Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Godkjent referat. Saksliste

Transkript

1 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Godkjent referat Møtedato: Møtetid: Kl /9-16 Møtested: HiOA, Oslo Saksnr.: 12/22 Deltakere: Se vedlagt liste Saksliste Sak 1/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2/12 Meld St 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Sak 3/12 FoU-verksted: Forskningsrådets evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglige forskning 2011 Sak 4/12 En ph.d-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse. Sak 5/12 Årsrapport for NRHS 2011 Sak 6/12 Sted, tid og tema for rådsmøtet høsten 2012 Sak 7/12 Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR Sak 8/12 Orienteringssaker Sak 1/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Møteleder Kristin Ravnanger orienterte om endringer i programmet på slutten av dag 1: Da tas to av orienteringssakene fra sak 8/12 Orienteringssaker, slik det framgikk av den sisteversjonen av programmet som lå i mappene. Det var ingen eventuelt-saker. Vedtak: Rådsmøtet godkjente innkalling og saksliste. Sak 2/12 Meld St 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Det hadde ikke lykkes AU å sikre deltakelse i NRHS-møtet fra politisk hold, tross god kontakt med KUF-komiteen. Komiteen har frist til med å komme med sin innstilling til Stortinget, og kan fortsatt være åpen for innspill. AU s opplegg for dagen var derfor å få fram hva NRHS ønsker at UHR skal ta fatt i og konkret arbeide videre med, også i forhold til den politiske prosessen som pågår. 1

2 Seks av deltakerne på rådsmøtet var invitert til å holde innlegg som kritiske lesere av meldingen; tre fra ulike arenaer av velferdstjenestene, og tre fra UH-sektoren. De skulle stå fritt i utformingen av sine innspill, og deres synspunkter er derfor ikke nødvendigvis klarert innad i de tjenestene eller UH-institusjonene de representerer i NRHS. Disse innleggene, samt problemstillinger nevnt i saksdokumentene, la grunnlaget for gruppediskusjoner (3 grupper av ca 15 personer) og en avsluttende plenumsdiskusjon. Noen oppsummerende punkter fra dagen: Generelle merknader Alle innlederne og gruppene hadde poengterte og kritiske merknader til meldingen som det blir viktig å ta videre i diskusjonene som kommer. Sekretariatet vil utarbeide et arbeidsnotat med en mer detaljert oppsummering av hvilke tema og momenter som var oppe gjennom dagen, som grunnlag for AU s videre arbeid for NRHS. Rådsmøtereferatet vil fokusere på hva NRHS ønsker at NRHS og UHR særlig skal ta fatt i. Det var i hovedsak en generell tilslutning til retningen i stortingsmeldingen (som da også er omtalt som en retningsmelding ), særlig i forhold til behovet for tettere og bedre dialog og samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, behovet for å styrke det som må være felles kompetanseplattform for alle velferdsstatens yrker (en felles forskrift og fokus på behovet for en dobbeltidentitet ), brede grunnutdanninger som grunnlag for mer spisset videreutdanning og spesialisering/spesialistutdanning, og økt satsing på praksisnære forskningsprogram for helse- og sosialfagene. Det var også i prinsippet god tilslutning til meldingens vektlegging av behovet for tilrettelegging for mer tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS), med vekt på at begrepet samarbeidslæring gis et innhold som krever noe mer av utdanningene enn å legge opp til at studenter fra flere utdanningstyper skal sitte i samme auditorium og høre samme forelesning. Selv om det var stor enighet om at praksisstudiene er en viktig arena for TPS, slik KD har vært så tydelig på, må det også være rom for å praktisere TPS i andre pedagogiske settinger. Det var store forventninger til meldingen hos alle parter. Derfor var mange skuffet over at den er så lite konkret på hva som må gjøres, at så mye er overlatt til etterarbeid i form av utredninger/ vurderinger/utprøvinger. Som det ble sagt fra en ekstern kommentator: Det er ingen kontroversielle forslag, for det er ingen forslag Særlig var man kritiske til at så lite sies om behovet for å endre og bedre rammebetingelsene for høyere utdanning, og i særdeleshet finansieringsordningene for utdanningene og den helse- og sosialfaglige forskningen. Det gikk både på innplasseringen i ulike kostnadskategorier, finansiering av praksisstudier og manglende forskningsfinansiering i høgskolesektoren. Man etterlyste også klarere føringer for hvordan forholdet mellom rammeplaner, forskrift og kvalifikasjonsrammeverk skal bli. Her viste mange til opplevelsen av usikkerhet og dobbeltarbeid i påvente av meldingen. Det ble også her, som underveis i meldingsprosessen, tydelig at det er viktige forskjeller mellom arbeidslivet/velferdstjenestene og høyere utdanning i synet på hva høyere utdanning er, og hva utdanningsinstitusjonene skal levere. Dette gikk særlig på meldingens tematisering av ansvars- og rollefordelingen i utdanning og yrkeskvalifisering. Velferdstjenestene ønsker mer lydhørhet fra utdanningenes side for 2

3 sin virkelighet og kompetansebehov, og mer innflytelse på utforming av innhold og læringsmodeller. Fra utdanningssiden var man tydelig på at hele utdanningsløpet må være UH-institusjonenes ansvar, som nå, og at høyere utdanning må ha en annen og mer langsiktig innretting enn å svare på kompetansebehov i tjenester og oppgaver som kan se helt annerledes ut om bare få år. Tydeliggjøring og avstemming av krav og forventninger begge veier må bli en viktig del av prosessen videre. Momenter i diskusjonen som gikk på NRHSs rolle og videre arbeid Det er helt nødvendig at NRHS og UHR er offensiv og proaktiv fra start, for å sikre at man får løftet fram hva utdanningene selv ser som ønsket utvikling, hvem de vil samarbeide med og hvordan, og hvilke krav som må stilles til KD og andre departementer for at målene kan nås. Budsjettet for 2014 blir viktig. Rådsmøtet ønsker at NRHS, i dialog med velferdstjenestene, konsentrerer seg om å identifisere de mest kritiske momentene i meldingen, de som forutsetter eller skaper endring. Hva skal da ha prioritet i det videre arbeidet? Det blir da viktig for NRHS/UHR å finne en struktur for det videre arbeidet som sikrer gode møtearenaer og prosesser som gir alle parter innflytelse og medansvar for det som skal skje i oppfølgingen av meldingen. NRHS/UHR bør konsentrere seg om oppgavene som går på o å påvirke politiske og forvaltningsmessige rammebetingelser som meldingen aktualiserer. Særlig viktig er det å sikre at KD tilbyr stimuleringsmidler allerede i og friske midler i statsbudsjettet for Det er nødvendig for å sikre partene handlingsrom til å utvikle gode prosjekter og piloter som kan åpne opp for nye løsninger o å ta en koordinerende rolle i det utviklingsarbeidet som må skje på helt sentrale tema i meldingen: brede grunnutdanning/profesjonsfaglig kjernekompetanse, felles forskrift/rammeplaner, finansiering og kvalitetssikring av praksisstudiene, modeller for TPS, nye og flere forskningsprogram osv Samtidig er det viktig at NRHS/UHR respekterer UH-institusjonenes faglige autonomi, som vil si at det som utvikles av forslag og føringer fra NRHS/UHRnedsatte arbeidsgrupper, ikke er forpliktende styringssignaler overfor den enkelte utdanningsinstitusjon, kun rådgivende. Konklusjon Det var ikke lagt opp til å behandle meldingen som en vedtakssak, og det ble da heller ikke utformet noe forslag til vedtak i møtet. Møteleder oppsummerte hva som syntes å være de viktigste signalene fra rådet i forhold til hvilke tema som må få prioritet i arbeidet videre: Tema som gikk igjen var økonomi/finansiering, praksisnær forskning, evt. endringer i rammeverk og styringsvirkemidler nasjonalt og europeisk, og ikke minst de faglige, pedagogiske og organisatoriske utfordringene som følger av diskusjonen om forholdet mellom bredde og spiss, og av forventningene om mer tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i utdanningsløpet, og særlig i praksisstudiene. NRHS har også forventninger til at UHRs styre og sentrale utvalg vil bidra til en tydelig UHR-profil på arbeidet med å følge opp Stortingsmelding 13 ( ); Samspillsmeldingen. Det gjelder særlig de finansielle og forskningsstrategiske 3

4 utfordringene for det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet, tema som det må jobbes aktivt med i budsjettprosessen for Det er ønskelig at NRHS-AU utarbeider forslag til en strategi for det videre arbeidet med oppfølging av Samspillsmeldingen, i tråd med tema NRHS mener er særlig prioriterte områder, og ut fra andre signaler som framkom i rådsmøtet. Vedtak: Drøftingene tas til orientering. Signaler som fremkom i møtet tas med i arbeidsutvalgets videre oppfølging av saken. Sak 3/12 FoU-verksted: Forskningsrådets evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglige forskning 2011 Forskningsrådet har avsluttet en evaluering som bl.a. omfatter fag av relevans for NRHS. Hensikten med saken er å belyse både funnene fra evalueringen og hvilket bidrag en slik evaluering kan være for institusjonenes videreutvikling av egen forskning. Spesialrådgiver Berit Nygård fra Forskningsrådet presenterte evalueringen av biologi.. Presentasjonen legges ut på UHRs hjemmesider. Fra rådets drøftinger: Etter presentasjonen fulgte en debatt. Referatet fra debatten er organisert i temaer. Forskningsorganisering Forskningsevalueringen peker bl.a. på utfordringer knyttet til små og forskningssvake miljøer. Berit Nygaard pekte bl.a. på nødvendigheten av å samarbeide for å bygge opp kritisk masse. Et eksempel på dette er bl.a. Helse Vest som har bevilget midler til å samarbeide med Høgskolen i Bergen. HiB leder samarbeidet, men det er flere likeverdige partnere med. Et annet eksempel er Høgskolen i Molde - som et lite miljø som har samarbeidet både med andre høgskoler, helseforetak og kommuner og fikk god vurdering i forskningsevalueringen. Den samme utfordringen gjelder både på institusjonsnivå og fagnivå. Også store institusjoner kan ha små og smale fag. Innen f.eks. radiografi arbeides det nå bl.a. med et samarbeid mellom Høgskolene i Oslo og Akershus, Gjøvik og Buskerud for å bygge opp forskning. Det er en sammenheng mellom kompetansenivå og muligheten til å utarbeide gode søknader. F.eks. har HiOA har gode erfaringer med egne seniorrådgivere i FOUadministrasjonen som spesialiserer seg på søknadsskriving. Universiteter sender flere søknader til FR og får innvilget flere søknader. I debatten fremkom det ønske om at samarbeid med høgskole bør være et kriterium for at universitetene skal få innvilget sine søknader i FR. Høgskolenes oppgaver kan ikke løses uten forskning i egen institusjon. Forskning og undervisning må sees på som likeverdige oppgaver. Forskningsaktivitetene er viktige for å greie å rekruttere gode fagfolk. Forskning som fremmer innovasjon er preget av tverrfaglighet. 4

5 Stipendiater og postdoc-stillinger I de tilfellene institusjonene har fått nye stipendiatstillinger er det ikke knyttet særlige utfordringer til intern fordeling. Problemet er at KD ikke tildeler nye stipendiatstillinger. Det samme gjelder for postdocstillinger, en stillingskategori det er viktig at høgskolene får. Det oppleves også som om universitetene blir forfordelt når det gjelder tildeling av stipendiatstillinger. Høgskolene kan ikke utlyse postdocstillinger uten å ha eget doktorgradsprogram. Stillinger som ønskes benyttet som postdoc må lyses ut kvalifiseringsstillinger. Finansiering De nye universitetene og høgskolene har ikke samme basisfinansiering. Det er ønskelig at NRHS arbeider for å bedre finansieringen. Enkelte steder er det diskusjonstema hvorvidt institusjonen har råd til å gi forskerne den tiden de trenger for å forske uten at dette går utover undervisningen. De nye universitetene får ikke delta i SHP, og har ikke fått nye stipendiatstillinger og har heller ikke universitetsfinansiering. Våre miljøer må lære av andre miljøer slik at vi blir i stand til å konkurrere om forskningsmidler fra EU. Det er en forventning om at forskningsmiljøene skal hente hjem en større andel av forskningsmidlene i EU. Oppsummering NRHS anser forskningsevaluering som et viktig verktøy i arbeidet med å styrke forskningsmiljøene og forskningskvaliteten. Det var enighet om at finansieringssystemet for høgskolene og de nye universitetene er utilstrekkelig for å imøtekomme økt krav om forskning. Det er behov for å øke basisfinansiering samt øke tildelingen av stipendiatstillinger, og postdocstillinger. Institusjonene bør på egenhånd bygge opp et sterkere samarbeid mellom store og små miljøer, samt satse mer på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Vedtak: Rådet ber arbeidsutvalget om å fremme behovet for økt finansiering samt tildeling av stipendiatstillinger og postdocstillinger for UHR. Sak 4/12 En ph.d-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse. UHR har utredet dagens ph.d.-ordning og evt. behov for endringer i denne. Saken er nå ute på høring. Seniorrådgiver Rakel Christina Granaas, UHR, presenterte saken. Presentasjonen legges ut på våre hjemmesider. Fra rådets drøftinger: Etter presentasjonen fulgte en drøfting. Momenter som fremkom vedr. rapporten Det ble gitt mange positive kommentarer til rapporten og dens anbefalinger. Dette skyldes bl.a. en tydeliggjøring av at det ligger flere muligheter i ph.d-systemet enn 5

6 man kanskje er klar over. Dette bør gjenspeiles i UHRs veiledende retningslinjer for ph.d. Strategisk sett bør det også klargjøres hvordan tydeliggjøringen av den fleksibiliteten og de mulighetene som ligger i ph.d.-ordningen skal kommuniseres til de fagmiljøene som forvalter denne fører en praksis som virker utviklende og ikke konserverende. Når det gjelder PhD-kandidater utløses det midler fra KD, men ikke for førstelektor. Denne problematikken er ikke berørt i rapporten. Dersom anbefalingene i rapporten følges kan førstelektorordningen svekkes. Momenter som fremkom vedr. førstelektorordningen Yngre tilsatte ønsker doktorgrad. Men det må fortsatt være mulig å kvalifisere seg som førstelektor. For noen institusjoner er førstelektor ikke lenger et satsningsområde. Både HiB og HiOA har lagt ned sine programmer. NOKUT stiller krav om kompetanse på førstestillingsnivå for å kunne drive utdanning. For noen innebærer dette at en må satse på førstelektorordningen i lang tid framover. Førstelektorordningen har hatt sin funksjon. Ordningen bør ikke opprettholdes fordi en mangler tilstrekkelig finansiering av ph.d-kandidater. Det ble pekt på at det er tilsynelatende ulike krav til kvalifisering til å bli førstelektor mellom ulike fag og profesjoner. Dokumentasjonskravet til førstelektor er uklart, det gir noen utfordringer knyttet til vurderingen av søknader om opprykk. Dosentutdanning: Dosentene har brukt mye tid fra utvikling til forskning. Det er ikke gitt at et universitet vil satse på f.eks. å undersøke hvordan beholde mannlige sykepleiere i sykepleie. Oppsummering: Den fremlagte rapporten støttes. Det er viktig at ph.d-ordningens fleksibilitet og muligheter kommuniseres klart til de som i dag forvalter denne. En viktig forutsetning for støtten er at førstelektorordningen ikke rokkes ved. Vedtak: Drøftingene ble tatt til orientering. Momenter som fremkom i drøftingene tas med i høringsuttalelse i saken. Sak 5/12 Årsrapport for NRHS 2011 Årsrapporten skal gi et bilde av rådets virksomhet i Utkast til årsrapport er behandlet av arbeidsutvalget og skal nå behandles av rådet. Rådsmøtet hadde ingen korreksjoner til årsrapporten utover mindre, redaksjonelle endringer. Vedtak: Det fremlagte forslag til årsrapport for NRHS ble vedtatt. Redaksjonelle endringer foretas før publisering. 6

7 Sak 6/12 Sted, tid og tema for rådsmøtet høsten 2012 Følgende saker ønskes behandlet på rådsmøtet neste høst: Oppfølging av stortingsmeldingen Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR Skikkethetsvurdering FOU: Forskning både på og i utdanningene? Når det gjelder saken om skikkethetsvurdering fremkom det et ønske om å be KD komme med et innspill. Videre ble det opplyst om at det skal avholdes et skikkethetsmøte oktober. Det vil i den forbindelsen kunne være relevant at rådet drøftet problemstillinger som er relevante for den samlingen. Vedtak: Rådsmøtet avholdes ved Høgskolen Stord/Haugesund oktober Momenter som fremkom i saksfremlegget og drøftingene tas med i planleggingen av rådsmøtet. Sak 7/12 Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR Trender i helse- og sosialfagutdanning, endringer i tjenestene og politiske signaler tyder på at det er behov for å drøfte en omorganisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR. Seniorrådgiver Tor Rynning Torp, UHR, presenterte saken. Fra rådets drøftinger: Et helse- og sosialfaglig fakultetsmøte som en ny, samlende fagstrategisk enhet i UHR: Utviklingen i retning av det foreslåtte fakultetsmøte støttes av møtedeltakerne. Dette begrunnes med utvikling i sektoren, herunder behovet for tverrprofesjonelt samarbeid. Når der gjelder representasjonen fremkom synspunkter om at ulik representasjon fra institusjonene må drøftes. Det ble stilt spørsmål ved om det er funksjonelt å se på helse og sosial sammen, bachelorgrad sammen, mastergrader sammen. Kanskje er det behov for et tredje ledd. En nasjonal fagrådsstruktur under en samlet fagstrategisk enhet/fakultetsmøte Fagrådsstrukturen kan oppfattes som mer problematisk. I Helse Sør-Øst har en forsøkt å etablere en fagrådsstruktur som ser på fagfelt, ikke på profesjon. Det tverrprofesjonelle aspektet er viktig. I dag møtes f.eks. studielederne for sykepleierutdanningene, vernepleierutdanningene, fysioterapiutdanningene osv. Hvordan skal forholdet mellom fagråd og disse uformelle nettverkene være? Uformelle nettverk kan være en utfordring. I stedet for å ha en fast, etablert understruktur under fakultetsmøte går det an å gjøre bruk av et mangfold av arbeidsgrupper som skal arbeide med ulik oppgaver. Observatører/eksterne medlemmer 7

8 Forslaget kan innebære en utfordring med tanke på størrelse. Det er allerede i dag mange observatører. Flere av observatørene ga klart uttrykk for at man ønsker å delta videre ettersom det oppleves som et nyttig møtested. Vedtak: NRHS vedtok å støtte forslaget om å utrede saken. Momentene som fremkom i drøftingene legges fram for UHRs styre i møte Sak 8/12 Orienteringssaker 1. Orientering om karakterundersøkelsen Deltakerne hadde fått tilsendt et saksnotat som redegjorde for UHRs arbeid med karakterundersøkelser i perioden , og det foreslåtte opplegget for perioden Trine Grønn la fram forslaget om hvordan dette arbeidet kan organiseres for det helseog sosialfaglige utdanningsområdet under UHR. Et hovedpoeng i UHRs opplegg denne gangen er å få til flerfaglige karakterpaneler for å gi et bedre grunnlag for sammenligninger av hvordan karakterskalaene brukes (bokstavkarakterer og bestått/ikke bestått) mellom utdanninger og på tvers av UH-institusjoner. Forslaget er forelagt alle seks fagstrategiske enheter i UHR. Fakultetsmøtet i odontologi, profesjonsrådene for psykologiutdanning og farmasiutdanning og fagrådet for helsevitenskap har svart positivt, mens dekanmøtet i medisin ennå ikke har svart. NRHS-AU har gitt sin tilslutning til forslaget, men ønsket rådsmøtets synspunkter på de tre hovedpunktene i forslaget, som grunnlag for videre planlegging av arbeidet på NRHS-området: Tidspunkt for leveranse fra karakterpanelene. UHR har foreslått at de helse- og sosialfaglige karakterpanelene leverer sine rapporter per NRHS mente det ville være bedre å gå for 2014, ettersom det nå er så mange andre prosesser som skal i gang som følge av Samspillsmeldingen. AU vil ta dette opp med de ansvarlige for karakterundersøkelsen for å se om dette er mulig. Tema for karakterundersøkelsen. For de 3-årige bachelorutdanningene er forslaget at man ser på kriterier for og gjennomføringen av vurdering til bestått- ikke bestått for praksisperioder som er underlagt slik vurdering. Praktiseringen av forskrift om skikkethetsvurdering i tilknytning til praksisperiodene og dens rolle og betydningen i vurderingen til bestått-ikke bestått praksisperiode er foreslått som en del av mandatet. NRHS ga sin tilslutning til forslaget, som ble oppfattet som et nødvendig, men krevende tema å gå inn på. Inndelingen i fagområder til et antall karakterpanel innenfor NRHS. Det framlagte forslaget ble i hovedsak godt mottatt. Det ble mest debatt knyttet til innplasseringen av vernepleierutdanningen. Vernepleiere er autorisert helsepersonell, men omtales som en sosialarbeiderutdanning og er organisert som det i FO, sammen med sosionom-, barnevernspedagog- og velferdsviterutdanningene. Det kan argumenteres for at vernepleiernes rolle i velferdstjenestene utvikler seg i en miljøterapeutisk og sosial rehabiliteringsorientert retning, og forslaget er at vernepleierne inngår i et karakterpanel sammen med fysioterapeut- og ergoterapeututdanningene. Argumentene i møtet gikk på at vernepleierutdanningen kan inngå i hele tre av de foreslåtte karakterpanelene. Et annet poeng som ble nevnt var nytten av å sikre at sykepleierutdanningen inngår i et mer flerfaglig panel enn foreslått. Det kom ikke noen entydig anbefaling til løsning i møtet. 8

9 Konklusjon: AU tar signalene i møtet til etterretning, og vil komme tilbake til medlemmene med et revidert forslag etter ytterligere sonderinger i de aktuelle utdanningsmiljøene, og en avklaring med Utdanningsutvalget/karakterundersøkelsen om muligheten for å levere i 2014 på våre fagområder heller enn i Orientering om evalueringen av Direktiv 2005/36 EU/EØS yrkesdirektivet Av praktiske årsaker utgikk saken. AU legger derfor opp til at den informasjonen som skulle vært gitt i møtet, utformes som et notat som sendes deltakerne elektronisk. 3. Samarbeidsorgan mellom NRHS og Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om saken ble gitt organets sekretær, seniorrådgiver Per Inge Langeng, Arbeidsog velferdsdirektoratet. Presentasjon legges ut på våre hjemmesider. 4. Orienteringer fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Orientering v/rådgiver Eirik Christopher Gundersen, BLD. Det er satt av penger til styrking av kompetansehevende tiltak i barnevernet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag fra departementet og arbeidet med opprettelsen av samarbeidsorgan mellom NRHS og barnevernsområdet. En viktig oppgave er å organisere utdanningskonferanser. BLD ønsker egen, særskilt satsing på kompetanseutvikling i samarbeid med høgskolene med tanke på veilederutdanning for de som skal veilede nyansatte i barnevernet gjennom det første året. Pga. økt behov for lederkompetanse i barnevernet drøftes det å sette i gang lederutdanning i barnevern, helst på mastergradsnivå. Regjeringen skal fremme en lovproposisjon med meldingsdel om barnevernet, herunder kompetanseutvikling. De to første hovedpilarene er ressurser og ny organisering. Alle steiner skal snus, men det er ikke nødvendigvis total endring. Nye prioriteringer. Regjeringen skal fremme en lovproposisjon med meldingsdel om barnevernet. Proposisjonen vil omtale Barnevernsløftet, som består av tre hovedpilarer: For det første å styrke ressursene i barnevernet, for det andre å gjennomgå organiseringen av barnevernet og til slutt det som omtales som nye prioriteringer. Dette siste handler om å se på hvilke grunnleggende prinsipper barnevernets hjelp er tuftet på, bl.a. vurdere hvordan prinsippene burde forstås og praktiseres, og hva som bør tillegges størst vekt. BLD viste for eksempel til at enkelte barn i barnevernet ikke kjenner seg igjen i hvordan de er beskrevet i sakspapirer, og eksempler på at barn ikke blir snakket med i saker som gjelder dem. Det er ønskelig å hevebarns deltakelse i barnevernet. Kompetanse i barnevernet er en viktig del av barnevernsløftet. NOU 2012/5 Raundalenutvalget om Det biologiske prinsippet i barnevernet sendes ut på høring. Barnevern på tvers av landegrenser er aktuelt tema. Videreutdanning i barnevern i minoritetsperspektiv. Nattergalen videreføres. 9

10 Deltakerliste Etternavn Fornavn/mellomnavn Institusjon Fra medlemsinstitusjonene: Blix Siw Høgskolen i Finnmark 1 1 Falch Wenche Høgskolen i Narvik 1 1 Fjeldsbø Frode Diakonhjemmet høgskole 1 1 Foss Ingrid Christina Universitetet i Oslo 1 1 Halse Ketil Jarl Høgskulen i Volda 1 1 Halvorsen Eva Marie Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 1 Haraldseid Gunn Høgskolen Stord/Haugesund 1 1 Hauge Kari Westad Høgskolen i Molde 1 1 Hedlund Marianne Høgskolen i Telemark 1 1 Iversen Kjell Ivar Høgskolen i Lillehammer 1 1 Iversen Anette Christine Universitetet i Bergen 1 1 Kapstad Heidi Høgskolen i Buskerud 1 1 Kiik Riina NTNU 1 1 Kraver Inger Johanne Høgskolen i Vestfold 1 1 Lian Roger Høgskolen i Gjøvik 1 1 Lio Aina Hildrum Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 1 Narten Synnøve Høgskolen i Østfold 1 1 Næss Even Høgskolen i Nesna 1 1 Ravnanger Kristin Høgskolen i Bergen 1 1 Rustad Marit Høgskolen i Harstad 1 1 Stigsson Ulf Høgskolen i Hedmark 1 1 Sunde Sven Inge Høgskolen i Hedmark 1 Thommesen Hanne Universitetet i Nordland 1 1 Thrane Gyrd Universitetet i Tromsø 1 1 Tveit Anne Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 Tyrholm Britt Valderhaug Høgskolen i Ålesund 1 1 Tønsberg Anne K. Flaatten Universitetet i Agder 1 1 Vevatne Kari Universitetet i Stavanger 1 Waaler Nina Høgskolen i Oslo og Akershus 1 1 Studentmedlemmer: Jacobsen Freddy Norsk Studentorganisasjon 1 1 Kleppe Elise Norsk Studentorganisasjon 1 1 Eksterne medlemmer: Grumstad Jarle Unio v. NSF 1 1 Kvisvik Mimmi Fellesorganisasjonen (FO) 1 1 Lund Heidi Aarmo Tromsø kommune 1 1 Ånestad Gunvor Helse Sør-Øst RHF

11 Etternavn Fornavn/mellomnavn Institusjon Observatører: Askevold Odd Helge Arbeidsdepartementet 1 Bergene Trond Arbeidsgiverforeningen Spekter 1 1 Bjørshol Anna Bufdir 1 1 Cvijanovic Anette Iversen Helsedirektoratet 1 1 Engelsen Heidi Helseetaten, Oslo kommune 1 1 Engfeldt Lena KD 1 1 Espelid Jon Helse- og omsorgsdepartementet 1 1 Langeng Per Inge Arbeids- og velferdsdirektoratet 1 1 Løchen Hege Arbeids-og velferdsdirektoratet 1 Paulsen Silje Helse Nord RHF 1 1 Pettersen Anna Norsk Radiografforbund 1 1 Samdal Oddrun Universitetet i Bergen 1 Samstad Grete Ottersen Helse Midt-Norge RHF 1 1 Torsteinson Ingrid Haraldsplass diakonale høgskole 1 1 Øverås Siv Forskningsrådet 1 1 Fra UHRs sekretariat: Grønn Trine Universitets- og høgskolerådet 1 1 Torp Tor Rynning Universitets- og høgskolerådet