DRANGEDAL KOMMUNE-PLANOMTALE REGULERINGSPLAN FOR BOSTRAK VANNVERK

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR BOSTRAK VANNVERK Sweco

2 Forord Sweco Norge AS har vært engasjert av Drangedal kommune for å lage reguleringsplan for Bostrak. Mona Straume og Lars Naas har vært kommunens kontaktpersoner. Ole Marius Gulbrandsen har vært ansvarlig utarbeiding av reguleringsplanen for Sweco Norge AS, Karin Kvålseth har hatt ansvar for Hydrogeologiske vurderinger og Ingrid Flatland Høydal har hatt ansvar for å vurdere naturgrunnlag og ressursgeologi. Planomtalen er revidert med endringer etter at planen var utlagt til 1. gangs behandling og offentlig ettersyn. John Kleiv Oppdragsleder Sweco Vekanvegen 10 Box 120 NO 3835 Seljord, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Karin Kvålseth Seniorrådgiver I Hydrogeologi Sweco Seljord Mobil karin.kvaalseth@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 3 2 Planstatus Kommuneplan Verneplan for vassdrag 4 3 Planområdet Arealbruk Terrengforhold, landskap og vegetasjon Verneinteresser Kulturminner Eiendomsforhold 12 4 Underlag til planforslaget 12 5 Planprosess og medvirkning Drøfting av områdesikringsbestemmelser Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 Informasjonsmøte Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.3 Behandling og offentlig ettersyn Feil! Bokmerke er ikke definert. 6 Merknader til oppstart av planarbeid og plan Offentlige høringsinstanser Direkte berørte parter og naboer 15 7 Planforslaget Arealbruk 16 8 Hensynssoner Bestemmelser for å sikre drikkevannskilden Feil! Bokmerke er ikke definert. 9 Konsekvenser av planforslaget Sikring av vannkilden Begrensing i bruk av areal innenfor planområdet Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Fylkesvei gjennom planområdet Fremtidig bruk av landbrukseiendommer Verneplanen Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 (18)

4 10 Risiko og sårbarhet ROS 18 Vedlegg: Vedlegg 1: Ressursgeologisk vurdering Vedlegg 2: Skjema for oppsummering og gjennomgang av innspill etter 1 gangs høring 2 (18) repo001.docx

5 1 Bakgrunn Drangedal kommune har laget en områdereguleringsplan for Bostrak. Kommunen er vannverkseier for Bostrak vannverk og har hatt drikkevannsbrønn og ledningsanlegg i området siden tidlig 1980-tallet. Dette har aldri vært synliggjort i kommunale plandokument. Vannet pumpes fra en løsmassebrønn som ble etablert nær Gautefallelva i Brønnen har en kapasitet for et uttak på 24 m 3 /t. Vannkilden har gitt vann av god kvalitet. Mattilsynet satte krav til Drangedal kommune om å dokumentere sikkerheten i vannforsyningen. De påpekte bl.a. lav forsyningssikkerhet ved og ha kun en brønn dersom det oppstod teknisk svikt i pumper. Det ble og avdekt et behov for å øke den hygieniske sikringen av drikkevannet i tråd med gjeldene krav. For å følge opp kravet til mattilsynet ble det i 2012 etablert en ny brønn på Bostrak. Kommunen bestemte også å utvide forsyningsområdet til Bostrak vannverk til å omfatte Bø i Tørdal. Grunnen til dette var at dette vannverket på lik linje med Bostrak vannverk slet med forsyningssikkerheten. Dette har resultert i et nytt forbedret vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem for begge områdene. Siden vannuttaket aldri har vært juridisk avklart i forhold til arealbruk var det naturlig å sikre dette gjennom en plan. Ved å utarbeide en reguleringsplan for brønnområdet og influensområde rundt er målet er å få en endelig juridisk avklaring over arealbruk når planen blir endelig vedtatt. I tråd med kravene til hygienisk sikring av vannkilden og oppfølging av annet lovverk knyttet til uttak av vann, legges reguleringsplanen med forslag til sikring av drikkevannskilden fram. 2 Planstatus 2.1 Kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Drangedal kommune er arealene innenfor planområdet avsatt til bolig, idrettsanlegg, industri / næring, LNF med spredt boligbygging og LNF (Figur 1). Planen ble vedtatt og skulle etter plan revideres i løpet av Idrettsanlegget innenfor planområdet er en fotballbane som de siste årene ikke har vært i bruk. 3 (18)

6 Figur 1:Utsnitt av kommuneplan for det planlagt regulerte området 2.2 Verneplan for vassdrag Planområdet ligger innenfor det verna vassdraget som drenerer til Gautefallelva. Vassdragsnummeret er 017.F2Z. Gautefallelvas nedbørsfelt strekker seg over et areal på 161 km 2 og fikk vern i Nedbørsfeltet drenerer hei- og skogsområdene sørøst for innsjøen Nisser og har utløp via planområdet til Bjorvatn nordvest for Drangedal. I NOU B: Gautefallelva er verdiene i vassdraget karakterisert nærmere i forhold til verneverdi. 4 (18) repo001.docx

7 Figur 2: Avgrensing av verneområdet til nedbørsfeltet til Gautafallelva 3 Planområdet Planområdet ligger ved utløpet av Gautefallelva i tettstedet Bostrak, Drangedal kommune (figur 3). Planområdet sin avgrensing er på 185 daa og består i dag for det meste av skogsareal, men også fylkesvei 38, landbruksområder, næringsareal og spredt boligområde (figur 4). Bostrak vannverk henter drikkevann fra grunnvannsbrønner ved utløp av Gautefallelva. Brønnene ligger nær elveløpet. Undersøkelser gjennomført med georadar i 1996 viser at området har godt potensial for etablering av flere brønner (pers.med. Einar Eckholdt 2011) 5 (18)

8 Figur 3:Planområdets beliggenhet i Drangedal kommune Figur 4: Avgrensing av planområdet 6 (18) repo001.docx

9 3.1 Arealbruk Bebyggelse Innenfor planområdet berøres åtte eiendommer. Det er boliger på tre av disse arealene. Næringsareal På det som er regulert som næringsareal er det i dag et byggsenter med trevare og byggevarer. Vannforsyningssystem Vannforsyningssystemet består av to brønner og ledningsnett til vannbehandlingsanlegg og til distribusjonsnett. Idrettsplass Idrettsbanen er tilrettelagt av idrettslaget i Bostrak,men har ikke vært i bruk de siste årene. Massetak Det er et mindre masseuttak sør i planområdet. Det drives ikke kommersielt, og det er ikke konsesjonssøkt eller utarbeidet egne reguleringsplaner for uttak av mineralressurser. Skogareal Planområdet består av 120 daa produktiv skog. Vei og trafikkforhold Fylkesvei 38 går gjennom planområdet med egne avkjøringer til private eiendommer og landbruksveier. Vei til borebrønner og vannuttak går via landbruksvei på Gnr / Bnr 41 /1. Kraftlinjer Gjennom planområdet krysser det en kraftledning driftes av Drangedal everk 3.2 Terrengforhold, landskap og vegetasjon Planområdet ligger ved utløpet av Gautefall elva. I forbindelse med landheving har Gautefallelva erodert i et breelvdelta avsatt i forbindelse med isens tilbaketrekking i yngre dryas. Det er terrengformer som viser at elva har erodert i glasiale avsetninger og danna et forgreina elveløp ned til erosjonsbasis Bjorvatn. Som kart (Figur 5) fra NGU viser er det glasifluviale avsetninger i terrasser opp til +kt 100. Foruten fluviale og glasifluviale avsetninger der det fjell og morene som preger avsetningsforholdene. Gautefallelva går i rett løp ut til Bjorvatn uten forgreininger (Figur 6). Terrenggradienten er liten og den østlige delen av planområdet, nedenfor + kt 90 er flomutsatt. Området er påvirket av kanalisering på 1950-tallet, veg, utbygging av idrettsbane og vannverksutbygging og har mistet mye av sine naturlige landskapsverdier. 7 (18)

10 Innenfor planområdet er det dyrkbar jord tilsvarende et areal på ca 22 daa der det i dag pågår grasproduksjon (Figur 7). Dette landskapet utgjør en del av områdets kulturlandskap. Skogsarealene innenfor planområdet er på ca 120 daa, og er i følge skog og landskap svært produktiv og har høg bonitet. Det dominerende treslaget innenfor området er blandingsskog med blanding av granskog, furuskog og lauvsskog (Figur 8). Figur 5: Løsmasseavsetninger i planområdet. Orange farge er glasifluviale avsetninger, gult er fluvialeavsetninger, grønt er tynt morendekke: Kilde: 8 (18) repo001.docx

11 Figur 6: Gautefall elva mot Bostrak bro, er kanalisert i rettløp på 1950-tallet. Figur 7: Areal med gressproduksjon nord for gautefallelva. 9 (18)

12 3.3 Verneinteresser Figur 8: Skogområder innenfor dagens LNF område. Området ligger i nedre del av det verna vassdraget til Gautefallelva. Fra vernegrunnlag er følgende tatt ut som hovedpunkter: delvis egnet som typevassdrag. vassdragets myrer, vann og elver er viktig del det av et skogrikt landskap med avrundede landformer. stort naturmangfold knyttet til botanikk og landfauna. store kulturverdier. friluftsliv er viktig bruk vassdraget Ut fra NOU B, gjelder følgende tema det aktuelle planområdet: Vassdraget kan ha interesse som referansevassdrag. Botanisk er gautefallelva et egnet typevassdrag, typeverdien er mindre for vannlevende fauna og geofaglige verdier. Innen for planområdet er spesielt breelvdeltaet nevnt med tanke på størrelse, og har ut fra dette en verdi. NOU B: Gautefallelva har poengtert at menneskelige inngrep alt har påvirket de geofaglige verdier nederst på deltaet. 10 (18) repo001.docx

13 Når det gjelder landdyrfauna er vassdragets utløpsområde i Bjorvatn poengtert som et område med hekkende våtmarksfugler. I Figur 9 vises nedre del av vassdraget som av direktoratet for naturforvaltning databaser er definert som delta (Figur 9). Dette området ligger i hovedsak nedenfor planområdet og det antas at det er dette området som er mest aktuelt hekkested for våtmarkfugler. I forhold til vannlevende fauna ansees vassdraget og være artsfattig. Figur 9: Skravert område er definert som delta i dir.nat sin naturdatabase og ligger utenfor 3.4 Kulturminner planområdet Kulturminner er dokumentert innenfor det vernavassdraget av Direktoratet for naturforvaltning og NVE(2000). Denne rapporten dokumenterer kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Nedre del av Gautefallelven har blitt kanalisert for å sikre tømmerfløting ned vassdraget (Figur 6). Før dette delte elva seg i to ved Bostrak brua. Fylkeskommunen er kontaktet i forbindelse med en helhetlig planskisse på ledningstraseer fra brønnområdet til vannbehandlingsbygg og videre til Tørdal ved utvidelse av forsyningsområdet til Bø i Tørdal. Fylkeskommunen gjennomførte arkeologiske registreringer (Telemark fylkeskommune, 2012). Da ledningstraseen ligger i et fuktig område og nede på en deltaslette som tidligere har gått i meandrerende løp, ansees det som at det er lite potensiale for at det finnes kulturminner innenfor traseen. 11 (18)

14 3.5 Eiendomsforhold Følgende eiendommer blir direkte berørt av planen. Gårdsnummer Bruksnummer Underlag til planforslaget Grunnvannsundersøkelser- Bostrak For å lage en suppleringsbrønn er det gjennomført hydrogeologiske undersøkelser med prøvepumping (Sweco, 2012). Dette har gitt grunnlag til forslag om avgrensing av sikringssoner i planen. Sonene er satt i forhold til beregnet utbredelse av senkningstrakt, nedbørsfeltets grenser, naturlige barrierer i terreng som fjellterskler, samt beregnet oppholdstid. Målet er å sikre at tilsigsområdet til brønnene ikke utsettes for uønsket forurensing. Bl.a er næringsareal med bensinstasjon ikke inkludert da den ligger utenfor nedslagsfeltet til brønnen og nedstrøms influensområdet. Forsyningsbehovet for Bostrak og Bø er i dag samlet mellom 120 og 200 m 3 /døgn. Det eksisterende vannverket er dimensjonert for Q max 20 m 3 /t. Grunnvannsmagasinet har stor mektighet, men på grunn av innhold av finstoff i dypet (fin sand) er ny brønn etablert til et dyp under terreng på 18 meter. Det pumpes vann fra meter under terreng. Dagens brønnområde mates med vann fra nedbørsfeltet. Ny grunnvannsbrønn har naturlige tilsig fra nedbørsfeltet med innmating fra sør-vest (figur 10). Ved pumping med et uttak på 20 m 3 /t vil grunnvannstrømningen nedstrøms brønn snu mot brønnene som vist i figur 11. Maksimal utbredelse nedstrøms brønn er beregnet til 120 meter. Hastigheten på grunnvannet er anslått til ca. 5,8 m/ døgn. Vannkvaliteten fra brønnene er bra ut fra dagens aktivitet i området, men mangankonsentrasjon opp mot grenseverdi har medført vannbehandling med ozonering. Dette gjør at vannbehandlingsanlegget har innebygd barrierer mot mikrobiell forurensing. 12 (18) repo001.docx

15 Figur 10: Tilsigsområde til drikkevannskilden. GB 1 og 2 er produksjonsbrønner. PB 1-3 er peilebrønner. Disse kan fjernes ved behov. I grunnvannsundersøkelsen er det gjennomført vurderinger på oppholdstid ut fra hydrauliske beregninger, det er og presentert et foreløpig forslag for områdesikring som drøftingsgrunnlag mot kommune og berørte parter. Disse er senere revidert og endret etter innspill. 13 (18)

16 80 79,5 79 +kt 78, , Senkning Rovann Avstand fra ny brønn GB2 i meter Avtsand fra GB2 i meter GB ,5 1 1,5 2 2,5 senkning (m) Senkning Figur 11: Senkningstrakt etablert rundt brønn 2, utbredelse fra bønn indikerer en senkningtrakt på inntil 120 meter 14 (18) Ressursgeologisk vurdering Det er laget et notat som avklarer mineralske ressurser innenfor planområdet etter forespørsel fra Direktoratet for mineralforvaltning (Vedlegg 2) Denne viser at det ikke er ressurser innen for planområdet som er store i verken kvantitet eller kvalitet. I planområdet kan en forvente en drivverdig ressurs på inntil 85 m 3. Hovedårsaken til at en kan forvente et lavt ressurspotensial innenfor planområdet er at grunnvannsnivået står høyt, og at dagens infrastruktur og vernesone til vassdrag vil vanskeliggjøre etablering av større masseuttak. Når det gjelder kvalitet på løsmassene forventes kvaliteten å være mindre egnet (eks til vegformål) nærme Bjorvatn da massene domineres av sand, innslag av organisk materiale og dårlig sortering. I følge NGU-grusdatabasen innholder avsetningen i hovedsak sand, men det er likevel grunn til å tro at arealer lengre vest forventes å være repo001.docx

17 mindre påvirket av fluviale avsetningsprosesser (elvedelta) og vil trolig bestå av mer grus (avsatt glasifluvialt). Oppsummert kan sammensetning av løsmasser (i øvre lag/umetta sone) i sone 1 antas å være dårlig egnet som byggeråstoff, mens det er større usikkert rundt løsmassene i vestre del av planområdet. 5 Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte ble avholdt på kommunehuset i Drangedal kommune den 13.mars Tilstede var: Lars Naas, Arne Ettestad, Mona Stenberg Straume og Sweco v/ Ole Marius Gulbrandsen. I forkant av dette møtet bidro forvaltningen i et internt møte den 6. mars til å drøfte konsekvenser av områdesikring. Tilstede fra Drangedal kommune var Lars Naas, Arne Ettestad, Mona Stenberg Straume, Pål Henne, Thor Wraa, Erik Selander Jensen, Håvard Hagen. Mattilsynet i Nedre Telemark ble og kontaktet angående områdebestemmelser pr e-post sendt med påfølgende telefonavklaring. Berørte grunneiere og naboer ble varslet om oppstart av planarbeid i brev den 04. april Det samme gjelder offentlige høringsinstanser som ble vurdert å ha interesser i området. Arbeidet ble samtidig kunngjort i avisa Drangedalsposten og på kommunens nettsider 4. april Innspillsfristen ble satt til 26. april Direkte berørte parter ble invitert til informasjonsmøte den 22.april På møtet ble det informert om bakgrunnen for arbeidet, grunnvannsforholdene og lagt fram forslag til hensynssoner. Det var godt oppmøte. Det har også vært dialog og møte med en grunneier i forbindelse med planarbeidet den 19. april Merknader til oppstart av planarbeid og plan Offentlige høringsinstanser Statens vegvesen, veiavdeling Telemark brev av Statens vegvesen har ingen merknader til planen. Telemark fylkeskommune, brev av Telemark fylkeskommune hadde merknader til saken med tanke på avklaring rundt kulturminner. De er orientert om at område er avklart i forbindelse med sak med refnr : 12/ og har akseptert dette pr epost Direkte berørte parter og naboer Eier av Gnr 41 Bnr 1 blir berørt av planen og dens områdebestemmelser. Grunneier har merknader til omfang av planområde i forhold til hans interesser som grunneier. Planleggers kommentar: Grunneier og kommunen lager egen avtale om evt erstatning for båndlagt areal. Avtalen blir ikke videre kommentert i planen. 15 (18)

18 5.2 Offentlig ettersyn 16 (18) Drangedal Kommune, Formannskap vedtok i sak 55/13, i henhold til plan og bygningsloven å legge forslag til detaljregulering for Bostrak Vannverk ut til offentlig ettersyn i perioden 2. september 2013 til 1. november I den forbindelse har det kommet inn 5 innspill fra berørte grunneiere og offentlige instanser. Mange av disse innspillene er temaer som ikke kan løses i selve reguleringsplanen men bør løses gjennom rettslige avtaler enkeltvis mellom grunneier og kommunen. Innspillene er oppsummert og kommentert nærmere i eget merknadsskjema som legges ved planmaterialet ved innsending til 2.gangs behandling. (Vedlegg 2) 6 Planforslaget Hensikten med planforslaget er utarbeiding av områdesikring rundt Bostrak vannverk for å sikre juridisk avklaring i forhold til arealbruk innenfor planområdet. Målet er å sikre et godt hygienisk drikkevann for framtiden. Reguleringsplanen vil også brukes for å oppfylle myndighetskrav i forbindelse med drikkevannsforskriften. Planforslaget vil inneholde bestemmelser som vil sikre at det gjennomføres minst mulig grad av aktivitet som kan medføre forurensing av drikkevannsbrønnene og deres influensområde. 6.1 Arealbruk Vannrenseanlegget, brønnpunktet og det nærmeste området rundt er regulert med formålet vannforsyningsanlegg, selve brønnpunktet omfatter det samme området som betegnes som Sone 0 rundt brønnområdet. Ledningstraseer blir regulert med formålet vann og avløpsnett dette for å sikre tilgang til ledning ved eventuelt vedlikehold eller utskifting av ledninger. Boliger og næringsareal innenfor planområdet blir regulert som frittliggende enebolig og annen næring. Eksisterende landbruksområder blir regulert til 5110 landbruksområde. Bestemmelser for hensynsonene innenfor formålet legger imidlertid begrensinger på husdyrgjødsling og beite innfor området pga nærhet til brønn 1. Fylkesvei som går gjennom planområdet er regulert som vei inntil eksisterende veikant og med annet veiareal ut til eiendomsgrense på hver side av veien. Kraftledning 7 Hensynssoner Planen viser fire ulike hensynssoner hvorav tre er benyttet for å beskytte vannkilden til Bostrak vannverk (figur 12). Den tredje er knyttet til kraftledningen som krysser området. Det er også satt av en fast byggegrense fra veg. repo001.docx

19 Formålet med å etablere beskyttelsessoner rundt drikkevannsbrønnene på Bostrak er å sikre drikkevannskildens tilsigsområde mot forurensende aktivitet jmf. Forskrift om vannforsyning og drikkevann. Grensene for områdesikringen som vist i vedlagt plankart er satt ut fra eksisterende veiledere for sikring av grunnvannskilder, etablert vannbehandling, kjennskap til eksisterende regulering i kommuneplan, aktivitet i nedbørsfelt, influensområde, beregnet grunnvannshastighet og innspill fra kommunal forvaltning og direkte berørte parter. Figur 12: Omfang av soneinndeling Forslaget på beskyttelsessoner er basert på følgende inndeling: Sone 0: Brønnområde. Det nære brønnområdet til de to brønnene. Sone 1: Det nære tilsigsområde. Vanligvis er det satt krav til minimum 60 døgns oppholdstid. Utstrekningen er beregnet ut fra et uttak på 20 m 3 /t, og det er forventet at det mates inn fra nedbørsfeltet. Sonen er satt ut fra brønnens nære influensområde (senkningstrakt). Dette er bestemt ut fra tilgjengelig hydraulisk data fra grunnundersøkelser og pumpeforsøk. Sone 2: Det fjerne tilsigsområde. Område utenfor Sone 1 der grunnvann når pumpebrønn. Sonen er satt for å sikre området mot framtidig forurensing. Sone 2 er 17 (18)

20 avgrenset i nord og sør av nedbørsfeltets grenser, løsmassegrenser, fysiske begrensinger på strømning ved funn av fjellterskel. Vestlig grense er satt ut fra rimelig avstand i forhold til å kunne etablere tiltak og oppnå tilstrekkelig fortynning ved eventuell forurensing. 8 Konsekvenser av planforslaget 8.1 Sikring av vannkilden Reguleringsplanen vil sikre abonnentene i Drangedal et fortsatt trygt og godt drikkevann. Områdebeskyttelsen vil sikre vannkilden mot ytre forurensing og sikre nødvendig oppholdstid ved eventuelle hendelser i henhold til godkjenningskrav i drikkevannsforskriften. 8.2 Begrensing i bruk av areal innenfor planområdet Bestemmelsene i reguleringsplanen vil påføre berørte grunneiere restriksjoner i bruk av areal. Graden av begrensing avhenger av hvilken sone eiendommen faller inn under, sikringssonene er delt inn 3 adskilte soner 0 2. Avgrensing og restriksjoner på de ulike sonene kommer fram av plankart og bestemmelser. 8.3 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Området øst for vannforsyningen ble tidligere brukt som fotballbane og friluftsområde for lokalbefolkningen. Ballplassen har ikke blitt vedlikeholdt de siste årene på grunn av lite eller ingen bruk. 8.4 Fylkesvei gjennom planområdet Veien blir regulert som bygd med annet veiareal ut til eiendomsgrense på begge sider. Veien medfører en risiko for vannkilden, men det er etablert beredskap for uhell som kan medføre akutt forurensing. 8.5 Framtidig bruk av landbrukseiendommer Reguleringsplanen vil slik den er foreslått utgjøre en begrensing i bruken av landbruksarealet innenfor sikringssonene. Det vil bli forbud mot nybygg, gjødsling og bruk av plantevernmidler. Ved vurdering av erstatningsspørsmål må eventuelle ulemper for drift av landbrukseiendommene utredes nærmere. 9 Risiko og sårbarhet ROS ROS analyse for vannverket er tidligere utarbeidet av Drangedal kommune og Sweco i forbindelse med tiltak. 18 (18) repo001.docx