Lyrikken er en av våre tre skjønnlitterære hovedsjangrer. Selve begrepet kommer fra det greske ordet lyra, som betegner et strengeinstrument.

Transkript

1 LYRIKK

2 Hva er lyrikk? Lyrikken er en av våre tre skjønnlitterære hovedsjangrer. Selve begrepet kommer fra det greske ordet lyra, som betegner et strengeinstrument. I oldtidens Hellas var lyrikken den diktningen som ble framført til lyremusikk. I dag bruker vi begrepet lyrikk både om sangtekster og om dikt som skal leses stille eller framføres uten tonefølge.

3 Sanglyrikk og boklyrikk Den såkalte sanglyrikken er nok den mest populære formen for lyrikk i vår tid. De fleste av oss lytter til rock, pop, viser, jazz og andre former for populærmusikk. Langt færre leser dikt, enda også boklyrikken har en lang sjangertradisjon. Helt siden skrivekunsten ble oppfunnet, har vi mennesker skrevet ned dikt, på tavler, pergamentruller eller papir. Men mye av boklyrikken i dag har et formspråk som er nokså forskjellig fra sanglyrikken.

4 Korte tekster, konsentrert betydning Felles for de lyriske tekstene er at de er relativt korte. De kjennetegnes dessuten ofte av en konsentrert bruk av språklige virkemidler. Dikteren bruker gjerne uventede og nyskapende bilder som får oss til å se det tilsynelatende kjente i et nytt lys.

5 Musikalske virkemidler Musikalske virkemidler som rim og rytme spiller en viktig rolle ikke bare i sanglyrikken, men også i mye av boklyrikken. Klang og rytme i ord og verslinjer blir en del av tekstopplevelsen. En lyrisk tekst kan også være en opplevelse for ørene!

6 Grafisk oppsett og oppbygning Oppsettet gir oss ofte et første hint om at vi har med en lyrisk tekst å gjøre. De fleste lyriske tekstene er delt inn i avsnitt. Når avsnittene har et fast rim- og rytmemønster, kalles de strofer. Strofeformen er vanlig i sanglyrikken fordi den gjør det lettere å synge teksten til en melodi. I moderne boklyrikk derimot, finner vi ofte avsnitt av ulik lengde, uten enderim eller fast rytme.

7 Stemmen i den lyriske teksten I lyriske tekster finner vi ofte et jeg som formidler sin opplevelse av verden. Dette lyriske jeg-et er ikke nødvendigvis identisk med forfatteren, like lite som en jeg-forteller i en novelle er noen reell person. Men ved å bruke jeg-formen gir dikteren teksten sin et mer personlig preg. Derfor kaller vi tekster med et tydelig lyrisk jeg for personlige tekster, mens tekster uten et slikt jeg kalles allmenne tekster.

8 Mange typer lyriske tekster Lyriske tekster kan fortelle en historie, men ikke minst kan de fange inn øyeblikket, skildre en stemning eller flyktig opplevelse. Mange dikt handler om sentrale hendinger og spørsmål i menneskelivet: kjærlighet, død, menneskets plass i verden og i naturen osv. Et samlebegrep for denne typen lyrikk er sentrallyrikk. Lyrikk som har et praktisk formål, kaller vi brukslyrikk. Den kan for eksempel ha et politisk budskap, eller den kan være leilighetsdiktning. Leilighetsdiktning blir skrevet til spesielle anledninger som konfirmasjoner eller bryllup. Vi kan også karakterisere dikt ut fra andre kjennetegn. Limerick og sonett for eksempel er sjangernavn som sier noe om formen, mens betegnelser som arbeiderdikt og barnerim fokuserer på målgruppa for teksten. Sjangernavnet viser hvilke trekk ved teksten vi ønsker å framheve.

9 Lyrikk er stemningsfull diktning. I hverdagsspråket bruker vi ordene lyrikk, poesi og dikt som synonymer. Benytter vi fagspråk, er lyrikk navnet på sjangeren, og poesi er språket som gjør et dikt lyrisk. Formålet med slike tekster kan blant annet være å påvirke, gjøre inntrykk på, reflektere, utforske, underholde og å fantasere.

10 Lyrikk plasserer vi i hovedgruppen skjønnlitteratur, som består av lyrikk, fortellende dikting og dramatisk dikting.

11 Fra Håvamål (1200-tallet) Vitlaus mann vaker all natti tenkjer både upp og ut. Han er trøytt og mod når morgonen kjem, og alt er flokut som fyrr.

12 DIKT OG MUSIKK Ordet lyrikk kommer av det greske ordet lyre, et strengeinstrument. I Hellas ble lyrikk i oldtiden framført til lyremusikk. Også i vår tid er det vanlig å kombinere dikt og musikk, for eksempel i sanger og salmer, men det trenger ikke være slik.

13 HVA ER LYRIKK? Det har vært strid om hva lyrikk er, men noe kan vi si om sjangeren. Stemning, følelser og tanker er ofte viktige kjennetegn, og mye blir sagt med få ord. Den som skriver slike tekster, prøver å vekke ettertanke hos leseren.

14 MOTIV OG TEMA Motivet (for eksempel en situasjon) er den ytre handlingen eller skildringen i et dikt. Temaet er den dypere meningen diktet kan formidle (for eksempel kjærlighet).

15 BUDSKAP Mange dikt har et budskap (en holdning eller en mening). Andre skildrer stemninger og følelser.

16 SUBJEKTIV DIKTNING Lyrikk er ofte subjektiv diktning, og mange dikt er skrevet i jeg-form, men forfatter og jeg trenger ikke være samme person.

17 Noen typer dikt har strenge krav til form (tradisjonell lyrikk). I vår tid er det nesten ingen grenser for hvordan et dikt kan se ut (modernisme). Dikt kan sette ord på det meste av det vi opplever.

18 STROFER OG VERS Mange dikt er delt inn i strofer og vers. Et vers er ordene som står på samme linje. En strofe er en gruppe av verselinjer.

19 Trykk Flere dikt har en veksling mellom trykklette og trykktunge stavelser. Skal du dikte en sang, er rytme noe du må ta hensyn til.

20 RIM Rim er et virkemiddel som blir mye brukt i dikt og sanger. Men det kan også brukes i mange andre teksttyper.

21 PARRIM Når to og to verselinjer i et dikt slutter på ord som rimer, har vi parrim. Eksempel: I diktet En Vaarnat av Johan Welhaven ser vi at de fire første verselinjene parvis rimer på hverandre. Vaarnatten stille og sval A favner den slumrende Dal. A Elvene nynne de lange B dæmpede, dyssende Sange B

22 KRYSSRIM Når annenhver linje i et dikt slutter på ord som rimer, får vi kryssrim. Eksempel: I diktet Du må ikke sove av Arnulf Øverland ser vi at strofe seks, verselinje 5 8 danner et kryssrim. Du mener det kan ikke være sant A så onde kan da ikke mennesker være B Der fins da vel skikkelige folk iblant? A Bror, du har ennu meget å lære! B

23 OMSLUTTEDE RIM Omsluttende rim blir til ved at siste ord i første verselinje rimer på det siste ordet i siste verselinje. Linjene i midten må også parvis slutte på ord som rimer. Et eksempel på dette finner vi i tredje strofe av diktet Du må ikke sove av Arnulf Øverland: Hele kjelleren her er full A og alle kaserner har kjeller ved kjeller B Vi ligger og venter i stenkalde celler B Vi ligger og råtner i mørke hull! A

24 BOKSTAVRIM Bokstavrim er rim der trykksterke ord som følger nær hverandre, begynner med samme konsonant, konsonantkombinasjon eller ulike vokaler. Eksempler: Fra "Karen" av Alexander Kielland: Det var en gang i Krarup Kro en pike, som het Karen. Et fast uttrykk: synd og skam. Et annet fast uttrykk: vær og vind. Fra "Trymskvida": Vreid var Ving-Tor då han vakna Åt Jotunheimen Ók Odins son.

25 SPRÅKLIGE VIRKEMIDLER

26 En allusjon er en hentydning til en annen kjent tekst eller hendelse og kan være et delvis skjult sitat. Det er vanlig å bruke allusjoner til Bibelen. Eksempler: Bi på oss til vi er ferdige med dansen kring gullkalven ("Eg vørde deg" av Ingebjørg K. Sandsdalen). Her kan du lese om dansen rundt gullkalven i 2. Mosebok. Jan Erik Vold har laget en allusjon til Julius Cæsars "Veni, vidi, vici". "Jeg kom, jeg så, jeg vant." Vold: "Jeg kom, jeg så, jeg forsvant." Skal en allusjon bli vellykket i en tekst, et dramastykke eller i en film, er det en forutsetning av leseren kjenner til og forstår den opprinnelige teksten eller hendelsen.

27 GJENTAKELSE Vi kan gjenta ord, fraser, ytringer eller handlinger med mer. Virkningen kan være å understreke det som er viktig i en tekst.

28 Når du bruker ironi, uttrykker du det motsatte av det du mener. Hensikten kan være å gjøre narr av noe. Skal ironien være vellykket, må den ikke bli oppfattet bokstavelig. Eksempler: Du er jammen flink! (Og du mener det motsatte.) Her har vi det trivelig, dere!

29 Substantivet kontrast betyr motsetning eller motstykke. I både enkle og sammensatte tekster kan du lage kontraster ved å sette motsetninger opp mot hverandre. Eksempler: Antonymer er ord som har motsatt betydning. Slike ord kan du ha bruk for når du skal lage kontraster. Lys og mørke er antonymer. Kampen mellom det gode og det onde er vanlig i flere sjangre. I eventyr er personene for eksempel ofte snille eller slemme, kloke eller dumme, hjelpsomme eller late og vakre eller stygge. Det gode får sin lønn og det onde sin straff. Farger kan ha liten eller stor kontrast i forhold til hverandre. Denne teksten er skrevet med svart skrift på hvit bakgrunn. Det fungerer godt. I dette eksemplet er kontrasten mellom farger så liten at teksten blir vanskelig å lese. Kontrast mellom lys og mørke og mellom svart og hvitt kan vi utnytte til å skape motsetninger og spenning. Det er et vanlig virkemiddel i for eksempel film og tegneserier.

30 En metafor er en sammenligning uten sammenligningsord (som, liksom ellerlik). Slike sammenligninger er ord eller uttrykk som blir brukt i overført betydning, for eksempel speil i stedet for vannflate. Med metaforer kan du få sagt mye med få ord. Eksempler: Du er en blomst. Subjektet blir beskrevet som en blomst. De fleste vil oppfatte dette som en positiv beskrivelse. Verre blir det hvis du skriver dette: Han er en vissen blomst. I diktet "En matt rute" av Rolf Jacobsen finner vi denne mataforen: skrivemaskinenes stormvær i rummet Naturkreftene er overført til kontormiljøet, og vi får en følelse av travelhet. Andre vanlige metaforer: Skogens konge (elgen) Å gå på trynet (å mislykkes) Alfa og omega (metafor for først og sist)

31 Et antonym er et ord som betyr det motsatte av et annet. Slike ord kan du ha bruk for når du for eksempel skal lage kontraster. Flere eksempler: gammel ung lys billig død mørke dyrt levende foreldre tie sant glad barn tale usant sur

32 Når et ord bare viser til det saklige innholdet, er det en denotasjon. Men det samme ordet kan også ha én eller flere tilleggsbetydninger (konnotasjoner). Vitenskapsfolk arbeider for det meste med grunnbetydningen av ord. Forfattere er også opptatt av tilleggsbetydningene. Eksempler: Vann: Noe du kan drikke eller bade i (denotasjon). Dåpsvann: Det rennende vann er livets symbol (konnotasjon). Orkan: Vind med styrke over 32,7 m/s (denotasjon). Orkan: Opprør, ukontrollerte bevegelser, maktesløshet (konnotasjon).

33 Når du skriver en tekst, kan du velge ord som gir mottakeren et positivt, nøytralt eller negativt inntrykk. Vi kan kalle noen ord du da bruker, plussord,nullord eller minusord. Eksempler på plussord: sterk, pålitelig, sikker, troverdig, vakker, imponerende. (Slike ord er svært vanlige i reklametekster.) Eksempler på minusord: svik, terrorist, selvopptatt, egoistisk, hat, upålitelig. Eksempler på nullord: vann, snø, drikke. Et ord kan være både plussord, nullord og minusord, alt etter i hvilken sammenheng du bruker det. For eksempel kan varme bety noe positivt for en som fryser, mens det kan oppleves som negativt for den som plages av en pågående hetebølge.

34 Et synonym er et ord med samme eller nesten samme betydning som et annet ord. Når du skriver, er det viktig å ha et stort ordforråd. Det hjelper deg med å variere språket. Mangler du synonymer, kan du finne slike i ordbøker. Ved å lese mye vil du lære deg nye ord og hva de betyr. I noen tekstbehandlingsprogrammer kan du på pc finne synonymer ved å høyreklikke ord.

35 Personifikasjon betyr å gi abstrakte ting menneskelige egenskaper. Dette er et vanlig språklig virkemiddel i både hverdagsspråk og litteratur. Eksempler: Tiden flyr. Frykten lurte mørkret. Sannheten kommer til å slå deg. Friheten er en venn. Et smilende landskap. Mørkret titter fram. Hatet lurte seg inn på ham. Stillheten var kvelende.

36 Et symbol er noe som representerer noe mer enn seg selv. Det kan for eksempel være en person, en gjenstand, en farge, et tegn eller en handling. Hvitt symboliserer renhet og uskyldighet. Den hvite fargen kan også symbolisere uhygge. Tenk på spøkelsene! Hjertet kan være symbol på kjærlighet. I kristendommen er duen et symbol for Den hellige ånd. Duen kan også være et symbol på fred. Ankeret sørger for at et skip har trygt feste. Det symboliserer håp.

37 Blues for gatelykta hva skal jeg gjøre nå om dagen sier gatelykta eller om kvelden nå som ingen finner tid til å skifte pære på meg jeg kan ikke en gang stå med armene bakpå ryggen og vente på bussen trippe tissetrengt stå klar med overgangsbilletten jeg har stått og rusta i sju år men i januar kan jeg ikke gjenkjenne vinteren i eget metall jeg er tilmålt, nymalt, tankeløs, tom ikke engang disse enkle linjene er det jeg som tenker

38