Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 08/

Transkript

1 Til NRLU/AU Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 08/ REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET FOR NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING Fredag 23. januar 2009 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet 46 Tid: Tilstede: Leder Dekan Knut Patrick Hanevik (HiO) Fagdekan Ann Gøril Hugaas (HBO) Studiekoordinator, PPU Signe Kalsnes (NMH) Leder PLU, Per Ramberg (NTNU) Dekan Bjørg Kristin Selvik (HiB) Dekan Rasmus Stokke (HiSF) Studentrepresentant Morten Aaberg (StL) (for Renate Walberg) Seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy (UHR) ref. Saksliste: NRLU/AU-sak 1/09 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU/AU-sak 2/09 Referat fra NRLU/AU-møte 12. desember 2008 NRLU/AU-sak 3/09 Orienteringssaker NRLU/AU-sak 4/09 Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning. NRLU/AU-sak 5/09 Fordeling av nye studieplasser NRLU/AU-sak 6/09 Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer i 2008 NRLU/AU-sak 7/09 Høring: Forslag til endringer i rammeplaner for allmenn- og førskolelærerutdanning; RLE-faget NRLU/AU-sak 8/09 Innspill til stortingsmelding om forskning NRLU/AU-sak 9/09 Høring: NOU 2008:18. Fagopplæring for framtida (Karlsenutvalget) NRLU/AU-sak 10/09 Utvidet skoledag NRLU/AU-sak 11/09 Pedagogikkfaget nedsettelse av ny arbeidsgruppe NRLU/AU-sak 12/09 Forskerskole i lærerutdanning. Arbeidsgruppen ber om utsatt frist. NRLU/AU-sak 13/09 Brev om FOU i praksis NRLU/AU-sak 14/09 Samarbeid og profilering opplegg NRLU. Resultat av kartlegging NRLU/AU-sak 15/09 Partnerskap for lærerutdanning implementering/nrlus rolle NRLU/AU-sak 16/09 Årsrapport for NRLU i 2008 NRLU/AU-sak 17/09 Arbeidsplan NRLU NRLU/AU-sak 18/09 Antall representanter ved rådsmøter NRLU/AU-sak 19/09 Rådsmøte februar 2009 NRLU/AU-sak 20/09 Eventuelt 1

2 Saker: NRLU/AU-sak 1/09 Godkjenning av innkalling og saksliste Det ble meldt inn fire saker under Eventuelt: 1. Varig system for etter- og videreutdanning? 2. Samarbeid om regionale seminarer, forespørsel frå Forskningsrådet 3. Opplegg for undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer Representasjon i NRLU ved sammenslåing av institusjoner Ingen NRLUs arbeidsutvalg godkjenner innkalling og saksliste. NRLU/AU-sak 2/09 Referat fra NRLU/AU-møte 12. desember 2008 Referatet ble utsendt og godkjent per e-post, og finnes her: Ingen vedtak NRLU/AU-sak 3/09 Orienteringssaker 1. Fra Kunnskapsdepartementet a. Varig system for videreutdanning orientering om prosess ( ) Som svar på Kunnskapsdepartementets brev , der institusjonene ble invitert til å melde inn videreutdanningstilbud, kom det et omfattende materiale fra alle institusjonene. Departementet har ikke hatt kapasitet til å behandle det innkomne materialet innen fristen , men har i brev til institusjonene lovet svar innen utgangen av januar om hvilke av disse som vil få tilbud om å utvikle og tilby videreutdanning innen de enkelte prioriterte områdene. I møtet kom Jørgen Nicolaysen og Signe Kalsnes, som har fått orientering i møte i arbeidsgruppen for Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere, med utfyllende informasjon om følgende: På møtet i arbeidsgruppen orienterte KD om at de holder på med et notat der det bl.a. anbefales at utdanningstilbudene ikke settes i gang før høsten Studietilbudene som settes i gang til høsten vil være av 30 studiepoengs omfang over ett år. For institusjonene som får tildelt studieplasser, vil dette dreie seg om ca 25 plasser per fag per institusjon (9 institusjoner får tilbud i norsk) 1. I og med at studieplassene er fullfinansierte, skal institusjonene ikke rapportere studiepoeng for disse. 1 I brev fra KD om tildeling av studieplasser, , har dette bildet endret seg noe. 2

3 Midlene fordeles via fylkesmannen. Det kan se ut til at KD har forlatt tanken om gjenbruk av studieopplegg, dvs. at enkelte institusjoner utformer tilbud som kan overtas av andre Ved utvelgelse av tilbud for nyutvikling legger KD til grunn at studiene er nettbaserte mer enn samlingsbaserte, og fleksible Det kom spørsmål om endringene i tidsplanen og informasjon om prosess tilsier at det er behov for å sende informasjon til institusjonene på det nåværende tidspunkt 2. b. Pilotprosjekt - senter for fremragende undervisning i lærerutdanning I Statsbudsjettet for 2009 ble senter for fremragende undervisning i lærerutdanning varslet som ett av tiltakene innen satsing på lærerutdanning. Høsten 2008 ble UHR bedt av departementet om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle få i oppgave å utrede senter for fremragende undervisning (orientert i NRLU/AU ). I brev til UHR av , viser KD til at rapporten skal brukes som utgangspunkt for å gjennomføre et planlagt pilotprosjekt med senter for fremragende undervisning innen allmennlærerutdanning, og ber om at den utformes med dette for øye. Gjennom uformell kontakt med departementet blir det opplyst at det ikke er gjort tanker om hvilke institusjoner som kan tenkes å inngå i et pilotprosjekt, men at det er naturlig å tenke utvelgelse etter utlysning. 2. Fra Utdanningsdirektoratet a. Konkurranse om nasjonalt utdanningstilbud for rektorer ( ) Jørgen Nicolaysen orienterte. Grunnlagsdokumenter er sendt NRLU/AU på e- post Det vil også bli orientert om tiltaket i NRLU-møte 10. februar. b. Møte i referansegruppen for evaluering av Kunnskapsløftet ( ) Tre nye rapporter frå NIFU STEP ble presentert: i. Lødding, Borgen: Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Delrapport 1. Evaluering av Kunnskapsløftet. (Rapport ) I denne delevalueringen av implementeringen av Kunnskapsløftet ser NIFU STEP på realiseringen av innsatsområder i Kunnskapsløftet som er rettet mot å styrke yrkes- og utdanningsveiledningen i overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring. ii. Sandberg, Aasen: Det nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger (Rapport ). Dette er første rapport i prosjektet Evaluering av kunnskapsløftet. Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle. 2 Ved henvendelse til Bjørn Gjefsen i KD i etterkant av møtet, får sekretær opplyst at institusjonene snart vil bli orientert om status, slik at en egen orientering i NRLU ikke er nødvendig. 3

4 3. Fra UHR 4. Diverse =R iii. Frøseth, Hovdhaugen, Haust, Vibe: Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring (Rapport ). Rammen for dette prosjektet er å evaluere implementeringen og effektene av Kunnskapsløftet som strukturreform innenfor videregående opplæring. c. Det ble også orientert om at Utdanningsdirektoratet er i ferd med å utarbeide en ny utlysning av midler til veiledning av nyutdannede lærere, både i skole og barnehage. a. Rapport fra utvalg generelle karakterbeskrivelser ( ) Arbeidsgruppen under UHRs utdanningsutvalg leverte 15. desember sin rapport om generelle karakterbeskrivelser. Utvalget ble ledet av førsteamanuensis Per Manne, NHH. Rapporten vil bli behandlet i Utdanningsutvalgets møte 3. mars. Utvalget konkluderer blant annet med at karakterfordelingen for masterarbeider ikke er i samsvar med departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen og at det bør etableres egne fagspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsarbeider. b. Studietur Skottland. Overnatting: Det er reservert 35 rom på Caledonian Hilton hotell (5*), til en pris av kr 1500 (p.t.) kroner natten, inkl. full skotsk frokost. Reise: Fly fra Oslo: Fra Oslo via København, ankomst Edinburgh Fly fra Bergen: via Amsterdam, ankomst Edinburgh Fly fra Trondheim: via Amsterdam, ankomst Edinburgh Fly fra Tromsø: Må til Oslo dagen før Det er også Norwegian-forbindelse søndag 26., avreise kl , ankomst kl , for de som ønsker litt tid i Edinburgh. Forslag til tidsramme: Mandag 27. april: Møtes kl. 13. på hotellet. Rådsmøte eller program kl inkludert sightseeing. Tirsdag 28. april: Program fra kl. 9 til kl. 15. Egentid fra kl Felles middag kl. 19. Onsdag 29. april: Program fra kl. 10 til kl. 14. Sporadisk avreise. Organisering av reise: ViaTravel vil organiserere reisen for deltakerne. Edith Beyer er vår kontaktperson. a. Femårig lærerutdanning Høgskolen i Bergen ( ) Bjørg Kristin Selvik orienterte. Høgskolen har søkt KD om midler til å igangsette en 5-årig allmennlærerutdanning, men fått avslag på søknaden, med 4

5 henvisning til at utdanningene det søkes for ikke er godkjent som integrert lærerutdanning. Høgskolen vil i stedet legge opp til en smidig overgangsordning mellom skolebasert allmennlærerutdanning og toårig masterutdanning i undervisningsvitenskap. b. NTLU PLU som koordinator av stort internasjonalt prosjekt ( ) Prosjekt S-team involverer 26 universitet fra 15 ulike land, og har fått tilsagn for forhandlinger med EU innen rammen av FP7. Prosjektet er orientert omkring gode metoder i Science Education: Hvilken type realfagsundervisning gir læring, og det er gjort en eksplistt kobling mellom Teacher Education og Science Education. I mange land i Europa er dette ulike miljøer. Prosjektet har en ramme på 4.7 mill Euro og skal gå over 3 år. Forhandlingene vil pågår frem til 1. mai. Prosjektstart er i mai. c. EFA Education for all. Eight high level group meeting on EFA ( ) UNESCO arrangerte dette møtet i Oslo den desember, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Bistandsdepartementet. Det deltok utdannings- og utenriksminstre fra ca 40 land, mange fra utviklingsland, men også fra USA, Kina, India, Brasil, Japan, Tyskland, Nederland, Sverige og Danmark. Generalsekretær Ola Stave representerte UHR i møtet. Fokus for møtet var hva som må gjøres for å nå målet om education for all innen Pr i dag er det 75 millioner barn som ikke får basisutdanning, hvorav 55% jenter. For å klare målet har UNESCO en beregning som viser at det er behov for 18 mill nye lærere. Det kan imidlertid nevnes at i 1999 var det ca 115 mill barn som ikke fikk utdanning. Dette er jo en god utvikling, men likevel vil det i 2015 fortsatt være 29 mill barn som ikke får utdanning dersom en følger samme utvikling som hittil. Ett av 5 hovedbudskap i Oslo Declaration Acting Together som ble vedtatt den er derfor sentral for UH institusjoner: Recruiting, training, developing and retaining teachers. To øvrige hovedbudskap er: Reaffirming the centrality of education for development Making equity a priority in education, why governance matters Et annet gjennomgående budskap var at investering i kunnskap ikke må kuttes pga finanskrisen. Dette er også inkludert i Oslo Declaration. Oversikt over orienteringssakene og vedlegg til disse ble delt ut i møtet. Arbeidsutvalget tar sakene til orientering 5

6 NRLU/AU-sak 4/09 Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen var ventet rett etter årsskiftet. Etter det UHR erfarer vil den være publisert til NRLU-møtet i februar. Hanna Marit Jahr har lovet å gi en orientering i møtet den 9. februar. Når meldingen presenteres for NRLU, vil den være helt fersk. Det kom forslag om å invitere til en pressekonferanse i Trondheim i den forbindelse. Sekretær tar dette videre med informasjonsrådgiver i UHR. Ingen NRLU/AU tar situasjonen til etterretning, og inviterer til en pressekonferanse i Trondheim 9. februar. NRLU/AU-sak 5/09 Fordeling av nye studieplasser I statsbudsjettet for 2009 var det varslet nye studieplasser i førskolelærerutdanning, barnehagepedagogikk/småbarnspedagogikk, PPU og bachelor for tospråklige lærere. De fleste av disse er nå fordelt. Nedenforstående tabell viser nye, heltids studieplasser. Studiene starter til høsten, det vil si med halvårsvirkning i De arbeidsplassbaserte studieplassene er foreløpig ikke fordelt. Tildeling er kunngjort overfor de institusjonene det gjelder i tildelingsbrev Studieplasser knyttet til førskole-/barnehagefeltet: Institusjon Førskolelærerutd. 180 studiepoeng Barnehageped. 60 studiepoeng HiB HiO i samarbeid med HiAk HiTe 25 lagt til Drammen Har tidligere fått HiHe 30 Oppland prioriteres i 2009 DMMH 20 HiBo 15 HiVo 15 UiS Til sammen 150 studieplasser kategori E Har tidligere fått 75 heltidsplasser kategori F (150 deltidsplasser) Arbeidsplassbasert førskolelærerutd. Disse er ikke bestemt Studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Institusjon Studieplasser UiO 45 NTNU 35 UiB 15 UiTø 15 HiB: 10 HiAk: 15 UiS: 10 UiA 10 NMH 15 6

7 UMB 10 Til sammen 180 Studieplasser i bachelorutdanning for tospråklige lærere De 25 studieplassene som er øremerket for fleksibel bacherlorutdanning for tospråklige lærere går fra 2009 inn i rammen til de institusjonene som har hatt flest studenter i denne utdanningen over tid og som også har planer om å fortsette tilbudet. Så lenge dette var et prosjekt, var det prosjektet som foreslo hvor plassene skulle være hvert studieår. Nå er ordningen fast. Institusjon Studieplasser HiO 9 HiHe 6 UiA 5 HiB 5 Til sammen 25 Ingen Det orienteres om fordelingen i NRLU-møtet 9. og 10. februar, NRLU/AU tar saken til orientering NRLU/AU-sak 6/09 Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer i 2008 Sensorkommisjonen nedsatt av NRLU for å karaktersette oppgaver i samfunnsfagsdidaktikk leverte sin rapport Kommisjonen anbefaler at UHR bør føre dette arbeidet videre gjennom møter mellom vurderingsmiljøer og vurderingskulturer med tanke på utvikling av et mer pålitelig tolkningsfellesskap. Kommisjonen antar for øvrig at pålitelige bedømmelser også er avhengig av at det brukes eksterne sensorer i vurderingsarbeidet. Rapporten fra NRLU inngår i grunnlaget for den årlige rapporten som utarbeides av UHRs analysegruppe. Begge rapporter gjøres kjent for institusjonene og videre oppfølging er opp til disse. Rapporten med vedlegg datert , kan lastes ned i sin helhet fra dette nettstedet: NRLU/AU tar rapporten til etterretning. Det orienteres videre om den i NRLU-møtet. NRLU/AU-sak 7/09 Høring: Forslag til endringer i rammeplaner for allmenn- og førskolelærerutdanning; RLE-faget Det er ikke kommet innspill til høring om forslag til endringer i rammeplaner for allmenn- og førskolelærerutdanning; RLE-faget. I møtet ble det kommentert at begrepsbruken religion, livssyn og etikk ikke er sammenfallende med rammeplan for barnehagen, som bruker 7

8 begrepene etikk, religion, filosofi. NRLU/AU vurderer likevel endringsforslagene som uproblematiske og vil ikke levere noen høringsuttalelse i saken. Høringsbrev og -forslag finnes her: Vedtaksforslag: NRLU/AU ønsker ikke å levere noen høringsuttalelse i saken. Sekretær sender for ordens skyld et brev til KD med orientering om dette. NRLU/AU-sak 8/09 Innspill til stortingsmelding om forskning På bakgrunn av diskusjon og i henhold til vedtak i NRLU/AU ble det utformet et innspill til den varslede stortingsmeldingen om forskning. Innspillet ble oversendt UHR Da UHR utformet et sentralt innspill, ble ikke behovet for forskning knyttet til lærerutdanning, skole og barnehage, tematisert, selv om dette er et sentralt samfunnsanliggende. NRLU/AU synes det er uheldig at lærerutdanning på ingen måte er synliggjort i UHRs innspill til tross for at det både nasjonalt og internasjonalt er stor oppmerksomhet knyttet til lærerutdanning og rekruttering av lærere. I Lisboa-prosessen har lærerutdanning toppprioritet, og Norge har forpliktet seg til tilsvarende prioritering gjennom denne. Det er behov for at NRLU utformer et eget innspill til KD der disse perspektivene er ivaretatt. Prosessen samordnes med sak 13/09, Brev til KD om FoU i praksis. Per Ramberg formulerer en tekst som beskriver de internasjonale prosessene. Sekretær sammenfatter dette med utkast til brev om videreføring av PraksisFoU, der det også integreres noen elementer om satsing på Program for utdanningsforskning. Innspill fra NRLU finnes her: Innspill fra UHR var vedlagt innkallingen som egen fil NRLU/AU oversender departementet et utdypende innspill om betydningen av fokus på lærerutdanning til stortingsmelding om forskning, sett i et internasjonalt perspektiv. NRLU/AU-sak 9/09 Høring: NOU 2008:18. Fagopplæring for framtida (Karlsenutvalget) Utredningen fra Karlsenutvalget ble diskutert i AU-møtet 12. desember På bakgrunn av denne diskusjonen ble det utarbeidet et forslag til høringssvar som ble sendt NRLU på høring 18. desember med responsfrist 9. januar. Forut for AU-møtet 12. desember hadde sekretariatet mottatt innspill fra Høgskolen i Akershus. Ut over dette har det ikke kommet noen kommentarer til forslaget fra NRLU/AU. Høringsbrev og NOU 2008/18 Opplæring for framtida, finnes her: innstillingen-til-utvalget-for-f.html?id=

9 Utkast til høringsuttalelse fra NRLU var vedlagt innkallingen. NRLU/AU vedtar foreliggende forslag til høringsuttalelse. NRLU/AU-sak 10/09 Utvidet skoledag Etter behandling av høring til forslag til endring i opplærings- og privatskoleloven i NRLU/AU-møtet , kom det forslag på e-post fra AU-medlem Signe Kalsnes om en generell diskusjon om utvidelse av skoledagen. Spørsmålet ble aktualisert i forbindelse med Sosialistisk venstrepartis utspill i media , der partiet, med kunnskapsministeren i front, går inn for en såkalt heldagsskole. Saken ble diskutert i NRLU/AU, blant annet med tanke på om utdanningssektoren har ansvar for å ivareta hele barnets verden eller bare de kompetansemessige sidene knyttet til opplæring. NRLU/AU ønsker ikke å involvere seg i debatten på det nåværende tidspunkt, men kan komme tilbake til de sider av saken som gjelder kompetanseproblematikk knyttet til innholdet i en utvidet skoledag. Mer informasjon på Utdanningsforbundets nettsted: NRLU/AU følger debatten om heldagsskole og hvilket innhold man ønsker å legge i denne. Rådet kan komme tilbake til saken når det gjelder utviklingen på innholdssiden og derav følgende kompetanseproblematikk. NRLU/AU-sak 11/09 Pedagogikkfaget nedsettelse av ny arbeidsgruppe NRLUs arbeidsgruppe som har utredet pedagogikkfaget leverte sin innstilling I NRLU/AU-møtet ble det som ledd i videreføring av arbeidet med pedagogikkfaget vedtatt å nedsette en ny arbeidsgruppe som bør ha mandat mer orientert om strategi enn utredning, og den bør være mindre enn den første gruppen. Gruppens arbeid må ses i sammenheng med og relateres til prosesser som pågår i KD i perioden. NRLU/AU ønsker selv å være representert i gruppen. Det ble videre vedtatt at arbeidsutvalgets medlemmer foreslår navn på gruppemedlemmer i første AU-møte i Sammensetning av ny gruppe må ses i sammenheng med hvilket mandat man vil gi denne, og hvilken funksjon den vil ha for det videre rammeplanarbeidet i KD. Skal den være pedagogikkfaglig sammensatt eller kan det åpnes for andre faggrupper? Gruppen må forutsettes å arbeide videre på det arbeidet som nå er fullført, og det er enighet om at flere lærerutdanningstyper må være representert i gruppen. Arbeidsutvalget mener at det kan ligge en del premisser i stortingsmeldingen som må være kjent før mandatet kan utarbeides, og vil derfor avvente meldingen før en går videre med prosessen. Arbeidet kan ikke utsettes for lenge, og mandat og gruppesammensetning må fastsettes i NRLU/AU-møtet 6. mars Det orienteres kort om prosessen i NRLU-møtet 9. og 10. februar. Eventuelle synspunkter fra rådet tas med videre i prosessen. 9

10 Etter en runde i arbeidsutvalget kom det foreløpig forslag på følgende personer som kan være aktuelle kandidater: Ingen Instituttleder Elaine Munthe (allmennlærerutdanning) Universitetet i Stavanger Høgskolelektor Tom Are Trippestad (allmennlærerutdanning) Høgskolen i Bergen Instituttleder Elisabeth Nilsen (allmenn- og førskolelærerutdanning) Høgskolen i Bodø Professor Gunnar Grepperud (praktisk-pedagogisk utdanning) Universitetet i Tromsø Førstelektor Simon Michelet (allmennlærerutdanning) Høgskolen i Oslo NRLU/AU takker gruppen som har arbeidet frem rapporten. I påvente av stortingsmeldingen utsettes utarbeidelse av mandat for og nedsettelse av ny arbeidsgruppe, til NRLU/AU-møtet 6. mars NRLU orienteres i møtet februar. NRLU/AU-sak 12/09 Forskerskole i lærerutdanning. Arbeidsgruppen ber om utsatt frist. Arbeidsgruppen som arbeider med å utrede forskerskole i lærerutdanning hadde opprinnelig fått frist til 1. februar for å levere rapport. Gruppen ber nå om å få utsatt fristen til fredag 6. februar Dette er for sent til at dokumentet kan gå ut med saksdokumentene til NRLUmøtet 9. og 10. februar. Arbeidsgruppens leder vil likevel presentere arbeidet i møtet den 9. februar. Da NRLU-sekretær er delvis sykemeldt, har Kjærstin Åstveit påtatt seg å sluttføre arbeidet med rapporten. Ingen NRLU/AU innvilger søknad om utsettelse av arbeidsgruppens frist, til 6. februar 2009 og tar informasjon om sekretærskifte etterretning.. NRLU/AU-sak 13/09 Brev om FoU i praksis Samordnes med sak 8/09. Det sendes et brev til KD som beskrevet i vedtak til sak 8/09. NRLU/AU-sak 14/09 Samarbeid og profilering opplegg NRLU - Resultat av kartlegging 10

11 I NRLU/AU-møtet 12. desember ble det vedtatt å arrangere et arbeidsseminar om samarbeid og profilering av lærerutdanningene (jf. brev fra KD 21. oktober), i Oslo den 17. mars, dvs. i forlengelsen av pedagogikkseminaret 16. mars. NRLU er varslet om dette i e-post den 19. desember. Som forarbeid til seminaret vedtok AU å foreta en kartlegging av eksisterende og planlagte samarbeidsrelasjoner. Forespørsel ble sendt til NRLU fredag 9. januar med frist fredag 16. Innen fristen har 19 institusjoner respondert. Resultatet av kartleggingen vedlegg nr. 1 NRLU/AU tar oversikten til orientering og tar informasjonen med seg i det videre forarbeidet til seminaret den 17. mars. Videre legges den frem for NRLU i rådsmøtet, og rapporteres deretter til KD. NRLU/AU-sak 15/09 Partnerskap for lærerutdanning implementering/nrlus rolle Etter at NRLU/AU ble introdusert for GNIST-prosjektet i møtet , har NRLU/AU sendt et skriftlig innspill til prosessen, basert på diskusjonen i møtet. Det er videre utarbeidet et forslag til intensjonsavtale som NRLU-leder har respondert på i dialog med NRLU/AU. Prosjektet skulle etter planen lanseres Ny dato for lansering er 2. februar, jf. e- post fra Skarheim Revidert partnerskapsdokument der innspillene fra partene i stor grad er innarbeidet, var vedlagt innkallingen. Nytt navn på samarbeidet er: GNIST partnerskap for en helhetlig læringssatsing. NRLU/AU stiller seg positivt til deltakelse i prosjektet, men er kritisk til prosessen som har funnet sted. AU kjenner ikke til at det har vært avholdt møter mellom disse, og ingen av partene har vært delaktige i tidlige planleggingsprosesser for prosjektet. Det har, sett fra NRLUs ståsted, ikke vært tilstrekkelig rom for utredning, noe som gjør at det oppleves noe problematisk å forplikte seg til noe man ikke kjenner implikasjonene av. Arbeidsutvalget sender et brev til Kunnskapsdepartementet der det henstilles om at prosessen i det videre arbeidet blir bedre og forankres og forankres hos de ulike partene i samarbeidet, slik at det skapes reelle samarbeidsrelasjoner og et reelt partnerskap. Revidert intensjonsavtale var vedlagt innkalling. NRLU/AU stiller seg positivt til intensjonene i GNIST om et partnerskap for lærerutdanning. Arbeidsutvalget ser verdien av å løfte lærerutdanning på nasjonal basis i samarbeid med andre aktører og interessenter. Prosessen i etableringen av partnerskapet vitner imidlertid om manglende forståelse av hva et partnerskap skal være. NRLU/AU savner møter med partene i prosessen og gjensidige drøftinger. Før en går videre i prosessen, er det helt nødvendig å etablere møtepunkter og direkte dialog mellom partene. 11

12 NRLU/AU-sak 16/09 Årsrapport for NRLU i 2008 Skisse til årsrapport for NRLUs virksomhet i 2008 ble lagt frem for diskusjon i arbeidsutvalget. Det kom kommentarer om at arbeidsutvalget i for liten grad har jobbet med internasjonalisering og rammebetingelser for forskning. Studentrepresentanten etterlyser tydeligere profilering og større handlekraft, men innser samtidig at dette kan være vanskelig, fordi rådet skal ivareta interessene til hele bredden av institusjoner. Det ble presisert at årsrapporten ikke bare skal oppsummere siste års aktiviteter, men også analysere denne med tanke på betydningen for fremtidig virksomhet. AU ble bedt om å foreta en vurdering særlig med tanke på politisk aktualitet, hensiktsmessighet og måloppnåelse i lys av arbeidsplanen, som en refleksjon over hvordan rådet fungerer og hva som ev. bør videreføres eller gjøres annerledes. Rådsleder skriver et utkast til egenvurdering. Denne sendes ut til AU-medlemmene, som fyller inn med sine synspunkter. Revidert utkast til årsrapport for NRLU i 2008 vedlegg nr. 2 (eget dokument) Årsrapporten ferdigstilles til rådsmøtet, med den prosessen som man kom frem til i møtet. NRLU/AU-sak 17/09 Arbeidsplan NRLU Høsten 2008 vedtok UHRs styre en ny strategi for UHRs virksomhet. Strukturen i dokumentet er endret slik at dokumentet løftes, og den nye strategien er mer offensiv og ambisiøs. Nye elementer er økt vekt på rekruttering og læringsutbytte. Internasjonalisering og likestilling er tydeliggjort. NRLU/AU vedtok arbeidsplan for perioden 2008/2011. En eventuell justering av arbeidsplanen ses i sammenheng med følgende tre forhold: endringene i UHRs strategi arbeidsutvalgets egenvurdering av 2008 sak 16/09 føringer i stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning Arbeidsplan for NRLU (datert ) og UHRs strategi (datert ) finnes her: I forbindelse med at NRLU/AU kommer med innspill til egenvurdering, sak 16/09, foretas det også en vurdering av hvilke implikasjoner dette har for ev. justeringer i arbeidsplanen. Saken settes opp på ny i NRLU/AU-møtet 6. mars NRLU/AU-sak 18/09 Antall representanter ved rådsmøter I forbindelse med påmelding til NRLU-møte 1/2009, har det kommet spørsmål fra flere institusjoner om mulighet for at institusjonene sender flere enn én representant til rådsmøtet. Det antas at det er stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning som vekker spesiell interesse. 12

13 Institusjonene er representert med ett medlem i NRLU. Dersom både medlem og varamedlem er forhindret fra å møte, er det naturlig at institusjonen konstituerer en stemmeberettiget representant i gjeldende møte. Det er ikke vanlig at institusjonene stiller med både medlem og varamedlem i samme møte, med mindre institusjonen har særskilte oppgaver i forbindelse med vertskapsansvar eller saksfremstilling. I henhold til alminnelig møteskikk er NRLU-møter åpne for tilhørere. Møtene kan lukkes ved behandling av enkeltsaker. NRLU/AU mener at det ikke er naturlig å ta i mot påmelding fra og legge til rette for andre enn rådsmedlemmer og observatører i rådet. Dersom det er plass i møtelokalet kan man ikke lukke for tilhørere, men det legges heller ikke til rette for tilhørere utenfra. NRLU/AU er oppmerksom på at tung tilstedeværelse fra enkeltinstitusjoner kan berøre balansen i diskusjonen i rådet. Ingen NRLU orienteres om NRLU/AUs vurdering. Arrangøren forberedes på at det kan komme uanmeldte tilhørere, slik at det bør settes inn noen ekstra stoler i møtelokalet. NRLU/AU-sak 19/09 Rådsmøte februar 2009 Forslag til program ble vedtatt i AU/møtet Det er i etterkant kommet noen mindre justeringer. Fordi stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning antas å foreligge senere enn først forventet, vil rådet ha liten eller ingen tid til å sette seg inn i meldingen forut for møtet. Hanna Marit Jahr har sagt ja til å presentere meldingen i rådsmøtet mandag 9. januar, og det settes av 90 minutter til orientering og diskusjon. Hvis tid til overs, kan noen av orienteringene om nye lærerutdanningsmodeller flyttes frem. Kvalifikasjonsrammeverket vil ikke foreligge til dette møtet. Revidert skisse til plan for møtet vedlegg nr. 3 NRLU/AU vedtar forslag til dagsorden med de endringer man kom frem til i møtet. NRLU/AU-sak 20/09 Eventuelt 1. Representasjon i NRLU ved sammenslåing av institusjoner Sammenslåing av institusjoner berører rådsrepresentasjonen i NRLU, da hver institusjon bare kan ha én representant. Likevel innebærer sammenslåing av institusjoner ikke nødvendigvis sammenslåing av de fagmiljøer som tidligere har hatt representasjon i rådet. I siste omgang gjelder dette sammenslåingen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø, der representanter fra begge de tidligere institusjonene er påmeldt til rådsmøtet. Imidlertid står universitetet foran en intern omorganisering og har en interimsordning frem til , med interimsfakultetsstyrer, atskilte budsjetter og samme organisasjonsenheter som tidligere. Frem til dette er det naturlig at UiT stiller med to representanter i NRLU. 13

14 Ingen NRLU/AU holder fast ved at institusjonene etter sammenslåing skal ha én representant i rådet, men mener det er akseptabelt med dobbel representasjon i en omorganiseringsfase. 2. Opplegg for undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer Informasjon om opplegg for årets undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer kom Årets oppdrag innebærer utarbeidelse av karakterbeskrivelser for mastergradsnivået (se også sak 06/09). Brev fra UHRs utdanningsutvalg finnes her: Arbeidsutvalget ber sekretær undersøke hvordan dette håndteres hos de nasjonale fagråd som berører lærerutdanningsfag, slik at det ikke settes i gang parallelle prosesser her, og om det eventuelt er noen mulighet for koordinering og samarbeid. 3. Samarbeid om regionale seminarer, forespørsel fra Forskningsrådet NRLU/AU mottok en henvendelse fra forskningsrådet der NRLU inviteres til samarbeid om regionale seminarer innenfor utvalgte temaer som berører lærerutdanning. Forskningsrådet ber om en foreløpig respons på om dette er noe NRLU kan være interessert i. Brev fra Forskningsrådet vedlegg nr. 4 NRLU/AU ser positivt på tiltaket og vil gjerne være samarbeidspartner. Sekretær sender en foreløpig tilbakemelding om dette. 4. Varig system for etter- og videreutdanning? I forbindelse med Utdanningsdirektoratets arbeid med videreutdanningsstrategien, ble det på siste møte i arbeidsgruppen til Utdanningsdirektoratets reformforum ( ) stilt spørsmål vedrørende kulturskolelærernes muligheter for å ta del i etter- og videreutdannings- satsingen. Spørsmålet, som ble fremmet av NRLUs representant i arbeidsgruppen, knytter seg til hvorvidt kulturskolelærere kan/skal tilbys etter- og videreutdanning for å kvalifisere seg for faglige oppgaver i grunnskolen. Notat fra Signe Kalsnes vedlegg nr. 5 Signe Kalsnes utformer et notat om saken, og sekretær sender et brev til KD. Vennlig hilsen Knut Patrick Hanevik (sign.) leder Ellen Birgitte Levy Sekretær 14

15 Vedlegg nr. 1. NRLU/AU-sak 14/09 Samarbeid og profilering opplegg NRLU - Resultat av kartlegging Oversikt over eksisterende og planlagte samarbeidsavtaler ved lærerutdanningsinstitusjonene Kartlegging foretatt av NRLU i januar Henvendelsen gikk til institusjonene 9. januar med én ukes frist, og er ment å være et underlag for seminaret om samarbeid og profilering 17. mars. 26 av 31 institusjoner (inkl. observatører) svarte. Kartleggingen må ses på som en oversikt og et arbeidsdokument, ikke en gjennomarbeidet rapport. M Institusjoner som har svart Dronning Mauds Minne Høgskole Som har eller planlegger avtaler Midt-Norsk nettverk (MNN) Ø Høgskolen i Akershus Yrkesfaglærerutdanningen ved HiAk deltar i samarbeidet i Universitetsalliansen Oslo (Viser til rapport). UiO,HiO,HiAk og UMB Som ikke har avtaler I tillegg arbeider HiO og HiAk med et tettere samarbeid/sammenslåing som mål. De to høgskolene arrangerer sammen arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning og del oppdrags- og bidragsvirksomhet. V Høgskolen i Bergen UH-nett Vest: UIB, HiB, HiSF og HSH. (HiVolda observatør har søkt medlemskap) N Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø har de siste årene samarbeidet med Høgskolen i Nesna og vurderer Høgskolen i Nesna som den institusjonen det vil være naturlig fortsatt å samarbeide med når det gjelder lærerutdanning. Høgskolen i Nesna har signalisert at de vil satse på en lærerutdanning fra trinn fra Høgskolen i Bodø ønsker å kunne tilby både en utdanning for trinn og en lærerutdanning for trinn. Ø Høgskolen i Buskerud Oslofjordalliansen N Høgskolen i Finnmark IDRETT: Friluftsliv på Nordkalotten : Samarbeid mellom Universitetet i Luleå, Sverige, Universitetet i Rovaniemi, Finland, Universitetet i Tromsø og 15

16 Høgskolen i Finnmark. Naturguide, sikkerhet, turisme, Svalbard : Samarbeid mellom Universitetet i Svalbard og Høgskolen i Finnmark. Idrett > trenervirksomhet, idrettsfagene : Samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen I Finnmark. PEDAGOGIKK Spesialpedagogikk og tilpasset opplæring : Samarbeid mellom Samisk Høgskole og Høgskolen i Finnmark. N Høgskolen i Narvik Har for tiden ikke noe pågående eller planlagt samarbeid med andre høgskoler vedr. lærerutdanning N Høgskolen i Nesna Høgskolen har allerede forskjellige former for faglig samarbeid med andre institusjoner selv om det i liten grad har blitt formalisert på institusjonsnivå. Når det gjelder samarbeid om lærerutdanningen har Høgskolen tatt kontakt med flere institusjoner i Nord-Norge. Vi har tatt kontakt med Tromsø i forbindelse med Pilot i Nord, og vi har også hatt samtaler på dekannivå med Høgskolen i Bodø (samarbeid om en fleksibel lærerutdanning, faglig samarbeid mellom fagseksjoner, felles løft for kompetanseheving). Høgskolen i Nesna er vel heller ikke fremmed for en form for nettverk mellom alle høgskolene i Nord-Norge. M Høgskolen i Nord- Trøndelag Midt-Norsk nettverk (MNN) Ø Høgskolen i Oslo Samarbeid med Høgskolen i Akershus om sammenslåing Universitetsalliansen Oslo M Høgskolen i Sør- Midt-Norsk nettverk (MNN) Trøndelag Ø Høgskolen i Telemark Høgskolen i Telemark har samarbeid med Høgskolen i Buskerud om allmennlærerutdanning i Drammen nå. Samarbeidet fases ut over en periode på 3 1/2 år. 16

17 HiT ønsker dialog med Oslofjordalliansen om ny lærerutdanning og fordeling av oppgaver og ansvar. Høgskolen i Telemark har en generell samarbeidsavtale med Universitetet i Agder. Lærerutdanning er satt opp som et mulig område for samarbeid. Vi vil være observatør i UiAs arbeid med ny lærerutdanning, og sannsynligvis blir dette også en ordning motsatt vei. Ø Høgskolen i Vestfold Oslofjordalliansen Ø Høgskolen i Østfold Oslofjordalliansen V V Høgskolen Stord Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane I tillegg samarbeid med en rekke andre institusjoner, for eksempel: Med Univ. i Stavanger om Masterutdanning i pedagogikk. Med Høgskolan i Växsjö og Univ i Göteborg om Master i Fremmedspråk i skolen. Med NAROM (Andøya) om studietilbud Verdensrommet og teknologi osv Når det gjelder mer ad hoc samarbeid særlig knyttet til FoU er dette omfattende men aktiviteten varierer. Det foreligger også noen intensjonsavtaler som ikke er aktive for tiden. HSH samarbeider med UiB, HiB, HSF i UH-nett Vest. UH-nett Vest: UIB, HiB, HiSF og HSH. (HiVolda observatør har søkt medlemskap) V Høgskulen i Volda a. HVO har i flere år vært med i Vestnorsk nettverk - forskarutdanninga (VNN- FU). b. HVO har i 2008 inngått avtale med Midt-norsk nettverk for lærerutdanning (MNL). Samarbeidet er særlig interessant med tanke på forskerskole og skoleledelse. c. HVO har søkt om opptak i UH-nett Vest. Søknaden skal behandles i løpet av 17

18 Ø M V N Ø Kunsthøgskolen i Oslo (ikke svart) Norges idrettshøgskole (ikke svart) Norges musikkhøgskole Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen Samisk høgskole (ikke svart) Universitetet for miljøog biovotenskap våren. Avtalen vil, om den kommer i stand, ha stor betydning for profesjons- /lærerutdanningene (Stord, Sogndal, Bergen). Midt-Norsk nettverk (MNN) PEDAGOGIKK Spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark (jf. opplysninger fra HiFm) Universitetsalliansen Oslo. UiO, HiO, HiAk og UMB og med Oslofjordalliansen Har ingen planlagte samarbeid m/andre lærerutdanningsinstitusjoner. Har ikkje nokon samarbeidsavtale med andre lærarutdanningsinstitusjonar. For oss vil det vera naturleg å søkja samarbeid med HiB, og vi har munnleg kontakt med dei om samtalar når vi ser kva som kjem i St. meld om lærarutdanning. Vi er for tida i ein fusjonsprosess med NLA Bachelor- og Masterstudier, noko som kan danna grunnlag for lærarmaster innan relativt kort tid. Vi har elles meir formaliserte samtalar om samarbeid med DMMH, men det gjeld primært førskulelærarutdanninga. 18

19 (HiØ, HiVe, HiBu) innen lektorutdanning I realfag (fag og fagdidaktikk). V Universitetet i Agder 13. og 14. januar var det fellesmøte mellom Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. På lærerutdanningssiden ble institusjonene enige om å gå inn i samarbeid på flere områder. I første omgang tenker vi å ha et felles blikk på oppbygging av ny lærerutdanning. I tillegg er det undertegnet en samarbeidsavtale mellom UiA og Høgskolen i Telemark, men det er foreløpig ikke igangsatt noe konkret samarbeid. V Universitetet i Bergen UH-nett Vest: UIB, HiB, HiSF og HSH. (HiVolda observatør har søkt medlemskap) Ø Universitetet i Oslo Universitetsalliansen Oslo. UiO,HiO,HiAk og UMB V Universitetet i Samarbeider med UiA om lærerutdanning. N Stavanger Universitetet i Tromsø lærerutdanning Har fusjonert med UiT og dermed ikke sett dette som en sak spesielt for institusjonen (HiTos), men har inngått et samarbeid med Høgskolen i Harstad om førskolelærerutdanning der. Vi har også hatt et møte med Høgskolen i Finnmark om samarbeid om førskolelærerutdanning i Nord-Troms. N Universitetet i Tromsø utdanningsvitenskap Har forløpig ikke noe systematisk samarbeid med andre lærerutdanningsinstitusjoner, bortsett fra den omtalte fusjonen, som nå ikke lenger er et samarbeid, men har resultert i en felles institusjon. Geografisk oversikt Landsdel Navn/beskrivelse Institusjoner Øst-Norge Universitetsalliansen Oslo. Undertegnet Oslofjordalliansen: Oslofjordalliansen Høgskolen i Oslo Høgskolen i Akershus Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Oslo Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold 19

20 Alliansen og medlemmene i alliansen er åpne for samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Intensjonsavtalen om et samarbeid innen Oslofjordalliansen ble inngått i desember Dette er et samarbeid som er organisert på alle nivåer og hvor utviklingen skjer raskt. Målsettingen er en betydelig samordning og arbeidsdeling. Universitetet for miljø- og biovitenskap Samarbeid med sammenslåing som mål Høgskolen i Akershus Høgskolen i Oslo Hva med indre Østlandsområde? Hedmark? Vest-Norge Samarbeid om lærerutdanning Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger UH-nett Vest: Samarbeidet ble formelt opprettet 1.januar 2008 for fem år framover, og vil omfatte en rekke områder: Utdanningssamarbeid Samarbeid om forskerutdanning Forskningssamarbeid Samarbeid om internasjonalisering. Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund Universitetet i Bergen Høgskulen i Volda søkt medlemskap, er observatører (avgjøres i mars) Arbeider med å se på muligheter for samarbeid og arbeidsdeling innenfor LU, en arbeidsgruppe skal lage en rapport innen 1. Mars som skisserer muligheter og forslag til videre arbeid. Førstkommende uke er det et fellesseminar hvor fagfolk møtes. Vestnorsk nettverk - forskarutdanninga (VNN-FU). VNN-FU er eit samarbeid mellom universiteta og høgskulane på Vestlandet med forskarutdanning retta mot vitskapleg tilsette ved høgskulane som fokus. Høgskolen i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Universitetet i Agder Universitetet i Bergen 20

21 Mål - kompetanseheving og forskingssamarbeid mellom institusjonane i VNN. Universitetet i Stavanger Midt-Norge Nord-Norge Midt-Norsk nettverk (MNN) MNN er et organ for faglig, utdanningspolitisk og administrativ samordning og samarbeid. Styreleder: Julie Feilberg (NTNU) Nordland Høgskolen i Nesna har signalisert at de vil satse på en lærerutdanning fra 1.-7.trinn fra Høgskolen i Bodø ønsker å kunne tilby både en utdanning for trinn og en lærerutdanning for trinn. Troms Finnmark Idrett: Friluftsliv på Nordkalotten. Dronning Mauds Minne Høgskole Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda NTNU Høgskolen i Bodø Høgskolen i Nesna Ikke relevant i denne sammenheng Sverige, Universitetet i Rovaniemi, Finland, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. Idrett: Naturguide, sikkerhet, turisme, Svalbard Idrett: trenervirksomhet, idrettsfagene PEDAGOGIKK Spesialpedagogikk og tilpasset opplæring Universitetet i Svalbard og Høgskolen i Finnmark. Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. Samisk Høgskole og Høgskolen i Finnmark 21

22 Vedlegg nr. 2. NRLU/AU-sak 16/09 Årsrapport eget dokument Vedlegg nr. 3. NRLU/AU-sak 19/09 Rådsmøte februar 2009 PROGRAM Mandag 9. februar Kl : Velkommen Velkomst Presentasjon av Høgskolen i Sør-Trøndelag Kl : Første økt Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningene Rektor Trond Michael Andersen Dekan Lasse Isaksen, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr, Kunnskapsdepartementet presenterer stortingsmeldingen. Spørsmål/diskusjon Kl : Lunsj Kl : Andre økt Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningene fortsetter. Orientering om nye lærerutdanningsmodeller. Representanter fra institusjonene presenterer. Spørsmål/diskusjon Høgskolen i Bergen Høgskolen i Telemark Universitetet i Tromsø Høgskolen i Vestfold Kl : Kaffepause - frukt/kake Kl : Tredje økt Nasjonal forskerskole i lærerutdanning (NAFOL) Leder av arbeidsgruppen som har utredet forskerskole i lærerutdanning, professor Kari Smith (UiB) presenterer sluttrapporten (sendes ut 6. februar). 22

23 Pedagogikkfaget i lærerutdanning veien videre Prosjekt S-team Ca. kl : Møteslutt Orientering, og diskusjon om videre prosess. Orientering om internasjonalt prosjekt ved professor Geir Karlsen, prosjektkoordinator, NTNU, Program for lærerutdanning. Kl : Middag (nærmere beskjed blir gitt) 23

24 Tirsdag 10. februar Kl : Fjerde økt Ny lærerutdanning. Profilering av fagportefølje, og samarbeid Orientering mellom institusjonene seminar 17. mars (hører inn under sak 03/09 - stortingsmeldingen) Undervisningstilbud i praktisk- pedagogisk utdanning Orientering Diskusjon Kl : Kaffepause utsjekking Kl : Femte økt GNIST partnerskap for en helhetlig læringssatsing Stortingsmelding om lærerutdanning og lærerrollen veien videre Petter Skarheim i Kunnskapsdepartementet orienterer Diskusjon Kl : Lunsj Kl : Sjette økt Konkurranse om nasjonalt utdanningstilbud for rektorer Diverse orienteringssaker Eventuelt Stabsdirektør Per Tronsmo i Utdanningsdirektoratet orienterer Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet? Norges forskningsråd Utdanningsforbundet Studentenes Landsforbund UHR/NRLU Kl : Møteslutt 24

25 Vedlegg nr. 4. NRLU/AU-sak 20/09 Eventuelt Seminarer arrangert av PraksisFoU, Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt råd for lærerutdanning? Bakgrunn: PraksisFoU-programmet har en budsjettpott på kr som er øremerket tiltak som programstyret selv vil ta ansvar for, i tråd med tildelingen fra Kunnskapsdepartementet. KD forutsetter at disse midlene blir brukt til å styrke effekten av programmets prosjekter. PraksisFoU ønsker å bidra til at det arrangeres tre regionale seminarer i september Seminarene foreslås arrangert i samarbeid mellom PraksisFoU, ett eller flere av Utdanningsdirektoratets nettverk eller avdelinger og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Dette for å knytte sterkere bånd på tvers av sektoren, innenfor områder og tiltak der vi har felles faglige interesser. Vi har ikke kommet så langt at vi har vurdert tema eller regional plassering av seminarene. Foreløpig ber vi NRLU-AU om å vurdere om dere er interesserte i å delta i arrangeringen av slike seminar. Dersom dere er det, ber vi om at det oppnevnes en person som kan inngå i planleggingsgruppen for seminarene. Vedlagt, til orientering, følger informasjon om prosjektene i PraksisFoU og oversikt over Utdanningsdirektoratets nettverk, samt noen (svært foreløpige) forslag til tema. For at vi lettere skal kunne vurdere aktuelle tema har jeg skrevet hovedmål for prosjektene under PraksisFoU og laget en oversikt over hvilke nettverk Utdanningsdirektoratet har: Hovedtema i PraksisFoU-prosjektene: Barnehagen: Barnehagen som en integrerende samfunnsinstitusjon og inkludering (Dyblie Nilsen) Forskningsbasert kunnskap om flerkulturelle barnehager i en småby-bygdekontekst (Engen) Inkludering og ekskludering ved bruk av spesialpedagogiske tiltak (Germeten) Kunnskap om organisasjon, ledelse og styring av førskolelærerutdanning (Helgøy) Digitale objekters plass i barns sosiale og språklige danning i barnehagen (Engelsen) Ivareta behov hos barn som opplever samlivsbrudd (Størksen) Hvordan forstår og mestrer førskolelærere rollen sin? (Haug) Bruk av språklig diskurs for læring av språk og fagspråk (Gjems) Inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen (Arnesen) Barns medvirkning i barnehagepraksis med vekt på barns uttrykk og forståelse for disse (Bae) Ulike former for samarbeid og barnehagens praksis rundt barn med nedsatt funksjonsevne (Cameron) Barnehagepersonalets praksis/verdier rundt barn med nedsatt funksjonsevne (Dyblie Nilsen) Forskningsbasert kunnskap om god praksis i skriftspråkutvikling hos hørselshemmede barn (Simonsen) Grunnopplæring og lærerutdanning: Refleksjonsbaserte mapper for å styrke lærere og lærerstudenters vurderingskompetanse (Engelsen) 25

26 Forskningsbasert kunnskap om innføringen av Kunnskapsløftet og styrke profesjonell dialog (Germeten) Utvikle nye praksiser i naturfag i skole og lærerutdanning (Knain) Elevenes opplevelser knyttet til overgang mellom ungdoms- og videregående skole (Smith) Sammenhenger mellom kvaliteter ved samtale, læringssituasjoner og læringsutbytte (Høinæs) Sammenheng mellom skrivekompetanse hos barn og unge og faglig kompetanse i flere fag (Smidt) Å lære og lede i praksisfelleskaper for skoleledelse og skoleeiere (Tiller) Betingelser i utdanning og grunnskole som påvirker nyutdannede læreres mestring av yrket (Terum) Bruk av drama og estetiske læringsstrategier for å styrke læringsprosesser (Sæbø) Implementering av nye læreplaner i yrkesutdanningen (Tarrou) Implementering av nye læreplaner i yrkesutdanningen (Hiim) Ulike forskningsbaserte aktiviteter for å styrke matematikkundervisningen (Fuglestad) Hvordan forstås, praktiseres og oppleves kvalitet i undervisningen ift tilpasset opplæring (Haug) Utvikle skolen som lærende organisasjon gjennom aksjonsforskning (Postholm) Etablere e-rådgivningstjeneste for lærere (Sjøvoll) Sammenhengen mellom elevers digitale kompetanse og læring på grunnskolens ungdomstrinn (Mølster) Læremidlenes fagtekster ift å fremme grunnleggende ferdighet i lesing (Aamotsbakken) Å lære om religiøse retninger i skolen (Skeie) Utdanningsdirektoratets nettverk: Nettverk for skolebibliotek og læremidler Nettverk for estetiske fag Nettverk for religion og livssyn Nettverk for pedagogisk bruk av IKT Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere Nettverk for fag- og yrkesopplæring Nettverk for karriereveiledning Nettverk for fysisk aktivitet Nettverk for engelsk og andre fremmedspråk Nettverk for naturfag Nettverk for matematikk Nettverk for tilpasset opplæring Nettverk for kvalitetsvurdering Nettverk for skoleledelse Nettverk for norsk med vekt på lese- og skriveopplæring (NOLES) Nettverk for elev- og lærlingvurdering (NELVU) Noen mulige tema for seminarer som vil være lette å integrere med Utdanningsdirektoratets nettverk. (Problemstillinger må defineres klarere): Ledelsesproblematikken bl.a. læreren som leder og ny ledelsesutdanning for rektorer. Vi har ledelse i barnehagen i ett prosjekt, men læreren som leder vil indirekte være viktig i flere av prosjektene (nyutdannede lærere, lede praksisfellesskaper osv) 26

27 Kunnskapsløftet hvor er vi nå og erfaringer så langt. Vil være lett å integrere med flere av våre prosjekt og også prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet Tilpasset opplæring. Vil være lett å integrere med flere av våre prosjekt og også prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Hva vet vi Kunnskapsstatus så langt. Evaluering er veldig aktuelt tema nå. Og nettverket til Utdanningsdirektoratet innenfor dette området er veldig aktivt og vil sannsynligvis kunne bidra til å lage et godt seminar. Lese- og skriveopplæring språkutvikling. Vil være relevant for flere av våre prosjekt og flere av nettverkene Og dette er selvsagt bare noen få av en rekke mulige tema.. 27

28 Vedlegg nr. 5. NRLU/AU-sak 20/09 Eventuelt Notat - Videreutdanningsstrategien og kulturskolelærerne I forbindelse med Utdanningsdirektoratets arbeid med videreutdanningsstrategien, ble det på siste møte i arbeidsgruppen til Utdanningsdirektoratets reformforum ( ) stilt spørsmål vedrørende kulturskolelærernes muligheter for å ta del i etter- og videreutdannings- satsingen. Spørsmålet, som ble fremmet av NRLUs representant i arbeidsgruppen, knytter seg til hvorvidt kulturskolelærere kan/skal tilbys etter- og videreutdanning for å kvalifisere seg for faglige oppgaver i grunnskolen. Å innlemme kulturskolelærerne i satsingen på etter- og videreutdanning vil være i tråd med konkrete tiltak i regjeringens strategiske plan Skapende læring, der utvikling av kulturskolene til pedagogiske ressurssentre for grunnskolene står sentralt, og der det er et mål at kulturskolelærernes estetiske kompetanse også kan benyttes i grunnskolen. Nasjonalt råd for lærerutdanning har tidligere varslet om den vanskelige situasjonen for de estetiske fagene i lærerutdanningen. Også i grunnskolen er situasjonen vanskelig ikke minst grunnet manglende lærerkompetanse. Den siste undersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå om lærerkompetanse i fag, viser at det er stor mangel på lærere med faglig fordypning i kunst og håndverk og musikk både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Dessuten viser FAFOs delrapport fra 2007 at etter- og videreutdanningstilbudene innenfor musikk, dans og drama i videregående opplæring er mangelfulle eller ikke-eksisterende. Mange av våre utdanningsinstitusjoner som tilbyr etter- og videreutdanning for lærere i estetiske fag har erfart at tilbud etterspørres av lærere, samtidig som grunnskolene ofte ikke prioriterer disse fagene når vikarmidlene skal fordeles. Slik NRLU ser det, kan det være nødvendig å tenke nytt omkring estetisk fagkompetanse i grunnskolen. Kommunen som skoleeier har ansvar for å sikre nødvendig lærerkompetanse i både grunnskole og kulturskole. Situasjonen er ofte slik at mange grunnskoler mangler lærere med fagkompetanse i estetiske fag, samtidig som kulturskolene ofte besitter høy faglig og tildels pedagogisk kompetanse på de samme områdene. Dette gjelder innenfor mange fagfelt: musikk, kunst og håndverk, dans, drama, litteratur osv. Med tanke på en bedre utnyttelse av denne kompetansen, og med henvisning til de politiske føringene i Skapende læring om å utvikle kulturskolen til et ressurssenter for grunnskolen, bør det være mulig å sikre at en del av etter- og videreutdanningsmidlene også kan omfatte kulturskolelærere som vil kvalifisere seg for faglige oppgaver og undervisning i grunnskolen. Tilsvarende koblinger er det også mulig å tenke seg mellom kulturskole og videregående opplæring. En helhetlig vurdering av kompetanse og kompetansebehov i estetiske fag i grunnskolen, kulturskolen og videregående opplæring vil kunne legge til rette for svært effektiv bruk av videreutdanningsmidlene særlig i form av pedagogiske og fagdidaktiske tilbud til lærere med høy kunstfaglig kompetanse. Kulturskolelærere med kunstfaglig og pedagogisk kompetanse relevant både for grunnskolens og kulturskolens estetiske fag - vil ha særlige forutsetninger for å bidra til utvikling av kulturskolen som ressurssenter, med gode modeller for innhold, organisering og samarbeid lokalt, der også lokal forankring av arbeidet med Den kulturelle skolesekken vil inngå. Kommunene vil med en slik satsing - i langt større grad enn i dag - kunne tilsette lærere i kombinerte stillinger, og slik vil den totale lærerkompetansen i estetiske fag kunne benyttes mer fleksibelt i den enkelte kommune. 28