TEMARAPPORT LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING. TEMARAPPORT Kulturminner og -miljø. Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU

Transkript

1 TEMARAPPORT LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING TEMARAPPORT Kulturminner og -miljø Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU Region øst 15. april 2016

2 2 Teamutredning lokal og regional utvikling

3 Teamutredning lokal og regional utvikling 3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Temarapport lokal og regional utvikling Utgave/dato: 3/ Filnavn: Temautredning lokal og regional utvikling.docx Arkiv ID Oppdrag: Kommunedelplan for overordnet vegsystem Elverum Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Avdeling: Plan og urbanisme Hamar Fag Samordnet areal og transportplanlegging Skrevet av: Geir Egilsson Kvalitetskontroll: Kristin Aarskog / Ida Mjøs Asplan Viak AS

4 4 Teamutredning lokal og regional utvikling SAMMENDRAG Alternativ 2 med trafikken fordelt på et gatenett og ny bru over Glomma mellom Glomdalsmuseet og Elverum Videregående skole vurderes å være det beste for å utvikle de bymessige kvalitetene i Elverum. I denne løsningen vil områdene i byen øst for jernbanen kunne utvikles med et gatenett som kan betjene arealene rundt og som i større grad likestiller forholdet mellom de ulike trafikantene. Denne løsningen vil åpne for omforming og nybygging inntil de nye gatene. Med alternativ 2 legges det til rette for et bymiljø der flere kan oppholde seg, bo og handle i byen. Vegene vil være mindre dominerende og kontakten mellom byen og elva styrkes. Dette gjøre Elverum mer attraktivt, og vil styrke byens rolle som regionsenter. Alternativ 0+ og alternativ 1 vil i liten grad bidra til at Elverum når sine mål om å styrke tilgjengeligheten i byen, kontakten med Glomma eller sikre arealer for byutvikling. I begge disse alternativene vil det være få kontaktpunkter mellom bystrukturen og hovedvegnettet, og løsningene vil ikke bidra til at det blir mer attraktivt å etablere verken boliger eller næring tett inntil disse trafikkårene. Disse alternativene vil i liten grad bidra til å endre oppfatningen av Elverum som by, og vil derfor heller ikke ha noen vesentlig påvirkning på Elverum som regionsenter. For både alternativ 1 og 2 vil framkommeligheten på vegnettet gjennom Elverum bli bedre. Dette kan bidra til at næringslivet i regionen sikres en transportåre som er effektiv og forutsigbar. Dersom man velger å ikke gjøre tiltak på hovedvegnettet, vil det være fare for at vegnettet gjennom Elverum oppfattes som lite hensiktsmessig i forhold til transport i regionen.

5 Teamutredning lokal og regional utvikling 5 1 LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING Valg av løsning for hovedvegnettet i Elverum vil påvirke utviklingen i byen og regionen. Handel, boligutbygging, reisevalg og opplevelsen av byen er knyttet til hvordan veisystemet er utformet. Kryssløsninger, bredden på kjørevegen, plassen på fortauet, bebyggelsens forhold til vegen og brukernes interaksjon med hverandre betyr mye for hvordan Elverum skal fungere i framtida. Trafikktellingene viser at størsteparten av trafikken på hovedvegnettet i Elverum er lokal, samtidig er det viktig for næringslivet andre steder, som i Trysil eller Braskereidfoss, at trafikken flyter. Elverum har også fokus på at vegnettet skal styrke byutvikling, gjennom å videreføre kvartalsstrukturen i Leiret fram til ei ny gate langs Glommas østbredde og ved å sikre tilgjengeligheten til Glomma. Samtidig jobbes det også for at området på Vestad mellom Elverum skysstasjon og Glomma skal utvikles som en tett bystruktur. I dag fungerer hovedvegnettet gjennom Elverum som en barriere mellom bydeler og mellom byen og elva mange steder. Vegene er utformet som landeveger som snor seg gjennom tettbebyggelsen. Arealene mellom bebyggelsen og vegene er restarealer, ofte skråninger, som ikke framstår med positive kvaliteter. Dette gir et dårlig inntrykk og det gir verken bolyst eller investeringslyst langs disse strekningene.

6 6 Teamutredning lokal og regional utvikling 1.1 Alternativenes påvirkning på lokal- og regional utvikling Alternativ 0+ Bedre trafikkflyt for alle Alternativet er vist med en enkel opprustning av dagens veganlegg, med bl.a. rundkjøringer, for å forbedre flyten i trafikken. Samt tiltak som forbedrer situasjonen for gående og syklende i tilknytning til vegnettet. Denne løsningen vil kunne bidra til små forbedringer i selve veganlegget og noen tiltak som kan gjøre det tryggere å ferdes til fots og på sykkel. Alternativet har få positive konsekvenser for lokal eller regional utvikling. Ikke mer bymessig Det er mindre sannsynlig at 0+-alternativet bidrar til at hovedvegnettet utformes mer bymessig eller bidrar til å styrke kontakten med Glomma, slik det har vært ønsket gjennom arbeidet for ny kommunedelplan for hovedvegnettet i Elverum. 0+-alternativet fører ikke til de nødvendige ombyggingene av vegnettet som kan gjøre det mer tilpasset bystrukturen. Elverum vil likevel fortsatt kunne ha fokus på bymessig utvikling av Vestad-området, mellom Glomma og Skysstasjonen. Men dette vil da ligge ved siden av hovedvegnettet. Fra bilby til sykkelby Elverum kommune bør ved en eventuell videreføring av 0+alternativet vurdere å bruke virkemidler som hindrer at vegsystemet blir overbelastet med økt trafikk. Dette kan være planlegging for en mer effektiv arealbruk på steder som genererer mindre transport og tiltak som begrenser bruk av bil, gjennom f.eks. parkeringsavgift, bompenger eller begrensning av gjennomkjøringsmuligheter. Dette bør kombineres med tiltak som gjør det lettere, tryggere og mer attraktivt å sykle eller gå. Buss og tog bør også styrkes som alternativ for inn- og utpendling. Dette er sannsynligvis tiltak som kan bidra til at man når de nasjonale målene om å ta transportveksten med gåing, sykling og kollektivtrafikk. Dersom man greier å vende

7 Teamutredning lokal og regional utvikling 7 Elverum fra å være en bilbasert by til å bli mer basert på transport med kollektivtrafikk og sykkel vil det også være mulig å se for seg en mer bymessig utvikling langs hovedvegnettet. Dette er sannsynligvis også den minst kostbare løsningen for samfunnet. Alternativ 0+ Konsekvens for bytilpasning Tilgjengelighet for trafikantgrupper Tilgjengelighet og kontakt med Glomma Arealtilgang Konsekvenser for regional utvikling Annet Vurderinger Dårlige forbindelser til kvartalsstrukturen I utgangspunktet vil ingen trafikantgrupper få bedre løsninger. Men mindre tiltak langs vegnettet kan gi bedre flyt og sikre bedre kryningsmuligheter for gående og syklende. Bedrer ikke tilgjengeligheten og kontakten med Glomma. Denne løsningen vil i liten grad bidra til endringer i arealbruken. Tiltakene innenfor 0+-alternativet vil ha liten påvirkning på regional utvikling. Fare for at vegnettet gjennom Elverum oppfattes som lite hensiktsmessig i forhold til transport i regionen. For å sikre kapasiteten i vegnettet kan 0-alternativet inneholde tiltak som gir løsninger for å styrke andelen syklende.

8 8 Teamutredning lokal og regional utvikling Alternativ 1 Alternativ 1 for hovedvegnettet gjennom Elverum er foreslått som ei firefeltsgate med påkobling til byens lokalvegnett via rundkjøringer. Forslaget innebærer ny bru over Glomma omtrent der Glåmbrua ligger i dag. Det gjøres tiltak som forbedrer situasjonen for gående og syklende i tilknytning til hovedvegnettet. Mer bymessig, bedre forbindelser til Glomma og økt trafikk Ei ny firefeltsgate over Glomma og langs elvebredden kan bidra til at byen kobles bedre sammen med hovedvegnettet ved at brede tilrettelagt fortau etableres. Barrieren mellom byen og elva kan reduseres ved gode forbindelser for gående og syklende på tvers av gata. Disse planskilte mulighetene for kryssing av gata vil kunne gi en videreføring av kvartalsstrukturen fram til Glomma. For å få til gater med best mulig flyt i trafikken er kryssene løst med rundkjøringer. Det er også rundkjøringene som fungerer som forbindelsene mellom hovedvegnettet og bygatene. Rundkjøringer er utfordrende som løsning i bystruktur, fordi avvikling av biltrafikk prioriteres foran alle andre trafikantgrupper. Rundkjøringer tar også stor plass og styrer formgivning på bilens premisser. Det finnes likevel eksempler på rundkjøringer som er gitt gode utforminger også i en bystruktur. Dette handle om materialbruk og hvordan bygninger og vegetasjon kan bidra til å definere stedet som et byrom. Firefeltsløsningen vil kunne opparbeides med et gatetverrsnitt som gir plass til busser, sykler, trerekker, brede fortau og samspill med en strandpromenade. Deler av kvartalene i Leiret kan fristilles til omforming og nye bygninger som legger seg inntil den nye gata og styrker gateprofilen. Det vil kunne være relativt høy bebyggelse på 5-7 etasjer som også bidrar til å binde bybebyggelsen tettere til Glomma. Selv om trafikken i gata kan være en belastning for boligbebyggelse vil dette kunne oppveies av utsiktskvalitetene samtidig som leiligheter og uteoppholdsarealer må kunne få tilgang på stille side. For at en firefeltsgateløsning skal fungere som et tiltak som skaper bedre tilgjengelighet og kontakt med Glomma kreves det at byens bebyggelse, gater og plasser, samt selve

9 Teamutredning lokal og regional utvikling 9 strandpromenaden utvikles slik at forholdet mellom elva og byen styrkes. Deler av dette kan inngå som tiltak knyttet til ombygging av vegen til gate. Men det er viktig at kommunen, næringslivet og innbyggerne bidrar for at byen bygger opp under prinsippet med gate som en terskel mellom byen og elva. Det behøver ikke være konflikt mellom mye trafikk og attraktive sidearealer. Med brede fortau på bysida kombinert med bebyggelse med publikumsfunksjoner på gateplan, og en variert og innbydende elvepromenade langs Glomma vil elvebyen kunne utvikles med uteservering, handel og aktiviteter i tilknytning til ny firefelts gate. En løsning med firefeltsgate gjennom Elverum vil bidra til at trafikken gjennom byen flyter bedre. Dette bidrar til å sikre at vegene fungerer som transportårer for næringslivet i regionen. Det er likevel lite sannsynlig at firefeltsløsningen vil endre Elverums karakter på en måte gjør noe med byens rolle som regionsenter. Alternativ 1 Konsekvens for bytilpasning Tilgjengelighet for trafikantgrupper Tilgjengelighet og kontakt med Glomma Arealtilgang Konsekvenser for regional utvikling Konsekvenser for regionalt næringsliv Annet Vurderinger Byen kan tilpasse bebyggelse og byrom til et gatetverrsnitt. Bedre framkommelighet men redusert fart for kjørende. Planskilte kryssingsmuligheter for gående og syklende. Sikrer bedre framkommelighet for busser på de delene av hovedvegnettet de bruker. Tilrettelagte krysningspunkter og langsgående fortau styrker tilgjengeligheten og kontakten med Glomma. Det er sannsynlig at det kan tilrettelegges for utvikling av noe ny bebyggelse i Leiret mellom dagens kvartalsstruktur og ny gate. Det er sannsynligvis lite attraktivt med etableringer andre steder langs denne hovedvegen. Denne vegløsningen vil i liten grad endre vegsystemets forhold til bystrukturen og vil heller ikke endre Elverums karakter som by av betydning. Alternativ 1 vurderes derfor ikke å endre byens rolle som regionsenter. Kapasiteten i veg- og gatenettet økes og framkommeligheten på vegnettet gjennom Elverum blir noe bedre enn uten tiltak. Samtidig vil den regionale trafikken ennå ledes gjennom bysentrum, med lavere fart, flere kryss og stopp for fotgjengere og syklister. For brukerne kan dette oppleves som en forsinkelse og hindring for effektiv transport, selv om framkommeligheten vil være bedre og mer forutsigbar. Det trenger ikke være konflikt mellom mye trafikk og attraktive sidearealer. Brede fortau og en variert elvepromenade kan bidra til mer byliv langs Glomma.

10 10 Teamutredning lokal og regional utvikling Alternativ 2 I alternativ 2 fordeles trafikken over Glomma på to bruer. Dette krever ny bru sør i byen, mellom Glomdalsmuseet på vestbredden og Elverum videregående skole på østbredden. Hovedvegene vil bli ført som gater gjennom byen, med rundkjøringer der hovedvegene møtes. Med en gateprofil som har flere kryss og kontaktpunkter med arealene rundt vil det være lettere å etablere ny virksomhet, omforme eksisterende bebyggelse eller bygge nytt. Gatenett med kobling til byen Med alternativ 2 vil hovedvegnettet dekke større deler av byen enn i de andre alternativene. Med tofeltsløsning og færre biler på de ulike strekningene vil det være lettere å skape interaksjon mellom gate og bystrukturen rundt. For mye av interntrafikken i byen reduseres også avstandene. Det vil være mulig å få til kryssløsninger i flere kvartaler, og for syklende og gående vil det oppleves som lettere å krysse kjørevegen. Den delen av tverrsnittet som benyttes til kjørebaner reduseres noe i forhold til dagens situasjon. Dette kan gi mer areal til å lage ny bebyggelse på bysiden av gata, eller til å opparbeide en god overgang for å ta høydeforskjellen mellom gate og elv langs østbredden av Glomma. Det overordnede vegsystemet vil kunne fremstå som bygate med kryss i plan for alle trafikantgrupper. Da vil fotgjengere og syklister kunne krysse i gangfelt og koblinger til bystrukturen vil kunne være gatekryss. Det kan gjøres unntak fra dette prinsippet om kryssing i gateplan på punkter som er del av gjennomgående en sykkeltrase, der det kreves for å få til en trygg skoleveg som del av en mye brukt rute, eller dersom en planfri kryssing bidrar til å lage et bedre byrom. Når det lages kryssing i plan vil det også være viktig at gata designes for lav fart, slik at det oppnås et mer likestilt trafikkmiljø mellom brukerne og for å redusere faren for ulykker. Ved ulykker vil lav fart også kunne redusere skadeomfanget dersom ei ulykke inntreffer.

11 Teamutredning lokal og regional utvikling 11 De inntilliggende arealene vil i dette alternativet ha mindre trafikk og være lettere tilgjengelige enn i de andre løsningsalternativene. Det er derfor sannsynlig at det vil være lettere å utvikle ny bebyggelse som kan åpne seg mot gatene med publikumsfunksjoner, og med mulighet for utvikling av kontorlokaler eller boligprosjekter i etasjene over. Gatene bør planlegges for en sammenhengende bebyggelsesstruktur, og med stille sider som kan by på grønne kvaliteter og mer private soner for de som arbeider eller bor i området. Nye bevegelsesmønstre Ny bru lengre sør i byen vil bidra til å skape bedre forbindelser på tvers av Glomma mellom bydeler som ikke har hatt så god kontakt tidligere. Dette er en mulighet som gir elvebyen mulighet til å utvikle seg på helt nye måter fordi bevegelsesmønsteret i byen endres. Dette kan påvirke plassering av nye virksomheter, boliger og institusjoner. Det er sannsynlig at det kan styrke etableringslysten i bydelene nærmest Glomma, framfor etableringer på Grindalsmoen eller andre nærings- og handelsområder lengre unna. Glomdalsmuseet som idag ligger i et stille område vest for elva og sentrum, vil med denne løsningen bli tettere koblet til bysentrum med ny bru. Mer av Glomma Kontakten med Glomma visuelt og funksjonelt vil kunne styrkes med alternativ 2. Det blir lettere å krysse gatene mellom bystrukturen og elvebredden, samtidig som ny bru bidrar til å manifestere elvebyen. Det vil være mulig å utvikle ei tofeltsgate langs bredden av Glomma i Leiret i samspill med en attraktiv elvepark og med brede fortausløsninger på bysiden, som innbyr til uteservering og handel. Alternativ 2 Konsekvens for bytilpasning Tilgjengelighet for trafikantgrupper Tilgjengelighet og kontakt med Glomma Arealtilgang Konsekvenser for Elverum som regionsenter Konsekvens for næringslivet i regionen Vurderinger Hovedvegen kan omformes til gate som er integrert i bystrukturen. Ny bebyggelse, gater og plasser kan tilpasses nytt gatetverrsnitt. Bedre framkommelighet men redusert fart for kjørende. Gode kryssingsmuligheter for gående og syklende i hele gatenettet. Letter framkommeligheten for busser og gjør det mulig å kjøre helt nye ruter. Flere krysningspunkter og bedre forbindelser gjennom kvartalsstrukturen styrker tilgjengeligheten og kontakten med Glomma. Gatene med bedre interaksjon med arealene rundt og mindre trafikk på de ulike strekningene åpner for omforming av eksisterende bebyggelse og nye bygninger inntil alle disse gatene øst for jernbanesporet. Fordi gatenettet i større grad inviterer til opphold, handel og bosetting vil byen oppleves som mer attraktiv og styrkes som regionsenter. De foreslåtte veg- og gateløsningene bidrar også til god tilgjengelighet for biltrafikk inn i byen. For både alternativ 1 og 2 vil kapasiteten i veg- og gatenettet økes og framkommeligheten på vegnettet gjennom Elverum blir noe bedre enn uten tiltak. Samtidig vil den regionale trafikken ennå ledes gjennom et bysentrum, med lavere fart, flere kryss og stopp for fotgjengere og syklister. For brukerne kan dette oppleves som en forsinkelse og hindring

12 12 Teamutredning lokal og regional utvikling Annet for effektiv transport, selv om framkommeligheten vil være bedre og mer forutsigbar. Løsningen genererer mer trafikk gjennom nye områder i byen. Dette kan oppleves som negativt for de som bor i disse områdene. Glomdalsmuseet vil integreres bedre i bystrukturen, med ny bru som lager en ny og direkte forbindelse til sentrum.