Drangedal kommune. Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Transkript

1 Drangedal kommune Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

2 Innhold 1 Bakgrunn Planstatus Beskrivelse av planområdet Eksisterende bebyggelse og forhold Vei og trafikkforhold Terrengforhold, landskap og vegetasjon Eiendomsforhold Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte Varsel om oppstart Merknader til oppstart av planarbeid Offentlige høringsinstanser Planforslaget Inndeling av beskyttelsessoner Arealbruk Konsekvenser av planforslaget Sikring av vannkilden Begrensing i bruk av areal innenfor planområdet Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat vei gjennom planområdet Fremtidig bruk av landbrukseiendommer Risiko og sårbarhet ROS Faglig underlag for planforslaget Vannkvalitet Vannkildens utforming Vurderingskriterier Reguleringsplan Vedleggsliste

3 1 Bakgrunn SWECO har på forespørsel fra Drangedal kommune fått i oppdrag å utarbeide en reguleringsplan for områdebeskyttelse av vannkilden til Neslandsvatn vannverk. Gjennom utarbeiding av reguleringsplanen for brønn- og influensområdet rundt, vil en oppnå en varig sikring av arealet med en juridisk avklaring over arealbruk når planen blir vedtatt. Reguleringsplanen skal også brukes for å oppfylle myndighetskrav i forbindelse med vannressursloven. Neslandsvatn vannverk henter i dag ut grunnvann fra to løsmassebrønner som er etablert ved bredden av Fikjevatn. Brønnene ble etablert i 1998, sikringssoner med klausuleringsbestemmelser har ikke blitt opprettet.

4 2 Planstatus Området er ikke tidligere regulert. I gjeldende kommuneplan for Drangedal kommune er arealene innenfor planområdet avsatt til LNF med spredt boligbygging. Planen ble vedtatt og skal etter planen revideres i løpet av

5 3 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger ved bredden av Fitjevatn, vest for Kroken i Drangedal kommune. Arealet på planområdet er 55 daa og består i dag av en kommunal vei, landbruksområder og friluftsområder, samt mindre bygninger (skiftebu, vannverksbygg). Neslandsvatn vannverk forsyner tettstedene Neslandsvatn og Kroken med vann.

6 3.1Eksisterende bebyggelse og forhold Neslandsvatn VV består i dag av to løsmassebrønner som innehar en forsyningskapasitet på 50 m 3 /h. UV-anlegget i vannbehandlingen utgjør en av to hygieniske barrierer i dag. Selve vannkildens utforming og planlagt klausuleringsområde skal utgjøre den andre hygieniske barrieren. Klausuleringen inneholder områdebestemmelser som forhindrer kjemisk eller organisk forurensing i terreng og dertil at uønskede bakterier, virus, parasitter som kan forekomme i grunnvannet. Siden vannbehandlingen i Neslandsvatn VV kun består av et UV-aggregat er det en forutsetning å oppnå god sikring rundt brønnenes influensområde. Tabell 1 Brønndata over Neslandsvatn vannverk Type løsmasse: Sand/grus. Avsettningstype: - Vanntilførsel til brønnene: Infiltrasjonsmagasin fra Fikjevann, kombinert med nedbørsinfiltrasjon. Målt kapasitet for brønnene: >50 m 3 /h Brønn A Etableringsår: 1998 Kartkoordinater: Nord , Øst Type brønn: Rørbrønn i lausmasser i strandsone. Brønndybde: 19 m. Filter frå 8-18 m under terreng Dyp til vannspeilet: <3 m Brønn B Etableringsår: 1998 Kartkoordinater: Nord , Øst Type brønn: Rørbrønn i løsmasser i strandsone. Brønndybde: 19 m. Filter frå 8-18 m under terreng Dyp til vannspeilet: <3 m Bygninger: Vannkilden og vannverksbygget har vært i drift siden Vannverket har en forsyningskapasitet på 50 m 3 /h. 3.2 Vei og trafikkforhold Privat vei gjennom området med offentlig bruksrett. Vei inn til vannkilde og badeplass stenges med bom. Det reguleres parkering for 6 biler på kommunal grunn BV1 øst for vannrenseanlegget. Parkeringsplassene kan benyttes av brukere av bade og friluftsområde merket Gb i plan, og eiendommene Gnr/Bnr: 19/11,19/117,19/99 og 19/73 på vestsiden av Storelva.

7 3.3 Terrengforhold, landskap og vegetasjon Vegetasjonen i brønnområdet består av furuskog med mye lyng i feltsjiktet. Arealene oppstrøms brønnene består av beitearealer (utmarksbeite) og noe er oppdyrket (fulldyrka). Storelva Storelva har et stort nedslagsfelt der bare Storelvas utløp i Fitjevann inngår i planområdet. Topografien i ormådet gjør at store deler av planområdet er flomutsatt. Geologi:

8 I kartdatabasen til NGU er berggrunnen i området bestående av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt dvs. granittaktig gneis, eller en slags blandingsbergart av gneis og granitt. Jordarten i området er definert som leire i kartdatabasen til NGU. Fitjevann ligger på 93 moh og etter siste istid var områder opp til kote (marin grense MG) dekket av salt havvann i området. Leire er senere blir overdekt av morene og smeltevannssedimenter avsatt under eller fronten av større og mindre isrester (Miljøgeologi 1996). Selve planområdet består av nederodert smeltevannsmateriale og etterfølgende erosjonsmateriale avsatt ved Storelvas utløp i Fitjevatn. Figur 1 Figur 2

9 4 Eiendomsforhold Følgende eiendommer blir direkte berørt av planen: Gårdsnummer Bruksnummer Festenummer Planprosess og medvirkning 5.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt på kommunehuset i Drangedal kommune den Tilstede var: Lars Naas, Arne Ettestad, Mona Stenberg Straume og Sweco V/ Ole Marius Gulbrandsen Referat fra oppstartsmøte kommer som vedlegg til plan. 5.2 Varsel om oppstart Varsel om oppstart ble sendt ut til berørte parter og naboer til planområdet den Adressegrunnlag for utsending var naboliste og offentlig varslingsliste sendt ut fra kommunen etter oppstartsmøte. Frist for innspill ble satt til

10 6 Merknader til oppstart av planarbeid Berørte grunneiere ble varslet om oppstart av planarbeid i uke 15/2013, og det ble gjennomført møte i uke 16. Det samme gjelder offentlige høringsinstanser som ble vurdert å ha interesser i området. Arbeidet ble samtidig kunngjort i avisa Drangedalsposten og på kommunens nettsider. Innspillsfristen ble satt til 26. april Offentlige høringsinstanser Statens vegvesen, veiavdeling Telemark brev av Statens vegvesen har ingen merknader til planen. NVE Skred og vassdragsavdelingen avdeling Sør e-post av Dersom det planlegges nye grunnvannsbrønner/uttak må det sendes søknad om konsesjon til NVE. Planleggers vurdering Tiltaket medfører ikke etablering av nye grunnvannsbrønner eller økning av uttak. Tiltaket utløser derfor ikke krav til konsesjon. Telemark fylkeskommune brev av Fylkeskommunen ønsker å foreta registreringer og undersøkelser for kulturminner før endelig uttale til planen. Planleggers vurdering Reguleringsplanen legger ikke til rette for nye tiltak innenfor det varslede området. Tiltaket skal verne arealet mot nye inngrep. Planlegger vurderer at registreringer og undersøkelser av kulturminne på grunnlag av dette er unødvendig. 7 Planforslaget Målet med planen er varig sikring av arealet vist innenfor plangrensa i planforslaget med en juridisk avklaring på bruk av areal innenfor området når planen blir vedtatt. 7.1 Inndeling av beskyttelsessoner Beskyttelse rundt en grunnvannsbrønn skal jf. vannforsyningens ABC (Folkehelseinstituttet 2004) etableres med soner. Disse sonene er definert på følgende måte: Sone 0: Brønnområde. Det nære brønnområdet. Området skal gjerdes inn.

11 Sone 1: Det nære tilsigsområde. Vann i grunnvannssonen. Krav til minimum 60 døgns oppholdstid. Sone 2: Det fjerne tilsigsområde. Område utenfor Sone 1 der grunnvann når pumpebrønn. Sone 3: Det ytre tilsigsområdet. Omfatter i prinsippet hele nedbørsfeltet. 7.2 Arealbruk Vannrenseanlegget, brønnpunktet og det nærmeste området rundt er regulert med formålet vannforsyningsanlegg, selve brønnpunktet omfatter det samme området som betegnes som Sone 0 rundt brønnområdet. Eksisterende landbruksområder blir regulert til 5110 Landbruksområde. Bestemmelser for hensynsonene innenfor formålet legger imidlertid begrensinger på gjødsling og hold av husdyr innenfor området. Kommunal vei som går gjennom planområdet er regulert som vei inntil eksisterende veikant og med annet veiareal 2,5 meter på hver side av veien. 8 Konsekvenser av planforslaget 8.1 Sikring av vannkilden Reguleringsplanen vil sikre abonnentene i Drangedal et fortsatt trygt og godt drikkevann. Områdebeskyttelsen vil sikre vannkilden mot ytre forurensing og sikre nødvendig oppholdstid ved eventuelle hendelser i henhold til godkjenningskrav i drikkevannsforskriften. 8.2 Begrensing i bruk av areal innenfor planområdet Bestemmelsene i reguleringsplanen vil påføre berørte grunneiere restriksjoner i bruk av areal. Graden av begrensing avhenger av hvilken sone eiendommen faller inn under, sikringssonene er delt inn 3 adskilte soner 0 2. Avgrensing og restriksjoner på de ulike sonene kommer fram av plankart og bestemmelser. 8.3 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Området sør for vannforsyningen brukes i dag som bade og friluftsområde for lokalbefolkningen. Det er satt opp ett omkledningsrom med toalett og tett tank i tilknytning til dette. Området blir nå regulert til badeplass/ -område for å sikre fremtidig bruk, området er innenfor sikringssone 1 og bestemmelser for denne sonen gjelder i tillegg til egne bestemmelser for formålet.

12 8.4 Privat vei gjennom planområdet Privat vei gjennom planområdet blir regulert som kjørevei ut til veikant og med annet veiareal (grøft) 1 meter bredde på hver side av vei. Trafikkbelastningen på denne veien er såpass liten og farten så lav at veien ikke utgjør noen risiko for forurensing av vannkilden. 8.5 Fremtidig bruk av landbrukseiendommer Reguleringsplanen vil slik den er foreslått utgjøre en begrensing i bruken av landbruksarealet innenfor sikringssonene. Det vil bli forbud mot nybygg, gjødsling og bruk av plantevernmidler. Ved vurdering av erstatningsspørsmål må eventuelle ulemper for drift av landbrukseiendommene utredes nærmere. 9 Risiko og sårbarhet ROS ROS analyse av tiltaket er utarbeidet av Drangedal kommune og SWECO. Analysen er med som eget vedlegg til planforslaget. 10 Faglig underlag for planforslaget 10.1 Vannkvalitet I veilederen til Drikkevannsforskriften ( 14) står det at nedbørsfelt og vannkilde kan anses å ha akseptabel hygienisk barriere med hensyn på fekal forurensning dersom man i råvannet bare har sporadiske funn av termotolerante koliforme bakterier (E.coli) i antall 3/100 ml vann. Hva som legges i ordet "sporadisk" defineres ikke nærmere, men det henvises til risikovurdering i hvert enkelt tilfelle. På Neslandsvatn er det ikke påvist E.coli eller intestinale enterokokker i råvannet (basert på analysemateriale fra ). Den historiske mikrobiologiske vannkvaliteten er bra og den naturlige beskyttelsen er en del av den hygieniske barrieren. Funn av fekale bakterier eller høyt kimtall i drikkevannet ville vist svikt i barriereeffekten, det vil si beskyttelsen er for dårlig. Sporadisk er det påvist høye kimtall verdier, som kan ha sammenheng med infiltrert overflatevann eller forurenset vannprøve Vannkildens utforming Brønnene er utformet med tilstrekkelige overdekning av løsmasser. Høy vannmettet mektighet og relativt grove masser gjør at vannet transporteres relativt raskt med lav tilbakeholdelse i øvre lag. Brønnene er sårbare for flom og dette er også hensynstatt ved minst mulig utforming av brønnhode eller gjerder i området. Brønnene har høyt foringsrør over terreng med oppfylte masser. Brønnhode er dermed utformet slik at vann ikke kan samle seg brønnene. Det er ikke behov for å drenere vekk vann fra brønnområdet. Brønnen er ikke beskyttet av brønnhus eller brønnkum. Kriteriene for å få etablert vannkilden var at området skulle bestå som et friluftslivsområde for de som bor i nærområdet. Brønnene ligger på hver side av adkomstvegen ned til odden. Inngjerding vil føre til at stedets verdi som friluftslivsområdet kan svekkes. Adkomstvegen skulle vært lagt lengre vekk fra brønnene, men dagens aktivitet i området er såpass begrenset at sikring mot motorisert ferdsel ved etablering av bom ved

13 innkjørsel vurderes å være tilstrekkelig. Det kunne med fordel vært etablert en informasjonstavle ved innkjørselen med oppfordring til å vise varsomhet Vurderingskriterier Tilstrekkelig sikkerhet krever minst to forskjellige og uavhengige hygieniske barrierer i drikkevannssystemet. En hygienisk barriere defineres som en naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Historisk mikrobiologisk vannkvalitet, brønnene (brønnutforming), influensområdet og det fjerne tilsigsområdet (arealbruk), overvåking og respons ved avvik samt vannverkets størrelse er kriteriesett når det gjelder grunnvannskildens barriereeffekt (Hem et al. 2008). Brønnenes influensområde er beregnet basert på transmissivitetsverdier målt ut av kornfordelingsanalyser ved brønnetablering. Ved å sammenstille volumetrisk beregning (sylindermetoden) og beregning av strømningshastighet innehar grunnvannet en hastighet i snitt på 1,5 m/døgn ved et uttak på 50 m 3 /t. Det er beskjeden aktivitet innenfor 100 metersona som utgjør 60 døgns oppholdstid. Aktiviteten utenfor sone 1 er langt større der motorisert ferdsel og jordbruk utgjør den største trusselen med hensyn til forringelse av vannkvaliteten. Sone 1 Jordarten består av glasifluvial og fluviale avsetninger og leir på dypet. Lagdelingen består der av skråstilte og horisontale lag med hovedsakelig sand- og grusfraksjoner. Løsmasseavsetningen inneholder flere inhomogeniteter i grunnen som gir store forskjeller i vanngiverevne og oppholdstid. Avsetningen har stor vannmettet mektighet som skyldes interaksjon mellom elv, innsjø og løsmasseavsetning. Transmissivitet er magasinets totale gjennomstrømningshastighet og er gitt ved summen av de ulike lags hydrauliske ledningsevne (T = K *M). Magasinet har høy transmissivitet i øvre lag ned til ca 13 meters dyp. Her består massene av grove sedimenter med stor vanngjennomstrømning. Deretter følger horisontale lag mot dypet med finere kornstørrelse. Under georadarundersøkelse (Eckholdt 1996) ble det indikert leir helt mot dypet (begrensning av penetrasjon). Ut fra kornfordelingsanalyser transmissiviteten fra terreng til 18 meters dyp målt til 2036m2/d ved brønn 1 og 798 m2/d ved brønn 2. Den hydrauliske ledningsevnen ved filter er gjennomsnittsberegnet til 1,3 *10-4 m/s (brønn 1) og 4,3 *10-5 m/s (brønn 1). Ut fra beregninger av konduktivitet og hydraulisk gradient er effektiv porøsitet anslått til 20%. Ved å sammenstille volumetrisk beregning (sylindermetoden) og beregning av strømningshastighet innehar grunnvannet en hastighet i snitt på 1,5 m/døgn ved et uttak på 50 m 3 /t. Krav: Det skal etableres beredskapsplan/rutine for å sikre aksjon dersom det skjer uhell langs veg og bro som kan forurense drikkevannsbrønnen. Tømmingsprosedyre av tett tank må presiseres Etablering av bom

14 Sone 3 Nedbørsfeltet til Storelva ved utløp av Fikjevann. Da forurensingsloven gjelder uavhengig av soneinndelingen vil det ikke være hensiktsmessig å anlegge en ytre sone 3. Under planprosessen anbefales det at kommunen kartlegger utslipp fra private avløpsanlegg i nær avstand til vassdraget Reguleringsplan Området foreslås regulert til: 12-5 Nr. 1 Bebyggelse og anlegg Vannforsyningsanlegg 12-5 Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Parkeringsplasser 12-5 NR.3 Grønnstruktur Badeplass/- område 12-5 Nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål Landbruksformål 12-5 Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Friluftsområde i sjø og vassdrag Badeområde 12-6 Hensynssoner Sikringssone H120 Område for grunnvannsforsyning Vedlegg 1 Kopi av innspill Sjekkliste for planlegging «Grenlandsstandarden» Referat fra oppstartsmøte