HAVNEPROMENADEN I SORTLAND - EN KRITIKK. LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten

Transkript

1 HAVNEPROMENADEN I SORTLAND - EN KRITIKK LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten

2 SORTLAND - BYEN SOM VENDTE RYGGEN MOT SUNDET 2 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten 2012

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 4 BAKGRUNN 4 BELIGGENHET 4 OMRÅDEAVGRENSING 4 HISTORIE 5 ELDRE TIDER 5 KIRKESTED 5 GÅRDEN 5 HOVEDGÅRDEN 5 TETTSTEDET SORTLAND I VEKST SVERRE PEDERSENS PLAN 6 FRODE RINNANS PLAN 6 VEIER OG BRUER 6 DET OMSTRIDTE HAVNEOMRÅDET 6 HISTORISKE BILDER AV SJØKANTEN 7 UTVIKLING 8 ANALYSE - KLIMA 9 VIND 9 SOL 9 FLO/FJÆRE 9 ANALYSE - GRØNNSTRUKTUR 10 GRØNNE OG GRÅ FLATER 10 TRUEDE BLÅGRØNNE STRUKTURER 10 MULIGHETER 10 ANALYSE - SIKT OG AKSER 11 SIKT OG AKSER 11 ANALYSE - MØTEPLASSER 11 SJØFRONTEN 11 KULTURFABRIKKEN OG HURTIGRUTEKAIA 11 TORGET 12 ANALYSE - ESTETISK/ROMLIG KVALITET 12 SJØFRONTEN 12 TORGET 13 NATSTEINSØRA 13 ANALYSE - TURISME 13 TURISME 13 ANALYSE - NÆRINGSLIV/ AKTØRER/EIERFORHOLD 14 OMRÅDEINNDELING 14 KOMMUNAL EIENDOM 14 VIRKSOMHETER 14 AKTØRER OG INTERESSER 14 KOMMUNEN 14 ANALYSE - VANN/AVLØP 15 AVLØP TIL SUNDET 15 ANALYSE - ADMINISTRASJON/ FORVALTNING 15 SKJØTSEL 15 FORVALTNING 15 RETNINGSLINJER 15 ANALYSER - OPPSUMMERING 16 FYSISKE STRUKTURER OG SOSIALE MØTEPLASSER 16 ANALYSE - FYLLING OG BYGGING 16 ANALYSE - BEVARING OG UTVIKLING 16 ANALYSE - UTVIKLING AV STRANDLINJEN 17 ANALYSE - MØTET MED SUNDET 17 UTFYLLING I SUNDET - OVERORDNEDE PLANER 18 PEDERSENS PLAN (1945) 18 RINNANS PLAN (1963) 18 GENERALPLANEN (1981) 18 KOMMUNEDELPLANEN ( ) 18 MÅLSETTING 19 OMRÅDER 19 VEKST 19 SUNDET 19 SJØFRONTEN 19 HAVNEPROMENADEN I OVERORDNEDE PLANER 20 KOMMUNEDELPLANEN RETNINGSLINJENE 20 HÅNDBOKA 20 GATEBRUKSPLANEN 20 STRATEGIDOKUMENTET 20 HAVNEPROMENADEN I REGULERINGSPLANER 21 GENERELT 21 NATTSTEINSØYRA 21 KJEMPENHØY 21 SORTLAND SENTER (KV. 23) 21 SJØPARKEN 22 FRYDENLUND STRAND 22 SORTLAND BRYGGE 23 TORGET 23 GAMMELHAVNA 23 BLÅBYEN HOTELL 23 KOMMUNENS FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR HAVNEPROMENADEN 24 MÅLSETTING 24 FORANKRING 24 RETNINGSLINJER OG BESTEMMELSER 24 EIERSKAP 24 REGULERINGSFORMÅL 24 UTFORMING 24 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 25 DISKUSJON 26 PLANENE 26 RETNINGSLINJENE 26 PLASSERING 27 SAMMENHENG 27 STEDENE UNDERVEIS 28 BREDDE 28 HVILEPLASSER 29 FORHOLDET MELLOM BYEN OG SUNDET 29 ESTETISK UTTRYKK 29 SNITT MOT SJØ 30 BEPLANTNING 30 OPPSUMMERING/KONKLUSJON 31 KILDER/LITTERATURLISTE 32 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten

4 INNLEDNING BAKGRUNN Skriv ut kart BELIGGENHET OMRÅDEAVGRENSING le=no&maptype=map&center= , &zoom=5 Dette er en semesteroppgave i faget LAA Blå og grønne strukturer i urbane strøk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Oppgaveområde er Sortland. Tanken var å lage en designoppgave med fokus på et mindre område langs sjøen. Men studieturen til Sortland endret på dette. Først og fremst på grunn av måten byen forholder seg til sjøen på. Sortland ligger ved Sortlandssundet, og byen vokser ved at det fylles steinmasser ut i sundet, tilsynelatende uten tanke på hva dette gjør med byen og byens forhold til sjøen. Det ble derfor vanskelig å gå inn og detaljprosjektere et lite område så lenge de overordnede premissene ikke var på plass. Byen må ha en tydelig tanke om hva den vil med sjøfronten, og hvordan den skal utformes. Av den grunn har oppgaven Skriv ut kart fått en overordnet tilnærming. Oppgaven tar for seg hvordan Sortland har forholdt seg til sundet historisk, hvordan byen forholder seg til sundet i dag, og hvilke planer som foreligger. Blant annet er det planlagt en sammenhengende havnepromenade langs sjøkanten, fra Sørhavna i sør til Hurtigrutekaia i nord. Denne vil være viktig for hvordan byen forholder seg til sundet i fremtiden. Det er utarbeidet forslag til retningslinjer for havnepromenaden, og denne oppgaven ser også nærmere på disse retningslinjene. Kart: 1. Bodø Sortland kommune ligger i Vesterålen, nord i Nordland, og omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya på hver side av Sortlandssundet. I nord grenser kommunen mot Øksnes og Andøy, i øst mot Kvæfjord, i sør mot Lødingen og Hadsel, og i vest mot Bø. Sortland fikk bystatus i 1997, og er kommunesenter i Sortland kommune, og regionsenter for Vesterålen. (wikipedia.no) 1 of 1 26/10/ :15 le=no&maptype=map&center= , &zoom=11 SØRHAVNA SJØFRONTEN HURTIGRUTEKAIA Hvordan vil forholdet til sundet bli dersom forslaget til retningslinjer følges? Oppnås ønsket utvikling? Finnes det andre måter å løse dette på? Dette er noen av de spørsmålene og problemstillingene som denne oppgaven ser nærmere på. Kart: 1. Bodø Området fra Sørhavna i sør til Hurtigrutekaia i nord. 4 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten 2012

5 HISTORIE ELDRE TIDER GÅRDEN HOVEDGÅRDEN TETTSTEDET SORTLAND I VEKST I følge heftet Sortland fra kirkested til handelsby er det lite kunnskap om de eldste tidene i Sortland, men oldtidsfunn tyder på at det bodde jegere der for 5000 år siden. Fra jernalderen er det funn som vitner om fast bosetting. Nærhet til sjøen og de relativt store strandflatene på Langøyas østside ga en kombinasjon av fiske og jordbruk som gjorde det mulig å overleve. KIRKESTED Sortland har vært kirkested siden slutten av 1200-tallet, og i kirkesammenheng er Swartalandes kirke nevnt første gang i Gammelkirka ble bygd i 1676, og nyoppført i Den stod ved sjøkanten nord for Sortlandsbekken. I følge heftet Sortland - fra kirkested til handelsby ble kirka revet etter at ny kirke ble bygget på ny tomt i Tårnet med den gamle vindfløya ble tatt vare på, og står i dag montert på en portal som danner inngangen til det gamle kirkeområdet. Sortland før 1660 (Sortland bygdebok). Det eldste tunet på Sortland lå nokså sikkert ved utløpet av Sortlandsbekken, med kirken like nord for tunet. Før 1600-tallet bodde det trolig flere familier på gården, men etter år 1600 var oppsitterne lensmenn og jekteskippere, som satt på jorda alene. Gården omfattet området fra Prestelva i sør til Selneselva i nord. Sortland ca 1760 (Sortland bygdebok). I 1659 ble det etablert jekteleie, med båtforbindelser, varetransport og handel. Fra slutten av 1600-tallet var det to nært beslekta par som delte gården, og på 1760-tallet ble tunet delt. Men samdrifta fortsatte til en viss grad i jektefarta, med felles brygge. Dobbelttunet eksisterte til inn på 1800-tallet. Midt på 1800-tallet ble tunet til hovedgården flyttet vekk fra sjøen, med nytt våningshus ferdig i I løpet av denne perioden fikk gården flere husmannsplasser. Mange av de som bodde på husmannsplassene var dyktige håndverkere, og de spilte en viktig rolle i utbyggingen av Sortland de neste tiårene. De rike sildeårene på slutten av 1800-tallet skapte forutsetninger for sentralisering, og det var på denne tiden at den moderne handelsbyen Sortland begynte å vokse frem på det som da lå under Ellingsengården, også kalt Hovedgården (gnr. 15, bnr. 1). Hovedgården 1879 (Fra gård til by ). Hovedgården har en historie preget av utallige innviklede oppkjøp og skifter. I 1777 fikk gården gjestgiveribevilling, og sammen med jekteleie og handelsbevilgning ga dette grunnlag for makt og kapitaloppbygging. Fra 1818 fikk familien Ellingsen kontroll over hele gården, som ett bruk, og all handel og jektebruk på Sortland ble fra samme år drevet av en Ellingsen. Sammen med trofaste tjenestefolk ble det skapt et mønsterbruk, og i følge Sortland - fra kirkested til handelsby la dette grunnlaget for veksten på Sortland fra slutten av 1800-tallet. Med Georg A. Ellingsen kom det ny kraft inn i drifta av handelsstedet. Han fikk bygget dampskipskai, meieri, vannverk, elektrisitetsverk og Vesteraalens Hermetikfabrik. Han var også aktiv i notfiskerederier, og deltok aktivt i lokalpolitikken, blant annet som ordfører en periode. Husmennene fikk etter hvert kjøpe plassene sine, og i 1916 innførte Georg A. Ellingsen fri næringsdrift på stedet. Hovedtrekk i utviklingen av tettstedet mellom 1900 og 1920 var oppføring av Nykirka og Lykkentreff gård, tydeligere sentrumsdannelse med etablering av større kaianlegg ved havnefronten, samt noe boligbebyggelse i Kirkåsen, Lamarka og Strandskogområdet. Det var smått med aktivitet på utbyggingsfronten det første tiåret, men etter hvert førte kommunikasjonsmuligheter og oppblomstring av handel til vekst og befolkningsøkning. Flere virksomheter ble etablert i sjøkanten langs Sortlandssundet, og fra 1910 til 1920 ble det oppført en rekke større bygg, blant annet hermetikkfabrikken, som ga Sortland tettsted sin første form. Privat båttrafikk fra østsiden av sundet utviklet seg etter hvert til rutebåttrafikk. Fast båttrafikk begynte så smått i 1907 med stedets første motorbåt, som blant annet ble benyttet til kirkeferd. På Langøya utviklet trafikken seg gradvis fra 20-årene. Fri næringsdrift fra 1916 skapte mer handel, som sammen med godt sildefiske førte til byggeboom. Det ble anlagt patentslipp for båter på opptil 80 fots lengde, og Sortland Trælast og Møbelforeting flyttet inn til tettstedet med ny lagerbygning og kai. Sortland 1920 (Sortland bygdebok). Kommunikasjon og utvikling av lokale bedrifter var viktig for Sortlands vekst. Utvikling av båttrafikk, med frakt av varer og tjenester, skjøt fart spesielt etter at Risøyrenna ble åpnet for Hurtigrutetrafikk i På trettitallet kom rutebilene inn i bildet, og Sortland utviklet seg til å bli det trafikknutepunktet det er i dag. Byggevirksomheten rett før 1940 var relativt stor på Sortland, og veiene som ble etablert har hatt stor betydning for stedets karakter. I 1940 er bygningsmassen i sentrum og langs sjøfronten tettere, og det har skjedd ytterligere utbygging i Kirkåsen og Lamarka. Samtidig er det fortsatt jordbruksaktivitet i sentrum av Sortland, og teigstrukturen strekker seg fortsatt fra sjø til fjellbunnen utenfor sentrum. Sortland 1950 (Sortland bygdebok). LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten

6 HISTORIE FRODE RINNANS PLAN DET OMSTRIDTE HAVNEOMRÅDET I 1940 er det fremdeles landskapet som omkranser Sortland som får dominere, og strandlinjen er uberørt. Fysisk var tettstedet intakt etter krigen og en vekstperiode tok deretter til. I denne perioden var det flere elementer som bidro til at tettstedet fikk en sentral plass i regionen, og utsett til det stedet som skulle representere framtiden i Vesterålen. Infrastrukturen med det eksisterende veinettet og fergekaia som ble anlagt på tettstedet med den sentrale lokaliseringen i 1948, bidro sterkt til dette. Og med denne Porten til Vesterålen som ble betjent av en bilferge ble øyriket bundet sammen. Slitasjen på trekaia hadde vært stor i krigsårene og nå skulle kaien bygges av jernbetongdekke på nedrammede jernbaneskinner og stålrør. Dermed ble første etappe i utbyggingen av kaia påbegynt. SVERRE PEDERSENS PLAN Pedersen var påvirket av tidens strømninger, blant annet hagebyidealet. Han var videre en tilhenger av kvartalene, plassene, aksene og monumentenes lokalisering. Inntil dette ble planlagt hadde naturen vært en del av tettstedet, men Pedersens plan brøt med dette. Det mest sentrale i planen var inntegning av Vesterålsgata, som i følge håndboka deler Sortland i en bymessig nedre del som har vekstretning langs sjøfronten, og en parkmessig øvre del, med innslag av boliger. I 1957 påbegynte arkitekt Rinnan sitt dokument 007, som var en be- og omarbeiding av Pedersens planer. I håndboka som ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen for Sortland tettsted blir den beskrevet slik: På alle måter, med vårt kjennskap til planlegging gjennom tidene, synes dette dokumentet å være en tragedie. Rinnan økte utfyllingsgrensen, uten noen begrunnelse som rettferdiggjør dette. Planen har ifølge håndboka stadig innflytelse på videre utvikling av Sortland. I reguleringsvedtektene til byplanen ble det fastslått at det ikke var tillatt å bygge hverken forretningseller boligstrøk som var høyere enn 2 etasjer uten innredet loft. Av den grunn har flere av gårdene fra denne tidsepoken denne høyden. VEIER OG BRUER Sortlands posisjon som knutepunkt ble ytterligere forsterket i perioden rundt A/S Vesterålsbruene ble etablert i 1965, og i 1978 var regionen fergefri. Dagens lufthavn i Stokmarknes kom i 1972, og tunnell til Bø ble åpnet i Dermed ble det lettere for folk i områdene rundt å benytte seg av det økende handelstilbudet i Sortland sentrum. Det er ikke tvil om at strandlinja og tilknytningen til havet har vært sentral i utviklingen av Sortland som tettsted opp gjennom historien. Utfylling og utbygging i denne sonen har skjedd i flere etapper, og bruken av de sentrumsnære områdene har også variert med tiden og tettstedets prioriteringer og behov - fra fiskeri, via hermetikk, og nå mot kulturhus. I 1981 ble Generalplanen for Sortland utarbeidet. Den utvidet grensen for utfyllinger i sjøen ytterligere i forhold til Rinnans plan, og flyttet torget sørover, ikke ved Gammelhavna slik det var foreslått plassert i Pedersens plan. Denne planen har fått kritikk for å ta for lite stilling til de eksisterende kvalitetene i byrommene og de nære omgivelsene, men heller planlagt flater med plass til fremtiden, altså hatt fokus på det som skulle bygges, ikke hvilke kvaliteter som burde tas med videre. Den første store utfyllingen kom med etableringen av Kystvaktbasen i Bruken av området nær Gammelhavna har siden Hermetikkfabrikken startet her i 1912 vært preget av produksjon og frakt. Etter at deler av fabrikken brant i desember 1991 ble produksjonen flyttet en tid til Sverige, før en på vaklende økonomiske ben fikk stablet opp fabrikken hjemme på Sortland. Å få bedriften på fote igjen viste seg å være en større utfordring enn forventet, og det hele endte med at firmaet Hermetikken Sortland AS ble et rent eiendomsselskap som i dag kontrollerer arealene hvor fabrikken tidligere lå. Nå bygges det nytt kulturhus (Kulturfabrikken) og et nytt hotell i dette området, som er det første møtet med Sortland for de som kommer fra Hurtigrutekaien i nord. Nye trender innen byutvikling gjørt at også sortlendingen flytter inn i leiligheter i sentrum. Dette er i seg selv en positiv utvikling for byen, det er plasseringen av leilighetene som byr på diskusjon om hvorvidt strandsonen og sikt mot sundet skal forbeholdes de få som bor i disse leilighetene. Spesielt nevnes leilighetskomplekset sør for torget. Bygget, som ble ført opp rundt år 2000, har vendt ryggen mot sentrum. Det innbyr ikke til adgang for allmennheten, selv om kommunen har sikret et smalt gangareal rundt husveggene i form av en havnepromenade. Steinfyllinger i sundet (Håndbok til kommunedelplanen for Sortland tettsted). 6 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten 2012

7 HISTORISKE BILDER AV SJØKANTEN Strandlinjen i 1897 (Sortland - fra kirkested til handelsby). Strandlinjen i (Sortland - fra kirkested til handelsby). Hermetikkfabrikken ca (Fra gård til by ). Havneområdet slutten av 30-tallet. Sortland havn i 1956 (Fra gård til by ). Statens mellager ca (Fra gård til by ). Sortland havn (Fra gård til by ). Trebrygge og sjøtrapp. Ukjent årstall. (Fra gård til by ). Som bildene viser er mye av den opprinnelige strandlinjen bevart til langt ut på 50-tallet. Trebrygger på påler og et par større kaianlegg på fyllinger stikker som pirer ut i sundet. Men på 60-tallet begynner området ved Gammelhavna å fylles igjen, og fra da av endrer strandsonen uttrykk og karakter. Utviklingen fortsetter, og vikene som er dannet mellom bryggene fylles igjen. På 80-tallet skjer en stor utfylling nord for sentrum i forbindelse med etableringen av Kystvaktbasen. Grunnlaget for dette var lagt allerede med reguleringsplanene fra 50- og 60-tallet. Særlig Rinnans plan fra 1963, og Generalplanen fra 1981, åpnet for fyllinger i sundet. Gammelhavna i 1965 (Fra gård til by ). LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten

8 UTVIKLING UTVIKLING FRA KIRKESTED TIL HANDELSSENTER KIRKESTED OG JEKTELEIE GÅRDSBRUK OG GJESTGIVERI HANDEL OG NÆRING Sortland var kirkested fra slutten av 1200-tallet. Gården lå ved Sortlandsbekken. Den fikk jekteleie i Nærheten til sjøen var avgjørende for plasseringen av både kirken og gården. Gården ble delt i to tun på 1760-tallet. I 1777 ble gården tildelt gjestgiveribevilning. Familien Ellingsen fikk kontroll over gården i 1818, og sammen med trofaste tjenestefolk skapte de et mønsterbruk som la grunnlaget for veksten på Sortland fra slutten av 1800-tallet. I 1920 er det begynnende sentrumsdannelse med bebyggelse langs Strandgata og etablering av større kaianlegg ved havnefronten. Flere virksomheter ble etablert i sjøkanten langs Sortlandssundet, blant annet hermetikkfabrikken. Fri næringsdrift fra 1916 skapte mer handel, som sammen med godt sildefiske førte til byggeboom. Utviklingen fortsatte utover på 1900-tallet. REGIONSENTER OG BYSTATUS Sortland har siden etableringen av fergeforbindelsen i 1948 og bruforbindelsen på 70-tallet vært et viktig trafikknutepunkt og regionsenter for Vesterålen. Kvartaler, gater og akser ble innført med reguleringsplanene etter krigen, og det ble etablert en bymessig nedre del med vekst langs sjøen, og en parkmessig øvre del med boliger. Større utfyllinger i sundet fra midten av 80-tallet, med industri, næringsvirksomhet og i dag boliger. Bystatus i FORHOLDET TIL SUNDET Våningshuset i Det var kort vei fra hovedgården til sjøen og kaia. Rødbrygga og Gammelkirka i Nær kontakt med sjøen. Naturlig strandlinje og bygniger på påler ut i sundet. Båter dradd opp i fjæra. Bygning på trebrygge som stikker ut i sundet. Sjøtrapp og trebrygger på påler gir nær kontakt med sjøen (ukjent årstall). Trebrygger på påler ut i sundet gir en harmonisk overgang mellom sjø og land. Bildet er fra I 1941 er det fremdeles bygninger på påler ut i sundet i sentrum, men det er også noen mindre steinfyllinger med kaianlegg og bygninger. Området ved Gammelhavna er i 1965 i ferd med å fylles igjen. Steinfyllinger med industrianlegg endrer karakteren på overgangen mot sundet. Fra 80-tallet og utover skjer det omfattende utfyllinger i sundet. Den naturlige strandlinjen forsvinner, og forholdet til sundet endrer fullstendig karakter. Strandlinjen i sentrum består i dag av fyllingskanter og rester av eldre kaianlegg. På fyllingene etableres det boligkomplekser og noe næringsvirksomhet. IDENTITETSSKAPENDE ELEMENTER Blåbrygga er ett av de siste byggene med sin opprinnelig plassering ved sundet. Kirketårnet fra Gammelkirka (1676) står i Minnelunden. Hovedgården er en viktig del av Sortlands historie. Kvitbrygga er flyttet flere ganger fra sin opprinnelige plassering. Skulpturen Havsøye er en del av byens møte med sundet i dag. Brua har vært viktig for utviklingen av Sortland som regionsenter. 8 LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten Prosjektoppgave i Sortland - høsten Petter André Sæther

9 ANALYSE - KLIMA local climate conditions VIND SUN & WIND CONDITIONS, WATER LEVELS SOL FLO/FJÆRE Nivåskisse for Sortland bi LOC Den dominerende vindretningen om sommeren er fra nord, og om vinteren fra sør/sørvest. Vindrosa viser at vindstyrken sjelden er over 10 m/s (frisk bris). For å gi le mot nordavinden om sommeren må uteoppholdsrom orienteres mot sør. De vil da i tillegg få god soleksponering. Dersom le for vinden er viktig i rom for vinteraktiviteter må de orienteres mot nord/nordøst. Dette vil i så fall gi mindre soleksponering. Dette er et mindre problem midt på vinteren når sola er under horisonten på grunn av mørketiden. Men det kan være at soltilgang er viktig når sola endelig kommer tilbake i begynnelsen av Det er midnattssol fra 23. mai til Midnattssol: 23. mai til 20. juli Landheving er 2,9 mm pr år. Nivå er henta frå ANDENES og justert med faktor 1, juli, mens det er mørketid fra 3. Mørketid: 3. desember til 9. januar desember til 9. januar. Soltimer i de andre månedene: februar: 5,5-9,5 timer Midnattssolen om sommeren, og 400 cm mars: 9-13 timer mørketiden med nordlys om vinteren, april: timer byr på unike naturopplevelser kveldsaugust: timer 353 Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Høyvann med 500 års gjentaksintervall september: timer og nattestid. Ved prosjektering 339 Høyvann med 200 års gjentaksintervall oktober: 11-6 timer local climate conditions 333 Høyvann med 100 års gjentaksintervall av uterom i Sortland er det derfor 326 Høyvann med 50 års gjentaksintervall 317 Høyvann med 20 års gjentaksintervall november: 6,5-11,5 timer januar, slik soleksponering må veies viktig local at det skapes climate rom for slike conditions 309 Høyvann med 10 års gjentaksintervall Solhøyde (høyeste punkt mellom 12:00 og 13:00) Høyvann med 5 års gjentaksintervall opp mot vindskjerming. opplevelser, og kanskje spesielt april: juli: 44,4-39 tilrettelagt for turister som ikke er vant 257 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) oktober: 18-7 SUN & WIND CONDITIONS, WATER med slike naturfenomener. LEVELS 250 desember: 0-0,9 SUN & WIND CONDITIONS, WATER LEVELS Kilde: Middel spring høyvann Midnattssol: 23. mai til 20. juli Wind: The dominant wind direction in summer is from the North and in the winter from the South/ Middel høyvann BATCH_ORDER.PORTLET_UTIL.Download_Image_BLob Mørketid: bildepunkter 3. desember til 9. januar Midnattssol: : mai til 20. juli South-East. Kilde: Soltimer i de andre månedene: Mørketid: 3. desember til 9. januar 175 Middel nipp høyvann februar: 5,5-9,5 timer Soltimer i de andre månedene: 400 cm Herdighetssone: 5-7 mars: 9-13 timer februar: 5,5-9,5 timer Normalnull 1954 (NN1954) april: timer mars: 9-13 timer 130 Middelvann (MSL) august: timer april: timer 350 september: timer august: timer 100 oktober: 11-6 timer september: timer 86 Middel nipp lavvann november: 6,5-11,5 timer oktober: 11-6 timer Solhøyde (høyeste punkt mellom 12:00 og 13:00) november: 6,5-11,5 timer 63 Middel lavvann 300 april: Solhøyde (høyeste punkt mellom 12:00 og 13:00) Middel spring lavvann juli: 44,4-39 april: oktober: 18-7 juli: 44, Laveste astronomiske tidevann (LAT) desember: 0-0,9 oktober: Sjøkartnull Kilde: desember: 0-0,9 Kilde: Lavvann med 5 års gjentaksintervall Wind: The dominant wind direction in summer is from the North and in the winter from the South/ -38 Lavvann med 10 års gjentaksintervall 200 BATCH_ORDER.PORTLET_UTIL.Download_Image_BLob bildepunkter Lavvann 21:08 med 20 års gjentaksintervall South-East. Kilde: Lavvann med 50 års gjentaksintervall Wind: BATCH_ORDER.PORTLET_UTIL.Download_Image_BLob The dominant wind direction in summer is from bildepunkter the -58 Lavvann North med and 100 års in gjentaksintervall the winter from the South/ -64 Lavvann med 200 års gjentaksintervall South-East. Kilde: Lavvann med 500 års gjentaksintervall Herdighetssone: Lavvann med 1000 års gjentaksintervall 150 Herdighetssone: Mandag 24. september 2012 Det er stor forskjell mellom flo og fjære i Sortland. Middelvannstanden varierer med over 130 cm, fra 63 cm ved middel lavvann til 197 cm ved middel høyvann. De store variasjonene i vannstanden er spesielt viktig å ta hensyn til ved prosjektering laa340: blue and green structures in urban areas / sortland, vesterålen / group 2: the natural foundations 175 Middel nipp høyvann : Middel spring lavvann VENSTRE: FIG VINDROSE, SORTLAND. over: FIG NIVÅSKISSe FoR TIDeVANN I SoRTLAND. STATeNS KARTVeRK, 0 Elg: I 1 fellings har blit Rådyr bestan sentrum Rovdy gaupe. bolig/s Fugl: D er ikke nært s og har åtselse Landheving er 2,9 mm pr år. Nivå er henta frå ANDENES og justert med faktor 1,01. Landheving er 2,9 mm pr år. Nivå er henta langs sundet. Høydeforskjellen vil påvirke hvordan land møter vann. Ved ekstremt lavvann kan kontakten med vannet forsvinne, mens det ved ekstremt høyvann kan bli oversvømmelse av områder nær sjøen. Nivåskisse for Sortland 353 Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 347 Høyvann med 500 års gjentaksintervall 339 Høyvann med 200 års gjentaksintervall 333 Høyvann med 100 års gjentaksintervall 326 Høyvann med 50 års gjentaksintervall 317 Høyvann med 20 års gjentaksintervall 309 Høyvann med 10 års gjentaksintervall 301 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 257 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 220 Middel spring høyvann 197 Middel høyvann 136 Normalnull 1954 (NN1954) 130 Middelvann (MSL) 86 Middel nipp lavvann 63 Middel lavvann 0 Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 Sjøkartnull -30 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -38 Lavvann med 10 års gjentaksintervall -44 Lavvann med 20 års gjentaksintervall -52 Lavvann med 50 års gjentaksintervall -58 Lavvann med 100 års gjentaksintervall -64 Lavvann med 200 års gjentaksintervall -70 Lavvann med 500 års gjentaksintervall -76 Lavvann med 1000 års gjentaksintervall 400 cm Hønse av sitk 353 Høyv funnet 347 Høyv 339 Høyv 333 Høyv 326 Høyv Jaktfa 317 Høyv 309 Høyv senter 301 Høyv Kortne 257 Høye for Kor det reg 220 Midd (bevilg 197 Midd Fisk: 175 Midd Innland Det er 136 Norm Hinnøy 130 Midd det er oppdem 86 Midd sentrum 63 Midd 40 Midd 0 Lave 0 Sjøka -30 Lavv -38 Lavv -44 Lavv -52 Lavv -58 Lavv -64 Lavv -70 Lavv -76 Lavv Mandag 24. september 2012 Mandag 24. september 2012 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten

10 ANALYSE - GRØNNSTRUKTUR GRØNNE OG GRÅ FLATER Grønne og grå flater MULIGHETER Muligheter Grønne og grå flater K Grøntareal Ny arealbruk Grå flater Vann Tegnforklaring Ny arealbruk av eksisterende grønnstruktur: Sortland domineres av grønne flater, som består av skog, myr, jordbruk, hager, parker/uterom og grønne elementer. Ut i fra Langs registreringene havnepromenaden og har sentrumskjernen vi kommet er frem der vi finner til en at gråflater dominerer. Flatene er ofte rekke parkeringsplasser, muligheter i sammenheng for grønnstrukturen med industri og næring i Sortland: eller grå uteoppholdsarealer. Innimellom de grå flatene finner vi grønne elementer som trerekker og planteurner. De grå flatene i sentrum innbyr ikke til opphold, men områdene har et stort potensial for å imøtekomme behov for opphold. I Sortland er det store grå arealer som tilsynelatende er ment å møte parkeringsbehovene for Blågrønne forbindelsener Legge til rette for og oppmuntre til bruk av elver og bekker i byens nærområde. De vil fungere som gode trygge ferdselsårer mellom marka og fjæra. Her vil det også være et godt tiltak å lokalisere og gjenåpne sortlandsbekken for å få en god forbindelse gjennom sentrum av byen. Bekker og elver er også viktig med tanke på overvannsproblematikken. handel og pendlere. En viktig del av sentrumsutviklingen er fordeling av arealer til bygging av næring/industri, boliger, offentlige formål og kultur og fritid. I Sortland blir i hovedsak arealer som skog, myr og jorder regulert om til disse formålene. Samtidig regulerer de også for boliger langs havnepromenaden. Eksisterende leiligheter langs havnepromenaden gir et privat inntrykk av en promenade som er offentlig, og fungerer derfor ikke etter hensikten. Skog Privat Offentlig Vann Tegnforklaring Inte Kom Aktu UM Kar Vern 5 1 1: Jordbruksområde gjort om til boligtomter. 2 og 3: Myrområder gjort om til næring. 4: Skogområde gjort om til boligtomter og litt friområde. 5: Grå flater blir bygget om til hotell og kulturfabrikk. 6: Myr/jordbruksområde gjort om til offentlig formål, bolig og friområde. 7: Myr/jordbruksområde. Gjort om til boligtomter. 8: Jordbruksområde gjort om til boligtomter. 9: Myr/jordbruksområde gjort om til offentlig formål. 10 og 11: Skogområde gjort om til boligtomter. Grønne forbindelser Bruke offentlige rom mellom boligtomter til grønne forbindelser boligområdene til marka og sentrum. Dette vil også være trygge forbindelser for barn på vei til skolen, fritidsaktiviteter og venner. Her finnes det få kvaliteter som imøtekommer fotgjengeres behov og interesser. Bekk/Elv Havnepromenaden Blågrønne forbindelser Grønne ferdselsårer Potensielle grøntområder Bøk Det Hån Havnepromenaden Skape en offentlig grønn havnepromenade som alle byens innbyggere kan nyte. Unngå å bygge igjen de mest verdifulle tomtene i byen med parkering og næring. Dette gjelder også for møteplassene i sentrum som må utnyttes til grønne lunger isteden for parkering. Bruk av urner med sommerblomster og eviggrønt. Ny bruk av gammel vegetasjon Grå flater med trerekker Ny bruk av arealer, kulturfabrikk og hotell. Hentet fra forelesning Intro om Sortland Dire Dire GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten Grønne ferdselsårer Legge til rette for sykling i sentrum gjennom grønne ferdselsårer som blir mindre preget av bil. Dette vil være med på å redusere nødvendigheten av bil ved korte avstander og dermed redusere antall parkeringsplasser. 5 TRUEDE BLÅGRØNNE STRUKTURER Truede blågrønne strukturer Skog Privat Offentlig Vann Tegnforklaring Grønne lunger Utvikle de grå flatene i sentrum til grønne lunger for lek og rekreasjon i stedet for parkering. For eksempel ved det nye kulturfabrikken, kvartal 13 med torget og paviljongparken og andre ubebygde Truede blågrønne strukturer Truede områder grå områder. De fleste av dagens grønne områder i sentrum som ikke er opparbeidet park er regulert til bolig eller offentlige formål. Fjæra er det området som mest synlig er preget av utbyggingen i byen. Den naturlige fjæra blir bygget ut til fordel for næring og bolig. Det blir viktig å ta vare på den naturlige fjæra i fremtiden med tanke på forstyrrelser i flo og fjære ved utbygging, det biologiske mangfoldet og den estetiske verdien i området. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 Deler av sortlandsbekken er lagt i rør og det er kun et par åpne strekk der bekken går i dagen. Ved 14 GRØ videre økning i byens befolkning ser det ut til at flere bekker står i fare for å bli lagt i rør. Lillevassbekken Truede blågrønne strukturer Muligheter ligger nær dagens bebyggelse og ligger med det utsatt til hvis utbyggingen fortsetter å bevege seg i retning marka. Grønne og grå flater Bekk/Elv Truede blågrønne strukturer Parker med opprustningsbehov Idrettsanlegg med opprustningsbehov Med de klimaendringene vi opplever i dag er det viktig å ta vare på bekker og elver både som et element i overvannshåndteringen, som viktig del av grønnstrukturen og til rekreasjon. Kartet over til venstre viser grønne Opprustning og grå flater i Sortland. Store arealer Mange av byens rom trenger opprustning og en skjøtselsplan. Mye er overgrodd eller i så er dårlig grønne, stand at det ikke kan men brukes. hele havnefronten i Verst er det med de uformelle idrettsanleggene og lekeplassene. Grusbaner er igjengrodd, sentrum lekeapparater er demontert er og grå. sklier er spikret Det igjen. betyr Det er med det ikke at mange det lekeplassen ikke i sentrum som oppmuntrer til lek og fysisk aktivitet utendørs. er noen nevneverdige grønne arealer i dette området.utenfor sentrum er det en smal grønn stripe langs sjøkanten i enkelte områder, ellers mye grå flater Bilder øverst: Flotte bekkedrag som omkranser langs sjøkanten også utenfor sentrum. Sortland sentrum. Fra venstre: Prestegårdselva, Sortlandsbekken, Lillevassbekken, Selneselva. Bilder midten: Områder med naturlig fjære. Fra venstre: Utløpet ved Selneselva i nord, Fjæra ved industriområdene i sør. Bilder nederst: Grusbanen ovenfor skoleområdet i sentrum og et gjenspikret lekestativ i Paviljongparken. Kartet til venstre viser truede blågrønne strukturer. De eksisterende smale grønne stripene langs sjøkanten utenfor sentrum ses på som truede. Dette skyldes primært at det foregår en omfattende utfylling i sjøkanten, slik at den naturlige strandlinjen med grønne områder forsvinner. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten Kartet over viser hvilke muligheter for grønnstruktur som finnes i Sortland. Langs sjøkanten kan det skapes en offentlig grønn havnepromenade som alle byens innbyggere kan nyte. Den kan knyttes opp mot grønne arealer i sentrum ved at de mest verdifulle tomtene og plassene i sentrum brukes som en del av grønnstrukturen, i stedet for at de bygges igjen eller brukes til parkering. På denne måten kan det skapes grønne forbindelser fra sjøkanten og helt til marka. 10 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten 2012

11 får oe llført om or en fin avslutning ved Minnelunden (4.) KULTURFABRIKKEN OG SJØFRONTEN ANALYSE - SIKT OG HURTIGRUTA AKSER SIKT OG AKSER Kulturfabrikken ligger ved strandsonen nord for bykjernen, og hurtigruta har sitt terminalområde like ved. Begge er i en anleggsfase, og anses som potensielle møteplasser. bygge i strandsonen. Lite brukt, til tross for gode utsikts- og solforhold «La dette bli en møteplass både lokalt og regionalt, gå rundt som hushjørnet knytter til folk, oss Wenche sammen og forener oss», Grete Ellingsen, Ordfører Sortland by omringes av fantastisk fjellandskap som gir grunnlag til og fokusere på utsikten fra byen mer enn siktlinjene innad i Sortland sentrum. Vi anser dette landskapet som en spesiell stedegen verdi og de røde bygningene på kartet er markert Å ferdes på utsiden av bygningene blir litt som å fordi de hindrer denne utsikten fra sentrumsområdene. Fremtidig utvikling bør søke og fremheve kvaliteten av omgivelsene for Gruppen har tatt for seg strekningen mellom Sortlandsbroen og Sortland befolkningen i sin helhet, fremfor å bygge denne igjen. Sementfabrikk. Dette er et særdeles viktig område i byen, og her er det store muligheter for å skape gode møteplasser. Kommunen har vedtatt at sjøfronten skal være tilgjengelige for allmennheten, og ønsker en strandpromenade der man uhindret skal kunne bevege seg langs vannet. Dette må nye prosjekter ta hensyn til når de skal ANALYSE - MØTEPLASSER Blå møteplass Forbindelseslinje SJØFRONTEN Torg/plass Blå møteplass Kultur OPPLEVELSESBAROMETER Bygningsmiljø t. I ene får ke noe ifullført ldsrom gata. vorfor annsgata. n Dagens sikt og akser Kartet over viser akser og siktlinjer i Sortland sentrum. Det er gatenettet som danner de overordnede aksene, og noen av aksene/siktlinjene er tydeligere enn andre. Dette gjelder aksen fra Parkveien mot sjøen langs Nordre Frydenlund allé (1), og aksen langs Vesterålsgata (2). Aksen langs Kjøpmannsgata butter i enden Vesterålsgata mot syd (2.). 1. Gatenettet i Sortland i dag danner enkelte overordne akser. Noen oppleves som akser med tydelig lange siktlinjer,for eksempel OPPLEVELSESBAROMETER oppleves strekningen fra enden av Parkveien ned mot sjøen (1.) og Vesterålsveien (2.) som en tydelig akse. Til sammenlikning er aksen fra Rådhuset mot sjøen (3. foto side 11.) Aksen langs Kjøpmannsgata butter i enden før bussterminalen, men Lite har Det brukt, er sparsomt til tross med for kvalitet gode utsikts- i utforming, og solforhold få attraksjoner, med unntak av utsikten i seg selv, Bygningsmiljø minimal møblering og vegetasjon. Samlet skaper dette en uovversiktelig, lite innbydende og en fin avslutning ved Minnelunden (4.) 3. Sjøfronten er definert som en møter og aktiviteter, blir sjøfronten oppstykket som ikke fungerer som oppholdssted eller møteplass. Opparbeidet promenade Omgivelser Det virker ikke som sjøfronten er mye brukt, hverken som strandpromenade eller til opphold. Et unntak er rundt boligkompleks ved Torget har bryggepreg uten øvrig innhold, hvor graden av torget, som er lagt til rette for opphold, møter og aktiviteter. Dette er et av de få stedene der det er åpent mot forbindelseslinje og blå møteplass. lite brukt i dag. Sjøfronten er preget offentlighet 2. er svært udefinert. Ellers er sjøkanten utilgjengelig og består av store steiner Funksjons-og fra utfyllinger. aktivitetsblanding De opparbeidede på plassen segmentene er universelt utformet, men selve tilgangen til området sjøen og mulig å få direkte konakt med vannet. Ett kort segment av sjøfronten like ved torget har en mye brukt Sortland by omringes av fantastisk fjellandskap som gir grunnlag til og fokusere på utsikten fra byen mer enn siktlinjene innad Opplevelsesbarometeret viser at og koselig i Sortland sentrum. Vi anser dette landskapet som en spesiell stedegen verdi og de røde bygningene på kartet er markert oppleves kafé med vanskelig. uteservering Det (Ekspedisjonen), er sparsom i denne belysning sammenheng i lave nevnes lysarmaturer, Svolvær som et forbilde. Form, materialer og møblering ingen skilting og ingen øvrig skjerming mot vind og vær. Ellers er sjøfronten i hovedsak preget av utydelige grenser mellom privat og offentlig, mange brudd og lite fordi de hindrer denne utsikten fra sentrumsområdene. Fremtidig utvikling bør søke og fremheve kvaliteten av omgivelsene for 4. omgivelsene Tilgjengelighet får toppkarakter, for alle mens sammenheng, lite tilgjengelighet og få bruksmuligheter. Solforholdene er gode, med unntak av skyggesider på parsellbygningene som stikker ut i sjøfronten. Disse er generelt med på å forsterke de negative faktorene, befolkningen i sin helhet, fremfor å bygge denne igjen. 14 de andre faktorene Vegetasjonsbruk/vann trekker ned Vesterålsgata mot syd (2.). 1. Ikke-eksisterende møteplass Det virker ikke som sjøfronten er mye brukt, hverken som strandpromenade eller til opphold. Et unntak er torget, som er lagt til rette for opphold, møter og aktiviteter. Dette er et av de få stedene der det er åpent mot sjøen og mulig å få direkte konakt med vannet. Ett kort segment av sjøfronten like ved torget har en mye brukt og koselig kafé med uteservering (Ekspedisjonen), i denne sammenheng nevnes Svolvær som et forbilde. LAA 340 Høst 2012 Ellers er sjøfronten i hovedsak preget av utydelige grenser mellom privat og offentlig, mange brudd og lite sammenheng, lite tilgjengelighet og få bruksmuligheter. Solforholdene er gode, med unntak av skyggesider på parsellbygningene som stikker ut i sjøfronten. Disse er generelt med på å forsterke de negative faktorene, og utsikten hindres i stor grad av bebyggelsen. av bussterminalen, men har en fin avslutning mot Minnelunden (4). Fra Rådhuset 3. mot sjøen (3) ender aksen i Blåbrygga, 2. Turistens mens (u)møte byaksen med mellom Sortland hotellet og sjøen 4. er utydelig. Historisk sett har aksen fra Hovedgården til sjøen vært viktig, men i dag butter denne aksen delvis mot Skibsgården. 14 En oppstykket sjøfront som ikke inviterer KULTURFABRIKKEN OG HURTIGRUTA og utsikten hindres i stor grad av bebyggelsen. En oppstykket sjøfront som ikke inviterer Akser og siktlinjer er viktige for å gi oversikt og sammenheng i en by, og de er med på å fortelle en historie. For å skape en tydeligere sammenheng mellom byen og sjøen kan det være viktig å åpne opp og forsterke eksisterende akser, og å skape nye. Særlig gjelder dette ved utforming av sjøfronten og havnepromenaden. Området fremstår tomt og åpent med mye asfalt og mange parkeringsplasser. Det er en stor byggeplass hvor kulturfabrikken i dag bygges. Det er ingen områder som innbyr til lengre opphold og få attraktive kvaliteter er å finne. Det første passasjerene fra Hurtigruta møter, er en trist grå plass uten skilting til Sortlands attraksjoner. Det er for eksempel ingen veiviser til minnelunden, som ligger et steinkast fra kaia. En blå ledelinje finnes i beleggningen, men denne leder rett ut i veien og har uklar funksjon. Området har noen få benker som virker tilfeldig plassert. Det er planlagt hotell ved kaia, og i sammenheng med kulturfabrikken har dette stedet stort potensiale til å bli en attraktiv møteplass. Utsikten er en stor kvalitet, men tilgangen til strandsonen er udefinert og helt avstengt flere steder. Onsdag 19.september var det grunnsteinsnedleggelse i forbindelse med kulturfabrikken. Ordføreren holdt tale og området rundt var fylt med mennesker i alle aldre. Det var stort folkengasjement under markeringen. Dette indikerer at det er behov, samt stor interesse, for nye møtesteder i Sortland sentrum. En tydelig akse strekker Turistens seg langs (u)møte Kjøpmannsgata med Sortlandtil Minnelunden (4.). opplevelsen «La dette bli en av møteplass sjøfronten. både lokalt Opphold og regionalt, som knytter oss sammen og Med forener unntak oss», Grete av torget, Ellingsen, der Ordfører det er åpent mot sjøen og tilrettelagt for opphold, Det er sparsomt med kvalitet i utforming, få attraksjoner, med unntak av utsikten i seg selv, minimal møblering og vegetasjon. Samlet skaper dette en uovversiktelig, lite innbydende og oppstykket Kulturfabrikken sjøfront som ikke ligger fungerer ved strandsonen som oppholdssted nord for eller bykjernen, møteplass. og Opparbeidet promenade rundt boligkompleks ved Torget har bryggepreg uten øvrig innhold, hvor graden av offentlighet hurtigruta er svært udefinert. har sitt terminalområde Ellers sjøkanten like utilgjengelig ved. Begge er og i består en anleggsfase, av store steiner fra utfyllinger. De opparbeidede segmentene er universelt utformet, men selve tilgangen til området oppleves vanskelig. og anses Det som er potensielle sparsom belysning møteplasser. i lave lysarmaturer, ingen skilting og ingen øvrig skjerming mot vind og vær. Torg/plass Blå møteplass Kultur Ikke-eksisterende møteplass Onsdag 19.september var det grunnsteinsnedleggelse i forbindelse med kulturfabrikken. Ordføreren holdt tale og området rundt var fylt med mennesker i alle aldre. Det var stort folkengasjement under markeringen. Dette indikerer at det er behov, samt stor interesse, for nye møtesteder i Sortland sentrum. En tydelig akse strekker seg langs Kjøpmannsgata til Minnelunden (4.). LAA340 Blå og grønne 12 strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten Omgivelser Funksjons-og aktivitetsblanding på plassen Form, materialer og møblering Tilgjengelighet for alle Vegetasjonsbruk/vann Opphold KULTURFABRIKKEN OG HURTIGRUTEKAIA Kulturfabrikken og hurtigrutekaia er definert som kultur, torg og blå møteplass. Opplevelsesbarometeret viser at tilgjengeligheten, omgivelsene og bygningsmiljøet er bra, mens vegetasjonsbruken er mindre bra. Området fremstår i dag Området fremstår tomt og åpent med mye asfalt og mange parkeringsplasser. Det er en stor byggeplass hvor kulturfabrikken i dag bygges. Det er ingen områder som innbyr til lengre opphold og få attraktive kvaliteter er å finne. Det første passasjerene fra Hurtigruta møter, er en trist grå plass uten skilting til Sortlands attraksjoner. Det er for eksempel ingen veiviser til minnelunden, som ligger et steinkast fra kaia. En blå ledelinje finnes i beleggningen, men denne leder rett ut i veien og har uklar funksjon. Området har noen få benker som virker tilfeldig plassert. Det 12 er planlagt hotell ved kaia, og i sammenheng med kulturfabrikken har dette stedet stort potensiale til å bli en attraktiv møteplass. Utsikten er en stor kvalitet, men tilgangen til strandsonen er udefinert og helt avstengt flere steder. (2) (4) (Byaksen) av utydelige grenser mellom privat og offentlig grunn, med mange brudd og manglende sammenheng. Tilgjengeligheten er dårlig, med få bruksmuligheter. Men sjøfronten er et viktig område, med mange muligheter for å skape gode møteplasser. OPPLEVELSESBAROMETER Bygningsmiljø Omgivelser Funksjons-og aktivitetsblanding på plassen Form, materialer og møblering Tilgjengelighet for alle Vegetasjonsbruk/vann Opphold som åpent og tomt, med mye asfalt og mange p-plasser. Ingen steder innbyr til lengre opphold. Men området er i anleggsfase, og har stort potensiale til å bli en attraktiv møteplass både for lokalbefolkningen og hurtigrutepassasjerene. OPPLEVELSESBAROMETER Bygningsmiljø Omgivelser Funksjons-og aktivitetsblanding på plassen Form, materialer og møblering Tilgjengelighet for alle Vegetasjonsbruk/vann Opphold 15 15

12 året. Både voksne og barn bruker plassen aktivt, men TORGET ige lekeelementer fra dugnadsarbeid er satt ut, sammen med g for vind. Plassen er flat og tilgjengelig, og har derfor en byggere har trukket frem Svolvær som et forbilde, med tanke øsningene fungerer dårlig. ter. Torget virker uplanlagt, og tilfeldige løsninger får orget helt uten grønne innslag. Det er lite samspill mellom er dårlig med byrommet. Kebabrestaurantens plassering er sopphold mindre attraktivt. 16 TORGET Torget er jo trasig, Lise (47) ANALYSE - MØTEPLASSER Torget ligger i sentrum av Sortland by og danner en åpen akse fra sjøen til Strandgata. Historisk har torget alltid vært et viktig møtested og knutepunkt, og er det fremdeles. Viktig byrom med mye ubrukt potensial Torg/plass Torget er definert som blå møteplass, park, forbindelseslinje og arena for idrett/sport og lek. Opplevelsesbarometeret viser at torget har god tilgjengelighet, det er egnet for opphold, og omgivelsene er bra. Men opplevelsesverdien trekkes ned av form, materialer, møblering og mangelfull vegetasjonsbruk. Torget ligger i sentrum av Sortland, og danner en åpen akse fra sjøen til Strandgata. Plassen fremstår som åpen og relativt tom, med noe Park OPPLEVELSESBAROMETER Bygningsmiljø Omgivelser Funksjons-og aktivitetsblanding på plassen Form, materialer og møblering Tilgjengelighet for alle Vegetasjonsbruk/vann Opphold Blå møteplass Forbindelseslinje Torget preges av mye gjennomgangstrafikk, men også opphold, spesielt på godværsdager og i sommerhalvåret. Både voksne og barn bruker plassen aktivt, men dessverre også bilistene. Soneinndelingen er utydelig, og plassen framstår åpen samt relativt tom. Midlertidige lekeelementer fra dugnadsarbeid er satt ut, sammen med skateramper for ungdommene. Plantekasser rammer inn benkene på nordsiden, og her er det noe skjerming for vind. Plassen er flat og tilgjengelig, og har derfor en nokså god universell utforming. Oppbevaring av snø om vinteren begrenser bruken om vinteren. Flere innbyggere har trukket frem Svolvær som et forbilde, med tanke på sammenhengen mellom sjøfronten og bymiljøet deres. Det er lagt til rette for kontakt med sjøen, men løsningene fungerer dårlig. Lite helhet og få estetiske kvaliteter Idrett/sport skjerming mot vind fra nord. Torget er OPPLEVELSESBAROMETER preget av mye gjennomgangstrafikk, Bygningsmiljø men også noe opphold, spesielt på Omgivelser godværsdager. Det er lagt til rette for kontakt med sjøen, men løsningen Form, materialer og møblering fungerer dårlig. Tilgjengelighet for alle Ved utforming av sjøfronten Vegetasjonsbruk/vann i Sortland er det spesielt viktig å jobbe Opphold med hvordan torget møter sjøen, siden torget er en viktig møteplass for folk, men også for møtet mellom byen og sjøen. Utforming og møblering på plassen er mangelfull. Det kommer frem i dårlig kvalitet og få estetiske kvaliteter. Torget virker uplanlagt, og tilfeldige løsninger får dominere. Torget er preget av asfalt, og det finnes ikke permanente vegetasjonselementer. Om vinteren er torget helt uten grønne innslag. Det er lite samspill mellom fasader og plassen. Biler dominerer foran inngangsparti, og fasadene er passive, avvisende og kommuniserer dårlig med byrommet. Kebabrestaurantens plassering er forstyrrende og skaper en forstyrrende barriereeffekt. Lyssetting er nesten ikke-eksisterende, og gjør kveldssopphold mindre attraktivt. Lek 1 of :45 GRUPPE 5: Kamilla Borgnes, Jenny Folkvord Hartveit, Ole Gunnar Simensen Oldereid og Hege Tvete Funksjons-og aktivitetsblanding på plassen ANALYSE - ESTETISK/ROMLIG KVALITET SJØFRONTEN Et svært varierende rom som er avgrenset langs sjøfronten, fra Hurtigrutekaia i nord til Kjempenhøy i sør. Den eneste fellesnevneren for dette lange området er sundet i øst. Bygningsmassen i vest varierer stort med tanke på arkitektur, materialer og fargebruk, og spenner fra gamle fiskebrygger, naust og lagerlokaler, til moderne parkeringshus, butikklokaler og bolighus. I vest er det stedvis tett med bygningsfasader, mens det andre steder er innsyn til sentrum, og atter andre steder helt åpent. Området er langstrakt, åpent med god 1 of :44 utsikt, soleksponert og vindutsatt. Det har sjølukt, lyd av bølger og fint lys. Nærheten til sundet, fjellene og de blå bygningene gir en sterk opplevelse av å være i Sortland. Komforten er varierende, men det er sitteplasser ved Blåbrygga (uteservering), torget og havnepromenaden ved Rema Ellers er det få muligheter til å sette seg ned. Det er tidvis også vanskelig å avgjøre hva som er privat og hva som er offentlig område. Særlig gjelder dette rundt de nye boligkompleksene. Granittskulpturen Havsøye er plassert på moloen ved torvet. GODT ROM DÅRLIG ROM målestokk 1:2 500 N -> GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Ved utforming av sjøfronten er det viktig å se på de eksisterende romlige kvalitetene. Hvilke kvaliteter skal bevares, og hvilke kan videreutvikles? Og hvordan forholder rommene seg til byen, og til sjøen, og fjellene rundt? For å skape en sammenhengende havnepromenade er det viktig å bearbeide overgangene mellom offentlige og private områder, slik at promenaden oppleves offentlig hele veien, også der den går over privat grunn. GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift 12 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten 2012

13 ANALYSE - ESTETISK/ROMLIG KVALITET ANALYSE - TURISME TORGET GODT ROM DÅRLIG ROM målestokk 1:500 Rommet avgrenses i nord av en jevn bygningsmasse på 2-3 etasjer, sundet i øst, et boligkompleks på 3-6 etasjer i sør, mot sjøen, og enkeltstående bygg mot vest. Plassen er dekket av asfalt, og er stor og åpen med tydelige avgrensinger. Arkitekturen er svært varierende. Materialet på bygningene rundt varierer mellom teglstein, eternitt, treverk og betong, dels i blå fargetoner. Det er god utsikt til sundet og fjellene rundt, men det nye boligkomplekset tar noe av denne utsikten. Torget har gode solforhold, og på GRUPPE 5: Kamilla Borgnes, Jenny Folkvord Hartveit, Ole Gunnar Simensen Oldereid og Hege Tvete NATSTEINSØRA IDENTIFISERING AV ROMMET - En liten odde der landet strekker seg utover i Sortlandssundet og danner et større langgrunt parti - Landdelen av Natsteinsøra avgrenses av sundet på den ene siden og diverse industribygg på den andre, inn mot Strandgata - Området oppleves svært åpent med en påfallende god utsikt mot bl.a. fjelltoppene Strandheia og Blåheia på andre siden av Sortlandssundet - Solforholdene er svært gode STEDSFØLELSEN OG KVALITETER - Du kommer tett på naturen, og utsikten mot fjellene levner liten tvil om hvor i verden du befinner deg - Fjæresteinene her har etter hvert blitt en av sjeldenhetene i de sentrumsnære delene av Sortland grunnet gradvis utfylling i sjøen gjennom flere år - Noe skrot og sementrester er dumpet i strandkanten ifm. sementfabrikkens virksomhet - En mindre bekk har sitt utløp her - Landområdet ved Natsteinsøra benyttes i dag av Sortland Sementvarefabrikk AS som lagringsplass for diverse betongelementer og er lukket for allmennheten - Stort utviklingspotensial KOMFORT - Det er ingen skjermende elementer som luner og det er naturlig å tenke seg at den nordlige vinden tidvis kan oppleves sur og kald IDENTITET - Natsteinsøra representerer en i Sortland sjelden direkte nærkontakt til sjøen. Dette bør vurderes videreført i en eller annen form ved en eventuell senere utvikling og opparbeidelse av dette området - Mye av Sortlands egenart ligger i de omkringliggende fjelltoppene og det brede sundet NB! Natsteinsøra kan bedre beskrives som et område og en grunne enn et rom. Gode og mindre gode soner er ikke vist på oversiktsfoto da dette i stor grad avhenger av vannstanden på grunnen. N ^ grunn av bygningene rundt er torget lite utsatt for nordavind. Blåbyprosjektet er ikke TURISME helt gjennomført, men man får likevel følelsen av å være på Sortland. Temporær barnekunst preger deler av torget. Sjølukten dominerer, men også Sortland kommune har svært beskjeden lukt fra eksos og gatekjøkken. turisme per i dag. Det finnes Det potensiale er for ulike typer turisme, men først og fremst er flere sitteplasser på det sørsiden naturen med fjell, fjord, av nordlys den og lyse sommernetter som kan lokke. Personene vi temporære kunsten. har intervjuet er innforstått med at man bør Torget er et av de viktigste com gir et innblikk rommene i hva regionen tilbyr. som møter sjøen i Sortland. Dette møtet må løses ved utforming av torget. 1 of :07 tenke Vesterålen som helhet når man tenker turisme og markedsføring. De ønsker samtidig at Sortland skal være regionalt senter og være utgangspunktet for turistene. Visitvesteralen. Slik Sortland er i dag, er Blåbykonseptet kun halvveis gjennomført, og fungerer ikke som en turistattraksjon. Byen bærer preg av en manglende helhet, med udefinerbare og lite opparbeidete uterom, få steder for beskuelse og opphold som ikke kun krever at man skal kjøpe noe. Hurtigruta legger til kai ved havna, og blir liggende 1 time. Turistene rekker så vidt en tur inn til indre sentrum før de må returnere til skipet. Førsteinntrykket er viktig blir man nysgjerrig på Sortland? Vil man tilbake hit? Turistkontoret ser på attraksjonsmuligheter som er innenfor en radius på 15 minutter fra sentrum for å fange opp disse turistene, men har ingen klare ideer enda. NATSTEINSØRA GODT ROM DÅRLIG ROM målestokk 1:2000 N -> Natsteinsøra er en liten odde som stikker ut i Sortlandssundet, og danner et langgrunt parti. TURISME Området avgrenses av sundet på den ene siden og industribygg på den andre siden. Gode og dårlige rom er ikke vurdert, siden dette er en grunne mer Sortland kommune har svært beskjeden enn et rom, og kvaliteten turisme per vil i dag. Det variere finnes potensiale for ulike typer turisme, men først og fremst er naturen med fjell, fjord, nordlys og lyse med vannstanden. Området oppleves sommernetter som kan lokke. Personene vi har intervjuet er innforstått med at man bør åpent, med svært god tenke utsikt Vesterålen som og helhet gode når man tenker solforhold, men er trolig vindutsatt. utgangspunktet for turistene. Visitvesteralen. Man kommer tett på naturen, com gir et innblikk i hva og regionen tilbyr. Slik Sortland er i dag, er Blåbykonseptet kun utsikten mot fjellene halvveis forteller gjennomført, hvor og fungerer ikke som en turistattraksjon. Byen bærer preg av en man er. En mindre bekk manglende har helhet, utløp med udefinerbare og lite her. Et område med fjæresteiner noe. så nært Sortland sentrum Hurtigruta legger har til kai etter ved havna, og blir liggende 1 time. Turistene rekker så vidt en hvert blitt sjeldent. På tur inn grunn til indre sentrum av før de må returnere nysgjerrig på Sortland? Vil man tilbake hit? industrivirksomhet er det noe skrot i Turistkontoret ser på attraksjonsmuligheter Det investeres i og arbeides for å bedre Hele som Vesterålen er innenfor har en radius mange på veier 15 minutter som er fra turismen. strandkanten. Investorer jobber iherdig med å egnet sentrum for sykkelturer, for å fange opp med disse lite trafikk turistene, og men markedsføre seg internasjonalt med pakketurer til Vesterålen: et satsingsområde er turer med fly fra London og Mûnchen. Gjennom disse turisme og markedsføring. De ønsker samtidig at Sortland skal være regionalt senter og være opparbeidete uterom, få steder for beskuelse og opphold som ikke kun krever at man skal kjøpe til skipet. Førsteinntrykket er viktig blir man fine har omgivelser. ingen klare De ideer er enda. tilgjengelige for ulike nivåer, fordi fjellene er rundere i fasongen enn Lofotens Kulturfabrikken spisse fjell, vil ha og stor er svært innvirkning tilgjengelige. på pakketurene skal man bruke Sortland som Kysten «turisme» har mange fra regionen. hvite strender I tillegg og til attraktive fine kriker utgangspunkt, Natsteinsøra og håpet er hotellnæringen representerer og kroker, og padling en i kajakk/ direkte kano er en fin vil vokse og at turistene får øynene på for aktivitet. konserter Alle og forestillinger. de ovennevnte Sammen aktivitetene med er Vesterålen. kontakt Man har med også en drøm sjøen om at i form allerede hoteller eksisterende som av skal bygges en turistattraksjoner, ut mot sjøfronten, men Sortland by skal yre av liv også på kveldstid. er håper ikke man blitt markedsført nybyggene vil i tilstrekkelig trekke flere turister grad. Geir naturlig Abel Ellingsen har et strandlinje. sterkt ønske om at Vesterålen fra regionen, Dette lider resten av er å stå av Norge i sjeldent skyggen og også av Lofoten, Sortland skal oppleves som «Lille- Tromsø». men internasjonalt. har mange kvaliteter som kan konkurrere At man bruker Sortland som utgangspunkt for med dem. I Lofoten ser man at det svært turisme i i regionen kan være sentrum, med å bidra til og populært bør å feriere vurderes med bobil/ campingvogn. I dette. Vesterålen er det lite tilrettelagt for disse og videreført ved en senere dette har dermed utvikling et forbedringspotensial. og Hvalsafari er noe Vesterålen tilbyr, men har tidligere opparbeidelse ikke funnet sted fra Sortland. av Nå området. Regionale «turister» kommer for å benytte investeres det i dette, og fra vinteren av har man oppstart på hvalsafari i Sortland. Før i tiden stod samekulturen sterkt i dette området. Det finnes en plass nær Sortland som viser denne kulturarven. Det heter «Inga Sâmi Siida» og oppfordrer til aktiviteter i samisk ånd. aktiviteter vil det være museum og utstillinger, TURISME Det er relativt lite turisme i Sortland i dag. Det som møter turistene i sentrum er mange grå flater, og en litt avvisende bystruktur. Byen bærer preg av manglende helhet, med udefinerbare og lite opparbeidede uterom. Det er få steder for beskuelse og opphold utenom butikkene. GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Kanskje kan et bedre førsteinntrykk få folk til å stoppe opp og bli lenger? Kanskje får de lyst til å komme tilbake? Hurtigruta legger til kai ved havna, og blir liggende i 1 time. Turistene rekker så vidt en tur inn til sentrum før de må returnere til skipet. Det er derfor viktig å skape attraksjoner innenfor en liten radius i nærheten av Huritgrutekaia, slik at flere av passasjerene ønsker å gå i land. Hva er det som er særegent for Sortland, og hvordan kan dette formidles? Er det Blåbyen, hermetikkfabrikken med fiskebollene, Det investeres i og arbeides for å bedre Hele Vesterålen har mange veier som er turismen. Investorer jobber iherdig med å egnet for sykkelturer, med lite trafikk og eller markedsføre havnepromenaden? seg internasjonalt med pakketurer fine omgivelser. For De er turistene tilgjengelige for ulike til Vesterålen: et satsingsområde er turer med nivåer, fordi fjellene er rundere i fasongen enn kan fly fra London et og godt Mûnchen. Gjennom førsteinntrykk disse Lofotens spisse gjøre fjell, og er svært at tilgjengelige. pakketurene skal man bruke Sortland som de utgangspunkt, blir og lenger håpet er at hotellnæringen i byen, og at kroker, de og padling kommer i kajakk/ kano er en fin vil vokse og at turistene får øynene på for Vesterålen. Man har også en drøm om at allerede eksisterende turistattraksjoner, men tilbake, ikke minst at de reklamerer Sortland by skal yre av liv også på kveldstid. Geir Abel Ellingsen har et sterkt ønske om at for byen til andre. Sortland skal oppleves som «Lille- Tromsø». At man bruker Sortland som utgangspunkt for turisme i regionen kan være med å bidra til dette. Hvalsafari er noe Vesterålen tilbyr, men har tidligere ikke funnet sted fra Sortland. Nå investeres det i dette, og fra vinteren av har man oppstart på hvalsafari i Sortland. Før i tiden stod samekulturen sterkt i dette området. Det finnes en plass nær Sortland som viser denne kulturarven. Det heter «Inga Sâmi Siida» og oppfordrer til aktiviteter i samisk ånd. Fisk er naturlig nok en stor del av kulturen i Sortland, og man kan leie en sjark og se lakseoppdrett i tillegg til den flotte naturen. Man kan også leie guide og få et innblikk i fiskeindustrien. Sjørøye er en lokal kulinaritet, mens laks er det oppdrett på. Cruiseskip-turisme er under strukturering. Det samme er utviklingen av vinterturisme. Her finnes det ingen markedsføringsplan enda, men man jobber med dette i skrivende stund. Kysten har mange hvite strender og fine kriker aktivitet. Alle de ovennevnte aktivitetene er er ikke blitt markedsført i tilstrekkelig grad. Vesterålen lider av å stå i skyggen av Lofoten, men har mange kvaliteter som kan konkurrere med dem. I Lofoten ser man at det er svært populært å feriere med bobil/ campingvogn. I Vesterålen er det lite tilrettelagt for disse og dette har dermed et forbedringspotensial. Regionale «turister» kommer for å benytte seg av næringstilbudet, men også ved større idrettsarrangementer, messer og kulturelle arrangementer. Vesterålen lider i dag av å stå i skyggen av Lofoten. Men det finnes mange likeverdige og konkurransedyktige kvaliteter, som naturen, med fjell og fjord, nordlys og lyse sommernetter. Ved markedsføring bør man tenke Vesterålen som helhet, men gjerne ta utgangspunkt i Sortland som Porten til Vesterålen. Hvalsafari, sykling, padling, vinterturisme og cruiseskipanløp er turistattraksjoner og aktiviteter man ønsker å satse på fremover. Men for Sortland by er det viktig å jobbe med hva som møter turistene, og hvilket inntrykk turistene får. De blågrønne kvalitetene bør forsterkes i hele bybildet, som et ledd i markedsføringen av Sortland. Ved å trekke de grønne og blå kvalitetene sterkere inn i byrommene, omstrukturere og tilføre vegetasjon, kan det skapes lune og gode oppholdsrom. Eksisterende siktlinjer og utsikter, vakre eller viktige fasader og bygninger kan fremheves. Dette kan gi byen en tydelig identitet, og bidra til å økt handel og turisme. LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten Fisk er naturlig nok en stor del av kulturen i Sortland, og man kan leie en sjark og se lakseoppdrett i tillegg til den flotte naturen. seg av næringstilbudet, men også ved større idrettsarrangementer, messer og kulturelle arrangementer. LAA 340 GRUPPE 9: NÆINGSLIV, AKTØRER OG EIERFORHOLD -EVA, NIKOLIN Side 11 LAA 340 GRUPPE 9: NÆINGSLIV, AKTØRER OG EIERFORHOLD -EVA, NIKOLINE, KNUT OG ÅGOT JOHANNE

14 OVERSKIKT OVER SORTLAND ANALYSE - NÆRINGSLIV/AKTØRER/EIERFORHOLD C OMRÅDEINNDELING 10 B 9 9 KOMMUNAL EIENDOM forenklet OmRåDERINNDELINg Og NOEN EKSEmPLER På virksomheter A Detalj/ boligutvikling ved sjø/ kontorer Eks 6 Ekspedisjonen Restaurant 7 Sortland storsenter 8 Strand hotell sortland KOMMUNAL EIENDOM B Plasskrevede varehandel/ div. Industri land/sjø 1 XL bygg 2 Auto 3000 AS 3 Avis Blutleie 4 Kystvakta nordnorge 5 Eidsfjor sjøfarm AS 9 Bilforhandler/ICA 10 Byggmakker Offentlig administrasjon Annet som ikke er næring Industri Bolig Transport og lagring Elektrisitets-,gass-, damp-, og varmtvannforsyning Helse og sosialtjenester Jordbruk, skogbruk og fiske Undervisning Overnattings- og servicevirksomhet Sortland kommune. C 8 7 A C Idrettsanlegg, skolebygg og offentlig administrasjon 6 C 5 typen Av virksomhets SEttER PREg På DEt OmRåDENES visuelle KARAKtER Område A Næringsdrivende i området A er i større grad enn B opptatt av å skape attraktive uterom for folk. Enkelte eiere har interesser i spisesteder, boliger, kulturtilbud og shopping. 4 Områdene B Domineres av virksomheter som driver industri og plasskrevende varehandel. Definsjoen av attraktiv her dreier mer at infrastukturen for bil transport og muligheter for lagring. Ikke så mye om grønt og skjønt B 1 3 B 2 Områdene C Selv om det pregs av mye større bygg kan disse kan ryddigere og roligere i forhold til A og B. De ligger tilbaketrukket i forhold til sentrum, og preges av gang og sykkeltrafikk som er godt etablert i nord-sør retningen. LAA 340 GRUPPE 9: NÆINGSLIV, AKTØRER OG EIERFORHOLD -EVA, NIKOLINE, KNUT OG ÅGOT JOHANNE A 340 GRUPPE 9: NÆINGSLIV, AKTØRER OG EIERFORHOLD -EVA, NIKOLINE, KNUT OG ÅGOT JOHANNE VIRKSOMHETER Kartet øverst til venstre viser en forenklet områdeinndeling, og eksempler på virksomheter i de enkelte områdene. Type virksomhet er med på å sette sitt preg på områdets visuelle karakter. Næringsdrivende i område A er i større grad enn i område B opptatt av å skape attraktive uterom for folk. I område B ligger attraktiviteten i infrastrukturen, med mulighet for biltransport og lagring, og de forholder seg i liten grad til de blå- og grønne strukturene. Men dette kan endres ved å bruke grønne tak og vegger, og ved tydelig soneinndeling og bevegelseslinjer gjennom området. I tillegg kan man forsterke kontakten med, og tilgangen til, sjøen ved siktlinjer og mulig fysisk nærhet til vannet. AKTØRER OG INTERESSER Sortland Side 4 har en del aktører som ser sammenhengen i økonomi og det å utvikle byen til et bedre sted å være. De ser fordelen av å investere i noe som ikke direkte berører næring og handel, men også omgivelsene. Problemet er at de ikke får det helt til. Et felles ønske er at Sortland skal videreutvikles som handelsby for regionen. Byen og uterommene skal utvikles, og bygg, anlegg og handel er satsingsområder for å produsere og selge til de omliggende områdene. Man ønsker fortetting, og at byen skal vokse innenfra for å skape mer liv og bedre uterom. Bedriftene kan bidra til å utvikle byens blågrønne struktur ved å opparbeide innbydende uterom på sine eiendommer, og knytte disse til andre. Eksisterende siktlinjer, for eksempel til sjøen, kan forsterkes ved utforming av byrom og vegetasjonsbruk. Den marine næringen er lite synlig i Sortland. Men Kystvakten Nords base har gitt ekstra arbeidsplasser og satt byen på kartet i forhold til sjøfart. Det er også oljeinteresser i nærheten som kan få betydning i fremtiden. Det finnes også en rekke aktører uten kommersielle interesser, i form av lag og foreninger innenfor musikk, idrett og friluftsliv. KOMMUNEN Kartet nede til venstre viser kommunal eiendom i Sortland sentrum. Kartet viser at det er en blanding av private og kommunale eiendommer langs sjøkanten. Kommunen eier området ved Hurtigrutekaia og Kystvakta (nord), torget (sentralt), og området ved Natsteinsøra (sør). Ellers er det private aktører. Dette kan selvsagt by på utfordringer når kommunen ønsker å utvikle havnefronten. Det vil derfor være viktig med et nært samarbeid mellom kommunen og de private aktørene, samtidig som kommunen må være tydelig på hva de ønsker. Det må utvikles klare retningslinjer som de ulike aktørene må forholde seg til. 14 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Side Sæther 6 - Høsten 2012

15 ANALYSE - VANN/AVLØP ANALYSE - ADMINISTRASJON/FORVALTNING AVLØP TIL SUNDET SKJØTSEL RETNINGSLINJER U1 U2 Torget U3 N U4 Oversikt avløp til sundet i tettstedet. Kart hentet fra Sortland kommune. Avløpsvannet renner ut i Sortlandssundet 6 steder i sentrum. Kun 2 av disse har et mekanisk rensesystem, mens de 4 andre renner urenset rett ut i sundet. Det vil si at det som kommer ut i sundet er svært forurenset. Det argumenteres med at sundet er en meget god resipient, med god utskifting av vannmassene. Men et parti av sundet like nord for Sortlandsbroen har for eksempel vist seg å være lite egnet som resipient. I følge kartet er det som renner ut ved torget ikke renset. Dette er det viktig å ta hensyn til ved utforming av havnepromenaden, særlig hvis man Rådhuset anlegg U1 U2 U3 U4 U5 U6 Utslippssted avløp ant. til-knyttet (personer) U5 Sortlandsbroen tilført mengde (pe) Direkte utslipp Sil Direkte utslipp Direkte utslipp Sil Direkte utslipp åpner opp for kontakt med vannet og legger til rette for badeaktiviteter. Da er det viktig at vannet ikke er forurenset, men holder god kvalitet. Alt etter hvilken aktivitet det legges 14 til rette for, kan det være at det blir nødvendig å rense avløpsvannet før det slippes ut i sundet, eller at rørene flyttes. Dette gjelder særlig ved torget og Natsteinsøra. Sortland bærer i dag rollen som regional handleby med et tilsynelatende fokus på effektiv bilavvikling, fremfor gode og varierte uterom på fotgjengernes premisser. Kommunen skjøtter og drifer selv alt av egne eiendommer. Men den praktiske skjøtselen av kommunens mange anlegg er mangelfull. Blant annet står flere lekeanlegg for barn avstengt på grunn av mangel på vedlikehold. FORVALTNING U6 Forvaltningen av havna i Sortland er skilt ut som eget kommunalt foretak, et såkalt KF. Det er et kommunalt eid selskap som drives selvstendig med eget styre. Havnearealene i Sortland er i prinsippet eid av renseanlegg tillegg til at det er formulert som et KF Havn, men private utbyggere har disponeringsrett gjennom festeavtaler på gitte tomter. De har med disse festeavtalene forpliktet seg til vedlikehold av sine arealer. Kommunen på sin side har sagt fra seg noe av muligheten til å detaljstyre disse delene av havnefronten. Dette er noe av årsaken til at en sammenhengende havnepromenade har vært komplisert å gjennomføre. Gjennom forslag til retningslinjer for havnepromenaden har kommunen prøvd å sette noen premisser som alle interessenter i havneområdet forplikter seg til å følge, innenfor en gitt strekning av havna. Disse er fortsatt bare forslag, og har ikke fått fullstendig gjennomslagskraft ennå. Kystvaktas område er underlagt Kystverket og deres administrasjon. Sett fra sjøen er byen lite inviterende, og preges av en mangel på helhet i utbygging av havnepromenaden. Fortrinnsvis er det industribyggenes bakside og enkelte adskilte boligprosjekter plassert på store utfyllinger som gir dette inntrykket. Hvilke ønsker har byen for dette møtet med sjøen, og hvordan er det med gjennomføringsevnen? Det er utformet retningslinjer for havnepromenaden som tar sikte på å danne en sammenhengende, offentlig tilgjengelig havnefront for sentrum. Disse er signert Kristine Røiri, som er arkitekt i kommuneadministrasjonen ( ). Retningslinjene er foreløpig kun forslag og har ikke full gjennomslagskraft. Unntaket er kulturfabrikken og det nye hotellet der retningslinjene er implementert i reguleringsbestemmelsene. I mål med dokumentet å få det inn i kommunedelplanen for sentrum, har kommunen gjennom dette eksempelet vist hvordan de skal gjøre retningslinjene juridisk bindende gjennom den nye byplanen i Retningslinjene er forankret i gatebruksplanen som ble vedtatt i 2007 og utformet av Cubus arkitekter. Den sier blant annet følgende: Vi skal styrke Sortlands kvaliteter spesielt med tanke på forholdet til Sundet. Havnepromenaden skal være sammenhengende fra Småbåthavnen i sør til Hurtigruteterminalen i nord og er Sortlands viktigste møte mellom by og sjø. (Fra forslag til retningslinjer for havnepromenaden). Arbeidet med å få prinsippene inn i plankart og reguleringsbestemmelser kom i gang først i 2011 og inntil de er ferdig implementert gjelder retningslinjene som en anbefaling. Ambisjonsnivået i dokumentet er høyt og skal overkomme møtene mellom kommunal og privat eiendom gjennom at kommunen sikrer seg godkjenningsrett ved betydelige endringer av belysning eller utforming. Uavhengig av om havnepromenaden reguleres til privat eller offentlig formål skal reguleringsbestemmelser, utbyggingsavtaler og privatrettslige avtaler sikre at opparbeidelse, drift og vedlikehold til enhver tid følger retningslinjene. Det nevnes i dokumentet noen estetiske retningslinjer som går på materialer, belysning og programmering av ulike rom langs strekningen, men på et nokså overordnet nivå. Det som ville styrket retningslinjene ytterligere er noen romlige designprinsipper som går helt inn på bredder på brygge og høydeforskjeller mot bolig for å sikre en god overgang mellom promenaden og stuevinduet i førsteetasjen på boligblokkene, uten at de skal detaljstyre arkitektene for mye. Ut fra hvordan havnepromenaden ser ut i dag, ser vi at det er en lang vei til en godt fungerende havnepromenade både funksjonelt og estetisk. Husfasadene bak selve promenaden nevnes ikke utover at de skal inn i Blåbyplanen, men burde vært viet like stor oppmerksomhet som selve promenaden når det kommer til arkitektoniske kvaliteter og hvilken funksjon de har. LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten

16 Dato: ANALYSER - OPPSUMMERING ANALYSER ANALYSE - BEVARING OG UTVIKLING FYSISKE STRUKTURER OG SOSIALE MØTEPLASSER FYSISKE STRUKTURER OG SOSIALE MØTEPLASSER BEVARING OG UTVIKLING BEVARING OG UTVIKLING SØRHAVNA B SØRHAVNA NATURLIG STRANDLINJE Sikt/akse A B TIDLIGERE BADEDAM M A B VIND VINTER Turisme God romlig/estetisk kvalitet Truede blågrønne strukturer Møteplasser Avløp Detaljhandel/boligutvikling ved sjø/kontorer Plasskrevende varehandel/diverse industri sjø/land VIND SOMMER M SIKTLINJE KJEMPENHØY M SIKTLINJE N. FRYDENLUND ALLE M M M M M M TORGET SIKTLINJE HOTELLET SIKTLINJE RÅDHUSET SIKTLINJE HOVEDGÅRDEN M M M HURTIGRUTEKAIA Siktlinjer mot sundet/byen Historiske miljø og bygninger som må bevares STRANDSONE NATSTEINØYRA MULIG FORTETTING BOLIGOMRÅDE TORGET SENTRUM TURISTOMRÅDE SORTLAND KAI Langs sjøfronten ble det registrert mange møteplasser med gode romlige og estetiske kvaliteter knyttet til klima og landskapet rundt. Siktlinjer skaper kontakt mellom byen og sundet. Vind fra nord gjør ANALYSE FYLLING OG BYGGING - FYLLING OG BYGGING SØRHAVNA sentrum vindutsatt om sommeren, mens området i sør ligger i le med gode solforhold. I sør er strukturen i fjæra truet på grunn av planlagte utfyllinger. De ulike sonene har ulikt uttrykk og ulik bruk. STRANDSONE BEVARING: Relativt lite fyllinger i sundet i dag. Sentrumsnært område med naturlig strandlinje enkelte steder. Historisk bademiljø. UTVIKLING: Sentrumsnært rekreasjonsområde tilrettelagt for friluftsliv og strandaktiviteter som bading, fisking, bål, grilling, fugletitting, jogging, utsikt etc. Rekonstruksjon av historisk badedam? BOLIGOMRÅDE BEVARING: Siktlinjer mellom byen og sundet ved Kjempenhøy, Nordre Frydenlund allé og Sjøgata. UTVIKLING: Omfattende fyllinger i sundet definerer havnefronten. Fyllingene kan bearbeides og restruktureres til ønsket uttrykk. Boligområdet langs sjøkanten i sentrum kan videreutvikles og fortettes slik at man oppnår et urbant uttrykk. Kontakt med sjøen oppnås ved at boligene plasseres i sjøkanten, og kan forsterkes ved egen brygge og båtplass. Utadrettet virksomhet på bakkeplan vil legge til rette for folkeliv. TORGET - SENTRUM BEVARING: SORTLAND KAI Havnepromenade ferdig Havnepromenade planlagt Overgang mellom ulike områder KJEMPENHØY SJØPARKEN Planforslag AMK Eiendom as Kjempenhøy Sortland A40-3 3D Skisse Hele havnefronten i Sortland er fylt ut, og nye områder er regulert NATSTEINØYRA KJEMPENHØY FRYDENLUND STRAND SORTLAND SENTER til ytterligere utfylling. På fyllingene etableres boligkomplekser, hotell og næringsvirksomhet. Havnepromenaden følger kanten av SJØPARKEN FRYDENLUND STRAND SORTLAND BRYGGE GAMMEL- HAVNA KULTUR- FABRIKKEN BLÅBYEN HOTELL SORTLAND BRYGGE GAMMELHAVNA SORTLAND KAI BLÅBYEN HOTELL fyllingene, ytters mot sundet, og er regulert til en minimumsbredde på 3 m. Overgangene mellom de ulike områdene er nevnt som viktige i utkastet til retningslinjer for havnepromenaden. Siktlinjer mellom byen og sundet ved Torggata (hotellet) og Rådhusgata. Blåbrygga med original kaikant. Ett av de siste byggene i sentrum med sin opprinnelige kontakt med sundet. UTVIKLING: Torget som møteplass og markedsplass preget av handel, kultur og sosiale aktiviteter. Tilrettelegge for aktiviteter som skating etc. Forsterke kontakten med sundet. BEVARING: Siktlinjen mellom Hovedgården og sundet. Historiske bygg, som Kvitbrygga, Rødbrygga og kirketårnet fra Gammelkirka. UTVIKLING: Attraksjon - selge Sortland til turistene som kommer med Hurtigruta. Vise Sortlands historie, særpreg og identitet, som kirkestedet, hovedgården, hermetikkfabrikken med fiskeboller og Blåbyen. Skape nysgjerrighet for, og tilgjengelighet til, det historiske og moderne sentrum. Legge til rette for turistaktiviteter som sjøsafari og fisking, med tilberedning av fangst. LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk Prosjektoppgave i Sortland - høsten Petter André Sæther 16 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten 2012

17 UTVIKLING AV STRANDLINJEN 1660 ANALYSER ANALYSE - UTVIKLING AV STRANDLINJEN ANALYSER 1950 I DAG REGULERT UTVIKLING AV STRANDLINJEN I DAG REGULERT Rundt 1660 har strandlinjen sin naturlige form, og det er hverken brygger eller kaianlegg ved sundet. På denne tiden ble båtene enten dratt opp i fjøresteinene eller ankret opp i sundet når de kom inn til land. (Skissen er bassert på illustrasjoner fra utviklingsdelen). MØTET MED SUNDET Rundt 1660 har strandlinjen sin naturlige form, og det er hverken brygger eller kaianlegg ved sundet. På denne tiden ble båtene enten dratt opp i fjøresteinene eller ankret opp i sundet når de kom 1660 Rundt 1950 er strandlinjen i sentrum noe bearbeidet med fyllinger, brygger og kaianlegg som pirer ut i sundet. Utenfor sentrum har strandlinjen fortsatt sin opprinnelige form. inn til land. (Skissen er bassert på illustrasjoner fra utviklingsdelen). ANALYSE - MØTET MED SUNDET MØTET MED SUNDET 1660 Rundt 1950 er strandlinjen i sentrum noe bearbeidet med fyllinger, brygger og kaianlegg som pirer ut i sundet. Utenfor sentrum har strandlinjen fortsatt sin opprinnelige form. Store deler av strandlinjen er i dag bearbeidet. Lune viker mellom bryggene i sentrum er fyllt igjen. Pirer som linjer ut i sundet er erstattet av store, brede fyllinger med fyllingskant som avslutning. Også utenfor sentrum er strandlinjen bearbeidet med massive utfyllinger som totalt har endret strandsonens karakter. Store deler av strandlinjen er i dag bearbeidet. Lune viker mellom bryggene i sentrum er fyllt igjen. Pirer som linjer ut i sundet er erstattet av store, brede fyllinger med fyllingskant som avslutning Også I DAG utenfor sentrum er strandlinjen bearbeidet med massive REGULERT utfyllinger som totalt har endret strandsonens karakter I DAG REGULERT I reguleringsplanene er det satt av store områder til utfylling både i, og utenfor, sentrum. Sjøfronten vil følge en rett linje nord-sør, med enkelte innstikkere. Kun et par steder i sør vil mindre deler av den opprinnelige strandlinjen bli bevart. Store sjøarealer med strandsone vil forsvinne, slik at karakteren endres ytterligere. I reguleringsplanene er det satt av store områder til utfylling både i, og utenfor, sentrum. Sjøfronten vil følge en rett linje nord-sør, med enkelte innstikkere. Kun et par steder i sør vil mindre deler av den opprinnelige strandlinjen bli bevart. Store sjøarealer med strandsone vil forsvinne, slik at karakteren endres ytterligere. Naturlig strandlinje med stein og grus. Strandlinjen er i svært liten grad bearbeidet. Kontakten med sjøen og møtet med sundet skjer via fjøresteinene. Naturlig strandlinje med stein og grus. Strandlinjen er i svært liten grad bearbeidet. Kontakten med sjøen og møtet med sundet skjer via fjøresteinene. Åpent og nær kontakt med sundet Etter hvert som båtene ble større fikk man behov for brygger og kaianlegg. På denne måten kom man seg ut til dypere vann der båter kunne legge til. Møtet med sundet ble via trebrygger på påler og kaier av pent opplødd stein. Etter hvert som båtene ble større fikk man behov for brygger og kaianlegg. På denne måten kom man seg ut til dypere vann der båter kunne legge til. Møtet med sundet ble via trebrygger på påler og kaier av pent opplødd stein. Åpent og relativt nær kontakt med sundet I dag er båttrafikken i stor grad erstattet av biler. Behovet for kaianlegg er mindre, og trebryggene og den pent opplødde steinen er erstattet av steinfyllinger. Siden sundet er langgrunt kan fyllingene gå langt ut. For kommunen er dette billig tilleggsareal som de kan bruke til nærings- og boligformål. Den naturlige strandlinjen er erstattet av steinfyllinger, slik at møtet med sundet i dag I dag er er via båttrafikken fyllingskanter i stor og grad høye erstattet vegger av på biler. bolig- Behovet og næringsbygg. for kaianlegg er mindre, og trebryggene og den pent opplødde steinen er erstattet av steinfyllinger. Siden sundet er langgrunt kan fyllingene gå langt ut. For kommunen er dette billig tilleggsareal Ryggen mot sundet og avstand til sjøen som de kan bruke til nærings- og boligformål. Den naturlige strandlinjen er erstattet av steinfyllinger, slik at møtet med sundet i dag er via fyllingskanter og høye vegger på bolig- og næringsbygg. I følge reguleringsplanene kan det i fremtiden fylles ytterligere i sundet, både til bolig- og næringsvirksomhet. For at boligene skal få maksimal utsikt og sjøkontakt kan det se ut som om fyllingene må lenger og lenger ut i sundet, og bygningene høyere og høyere opp. Fortsetter denne utviklingen vil møtet med sundet i fremtiden i større grad være via høye vegger og bratte fyllingskanter, med en smal I følge havnepromenade reguleringsplanene ytterst, kan på det toppen i fremtiden av fyllingen. fylles ytterligere i sundet, både til bolig- og næringsvirksomhet. For at boligene skal få maksimal utsikt og sjøkontakt kan det se ut som om fyllingene må lenger og lenger ut i sundet, og bygningene høyere og høyere Utforming av Havnepromenaden skal bidra til å opp. Fortsetter denne utviklingen vil møtet med sundet i fremtiden gi Sortland et tydelig ansikt mot sundet * i større grad være via høye vegger og bratte fyllingskanter, med en smal havnepromenade (* Fra Forslag til ytterst, retningslinjer på toppen for havnepromenaden av fyllingen. i Sortland sentrum ) Åpent og nær kontakt med sundet LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk. Åpent og relativt nær kontakt med sundet 1 2 Ryggen mot sundet og avstand til sjøen Utforming av Havnepromenaden skal bidra til å Prosjektoppgave gi Sortland i Sortland et tydelig - høsten ansikt mot Petter sundet * André Sæther (* Fra Forslag til retningslinjer for havnepromenaden i Sortland sentrum ) LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk. LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten Prosjektoppgave i Sortland - høsten Petter André Sæther

18 UTFYLLING I SUNDET - OVERORDNEDE PLANER PEDERSENS PLAN (1945) LAA 340 Høst 2012 Utsnitt av Pedersens reguleringsplan eringsplan Her ser vi tydelig de planlagte aksene, og funksjonsdeling mellom bolig, næring og offentlig. I forbindelse med Kommunedelplan for Sortland tettsted, med sentrumsplan ble det utarbeidet en Håndbok. Denne diskuterer blant annet Pedersens reguleringsplan fra 1945, og sier at det er interessant å se at Pedersen planlegger i en tid der havnen i sentrum av tettstedet fortsatt har betydning. De foreslåtte utfyllinger i sjøen er relativt begrensede. All vekst i sentrum av tettstedet er i følge denne planen tenkt innenfor en sentrumsfirkant, med en bymessig nedre del, med vekstretning langs sjøen, og en parkmessig øvre del, med innslag av boliger, på den andre siden av Vesterålsgata. Denne planen lokaliserer industrianlegg langs fjæra på begge sider av sentrum, og i følge Håndboka er de tegnet som romlige vekstkasser, perler på en snor langs vannet. Pedersen så ikke for seg utfyllinger av noen betydning. Båttrafikken var den viktigste transportveien og mindre kaianlegg var det tenkte møtepunkt med vannet. Havneområde og sentrum, Sortland Gisle Røthe 1998: Sortland, fra kirkested til handelsby. 7 RINNANS PLAN (1963) Det omstridte havneområdet Rinnans reguleringsplan Det er ikke tvil om at strandlinja og tilknytningen til havet har vært sentral i utviklingen av Sortland som tettsted opp gjennom historien. Utfylling og utbygging i denne sonen har sjedd i flere etapper, og bruken av de sentrumsnære områdene har også variert med tiden og tettstedets prioriteringer og behov - fra fiskeri, via hermetikk, og nå mot kulturhus. I 1981 ble Generalplanen for Sortland utarbeidet. Den utvidet grensen for utfyllinger i sjøen ytterligere i forhold til Rinnans plan og flyttet torget sørover, ikke ved Gammelhavna slik det var foreslått plassert i Pedersens plan. Denne planen har fått kritikk for å ta for lite stilling til de eksisterende kvalitetene i byrommene og de nære omgivelser, men heller planlagt flater med plass til fremtiden, altså hatt fokus på det som skullle bygges ikke hvilke kvaliteter som burde tas med videre. Den første store utfyllingen kom med etableringen av Kystvaktbasen i Skibsgården kjøpesente Arkitekt Rinnan foretok en beog omarbeiding av Pedersens reguleringsplan, og hans endelige plan, dokument 007, var ferdig i I håndboka står det at På alle måter, med vår kjennskap til planlegging gjennom tidene, synes dette dokumentet å være en tragedie. I sentrum økes utfyllingsgrensen ut i sjøen uten at vi kan finne de eventuelle kvaliteter Rinnan kan ha hatt i tankene. Pedersens opprinnelige planer får noen nye farger, men Pedersens romlige begrepsapparat blir erstattet med en endimensjonal planleggingsstrategi alt er flater! Nye arealer legges ut. Men dette er et dokument som i tettstedets kjerne og langs sjøen ikke stiller et eneste spørsmål om kvaliteten i det landskap som fargene legger under seg. Allikevel: Det er i de ytre områdene at denne planen virkelig har skadevirkninger. Dette er ingen kritikk av at ting ser ut som de gjør i dag. Men det er en alvorlig kritikk av en planleggingsform som er katastrofal i sitt syn på det originale landskap sin betydning. Både som helhet (altså det vesterålske landskap sitt grunntrekk) og i mangel på utforsking og oppdagelse av virkelige verdier som små og store landskapsrom i Bruken av området nær Gammelhavna har siden Hermetikkfabrikken startet her i 1912 vært preget av produksjon og frakt. Etter at deler av fabrikken brant i desember 1991 ble produksjonen flyttet en tid til Sverige, før en på vaklende økonomiske ben fikk stablet opp fabrikken hjemme på Sortland. Å få bedriften på fote igjen viste seg å være en større utfordring enn forventet, og det hele endte med at firmaet Hermetikken Sortland AS ble et rent eiendomsselskap som i dag kontrollerer arealene hvor fabrikken tidligere stod. Nå bygges det nytt kulturhus, Kulturfabrikken, og et nytt hotell i dette området, som blir det første møtet med Sortland for de som kommer fra Hurtigrutekaien i nord. Nye trender innen byutvikling gjørt at også Sortlendingen flytter inn i leiligheter i sentrum. Dette er i seg selv en positiv utvikling for byen, det er plasseringen av disse leilighetene som byr til diskusjon om hvorvidt strandsonen og sikt mot sundet skal forbeholdes de få som bor i disse leilighetene. Spesielt nevnes leilighetskomplekset sør for torget bygget rundt år 2000 som har vendt ryggen mot sentrum, og som ikke innbyr til adgang for allmennheten selv om kommunen har sikret et smalt belte gangareal rundt husveggene. tettstedets ytterkant rommer. Bussterm GENERALPLANEN (1981) Vesterålsgata Kjøpmannsgata Strandgata Sjøgata Utsnitt av Generalplanen Utklipp av sentum fra Generalplanen Stiplet linje viser grense for fremtidig utfylling. I følge håndboka er det Generalplanen for Sortland fra 1981 som endret hele strandsonen med utfyllinger. Denne planen la opp til en ytterligere topografisk endring, den tok ikke stilling til de kvalitative store og små rom i tettstedet og de nærmeste omgivelsene. Den la opp til en beslagleggelse av sjølandskap og naturrom, og debatterte aldri at en slik tenkning kunne fortone seg problematisk. KOMMUNEDELPLANEN ( ) Kommunedelplan for Sortland tettsted med sentrumsplan ble vedtatt 6. mars I forkant av arbeidet med planen ble det utarbeidet en arkitekturanalyse som dannet basis for kommunedelplanen. Utdrag av arkitekturanalysen inngår i kommunedelplanens håndbok. I følge håndboka var arkitekturanalysen en prosess for å forstå det kommende Sortland gjennom undersøkelser i fortid og framtid. Arkitekturanalysen kunne betraktes som en svært sakte vandring gjennom Sortland, i tid og rom. Tomrommene og den uferdige sjøkanten ble oppdaget som en framtidig kvalitativ ressurs gjennom denne vandringen. Det er et faktum at utfyllingene i sjøen har tiltatt i omfang via Sverre Pedersens plan, gjennom Rinnans plan og videreført av generalplanen i De to senere planene diskuterte ikke utfyllingenes avslutning, de innførte ingen strategi for dette. Planleggingen har derfor legalisert en holdning der bearbeidelse av overgangen til sjøen er forsvunnet fra stedsterminologien. Anne Kristine Aadnesen Marte Bævre Espeli Ulrikke Loe Petter André Sæther 18 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten 2012

19 UTFYLLING I SUNDET - OVERORDNEDE PLANER MÅLSETTING Noe av målsettingen med kommunedelplanen var å definere det kommende landskapet i planperioden. Planen reformulerer det planleggingssyn som tolker vekst som å beslaglegge nye landskaper gjennom å forskyve stedets grenselinjer ut i natur- og jordbrukslandskapet. Videre har planen som hovedtese en strategi for å tegne det landskap som kommende generasjoner vil måtte forholde seg til. I sentrum betyr dette at det er alle avskygninger av kvalitet på fremtidige offentlige rom som er planens strategiske utsagn. Det vil si rommenes kvalitet. Det bygdes hensikt er da å tilføre dette kommende offentlige rommet kvaliteter. På tilsvarende vis kommer planen med utsagn som strukturerer alle overganger til sundet, med det som hensikt å revitalisere dette landskapet i planens virketid, gjøre det attraktivt, tilgjengelig og funksjonelt. I Håndboka synliggjøres retningslinjene som ligger på det som bør bygges, for å oppnå en slik struktur i tettstedet. OMRÅDER I kommunedelplanen blir de delene av grunnlandskapet som skal leve videre i tettstedet pekt ut. Håndboka sier at planen avtegner de områdene der utbygging ikke bør finne sted og tildeler disse betydning, gir landskapet framtidig form og innhold. Enkelt sagt avtegner kommunedelplanen det framtidige tomrommet. Planen viser vekstens avgrensning, utpeker vekstområder og drøfter utbyggingsformer. Den avgrensning, eller det aktivitetsområdet som sentrum har uviklet seg på siden 1920 tas som en ressurs og diskuteres omdannet, fortettet og vitalisert gjennom eksempler. Sentralt i planen står en diskusjon om overgangen til sjøen. Det betyr utsagn om form, innhold, avslutning av, og opplevelser av hele sjøkantens forandring i planens epoke. I følge håndboka er selve kystlinjen innenfor planområdet påført en omdanning, en grenseoverskridelse, gjennom store uavsluttede utfyllinger. Kommuneplanen har derfor til hensikt å revitalisere overgangen mellom sjø og land gjennom en serie bearbeidelsesstrategier knyttet til enkelte mulige utbyggingskonsepter, og lanserer en revitaliseringsstrategi for hele sjøfronten (den tapte strandlinjen). Det skal utpekes enkeltområder som gis ny betydning, samtidig som kultivering av sjøfronten gjøres prosjektavhengig, og det stilles krav til ferdiggjørelse av overgangen til sjøen i hvert enkelt framtidig konsept. VEKST I følge planen skal veksten i havneområdet foregå fra brua til sentrum, mens videre vekst av havna planlegges nord for bruhodet. Spotetableringer langs strandlinjen utover det som allerede er dukket opp, aksepteres ikke. Fra å være et område med uferdige utfyllinger kan havneområdet fra brohodet til sentrum finne sin form i løpet av planens virketid. Videre sier planen at industri og næringsområdet syd for sentrum ligger som et felt der vekst fortsatt kan foregå. En slik vekst kan bare gjennomføres ved en reorganisering og revitalisering. Det gjelder spesielt omdanning av arealene rundt Nord- Norges salgslag og betongfabrikken. Et felles endringskonsept kan både romme utfyllinger som ferdiggjort sjøkant, rydding i bedriftenes lager og trafikkområder og nye næringskonsepter i området. SUNDET Håndboka tar videre for seg Gammelhavnaplanen, en plan som lanserte det å vende Sortland mot sundet gjennom å føre gatene helt til sjøkanten. Arkitekturanalysen utvidet dette konseptet til å gjelde alle sentrumsgatene mot sjøen. Denne vertikale strukturen er å oppfatte som kommunedelplanens grunnlandskap i den framtidige sentrumsstrukturen. Det er denne strukturens bearbeiding og utvikling som kan gi sentrum et fornyet forhold til sjøkanten. Arkitekturanalysene så på utfyllingene langs sjøkanten som framtidens potensial, med kaifronten som særlig aktuell for nybygging. Kommunedelplanen drøfter videre en dimensjonsforandring til større enheter innenfor sentrumsfirkanten, med større dimensjoner langs sjøen. Da kommunedelplanen ble utarbeidet var sentrum nesten fritt for boliger. Planen så derfor på boligkonsepter som kunne gjennvinne sjøkanten som tilgjengelig sted. Hvordan overgangen til sjøen skulle utformes, måtte inngå i denne typen utbyggingskonsepter. SJØFRONTEN Kommunedelplanen understreker betydningen av at sentrum tar i bruk sjøfronten, og poengterer at prosjekter langs sjøfronten må etablere uterom som realiserer en havnepromenade i hele sentrums lengde. Det bør bety et konstruktivt samarbeid mellom offentlige og private interesser for å klare dette i planens nære virketid. LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten

20 VIKTIGE SATSINGSOMRÅDER HAVNEPROMENADEN I OVERORDNEDE PLANER KOMMUNEDELPLANEN Første gang havnepromenaden nevnes i plansammenheng er i Kommunedelplanen for Sortland tettsted, med sentrumsplan (bekreftet av Kristine Røiri, arkitekt og planlegger i Sortland kommune). RETNINGSLINJENE I 2.3 Utbygging langs sjøfronten i retningslinjene til kommunedelplanen heter det at Kultiveringen av sjøfronten gjøres prosjektavhengig. Dvs. at det i hvert fremtidig prosjekt 5 stilles krav om at overgangen til sjøen gjøres ferdig. Kai, mur eller strand er noen eksempler på slik avslutning. der med Danne et generelt urbant Gjennom modellkonsepter er det ter til mulig varierte kjøremønster i gatenettet, med å undersøke bygningshøyder hendelser fra 3-6 etasjer. en Det utforming gjelder som hele stimulerer sentrums sjøfront. til hensyn, Det stilles slik at imidlertid kjøring og store krav til gangtrafikk prosjektframstillingen. gjøres på hverandres premisser. at allmennheten Det er overordnet innenfor planens område skal kunne ferdes ned til, og langs sjøen. Innenfor sentrum, mellom Nord- Norges salgslag og Sortland havn, må prosjekter etablere uterom som realiserer en sammenhengende strand-/ kaipromenade. 20 HÅNDBOKA I Håndboka som ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen heter det at Forholdet til sjøfronten den tapte strandlinjen - er styrende for utbyggingskonseptene langs sjøen. De har til hensikt å gjenerobre strandlinjen. Derfor foreslår planen tre utbyggingsfelt med et potensial på til sammen ca 200 boliger i planens virketid. 6 Redusere trafikkbelastningen i sentrum ved å etabeler store sentrumsnære parkeringsplasser i utkanten av sentrumskjernen. Konseptskisse fra Håndboka Det viste konseptet er overgangssonen mellom sentrum og omlandet. Boliger på utfyllinger blir da den opplevelsesverden som denne delen av den framtidige strandpromenaden vil gå igjennom, ta del i. Kravet til denne typen utbygging er ferdig avsluttet overgang til sjøen, som kai, fjære etc. Nærmest sentrum diskuteres byggehøyder fra 3-5 etasjer i en slik utbygging. Som for resten av sentrum stilles det omfattende krav til prosjektframstilling og innhold. Det skal ikke lenger være mulig å fylle ut i sjøen og håpe på framtiden. G a t e b r u k s p l a n f o r S o r t l a n d GATEBRUKSPLANEN I følge Gatebruksplanen for Sortland, datert er det en målsetting å etablere gode felles uterom med utvidet kontakt til sjøen. Sortlands lett tilgjengelige strandsone skal være en tydelig del av bybildet, og det er viktig å styrke Sortlands forhold til sundet. Det skal være steder å treffe folk og oppholde seg utendørs både på sommer- og vinterstid, og det skal være rom for kulturaktiviteter ute og inne. Gatebruksplanens hovedidé er at planen samlet sett skal sikre en utvikling av Sortland over tid som både holder fast ved noen retningslinjer 7 og utvikler de kvaliteter som ligger i stedet. Gatebruksplanen baserer seg på å rydde og skape. Ved Styrker bruk Sortlands av eksisterende forholdet og til ny beplantning Sundet. kan man i følge planen skape gode og tydelige grønne linjer som kan bidra til å styrke kontakten ned til havna. Styrket forhold til sundet - prinsippskisse fra Gatebruksplanen 7 LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk- Petter André Sæther - Høsten Strandpromenaden er ett av de prioriterte byrommene i planen, og kan i følge planen bli Sortlands viktigste sted for møte mellom by og sjø. Den danner en flott tursti fra småbåthavna i sør til hurtigruteterminalen i nord. Ulike rom, med diverse typer opplevelser og aktiviteter kan skapes. Det gir mulighet til å komme ned til vannet, med aktiviteter som fisking og Strandpromenaden blir Sortlands viktigste båthavn. sted for møte Et utsiktpunkt mellom by og sjø. der Og en danner kan se en Blåbyen flott tursti fra småbåthavn sjøsiden og i sør være til hurtigrute vannet terminalen vil i nord. også være en flott nær opplevelse. Selv om promenaden Ulike rom, med diverse typer av opplevelser inndeles og aktiviteter i ulike kan skapes. rom, med Det gir ulike mulighet opplevelser til å komme ned og til karakterer, vannet, og aktiviteter er det viktig som fisking at den og båthavn. henger Et sammen utsiktpunkt der en kan se blåbyen fra sjøsiden og være nær og danner en helhet i belegg og vannet vil også være en flott opplevelse. belysning. Tredekke fungerer godt ved Selv vannet, om promenaden og gir inndeles en assosiasjon i ulike rom, til med brygge. ulike opplevelser En lav kant og karakterer som hinder det viktig at den henger sammen og danner en mot sjøen kan inneholde lysarmatur, helhet i belegg og belysning. Tredekke fungerer belyser godt ved vannet, de blå og fasadene gir assosiasjon langs som promenaden. til brygge. En lav En kant slik som belysning hinder mot sjøen gjør det kan mulig inneholde å se lysarmatur, på stjernehimmelen som belyser de blå fasadene langs promenaden. En slik og belysning ha et opplyst gjør det mulig gaterom å se på stjernehimmelen trerekker og ha et opplyst erstatter gaterom bygg samtidig. kan de samtidig. Der belyses Der trerekker nedenfra erstatter og bygg skape kan de rom. belyses nedenfra og skape rom. Lyslund Blåby fiskebrygge Båtliv Havnepromenade - prinsippskisse fra Gatebruksplanen STRATEGIDOKUMENTET Prioriterte byrom: Sammen om velferd og utvikling i Vesterålen Kommuneplan for Sortland Strategidokumentet Strategidokumentet sier at Sortland er kommet dit Sortland er i dag på grunn av sin gunstige beliggenhet, et aktivt næringsliv som har utnyttet mulighetene og kommunal tilrettelegging. Byen skal fortsette å utvikle seg ved at det tilrettelegges for et sterkt handelssenter, og ved fokus på det gode liv, estetikk og miljø. Mål for byutviklingen frem mot 2020 er i følge strategidokumentet at Sortland frem til da har utviklet gode byrom og attraktive møteplasser som er estetisk og universelt utformet gjennom gatebruksplanen. Havnepromenaden er ikke nevnt i dette dokumentet, men Sortland den blå byen ved sundet ble utpekt som Sortland kommunes hovedprosjekt i forbindelse med tusenårsmarkeringen Norge Men mange mener, i følge strategidokumentet, at byen trenger en estetisk og miljømessig opprusting og en klarere identitet. G a t e b r u k