Landbruk og byutvikling

Transkript

1

2

3 6. mars 1329 ble dette kvitteringsbrevet for leidangen fra Voss utstedt i kongsgården i Bergen: «Vi erkjenner at Alvfinn i Gjerde og Ogmund Ivarsson førte så stor leidang fra Voss til kongsgården i det tiende styringsårt til kong Magnus: Først ti naut på føttene, fjorten nautfall kjøtt med innmat og huder og ett nautfall uten innmat og hud, tretti smaleskrotter uten skinn og innmat, fem dekrer [à 10] og to bukkeskinn, tre dekrer og tre geiteskinn, to dekrer huder, tretti og halvniende [38 ½ ] laup, åtte dekrer fillinger [saueskinn uten ull], sju skippund og seks lispund malt, 20 høns og nå til slutt to lester, åtte skippund og fem lispund korn og fem snaue nautfall kjøtt.»

4 Landbruk og byutvikling Landbrukets utvikling i Bergen - Landbruk i Bergen - Effektivisering - Befolkningsvekst og arealbruk - De økonomiske drivkreftene - Håp for landbruket?

5 Bergen: Landbruk i tall Storfe Derav kyr Sauer + 1 år Alssvin Høner Antall bruk Antall daa Trondheim daa Stavanger daa I 1979 var Bergen Hordalands 3. største landbrukskommune. I 2014 ligger Bergen på 11. plass. Ingen storbyer har større reduksjon i landbruksareal. Og særmerkt for Bergen, produksjonen går meget sterkt tilbake

6 Osterøy: Landbruk i tall (Brg i parantes) 1995 a) Storfe (957) Mjølkekyr (170) Sauer + 1 år (2000) Alssvin (11) Høner (7481) Antall bruk (118) (søkarar) b) Jordbruksareal i drift (15.000)

7 De store arbeidsplassene i 1979 Ikke uten betydning i bysamfunnet Bergensmeieriet: 500 Vestlandske Salslag: 400 Gartnerhallen: 70 Vestlandske Eggsentral 50 Felleskjøpet: 250 Vestlandsbanken: 150 Gula Tidende: 20 Landbruksbyråkratiet: 100 Fulltidsbønder: 300 SUM: I underkant av 2000 arbeidsplasser

8 De store arbeidsplassene i 2015 Marginalisert Tine: Flytter og reduseres i antall Nortura: Eiendommen solgt Gartnerhallen: Avviklet Vestlandske eggsentraler: Fusjonert Felleskjøpet: Under nedbygging Vestlandsbanken: Nedlagt (opptatt i et nytt fellesskap) Gula: Konkurs Heltidsbønder: En håndfull, kanskje ingen Landbruksbyråkratiet: Ja, det overlever, men ikke pga. Bergen

9 Inntektsforskjeller og effektivisering Bonde vs industriarbeider Bruksstørrelse og dyrehold Daa Melkekyr , , , , , ,6 Den årlige effektivitetsveksten i jordbruket er på 5,9 prosent

10 Bergen kommune 1914 Omfattet Fjellsiden sør og nord, Sandviken og ytre Sandviken, Møhlenprisog Nygård (Bergenhus) Folketall: Flatemål: 7,4 km2 Folketetthet: /km2 Repslagergaten 5: 1915: 61 beboere 1985: 5 beboere

11 Trangboddhet ga støttet til utbygging i Bergensdalen

12 Og etter krigen på Landås

13 Bergen kommune 1954 Årstad kommune innlemmet i 1915, Gyldenpris og Stranden i Innbyggertall: Årstad: Bergenhus: Sum: Flatemål: 39 km2 Folketetthet: 2490/km2 Fyllingsdalen ble redningen

14 Fyllingsdalen

15 Å Stor-Bergen 1972 Åsane: Arna: Laksevåg: Fana: Bergen: Sum: L B A F

16 Åsane sentrale deler

17 Rolland 1970 Jordbruksbygd i nedbygging Begrenset boligbygging Rolland innbygger, 2000 boliger, skoler, barnehage pluss næringsområder ned mot Litlåsvegen

18 Bergen og omegn 2015 Åsane: Laksevåg Arna Fana/Ytrebygda Fyllingsdalen Bergenhus/Årstad Sum Økning på 30 % på 40 år Lindås/Meland: Askøy: Fjell/Sund/Øyg.: Os: Osterøy: Sum: Mer enn dobling på 40 år.

19 Bergenregionen 2030 og Boligbehov 2030: innb. ( ) 2050: innb. ( ) Med 2,1 beboer per bolig (snitt i dag 2,2): : nye boliger = 3500/år : nye boliger = 3000/år

20 Bergensregionen 2030 og Næringsareal - forutsetninger 1. Nye yrkesaktive: /år 2. 70% arealintensiv virksomhet, 3. 30% arealkrevende virksomhet daa i bystruktur til daa i næringsområder til 2030 Tilsvarende i tillegg fra 2030 til 2050

21 Kokstad, Flesland, Liland

22 Lilandsmarkene Kjerneområde for landbruk Den mest lettdrevne bynære jordbruksområdet i Bergen Ligger tett på flyplassen og bybanen Ligger tett på andre næringsområder Fylkesmannen har gitt opp Den siste skansen faller til neste år

23 De økonomiske drivkreftene Bonden på Jæren

24

25 Hva er en opsjonsavtale? En opsjonsavtale er normalt en tidsavgrenset avtale som inngås mellom tomteeier og en tomteutvikler som gir tomteutvikler en rett til å kjøpe en eiendom til en nærmere definert pris. Avtalen er basert på en forventning om at eiendommen i fremtiden kan utnyttes til byggeformål.

26 Opsjonsavtalers utbredelse Den mest vanlige måten å organisere salg av ikke regulert eiendom og eiendom som er LNF-område i kommuneplanen Kanskje så mye som ¾ av alle reguleringsplaner har sitt utgangspunkt i en opsjonsavtale Nesten alle større innspill vi gjør til KPA har utg. pkt. i opsjonsavtaler

27 Drivere for opsjonsavtaler Mangel på areal til utbygging Stor etterspørsel etter areal pga. vekst. Stort gevinstpotensial fra uregulert til regulert. Enda større gevinstpotensial fra LNF til byggeformål Grunneiere mer beviste Utviklere ønsker å unngå stor kapitalkostnader i en tidlig fase av et prosjekt. Sist, men ikke minst: Lave inntekter i jordbruket og et bylandbruk under nedbygging

28 Priser noen eksempler LNF-områder: kr. per kvm Utbyggingsområder, uregulert: kr. Ferdig regulert: kr. Sentrumsområder: kr.

29 Avtalt pris - eksempler Basert på kvm. regulert areal Basert på prosent BRA Basert på antall solgte enheter Basert på andel av markedspris Enkel regel: Tomteeier får halvparten. Utbygger tar andre halvparten. Begrunnelse: Risiko, utviklingskostnader, tidsbruk

30 Hva kan bli redningen? Jordbruksjorden ligger usentralt Den er blitt dyrere å bygge ut Endringer i statlige retningslinjer når det gjelder bevaring Større bevissthet hos innbyggerne Ny politikk i kommunen - fortetting

31 Men samtidig

32 Lørdag 15.november kl.11-14inviterer Bergen Bondelag til åpning av familien Haugland sitt nye fjøs på Laksevåg. Dette er et arrangement for liten og stor, og fjøset vil være åpent for den som ønsker å ta en kikk. Det blir servert pølser, brus, kaffe og kake. Bjørn Haugland deler noen tanker om prosjektet og veien videre.