INNSPILL TIL PARTENE I JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 fra Oikos Økologisk Norge

Transkript

1 INNSPILL TIL PARTENE I JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 fra Oikos Økologisk Norge Vårt innspill til årets jordbruksforhandlinger er i stor grad basert på Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk (Dokument 3: ). 1 Rapporten fra Riksrevisjonen gir en grundig gjennomgang av Landbruks- og matdepartementets implementering av Stortingets mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen Riksrevisjonen slår fast at utviklingen på området ikke er i samsvar med Stortingets mål og at virkemidlene som har vært satt inn på langt nær er tilstrekkelige for å nå disse målene. I forhold til jordbruksforhandlingene er det særlig to hovedkonklusjoner fra Riksrevisjonens rapport som vil danne utgangspunkt for våre innspill (jfr. side 7 i rapporten): Stimuleringstiltaka er ikkje nok for å auke den økologiske produksjonen Den generiske marknadsføringa av økologisk mat (som er marknadsføring av ein produktkategori i staden for ei bestemt merkevare) er ikkje omfattande nok for å nå ut til forbrukarar, distributørar, storhushald og daglegvarehandelen. Riksrevisjonen påpeker at Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for at det gjennom de årlige jordbruksoppgjørene avsettes tilstrekkelige ressurser og settes inn tilstrekkelige virkemidler til å nå Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk. Det er særlig to hovedanbefalinger fra Riksrevisjonens rapport som Oikos Økologisk Norge vil legge til grunn for årets innspill (jfr. side 12 i rapporten): Riksrevisjonen rår til at Landbruks- og matdepartementet som part i jordbruksoppgjeret set i verk stimuleringstiltak som i større grad bidreg til å auke økologisk produksjon, sikre rekruttering og forhindre fråfall av økologiske primærprodusentar. legg meir vekt på å bruke generisk marknadsføring og kunnskapsbasert informasjon om økologisk landbruk som verkemiddel for å auke forbruket av økologiske matvarer. Oikos Økologisk Norge forventer at Landbruks- og matdepartementet tar ansvar for Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk som part i jordbruksforhandlingene, slik Riksrevisjonen har påpekt, og at departementet utviser handlekraft. Vi forventer også at faglagene følger opp fra sin kant og legger til rette for at jordbruksoppgjøret for 2016 kan gi det løftet som er nødvendig for at vi skal komme på rett kurs i forhold til Stortingets mål. 1 Rapporten kan lastes ned her:

2 1. Generelle premisser for årets innspill fra Oikos Økologisk Norge Ved siden av de grunnleggende premissene fra Riksrevisjonens rapport vil vi framheve følgende generelle forutsetninger for årets innspill til jordbruksforhandlingene: Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk ligger fast: Målene om 15 % økologisk produksjon og forbruk har trygg forankring i stortingsflertallet. 2 Dette begrunner Stortinget med at økologisk produksjon i særlig grad tar vare på miljø og dyrevelferd, og at den har en viktig funksjon som spydspiss for resten av landbruket. Økologisk landbruk har en viktig spydspissfunksjon og representerer en innovasjonsarena: En ny rapport fra NIBIO dokumenterer spydspissfunksjonen. 3 Rapporten viser at økologisk landbruk er en viktig pådriver og innovasjonsarena for et mer klimatilpasset og bærekraftig landbruk og for økt dyrevelferd. Målene om økt landbruksproduksjon og økt økologisk produksjon er forenelige: Det har vært reist spørsmål ved om de to målene om økt norsk jordbruksproduksjon og økt økologisk produksjon er forenelige, fordi økologisk produksjon krever noe større areal. Vi mener målene er forenelige og begrunner dette i tre forhold: (1) Målet om økt jordbruksproduksjon gjelder også økologisk landbruk. Økologiske metoder er i sterk utvikling, og mye tyder på at avlingsforskjellene mellom de to produksjonsformene globalt sett avtar. 4 De to målene sett i sammenheng innebærer at det må satses mer på forskning og utvikling innen økologisk landbruk for å øke avlingene i økologisk produksjon innenfor rammene av miljø- og dyrevelferdsmessig bærekraft. (2) Produktivitetsbegrepet må ha et større tidsperspektiv. Økologisk jordbruk handler ikke bare om å produsere mat for dagens generasjoner men også om å bygge god jord og ta vare på økosystemtjenester for framtidig matproduksjon. Økologiske metoder er rettet mot å bygge organisk materiale i jorda som holder på vann og karbon, samt å ta vare på pollinerende innsekter og livet i jorda som er avgjørende for produktivitet og fruktbarhet over tid. Disse faktorene må med i produktivitetskalkylen hvis den skal gi mening. (3) Problemet i norsk landbruk i dag er at stadig mer jord går ut av produksjon. Økt økologisk produksjon vil derfor være med å holde mer jord i hevd. Forbrukerne må få mer norskprodusert økologisk mat: Det er sterk vekst i økologisk forbruk. I 2014 var veksten på nærmere 30 prosent, tallene for 2015 legges fram senere i mars. Tre butikk-kjeder kjemper for tiden om å være best på sortiment og tilbud av økologiske varer: 2 Oikos Økologisk Norge kontakter jevnlig partiene på Stortinget om politikken på økologi-området. Senest i 2015 bekreftet et flertall av partiene at de går inn for målene: 3 Liv Solemdal og Grete Lene Serikstad (2015): Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon. NIBIO Rapport Vol. 1 No 87 (Tingvoll: NIBIO) &isallowed=y 4 Se omtaler av relevant forskning med lenker til studiene her: og

3 Coop Mega, Meny og Rema1000. Dette stimulerer etterspørselen ytterligere. Forbrukerne ønsker norskprodusert økologisk mat, men må i utstrakt grad ta til takke med import, fordi norske bønder ikke slipper til i markedet. Frafallet fra økologisk produksjon i Norge må stoppes: I Norge var det i 2013, 2014 og 2015 netto frafall av økologiske produsenter og økologisk dyrket areal. 5 Årsaken til frafallet er sammensatt, men viktige elementer i senere tid er kraftig økning i kontrollgebyrer, bortfall av omleggingstilskudd, lavt grovfôrtilskudd og problemer med leveringsavtaler. Alt dette er bekreftet av Riksrevisjonen. I tillegg opplyser mange produsenter at de savner faglige nettverk og anerkjennelse for det merarbeidet de har påtatt seg som økologiske produsenter. Den norske bonden må få være med på markedsveksten: Når spriket mellom etterspørsel og norsk produksjon øker og stadig mer av den økologiske maten som tilbys i butikkene er importert, betyr dette at den norske bonden i liten grad får være med på markedsveksten. Dette må endres! Det må ikke være tvil om behovet for å satse på økologisk produksjon: Det har vært reist spørsmål om nødvendigheten av å satse på økologisk produksjon med henvisning til anvendelsesgraden i økologisk melk og kjøtt hos Tine og Nortura. Vi vil presisere at dette er de eneste områdene der anvendelsesgraden fortsatt er lav, selv om den øker jevnt og målsettingene er høyere. På alle andre områder er det et sterkt behov for økt norsk produksjon. Dessuten viser erfaringene fra Rørosmeieriet, Røroskjøtt og Grøstadgris at det er stor etterspørsel etter både økologisk melk og kjøtt, bare den markedsføres riktig. Dersom forbrukstrendene fortsetter som i dag, vil det i løpet av få år være underskudd på både økologisk melk og kjøtt produsert i Norge. Det tar tid å legge om, og det er derfor viktig å sette inn nødvendige virkemidler nå. Økte tilskudd til økologisk landbruk er støtte til landbruksnæringa: Det har vært framholdt at økt støtte til økologisk landbruk vil innebære redusert støtte til konvensjonelt landbruk. Vi mener det er av stor betydning å se næringa under ett, framfor å skape unødvendige skiller: Alle endringer i støtteordninger får konsekvenser for ulike produksjonstyper enten det er innen de to kategoriene eller mellom dem. Enten støtten går til økologisk eller konvensjonelt landbruk, så går den til landbruksnæringa. Det er dette som er viktig. Det er også viktig å presisere at mange driver parallellproduksjon og har en fot i begge leire, og at en rekke bønder som driver konvensjonelt i dag står klare til å legge om, dersom de får muligheten. Det er denne muligheten de nå må få, for at Stortingets mål skal kunne oppfylles. Oikos Økologisk Norge forventer et betydelig løft for økologisk landbruk i årets jordbruksoppgjør, i henhold til Riksrevisjonens rapport. 5 Debio gikk tidligere i år ut med tall som viste at arealet igjen vokser. Disse tallen viste seg i midlertid å være feil, og Debio har dementert dem:

4 2. Tilskudd til økologisk landbruk Riksrevisjonen påpeker at tilskuddene til økologisk produksjon på langt nær er tilstrekkelige og anbefaler at Landbruks- og matdepartementet som part i jordbruksoppgjøret setter i verk stimuleringstiltak som i større grad bidrar til å øke økologisk produksjon, sikre rekruttering og forhindre frafall av økologiske primærprodusenter (side 12 i rapporten). Riksrevisjonen nevner særlig bortfall av omleggingstilskuddet og reduksjonen av grovfôrtilskuddet som viktige faktorer som har svekket omleggingstakten for økologisk jordbruk. Det gjøres også for lite for å øke produksjonen av økologisk korn samt frukt, bær, grønt og potet i Norge. Vi mener i tillegg det er behov for å stimulere ytterligere til bruk av utmarksbeiter for å sikre en bedre ressursutnyttelse i landet. Forslagene våre tar utgangspunkt i disse behovene, men reflekterer også de endringene som er under utvikling i regelverket for økologisk produksjon og som vil bli gjort gjeldene i Norge. Større vekt på lokale og kortreiste innsatsmidler vil bli viktig, og vårt forslag legger derfor til rette for dette. 2.1 Kompensasjon for økonomisk tap i første karensår Omleggingstilskuddet var et sentralt virkemiddel for å styrke rekrutteringen til økologisk produksjon. En evaluering i 2012 (Vista Analyse) påpekte at det ikke ville være effektivt å øke tilskuddet. Som en konsekvens ble tilskuddet fjernet fra Riksrevisjonen mener fjerningen bidrar til nedgangen i økologisk produksjon. Fra våre produsentmedlemmer har vi fått tilbakemelding om at bortfallet av omleggingstilskuddet rammer store produsenter særlig hardt. Siden det økologiske arealtilskuddet kun gis fra og med 2. karensår, blir det første karensåret spesielt dårlig økonomisk. Man får dårligere avling ettersom jorda ikke er tilpasset økologisk drift, mens man må benytte seg av alle de økologiske innsatsmidlene og betale kontrollavgift. For store produsenter kan det første året derfor fortone seg økonomisk uoverkommelig. Dersom Stortingets mål skal nås, må vi få med flere store produsenter. Da må det kompenseres for økonomisk tap i første karensår. Dette vil også ha betydning for mindre produsenter. Oikos Økologisk Norge oppfordrer avtalepartene til innføre en ordning som kompenserer for økonomisk tap i første karensår. Dette vil ha stor effekt på rekrutteringen til økologisk landbruk. Vi foreslår at arealtilskuddet som er etablert for 2. og 3. karensår også gjøres gjeldende fra og med 1. karensår. Vi er imidlertid åpne for andre ordninger som kompenserer for økonomisk tap i første karensår. Det viktige er at partene i jordbruksoppgjøret finner en løsning på denne barrieren mot økt økologisk produksjon. 2.2 Grovfôrtilskuddet Som Riksrevisjonen påpeker, er grovfôrtilskuddet blitt redusert kraftig og ligger nå på kr. 25,- per dekar. Grovfôrproduksjon er essensielt i økologisk vekstskifte, og særlig under omlegging. Det er grunnleggende for husdyrproduksjon og ikke minst er det viktig for å utnytte grovfôrarealene bedre. Dette er et sentralt krav for økologiske produsenter, og vi forventer et vesentlig løft i årets jordbruksoppgjør. Oikos Økologisk Norge forventer som et minimum en firedobling av grovfôrtilskuddet ved årets jordbruksoppgjør.

5 Økt beitetilskudd for utmarksbeite Oikos Økologisk Norge er opptatt av å stimulere til økt bruk av utmarksbeite gjennom tilskuddsordningen. Dette gjelder de generelle tilskuddene, og ikke tilleggene for økologisk drift. Det er et stort ønske blant en del bønder som driver med økologisk husdyrhold å basere mer av drifta på utmarksressurser for å slik å utnytte de samlede beiteressursene mer effektivt og ta vare på kulturlandskapet. Da må dette bli mer lønnsomt, og tilskuddssystemet må tilpasses dette. Oikos Økologisk Norge mener at det generelle beitetilskuddet for både småfé og storfé på utmarksbeite bør gis et vesentlig løft, uavhengig av om produksjonen er konvensjonell eller økologisk og ber avtalepartene å sikre et slikt løft. 2.4 Tilskudd for produksjon av korn Det importeres i dag svært mye økologisk korn både til mat og fôr. Dette er en uønsket situasjon for alle som er opptatt av økologisk produksjon, lavt miljøavtrykk og betydningen av å styrke norsk selvforsyning. Det må derfor settes i verk betydelige tiltak for å styrke norsk økologisk kornproduksjon. Ulike ordninger har vært prøvd tidligere, blant annet et ekstra arealtilskudd under kornkampanjen i Effekten var ikke som ønsket, og man antar at dette har sammenheng med for liten tilgang på husdyrgjødsel til å kunne øke volumet på økologisk kornproduksjon. Prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn er mer enn doblet, fra 5,9 mill. kroner for kornåret til 14,3 mill. kroner for kornåret Likevel løser ikke dette utfordringene med å stimulere til økt økologisk kornproduksjon. Våre produsentmedlemmer mener arealtilskuddet i dag ikke på langt nær kompenserer for merkostnadene ved økologisk produksjon, f.eks. ugrasbekjempelse. I den senere tiden har rammebetingelsene for kornproduksjon endret seg en del. Blant annet ble husdyrtilskuddet økt betraktelig for noen år tilbake. Med en firedobling av satsene for grovfôrtilskudd vil det ligge ytterligere stimuleringstiltak for å støtte husdyrproduksjon som igjen er kilden til husdyrgjødsel, som er nødvendig i økologisk kornproduksjon. Det har også oppstått spennende fagmiljøer rundt økologisk korn flere steder i landet. På bakgrunn av disse tiltakene og denne utviklingen, mener Oikos Økologisk Norge det er på tide å sette inn forsterkede virkemidler for å stimulere til å øke kornproduksjonen i Norge. Ut over dette ville en oppmykning av kanaliseringspolitikken for økologisk produksjon være viktig for å øke produktiviteten i økologisk kornproduksjon. En mulighet er å øke arealtilskuddet for økologisk korn. Oikos ønsker imidlertid å heve oppgjørsprisen på økologisk korn. For mange husdyrprodusenter innebærer dette økte kostnader til kjøp av kraftfôr. Når vi samtidig foreslår å øke arealtilskuddet for grovfôr og tilskudd til dyr på utmarksbeite, vil dette kompensere de økte kraftfôrutgiftene for bruk med drøvtyggere, og et stykke på vei også for bruk med kraftfôrkrevende dyreslag, forutsatt eget spredningsareal. Et volumtilskudd på økologisk korn finnes ikke i dag, og Oikos Økologisk Norge mener det vil ha en gunstig effekt både for høyere produksjon per areal og som insentiv for forsterket agronomisk innsats. Oikos Økologisk Norge foreslår å innføre et pristilskudd for økologisk korn.

6 2.5 Distriktstilskudd for grønnsaker, potet, frukt og bær Produksjonen av økologiske grønnsaker, potet, frukt og bær er fortsatt alt for lav i forhold til etterspørselen, og dette kompenseres i stor grad med import. Det er fortsatt slik for de store grossistene at det er billigst og enklest å kjøpe økologisk var i bulk fra utlandet. Her er det om å gjøre å treffe tiltak som slipper den norske bonden til. Landbruksdirektoratet har etter beslutning i jordbruksoppgjøret 2015 produsert en svært informativ og nyttig rapport, Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker (Rapport nr. 10/2016). 6 Oikos Økologisk Norge håper rapporten vil bli lagt til grunn i jordbruksoppgjøret for 2016 og at anbefalingene vil bli fulgt opp. Vi vil særlig løfte fram konklusjonen om at arealtilskudd har liten effekt i de fleste av disse produksjonene, og at produksjonstilskudd vil være mer fordelaktig. Det framheves at støtte per kilo og stykk er mest aktuelt for å stimulere til økt produksjon og effektivitet per dekar, sammenlignet med støtte per areal. I rapporten anbefales det å premiere volumproduksjon gjennom eget distriktstilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker samt for potet. Detaljene i forslaget går ut på å innføre distriktstilskudd til økologiske grønnsaker, samt et tillegg for økologisk på produkter som får tilskudd i dag, dvs. epler, pærer, plommer, kirsebær, moreller, jordbær, bringebær, solbær, rips, hageblåbær, stikkelsbær, tomat, slangeagurk og salat. Forslaget til løsning for potet, der det i dag gis distriktstilskudd i Nord-Norge, er i tillegg å ha en egen eller lik sats for økologisk potet i hele landet. Forslaget for grønnsaker som det ikke gis tilskudd for i dag, er å ha lik sats og likt krav til minstekvantum for alle økologiske grønnsaker. Bedret inntekt til økologiske produsenter vil ligge innenfor formålet til distriktstilskuddet, framheves det i rapporten. Dette er fordi de har mer arbeidskostnader og gjennomsnittlig mindre avling per dekar enn ved konvensjonell produksjon. Oikos Økologisk Norge mener partene i jordbruksoppgjøret bør gå inn for virksomme distriktstilskudd etter modellen som er skissert i rapporten fra Landbruksdirektoratet og som er gjengitt her. 3. Utviklingsmidler for økologisk landbruk Utviklingsmidlene til økologisk landbruk går til målrettede tiltak som skal bidra til balanse mellom etterspørsel og tilbud og bidra til at Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk nås. Årlig avsettes det mellom 30 og 45 millioner kroner til slike tiltak. Til sammenligning ble det i Danmark i 2013 bevilget 150 millioner kroner til økologiske utviklingsprosjekter. Mellom 15 og 20 millioner kroner av de norske utviklingsmidlene utlyses årlig mens de øvrige midlene er øremerket til bestemte aktører i Norge. Riften om de frie utviklingsmidlene er stor, og for 2016 var det utlyst 15 millioner kroner mens søknadene til sammen utgjorde over 50 millioner kroner. Oikos Økologisk Norge forventer et vesentlig løft i utviklingsmidlene slik at flere aktører kan ta del i arbeidet for å utvikle økologisk landbruk og forbruk i Norge. 6 Rapporten kan lastes ned her: file:///c:/users/104545rean/downloads/muligheter%20og%20flaskehalser%20i%20produksjon%20og%20mark ed%20for%20%c3%b8kologisk%20frukt,%20b%c3%a6r%20og%20gr%c3%b8nnsaker.pdf

7 Et vesentlig løft er nødvendig for å utvikle et marked for økologiske varer som per i dag må betegnes som umodent. Det må bli balanse i produksjon og etterspørsel og for å oppnå dette, må det skapes større etterspørsel. Slik vil det bli mer forutsigbarhet i markedet, noe som er avgjørende for produsentene. Derfor er det behov for å satse både på produsentrettede og på markedsrettede tiltak, og i henhold til Riksrevisjonen er det et særskilt behov for å løfte arbeidet med informasjon om økologisk mat og landbruk. Vi vil legge til at det er behov for nøktern og faktabasert informasjon fra seriøse aktører med kompetanse på området. Vi vil også legge til at utviklingsmidlene først og fremst bør gå til organisasjoner og miljøer som representerer en bredde og kompetanse og at man bør følge Riksrevisjonens anbefaling om mer langsiktig støtte. Oikos Økologisk Norge mener utviklingsmidlene må opp i 100 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør. Av dette må det avsettes minimum 55 millioner kroner til utlysning av frie midler, mens ordningen for de øvrige midlene som har vært øremerket til bestemte aktører endres til en ordning med rammeavtaler (se under). I det følgende vil vi konkretisere hvordan disse midlene bør fordeles. Vi tar først for oss de frie midlene, og foreslår at disse innrettes i tre kategorier, gjennom utlysningstekst og bevilgningspraksis: Produksjonsrettede utviklingstiltak, markedsrettede utviklingstiltak og informasjonsrettede utviklingstiltak. Til slutt tar vi for oss de øremerkede midlene som vi anbefaler omstrukturert. 3.1 Frie midler til produksjonsrettede utviklingstiltak Med Landbrukets ØKOLØFT har vi nå fått et utviklingstiltak som vil bidra til økt rekruttering til økologisk landbruk og til økt produksjon. Prosjektet er et felles løft mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning, De økologiske foregangsfylkene, Debio, DebioInfo og Oikos Økologisk Norge. Det er Oikos som leder prosjektet med Aina Bartmann som prosjektleder. Våre produsenter melder tilbake at det er behov for å foreta seg mer for å hindre frafall fra økologisk produksjon. Det er særlig behov for å bygge nettverk rundt økologiske bønder, arrangere kurs og samlinger og organisere møteplasser der bønder som driver økologisk kan finne sammen og utveksle erfaringer. Dette vil ikke bare bidra til å hindre frafall, men også til å optimalisere driften. Oikos Økologisk Norge mener det i utlysningen av frie midler må legges vekt på faglige nettverk og andre tiltak som stimulerer bønder som allerede har lagt om til økologisk drift til å optimalisere driften. Det vil også være viktig å legge opp til prosjekter og tiltak som i størst mulig grad kan fange opp satsningen gjennom De økologiske foregangsfylkene når disse fases ut i Oikos Økologisk Norge mener det i utlysningen av frie midler bør legges vekt på tiltak som stimulerer til tett samarbeid med Økologiske foregangsfylker for å sikre at kompetanse og resultater fra denne satsningen videreføres i andre former etter 2017.

8 3.2 Frie midler til markedsrettede utviklingstiltak De frie utviklingsmidlene har i lenger tid vært innrettet for å stimulere til markedsrettede tiltak. Dette vil det fortsatt være behov for, og Oikos Økologisk Norge mener dette bør vektlegges videre i utlysningen av midler for Bakgrunnen er at det fortsatt er lav anvendelsesgrad for melk og kjøtt og at det er behov for en mer stabil vekst i etterspørselen også etter alle andre økologiske produkter for å gi bedre forutsigbarhet for bonden og balanse i markedet. Oikos Økologisk Norge mener at det i utlysningen av frie utviklingsmidler må legges vekt på markedsrettede tiltak. 3.3 Frie midler til informasjonsrettede utviklingstiltak Allerede i 2012 ble det i en evaluering klart at mangelen på informasjon er den viktigste grunnen til at mange forbrukere ikke velger økologisk mat (Vista Analyse). På bakgrunn av denne konklusjonen, ble det igangsatt en generisk markedsføringskampanje under Matmerk der mange aktører gikk sammen. Det ble avsatt 10 millioner kroner til denne FRI-kampanjen som gikk av stabelen i Det ble ikke bevilget midler til en videreføring av kampanjen i Matmerk mottar ca. 2 mill kroner årlig over jordbruksavtalemidlene til generisk markedsføring av økologisk mat. I tilllegg mottar Matmerk 2,5 mill. kroner fra omsetningsavgiften til generisk markedsføring av økologisk mat gjennom Omsetningsrådet. Fondet for omsetningsavgift for kjøtt bidrar med 1,0 mill. kroner til dette. Bevilgningene ligger altså til sammen på ca. 4,5 mill. kroner. For dette beløpet driver Matmerk hjemmesiden en facebookside og er tilstede på enkelte arrangementer. Matmerk har en ansatt for formålet. Oikos Økologisk Norge setter pris på arbeidet som gjøres i Matmerk for å fremme økologisk forbruk, men stiller spørsmål ved om dette er effektiv ressursbruk. Dessuten innebærer denne ordningen at etaten som har fått tildelt ansvaret for generisk markedsføring ikke har noe fagmiljø på temaet, men likevel er den etaten som skal informere folket om økologisk mat. Det er også et tankekors at Matmerk er blitt tildelt ansvaret for å informere om et merke som ikke Matmerk selv forvalter, men som Debio eier. Riksrevisjonen stadfester i 2016 at det fortsatt knapt er gjort noe på informasjonsområdet. Folk vet fortsatt ikke hvorfor de skal velge økologisk. Vi mener det er feil å skyve alt ansvar for informasjon over til en liten etat med mange arbeidsområder og med kryssende hensyn og budskap og at informasjonarbeidet nå må organiseres på nytt. Regjeringen må gå foran med et tydelig budskap og langt flere aktører må involveres i informasjonsvirksomheten, både innenfor og utenfor statsadministrasjonen. Det må avsettes ressurser i en helt annen størrelsesorden, slik Riksrevisjonen stadfester, men framfor alt må ressursene utnyttes mer effektivt. Oikos Økologisk Norge mener det fint går an å drifte en hjemmeside og en facebook-side med de 2,5 millioner kroner som Matmerk mottar via Omsetningsrådet, og at det derfor ikke er nødvendig å tildele øremerkede midler til dette formålet over jordbruksoppgjøret. Vi anbefaler derfor å ikke øremerke midler til Matmerk over jordbruksoppgjøret men at disse midlene frigis til utlysning av informasjonsprosjekter og at Matmerk kan søke på informasjonsmidler på lik linje med andre aktører som kvalifiserer for slik virksomhet.

9 Oikos Økologisk Norge mener at minst 10 millioner av de frie utviklingsmidlene bør gå til informasjonstiltak. Informasjonstiltakene må gjennomføres av organisasjoner som har fagkompetanse på økologisk mat, produksjon og forbruk og som har solide forutsetninger for å yte forsknings- og faktabasert, nøktern informasjon om økologisk mat og landbruk på en ressurseffektiv måte. Det bør legges opp til langsiktige prosjekter. 3.4 Øremerkede utviklingsmidler forslag om omstrukturering Omtrent halvparten av utviklingsmidlene har tradisjonelt vært øremerket til sentrale aktører som er blitt tildelt et særskilt ansvar for blant annet rådgivning, produktutvikling og generisk markedsføring. Denne arbeidsdelingen har ligget fast i noen år og mye har endret seg i sektoren siden ordningen ble innført. Det er flere aktører som har kommet på banen, flere virksomheter av betydning for økologisk produksjon er blitt omorganisert, og markedet er generelt mer dynamisk. Riksrevisjonen har påpekt at det behov for en langt større innsats for å stimulere til økt økologisk produksjon og forbruk. Oikos Økologisk Norge er opptatt av effektiv ressursbruk og at flere kompetente aktører kan komme på banen. Vi mener derfor at ordningen med øremerkede midler bør avløses av en ordning med rammeavtaler for sentrale aktører. Rammeavtalene bør lyses ut og relevante miljøer bør kvalifisere seg for å få slike rammeavtaler. I en slik omstrukturering blir det viktig å sikre at rådgivningen til primærprodusenter styrkes, da etterspørselen etter slik rådgivning nå er i sterk vekst og dette er et avgjørende tilbud for mange som vurderer å legge om til økologisk drift. INNSPILL : Oikos Økologisk Norge anbefaler at ordningen med øremerkede midler til utviklingstiltak innen økologisk landbruk avvikles og erstattes med langsiktige, men tidsbegrensede rammeavtaler på f.eks. 5 år, med mulighet for fornyelse. Det kan være aktuelt å gjøre unntak for Økologiske foregangsfylker som fases ut i Vi anbefaler å utlyse rammeavtaler innenfor områdene nevnt i pkt. 3.1 til 3.3 for å muliggjøre at flere vel etablerte og faglig kompetente aktører kan yte en langsiktig innsats innenfor disse områdene. Størrelsen på støtten gjennom avtalene vil måtte gjøres avhengig av utfallet av jordbruksoppgjøret hvert år. Det bør også legges inn klare forventninger om resultater som står i forhold til ressursbruken. Fornyelse av avtalene forutsetter måloppnåelse og effektiv ressursbruk. Det blir viktig å sikre at rådgivning til primærprodusenter styrkes gjennom den nye ordningen med sikte på langsiktighet og videreutvikling av faglig kompetanse på økologisk landbruk, da etterspørselen nå øker sterkt. 4. Et pilotprosjekt Som et pilotprosjekt for en nyorganisering av informasjonsarbeidet for økologisk produksjon og forbruk, og med bakgrunn i analysen pkt. 3.3 over, foreslår Oikos Økologisk Norge at det over jordbruksoppgjøret 2016 avsettes 4 millioner kroner av de foreløpig øremerkede midlene (foreslått omstrukturert til midler til rammeavtaler) til en ettårig rammeavtale for et pilotprosjekt på informasjon om økologisk mat i Pilotprosjektet vil omfatte en informasjonskampanje som gjennomføres av DebioInfo og Oikos Økologisk Norge, og under medvirkning av sentrale markedsaktører. Oikos Økologisk Norge er den sentrale aktøren i Norge som aktivt arbeider med å nå ut med informasjon om

10 økologisk produksjon og forbruk og er profilert i media og DebioInfo har omfattende kompetanse på merkeordningene. Begge organisasjoner arbeider for høy troverdighet i kommunikasjonen og baserer seg på forskning og faktabasert informasjon. Begge organisasjoner samarbeider også tett med markedsaktørene, som forutsettes å bidra med en egenandel, og har dermed de beste forutsetninger for få til et godt samarbeid om en slik kampanje. Dette vil gi effektiv utnyttelse av informasjonsmidlene. Det avsettes 4 millioner kroner over den hittil øremerkede delen av utviklingsmidlene til en ettårig rammeavtale for et pilotprosjekt. Prosjektet vil omfatte en informasjonskampanje om økologisk mat og merkeordninger i 2017 i regi av DebioInfo og Oikos Økologisk Norge og under medvirkning av sentrale markedsaktører. 5. Forskningsmidler Riksrevisjonen fastslår at det satses for lite på forskning innen økologisk produksjon. Det er for lite samordning og det mangler strategisk retning. Midlene til forskning over jordbruksavtalen har ingen særskilt innretning knyttet til økologisk produksjon. Oikos Økologisk Norge mener det er på tide å samle og styrke innsatsen. Oikos Økologisk Norge anbefaler at 15 % av midlene som avsettes til forskning over Landbrukets Utviklingsfond går til forskning knyttet til økologisk jordbruk. Formålet er å utvikle økologiske produksjonsmetoder og å styrke overføringsverdien til konvensjonelt landbruk. Vi anbefaler at det utvikles en samlende strategi som grunnlag for utlysningen av disse midlene og at dette gjøres under medvirkning av de sentrale miljøene som drive aktiv forskning innen økologisk produksjon. --- Med våre innspill har vi vist hva vi mener må til for å følge opp Stortingets mål i lys av Riksrevisjonens rapport om økologisk landbruk. Ikke minst ser vi nå at etterspørselen etter økologisk mat stiger raskt og at den vil bli møtt med import, om ikke landbruket makter å omstille seg til å møte den nye utviklingen. Det tar tid å legge om til økologisk drift, og derfor er det viktig å komme i gang i tide. Det er viktig å se helheten i dette bildet og satse på relevante områder samlet, for å oppnå det løftet vi nå forventer i henhold til Riksrevisjonens rapport. Oikos Økologisk Norge vil følge opp innspillet overfor partene i jordbruksforhandlingene og relevante partier på Stortinget. Vi ønsker lykke til i årets jordbruksforhandlinger! Oslo, 15. mars 2016 Olav Arnar Bø Styreleder Regine Andersen Daglig leder