Referat fra møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 9. og 10. februar 2009 Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Referat fra møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 9. og 10. februar 2009 Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag Rådsmøtet ble avviklet ved Radisson SAS Royal Garden Hotel. Tidsrammen var mandag 9. februar kl til tirsdag 10. februar kl Det var 45 påmeldte deltakere og et titalls tilhørere. I tillegg kom fire innledere som bare deltok i enkeltsaker i møtet. Rektor Trond Michael Andersen ønsket velkommen til rådsmøtet og ga en presentasjon av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Høgskolen var i 2008 nest størst av de statlige høgskolene, med 7000 studenter, uteksaminerte kandidater og 700 ansatte. Grunnbevilgningen er i millioner kroner. I tillegg til profesjonsutdanningene, tilbyr høgskolen 29 bachelorutdanninger og 10 mastergradsutdanninger, og tar sikte på å kunne tilby doktorgradsutdanning fra HIST er inne i en strategisk satsing der lærerutdanning er ett av fire hovedområder. Høgskolen er involvert i samarbeid i nettverk Midt-Norge. Hele presentasjonen finnes her: NRLU-sak 01/09 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til saksliste: NRLU-sak 01/09 Det ble meldt inn to saker under Eventuelt: Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-sak 02/09 Referat fra rådsmøte 11. november 2008 NRLU-sak 03/09 Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningene NRLU-sak 04/09 Nasjonal forskerskole i lærerutdanning NRLU-sak 05/09 Pedagogikkfaget i lærerutdanning - veien videre NRLU-sak 06/09 Undervisningstilbud i praktisk-pedagogisk utdanning NRLU-sak 07/09 GNIST Partnerskap i lærerutdanning NRLU-sak 08/09 Orienteringssaker NRLU-sak 09/09 Eventuelt 1. Nytt tidspunkt for rådsmøte høst 2009? 2. Evaluering av møtet Vedtak: Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner innkalling og saksliste.

2 NRLU-sak 02/09 Referat fra rådsmøte 11. november 2008 Utkast til referat ble sendt på høring til NRLU med 14 dagers responsfrist. Referatet ble deretter publisert på UHRs nettsider. Saksdokumenter: NRLU-sak 03/09 Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningene 1. Presentasjon av meldingen Stortingsmelding nr 11 ( ). Læreren. Rollen og utdanningen ble lagt frem fredag 6. februar. I rådsmøtet orienterte ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr om innholdet i meldingen. Rådsleder presiserte at rådet og dets medlemmer også må se sitt eget ansvar for å påvirke de prosesser som lærerutdanningen står overfor. Fra Kunnskapsdepartementet ble det bekreftet at aktiv deltakelse og påvirkning fra institusjonene er ønskelig, og at departementet inviterer rådet til dialog. I etterkant av Jahrs presentasjon ble det stilt en del spørsmål fra rådet. Et sammendrag av disse, samt svar fra Jahr, finnes som vedlegg til referatet. Jahrs presentasjon finnes her: 2. Orientering om nye lærerutdanningsmodeller Som et ledd i rådets behandling av stortingsmeldingen, ble det gitt orientering om arbeidet ved nye lærerutdanningsmodeller ved institusjonene. a. Bjørg Kristin Selvik orienterte om skolebasert allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Bergen: med mulighet for overgang til master i undervisningsvitenskap etter tre år. b. Anne Solberg orienterte om Skolebasert allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Telemark. c. Vibeke Lundby ved Universitetet i Tromsø orienterte om Pilot i Nord som omfatter tre nye mastergradsutdanninger rettet mot ulike nivåer i grunn- og videregående opplæring. Profesjonsmaster (1-7), fagdidaktisk master (5-13) og fagmaster med PPU (8-13). d. Anne Fængsrud orienterte om nivådelte allmennlærerutdanninger (lærerutdanning rettet mot ungdomstrinnet og lærerutdanning rettet mot barnetrinnet) ved Høgskolen i Vestfold. Presentasjonene fra institusjonene finnes her:

3 I diskusjonens som fulgte ble det blant annet påpekt at følgeforskning kan være en god oppfølging av tiltakene, for å nyttiggjøre seg erfaringene og etablere en kunnskapsbase. 3. Ny lærerutdanning. Profilering av fagportefølje, og samarbeid mellom institusjonene På dette punktet i programmet var det lagt opp til en gruppediskusjon omkring arbeidsdeling og profilering ved utvikling av nye, nivådelte lærerutdanningsmodeller. AU hadde på forhånd foretatt en kartlegging av eksisterende og planlagte samarbeidsrelasjoner medlemsinstitusjonene i mellom. Kartleggingen var vedlagt innkalling, og gruppeinndelingen samsvarte i stor grad med den grupperingen som fremkom av kartleggingen. Det var utarbeidet spørsmål til gruppediskusjon, og hver gruppe ble bedt om å utforme en skriftlig oppsummering av diskusjonen. Oppsummering vil inngå i diskusjonsgrunnlaget for seminaret 17. mars. Oppsummeringene fra gruppenes arbeid finnes vedlagt Videre oppfølging av stortingsmeldingen I gruppearbeidene ble det pekt på flere elementer i stortingsmeldingen som bør følges opp av NRLU. En del prosesser, som pedagogikkfaget og Nasjonal forskerskole i lærerutdanning (NAFOL), er allerede initiert. Annet som rådet mener bør følges opp er: a. Overgangsordninger, innfasing av studenter i 2009 b. Aktivitetskrav og dimensjonering hva innebærer sterkere nasjonal styring? c. Konkretisering /operasjonalisering d. Livslang læring, helhetlig utdanning fra barnehage til doktorgrad (ivaretas ikke i meldingen) Førskolelærerutdanningens plass i NAFOL. e. Innføring av femårig utdanning antall kandidater før 2014 f. Fireårig førskolelærerutdanning? g. Sikre praktisk-estetisk fag i lærerutdanningene: Fare for at alt fokus er rettet mot norsk og matte h. Rekruttering i. Finansiering av praksis Saksdokumenter: Resultat av kartlegging av samarbeidsrelasjoner var vedlagt innkallingen Presentasjonene fra KD, HIB, HIT, UIT og HVE finnes her: Sammendrag av diskusjon etter Jahrs presentasjon av stortingsmeldingen: Vedlegg nr. 1 Oppsummering av gruppediskusjonene: Vedlegg nr. 2 1 På det tidspunkt referatet sendes ut, har tre grupper levert sin oppsummering. Dette er 1: HIT, UIA, UIS, 2: Midtnorsk nettverk, 3: Nord-Norge. Det er ventet referater fra Oslo, Oslofjordalliansen og Vest-Norsk nettverk.

4 Vedtak: NRLU tar stortingsmeldingen til etterretning og ber NRLUs arbeidsutvalg følge opp de videre prosesser i samsvar med de innspill som fremkom i møtet. NRLU-sak 04/09 Nasjonal forskerskole i lærerutdanning (NAFOL) Arbeidsgruppen som ble nedsatt av NRLU i september 2008 for å utrede forskerskole i lærerutdanning, leverte sin endelige innstilling 6. februar Som innspill til stortingets behandling av stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningene, arrangeres det et dialogseminar den 25. februar 2009, der representanter for myndigheter og sentrale organisasjoner er invitert. Institusjonene er ikke i målgruppen i denne omgang. Tittel for seminaret er Hva innebærer det å vitenskapeliggjøre lærerutdanningene og hvorfor er dette viktig? Etter at NRLU vedtok å begynne arbeidet med å utrede forskerskole i lærerutdanning, har det kommet flere initiativer fra miljøer med tangerende målgrupper, blant annet utdanningsvitenskap. Det er etter gruppens oppfatning ønskelig og legitimt med nasjonale forskerskoler både innen lærerutdanning (NAFOL) og utdanningsvitenskap (NATED), og et samarbeid kan være naturlig på enkelte felter. Arbeidsgruppens leder, professor Kari Smith, presenterte gruppens innstilling. I diskusjonen som fulgte ble blant annet betydningen av at en forskerskole i lærerutdanning må favne videre enn det rent pedagogikkfaglige, og at fagdidaktikk i skolefag må være sentralt, påpekt. Videre må kompetanseheving til førstelektor også omfatte dosentløpet. Saksdokumenter: Rapport fra arbeidsgruppen finnes her: kumenter Vedtak: NRLU takker arbeidsgruppen for vel utført arbeid og ber NRLUs arbeidsutvalg følge opp saken videre. Rapporten oversendes til relevante instanser. NRLU 05/09 Pedagogikkfaget i lærerutdanning veien videre Arbeidsgruppen nedsatt av NRLU for å utrede pedagogikkfaget i lærerutdanning, leverte sin endelige innstilling til KD Rapporten ble oversendt NRLU Arbeidsgruppens mandat var å utrede faget, men ikke å komme med forslag til ny rammeplan. Blant gruppens anbefalinger var at profesjonsrettet pedagogikk tas i bruk som betegnelse på faget i lærerutdanning. Videre ble det foreslått at omfanget av faget utvides til 60 studiepoeng fordelt over tre år. Dette for at faget skal fungere som et sammenbindende ledd i utdanningen.

5 I stortingsmelding nr. 11 er noen av gruppens anbefalinger etterkommet, særlig hva angår omfang/utstrekning, funksjon og praksisnærhet. UHR/NRLU har fått en bevilgning på kr for å fortsette arbeidet med pedagogikkfaget, i Det er også signalisert at det vil komme midler til videreføring i KD gir med dette tydelige signaler om at NRLUs medvirkning er ønsket i den videre utviklingsprosessen. Høsten 2008 ble det tillyst et dialogseminar om pedagogikkfaget den 16. mars. NRLUs medlemsinstitusjoner er den primære målgruppen, og medlemmene oppfordres til å gjøre et forarbeid ved egen institusjon for å spille inn i gruppe- og plenumsdiskusjonene. Hensikten med seminaret er å "stake ut" veien videre og begynne det strategiske arbeidet med hvordan faget bør se ut. Seminaret avholdes på Bristol hotell i Oslo. Det planlegges også å nedsette en ny arbeidsgruppe, men denne bør etter NRLU/AU sin oppfatning ha mandat mer orientert om strategi enn utredning, og den bør være mindre enn den første gruppen. Gruppens arbeid må ses i sammenheng med og relateres til prosesser som pågår i KD i perioden. NRLU/AU ønsker selv å være representert. NRLU/AU kommer tilbake til gruppesammensetning i møte 6. mars Saken ble lagt frem for orientering i NRLU. Geir Karlsen som ledet utredningsarbeidet i 2008, kommenterte meldingen og pekte blant annet på følgende utfordringer i den videre prosessen: Rekruttering som følge av fagets utvidelse. Forholdet til de andre fagene i lærerutdanningen Forholdet til praksis Forholdet mellom nasjonal styring og koordinering og utdanningsinstitusjonenes ansvar. Fagets autonomi og en profesjonsforankret utviklingsprosess. Saksdokumenter: Rapporten fra arbeidsgruppen (datert ) finnes her: kumenter Geir Karlsens presentasjon finnes her: Vedtak: NRLU tar saken til etterretning og støtter AUs vurdering av videre oppfølgingsprosess. NRLU-sak 06/09 Undervisningstilbud i praktisk-pedagogisk utdanning På bakgrunn av en kartlegging av undervisningstilbudet i praktisk-pedagogisk utdanning, foretatt av NRLU vår 2008, ble det i juli sendt et notat til Kunnskapsdepartementet som viste at utdanningstilbudet som forventet, er best dekket innen de store skolefagene. Per Ramberg

6 orienterte om prosessen i NRLU og om innholdet i notatet, og saken ble lagt frem for diskusjon i rådet. Av kartleggingen kom det frem store variasjoner i hvordan institusjonene disponerer de ulike innholdskomponenter i utdanningen. For institusjonene er det krevende å opprettholde en stor fagportefølje og samtidig sikre kvaliteten i det fagdidaktiske tilbudet. Det er også stor variasjon mellom institusjonene i krav til fordypning for opptak, og hvordan dette praktiseres. Det er behov for en samordning institusjonene i mellom, der kvalitet er vektlagt. NRLU ber arbeidutvalget ta saken videre. Saksdokument: Rapporten fra NRLU/AU (datert ) finnes her: kumenter Vedtak: NRLU ber arbeidsutvalget sette opp kvalitetssikring av PPU som sak i AU-møtet 6. mars NRLU-sak 07/09 GNIST Partnerskap i lærerutdanning I månedsskiftet november/desember 2008 ble rådsleder kontaktet av Petter Skarheim som, på oppdrag fra KD, orienterte om prosjektet GNIST. GNIST-prosjektet har til hensikt å målrette og samordne regjeringens innsats for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til en god og stabil rekruttering til læreryrket. Prosjektet er et ledd i en omfattende satsing på lærerutdanningen, læreryrket og lærerprofesjonen, som regjeringen legger grunnlag for i Stortingsmelding 31 (2007/2008) om kvalitet i skolen, Statsbudsjettet for 2009 og i Stortingsmelding 11, Læreren. Rollen og utdanningen. Partnerskap med sentrale aktører i sektoren er et viktig element i prosjektet. I tillegg til samarbeidspartene i strategi for videreutdanning, herunder NRLU/UHR, er LO og NHO invitert inn som partnere i prosjektet. NRLUs arbeidsutvalg stiller seg positivt til initiativet, men forholder seg noe kritisk til prosessen som har funnet sted, fordi den i for liten grad har involvert partene i samarbeidet og ikke gitt rom for utredning og medvirkning. I møtet fikk NRLU presentert prosjektet av Petter Skarheim, som i denne sammenheng representerer KD. I GNIST inngår en rekrutteringskampanje ( ) for lærerutdanning i grunnskolen (allmennlærerutdanning). Det opprettes også en felles rekrutteringsweb. Prosjektet ber alle institusjoner som tilbyr allmennlærerutdanning om å slutte seg til kampanjen, og benytte rekrutteringsweben i eget rekrutteringsarbeid. I diskusjonen i møtet ble sammenhengen mellom den sentrale kampanjen og lokale kampanjer ved institusjonene etterlyst og problematisert. Ved institusjonene begynner rekrutteringsarbeidet allerede om høsten, og det haster å få informasjon om hvordan institusjonene skal forholde seg til prosessen.

7 NRLUs representanter ble i møtet bedt om å formidle kontakt til rett instans ved egen institusjon, og melde inn en kontaktperson 2. Saksdokumenter: Utkast til intensjonsavtale var vedlagt innkalling. Endelig versjon ble delt ut i møtet. Avtalen kan også lastes ned her: -skal-tenne-pa-lareryrket.html?id= Vedtak: Institusjonsrepresentantene i NRLU formidler snarest navn på kontaktperson for rekruttering ved egen institusjon, til Petter Skarheim. NRLU-sak 08/09 Orienteringssaker Fra Kunnskapsdepartementet Kompetanse for kvalitet studieplasser i varig system for videreutdanning gikk det ut brev fra Kunnskapsdepartementet til utdanningsinstitusjonene med tilbud om å utvikle og gjennomføre videreutdanningstilbud. Oversikt over fordeling av studieplasser er vedlagt. Vedlegg nr Tildeling av nye studieplasser ( ) I statsbudsjettet for 2009 var det varslet nye studieplasser i førskolelærerutdanning, barnehagepedagogikk/småbarnspedagogikk, PPU og bachelor for tospråklige lærere. De fleste av disse er nå fordelt. Vedlagte tabell viser nye, heltids studieplasser. Studiene starter til høsten, det vil si med halvårsvirkning i De arbeidsplassbaserte studieplassene er foreløpig ikke fordelt. Vedlegg nr. 4 Fra Utdanningsdirektoratet 1. Konkurranse om nasjonalt utdanningstilbud for rektorer ( ) Stabsdirektør Per Tronsmo i Utdanningsdirektoratet orienterte Implementering av læreplanene i Kunnskapsløftet. Avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen orienterte. 2 Påminnelse om dette ble sendt per e-post fra Knut Patrick Hanevik Frist for innmelding av kontaktperson er satt til

8 3. Status for arbeidet med statlige innsatser på kompetanseutviklingsfeltet. Avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen orienterte. Se også Jørgen Nicolaysens presentasjon her: Fra Norges forskningsråd Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit orienterte. 1. Utdanning 2020 Orientering om status 1. Hovedsidemal&cid= PraksisFoU: Praksisrettet forskning om læring Orientering om status 2. ge%2fhovedside&cid= Seminarer arrangert av PraksisFoU, Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt råd for lærerutdanning? Vedlegg nr. 5 Se også Kjærstin Åstveits presentasjon her: Fra Utdanningsforbundet spesialkonsulent Milena Adam orienterte Hovedmomentene på landsmøtet i november 2009 er ny ledelse og styrking av profesjonsarbeid. Fram mot landsmøtet er det satt i gang et arbeid med to dokumentutkast som legges ut på før påske. Utdanningsforbundets verdigrunnlag Framtidens barnehage og skole Det skal være åpen responsmulighet på dokumentene fra medlemmer, tillitsvalgte, lokal- og fylkesårsmøtene og andre interesserte frem til 1. juni. Endelige dokumenter med innstilling til landsmøtet, vil også bli lagt på nettet. Fra Studentenes Landsforbund - Renate Walberg orienterte Kommentarer til stortingsmelding 11: Studentenes Landsforbund stiller seg positivt til trinndeling, fagfordypning og økt praksis, men ønsker femårig integrert utdanning. StL går også inn for mer FoU i lærerutdanning og styrking av

9 finansieringen til denne. Videre støttes veiledning av nyutdannede, forskerskole i lærerutdanning og senter for fremragende undervisning. StL stiller seg imidlertid negativt til forslag om sertifisering av lærere. Det jobbes for tiden hardt med påvirkning i forkant av regjeringens budsjettkonferanse, der forbundet krever en kunnskapsmilliard. Siste års kutt i basisbevilgning har, i følge rektorene på landets høyere utdanningsinstitusjoner, gått ut over studiekvaliteten. Fra Universitets- og høgskolerådet og Nasjonalt råd for lærerutdanning: 1. Studietur til Skottland april Skisse til tidsramme: Mandag 27. april: Møtes på hotellet kl. 13. Rådsmøte eller program kl inkludert sightseeing. Tirsdag 28. april: Program fra kl. 9 til kl. 15 Egentid fra kl Felles middag kl. 19. Onsdag 29. april: Program fra kl. 10 til kl. 14. Sporadisk avreise etter dette. For innhold i programmet: Se referat fra NRLU-møte Organisering av reise: ViaTravel vil organisere reisen for deltakerne. Edith Beyer er vår kontaktperson. Nærmere beskjed vil bli gitt. Reisealternativer: Fly fra Oslo: via København, ankomst Edinburgh Fly fra Bergen: via Amsterdam, ankomst Edinburgh Fly fra Trondheim: via Amsterdam, ankomst Edinburgh Fly fra Tromsø: Må til Oslo dagen før Det er også Norwegian-forbindelse fra Oslo søndag 26., avreise kl , ankomst kl , for de som ønsker litt mer tid i Edinburgh. Overnatting: Det er reservert 35 rom på Caledonian Hilton hotell (5*), til en pris av kr 1500 (p.t.) kroner natten, inkl. full skotsk frokost. Påmelding: Beskjed vil bli gitt kort tid etter rådsmøtet. 2. Orientering fra departementets arbeidsgruppe for rekruttering til førskolelærerutdanning (2011) NRLUs medlem Ann Gøril Hugaas orienterte kort fra arbeidet i gruppen. 3. Stortingsmelding om forskning brev til KD ( ) På bakgrunn av diskusjon og i henhold til vedtak i NRLU/AU ble det utformet et innspill til den varslede stortingsmeldingen om forskning. Innspillet ble oversendt UHR Da UHR utformet et sentralt innspill, ble ikke behovet for forskning knyttet til lærerutdanning, skole og barnehage, tematisert, selv om dette er et sentralt

10 samfunnsanliggende. NRLU/AU har utformet et utdypende innspill til meldingen, om betydningen av satsing på forskning i lærerutdanning, sett i et internasjonalt perspektiv. Brevet, datert , og det første innspillet, datert , finnes her: 4. Årsrapport for NRLU 2008 ( ) Foreløpig versjon av årsrapport for NRLU i 2008 ble delt ut i møtet. Rapporten vil bli lagt ut på nett så snart den er komplettert og endelig Pilotprosjekt - senter for fremragende undervisning i lærerutdanning ( ) I Statsbudsjettet for 2009 ble senter for fremragende undervisning i lærerutdanning varslet som ett av tiltakene innen satsing på lærerutdanning. Høsten 2008 ble UHR bedt av departementet om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle få i oppgave å utrede senter for fremragende undervisning. I brev til UHR av , viser KD til at rapporten skal brukes som utgangspunkt for å gjennomføre et planlagt pilotprosjekt med senter for fremragende undervisning innen allmennlærerutdanning, og ber om at den utformes med dette for øye. Gjennom uformell kontakt med departementet blir det opplyst at det ikke er gjort tanker om hvilke institusjoner som kan tenkes å inngå i et pilotprosjekt, men at det er naturlig å tenke utvelgelse etter utlysning. 6. Karaktersaken b. Rapport fra utvalg generelle karakterbeskrivelser ( ) Arbeidsgruppen under UHRs utdanningsutvalg leverte 15. desember sin rapport om generelle karakterbeskrivelser. Utvalget konkluderer blant annet med at karakterfordelingen for masterarbeider ikke er i samsvar med departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen og at det bør etableres egne fagspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsarbeider. c. Sensorkommisjonen nedsatt av NRLU for å karaktersette oppgaver i samfunnsfagsdidaktikk leverte sin rapport Kommisjonen anbefaler at UHR bør føre dette arbeidet videre gjennom møter mellom vurderingsmiljøer og vurderingskulturer med tanke på utvikling av et mer pålitelig tolkningsfellesskap. Kommisjonen antar for øvrig at pålitelige bedømmelser også er avhengig av at det brukes eksterne sensorer i vurderingsarbeidet. Rapporten fra NRLU inngår i grunnlaget for den årlige rapporten som utarbeides av UHRs analysegruppe. Begge rapporter gjøres kjent for institusjonene og videre oppfølging er opp til disse. d. Opplegg for undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer 2009 ( )

11 Annet: Informasjon om opplegg for årets undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer foreligger. Årets oppdrag innebærer utarbeidelse av karakterbeskrivelser for mastergradsnivået. NRLUs arbeidsutvalg har vedtatt å undersøke hvordan dette håndteres hos de nasjonale fagråd som berører lærerutdanningsfag, slik at det ikke settes i gang parallelle prosesser her, og om det eventuelt er noen mulighet for koordinering og samarbeid. Saken tas opp på ny i NRLU/AU-møte vår UHR anbefaler Kunnskapsdepartementet å satse på Open Access ( ) En arbeidsgruppe nedsatt av UHRs forskningsutvalg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet levert sin rapport og foreslår at departementet prioriterer innsatsen for videreutvikling og bruk av de institusjonelle arkivene. UHR mener at tilgang til vitenskapelige resultater er et viktig forskningspolitisk spørsmål. En positiv holdning til Open Access-initiativet fra Kunnskapsdepartementet vil få stor betydning for utviklingen ved institusjonene. Kunnskapsdepartementet bør derfor støtte fri tilgang i politikkutformingen og i oppfølgingen av universiteter og høyskoler. Departementet bør oppfordre institusjonene til å utarbeide strategier og retningslinjer som bidrar til åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner i sine strategier for forskning NRLUs sekretær går ut i permisjon 1. mars Ingrid Maria Denk, Høgskolen i Oslo, vil tiltre som vikar medio februar. 1. NTNU: mastergrad i fagdidaktikk (sendt til NRLU ) Mastergrad i fagdidaktikk tilbys av NTNU i samarbeid med HiST, HiNT og DMMH. Studiet er samlingsbasert, og det kan etter nærmere avtale legges til rette for studier på deltid. Allmennlærerstudenter kan begynne på mastergraden ved starten av fjerde år i allmennlærerutdanningen og oppnå allmennlærerutdanning med mastergrad etter fem studieår. Per Ramberg orienterte 2. NTNU PLU som koordinator av internasjonalt prosjekt ( ) Prosjekt S-team involverer 26 universitet fra 15 ulike land, og har fått tilsagn for forhandlinger med EU innen rammen av FP7. Prosjektet er orientert omkring gode metoder i Science Education: Hvilken type realfagsundervisning gir læring?, og det er gjort en eksplistt kobling mellom Teacher Education og Science Education. I mange land i Europa er dette ulike miljøer. Prosjektet har en ramme på 4,7 mill Euro og skal gå over 3 år. Forhandlingene vil pågå frem til 1. mai. Prosjektstart er i mai. Prosjektkoordinator professor Geir Karlsen, orientertr. Karlsens presentasjon finnes her: 3. Forskerforbundet: Konferanse om ny lærerutdanning for grunnskolen 25. mars Arrangør: Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL, i samarbeid med Forskerforbundet)

12 Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen, 25. mars 2009, kl EFA Education for all. Eight high level group meeting on EFA ( ) UNESCO arrangerte dette møtet i Oslo den desember, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Bistandsdepartementet. Det deltok utdannings- og utenriksminstre fra ca 40 land. Fokus for møtet var hva som må gjøres for å nå målet om education for all innen For å klare målet har UNESCO en beregning som viser at det er behov for 18 millioner nye lærere. Ett av fem hovedbudskap i Oslo Declaration Acting Together som ble vedtatt den er derfor sentral for UH- institusjoner: Recruiting, training, developing and retaining teachers. Et annet gjennomgående budskap var at investering i kunnskap ikke må kuttes pga finanskrisen. Dette er også inkludert i Oslo Declaration. Saksdokumenter: Oversikt over sakene ble også delt ut i møtet Se også: Vedlegg nr. 3-5 Vedtaksforslag: Nasjonalt råd for lærerutdanning tar sakene til orientering NRLU-sak 09/09 Eventuelt Vennlig hilsen 1. Rådsmøtet høsten 2009 er lagt til Vestfold 21. og 22. september. Dette viser seg å falle sammen med de nasjonale forskningsdagene. Møtet ble spurt om dette ville utløse problemer for noen av rådsmedlemmene og om det var behov for å flytte arrangementet. Ingen av medlemmene fant dette problematisk, og man fant ikke grunn til å fatte nytt vedtak om tidspunkt. 2. Rådet ble bedt om å evaluere balansen i møtet mellom presentasjon og diskusjon. Det kom ikke annen respons på dette enn at rådet var fornøyd med programmet. Knut Patrick Hanevik (sign.) leder Ellen Birgitte Levy sekretær

13 Vedlegg nr. 1 NRLU-sak 03/09 Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningene I oppfølgingen av Jahrs presentasjon ble det stilt en del spørsmål om konsekvensene av innholdet i meldingen. Et sammendrag av disse, samt av svarene fra Jahr, er gjengitt her: Kommer det til å være felleselementer mellom lærerutdanningen for de ulike nivåene, eller vil utdanningsløpene være helt adskilte? Meldingen går ikke i detalj om dette, men fagdidaktikk, praksis og deler av pedagogikkfaget blir nivåspesialisert. Det samme gjelder noen av undervisningsfagene, som for eksempel matematikk, mens andre undervisningsfag kan tilbys i begge utdanninger, ev. med noen tilpasninger. Krav om nasjonal og internasjonal mobilitet vil innebære en stor grad av samordning mellom, og modellen skal legge til rette for internasjonal utveksling, noe som anses som veldig relevant for lærere. Meldingen tar ikke stilling til detaljer knyttet til bacheloroppgavens funksjon og plassering i studieløpet. Dette kommer i neste omgang. Vil det bli anledning til å innpasse rene universitetsfag i utdanningen, og hvordan har meldingen relevans for universitetenes utdanning? Vil faglærerutdanning videreføres? Det legges opp til en integrert fireårig utdanning der innpasning av rene disiplinfag ikke er mulig. Fagdidaktikk er et sentralt element i grunnutdanningen. Samarbeid med universitetene er mer aktuelt på mastergradsnivå. Både treårig og fireårig faglærerutdanning vil videreføres. Hvilke konsekvenser vil KD styring få for institusjonene med tanke på dimensjonering av fagtilbud? Vil institusjoner og studenter få mindre valgmuligheter? Vil aktivitetskravene rettes mot én type lærer (grunnskolelæreren) eller mot lærerutdanning generelt? Departementet må følge med på dekningen til en viss grad, og se til at grunnskolens behov innenfor de enkelte fag dekkes. Aktivitetskravene vil ta hensyn til det totale tilbudet ved institusjonene. Et sentralt spørsmål som ble reist både fra student-, institusjons- og organisasjonsrepresentanter, var knyttet til spenningen mellom oppstart av ny modell i 2010 og innfasing av studenter som starter i Fra departementet ble det bekreftet at studenter som tas opp høsten 2009 ikke bør gå fire år i en utdanning som er under utfasing. Studentene må orienteres om dette ved opptak. Det blir etablert et implementeringsprosjekt som tar for seg de praktiske spørsmålene. Ordningen kan medføre noen føringer i studentenes første år. Meldingen behandles i stortinget i april. Fra rådet ble det påpekt at meldingen i for liten grad berører overgangen mellom barnehage og skole.

14 Vedlegg nr. 2 NRLU-sak 03/09 Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningene Oppsummering fra gruppediskusjonene basert på innspill fra gruppene HIT/UIA/UIS, Midtnorsk nettverk og Nord-Norge. Oslo, Oslofjordalliansen og Vest-Norge leverer i etterkant. Spørsmål 1: Er samarbeidsmønsteret i regionen avklart og speiler gruppesammensettingen regionsdelingen på en hensiktsmessig måte? Utdyp gjerne svaret. Hvorfor/hvorfor ikke. Hva må det jobbes videre med? Utfordringer knyttet til styrking av nettverk: a. Organisatoriske b. Økonomiske c. Sekretariatsfunksjon d. Geografiske utfordringer: studenters bomønster (bofaste eller mobile studenter), behov for kompetanse i distriktene. Det kan være aktuelt med nært samarbeid mellom institusjoner med geografisk avstand e. Rekrutteringsmessige utfordringer f. Sentrale myndigheter må fordele midler etter de nye samarbeidsmønstre som er i ferd med å dannes. Sentrale føringar på tvers av dette motarbeider det nyetablerte regionale samarbeidet. Spørsmål 2: Har regionen kapasitet og mulighet til å svare på utfordringene i stortingsmeldingen? Utdyp gjerne svaret hvorfor/hvorfor ikke. a. Samtlige regioner sier at de kan svare på utfordringen i Stortingsmelding nr.11, men at dette krever. i. Sterkere organisering ii. Mer forpliktende samarbeid iii. Utnyttelse av samarbeidspartnernes spisskompetanse og fagmiljø. Det er viktig å bevare sterke kompetansemiljøer iv. At institusjonene spisser sine tilbud noe, på bekostning av bredde b. Det kan ligge et utvekslingspotensial i lærerutveksling innen regionene, og tilsvarende innenfor felles forskningsprosjekter, men styrking av dette krever ressurser lokalt og sentralt. Spørsmål 3: Hva er de vesentligste utfordringene Stortingsmelding 11 gir din institusjon og regionen som helhet? a. Utfordringer knyttet til det å tilby flere utdanningsløp: i. Kapasitet ii. Kompetanse: Ressurser til faglig utvikling ved institusjonene iii. Økonomisk iv. Innfasing av studenter i ny rammeplan, utfasing av eksisterende fag. v. Mulighet for å la studenter i ulike utdanninger ta fag sammen grunnutdanning og videreutdanning.

15 b. Forskjellige utfordringer på de samarbeidende institusjonene. For regionen som helhet blir det viktig å utnytte den komplementære kompetansen på institusjonene til å skape mange og kvalitativt gode studietilbud, samt å skape brede, mangfoldige og robuste fagmiljøer. c. Uavklart med hensyn til veiledning av nyutdannede lærere d. 800 nye masterplasser innen 2014 i. Kvalifiseringsløp for fagtilsatte for å dele veiledningsbehovet ii. Overgang til mastergradsutdanninger etter tre år krav til fordypning e. Praksis sikre kvalitet i. Bygge opp veilederkompetanse i skolen ii. Finansiering av praksis mindre studentgrupper iii. Kravet om større faglig fordypning sett i forhold til kravet om klarere fagdidaktikk og mer praksisnærhet f. Nytt pedagogikkfag: i. Pedagogikkfaget må dele barnet ikke eie det alene. Andre fagfolk må inn. ii. Ped. Et støttefag for teori og praksis. iii. Noe annet enn disiplinfaget ped. g. Nye kompetanser som må inn i nytt pedagogikkfaget: i. Relasjonskompetanse ii. Ledelseskompetanse iii. Systemkompetanse Dette krever annen/ny kompetanse hos lærerutdannnerne. Annen kompetanse enn pedagogikk. h. Rekruttering i. Flere tiltak for å sikre rekruttering ii. Foreslåtte tiltak er diffuse og tannløse iii. Studieveiledning. Gi ungdom råd hvilken retning vil de gå? iv. Er obligatorisk matte for lærere på barnetrinnet et blindspor? Mister potensielt gode lærere som ikke har interesse for matte. i. Internasjonaliseirng j. Savner at læringen ses i lys av livslang læring fra barnehage til voksne Utvikling av mastergrader Universitetenes rolle

16 Spørsmål 4: Hva er etter gruppas mening de vesentligste faktorene i Stortingsmelding 11 som er uavklart og NRLU må jobbe med på vegne av sektoren? NRLU må ta følge opp følgende aspekter ved Stortingsmeldingen: a. Konkretisering /operasjonalisering/innfasing av studenter i 2009 (overgangsordninger) i. Juridiske forhold ii. Økonomi iii. Tidlig melding om hvordan institusjonene skal forholde seg iv. Modell en nasjonal eller flere regionale? Vi ser at institusjoner som skal samarbeide må i hvert fall ha samme modell v. Konsekvensen for pedagogikkfaget i de andre lærerutdanningene b. Forskerskole for lærerutdanning må opp! i. Dekkes ikke av NATED ii. Dekkes ikke av Ped. iii. Svært mange argumenter for dette, jf. NRLUs utredning. iv. Hvis det skal legges føringer på stipendiater i NAFOL, bør det også gjelde ev. oppfølginger av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanning (ferdigstilles i september 2010). c. Aktivitetskrav og dimensjonering hva innebærer sterkere nasjonal styring? d. Livslang læring, helhetlig utdanning fra barnehage til doktorgrad (ivaretas ikke i meldingen) Førskolelærerutdanningens plass i NAFOL. e. Årstall for innføring av femårig utdanning på begge trinn f. Antall mastergradskandidater g. Finansiering av praksis h. Fireårig førskolelærerutdanning? Hvordan skal FLU utvikles? i. Sikre praktisk-estetisk fag i lærerutdanningene Fare for at alt fokus er rettet mot norsk og matte jf. modellene som ble presentert bortsett fra Tromsømodellen. j. Flere tiltak for rekruttering utvikling av ordningen for nedskrivelse av studielån alle som tar utdanning for og 5.-10? Vedlegg nr. 3 NRLU-sak 08/09 Orienteringssaker Fra Kunnskapsdepartementet, pkt. 1: Tildeling av gratis studieplasser Norsk 1 75 Høgsk i Sør-Trønd NO 1 20 Høgsk i Oslo NO 1 35 UH-nett vest NO 1 20 Norsk 2 150

17 Høgsk i Oslo NO 2 40 UiTø/HiTø NO 2 20 UH-nett vest NO 2 25 Høgsk i Hedmark NO 2 25 Høgsk i Volda NO 2 20 Høgsk i Sør-Tr NO 2 20 Samisk 20 Samisk høgskole nord 10 Høgsk i NT sør 10 Høgsk i Bodø lule 10 Engelsk Høgsk i Østfold ENG 1 30 UiTø/HiTø ENG 1 25 Høgsk i SogFj ENG 1 20 Høgsk i Hedm ENG 1 25 Univ i Agd ENG 1 25 Engelsk Høgsk i NT ENG 2 25 Høgsk Østf ENG 2 25 Høgsk i Oslo ENG 2 25 HiBergen ENG 2 25 Matematikk 205 Samarbeidsinst 0 Høgskolen i Bergen 20 Høgskolen i Bodø 20 Høgskolen i Sør-Trø 20 NTNU 25 Universitetet i Agder 25 Høgsk i Oslo 35 Høgsk i Telem 30 Høgsk i Østfold 30 Leseopplæring 185 Høgsk i ST 20 NLA 20 Høgsk i Volda/Høg SH 20 HiTe HiBu HiVe 35 Høgs Finnm 20 Univ Stav 25 Høgskolen i Oslo 25 Høgskolen i Hedmark 20 Fysikk og kjemi 120 NTNU 40 UiO 40 UMB 40 Yrkesfag 60 Høgsk i Akersh 40 Univ i Agder 20 Rådgivning 75 Høgsk i Berg 20

18 Høgsk i Lilleh 35 HiST/NTNU 20 Kunst og håndverk 60 Høgsk i Telem 20 Høgsk i Oslo 20 Høgsk i Volda 20 Musikk 40 Høgsk i Hedmark 20 Høgsk i Berg 20 Mat og helse 40 Univ i Stav 20 Høgsk i Berg 20 Kroppsøving 40 NIH 20 Univ i Stav

19 Vedlegg nr. 4 NRLU-sak 08/09 Orienteringssaker Fra Kunnskapsdepartementet, pkt. 2: Studieplasser knyttet til førskole-/barnehagefeltet: Institusjon Førskolelærerutd. 180 studiepoeng Barnehageped. 60 studiepoeng HiB HiO i samarbeid med HiAk HiTe 25 lagt til Drammen Har tidligere fått HiHe 30 Oppland prioriteres i 2009 DMMH 20 HiBo 15 HiVo 15 UiS Til sammen 150 studieplasser kategori E Har tidligere fått 75 heltidsplasser kategori F (150 deltidsplasser) Arbeidsplassbasert førskolelærerutd. Disse er ikke bestemt Studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Institusjon Studieplasser UiO 45 NTNU 35 UiB 15 UiTø 15 HiB: 10 HiAk: 15 UiS: 10 UiA 10 NMH 15 UMB 10 Til sammen 180 Studieplasser i bachelorutdanning for tospråklige lærere De 25 studieplassene som er øremerket for fleksibel bacherlorutdanning for tospråklige lærere går fra 2009 inn i rammen til de institusjonene som har hatt flest studenter i denne utdanningen over tid og som også har planer om å fortsette tilbudet. Så lenge dette var et prosjekt, var det prosjektet som foreslo hvor plassene skulle være hvert studieår. Nå er ordningen fast. Institusjon Studieplasser HiO 9 HiHe 6 UiA 5 HiB 5 Til sammen 25

20 Vedlegg nr. 5 NRLU-sak 08/09 Orienteringssaker Fra Norges forskningsråd, pkt. 3. Seminarer arrangert av PraksisFoU, Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt råd for lærerutdanning? Bakgrunn: PraksisFoU-programmet har en budsjettpott på kr som er øremerket tiltak som programstyret selv vil ta ansvar for, i tråd med tildelingen fra Kunnskapsdepartementet. KD forutsetter at disse midlene blir brukt til å styrke effekten av programmets prosjekter. PraksisFoU ønsker å bidra til at det arrangeres tre regionale seminarer i september Seminarene foreslås arrangert i samarbeid mellom PraksisFoU, ett eller flere av Utdanningsdirektoratets nettverk eller avdelinger og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Dette for å knytte sterkere bånd på tvers av sektoren, innenfor områder og tiltak der vi har felles faglige interesser. Vi har ikke kommet så langt at vi har vurdert tema eller regional plassering av seminarene. Foreløpig ber vi NRLU-AU om å vurdere om dere er interesserte i å delta i arrangeringen av slike seminar. Dersom dere er det, ber vi om at det oppnevnes en person som kan inngå i planleggingsgruppen for seminarene. Vedlagt, til orientering, følger informasjon om prosjektene i PraksisFoU og oversikt over Utdanningsdirektoratets nettverk, samt noen (svært foreløpige) forslag til tema. For at vi lettere skal kunne vurdere aktuelle tema har jeg skrevet hovedmål for prosjektene under PraksisFoU og laget en oversikt over hvilke nettverk Utdanningsdirektoratet har: Hovedtema i PraksisFoU-prosjektene: Barnehagen: 1. Barnehagen som en integrerende samfunnsinstitusjon og inkludering (Dyblie Nilsen) 2. Forskningsbasert kunnskap om flerkulturelle barnehager i en småby-bygdekontekst (Engen) 3. Inkludering og ekskludering ved bruk av spesialpedagogiske tiltak (Germeten) 4. Kunnskap om organisasjon, ledelse og styring av førskolelærerutdanning (Helgøy) 5. Digitale objekters plass i barns sosiale og språklige danning i barnehagen (Engelsen) 6. Ivareta behov hos barn som opplever samlivsbrudd (Størksen) 7. Hvordan forstår og mestrer førskolelærere rollen sin? (Haug) 8. Bruk av språklig diskurs for læring av språk og fagspråk (Gjems) 9. Inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen (Arnesen) 10. Barns medvirkning i barnehagepraksis med vekt på barns uttrykk og forståelse for disse (Bae) 11. Ulike former for samarbeid og barnehagens praksis rundt barn med nedsatt funksjonsevne (Cameron) 12. Barnehagepersonalets praksis/verdier rundt barn med nedsatt funksjonsevne (Dyblie Nilsen)