Kapittel 2: Familie og forbruk

Transkript

1 Kapittel 2: Familie og forbruk 1 Begrepskryss (svarene finner du på side i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) kjernefamilie a) et firma har fått i oppdrag å kreve inn penger fra deg 2) storfamilie b) gift med én person 3) Forbrukerrådet c) atskillelse 4) inkasso d) føler seg tiltrukket av en av samme kjønn 5) samboere e) flere generasjoner bor sammen 6) registrert partnerskap f) offisiell samlivsavtale mellom homofile 7) monogami g) kan hjelpe deg i forbrukersaker 8) bigami h) mor, far og ett eller flere barn 9) separasjon i) en mann og en kvinne bor sammen uten å være gift 10) homofil j) gift med to personer samtidig 2 Forpliktelser og rettigheter i ekteskap og samboerskap Fyll ut skjemaet under ved hjelp av de opplysningene du finner i Ny agenda på side Ekteskap Samboerskap Deling av eiendeler ved samlivsbrudd Foreldrerett og barnefordeling Arverett 3 Problemoppgave: Ung og gravid (rollespill) Situasjonsbeskrivelse Petter er 19 år og har lærekontrakt i en håndverksbedrift. Inger er 17 år og skoleelev. De har vært sammen i snart to år, og begge bor hos foreldrene sine. Inger oppdager at hun er gravid. Valgmuligheter Skal Inger bære fram barnet? eller skal hun ta abort? Skal de flytte sammen? eller skal de fortsatt bo hos foreldrene sine? Skal de gifte seg? eller skal de være samboere? Skal Petter finne seg en jobb? eller skal han gjøre ferdig utdannelsen sin? 1

2 Oppgave a) Hva gjør de nå? Diskuter de ulike valgmulighetene, og begrunn valgene dere gjør. Etter at dere har diskutert problemstillingene over, kan dere sette kryss i skjemaet for de valg dere gjør. Skriv også en kort begrunnelse for valgene. b) Problemstillingen kan også fremføres som et rollespill. 4 Problemoppgave: Skilsmisse (rollespill) Situasjonsbeskrivelse Ola (39) og Kari (35) har vært gift i 13 år. De har to barn: Hilde (12) og Jan (7). Ola eier og leder en egen bedrift, Kari har lite utdannelse og arbeider i halv stilling i en barnehage. Ekteskapet har skrantet i noen år, og en dag kommer det fram at Ola har vært utro. Oppgave a) Hva gjør Ola og Kari nå? Dere skal liste opp og vurdere ulike alternativer. Hvilke konsekvenser har de ulike valgene for hvert av familiemedlemmene? Skriv noen kommentarer. b) Problemstillingen kan også framføres som et rollespill. 5 Barneønsker Les «Ni barneønsker» på side 41 i Ny agenda. Hvilke tre barneønsker mener du betyr mest for barna ved et samlivsbrudd? Begrunn svaret Ung i forbrukersamfunnet På side i Ny agenda møter du noen etiske spørsmål som gjelder hvordan forbruksvanene dine kan påvirke miljø og arbeidsforhold både i Norge og andre land. Skriv noen kommentarer til hvert av spørsmålene under. a) På hvilken måte tror du reklamen påvirker forbruksvanene dine? b) Hva kan du gjøre for å få slutt på barnearbeid? 2

3 c) Hvilken sammenheng er det mellom ditt forbruk av varer og tjenester og fattigdom i andre land? d) Hvilke forbruksvaner har du i dag som du kanskje må slutte med eller begrense fordi de blir for dyre når du stifter familie? e) Hva gjør du med spesialavfall som olje og malingsrester når du skal kvitte deg med dem? f) Mange ting kan resirkuleres, det vil si at de kan brukes som råmaterialer i nye varer. Har du noen gang levert noe til resirkulering? Skriv eksempler på ting som kan leveres til resirkulering. g) Vi kaster mye klær. Mange av disse klærne er fine og fullt brukbare. Hva synes du om å kjøpe brukte klær på loppemarked eller hos Fretex? 7 Miljøansvar Mange av de varene vi kjøper, har forskjellige miljømerker. Merkingen skal hjelpe oss å gjøre riktige valg når vi handler. Vet du hva de forskjellige miljømerkene betyr? Skriv en kort forklarende tekst til hvert av miljømerkene. Dersom du ikke klarer alle kan du få hjelp ved å gå til nettstedet Klikk på «Miljømerker» når du velger tema. a) Hva betyr dette merket? b) På hvilken måte bidrar du til et bedre miljø ved å kjøpe en vare merket med dette merket? 3

4 c) Hva betyr dette merket? d) På hvilken måte bidrar du til et bedre miljø ved å kjøpe en vare merket med dette merket? e) Hva betyr dette merket? f) På hvilken måte bidrar du til et bedre miljø ved å kjøpe en vare merket med dette merket? g) Hva betyr dette merket? h) På hvilken måte bidrar du til et bedre miljø ved å kjøpe en vare merket med dette merket? 8 Hvordan regne ut inntekter? I læreplanen for samfunnsfag Vg1/Vg2 står det at eleven skal kunne regne ut inntekter, planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi. I dag vil du finne låne- og rentekalkulatorer på nettet som gjør det lettere for deg å finne ut hva det koster å ha et lån, fremfor å regne det ut på papir. Ved å bruke regneark er det også blitt lettere å sette opp et regnskap eller et budsjett. I oppgave 9 11 kan du ha behov for å bruke Internett og regneark når du løser oppgavene. Dersom du bare får ukepenger eller en fast sum i måneden, er det lett å holde oversikt over inntektene dine. Er du i arbeid, er det flere måter å regne ut inntekt på. Månedslønn. Du får utbetalt et fast beløp i måneden. Dette er den vanligste avlønningsform i arbeidslivet. Timelønn. Inntekten er avhengig av hvor mange timer du arbeider. Mange unge som har ekstrajobb ved siden av skolen, blir ofte betalt ut fra hvor mange timer de har arbeidet. Provisjonslønn. Her får du betalt en viss prosent av et salg. En bilselger kan for eksempel ha fast månedslønn pluss en provisjonslønn, som regnes ut fra hvor mange biler hun har solgt. Akkordlønn. Her får du betalt en avtalt lønn for en bestemt arbeidsoppgave. Mange håndverkere jobber akkord. Arbeidsoppgaven kan for eksempel være å legge inn strøm i en garasje. Om elektrikeren bruker to eller fem timer på arbeidet, spiller ingen rolle for deg som kunde. 4

5 Oppgave Pål Hansen har kr i fast månedslønn. Det svarer til 216 kroner per time. Han får 50 % tillegg for overtid på hverdager og 100 % tillegg for søndager. En måned arbeider han fire timer overtid på hverdager og seks timer på søndager. Han skal betale 36 % i skatt på inntekt. a) Hvilke(n) type(r) avlønning har Pål? b) Hvor mye får han utbetalt denne måneden? Ved å gå til kapittel 2 «Familie og forbruk» vil du finne et Excel regneark (Lønnsberegning) som kan hjelpe deg til å regne ut Påls inntekt. Du kan også sette opp et eget regneark selv som vist i eksempelet ved siden av. 9 Månedsregnskap For å holde orden på økonomien er det viktig å vite hva du har av inntekter og utgifter. Det er derfor lurt å lage et månedsregnskap. I eksempelet har vi tatt utgangspunkt i inntekter og utgifter for ett år og fordelt det på tolv måneder. Inntektene kan variere fra en måned til neste dersom vi tar med for eksempel overtid og feriepenger. På samme måte kan utgiftene variere fordi for eksempel lån, forsikringer og kommunale avgifter ikke betales hver måned. Det betyr at familien kan spare i måneder med få utgifter, for å kunne betale mer i de månedene flere regninger skal betales. Oppdager du at det blir for lite penger til å dekke alle utgiftene, vil et regnskap hjelpe deg å se hvor du kan spare penger. 5

6 Oppgave a) Ta utgangspunkt i eksemplet under og regn ut i prosent hvor mye matutgiftene og lån utgjør av familiens nettoinntekt. Matutgifter: % Lån % b) Familien i eksempelet ønsker å bytte bil. Et bilkjøp betyr at posten renter og avdrag billån vil øke til 4000 kroner hver måned i noen år framover. Sett opp et budsjett som gjør at de fortsatt kan spare 2000 kroner hver måned til uforutsette utgifter. c) Diskuter med en eller flere medelever hvor det er mulig å spare og hvorfor. Månedsregnskap for en tilfeldig måned for en familie: far (43 år), mor (42 år), gutt (16 år), jente (12 år) Månedsregnskap Månedsbudsjett Inntekt Nettoinntekt (etter skatt) mor Nettoinntekt (etter skatt) far Barnetrygd 2 barn Samlet nettoinntekt Faste utgifter Boliglån Strøm og oppvarming Kommunale avgifter Forsikringspremier Renter og avdrag studielån Renter og avdrag billån 0 Sparing Sum faste utgifter Variable utgifter Mat og drikke * Klær og sko * Helse og hygiene * Lek og fritid * Reise (kollektivt) * Andre dagligvarer 792 Husholdningsartikler * 530 Møbler 810 Telefon, mediebruk * Bilutgifter Barnehage 0 Sum variable utgifter Samlede utgifter Overskudd 990 En forklaring på hva postene merket med* dekker, kan du finne på 6

7 10 Lån og renter Det å ta opp lån kan være svært dyrt. Renteutgiftene er avhengig av hva slags lån du tar opp. Boliglån har gjerne nedbetalingstid på år. Långiver får sikkerhet (pant) i boligen, så derfor er renten relativt lav. Et billån har vanligvis nedbetalingstid på 3 år eller mindre og ganske høy rente fordi sikkerheten for långiver ikke er så stor i en bil. Lån blir gitt som annuitetslån eller serielån. Vi skal se på serielån i denne oppgaven. På nettstedet til Ny agenda: sammenlikner vi serielån og annuitetslån. Oppgave Familien din ønsker å låne penger for å kjøpe en bruktbil som koster kroner. Dere har spart og må låne for å kjøpe bilen. Banken kan tilby et serielån med 3 års avdragstid og 8 % rente. For å forenkle oppgaven regner vi med nedbetaling en gang i året og ser bort fra gebyrer. a) Hva blir renter og avdrag det første året? b) Hvor mye vil lånet koste dere totalt gjennom 3 år? Annuitetslån innebærer at du nedbetaler lånet med like store terminbeløp, helt til lånet er nedbetalt. I begynnelsen er avdragsdelen liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert som tiden går, stiger avdragsdelen og rentedelen blir mindre. Terminbeløpet er altså konstant. Serielån har en fast avdragsdel i hvert terminbeløp, men rentedelen synker etter hvert som lånet blir nedbetalt. Det vil si at terminbeløpet synker etter hvert som lånet nedbetales. Fordypning Du kan også bruke Internett for å finne opplysninger om lån. Bruk for eksempel lånekalkulatoren til SpareBank 1 Midt-Norge ( eller lånekalkulatorer til andre finansieringsselskaper, for eksempel Dersom du ikke vil bruke Internett, kan du kontakte én eller flere banker for å se hva slags tilbud du kan få. Under har vi ved hjelp av Excel regnet ut hva et lån på kroner med 5 % rente og nedbetalingstid på 5 år koster. Dette regnearket ligger også på kapittel 2. Nedbetalingstid 5 år Beregning År Restlån Renter Avdrag Terminbeløp

8 11 Forbrukerkjøpsloven a) Som forbruker har du både plikter og rettigheter. Skriv inn i skjemaet noen av de plikter og rettigheter du har når du kjøper en vare eller klager på en vare du har kjøpt. Plikter du har som forbruker Hva kan du kreve av selger? b) Dersom du klager på en vare, er det mange som hevder at «kunden har alltid rett». Diskuter denne påstanden. Skriv noen kommentarer under. c) I noen klagesaker er det opplagt at det er selger som har rett, og at det er kunden som har misforstått en avtale eller selv er skyld i at en vare har gått i stykker. Diskuter hvorfor enkelte selgere likevel gir kunden rett. Skriv noen kommentarer under. 12 Angrerettloven I hvilke av tilfellene under gjelder angrerettloven? Sett kryss. Gjelder Gjelder ikke Du er medlem i en bokklubb og har fått ei bok du ikke vil ha. Du kjøper ei bok i bokhandelen, men angrer når du kommer hjem. Du kjøper en støvsuger av en dørselger, men den du bor sammen med, synes det var et dumt kjøp. Du kjøper en støvsuger i en butikk, men oppdager etterpå at den ble dyrere enn du hadde planlagt. Du kjøper joggesko på Internett, men liker ikke fargen når du får se dem. Du kjøper joggesko i en skobutikk, men vennene dine synes de er stygge. 8

9 13 Kildeoppgave Vil heller ha mer penger enn tid med foreldrene Artikkel i Aftenposten 1. desember 2000 av Lene Skogstrøm Barn som har mye kontakt med voksne, er mindre opptatt av penger og ting enn barn med lite voksenkontakt, viser en ny undersøkelse. Forbrukerorientert oppdragelse. Gir du barna dine en forbrukerorientert oppdragelse eller oppdrar du dem med mye voksenkontakt og felles aktiviteter? De fleste Oslo-barn ligger et sted midt i mellom disse to ytterpunktene på «oppdragelsesskalaen». Det viser en rapport fra FIFI, Framtiden i våre henders forskningsinstitutt. Barna i undersøkelsen kjennetegnes nemlig både av et høyt forbruk, og mange felles aktiviteter med voksne. Men andelen som får en konsumorientert oppdragelse er størst. Forskjellene i oppdragelse viser seg allerede i sjette klasse. Forskerne får delvis bekreftet sin antagelse om at barn med mye voksenkontakt blir mindre opptatt av materielle goder enn barn med lite voksenkontakt. 135 barn i to sjetteklasser og to niendeklasser i Oslo øst og vest har svart på spørreskjema og deltatt i gruppearbeid. ( ) Samvær med foreldre gir mersmak: Barn og ungdom som ofte spiser middag med foreldrene, vil heller være mer sammen med mamma og pappa enn å få mer penger. Barn som sjelden spiser middag sammen med foreldrene, foretrekker penger og flere ting fremfor mer voksensamvær. Det samme mønsteret gjelder dem som ofte ser på tv sammen med foreldrene, sammenliknet med dem som sjelden ser tv med foreldrene. For stressede foreldre i tidsklemma kan det se ut som det «lønner seg» å gi barna penger istedenfor tid. Barna vil på den måten etter hvert slutte å ønske seg tid med foreldrene, men heller ønske seg penger som de kan bruke sammen med jevnaldrende, påpeker talskvinne i Framtiden i våre hender, Carin Leffler. ( ) Elevene fikk som gruppeoppgave å bli enige om hva foreldre og barn burde bruke mer tid sammen på. Kanskje et tankekors at «spise sammen» kom på topp på ønskelisten blant niendeklassinger som sjelden spiser middag med foreldrene? Som andre og tredje ønske har åringene «snakke sammen», og at foreldrene skal delta mer på idrettsarrangementer. Sjetteklassingene vil at foreldrene oftere skal være med på ferie, kino, gå turer og shoppe aktiviteter som de yngre sjelden får lov til å gjøre alene. ( ) Aktiviteter, foreldresamvær og forbruk blant 6.- og 9.-klassinger i Oslo (i prosent) 6. klasse 9. klasse Spiser middag med foreldrene hver dag Får ofte leksehjelp Bruker mer enn 30 minutter hver dag på tv- og dataspill Gjør husarbeid flere ganger i uken Ser på tv sammen med foreldre flere ganger i uken Driver med idrett Har jobb utenom skolen Sparer penger Har egen mobiltelefon Kjøper tv- og dataspill én gang i måneden eller oftere Kjøper klær/sko én gang i måneden eller oftere Kjøper cd-plater én gang i måneden eller oftere Kjøper fast food én gang per uke eller mer Får lommepenger uten å be om det Kilde: FIFI-rapport nr. 5/2000: Vil du være sammen med meg? Hva slags oppdragelse får barna? Dette kjennetegner barn som får såkalt «konsumistisk» oppdragelse: * Foreldrene hjelper dem ikke med lekser. * Er velutstyrt med de fleste materielle goder. 9

10 * Spiser sjelden middag med foreldrene. * Ønsker mer penger av foreldrene i stedet for mer kontakt. * Mener de burde fått mer penger hjemme. * Har jobb, og betaler mange konsumgoder selv. Dette kjennetegner barn som får såkalt «produksjonistisk» oppdragelse: * Får mye hjelp av voksne til lekser. * Ser ofte tv sammen med foreldrene. * Kjøper sjeldnere varer med mellomlang levetid, som klær og sko. * Har ikke jobb utenom skolen. * Synes de får nok penger hjemme. * Ønsker at foreldrene er mer sammen med dem. Oppgaver a) Forklar ordene under. 1 Konsum 2 Oppdragere 3 Materielle goder 4 Voksenkontakt b) Hvilken sammenheng er det ifølge artikkelen, mellom voksenkontakt og ønsket om flere materielle goder? c) Lag et rollespill eller en artikkel med utgangspunkt i følgende påstand: Mange voksne betaler i dag for å slippe å være sammen med barna sine. Skriv noen kommentarer til hvordan du vil bygge opp rollespillet eller artikkelen. 10