MATBYEN MODELL 1 MODELL 2A/B MODELL 2C. Barn. Utsalg. Opplevelser. Undervisning. Tegnforklaring

Transkript

1 MATBYEN Arbeidsgruppe Matbyen: Moa Sundberg Dimensjon Rådgivning og urban design student Anne-Marie Antonius Stavanger kommune og styremedlem Gladmat Sigve Skretting ipax Njål Gaute Solland Gründer Sabi Sushi Whitney Love Matblogger Kai Victor Hansen Norsk hotellhøyskole ved UiS Arve Serigstad Hjemmekokkene Emilie Bjergrem Arkitekt Hanne Berentzen Gründer Ostehuset UTFORDRINGER MÅL Matproduksjonen i Stavanger regionenen er nasjonalt anerkjent og av høy kvalitet, men råvarene er vanskelige å få tak på i sentrum. Folk fl est gjenkjenner seg ikke i identiteten som er påkledd Stavanger. Gastronomisk institutt og Måltidens hus mangler en showcase i sentrum for å spre kunnskap til folket i Stavanger. Interessen for mat blandt barn og unge er lav. Forskning Barn Utsalg Forskning Barn Utsalg Mye av matopplevelsene i sentrum er konsentrert til noen få dager under Gladmat. Det er vanskelig å etablere seg i sentrum og det er kostbart med uteserveringer. Undervisning Opplevelser Undervisning Opplevelser MODELL 1 MODELL 2A/B MODELL 2C Ny bygning Eksisterende bygning/er Eksisterende bygning/er /matsenter

2 MODELL 3 - Område Atkomst Eks. matrelatert virksomhet /matsenter

3 MODELL 3 - Perler på snor Atkomst Eks. matrelatert virksomhet /matsenter

4 MATBYEN - virkemiddel Uteserveringer En mathall vil gjøre råvarene i regionen mer tilgjengelige for folk fl est, gi fagmiljøet et samlested/showcase og være et sted for matopplevelser. OSLO Aspelin Ramm STAVANGER Fagmiljøet/ innbyggere For å gjøre byrommene mer livlige og gjøre mat mer synlig i sentrum må det tilrettelegges for at cafeer, restauranter og barer kan fl ytte ut fra lokalene sine under sommerhalvåret. Det fi nnes fl ere alternativ for plassering av mathall/matsenter: Ved å etablere en mathall ved torget så kan man også beholde torghandlerene i sentrum samtidlig som man har nærheten til byrommene under sommerhalvåret for å kunne fl ytte ut deler av virksomheten. Ved torget blir også mathallen lett tilgjengelig for turister. en ved torget vil være et valg hvis en ønsker å satse på gang/ -sykkeltrafi kanter foran biltrafi kanter. En mathall ved jernbanestasjonen har fordelen med at de fl este som skal inn/ut av sentrum passerer forbi enten til fots/ med sykkel/kollektivtrafi kk eller bil. Dessuten er det stor tilgang av parkeringsplasser. En annen fordel med jernbanestasjonen er at det her fi nnes tilgjengelige lokaler allerede i dag. Ved Nytorget vil det også være naturligt med en mathall, med sine internasjonale matbutikker og restauranter. Forutsetningen her er at parkeringsplassene forsvinner i forbindelse med utbygging av underjordisk parkeringsanlegg. En mathall vil være til stor fordel for de som allerede er etablert i området i dag, den vil gi et opplyft til området og være med på å forsterke linken mellom Stavanger sentrum og Stavanger Øst. En eller fl ere mathaller? Mulighetene for å rive og bygge nytt i sentrum er veldig liten. Samtidig er de aktuelle lokaler i Stavanger ikke store nok til å kunne samle alle aktiviteter under et tak, slik det er gjort i Oslo. Fordelen med å samle alt i en bygning er at man har kontroll på programmering av bygningen og det er gode muligheter for kommunikasjon/samarbeid. Fordelen med å planlegge fl ere mindre mathaller er at risikoen blir spredt og en tilrettelegger for en gradvis utbygging, noe som kan gjøre målet lettere og raskere å realisere. Vulkan Tom bygning/ hall - innhold? Selskap Utvikling Risiko en Oslo/ Finn Ståle Felberg Bygning? Hvor? Selskap? Utvikling? Risiko? I dag er det for dyrt for de fl este og prosessen er altfor vanskelig, spesielt for de nyetablerte. Gjennom sentrumsplanen kan man godkjenne områder på forhånd for uteserveringer, forutsatt at uteserveringen oppfyller satte krav som feks bredde på gangareal og universell utforming. Ved å tilrettelegge for billigere/subsidierte uteserveringer, spesielt de uten alkoholsalg, får sentrum også et mer variert tilbud for de som ønsker å oppholde seg i byen. Matparken I dag er plassen for den gamle postgården ved siden av Breiavatnet og klosterskolen et sted som man går gjennom eller forbi på vei til noe annet. En paviljong eller mindre bygning kan bygges ut og utnyttes til en cafe eller restaurant i parklike omgivelser. Dette vil øke aktiviteten rundt Breiavatnet og gi tilbake Breiavatnet til befolkningen. På sommeren kan det plasseres bord og stoler like ved vatnet på brygger med robåtutleie og lignende aktiviteter knyttet til virksomheten. Inspirasjon: Marlon Blackwell Architects v/diakrit Oslo vs. Stavanger I Oslo var mathallen en del av en stedsutvikling initiert av en privat grunneier og man startet med en tom bygning/hall. Aspelin Ramm sto for utviklingen og risikoen. I Stavanger ønsker fagmiljøet og innbyggere en mathall, men man mangler lokaler. Her mangler man også hvem som skal stå bak utviklingen og risikoen.

5 MATBYEN - virkemiddel Design av byrom er et nytt begrep for mange, men fenomenet har eksistert like lenge som byer har funnets. Eksisterende dyrking av mat i Stavanger er kolonihager, hageodlinger og landbruk i bymassen (feks Ullandhaug). For innbyggere som ikke har en egen hage eller kolonihage ønskes det legge tilrette for å kunne ta bruk av ubrukte byrom for å lage midlertidige hager og odlinger. Dette vil øke livskvaliteten for de som bor i Stavanger sentrum, øke bevisstheten for nærodlet og økologisk mat og øke matgleden. Det går an å designe gastronomiske kvartal. Susan Parham skriver i journalen Architectual design - Food and city om de matområder med mest fremgang og dess fellesnevnere: Det bør også tilrettelegges for fler grønne tak, og da spesielt odlinger på tak, fordi det ikke eksisterer så mange ubrukte byrom i sentrum. Dette vil også redusere bygningens energibehov, både sommer og vinter. - Kombinert bruk - Menneskelig skala - Finkornete bygnings- og gatestruktur - En rekke av veldefinerte byrom som er lagom store - God atkomst for kollektivtrafikk og gang-/sykkel - God intern atkomst (gågater) - Gjenbruk av bygninger Gladmat torsdag Disse er kriterier som bør legges til grunn ved planlegging av nye matrelaterte virksomheter og mathall, og rekommanderes å føyes inn i bestemmelsene for Stavanger sentrumsplan. Eksempel på et veldefinert torg i menneskelig skala: De gode matopplevelsene fra gladmaten må utvides til hele året, feks en dag i uken. Dette kan gjøres i regi av ny mathall eller som et initiativ fra kommunen. v/blaine O`Neill Tusenårsstedet er planlagt i stor skala og er for stort for å skape liv og opphold. Fiskebåter Ved å flytte fiskebåtene til Vågen og samle fiskeutsalget på et sted så vil fiskeutsalget sterkes, Vågen aktiviseres og det vil bli lettere for kunder å finne det de leter etter.