Norske Skog Skogn REGULERINGSPLAN STEINBRUDD OG ASKEDEPONI VALUM PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 Norske Skog Skogn STEINBRUDD OG ASKEDEPONI VALUM PLANBESKRIVELSE RG-PROSJEKT AS E-post: Organisasjonsnr.: Dato Prosjekt nr. S09124

2 RAPPORT RG-PROSJEKT AS E-post: Organisasjonsnr.: Tittel: Reguleringsplan Steinbrudd og askedeponi Valum Planbeskrivelse Forfatter(e): Finn-Åge Søråsen, Håvar Brøndbo Prosjektansvarlig RG: Finn-Åge Søråsen Oppdragsgiver: Norske Skog Skogn Rapport nr: 01 Dato: Ant. sider: 13 Prosjekt nr. RG: S09124 Sammendrag: Reguleringsplan er utarbeidet for steinbrudd, askedeponi og atkomst til dette. Planen er en endring av tidligere godkjent reguleringsplan for steinbrudd Valan. Tiltakshaver Norske Skog Skogn har annonsert oppstart av planarbeidet og utarbeidet reguleringsplanen. Steinbruddet er tenkt å forsyne nærområdet og spesielt Norske Skog med steinmasser. Norske Skog Skogn vil som egen sak søke KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) om tillatelse til å etablere et deponi kategori 2; deponi for ordinært avfall i steinbruddet. Det er planlagt å ta ut stein og fylle opp med askeavfall i etapper. Uttatte steinmasser vil bli erstattet med tilsvarende volum askeavfall slik at terrenget vil framstå slik det var opprinnelig når deponiet er fylt opp og avsluttet med tette masser og vegetasjonsdekke. Det er konkludert med at det ikke er behov for konsekvensutredning for tiltaket. Stikkord: Reguleringsplan. Steinbrudd. Askedeponi Referanse: Søråsen F.-Å., 2010: Norske Skog Skogn Reguleringsplan Steinbrudd og askedeponi Valum.. Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Sidemannskontroll Finn-Åge Søråsen

3 Norske Skog Skogn Side 3 av 14 INNHOLD 1 FORORD PROSJEKTETS BETYDNING ANDRE PLANER GRUNNLAGSDATA Kartgrunnlag Trafikktall Grunneiere BESKRIVELSE AV PLANEN Atkomstveg Steinbruddet Askedeponi Avslutning av brudd og deponi Tidsplan Sikring KONSEKVENSER Støy Luftforurensing Trafikksikkerhet Friluftsliv Landskapsbilde Fornminne Behov for konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsforhold... 13

4 Norske Skog Skogn Side 4 av 14 1 FORORD Reguleringsplan er utarbeidet for steinbrudd, askedeponi og atkomst til dette. Planen er en endring av tidligere godkjent reguleringsplan for steinbrudd Valan. Tiltakshaver har annonsert oppstart av planarbeidet og utarbeidet reguleringsplanen. Videre planbehandling skjer i henhold til plan- og bygningslovens 12. Oversikt over planbehandling: Det faste utvalg for plansaker i Levanger kommune vedtar utlegging til offentlig ettersyn. Planen bekjentgjøres ved annonser i pressen med opplysninger om at planen er utlagt til offentlig ettersyn. Publikum, grunneiere, organisasjoner og andre rettighetshavere som berøres innbys til å komme med merknader til planen innen en fastsatt frist. Fristen blir kunngjort i annonsen om utlegging til offentlig ettersyn. Merknader og endringsforslag sendes: Innherred samkommune Herredshuset 7650 Verdal Merknader til planen bør inneholde hvorfor og hvordan planen ønskes endret. Planen sendes samtidig til behandling i fylkeskommunen og til statlige fagorganer som har interesser å ivareta i området. Innherred samkommune vurderer de innkomne merknader. Planen sendes til behandling i Det faste utvalg for plansaker i Levanger kommune. Når reguleringsplanen er ferdigbehandlet i Det faste utvalg for plansaker legges den fram for kommunestyret. Kommunestyret vedtar planen. Vedtaket kunngjøres med 3 ukers klagefrist. Klageinstans er Fylkesmannen. Det ble gjennomført forhåndskonferanse med Innherred samkommune Innherred samkommune har i brev av oppgitt at de ikke har innvendinger til at planarbeidet uten planprogram Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Levanger-Avisa Under planarbeidet er det tatt kontakt med følgende: - Innherred samkommune - Statens vegvesen region midt - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesarkeologen - Klima- og forurensningsdirektoratet - Bergvesenet - Grunneier og naboer.

5 Norske Skog Skogn Side 5 av 14 Denne reguleringsplanen består av: - Planbeskrivelse - Reguleringsbestemmelser - Reguleringstegning Reguleringsplanen er utarbeidet av RG-prosjekt A/S etter oppdrag fra Norske Skog Skogn. Saksbehandler hos RG-prosjekt har vært Håvar Brøndbo og Finn-Åge Søråsen. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Helge Dieset og Per Nonstad. 2 PROSJEKTETS BETYDNING På området er det funnet fjell av god kvalitet, og det er foretatt prøveboring/prøvetaking med godt resultat. Steinbruddet er tenkt å forsyne nærområdet og spesielt Norske Skog med steinmasser. Ved store leveranser til Norske Skog er det tanker om å krysse fv.61 for å komme inn på industriområdet. Dette vil minimalisere transporten langs det offentlige vegnettet. Norske Skog Skogn vil som egen sak søke KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) om tillatelse til å etablere et deponi kategori 2; deponi for ordinært avfall i steinbruddet. Det er planlagt å ta ut stein og fylle opp med askeavfall i etapper. Uttatte steinmasser vil bli erstattet med tilsvarende volum askeavfall slik at terrenget vil framstå slik det var opprinnelig når deponiet er fylt opp og avsluttet med tette masser og vegetasjonsdekke. 3 ANDRE PLANER Området ligger innenfor kommunedelplan for Skogn og er omkranset av LNF-område. Gjeldende reguleringsplan Steinbrudd Valan er godkjent i Levanger kommunestyre GRUNNLAGSDATA 4.1 Kartgrunnlag Kartet som denne planen er laget på grunnlag av, er digitalt kart i målestokk 1: Trafikktall Langs fv.61 er det gjennomsnittlig trafikk pr.døgn på 1000 kjøretøyer fra kryss med E6 til Ekne.

6 Norske Skog Skogn Side 6 av Grunneiere Gnr/Bnr Grunneier 97/1 Gunn Eva Killingberg Jørn Petter Ulstein 96/1 Eli og Anton Skei 5 BESKRIVELSE AV PLANEN 5.1 Atkomstveg Atkomstvegen fra fv.61 og fram til bruddet er bygget med kjørebanebredde 5m med 0,5m skulder på hver side. Vegen er dimensjonert for 10 tonns helårs bæreevne. Atkomstvegen er ca 800 m lang og vil også være driftsveg for grunneieren. Fram til profil 380 går vegen over dyrkajord. Det forutsettes at arealet som beslaglegges over dyrkajorda tilbakeføres til dyrkajord etter at steinuttaket og askedeponiet er avsluttet. Dette arealet er ca 6 da. Fra profil 380 og fram til steinbruddet ligger atkomstvegen på skogsmark. På denne strekningen forutsettes vegen å bli liggende som en driftsveg for grunneieren når steinbruddet og askedeponiet er avsluttet. Dette er ca 7,5 da. I avkjørsel fra fv.61 er sikttrekanter 4m x120m, dvs at det er sikt 120m langs fv.61 i begge retninger fra et punkt 4m ut i avkjørselen. I den tiden avkjørsel fra Hottran steinbrudd inn på fv.61 er i bruk, skal denne avkjørselen brukes. Dette er vist i reguleringsplanen og beskrevet i reguleringsbestemmelsene. 5.2 Steinbruddet Planlagt totalt uttak er på m3. Det regulerte området for steinbruddet er 36 daa. Av dette er 24 daa det arealet hvor det skal tas ut stein. Resten av arealet er en sone rundt som skal brukes til avskjærende grøft og driftsveg ovenfor bruddet, lagring av løsmasse, for avslaking av skjæringstopp ved avslutning av bruddet, og areal ved innslaget som skal brukes ved oppstarten av anlegget. Bunn av bruddet er planlagt å ligge på kote 67. Bruddets avgrensing mot sjøen forutsettes å ligge på kote 95, mens topp av indre kant er på ca kote 113.

7 Norske Skog Skogn Side 7 av 14 Innslaget er utført som en forlengelse av atkomstvegen og første del av steinbruddet har form som en bred veg for å redusere innsyn til og støy fra bruddet. Bredden er ca 20 m over en lengde på ca 70 m. Når ytre skjæringskant kommer opp til kote 90, utvides bruddet og har en bredde på m videre innover. Fra enden av atkomstvegen og inn til indre kant av bruddet er det 325 m. Veggen i bruddet skal trappes av i høyder på ca 15 m. Det vil si at veggen blir avbrutt av 8 m brede flater hver 15. høydemeter. Uttaket i bruddet skal skje med pallhøyder på ca 15 m. Uttaket fra bruddet vil skje i etapper slik at hver fullført etappe kan klargjøres for mottak av askeavfall. Etappe 1 går ca 55 m inn i bruddet fra der forlengelse av adkomstvegen slutter, og omfatter uttak av i alt ca m 3 hvorav ca m 3 allerede er tatt ut. Som del av etappe 1 tas det ut en ca 10 m bred pall mot etappe 2 med pallhøyde 15 m som ellers i bruddet. Denne pallen gis en utvidelse i nordvest på ca 1 da for å få godt angrepspunkt mot etappe 2. Hver av etappene 2, 3 og 4 går ca 65 m videre innover i bruddet i full bredde. For etappe 2 og 3 tas det ut en pall mot neste etappe som beskrevet for etappe 1 og med tilsvarende utvidelse for å lette videre uttak i neste etappe. I størstedelen av bruddet vil uttaket skje med 2 paller, men inn mot den høyeste veggen må det være 3 paller. Når den øverste pallen av hver etappe er tatt ut, går man tilbake og tar den nederste pallen. Dette gjøres for hver etappe innover i bruddet. 5.3 Askedeponi Planlagt deponivolum er det samme som volum av uttatte steinmasser, dvs m 3. Askedeponiet er oppdelt i etapper tilsvarende etappene for uttak av stein fra steinbruddet. For hver etappe etableres dobbel bunntetting med geologisk barriere og syntetisk membran og sidetetting med syntetisk membran. Grunnvann som kan strømme inn mot bruddveggen, samles opp ved hjelp av en drenerende netting eller tilsvarende som henges opp bak membranen og ledes til drensledning langs sideveggene i bunnen av bruddet og videre ut av bruddet. Over bunntettingen etableres et dreneringslag for oppsamling av sigevann fra deponiet. Oppsamlet sigevann pumpes tilbake og benyttes for nedfukting av askeavfallet. Eventuelt overskudd av sigevann transporteres med tankbil til hovedutslippet for Norske Skog Skogn. Askeavfallet vil bli nedfuktet ved utlegging og vil herdes til en forholdsvis fast masse som enkelt kan belastes med trafikk mv. under drift av steinbrudd og askedeponi. Etappevis oppfylling med aske vil bli begrenset mot neste etappe slik at det ikke fylles nærmere enn 10 m fra midlertidig bruddveggen der den til enhver tid befinner seg. Bunn- og sidetetting legges så langt fram mot neste etappe at det er lett å oppnå tette og sterke skjøter.

8 Norske Skog Skogn Side 8 av Avslutning av brudd og deponi Uttaket i bruddet er planlagt slik at det blir minst mulig etterarbeid. Avtrappinga av bruddveggen som beskrevet i kapittel 4.2, skal beholdes ved bruddets avslutning. I tillegg skal det tas av en skalk som avrunding mot eksisterende terreng. Dette er vist på tegning Avslutning av bruddet. Bruddet skal fylles opp med askeavfall opp til et nivå som ligger ca 1,5 m under opprinnelig terreng. Over askeavfallet legges et 0,5 m tykt impermeabelt minerallag i form av tette leirmasser (hydraulisk ledningsevne < 1 x 10-9 m/sek. Over minerallaget legges et 1,0 m tykt lag med vekstjord som toppdekke. Avdekningsmassene skal brukes i dette vekstjordlaget og suppleres med tilførte masser. Det skal plantes stedegen skog for å reetablere vegetasjonen i området. Tildekking og beplantning skal skje etappevis etter at etapper er ferdig oppfylt med askeavfall. Dersom hele bruddet ikke fylles opp med askeavfall, vil avtrappingene og bunnen som eventuelt gjenstår, bli tilført vekstjord og beplantet med stedegen skog som nevnt foran. I samsvar med krav i deponiforskriften vil deponiet få et opplegg for kontroll og etterdrift i 30 år etter at deponiet er avsluttet og tildekket. Den delen av atkomstvegen som går over dyrket mark skal fjernes, og området tilbakeføres til dyrket mark. Den delen av atkomstvegen som går over skogsmark skal beholdes som driftsveg for grunneieren når bruddet avsluttes. 5.5 Tidsplan Tiltakshaver har startet uttak i bruddet og ønsker å fullføre etappe 1 så snart som mulig, og klargjør dette området for mottak av askeavfall fra Stein fra etappe 1 er planlagt brukt til oppfylling og utbygging på Norske Skog Skogn sitt anlegg på Fiborgtangen inklusive eventuell utvidelse og forsterking av molo og bygging av adkomstveg langs molo. Driftsperioden etter første etappe er usikker, men minimum uttak er forutsatt til m3 i gjennomsnitt pr. år for å gi tilstrekkelig deponivolum for askeavfallet. Dette gir en driftsperiode som steinbrudd på inntil 30 år. 5.6 Sikring Steinbrudd og deponi skal til enhver tid være nødvendig sikret. Dette må vurderes fortløpende under driftsperioden. Som minimumssikring settes opp gjerde langs bruddkantene.

9 Norske Skog Skogn Side 9 av 14 6 KONSEKVENSER 6.1 Støy Generelt Støy har generelt et stadig skiftende lydnivå. Støynivået angis i desibel (db). For å få et mål på støynivået blir støynivået beskrevet med en middelverdi over døgnet, ekvivalentnivå. Grenseverdier vegtrafikkstøy Miljødepartementets rundskriv T-8/79, Retningslinjer for vegtrafikkstøy planlegging og behandling etter plan og bygningsloven anga tidligere veiledende retningslinjer for vegtrafikkstøy. Disse retningslinjene anga veiledende grenseverdi for vegtrafikkstøy på dba for utendørs støynivå i bolignære oppholdsareal. I 2005 ble nytt regelverk gjort gjeldende da T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging trådte i kraft. Etter retningslinjen skal grenseverdiene beregnes ut fra L den. Dette er et gjennomsnittsnivå over døgnet, hvor det tillagt et straffetillegg for støybelastning på kveld (+5 db) og natt (+10 db). Videre innfører retningslinjen rød og gul sone, hvor rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsom bruk, og gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruk kan aksepteres under forutsetning av at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For vegtrafikkstøy er grenseverdiene for L den satt til 55 db for gul sone og 65 db for rød sone. Grenseverdier industristøy For industristøy gjaldt TA-506 Retningslinjer for støy fra industri da reguleringsplanen for steinbrudd Valan ble vedtatt i Denne sa at boliger ikke skal ha høyere ekvivalent støynivå enn 50 db på dagtid (kl.6 18). På kveldstid kl og hele dagen og kvelden på søn- og helligdager er grenseverdien redusert til 45 dba og om natta var kravet satt til 40 db. For fritidsbebyggelse var grenseverdien satt til 40 db på dagtid og 35 db på kveld og natt. Maksimalstøyen skal ikke overstige tallverdien av ekvivalentstøynivået med mer enn 10 db. Etter T 1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er grenseverdiene til Lden for industri, havner og terminaler med impulslyd satt til 50 db for gul sone og 60 db for rød sone. Forutsetninger ved vegtrafikkstøy-beregninger Fv.61: ÅDT: 1300 (tilsvarer en prognose 10 år fram i tid med 2 % trafikkøkning) 10% tunge kjøretøy 80 km/t Fordeling over døgnet 75, 15, 10 (%) Atkomstveg: ÅDT: % tunge kjøretøy

10 Norske Skog Skogn Side 10 av km/t (40 km/t for tunge kjøretøy, Dette er trafikkmengde som er vesentlig høyere enn det som vil være gjennomsnittstrafikken.) Fordeling over døgnet 80, 12, 8 (%) Innkjøring av aske vil utgjøre i størrelsesorden 10 kjøretøy pr. dag, og representerer derfor en marginal økning i trafikkmengden. Vegtrafikkstøy er beregnet med dataprogrammet TSTØY Vegtrafikkstøy Før åpning av bruddet: Alle bolighus og fritidshus ligger langs fv.61 og er derfor utsatt for vegtrafikkstøy i dag. Det er beregnet vegtrafikkstøy med dagens forhold. Disse beregningene gir L den for bolighusene på 53 til 62 db. De tre fritidseiendommene i Saltvika får en L den på 60 til 64 db. Under drift av bruddet og deponiet: Det er videre kjørt beregninger etter at bruddet er åpnet, dvs at støy fra atkomstvegen også er inkludert. For bolighusene viser dette en økning på fra 0 til 2 dba. For fritidseiendommene gir det ingen endring på fasaden mot fv.61, men det gir en økning opp til 3 dba på fasaden mot atkomstvegen. Det er beregnet følgende verdier for L den for fasadene nærmest adkomstvegen: Eiendom, gnr/bnr L den før åpning (db) L den etter åpning (db) Differanse (db) 97 / 10 45,8 45,9 0,1 97 / 9 33,8 37,1 2,7 97 / 8 40,4 42,0 1,6 97 / 5 52,7 53,3 0,6 97 / 2 56,6 56,8 0,2 97 / 7 51,5 53,3 1,8 97 / 11 57,5 58,4 0,9 97 / 6 53,4 54,7 1,3 Det planlegges ikke gjennomført spesielle støyskjermingstiltak Steinbrudd Det er forutsatt at det skal stå igjen en kant med høyde på ca 28 meter på ytre side i steinbruddet for å dempe støy fra anleggsmaskiner. Bunnen i steinbruddet er planlagt på kote 67, og det forutsettes at ytre skjæringstopp i bruddet skal være på kote 95. Innslaget i bruddet er fra øst. Innslaget er gjort smalt for å redusere innsyn og støy mest mulig

11 Norske Skog Skogn Side 11 av 14 Etter at steinbruddet er kommet i gang forutsettes det at pukkproduksjon og lagring av masser skal skje inne i bruddet Med et antatt uttaksvolum pr. år på m3 antas at boringa vil ta ca 40 dager, det vil bli sprengt ca 8 ganger, og det vil bli pukkproduksjon i ca 80 dager. Alt dette pr. år. Askedeponiet vil medføre noe økt aktivitet inne i bruddet, men vil i liten grad medføre økt støy for omgivelsene. Fra bolighuset som ligger nærmest (eiendommen 97/36, Valberg), er det ca 350 m til nærmeste kant av steinbruddet. Dette ligger på motsatt side av innslaget i bruddet og skjæringskanten vil være 25 m høg. Fra innslaget i bruddet til dette bolighuset vil avstanden være ca 600m. Bunnen i steinbruddet ligger ca 20m høyere en bolighuset. Det forutsettes at kravene til støynivå som vist til i T 1442 overholdes. Dette vil bli kontrollert ved målinger underveis. Det planlegges ikke gjennomført spesielle støyskjermingstiltak. 6.2 Luftforurensing Forskrift til forurensingsloven om grenseverdier for lokal forurensing og støy trådte i kraft 1. juli Forskriften inneholder ingen grenseverdier for luftforurensing når det gjelder planlegging av nye veger. Statens Forurensingstilsyn har imidlertid ut fra rent helsefaglige normer utarbeidet anbefaling til luftskvalitetskriterier: NO2 (μg/m3) 100 (1 times konsentrasjon) PM10 (μg/m3) 35 (døgnkonsentrasjon) I forskrift til forurensingsloven om grenseverdier for lokal forurensing og støy er det satt følgende grenser langs eksisterende veg: Kartleggingsgrense Tiltaksgrense NO2 (μg/m3) PM10 (μg/m3) PM10 er svevestøv og eksospartikler Atkomstveg Med de trafikkmengder og den avstanden til bolighus som er, vil man ikke komme i nærheten av de gjeldende grenseverdier. I tørre perioder forutsettes det at vegen skal saltes/vannes slik at det ikke blir støvplager. Steinbrudd og deponi Det er forutsatt at vanndemping skal brukes ved produksjon av pukk og ved håndtering av stein- og pukkmasser. Askeavfallet karkteriseres som luktfritt og vil bli nedfuktet i forbindelse med transport og utlegging for å hindre støvspredning. Transport av askeavfall vil skje i lukket bil.

12 Norske Skog Skogn Side 12 av 14 Med avstanden til bolighus og hytter og erfaring fra tilsvarende virksomheter forventes lite problemer med støv. Det vil heller ikke bli andre utslipp til luft som vil gi problemer i forhold til gjeldende krav og grenseverdier. 6.3 Trafikksikkerhet Eksisterende forhold Det er lite bolighus og få avkjørsler langs fv.61 fra E6 og fram atkomstvegen til steinbruddet. Fartsgrensa er 80 km/t. Endringer Uttak av stein vil kunne foregå intensivt over korte perioder, men innfylling av askeavfall går jevnt hele året med ca 25 lass pr. uke fordelt på 5 arbeidsdager. Trafikken langs fylkesvegen vil øke med anslagsvis %. En stor del av trafikkøkningen vil være store kjøretøy. Dette vil ikke gi vesentlige endringer i trafikksikkerheten. 6.4 Friluftsliv Steinbruddet legger beslag på områder som brukes svært lite til friluftsliv. Det ligger 3 hytter mellom det planlagte steinbruddet og fv.61. Avstand til den nærmeste hytta fra ytre begrensing i steinbruddet er ca 120m. 6.5 Landskapsbilde For å gjøre bruddet så lite synlig som mulig, er bruddet utformet som ei skål i åsryggen med et forholdsvis smalt påhugg. Etter at uttaket er ferdig vil åsryggens hovedform være beholdt. Ved innfylling av askeavfall vil terrenget bringes tilbake til opprinnelig nivå. Terrengoverflaten vil bli tilført jordmasser og tilplantet med stedegen skogsvegtasjon. Dette prosjektet vil derfor ha liten innvirkning på kulturlandskapet/landskapsbildet. 6.6 Fornminne Det er foretatt befaring i området av arkeolog, og det er ikke funnet kulturminner som kommer i konflikt med Lov om kulturminner. Det er gjennomført en flateavdekning i den delen av atkomstvegen som ligger på dyrkamark og området er frigjort.

13 Norske Skog Skogn Side 13 av Behov for konsekvensutredning Reguleringsplan for steinbrudd og deponi er vurdert i forhold til bestemmelsene i Forskrift om konsekvensutredninger (jf. Pbl 4-1 og 4-2), og det er konkludert med at tiltaket ikke faller inn under bestemmelsen i forskriften på en slik måte at det er behov planprogram eller konsekvensutredning. Dette er begrunnet ut fra følgende forhold: Berørt areal for bruddet (36 daa) og samlet uttak av stein ( m 3 ) er mindre enn grenseverdiene som er satt på 200 daa og 2 mill m 3 masse, jf. forskriftens 2 og Vedlegg I. Askeavfallet er kildekarakterisert som ordinært avfall, og er ikke definert som farlig avfall, jf. forskriftens 2 og Vedlegg I. Tiltaket innebærer ikke større omdisponering av landbruks-, natur og friluftslivsområder mv. (allerede omdisponert i gjeldende reguleringsplan, og er forutsatt tilbakeført til landbruksformål), jf. Forskriftens 3 og 4 og Vedlegg II. Tiltaket medfører ikke vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensninger, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter mv. (egen tillatelse med vilkår for deponering av askeavfallet), jf. Forskriftens 3 og 4 og Vedlegg II. 6.8 Risiko- og sårbarhetsforhold Potensielle risiko- og sårbarhetsforhold er vurdert i forhold til sjekkliste hentet fra hjemmesida til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Forurensning av overflatevann og grunnvann Norske Skog Skogn har sendt egen søknad til Klima- og forurensningsdirektoratet om tillatelse til etablering av deponi i steinbruddet. Som del av denne søknaden har RGprosjekt AS utarbeidet en såkalt Miljørisikovurdering (datert ) som inneholder en kildekarakterisering av askeavfallet med beskrivelse av forurensningspotensialet og en transportkarakterisering med bl.a. beskrivelse av risiko for at forurensninger påvirker omgivelsene. Miljørisikovurderingen gir også en beskrivelse av planlagte barrierer og tiltak for å hindre forurensning. Som en del av arbeidene med å klargjøre deponiet, vil det i tillegg bli tilbudt alternativ vannforsyning til boliger og hytter som i dag har private brønner i området nedenfor bruddet/deponiet. Med de tiltakene som er planlagt, er det derfor liten risiko for at det oppstår forurensningsulemper på overflatevann og grunnvann. Forurensning av luft I kap. 6.2 i denne planbeskrivelse er risiko for forurensning av luft beskrevet og vurdert, og det er foreslått tiltak for å hindre luftforurensning. Det er konkludert med at utslipp til luft ikke vil gi problemer i forhold til gjeldende krav og grenseverdier.

14 Norske Skog Skogn Side 14 av 14 Støy I kap. 6.1 i denne planbeskrivelse er støyforholdene beskrevet og vurdert. Det er konkludert med at det ikke forventes vesentlige støyulemper med tiltaket. Trafikksikkerhet Ved avkjørsel fra fv.61 er det lagt inn frisiktsone som hensynssone. I følge kap. 6.3 i denne planbeskrivelsen vil ikke trafikksikkerheten endres vesentlig som følge av tiltaket. Vegetasjon, dyre- og fugleliv Transport ut fra steinbruddet og inn til deponiet vil ikke medføre inngrep og forstyrrelser i vesentlig grad ut over de tiltakene som allerede er gjennomført med etablering av adkomstveg og steinbrudd. Rundt steinbruddet er det skog, og ved avslutning av bruddet og deponiet vil det bli fylt opp med aske til opprinnelig terreng, påført vegetasjonsmasser, tilplantet med stedegen skog og tilbakeføre til landbruksformål. Deler av adkomstvegen til bruddet/deponiet vil også bli tilbakeført til landbruksformål. Den gamle tømmerhavna på industriområdet hos Norske Skog Skogn benyttes av gjess i trekket både vår og høst, og i tillegg holder det til noe ærfugl i dette området. Disse vil ikke bli berørt av tiltaket. Flom, ras mv. Steinbrudd og deponi ligger på fjellgrunn langt fra vassdrag og med bunn på kote +67. Det er derfor ingen risiko for ras og flom ut over nedfall av stein fra selve bruddveggene. Adkomst til brudd og deponi vil bli avstengt med gjerde og port. Vegen fram til bruddet/deponiet er allerede bygd og ligger delvis på løsmasser. Det vurderes å være liten risiko for flom og ras også her. Ferdsel i området - områdesikring Bruddet har høye bruddkanter og det vil bli satt opp gjerde langs toppen av bruddkanten omkring bruddet for å sikre at uvedkommende ikke kommer nær bruddkanten og faller ned i bruddet. I reguleringsplanen er det satt av nok areal til at gjerdet kan settes opp. Skog- og gressbrann Området er ikke spesielt utsatt for skog- og gressbrann. Driften av steinbruddet og deponiet medfører heller ikke økt risiko for at det oppstår skog- og gressbrann og/eller at slike branner sprer seg. Sterk vind storm/orkan Området er ikke spesielt utsatt for sterk vind. Klargjøring av steinbruddet og deponiet med fjerning av skogsvegetasjon og markdekke på et begrenset område, medfører noe økt risiko for at trær som står inntil ryddet område kan blåse overende under sterk vind og skade personer som ferdes i området. Denne risikoen er svært liten og det er ikke foreslått avbøtende tiltak.