Det overordnede formålet med denne boka er å fremme god undervisningspraksis. Hovedtemaet er dialogbasert undervisning og det

Transkript

1 Forord Bokas formål og problemstillinger Det overordnede formålet med denne boka er å fremme god undervisningspraksis. Hovedtemaet er dialogbasert undervisning og det potensialet en slik pedagogikk gir for læring. Hensikten vår er å vise hvordan dette kan praktiseres og utvikles. Elever på vei inn i Thorvaldsens Museum 5

2 Vi har tatt utgangspunkt i sju undervisningsforløp som alle er hentet fra kunstmuseer. Disse casestudiene utgjør bokas empiriske kjerne. Gjennom analysen av materialet ønsker vi å bidra til at kunstmuseene skal kunne utfolde seg som de enestående læringsrom de potensielt er, og at skolen skal kunne utnytte dette på en optimal måte. Samtidig vil vi understreke at den dialogbaserte undervisningen i de museumspedagogiske eksemplene har overføringsverdi til undervisning i museer generelt og til skolens egne læringsrom i alle fag. Stikkordet er altså dialogbasert undervisning, men hva betyr nå egentlig det? Jo, det er undervisning som bygger på en dialogisk forståelse av meningsskaping og kommunikasjon, og der man tar konsekvensen av at mening oppstår og blir utviklet gjennom interaksjon mellom mennesker. Da blir flerstemmighet en kjerneverdi i undervisningen, og det legges vekt på muligheter for å lære gjennom å møte andres oppfatninger og syn. Det er altså ikke bruk av dialog i den snevre betydningen samtale som primært gjør undervisningen dialogbasert. I prinsippet kan alle undervisningsformer fungere dialogisk eller monologisk, det vil si at de kan åpne eller lukke for undring, motforestillinger og videre tenkning. I boka går vi tett innpå undervisningen for å gi leseren innsikt i hva dialogbasert undervisning kan bety i praksis. Det dreier seg om å engasjere elevene som deltakere gjennom varierte undervisningsformer og å utnytte den flerstemmigheten som ligger latent i alle klasser for å fremme forståelse, læring og demokratisk dannelse. Dette er en felles utfordring for alle som underviser. Samtlige undervisere i de sju casestudiene har vært bevisste på å bryte med en ensidig monologiserende formidlingstradisjon og har i stedet prøvd å få elevene på banen gjennom samtale og andre undervisningsaktiviteter. De forholder seg på den ene siden til skolens mål og læreplaner og på den andre siden til nettopp det museumsrommet og -miljøet som undervisningen foregår i. Et undervisningsforløp på et kunstmuseum er langt på vei formell læring, men det foregår i et spesielt læringsrom. Følgende problemstillinger er sentrale i observasjonsstudien: Hvordan praktiseres dialogbasert undervisning? Hvordan skapes læringspotensial? Hvordan kombineres pedagogisk faglighet og fag-faglighet? Hvilken rolle spiller undervisningsdesign? Hvilke utfordringer møter underviserne, og hvordan takler de dem? 6 Dialogbasert undervisning

3 Museumssamarbeid som bakgrunn for boka Boksamarbeidet mellom oss tre forfattere, Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn, kom i stand gjennom prosjektet Museer som rum for medborgerskab, initiert av en gruppe undervisningsansvarlige ved kunstinstitusjoner i Danmark. I tillegg til Statens Museum for Kunst og Thorvaldsens Museum, hvor Bernhardt og Esbjørn er Skoletjenestens respektive ledere, er ARKEN, Designmuseum Danmark, J.F. Willumsens Museum, KØS Museum for kunst i det offentlige rum, Nikolaj Kunsthal og Musikken i Skoletjenesten representert. Prosjektet hadde blant annet til formål å undersøke museumsundervisningens dialogiske potensial, og derfor ble det etablert et samarbeid med Olga Dysthe, professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Dysthes forskning og hennes arbeid med dialogiske perspektiver på undervisning går tett på den pedagogiske praksisen, og hun har med bøkene Det flerstemmige klasserommet (1995) og Dialog, samspel og læring (2001) vist hvordan dialogisk undervisning kan fungere i forskjellige kontekster. Dysthe observerte og kommenterte undervisningen i alle institusjonene som deltok. Olga Dysthe og prosjektgruppen bak Museer som rum for medborgerskab. I bak grunnen kan vi se Bisopheres av Tomás Saraceno på Statens Museum for Kunst forord 7

4 Det finnes få teoribaserte empiriske studier som går tett på undervisningen på kunstmuseer i de nordiske landene, og derfor synes vi det er viktig å gjøre dette materialet tilgjengelig i bokform. De sju institusjonene som her stiller undervisningscasene sine til rådighet, kan mest presist betegnes som kunstinstitusjoner. Denne betegnelsen dekker både kunsthaller med skiftende utstillinger, men uten en samling, og kunstmuseer som er underlagt den danske museumslovens forpliktelser til å samle, registrere, bevare, forske og formidle. Vi velger likevel primært å bruke fellesbetegnelsene kunstmuseer eller museer, da ordet kunstinstitusjoner inkluderer kunstakademier og andre arenaer for kunstnerisk utfoldelse som ikke er relevante her. Fellesskapet mellom institusjonene bak prosjektet består blant annet i tilknytningen til Skoletjenesten på Sjælland. Skoletjenesten samarbeider med en rekke museer, kulturinstitusjoner og læresteder i Øst-Danmark om å tilrettelegge undervisning for skole og barnehage innenfor de naturhistoriske, kulturhistoriske og estetiske fagområdene. Caseinstitusjonene opererer alle på det estetiske fagområdet, men likheter til tross er det også en rekke forskjeller mellom dem, blant annet innenfor gjenstandsområdet, som spenner fra klassisk skulptur til samtidskunst og design. Vi har valgt ikke å trekke inn case materiale fra en dialogkonsert på konsertscenen Global. Dette er fordi det øvrige materialet utgjør et mer sammenlignbart grunnlag å diskutere kunstinstitusjonenes undervisningspraksis ut fra. Perspektiveringen til musikken som gjenstandsområde har imidlertid vært vesentlig i utviklingsprosjektet og har vist at på tross av forskjellige praktiske og innholdsmessige utgangspunkter kan erfaringene og konklusjonene i boka overføres til andre læringsrom konsertsaler så vel som naturskoler, teatre, vitensentre osv. Medborgerskap og museene som demokratiske dannelsesinstitusjoner Deltakerne i prosjektet har konsentrert seg om å utvikle den daglige undervisningspraksisen, men ut fra en overordnet visjon om å gjentenke museene som demokratiske dannelsesrom med samfunnsmessige forpliktelser. Selv om bestrebelsene deres strekker seg ut over undersøkelsesområdet for denne boka, ligger ambisjonen om medborgerskapsrelevans bak de konkrete undervisningsforløpene og bak målsettingen om å jobbe med en dialog- og samtalebasert 8 Dialogbasert undervisning

5 undervisning. Spørsmålene under har derfor også dannet bakgrunn for prosjektgruppens utviklingsarbeid og de konkrete casene som beskrives i boka: Hvordan kan kunstmuseer engasjere barn og unge og fungere som egne læringsrom som fremmer medborgerskap? Er den dialogbaserte undervisningen veien å gå hvis museet vil fremme medborgerskap og potensielt inkluderer alle brukere? Ordet medborgerskap har hittil vært mer brukt i Danmark enn i Norge, men innholdet er viktig også i norske læreplaner. 1 Et annet begrep, som delvis dekker det samme, er demokratisk dannelse. Det dreier seg både om den objektive og den subjektive siden av det å være medlem av et samfunnsfellesskap, hvordan identitet utvikles, og hvordan forskjellighet kan håndteres som en ressurs og ikke som en trussel. Prosjektgruppen har jobbet ut fra den forutsetning at det dialogiske er underforstått i medborgerskapstenkningen, og at den autentiske dialogen i seg selv fremmer medborgerskap. Derfor er dialogforskning og kunnskap om hvordan dialog og læring henger sammen, avgjørende for en forståelse av hvordan man kan utvikle museer og andre kulturinstitusjoner som rom for medborgerskap. Prosjektgruppen har definert tre underbegreper som preger det medborgerskapsbegrepet de står for. Det er flerstemmighet, deltakelse og selvrefleksjon. I denne boka er det særlig flerstemmighetsog deltakelsesperspektivet som omtales. Hvorvidt selvrefleksjonen har økt hos de elevene som har deltatt i prosjektet, er noe vi kan håpe på, men ikke kan bevise, for det har ikke blitt undersøkt. Refleksjonen på museene er imidlertid i full gang. Bokas oppbygning I kapittel 1 presenterer vi noen av de tradisjonene og metodene som danner bakgrunnen for museumspedagogisk arbeid med kunst. Dette feltet er påvirket av både læringsteoretiske, museologiske 1 Den norske pedagogen Janicke Heldal Stray har i boka Demokrati på timeplanen (Fagbokforlaget 2011) sett nærmere på hvordan skolens samfunnsmandat kommer til uttrykk i opplæringsloven og formålsparagrafen gjennom ulike epoker og i læreplanverket «Kunnskapsløftet» fra forord 9

6 og kunstteoretiske diskurser samt mer generelle utviklingsforhold i kunnskapssamfunnet. I kapittel 2 får leseren en introduksjon til dialogpedagogikk og dialogisk teori. Dette danner utgangspunktet for kapittel 3, som er en nærstudie av de sju undervisningsforløpene. Her beskrives og analyseres casene. I kapittel 4 diskuteres de overordnede funnene i casematerialet, og teori og praksis koples sammen. I det avsluttende kapittel 5 gir vi noen kortfattede råd og utfordringer til undervisere som vil arbeide dialogisk. Kapittel 1 er skrevet av Nana Bernhardt og Line Esbjørn, kapitlene 2 og 3 av Olga Dysthe, mens kapitlene 4 og 5 er skrevet av alle tre forfatterne i fellesskap. Takk Vi som forfattere vil takke alle de sju erfarne underviserne som har åpnet sine undervisningsrom og gjort dette prosjektet mulig. Det skal trygghet og mot til å blottlegge seg i uforutsigbare undervisningssituasjoner. De involverte undervisnings- og utviklingsansvarlige er, i tillegg til de to medforfatterne, Kirsten Hegener (KØS), Lisbeth Lund (J.F. Willumsens Museum), Andreas Spinner Nilsen (ARKEN), Rikke Rosenberg (Designmuseum Danmark) og Hilde Østergaard (Nikolaj Kunsthal). Dessuten deltok Ulla Hahn Ranmar, Marianne Grymer Bargeman, Lise Sattrup, Kit Lindved Sværke, Jane Bendix og Jette Kofoed. Vi vil også takke elever og lærere som har latt oss følge dem så tett. Mange har bidratt til at dette har blitt en bok, og vi vil rette en takk til konsulentene Line Daatland, konservator ved Kunstmuseene i Bergen, Ove Eide, utviklings- og fornyelsesleder ved Firda videregående skole i Sandane, og Connie Stendal Rasmussen og Annelise Dahlbæk fra Forlaget Unge Pædagoger. En spesiell takk går til Poul Vestergaard, leder av Skoletjenesten på Sjælland, og forlagsredaktør Kristin Eliassen, Fagbokforlaget, for deres tro på boken og uvurderlige bidrag til realiseringen av den. Bergen og København, april 2012 Olga Dysthe, Nana Bernhardt, Line Esbjørn 10 Dialogbasert undervisning