Økonomi MÅL. for opplæringen er at eleven skal kunne. utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomi MÅL. for opplæringen er at eleven skal kunne. utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy"

Transkript

1 152 7

2 Økonomi MÅL for opplæringen er at eleven skal kunne utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy beregne skatt og avgifter undersøke og vurdere ulike forbruks-, låne- og sparemulighe ter ved hjelp av nettbaserte forbrukerkalkulatorer

3 7.1 Lønn og feriepenger De fleste arbeidstakere i Norge har en fast månedslønn. Lønn for eventuelt overtidsarbeid kommer i tillegg til den faste lønna. Vi får ofte mer lønn per time for overtidsarbeid enn for arbeid i vanlig arbeidstid. Hvor stort overtidstillegget er, avhenger av når arbeidet blir utført, og hva slags arbeid det er. Overtidsarbeid på en søndag gir ofte et stort tillegg. Mange har deltidsjobber og får betalt etter hvor mange timer de arbeider. De har timelønn. Timelønna kan være høyere på søndager og på kveldstid enn ellers i uka. I handelsbedrifter får selgere ofte en lav fast månedslønn. I tillegg får de betaling etter hvor mye de selger. Det kaller vi provisjonslønn. Noen arbeidstakere får en fast sum for å gjøre en helt bestemt jobb. Det kaller vi akkordlønn. EKSEMPEL Kari har kr i fast månedslønn. Det svarer til 125 kr per time. En måned arbeider hun 8 timer overtid med 20 % tillegg og 4 timer overtid med 40 % tillegg. Hva blir lønna til Kari den måneden Løsning: Vekstfaktoren til 20 % tillegg er 1,20. Timelønna for arbeid med 20 % tillegg er da 1, kr = 150 kr. Vekstfaktoren til 40 % tillegg er 1,40. Timelø nna for arbeid med 40 % tillegg er da 1, kr = 175 kr. Nå regner vi ut samlet lønn. Fast månedslønn kr Timer med 20 % tillegg kr = kr Timer med 40 % tillegg kr = 700 kr Samlet lønn kr 154 Oppgave 7.10 Ola tjener 120 kr per time og arbeider 37,5 timer per uke. For overtidsarbeid får han 40 % tillegg på hverdagene og 100 % tillegg på søndagene. En uke arbeider han til sammen 5 timer overtid på hverdagene og 2 timer på søndag. Hvor mye får Ola i lønn denne uka Sinus 1YP > Økonomi

4 Oppgave 7.11 Heidi tjener 140 kr per time. For arbeid etter kl får hun 15 % tillegg. For arbeid på søndager får hun 30 % tillegg. En uke leverte hun denne timelista: Mandag Tirsdag Torsdag Lørdag Søndag Finn lønna til Heidi denne uka. Når vi har ferie, får vi ikke lønn. I stedet får vi feriepenger. Feriepengene er bestemt av hvor mye vi tjente i det forrige kalenderåret. For arbeidstakere under 60 år er feriepengene 12 % av årslønna året før. I denne årslønna skal ikke feriepengene fra året før være med. EKSEMPEL I 2008 tjente Mona (26 år) i alt kr medregnet kr i feriepenger. a) Hvor mye feriepenger hadde hun krav på i 2009 b) Hvor mye tjente Mona i 2007 utenom feriepengene Løsning: a) Først regner vi ut hvor mye Mona tjente i 2008 uten feriepenger. Samlet beløp i 2008: Feriepenger i 2008: Lønn uten feriepenger: kr kr kr Hun hadde krav på 12 % av dette i feriepenger i Det er 0, kr = kr b) Feriepengene i 2008 var 12 % av lønna uten feriepenger i Dermed var lønna i 2007 feriepengene i 2008 = kr = kr 0,12 0,12 I 2007 var lønna uten feriepenger kr. 155

5 Oppgave 7.12 I 2008 tjente Marius (26 år) kr medregnet kr i feriepenger. a) Hvor mye feriepenger fikk han i 2009 b) Hvor mye tjente Marius i 2007 utenom feriepengene Oppgave 7.13 Martin er 47 år. Han hadde 8000 kr i fast lønn per uke i 2007 og I 2007 arbeidet han i 47 uker. a) Hvor mye feriepenger har han krav på i 2008 b) I 2008 arbeider Martin i 47 uker og har fem uker ferie. Han får valget mellom å få utbetalt lønn i 52 uker eller lønn i 47 uker og så feriepenger i tillegg. Hva bør Martin velge 7.2 Skatt De fleste voksne i Norge betaler skatt. Hvor mye skatt vi betaler, er avhengig både av hva vi tjener (inntekten), og hva vi eier (formuen). Lønnsmottakere betaler 7,8 % av lønna i trygdeavgift og 28 % i skatt til staten, fylket og kommunen. Personer med høy inntekt betaler i tillegg toppskatt. Vi betaler ikke skatt av all lønn. Blant annet kan vi trekke fra renteutgifter, fagforeningskontingent, pensjonsinnskudd og store reiseutgifter til og fra arbeid. Alle lønnsmottakere får i tillegg et minstefradrag. I 2008 var det på inntil kr. Den nøyaktige skatten blir regnet ut etter at året er omme. Det blir gjort på grunnlag av den selvangivelsen som alle må levere. Hvordan skatt blir regnet ut, finner du ved å gå inn på og velge et program som heter skatteberegning. For lønnsmottakere er det arbeidsgiveren som trekker skatt fra inntekten og overfører pengene til skattemyndighetene. Dette forskuddstrekket blir sjelden helt likt det beløpet som skatteetaten regner ut når året er omme. Hvis vi har betalt for mye, får vi penger igjen på skatten. Hvis vi har betalt for lite, får vi restskatt. Hvor stort forskuddstrekket skal være, står på skattekortet som vi får fra liknings kontoret. Det er tre typer skattekort: tabellkort, prosentkort og frikort. På et tabellkort kan arbeidsgiveren finne skattetrekket for den faste lønna i en tabell som følger med kortet. Den faste lønna blir rundet ned til nærmeste 100 kr før vi leser av skattetrekket i tabellen. Skatt av lønn for overtid eller ekstraarbeid regnes ut etter en prosentsats som står på tabellkortet. På neste side finner du en slik tabell. 156 Sinus 1YP > Økonomi

6 7222 Måneds-/Månadstabell for LØNN Trekkgr.lag På et prosentkort står det en prosentsats som skal gjelde for skattetrekk av all lønn. Når vi bruker et prosentkort, blir lønna rundet ned til nærmeste hele krone. Også skatten blir rundet ned på den samme måten. Personer med spesielt lav inntekt får et frikort. De betaler ikke skatt så lenge lønna er lavere enn beløpet på frikortet. I 2008 fikk elever og studenter frikort hvis de tjente mindre enn kr. Før vi regner ut skattetrekket av en månedslønn, skal vi trekke fra de beløpene vi betaler i fagforeningskontingent og i pensjonsinnskudd. Fagforeningskontingenten regner vi vanligvis i prosent av samlet månedslønn. Pensjonsinnskuddet regner vi i prosent av den faste månedslønna. 157

7 EKSEMPEL Berit Berre Blakk har kr i fast månedslønn. Det svarer til 175 kr per time. Hun får 20 % tillegg for overtid på hverdager og 60 % tillegg for overtid på søndager. Berit betaler 2 % i pensjonsinnskudd og 1,5 % i fagforeningskontingent. En måned arbeider hun åtte timer overtid på hverdager og fire timer på søndager. Hun har prosentkort og skal betale 34 % skatt på all inntekt. Hvor mye får hun utbetalt Løsning: Fast månedslønn ,00 kr Overtid på hverdager kr 1,20 = 1 680,00 kr Overtid på søndager kr 1,60 = 1 120,00 kr Samlet lønn ,00 kr Pensjonsinnskudd 0, kr = 567,00 kr Fagforeningskontingent 0, kr = 467,25 kr = 1 034,25 kr 1 034,25 kr Trekkgrunnlag ,75 kr Skattetrekk 0, kr = ,10 kr ,00 kr Utbetaling ,75 kr Oppgave 7.20 Mette Munner har kr i fast månedslønn. Det svarer til 200 kr per time. Hun får 40 % tillegg for overtidsarbeid på hverdager og 100 % tillegg for overtid på søndager. En måned har hun 12 timer overtid på hverdager og 5 timer overtid på søndager. Hun har prosentkort og skal betale 35 % i skatt. Mette betaler 2 % i pensjonsinnskudd og 1,2 % i fagforeningskontingent. Hvor mye får hun utbetalt 158 Sinus 1YP > Økonomi

8 EKSEMPEL En måned hadde Kåre Kakse kr i fast månedslønn og 2500 kr i lønn for overtidsarbeid. Han betaler 2 % i pensjonsinnskudd og 1,5 % i fagforeningskontingent. Kåre har det tabellkortet som står på side 157. For overtidsarbeid betaler Kåre 42 % skatt. Hvor mye får Kåre utbetalt denne måneden Løsning: Fast månedslønn Lønn for overtid Samlet lønn ,00 kr 2 500,00 kr ,00 kr Pensjonsinnskudd 0, kr = 712,00 kr Fagforeningskontingent 0, kr = 571,50 kr Samlet fradrag 1 283,50 kr 1 283,50 kr Trekkgrunnlag fast lønn kr 1283,50 kr = ,50 kr Avrundet trekkgrunnlag ,00 kr Skattetrekk fast lønn ,00 kr Skattetrekk overtid 0, kr = 1 050,00 kr Samlet skattetrekk ,00 kr ,00 kr Utbetaling kr 1283,50 kr kr ,50 kr Skattetrekket for den faste lønna fant vi i tabellen. Vi går ned til den raden der det står i den venstre kolonnen. Så går vi bort til den kolonnen der 300 står som overskrift, og da ser vi at skatten på den faste lønna er kr. 159

9 Oppgave 7.21 En måned har Kåre Kakse kr i fast månedslønn og 5400 kr i lønn for overtidsarbeid. Kåre har det tabellkortet som du finner på side 157. Han betaler 42 % skatt på overtidsarbeid. Dessuten betaler han 2 % i pensjonsinnskudd og 1,5 % i fagforeningskontingent. a) Hvor mye skatt skal Kåre betale denne måneden b) Hvor mye får Kåre utbetalt denne måneden Oppgave 7.22 Hvor mye ville Mette Munner i oppgave ha fått utbetalt hvis hun hadde tabellkortet og overtidsprosenten til Kåre Kakse i oppgave 7.21 Mette betaler 2 % i pensjonsinnskudd og 1,2 % i fagforeningskontingent. Vi kan også regne ut lønn og skatt ved hjelp av et regneark. Da henter vi først regnearket «Skattetrekk med prosentkort» fra Sinus-sidene på nettet og løser oppgaven med Berit Berre Blakk på side 158 her i boka. I alle regne arkene på Sinus-sidene skriver vi bare i de gule rutene. Når vi har fylt ut de aktuelle gule rutene, ser vi at Berit får utbetalt ,75 kr. Det stemmer helt med det vi regnet ut på side Sinus 1YP > Økonomi

10 Når vi skal løse oppgaven i eksempelet med Kåre Kakse på side 159, henter vi regnearket «Skattetrekk med tabellkort» på Sinus-sidene på nettet. Der fyller vi ut de gule rutene. Det gir dette resultatet: Skattetrekket på kr måtte vi også nå finne i tabellkortet til Kåre Kakse. Oppgave 7.23 Bruk regnearket «Skattetrekk med prosentkort» til å løse oppgave Oppgave 7.24 Bruk regneark til å løse denne oppgaven: Snekker Hans Hammer har 250 kr i timelønn. Han får 20 % tillegg for arbeid på vanlig kveldstid og 40 % tillegg for arbeid på lørdager. Han betaler 32 % skatt. Dessuten betaler han 2 % i pensjonsinnskudd og 1,5 % i fagforeningskontingent. En uke arbeidet han 30 timer på dagtid fra mandag til fredag, 6 timer på vanlig kveldstid og 4 timer på lørdag. Hvor mye får Hans Hammer utbetalt denne uka 7.3 Budsjett Et budsjett er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi tror vi kommer til å få i en periode. Vi kan lage et budsjett for den neste måneden eller for det neste året. Det er viktig å ha et budsjett hvis vi vil planlegge pengebruken og ha kontroll med utgiftene våre. 161

11 Når vi setter opp et budsjett for en måned, tar vi ofte utgangspunkt i de ut giftene vi har hatt i tidligere måneder. En familie satte opp dette budsjettet for en måned: Budsjett mai Inntekter Far kr Mor kr Samlet inntekt kr Utgifter Lån Strøm Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Lek og fritid Kollektive reiser Andre dagligvarer Husholdningsartikler Møbler Telefon Bilutgifter Samlet forbruk 8000 kr 2000 kr 5500 kr 2000 kr 1000 kr 3000 kr 1650 kr 500 kr 500 kr 1000 kr 1800 kr 2000 kr kr Vi ser at i budsjettet er inntektene satt opp med kr og utgiftene med kr. Familien regner med et overskudd på 1050 kr. Dette overskuddet kan de bruke til sparing eller til uventede utgifter. Hvis nå familien for eksempel får problemer med bilen og må betale 4000 kr i verkstedutgifter, bruker de først overskuddet på budsjettet. Hvis de ikke har oppsparte midler, må de finne andre poster på budsjettet der de kan spare. De må kanskje bruke 1000 kr mindre til klær og sko og 2000 kr mindre til lek og fritid. Oppgave 7.30 Lag et budsjett over utgiftene dine den neste måneden. 162 Sinus 1YP > Økonomi

12 Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har laget et standardbudsjett for norske familier. Du finner budsjettet på adressen I dette budsjettet kan vi taste inn opplysninger om familiemedlemmene og få ut samlet kostnad for familien. Tallene ligger på et rimelig forbruksnivå. Budsjettet omfatter vanlige utgifter til mat, klær, hygieneartikler osv. Det omfatter også utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l. Beløpene øker etter hvert som prisene stiger. Budsjettet omfatter ikke utgifter til bolig, strøm, tobakk og alkohol, skolegang, helsetjenester, kostbare fritidsinteresser, feriereiser og gaver. I standardbudsjettet er det lagt inn en såkalt stordriftseffekt der noen av utgiftene blir redusert med 20 % for familier med flere enn tre personer. Utgiftene i budsjettet varierer med alderen på personene i familien. I tabellen nedenfor finner vi utgiftene til mat og drikke og utgiftene til klær og sko slik de var i september Du finner liknende tabeller for andre utgifter ved å velge Standardbudsjett og Budsjett på adressen Oppgave 7.31 Bruk tallene i de tabellene du finner på og lag et månedsbudsjett for deg selv. 163

13 Oppgave 7.32 Bruk tallene i de tabellene du finner på og lag et månedsbudsjett for familien din. På den samme nettadressen til Sifo er det en kalkulator som kan sette opp budsjett for en familie. Da må du først taste inn alder og kjønn på alle i familien. Når vi trykker på Vis resultatet, kan vi få fram dette budsjettet: Oppgave 7.33 Bruk kalkulatoren på til å sette opp et månedsbudsjett for deg selv. Sammenlikn med budsjettet i oppgave Oppgave 7.34 Bruk kalkulatoren på til å sette opp et månedsbudsjett for familien din. Sammenlikn med budsjettet i oppgave Sinus 1YP > Økonomi

14 7.4 Regnskap Et regnskap er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi har hatt i en periode. I et regnskap bruker vi de samme postene (overskriftene) som i et budsjett. Vi bruker regnskapet til å kontrollere pengebruken vår. Vi bør ikke bruke mer penger enn det som står i budsjettet. Hanne skal flytte på hybel og fører et personlig regnskap. For mars måned satte hun opp en enkel oversikt over inntektene og utgiftene sine. Hun brukte regnearket «Lite regnskap» som du finner på Sinus-sidene på Internett. Regnearket viser alle inntektene og utgiftene hennes i mars. Hun har selv fylt ut alle de gule feltene. Vi ser at hun hadde et overskudd på 800 kr i mars. w Oppgave 7.40 Kristian Sand flytter på hybel for å studere. Han får 8000 kr per måned i lån og stipend. Kristian leier en hybel for 4200 kr per måned. 1. september hadde han 5500 kr i banken. I september tjente han 2000 kr på deltidsarbeid. Han brukte 2500 kr til mat, 1000 kr til fritid og fornøyelser, 800 kr til reiser, 800 kr til telefon og 500 kr til annet. a) Sett opp et regnskap for Kristian uten å bruke digitale hjelpemidler. b) Hent fram regnearket «Lite regnskap» og bruk det til å sette opp regnskapet for Kristian. c) Hvor mye penger har Kristian 1. oktober Oppgave 7.41 Hanne er kasserer i idrettslaget Best. 1. april hadde idrettslaget kr på konto. I løpet av april fikk de inn kr i medlemsavgift, kr i aktivitets avgift, 8000 kr fra sponsorer, kr i overskudd fra løpet «Best på toppen» og kr i offentlig støtte. IL Best betalte i alt kr i startkontingenter, kr til treningssamlinger, 4500 kr til transport og 1200 kr til kontorutgifter. Laget kjøpte videre tidtakerutstyr for 7400 kr. a) Bruk regnearket «Lite regnskap» og lag et regnskap for IL Best for april. b) Hvor mye penger hadde de på kontoen 1. mai 165

15 Hanne hadde laget et enkelt regnskap for mars måned. I april fant hun ut at hun ville lage et grundigere regnskap slik at hun kunne følge med på utgiftene og inntektene i løpet av måneden. Til det brukte hun regnearket «Stort regnskap» som du finner på Sinus-sidene på Internett. Nederst på det regnearket er fire faner som vist her: Hanne klikket på Budsjett. Hun skrev nå navn på poster og satte opp et budsjett basert på utgiftene i mars. Tallene skrev hun inn i de gule rutene som vist her: Vi ser at summen av inntektene er lik summen av utgiftene. Budsjettet er i balanse. 1. april hadde hun 3200 kr. Hun trykte på fanen Pengemengde og la beløpet der. I april hentet hun fram regnearket, klikket på fanene Inntekter og Utgifter og la inn inntektene og utgiftene i april som vist her: Nå trykker hun på fanen Budsjett og får fram resultatet på neste side. 166 Sinus 1YP > Økonomi

16 Raden der det står avvik, viser om hun har tjent eller brukt mer enn eller mindre enn budsjettert. Når det står 110 kr under fritid, betyr det at hun har brukt 110 kr mer enn planlagt til fritid. Ut fra regnearket ser Hanne at hun i alt har brukt 185 kr mer enn budsjettert. Hun har brukt for mye til mat og til fritid. For å finne ut hvor mye penger hun har igjen, trykker hun på fanen Pengemengde og får fram dette: Hun ser nå at pengemengden har økt med 165 kr. Grunnen er at inntektene ble 350 kr høyere enn budsjettet og utgiftene bare 185 kr høyere. Oppgave 7.42 I oppgave 7.40 laget vi regnskap for Kristian Sand for september. Han hadde 5700 kr i begynnelsen av oktober. Kristian vil nå sette opp et detaljert regnskap for oktober ved hjelp av regnearket «Stort regnskap». Han bruker regnskapstallene fra september som budsjett for oktober. Her er inntektene og utgiftene hans fram til 27. oktober: Fikk 8000 kr i lån og kjøpte busskort for 800 kr Mat 450 kr og bøker 500 kr Fornøyelser 500 kr og drosje 100 kr Mat 550 kr og telefon 980 kr Lønn 3100 kr, mat 400 kr og hybel 4200 kr Mat 270 kr og treningsavgift 600 kr Mat 600 kr Fornøyelser 250 kr Reise 180 kr 167

17 a) Legg inn disse inntektene og utgiftene i regnskapsprogrammet. b) Mandag er han innom kjøpesenteret og vil kjøpe ei tøff bukse som koster 770 kr. Kan han kjøpe den uten å gå med underskudd denne måneden c) Han kjøper buksa. Hvor mye penger har han da 1. november hvis han ikke handler mer denne måneden Oppgave 7.43 Are N. Dal er 18 år og bor på en hybel som koster 2500 kr per måned. Bruk blant annet Sifo-modellen til å sette opp et månedsbudsjett for Are. Prøv deretter å lage et realistisk regnskap for Are gjennom en måned. 7.5 Sparing Dersom vi ikke bruker opp hele inntekten vår, kan vi spare penger. Vi kan sette dem i banken. Det er en veldig sikker måte å spare på. Men renten i banken er ofte lav på vanlige kontoer. Vi får bedre rente når vi oppretter en egen sparekonto. For ungdom fins det en egen spareordning. BSU (boligsparing for ungdom) heter den. Alle under 34 år kan spare inntil kr per år og få 20 % av sparebeløpet i skattefradrag. Samlet sparebeløp kan ikke være mer enn kr. Bankene gir høy rente på disse sparepengene. I tillegg gir denne sparingen mindre skatt. Men disse sparepengene kan ikke brukes til annet enn boligkjøp. 168 Sinus 1YP > Økonomi

18 Martin setter kr i banken og får 3 % rente per år. Vi sier da at innskuddet er kr, og at rentefoten er 3. Vekstfaktoren er = 1 + 0,03 = 1, Etter ett år er beløpet vokst til kr 1,03 = kr I begynnelsen av det andre året har han kr i banken. Ved slutten av det andre året har beløpet vokst til kr 1,03 = kr Ved slutten av det tredje året er beløpet kr 1,03 = kr EKSEMPEL Mari fikk kr til konfirmasjonen. Hun satte pengene i banken til 4 % rente per år. Hvor mye penger har Mari i banken etter 3 år Løsning: Vekstfaktoren til 4 % rente er 1,04. Etter ett år har hun kr 1,04 = kr Etter to år har pengene vokst til kr 1,04 = kr Beløpet i banken etter tre år er kr 1,04 = kr Oppgave 7.50 Karl Kakse fikk kr i gave av far sin, Kåre. Pengene ble satt på en konto med 4 % rente per år. Hvor mye penger hadde Karl etter 2 år Oppgave 7.51 Frida Fjortis fikk kr i gave da hun fylte 14 år. Hun satte pengene i banken og fikk 2 % rente per år. Hvor mye hadde dette beløpet vokst til på 18-årsdagen hennes 169

19 Noen ganger sparer vi et fast beløp hvert år. Formålet med sparingen kan for eksempel være bilkjøp, huskjøp eller et ønske om å ha litt penger i reserve. EKSEMPEL Morten sparer kr hvert år i 4 år med 3 % rente per år. Hvor mye har Morten i banken like etter den tredje innbetalingen Løsning: Vekstfaktoren til 3 % rente er 1 + 0,03 = 1,03. Morten setter kr i banken i begynnelsen av det første året. Ved slutten av det første året har beløpet vokst til kr 1,03 = kr Så setter Morten inn nye kr. Ved begynnelsen av det andre året har han da kr kr = kr Ved slutten av det andre året har han kr 1,03 = ,80 kr Han setter så inn det tredje beløpet på kr og har ,80 kr kr = ,80 kr Oppgave 7.52 Mona får 5000 kr hvert år av bestemor. Hun setter dem i banken og får 3 % rente per år. a) Hvor mye har hun i banken like etter at hun har satt inn det andre beløpet b) Hvor mye har hun like etter at hun har satt inn det tredje beløpet Oppgave 7.53 Magnar satte 2000 kr i banken hvert år i 3 år. Han fikk 2 % rente per år. Hvor mye hadde han i banken ett år etter at han satte inn det siste beløpet Vi kan også bruke et regneark når vi skal løse oppgaven i eksempelet ovenfor. På Sinus-sidene på nettet finner vi regnearket «Sparing». Der fyller vi ut alle de gule feltene og får resultatet på neste side. 170 Sinus 1YP > Økonomi

20 Vi ser at Morten har ,80 kr i banken i begynnelsen av det tredje året. Det stemmer med utregningene i eksempelet. Vi kan endre sparesummen i C3, renten i C5 og antallet år i C6 og løse andre oppgaver ved hjelp av dette regnearket. Vi kan også bruke det når vi for eksem pel sparer et fast beløp hver måned. Da skriver vi 12 i C4. Oppgave 7.54 Løs oppgave 7.52 og 7.53 ved hjelp av regnearket. Oppgave 7.55 Martin sparer 1000 kr per måned og får 4 % rente per år. a) Hvor mye har Martin i banken på slutten av det tredje året b) Hvor mye har han i begynnelsen av det femte året 7.6 Sparekalkulatorer Når vi sparer, er det ofte fordi vi har bestemte planer om noe vi ønsker å skaffe oss om noen år. Vi skal kanskje kjøpe hus eller bil eller noe annet som krever mye penger. Vi skal nå se på sparing mot et mål. EKSEMPEL Harry Davidsen vil kjøpe seg en tung motorsykkel om 3 år. Sykkelen koster kr i dag. Harry regner med at prisen på sykkelen øker med 4 % per år. a) Hva koster da sykkelen om 3 år Harry har kr i banken i dag og vil spare kr per år. Det første beløpet på kr setter han i banken om 1 år. Han får 2 % rente i banken. b) Har han nok penger om 3 år 171

21 Løsning: a) Vekstfaktoren til 4 % økning er 1,04. Prisen på sykkelen om ett år er da kr 1,04 = kr Om to år er prisen kr 1,04 = kr Prisen om tre år er dermed kr 1,04 = kr b) I dag har Harry kr i banken. Ettersom vekstfaktoren til 2 % rente er 1,02, har beløpet om ett år vokst til kr 1,02 = kr Han setter da inn kr og har til sammen kr. I løpet av det neste året vokser det til kr 1,02 = kr Når han så setter inn kr, har han kr. Etter ett år i banken er det blitt til kr 1,02 = kr På slutten av det tredje året setter han så inn kr og har kr. Det er ca kr for lite til å kjøpe motorsykkelen. Harry mangler kr om 3 år. Oppgave 7.60 Frida Ford har tenkt å kjøpe bil om 4 år. Bilen koster kr i dag. Hun regner med at prisen stiger 3 % per år. Frida har kr i banken i dag og vil spare kr per år. Det første beløpet setter hun inn om ett år. Hun får 2,5 % rente per år. a) Hvor mye koster bilen om 4 år b) Har Frida nok penger om 4 år Det er vanskelig å regne ut nøyaktig hvor mye vi må spare per måned eller per år for å ha penger til å kjøpe det vi ønsker etter en tid. Mange banker har program vare (kalkulatorer) på hjemmesidene sine som kan hjelpe oss med det. På Sinus-sidene på nettet finner du et regneark som virker på den samme måten som slike kalkulatorer. I denne boka bruker vi det regnearket. 172 Sinus 1YP > Økonomi

22 Vi skal nå finne ut hvor mye Harry Davidsen i eksempelet foran må spare per måned for å kunne kjøpe seg sykkel om tre år. Harry fyller ut dette regnearket der nye spørsmål dukker opp etter hvert som han svarer. Vi ser at Harry må spare 1921 kr per måned i 3 år for å få råd til å kjøpe sykkelen kontant. Oppgave 7.61 Du skal nå bruke sparekalkulatoren til å løse oppgave a) Hvor mye må Frida Ford spare hver måned for å kunne betale bilen kontant om 4 år b) Hvor mye må hun spare per måned hvis prisen på bilen stiger med 2 % per år og hun får 4 % rente per år på egenkapitalen c) Hvor mye må hun spare per måned hvis prisen på bilen stiger med 1 % per år og hun får 5 % rente per år på egenkapitalen Oppgave 7.62 Tenk på en ting som du vil kjøpe om fem år. Finn ut hva den koster, og hvor mye du må spare per måned for å kunne kjøpe denne tingen. 7.7 Serielån De fleste mennesker vil før eller seinere få behov for å låne penger. Det kan for eksempel dreie seg om lån til bolig, til utdanning eller til kjøp av bil. Den som låner penger, skaffer seg gjeld. Når vi skal betale tilbake et lån, må vi normalt betale både renter og avdrag. Avdragene går til nedbetaling av lånet. Rentene er inntekt for banken. Vi regner alltid rentene i prosent av restlånet (det vi har igjen av lånet). 173

23 Når vi gjør avtale om et lån, avtaler vi også betalingstidspunktet for lånet, det som gjerne blir kalt terminen. Vi kan ha en eller flere terminer (betaling av renter og avdrag) hvert år, f.eks. 12 terminer. Terminbeløpet er det beløpet vi betaler ved hver termin. Terminbeløpet er summen av renter og avdrag. Vi låner for eksempel kr og betaler 5 % rente per år. Lånet er et serielån. Alle avdragene er da like store. Lånet har én termin per år, og vi har avtalt denne betalingsplanen: Renter Avdrag Terminbeløp 1. termin termin termin termin termin Til sammen Alle avdragene er like store. Summen av alle avdragene er lik lånesummen. Rentene minker slik at også terminbeløpene minker etter hvert som vi betaler ned lånet. For serielån er alle avdragene like store. Vi finner derfor avdraget ved å dividere lånesummen med antallet terminer. For et serielån er avdraget = lånesummen antallet terminer Ettersom rentene blir regnet av restlånet, blir rentene lavere etter hvert som vi betaler ned på lånet. Når du har et serielån, er terminbeløpet størst i begynnelsen. EKSEMPEL En familie låner kr for å kjøpe bolig. Lånet er et serielån som går over 20 år med én termin per år og 4 % rente per år. a) Hvor store er avdragene b) Finn terminbeløpet etter 1 år og etter 2 år. 174 Sinus 1YP > Økonomi

24 Løsning: a) Med én termin hvert år blir det i alt 20 terminer. Hvert avdrag blir da på kr = kr 20 b) Det første året betaler de: Renter 0, kr = kr + Avdrag kr = Terminbeløp kr Det andre året er lånet redusert til kr kr = kr De betaler rente av kr. Da betaler de: Renter 0, kr = kr + Avdrag kr = Terminbeløp kr Oppgave 7.70 Harry Davidsen vil kjøpe en motorsykkel som koster kr. Han har kr i banken og låner resten. Harry velger et serielån og skal betale det ned på 3 år med én termin per år. Han må betale 5 % rente per år. a) Hvor store blir de årlige avdragene b) Hvor mye må han betale til sammen det første året c) Hvor mye må han betale i renter og avdrag det andre året d) Hvor mye koster lånet det tredje året e) Hvor mye har han betalt i renter og avdrag når lånet er ned betalt Oppgave 7.71 Frida Ford vil kjøpe en bil som koster kr. Hun har kr i banken i dag. Resten låner hun i banken. Hun velger et serielån som hun betaler ned på 5 år med én termin per år. Frida må betale 4 % rente per år. a) Finn det årlige avdraget. b) Finn ut hvor mye hun må betale i renter hvert av de fem årene. c) Hvor mye betaler hun til sammen i renter og avdrag de fem årene De fleste banker har lånekalkulatorer som vi kan bruke til å løse oppgaver med serielån. Prøv en av dem! Her skal vi i stedet bruke et regneark som du finner på Sinus-sidene på nettet. Vi bruker nå dette regnearket for å løse oppgaven i eksempelet på side 174, denne gangen med 12 terminer per år. Det vanlige er nemlig å betale renter og avdrag hver måned. 175

25 Av denne planen ser vi hvor mye familien må betale hvert år. Vi ser at avdraget er det samme hvert år ( kr). Terminbeløpet minker etter hvert. Rentene og terminbeløpet stemmer ikke helt med det vi regnet ut i eksempelet. Grunnen er at vi her har valgt 12 terminer per år. Hvis vi hadde valgt 1 termin, hadde vi fått tallene i eksempelet på side På det samme regnearket er det et stolpediagram som viser avdrag og renter for de første ti årene. Her ser vi tydelig at alle avdragene er like store. 176 Sinus 1YP > Økonomi

26 Nederst på regnearket ser vi disse to fanene: Vi klikker på «Første år» og får fram en betalingsplan for det første året. Vi ser at vi må betale 3750 kr i avdrag hver måned. Terminbeløpene avtar fra 6750 kr til 6613 kr i løpet av året. Oppgave 7.72 Bruk lånekalkulatoren og lag en betalingsplan for Harry Davidsen i oppgave 7.70 når han velger et serielån på kr over 3 år med 12 terminer per år. Han betaler 5 % rente per år. Bruk årsplanen og finn ut hvor mye han betaler til sammen i renter og avdrag. Oppgave 7.73 Bruk lånekalkulatoren og lag en betalingsplan for Frida Ford i oppgave 7.71 når hun velger et serielån på kr over 5 år med 12 terminer per år. Hun betaler 4 % rente per år. Hvor mye betaler hun til sammen på dette lånet 7.8 Annuitetslån Når vi har et serielån, er alle avdragene like store. Rentene minker etter hvert som restlånet minker. Terminbeløpene er derfor størst tidlig i nedbetalingen. Hvis vi derimot velger et annuitetslån, er terminbeløpene like hele tida. Det ser du i tabellen på neste side. Rentene avtar, men avdragene øker slik at summen er den samme. 177

27 Renter Avdrag Terminbeløp 1. termin termin termin termin termin Til sammen Ettersom avdrag + renter = terminbeløp får vi denne regelen: For et annuitetslån er avdrag = terminbeløp renter EKSEMPEL En familie skal kjøpe bil og tar opp et annuitetslån på kr med 5 % rente per år. Lånet skal betales ned over 5 år med én termin per år. Terminbeløpet er kr. Regn ut avdragene de to første årene. Løsning: 1. år: Renter kr 0,05 = 5000 kr Avdrag kr 5000 kr = kr Restlån kr kr = kr 2. år: Renter kr 0,05 = 4095 kr Avdrag kr 4095 kr = kr 178 Oppgave 7.80 Harry Davidsen låner kr i banken for å kjøpe ny motorsykkel. Han velger et annuitetslån og skal betale det ned på 3 år med én termin per år. Med 5 % rente per år blir terminbeløpet kr. a) Hvor mye betaler han i renter og avdrag det første året Hvor stort er restlånet da b) Hvor mye betaler han i renter og avdrag det andre året Hvor stort er restlånet c) Hvor mye betaler han i renter og avdrag det tredje året d) Hvor mye betaler han til sammen i renter og avdrag Sinus 1YP > Økonomi

28 Oppgave 7.81 Frida Ford låner kr i banken. Hun velger et annuitetslån som hun betaler ned på 5 år med én termin per år. Med 4 % rente per år blir terminbeløpet kr. a) Finn rentene og avdraget det første året. b) Finn rentene og avdraget det andre året. c) Finn rentene og avdraget det siste året. På Sinus-sidene på nettet finner du et regneark som du kan bruke til oppgaver med annuitetslån. Vi skal finne ut hvor mye familien i eksempelet på side 178 må betale per måned når de velger et annuitetslån på kr over 5 år med 5 % rente per år. Av planen nedenfor ser vi hvor mye familien må betale hver måned. Vi ser at termin beløpet er det samme hver måned (1882 kr). Rentene minker og avdragene vokser etter hvert som tida går. Når vi trykker på den fanen der det står «Årsplan», får vi fram en oversikt over hvor mye familien må betale til sammen hvert år i de fem årene. 179

29 Vi ser at terminbeløpene per år er like store, og at rentene minker og avdraget vokser. Det går også tydelig fram av denne figuren som vi finner på arket: Oppgave 7.82 Bruk lånekalkulatoren og lag en betalingsplan for Harry Davidsen i oppgave 7.70 når han velger et annuitetslån på kr over 3 år med 12 terminer per år. Han betaler 5 % rente per år. a) Finn terminbeløpet. b) Hvor mye betaler Harry til sammen i renter og avdrag på dette lånet c) Sammenlikn med serielånet i oppgave Hvilket lån er dyrest Oppgave 7.83 Bruk lånekalkulatoren og lag en betalingsplan for Frida Ford i oppgave 7.71 når hun velger et annuitetslån på kr over 5 år med 12 terminer per år. Renten er 4 % per år. a) Finn terminbeløpet. b) Hvor mye betaler Frida til sammen i renter og avdrag de fem årene c) Sammenlikn med serielånet i oppgave Hvilket lån er dyrest 180 Sinus 1YP > Økonomi

30 SAMMENDRAG Lønn Når vi arbeider, kan vi få månedslønn, timelønn, provisjonslønn eller akkord - lønn. Provisjonslønn er en viss prosent av et salg. Akkordlønn er et fast beløp for en bestemt arbeidsoppgave. Skatt Personer som tjener mer enn ca kr per år, må betale skatt. Skatte trekket finner vi enten ved å lese av en tabell (se side 157) eller ved å regne en bestemt prosent av lønna. Tabellen eller prosentsatsen står på skattekortet vårt. Budsjett Et budsjett er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi tror vi kommer til å få i en periode. Regnskap Et regnskap er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi har hatt i en periode. Renter på innskudd Hvis vi setter penger i banken, får vi renter fra banken. Renten er en bestemt prosent av det beløpet vi har på bankkontoen. Renter på lån Hvis vi låner penger i banken, må vi betale renter til banken. Prosenten er høyere enn for rente på innskudd. Hvis vi bare betaler renter på et lån, blir ikke lånet mindre. Avdrag Når vi låner penger i banken, må vi betale det tilbake over en bestemt periode. Det gjør vi ved å betale avdrag på lånet. Summen av alle avdragene er alltid lik det beløpet vi lånte. Serielån For et serielån er alle avdragene like store. Da er avdraget = lånesummen antallet terminer Annuitetslån For et annuitetslån er alle terminbeløpene like store. Da er avdraget = terminbeløpet rentene 181

Økonomi MÅL. for opplæringa er at eleven skal kunne. gjere lønsutrekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy

Økonomi MÅL. for opplæringa er at eleven skal kunne. gjere lønsutrekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy 152 7 Økonomi MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne gjere lønsutrekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy rekne ut skatt og avgifter undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve

Detaljer

1015 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1000 kr 1,015 1030 kr. Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger.

1015 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1000 kr 1,015 1030 kr. Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger. 7.9 Kredittkort I Norge bruker de fleste betalingskort ved kjøp av varer og tjenester. Betalingskortene kan vi dele i to typer: debetkort og kredittkort. Når vi bruker et debetkort, trekker vi pengene

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor

for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor 46 2 Forhold og prosent MÅL for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser i praktiske sammenhenger

Detaljer

7 Økonomi KATEGORI 1. 7.1 Lønn og feriepenger. 7.2 Skatt

7 Økonomi KATEGORI 1. 7.1 Lønn og feriepenger. 7.2 Skatt 7 Økonomi KATEGORI 1 7.1 Lønn og feriepenger Oppgave 7.110 Ivar har 24 000 kr i fast månedslønn. Det svarer til 150 kr per time. En måned arbeider han 6 timer overtid med 20 % tillegg. a) Hvor mye tjener

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Terminprøve i matematikk for 8. trinn Terminprøve i matematikk for 8. trinn Høsten 2005 bokmål Til noen av oppgavene skal du bruke opplysninger fra informasjonsheftet. Disse oppgavene er merket med dette symbolet: DELPRØVE 1 Maks. poengsum:

Detaljer

Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon).

Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon). Brukerveiledning til «Sjef i eget liv» Sjef i eget liv viser sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Simulatoren, hvor du kan foreta endringer og se konsekvenser av ulike økonomiske valg, er en

Detaljer

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide

Detaljer

Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter.

Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere forbruk og bruk av kredittkort og sette opp budsjett

Detaljer

Mer om likninger og ulikheter

Mer om likninger og ulikheter Mer om likninger og ulikheter Studentene skal kunne utføre polynomdivisjon anvende nullpunktsetningen og polynomdivisjon til faktorisering av polynomer benytte polynomdivisjon til å løse likninger av høyere

Detaljer

7 Økonomi KATEGORI 1. 7.1 Løn og feriepengar. 7.2 Skatt

7 Økonomi KATEGORI 1. 7.1 Løn og feriepengar. 7.2 Skatt 7 Økonomi KATEGORI 1 7.1 Løn og feriepengar Oppgåve 7.110 Ivar har 24 000 kr i fast månadsløn. Det svarar til 150 kr per time. Ein månad arbeider han 6 timar overtid med 20 % tillegg. a) Kor mykje tener

Detaljer

Kapittel 6. Økonomi. Dette kapitlet handler om å:

Kapittel 6. Økonomi. Dette kapitlet handler om å: Kapittel 6. Økonomi Dette kapitlet handler om å: Beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere forbruk og bruk av kredittkort. Sette opp budsjett og regnskap ved hjelp av regneark. Undersøke og vurdere ulike

Detaljer

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

S1 Eksamen våren 2009 Løsning S1 Eksamen, våren 009 Løsning S1 Eksamen våren 009 Løsning Del 1 Oppgave 1 a) Skriv så enkelt som mulig 1) x 1 x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 x x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 ) a b 3 a b 3 a 4a b 1 3 4a b 3 b 1 b) Løs likningene

Detaljer

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG 5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette

Detaljer

Eksempeloppgave eksamen 1P-Y våren 2016

Eksempeloppgave eksamen 1P-Y våren 2016 Eksempeloppgave eksamen 1P-Y våren 2016 DEL 1 Uten hjelpemidler Tid: 1,5 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 Skriv disse tallene

Detaljer

Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter.

Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere forbruk og bruk av kredittkort og sette opp budsjett

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Prisen på en vare er satt ned med 30 %. I dag koster varen 280 kroner. Hvor mye kostet varen før prisen ble satt ned? Oppgave 2 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Va ren 2014

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Va ren 2014 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Va ren 2014 Oppgave 1 (1 poeng) En hustegning har målestokk 1 : 50 På tegningen er en dør plassert 6 mm feil. Hvor stor vil denne feilen bli i virkeligheten når huset bygges?

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

1P kapittel 2 Økonomi Løsninger til innlæringsoppgavene

1P kapittel 2 Økonomi Løsninger til innlæringsoppgavene 1P kapittel 2 Økonomi Løsninger til innlæringsoppgavene 2.1 a Det er 12 gutter og 16 jenter i dansegruppen. Forholdet mellom antall gutter og antall jenter er derfor 12 12 : 4 3 16 16 : 4 4 Forholdet mellom

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011 Undersøkelse om svart arbeid Oktober 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Opinion sitt befolkningspanel. Undersøkelsen er gjennomført som en del av en web-omnibus

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Kapittel 24 LØNN, SKATT OG FERIEPENGER. Lønn

Kapittel 24 LØNN, SKATT OG FERIEPENGER. Lønn Lønn Fast lønn Timelønn Overtidslønn Fast lønn vil si at en arbeidstaker får et fast beløp for å arbeide en gitt periode. Den vanligste perioden er én måned, og vi kaller da lønnen for månedslønn. Timelønn

Detaljer

2 Prosent og eksponentiell vekst

2 Prosent og eksponentiell vekst 2 Prosent og eksponentiell vekst 196 KATEGORI 1 2.1 Prosentfaktorer Oppgave 2.110 Finn prosentfaktoren til a) 18 % b) 60 % c) 11 % d) 99 % e) 49 % f) 1 % Oppgave 2.111 Finn prosenten når prosentfaktoren

Detaljer

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør Personlig økonomi - Skatt Karl Erik Roland Skatt sør Hva skal vi gjennom i dag? Hvorfor betaler vi skatt? Begrep definisjoner Skattekort Typer skattekort Enkelt eksempel på bergning av prosentkort Skattesatser

Detaljer

Kapittel 2: Familie og forbruk

Kapittel 2: Familie og forbruk Kapittel 2: Familie og forbruk 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 31 55 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) kjernefamilie a) et firma har fått

Detaljer

1P kapittel 7 Økonomi

1P kapittel 7 Økonomi 1P kapittel 7 Økonomi Løsninger til oppgavene i boka 7.1 a % + 5 % 105 % 1,05. Vekstfaktoren er1, 05. b % + 15 % 115 % 1,15 Vekstfaktoren er 1,15. c % + 15,5 % 115,5 % 1,155 Vekstfaktoren er 1,155. d %

Detaljer

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2008

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2008 Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2008 Årets julekalender for 5.-7. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Alle oppgavene gir et tall som svar, og dette

Detaljer

Treningsavgifter 2015-2016:

Treningsavgifter 2015-2016: Klubbens økonomi Treningsavgifter og salgsdugnader et stadig tilbakevennende tema blant foreldre. Det snakkes mye om dette, og hvis det er noe det klages på så er det først og fremst disse to tingene det

Detaljer

Tips og krav til regnskapsbilag og rutiner. Krav til faktura (minstekrav)

Tips og krav til regnskapsbilag og rutiner. Krav til faktura (minstekrav) Tips og krav til regnskapsbilag og rutiner Vi har mange lover og forskrifter å forholde oss til i hverdagen. Regnskapsførerregelverk og bokføringsregelverk. Hva skal til for at vi skal kunne produsere

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Håndverkeren kompetansesenter, 7.februar 2013 Ønsker du beskrivelse av og informasjon om flere metoder,

Detaljer

Tilleggsoppgaver kapittel 9

Tilleggsoppgaver kapittel 9 Tilleggsoppgaver kapittel 9 Løsningsforslagene til disse oppgavene er laget i Excel. Elever som løser oppgavene ved bruk av ferdigmodell kan lett sammenlikne svarene. Det er ikke laget noen arbeidsbok

Detaljer

Rapport Etter at vi har gjennomgått alle opplysningene sender vi deg en fyldig rapport med alle konkrete råd og anbefalinger.

Rapport Etter at vi har gjennomgått alle opplysningene sender vi deg en fyldig rapport med alle konkrete råd og anbefalinger. Om Smartsjekken Her sender du den Smartsjekken sendes til smartsjekk@smartepenger.no. Slik foregår Smartsjekken Etter at du har sendt inn skjemaet for Smartsjekken, går vi igjennom de utfylte dataene.

Detaljer

Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2

Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2 Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2 Oppgave 1 Noen eksempler på ulike markeder: Gatekjøkkenmat i Bergen gatekjøkken produserer mat, folk i Bergen kjøper Aviser i Norge avisene (VG, Dagbladet,

Detaljer

MERVERDIAVGIFT MOMS MVA. Merverdiavgift moms mva

MERVERDIAVGIFT MOMS MVA. Merverdiavgift moms mva Merverdiavgift moms mva 1 2015 Miniforetak AS Send gjerne dette e-heftet til andre, blogg om det eller del det i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no

Detaljer

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2 Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen

Detaljer

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 y (kroner) x (antall stoler) a) Grafen ovenfor viser hva det koster for en fabrikk for å produsere x stoler. Hva blir kostnadene per stol dersom bedriften produserer 50

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker

Detaljer

Kapittel 7. Økonomi. Dette kapitlet handler om å:

Kapittel 7. Økonomi. Dette kapitlet handler om å: Kapittel 7. Økonomi Dette kapitlet handler om å: Beregne inntekt, feriepenger, skatt og avgifter. Vurdere forbruk og bruk av kredittkort. Sette opp budsjett og regnskap ved hjelp av regneark. Undersøke

Detaljer

Veiledning for forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon (A05)

Veiledning for forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon (A05) Veiledning for forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon (A05) Du kan søke på ord, fraser eller deler av ord ved å trykke Ctrl+F (Ctrl-tasten og F-tasten nede samtidig). Skriv inn

Detaljer

Visma Enterprise - Økonomi

Visma Enterprise - Økonomi Visma Enterprise - Økonomi RAPPORTER og SPØRRING Kort innføring Fagenhet økonomi mars 2015 Del I Rapporter: Hvor mye penger har vi brukt, og hvordan ligger min avdeling an i forhold til budsjett. Hva er

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Ligninger Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U-trinn/VGS Ligninger 1 Ligninger Seksjon 1 Oppgave 1.1 Skriv tallet

Detaljer

2 Likningssett og ulikheter

2 Likningssett og ulikheter Likningssett og ulikheter KATEGORI 1.1 Grafisk løsning av lineære likningssett Oppgave.110 Et lineært likningssett består av likningene for to rette linjer. De to rette linjene er tegnet i koordi natsystemet

Detaljer

Fortsettelses kurs i Word

Fortsettelses kurs i Word Fortsettelses kurs i Word Lynkurs fra Kristiansand folkebibliotek Innholdsfortegnelse Formål med dagens kurs... 2 Sette inn forsider... 2 Sette inn tabeller... 2 Topptekst Bunntekst Sidetall... 2 Sett

Detaljer

Skatt og arbeidsliv Velferdsstaten er skattefinansiert

Skatt og arbeidsliv Velferdsstaten er skattefinansiert Skatt og arbeidsliv Velferdsstaten er skattefinansiert Skatt og arbeidsliv Oslo kemnerkontor har i samarbeid med Oslo Voksenopplæring servicesenter og Vox utarbeidet et undervisningsopplegg til bruk både

Detaljer

.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR

.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR Delprøve 1M Du skal prøve så godt du kan å svare på alle oppgavene i dette heftet, selv om noen kan være vanskeligere eller annerledes enn du er vant til. Noen svar skal du regne ut, noen ganger skal du

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Uttrykket 2 kaller vi en potens. Eksponenten 3 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv. Dermed er ) ( 2) 2 2 4

Uttrykket 2 kaller vi en potens. Eksponenten 3 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv. Dermed er ) ( 2) 2 2 4 9.9 Potenslikninger Uttrykket kaller vi en potens. Eksponenten forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet med seg selv. Dermed er 8 Når vi skriver 5, betyr det at vi skal multiplisere

Detaljer

KJÆRE FADDER INNHOLD. Velkommen som fadder i SOSbarnebyer. Du gir barn et trygt hjem og en bedre fremtid.

KJÆRE FADDER INNHOLD. Velkommen som fadder i SOSbarnebyer. Du gir barn et trygt hjem og en bedre fremtid. FADDER- HÅNDBOK INNHOLD Foto: Dominic Sansoni Hva fadderbidragene brukes til... 4 Fadderskapet... 7 Bli kjent med fadderbarnet ditt... 8 Gaver til fadderbarnet...11 Besøke SOS-barnebyer... 12 Når barna

Detaljer

omtanke solidaritet samhold Trygg på jobben med tariffavtale

omtanke solidaritet samhold Trygg på jobben med tariffavtale omtanke solidaritet samhold Trygg på jobben med tariffavtale 1 2 Bli med i Fagforbundet Fagforbundet er Norges største forbund med rundt 290 000 medlemmer. Forbundet arbeider med å videreutvikle og trygge

Detaljer

Sensorveiledning Oppgave 1

Sensorveiledning Oppgave 1 Sensorveiledning Oppgave 1 Figuren er riktig, og kandidaten skisserer en måte å jobbe med dette på som kan fungere for en elev. Figuren eller forklaringen er riktig. Unøyaktigheter ved håndtegning godtas.

Detaljer

Obs! Det er viktig å følge veiledningen under for å sikre korrekte a-meldinger og sammenstilling av inntektsopplysninger til de ansatte.

Obs! Det er viktig å følge veiledningen under for å sikre korrekte a-meldinger og sammenstilling av inntektsopplysninger til de ansatte. Harmoni Lønn versjon 2016-1 I årets versjon av Harmoni Lønn er det flere endringer: Skattetabeller for 2016 Sammenstillingsoppgave (erstatter tidligere lønns- og trekkoppgave til ansatte) Ny avstemmingsrapport

Detaljer

2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47

2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47 2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47 Saken gjaldt spørsmålet om banken hadde en frarådningsplikt i 2006, da banken utstedte et finansieringsbevis på kr 1.345.000,- for å finansiere

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 Her finner du en forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere med midlertidig

Detaljer

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: Så har vi tatt fatt på et nytt år og vi er allerede i 2011. Tiden går så utrolig fort og barna blir bare større og større. De mestrer mer og mer ting og vi ser stadig progresjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012

VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 Dagen i dag Har du gjort deg noen tanker om opplæringsdagen? NAV, 12.08.2013 Side 2 Dagen i dag våre mål for dagen Når du går hjem i dag, skal du kjenne til hva

Detaljer

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme

Detaljer

Netthandelsrapport fra Posten og Bring: VANER OG TRENDER VÅREN 2011

Netthandelsrapport fra Posten og Bring: VANER OG TRENDER VÅREN 2011 Netthandelsrapport fra Posten og Bring: VANER OG TRENDER VÅREN 211 POTEN OG BRING NETTHANDELRAPPORT JUNI 211 Kvinner netthandler mer - smarte telefoner kommer Posten og Bring g jennomfører to ganger i

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Resonnerende oppgaver

Resonnerende oppgaver Resonnerende oppgaver Oppgavene på de påfølgende sidene inneholder flere påstander eller opplysninger. Opplysningene bygger på eller utfyller hverandre, og de stiller visse krav eller betingelser. Når

Detaljer

VELKOMMEN. Velkommen til en hyggelig bolighandel!

VELKOMMEN. Velkommen til en hyggelig bolighandel! leilighet hus hytte VELKOMMEN Boligen er den største investeringen for de aller fleste nordmenn. Derfor er det viktig at kjøp og salg av bolig foregår på en trygg og forutsigbar måte. Vi er med deg hele

Detaljer

Løsning eksamen 1P våren 2010

Løsning eksamen 1P våren 2010 Løsning eksamen 1P våren 2010 Oppgave 1 a) Prisen for diesel er 10,91 kr. Hvis Liv hadde fylt diesel, hadde prisen for 41,5 l vært mindre enn 11 kr 42 = 462 kr Det stemmer ikke i det hun betalte 509, 62

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2009) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: onsdag 25. mars.

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2009) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: onsdag 25. mars. Avdeling for informasjonsteknologi Remmen, Halden Høgskolen i Østfold Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører PROSJEKTOPPGAVE (våren 2009) Tidsfrister: Utdelt: onsdag 25. mars. Innleveringsfrist:

Detaljer

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5.

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5. Månedsplan for TREKANTEN NOVEMBER. Torsdag 1.11 Fredag 2.11 Mandag 5.11 Tirsdag 6.11 Onsdag 7.11 Torsdag 8.11 Fredag 9.11 Viten- fabrikken Vi går kl 10.00 Mandag 12.11 Tirsdag 13.11 Onsdag14.11 Torsdag

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

UNGDATA. Presentasjon Østfold 17.01.2013

UNGDATA. Presentasjon Østfold 17.01.2013 UNGDATA Presentasjon Østfold 17.01.2013 HVA ER UNGDATA? Fellesprosjekt mellom NOVA,KS og de regionale kompetansesentrene for rus. Barne- og likestillingsdep, Justisdep og Helse- og omsorgsdep og Helsedirektoratet

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring

Forskrift om endring av forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring Forskrift om endring av forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring Fastsatt av Finansdepartementet 26. mars 2010 med hjemmel i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) 3, 5 annet

Detaljer

Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN

Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN ! VERDAL KOMMUNE SERVICE ERKLÆRING SOSIALTJENESTEN Denne serviceerklæringen beskriver hovedinnholdet i Sosialtjenestens tilbud. Ved å utgi en slik erklæring

Detaljer

Eksamen 26.05.2016. APO3002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Apotekteknikk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2016. APO3002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Apotekteknikk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2016 APO3002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Apotekteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Eksamen varer i 4 timar.

Detaljer

"Kyrne har god tid, men det har ikke jeg" Landbruk

Kyrne har god tid, men det har ikke jeg Landbruk Landbruk "Kyrne har god tid, men det har ikke jeg" Med PRO får du tilgang på kompetent rådgivning og effektive løsninger for alt innen bank og forsikring på ett sted. Hverdagen blir enklere og du kan bruke

Detaljer

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY Bakgrunn Periodisering av budsjetter i Maconomy har blitt oppfattet som tungvint og uoversiktlig. Økonomiavdelingen har nå foretatt

Detaljer

BØK311 Bedriftsøkonomi 2b. Løsningsforslag

BØK311 Bedriftsøkonomi 2b. Løsningsforslag BØK311 Bedriftsøkonomi 2b Løsningsforslag Eksamen 31 mai 2012 Oppgave 1 Kjøpe TV på avbetaling Sammenligne kontantstrømmer a) Hvor stor er årlig effektiv rente EKSAMEN I BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2B 31 MAI

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10.

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. SAMMENDRAG Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. Hvis du trenger mer trening utover oppgavene i Nummer 10, finner du ekstra oppgaver

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet 01.12: Svaret er 11 For å få 11 på to terninger kreves en 5er og en 6er. Siden 6 ikke finnes på terningen kan vi altså ikke få 11. 02.12: Dagens

Detaljer

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven: Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål

Detaljer

Selvangivelse 2015 0400

Selvangivelse 2015 0400 Pensjon Per Stredet 15 3333 Skattevig Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2015 0400 for lønnstakere og pensjonister mv. Fødselsnummer 10 10 23 003 00 Skatteklasse 1E Ektefelles fødselsnummer

Detaljer

Innledning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Innledning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Innledning Mål for opplæringen er at eleven skal kunne løse likninger, ulikheter og likningssystemer av første og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritme funksjoner, både ved regning

Detaljer

Retningslinjer for mobiltelefon i Oppland fylkeskommune

Retningslinjer for mobiltelefon i Oppland fylkeskommune jhjhjhhjhjhjhjh HR-enheten Retningslinjer for mobiltelefon i Oppland fylkeskommune Vedtatt i FR-sak 1125/08, endret i FR-sak 830/09, 1462/12 og 115/15 1 Generelt 1.1 Formål Oppland fylkeskommune har som

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Hjelp til tjenesten Betaling for oppdrag

Hjelp til tjenesten Betaling for oppdrag Hjelp til tjenesten Betaling for oppdrag Betaling for oppdrag Registreringsbildet Utfylling Dato Lønnart Beløp Antall Legg til linje Kvittering Endre en registrering Slette en registrering Tøm skjema Avvikende

Detaljer

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland multiaden2013 1 Matematikkoppgaver kan være Lette Greie Vanskelige Og samme oppgave kan være på alle tre steder samtidig og i samme

Detaljer

En forsikring som dekker utgiftene som oppstår dersom man påfører andre skade med et motorkjøretøy.

En forsikring som dekker utgiftene som oppstår dersom man påfører andre skade med et motorkjøretøy. Dette er begreper som brukes i spillet Ta kontroll. Det kan være fint å gå gjennom noen av dem i forkant av et besøk hos Nordea. Ansvarsforsikring En forsikring som dekker utgiftene som oppstår dersom

Detaljer

GeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka P. av Sigbjørn Hals

GeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka P. av Sigbjørn Hals GeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka P av Sigbjørn Hals Innhold Litt om GeoGebra... 3 Eksponentiell vekst. Side 45 i læreboka... 3 Søylediagram. Side 50-52 i læreboka... 4 Kurvediagram. Side 55-56 i læreboka...

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Median: Det er 20 verdier. Median blir da gjennomsnittet av verdi nr. 10 og nr. 11. Begge disse verdiene er 2, så median er 2.

Median: Det er 20 verdier. Median blir da gjennomsnittet av verdi nr. 10 og nr. 11. Begge disse verdiene er 2, så median er 2. 2P 2013 høst LØSNING DEL EN Oppgave 1 Rangerer verdiene i stigende rekkefølge: 0, 0, 0, 0, 0, 0, 1, 1, 1, 2, 2, 2, 3, 3, 3, 4, 7, 11, 28, 32 Median: Det er 20 verdier. Median blir da gjennomsnittet av

Detaljer

REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13

REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13 REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13 Tilstede: Hanne A Velure, Einar Utgaard, Steinar Tronhus, Kai Ove Riise, Hans Nørstebø, Randi Møller (Tillitsvalgt - helse), Ann Kathrin von Rappe, Mats Heidsve

Detaljer

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV SKOLEÅRET 2014/2015 Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,

Detaljer