Posisjonsnotat Fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet. Versjon 06-14
|
|
- David Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Posisjonsnotat Fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet Versjon 06-14
2 Innhold Forord... 2 Sammendrag og hovedkonklusjoner Innledning Avgrensning av sluttbrukermarkedet Kriterier for definisjon av markedsmodell Utforming av kundegrensesnittet Videreutvikling av dagens kundegrensesnitt Ett kontaktpunkt Leverandørsentrisk kundegrensesnitt Samlet vurdering av alternativene Kontrakter mellom markedsinteressentene Gjennomføring av forretningsprosesser Måling, avregning og fakturering Leverandørbytte Flytting Innkreving av avgifter Balanseavregning Leverandørplikt og håndtering av sårbare kunder Informasjonsplikt og håndtering av kundehenvendelser Informasjonsflyt og funksjonalitet i Elhub Rettslige og regulatoriske konsekvenser Grensesnitt til øvrige næringsaktører
3 Forord Sluttbrukermarkedet for kraftleveranser er i utvikling. Eksempler på dette er etableringen av et harmonisert nordisk sluttbrukermarked i regi av nordiske regulatorer, innføringen av AMS, utviklingen av en felles IKT-løsning for kraftmarkedet (Elhub), samt den generelle teknologiske og markedsmessige utviklingen. Videre stiller kundene stadig økte krav til informasjonskvalitet, leveringssikkerhet og -kvalitet, økt effektuttak, samt ønske om å tilknytte lokal uregulerbar kraftproduksjon. I sum innebærer alle endringene at selve definisjonen av den etablerte markedsmodellen er til revisjon hos myndighetene, herunder fordeling av roller og ansvar i sluttbrukermarkedet, samt krav til gjennomføring av forretningsprosesser. De politiske, regulatoriske og kommersielle rammevilkårene endres nå langs så mange ulike dimensjoner at det vil ha store konsekvenser i form av muligheter og trusler for kraftleverandører og nettselskaper i årene frem mot Utviklingen kan ikke reverseres, men den kan påvirkes. Som representant for bransjeaktørene er det viktig at Energi Norge deltar i arbeidet med utformingen av en fremtidig markedsmodell, slik at medlemmenes interesser blir synliggjort og ivaretatt på best mulig måte. I tråd med våre kjerneverdier ønsker Energi Norge å opptre offensivt i møtet med politikere, myndigheter og andre miljøer som definerer rammevilkårene for våre medlemmer. Samtidig er vi bevisste på at vi snakker på vegne av mange medlemmer som dels har forskjellige interesseområder som skal ivaretas. Det er bakgrunnen for at Energi Norge sammen med våre medlemmer har utformet dette posisjonsnotat om markedsmodell for sluttbrukermarkedet. Notatet beskriver Energi Norges anbefalinger knyttet til en overordnet og helhetlig tilnærming til etableringen av en ny markedsmodell. Notatet vil legges til grunn i vårt videre arbeid med ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet. 2
4 Sammendrag og hovedkonklusjoner Markedsmodellen for sluttbrukermarkedet beskriver fordelingen av roller og ansvar mellom markedsinteressentene og konkretiserer rammer og rutiner for gjennomføring av markedets forretningsprosesser. Dagens markedsmodell er i ferd med å endres som følge av en rekke utviklingstrekk, herunder utrullingen av AMS, innføring av en faktura, samt etablering av Elhub. Dette posisjonsnotatet beskriver Energi Norges anbefalinger knyttet til en overordnet og helhetlig tilnærming til etableringen av en ny markedsmodell som omfatter alle kunder i distribusjonsnettet. Ny teknologi gjør kraftleverandørene i stand til å skreddersy kraftleveranser til kundenes individuelle preferanser, samtidig som nettselskapene i større grad vil kunne ivareta systemsikkerhet og -balanse gjennom å utnytte potensialet for forbrukerfleksibilitet. En fremtidig markedsmodell bør derfor tilrettelegge for innovasjon, nytekning og produktdifferensiering, samtidig som strømmarkedet oppleves som mest mulig likt de andre markeder som sluttbrukerne er vant til å være aktive deltakere i. På bakgrunn av dette har Energi Norge lagt følgende 6 overordnede kriterier til grunn for våre anbefalinger: 1. Kundevennlighet 2. Velfungerende markeder og konkurranse 3. Økt effektivitet 4. I tråd med felles europeisk regulering og nordiske harmoniseringsprinsipper 5. Nøytrale nettselskap 6. Fremtidsrettet Organiseringen av grensesnittet mellom kundene og markedsaktørene er et naturlig utgangspunkt for definisjonen av en markedsmodell. Kundegrensesnittet beskriver hvilke aktører som er i kontakt med kunden i ulike sammenhenger. I posisjonsnotatet beskrives tre alternative tilnærminger til utforming av kundegrensesnitt som er aktuelle i en fremtidig markedsmodell: Alternativ 1: Videreutvikling av dagens kundegrensesnitt Alternativ 2: Ett kontaktpunkt (kundene er kun i kontakt med kraftleverandøren) Alternativ 3: Leverandørsentrisk kundegrensesnitt (kraftleverandør er kundens primære kontaktpunkt i alle kommersielle forhold, men nettselskapet vil ha kundekontakt i de spørsmål knyttet til den fysiske leveransen som kraftleverandøren har liten evne til å besvare) Energi Norge anbefaler innføringen av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt. Det vil gjøre det enkelt for kundene å orientere seg i markedet, ettersom de kun er i kontakt med kraftleverandøren i alle kommersielle forhold, f.eks. i forbindelse med fakturering, flytting og leverandørbytte. Tilnærmingen åpner imidlertid for at kunden skal bevare et grensesnitt mot nettselskapet vedrørende behov og spørsmål som kraftleverandøren har liten evne til å imøtekomme eller besvare. Ved en overgang til et leverandørsentrisk kundegrensesnitt vil ikke nettselskapet lenger fakturere kundene direkte. Dette taler for en endring i dagens avtalestruktur, slik at kundene i fremtiden inngår en samlet avtale om kjøp av nettjenester og kraftleveranser med kraftleverandøren. Dagens tilknytningsavtale mellom eier av det elektriske anlegget og nettselskapet bør imidlertid videreføres. Energi Norge anbefaler innføring av en faktura i tråd med «engros-modellen». Denne tilnærmingen innebærer at nettselskapet selger sine tjenester til kraftleverandøren, som igjen fakturerer kundene for både nettleie og kraftleveranser. Sluttbruker vil således kun ha 3
5 betalingsforpliktelser ovenfor kraftleverandøren. Ved overgang til en faktura må det imidlertid etableres tydelige krav om hvordan nettariffene skal kommuniseres til sluttbruker. Gjennomføring av leverandørbytter i en fremtidig markedsmodell bør ta utgangpunkt i NordREGs anbefalinger til harmonisert leverandørbyttemodell. Det innebærer at leverandørbytte skal kunne initieres av kunden på hvilken som helst ukedag gjennom kontrakt med ny leverandør. Etter at ny leverandør har sendt melding om bytte til Elhub, skal det være gjennomført etter senest 14 dager. Sluttoppgjør med nåværende leverandør skal sendes til kunden senest 6 uker etter at byttet er gjennomført. Flytteprosessen kan bestå av prosessen knyttet til innflytting, utflytting eller begge disse prosessene. Energi Norge mener at gjennomføringen av en flytteprosess må skje i tråd med det leverandørsentriske kundegrensesnittet og de overordnede kriteriene for markedsmodellen. Dette innebærer kunden kun forholder seg til sin nåværende kraftleverandør ved flytting, samt at kunden beholder sin kraftleverandør med mindre kraftleverandøren eller kunden ønsker å avslutte kundeforholdet. Energi Norge slutter seg til NordREGs vurdering om at prosessene for innkreving av avgifter bør harmoniseres i Norden. Valg av tilnærming er imidlertid ikke av stor betydning for utviklingen av en velfungerende markedsmodell, og dette temaet kan derfor utredes nærmere i samråd med NVE og Toll- og avgiftsdirektoratet. I den fremtidige markedsmodellen vil det bli innført et flernasjonalt system for balanseavregning. Svenska Kraftnät og Fingrid har tatt initiativ til etableringen av et felles system for balansehåndtering i Norden, noe som vil gjøre det mulig for kraftleverandører å operere i Norge, Sverige og Finland ved å bruke kun ett system for kundehåndtering og rapportering. Energi Norge støtter opp om dette arbeidet. I dag har nettselskapene leveringsplikt til kunder uten kraftavtale. Energi Norge mener at ordningen bør endres slik at all fremtidig kraftomsetning, også i de tilfeller kunden ikke har aktivt valgt en kraftleverandør, skal skje i regi av kraftleverandører. Ved avslutning av kontrakt mellom kunde og kraftleverandør, av andre årsaker enn leverandørbytte, bør kunden henvises til en oppnevnt supplier of last resort. Myndighetene vil ha ansvaret for å utforme rammer for supplier of last resort, gjerne i samarbeid med NAV og kraftleverandører. Markedsmodellen må konkretisere hvilken aktør som er ansvarlig for å gjøre ulike typer kundeinformasjon tilgjengelig ved forespørsel. Energi Norge anbefaler at kundene i de fleste sammenhenger skal kunne innhente den informasjonen hos kraftleverandøren. Unntaket gjelder forhold av teknisk karakter som kraftleverandøren ikke har forutsetninger for eller evne til å kunne besvare. Det bør imidlertid innføres krav om at nettselskapene gjør tilgjengelig informasjon om ulike hendelser i nettet til kraftleverandøren, slik at kraftleverandøren gis anledning til å besvare enkle kundehenvendelser av teknisk karakter. Statnett fikk i 2013 mandat til å utvikle et datanav (Elhub) for kraftmarkedet. Elhub vil ha funksjonalitet knyttet til lagring og utveksling av data, samt mulighet for å gjennomføre enkelte forretningsprosesser. Energi Norge mener at NVE i sin dialog med Statnett må stille tydelige krav til hvilken type teknisk funksjonalitet datahuben (Elhub) skal ha. Datahubens primære formål er å effektivisere kommunikasjonen mellom nettselskap og øvrige markedsaktører i forbindelse med flytting, leverandørbytter, samt måling, avregning og fakturering. Datahuben vil være en integrert del av det naturlige monopolet og skal ikke ha noen direkte kontaktflate mot sluttbruker. Tredjepartsaktører gis tilgang Elhub-en etter fullmakt fra sluttkunden. Avslutningsvis redegjør posisjonsnotatet for de viktigste endringene som må gjennomføres i lovverket. Implementering av en markedsmodell i tråd med Energi Norges anbefalinger vil kreve endringer i blant annet energilovforskriften, avregningsforskriften, kontrollforskriften, leveringskvalitetsforskriften og forbrukerkjøpsloven. 4
6 1. Innledning Energi Norge har frem til i dag vært en aktiv deltaker på de arenaer der utviklingen av rammene for sluttbrukermarkedet finner sted. Det er lagt ned et betydelig arbeid, blant annet i FFM, temadager, deltagelse i Nordenergi WG CRM, arbeidsgrupper, observatørrolle i NordREG, høringsuttalelser ift. nordisk sluttbrukermarked, AMS-prosjektet, Bransjeråd Elhub, osv. Gjennom dette arbeidet har Energi Norge fremmet en rekke posisjoner knyttet til enkeltelementer i utviklingen av en ny fremtidig markedsmodell. Markedsdesign er en dynamisk prosess. Dersom man foretar valg knyttet til enkeltelementer i markedsmodellen, vil det gi konkrete føringer for hvordan andre prosesser vil bli håndtert, og vise versa. Energi Norge ønsker derfor å sette fokus på en helhetlig og overordnet tilnærming til utvikling av markedsmodell. Energi Norge legger her til grunn at nettselskapenes rolle som eier og operatør av infrastruktur videreføres, selv om enkelte monopoloppgaver utføres i en Elhub. Kraftleverandører bør imidlertid bli en tydeligere en totalleverandør av service i alle kommersielle forhold, inklusiv en samlet faktura. Dette posisjonsnotatet har som formål å beskrive Energi Norges anbefalinger knyttet til en overordnet og helhetlig tilnærming til etableringen av en ny markedsmodell. Rapporten er utarbeidet med bransjedeltakelse i form av en egen referansegruppe med representanter fra Energi Norges medlemmer. Notatet har også vært behandlet i Energi Norges Fagforum Marked, samt USMB. ADAPT Consulting, ved Andreas Aamodt, har vært sekretariat for arbeidet. 2. Avgrensning av sluttbrukermarkedet Markedsdesign er en prosess der man fordeler roller og ansvar mellom markedsinteressentene og konkretiserer rammer og rutiner for gjennomføring av markedets forretningsprosesser. Dette arbeidet må ta utgangspunkt i den kundegruppen som markedet skal betjene, noe som gjør det nødvendig å foreta en tydelig avgrensning og definisjon av «sluttbrukermarkedet». Kraftmarkedets kunder kan kategoriseres etter ulike faktorer, f.eks. etter periodisk energibruk, brukstid, type virksomhet, spenningsnivå eller andre faktorer. De største forbrukerne er kraftkrevende industri (KII) som har tilknytning til sentralnett og regionalnett. I regionalnettet finner vi også andre større forbrukere f.eks. innen skogs- og papirindustrien og næringsmiddelindustrien. Dette er profesjonelle aktører som i stor grad dekker sitt kraftbehov gjennom bilaterale avtaler eller handel i engrosmarkedet. Energi Norge finner det derfor som hensiktsmessig å avgrense definisjonen av sluttbrukermarkedet til kunder i distribusjonsnettet. Vår definisjon av sluttbrukermarkedet inkluderer dermed private husholdninger, offentlig virksomhet, og næringsliv i alminnelig forsyning, herunder rene uttakskunder, plusskunder/prosumenter og mikroprodusenter. 3. Kriterier for definisjon av markedsmodell Definisjonen av markedsmodell bør ta utgangspunkt i kundenes behov og forventninger til kraftmarkedet. Historisk sett har kundene oppfattet strømleveranser som et homogent produkt. Introduksjonen av ny teknologi vil imidlertid gjøre kraftleverandørene i stand til å skreddersy kraftleveranser til kundenes individuelle preferanser. Videre vil nettselskapene, som følge av tilgang til ny teknologi, i større grad kunne ivareta systemsikkerhet og -balanse 5
7 gjennom å utnytte potensialet for forbrukerfleksibilitet. En fremtidig markedsmodell bør derfor ivareta disse mulighetene ved å tilrettelegge for innovasjon, nytekning og produktdifferensiering, samtidig som strømmarkedet fra et forbrukerperspektiv oppleves som mest mulig likt de andre markeder som sluttbrukerne er vant til å være aktive deltakere i. Med dette som utgangspunkt har Energi Norge identifisert seks overordnede kriterier som en fremtidig markedsmodell må søke å ivareta. Disse kriteriene er beskrevet i det nedenstående. 1. Kundevennlighet Markedsmodellen skal gjøre det enkelt, trygt og attraktivt for kundene å orientere seg i markedet. Dette innebærer blant annet implementering av en faktureringsmodell der kundene mottar en samlet faktura for strøm og nettleie. Videre må markedsmodellen tilrettelegge for at kunden har ett kontaktpunkt for alle kommersielle forhold, inklusive spørsmål knyttet til måling, avregning og fakturering av strøm og nettleie. Kunden skal også være gjenstand for en korrekt avregning, faktisk forbruk og transparente priser. Sårbare kunder må håndteres særskilt iht krav og retningslinjer fra regulator/myndigheter. 2. Velfungerende markeder og konkurranse Markedsmodellen må sikre like konkurransebetingelser for alle aktører, standardiserte tekniske løsninger og grensesnitt for kommunikasjon mellom aktørene, samt en tydelig rolledeling mellom konkurranseutsatte kraftleverandører og monopolbaserte nettselskap. 3. Økt effektivitet Markedsmodellen skal legge grunnlaget for bedre tjenester og/eller reduserte kostnader, noe som vil øke verdiskapningen for kundene og samfunnet. Tiltak for effektivisering må ikke gå på bekostning av sikkerheten, og krav til nødvendig sikkerhet må derfor reguleres av myndighetene. Etablering av automatiserte prosesser og en felles datahub (Elhub) vil kunne bidra til å effektivisere kommunikasjonen mellom nettselskap og kraftleverandører. Datahuben må ikke ta på seg roller i kundegrensesnittet eller funksjoner av kommersiell karakter. Nettariffering vil være et viktig verktøy for å sikre en rasjonell utvikling og utnyttelse av nettet, og markedsmodellen må sikre at prissignaler i nettariffene når uhindret frem til sluttkundene. 4. I tråd med felles europeisk regulering og nordiske harmoniseringsprinsipper Markedsmodellen skal utvikles i tråd med EUs rettsakter og anbefalinger. Markedsmodellen skal også bidra til realiseringen av et nordisk sluttbrukermarked gjennom å implementere relevante anbefalinger fra NordREG/Nordisk ministerråd. Forbrukerrettigheter skal i den forbindelse vies særskilt oppmerksomhet. 5. Nøytrale nettselskap Markedsmodellen skal sikre at nettselskapene ivaretar alle monopolfunksjoner og derigjennom rendyrker sin rolle som nøytrale tilretteleggere for et velfungerende sluttbrukermarked. Nettselskapet skal ikke drive kommersiell virksomhet i form av kjøp og salg av strøm. Nettselskapet skal imidlertid ha kundeansvar for tekniske forhold ved bruk av nettet, samt ansvar for å levere avregningsgrunnlag i form av målerverdier. 6. Fremtidsrettet Markedsmodellen skal minimere barrierer for innovasjon og nytenkning i forretningsutviklingen blant markedsaktørene. Modellen skal fremstå som robust over tid gjennom å tilrettelegge for utvikling av nye produkter og tjenester som imøtekommer forbrukernes endrede behov for energitjenester. 6
8 4. Utforming av kundegrensesnittet Organiseringen av grensesnittet mellom kundene og markedsaktørene er et grunnleggende tema og et naturlig utgangspunkt for definisjonen av en markedsmodell. Kundegrensesnittet beskriver hvilke aktører som er i kontakt med kunden i ulike sammenhenger. Hovedspørsmålet i den forbindelse er om kundene skal ha direkte kontakt med kun kraftleverandøren, kun nettselskapet eller begge aktørene. Det er i hovedsak tre alternative tilnærminger til utforming av kundegrensesnitt som er aktuelle i en fremtidig markedsmodell. De tre alternativene er som følger: Alternativ 1: Videreutvikling av dagens kundegrensesnitt Alternativ 2: Ett kontaktpunkt Alternativ 3: Leverandørsentrisk kundegrensesnitt Tabell 1 gir en oversikt over hvilken aktør som utgjør kundens innledende kontaktpunkt i de ulike prosessene i kundegrensesnittet for hvert alternativ. Dagens tilnærming Ett kontaktpunkt Leverandørsentrisk Måling Nettselskap Kraftleverandør Nettselskap Fakturering Kraftleverandør og nettselskap Kraftleverandør Kraftleverandør Leverandørbytter Kraftleverandør Kraftleverandør Kraftleverandør Innflytting Utflytting Tilknytning eller endring i tilknytning Kraftleverandør/ Kraftleverandør Kraftleverandør Nettselskap (lev.plikt) Kraftleverandør/ Kraftleverandør Kraftleverandør Nettselskap (lev.plikt) Nettselskap Kraftleverandør Nettselskap Leveringsplikt Nettselskap Kraftleverandør Kraftleverandør (Supplier of last resort) Henvendelser strømfaktura/priser Kraftleverandør Kraftleverandør Kraftleverandør Henvendelser nettleie/tariffer Nettselskap Kraftleverandør Kraftleverandør Henvendelser utfall, tekniske feil, etc. Nettselskap Kraftleverandør Nettselskap Antall kontrakter 3 kontrakter 1 kontrakt 2 kontrakter Tabell 1: Fordeling av roller og ansvar i kundegrensesnittet De påfølgende delkapitler redegjør for organiseringen av grensesnittet mellom kundene og markedsaktørene i hvert av disse alternativene i større detalj, herunder fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene Videreutvikling av dagens kundegrensesnitt Dette alternativet baserer seg på at en videreutvikling av dagens organisering av sluttbrukermarkedet, herunder den rolle- og ansvarfordelingen som allerede er etablert i 7
9 kundegrensesnittet. En videreføring av dagens kundegrensesnitt vil innebære at kunden har jevnlig kontakt med både kraftleverandør og nettselskap. Tilnærmingen innebærer at kunden er i kontakt med nettselskapet vedrørende forbruksmåling, fakturering av nettleie, spørsmål vedrørende nettfaktura, tilknytning, oppsigelser av nettavtale, samt alle tekniske spørsmål under normal drift og i ekstraordinære situasjoner. I de tilfeller kunden ikke har tegnet kraftavtale og er på leveringsplikt, vil kunden utelukkende ha kontakt med nettselskapet. Dersom det er tegnet en kraftavtale vil kunden ha kontakt med kraftleverandør i forbindelse med inngåelse av strømavtaler, fakturering av strøm, spørsmål knyttet til strømpriser, samt leverandørbytter. I denne modellen vil kunden tiltre tre kontrakter. Det vil opprettes to avtaleforhold med nettselskapet, en for tilknytning og en for leveranse av nettjenester. Videre vil det tegnes en kontrakt med kraftleverandør vedrørende kraftleveranser. Fordelen med en videreføring av dagens modell er at den er enkel å implementere, ettersom dagens rolle- og ansvarsfordeling fremstår som tydelig for etablerte aktører. Nettselskapets nøytralitet er i stor grad ivaretatt gjennom det regulatoriske rammeverket, dog kun for selskaper med flere enn kunder. Videre er dagens kundegrensesnitt i tråd med de regulatoriske krav og retningslinjer som EU stiller i sine rettsakter. Dagens kundegrensesnitt i sluttbrukermarkedet kan imidlertid fremstå som lite kundevennlig da det skiller seg vesentlig fra hvordan kundegrensesnittet er utformet i alle andre markeder som kundene operer i. Videre er dagens kundegrensesnitt ikke forenelig med de fleste av NordREGs anbefalinger til nordisk harmonisering, herunder anbefaling om obligatorisk samfakturering, anbefalinger knyttet til prosess for gjennomføring av leverandørbytter, samt generelle retningslinjer vedrørende et leverandørsentrisk kundegrensesnitt. Både NordREG og NVE er tydelige på at dagens kundegrensesnitt ikke kan videreføres i fremtiden Ett kontaktpunkt Dette alternativet til kundegrensesnitt tar utgangspunkt i at sluttkundene i alle sammenhenger skal forholde seg utelukkende til kraftleverandøren. Det gjelder både i spørsmål knyttet til kommersielle tjenester og i spørsmål knyttet til den fysiske leveransen. I praksis vil det innebære at kraftleverandøren må betjene alle henvendelser av teknisk karakter, f.eks. knyttet til leveringskvalitet, leveringssikkerhet, avbrudd og utfall. Denne modellen innebærer videre etablering av samfakturering, der kraftleverandøren fakturerer kunden for både nettleie og strøm. Videre vil kunden kun tegne en kontrakt med kraftleverandør som avtalefester alle forhold vedrørende tilknytning, kraftleveranser og nettjenester. Fordelen med etablering av ett kontaktpunkt i kundegrensesnittet er at det fra kundenes ståsted vil oppfattes som enkelt å forholde seg til kun en aktør. Tilnærmingen skaper imidlertid store utfordringer av rettslig og kommunikasjonsmessig karakter. Kraftleverandører innehar sjelden tilstrekkelig teknisk kompetanse, lokalkunnskap om forhold i nettet eller løpende oversikt over tilstanden i nettet, noe som gjør at de ikke vil være i stand til å betjene enkelte kundehenvendelser uten å kontakte nettselskapet. Dette øker risikoen for at kunden får en ufullstendig eller treg kundebehandling, noe som fremstår som lite kundevennlig. Videre har også nettselskapet periodevis behov for å nå ut til sluttkundene med informasjon om ulike hendelser i nettet. Ofte er tidsaspektet i den forbindelse kritisk for å unngå skader eller forebygge utfall og alvorlige hendelser. Dette vil stille store krav til kraftleverandørens 8
10 evne til effektiv å kunne rute informasjon mellom sluttkunder og nettselskap. Dersom kraftleverandøren ikke lykkes med dette vil det kunne bli fremmet krav til erstatning eller kompensasjon for svikt i kommunikasjonsleddet. Det vil også være krevende å innføre en sluttkundekontrakt som skal regulere alle forhold vedrørende tilknytning, kraftleveranser og nettjenester. Dersom tilknytningsavtalen skal integreres i avtale om kraftleveranser og nettjenester vil det skape en rekke avtalemessige utfordringer. Vedlagt denne rapporten er en juridisk utredning utført på oppdrag Energi Norge som redegjør for disse utfordringene i detalj Leverandørsentrisk kundegrensesnitt Dette alternativet tar utgangspunkt i NorREGs pågående arbeid med definisjon av en felles markedsmodell for Norden, såkalt Supplier Centric Model. Målet med et leverandørsentrisk kundegrensesnitt er at det skal være enkelt for kundene å orientere seg i markedet, og at de i de fleste sammenhenger kun er i kontakt med kraftleverandøren. En slik tilnærming skal bidra til at leverandøren har den kommersielle rollen i markedet, mens nettselskapet forbeholdes rollen med å være tilretteleggere for et velfungerende marked. I tråd med definisjonen av sluttbrukermarkedet (kapittel 3), legger ikke dette alternativet føringer eller begrensinger på nettselskapets transaksjoner eller kontaktpunkt i B2B-relasjoner (se for øvrig kapittel 11). Alle henvendelser om produkter, forbruk, fakturering, flytting, leverandørbytte, o.l. skal rettes mot kraftleverandør. Tilnærmingen åpner imidlertid for at kunden skal bevare et grensesnitt mot nettselskapet vedrørende behov og spørsmål som kraftleverandøren har liten evne til å imøtekomme eller besvare, f.eks. i forbindelse med tekniske forhold knyttet til avbrudd, leveringssikkerhet/-kvalitet, måling/måleravlesning, avbruddskompensasjon og fysiske hendelser (ulykker o.l.). I denne modellen tiltrer kundene to kontrakter, herunder en kontrakt med nettselskapet for tilknytning (som inkluderer de forutsetninger for bruk av nettet som i dag ligger i nettleieavtalen), samt en kontrakt med kraftleverandør for leveranse av kraft og nettjenester. Fordelen med denne tilnærmingen er at den fremstår som kundevennlig gjennom at kraftleverandøren utgjør kundens primære kontaktpunkt. Tilnærmingen legger også til rette for effektiv informasjonsflyt mellom kunde og kraftleverandør, samtidig som at kraftleverandøren ikke behøver å betjene kundehenvendelser som den har få muligheter til å besvare. Modellen er også helt i tråd med EUs regulatoriske rammeverk, samt de anbefalinger som NordREG har utformet i forbindelse med etableringen av et nordisk sluttbrukermarked Samlet vurdering av alternativene I det nedenstående vurderes de ulike tilnærmingene til utforming av grensesnitt opp mot de overordnede kriteriene som er beskrevet i kapittel Kundevennlighet Det ligger et forbedringspotensial i dagens kundegrensesnitt når det kommer til kundevennlighet. Fra kundens ståsted er det i dag et uklart skille mellom kraftleverandør og nettselskap når det kommer til spørsmål om forbruk, fakturering, flytting og leverandørbytter. En overgang til ett kontaktpunkt vil gjøre kundekontakten enklere, men vil ikke nødvendigvis øke kundevennligheten. Som kunde vil man da risikere ufullstendig eller for treg kundebehandling i tekniske sammenhenger. Denne ulempen antas å overstige fordelen av å 1 Kilde: Advokatfirmaet Thommesen. Rettslige utfordringer ved omlegging til en leverandørsentrisk markedsmodell for sluttbrukermarkedet (2013) 9
11 ha kun en aktør å forholde seg til. Et leverandørsentrisk kundegrensesnitt vurderes å være den den mest kundevennlige tilnærmingen. Dette grensesnittet gjør leverandøren til kundens naturlige kontaktpunkt i de fleste sammenhenger, samtidig som nettselskapet kan opprette en direkte kontakt med kundene når situasjonen krever det. 2. Velfungerende markeder og konkurranse Dagens kundegrensesnitt vurderes ikke alltid å stimulere til velfungerende konkurranse i de tilfeller kraftleverandører nyter en konkurransemessig fordel av å være integrert i samme selskap som nettvirksomheten. Overgangen til ett kontaktpunkt vil trolig ikke bedre konkurransen ettersom disse vertikalt integrerte selskapene vil kunne yte langt bedre kundeservice i tekniske spørsmål. Et leverandørsentrisk grensesnitt synes å stimulere best til konkurranse, ettersom alle prosesser med kommersiell og konkurransemessig betydning legges til kraftleverandøren og nettselskapet forbeholdes rollen med å bistå kunden vedrørende forhold knyttet til den fysiske leveransen. 3. Økt effektivitet De største effektivitetsgevinstene finnes i gjennomføringen av de ulike forretningsprosessene. Utformingen av kundegrensesnittet kan imidlertid bidra til effektive prosesser gjennom å tilrettelegge for rasjonell og elektronisk samhandling mellom markedsaktørene. Et leverandørsentrisk grensesnitt vurderes å være mest hensiktsmessig også målt opp mot dette kriteriet. En ryddig struktur mellom marked og monopolaktiviteter i kundegrensesnittet vil bidra til at kunden bruker mindre tid på sine henvendelser. Tilnærmingen med et kontaktpunkt skaper unødige transaksjoner mellom nettselskap og kraftleverandør i de tilfeller kundens behov best kan imøtekommes av nettselskapet direkte. Videre vil det å legge alle markedsprosesser til kraftleverandør stimulerer til konkurranse, noe som igjen bidrar til reduserte kostnader og bedre tjenester for forbrukerne. 4. I tråd med felles europeisk regulering og nordiske harmoniseringsprinsipper EU har ikke utformet detaljerte rettslige rammer for organiseringen av kundegrensesnittet, og alle alternativene vurderes å være i tråd med gjeldende rettsakter. Når det gjelder nordisk harmonisering er det kun det leverandørsentriske kundegrensesnittet som oppfyller prinsipper og anbefalinger fra NordREG. 5. Nøytrale nettselskap Nettselskapenes nøytralitet er strengt regulert i lovverket, blant annet gjennom krav til selskapsmessig skille for nettselskap med flere enn kunder. Ved å utforme en tydelig avgrensing mellom markedsaktiviteter og monopolaktiviteter i kundegrensesnittet vil man imidlertid kunne forvente at graden av nøytralitet øker ytterligere, samt at etableringen av Elhub vil sikre at nettselskapene fremstår som like og nøytrale for alle kraftleverandørene. 6. Fremtidsrettet Energi Norge mener at innovasjon og nytekning vil stimuleres hvis man foretar en avgrensing i kundegrensesnittet på en slik måte at aktørene kan konsentrere seg om sine kjerneområder. Nettselskapene må ha både incentiver og rammer som gir dem anledning til å utvikle nye løsninger og ta i bruk ny teknologi i overføringsnettet. Kraftleverandøren skal på sin side ha klare incentiver til å utvikle markedsrelevante produkter og tjenester, uten å måtte ta på seg oppgaver som faller innenfor nettselskapets virkeområde. Et leverandørsentrisk kundegrensesnitt synes å være den beste tilnærmingen i så måte. Vurderingen av de alternative kundegrensesnittene opp mot de overordnede kriteriene viser at den leverandørsentriske modellen er det best egnede alternativet for en fremtidig markedsmodell. Dette kundegrensesnittet bør derfor danne utgangspunktet for utforming av det rettslige avtaleverket mellom markedsinteressentene og definisjon av forretningsprosessene. 10
12 5. Kontrakter mellom markedsinteressentene I dagens markedsmodell inngår sluttkundene tre ulike kontrakter for henholdsvis kraftleveranser, nettjenester og tilknytning. Sistnevnte er en standardisert avtale som regulerer partenes forpliktelser og vilkår (f.eks. vedrørende utkobling). Tilknytningsavtalen inngås kun ved nytilknytning eller endring av tilknytning, og den videreføres automatisk til eventuelle nye eiere av anlegget. Ved en overgang til et leverandørsentrisk kundegrensesnitt vil ikke nettselskapet lenger fakturere kundene direkte, og kunden vil utelukkende ha kontakt med kraftleverandøren vedrørende alle forhold knyttet til avregning og fakturering. Dette taler for en endring i dagens avtalestruktur, slik at kundene inngår en avtale om kjøp av nettjenester med kraftleverandøren. En juridisk utredning utført på oppdrag Energi Norge tilsier at en slik endring vil være den rettslig sett beste og minst kompliserte løsningen 2. Hovedårsakene til dette er som følger: Ved videreføring av dagens struktur med tre avtaler i et regime med obligatorisk samfakturering vil kunden ifølge avtaleverket ha en betalingsforpliktelse ovenfor både kraftleverandør og nettselskap. Det vil da kunne oppstå problemer ved delbetaling av strømfakturaer. Videreføring av dagens avtalestruktur skaper utfordringer knyttet til at alle kraftleverandører må inngå separate avtaler med nettselskapene som gir dem fullmakt til å kreve inn betaling på vegne av nettselskapet. Figur 1 illustrerer egnet avtalestruktur i en fremtidig markedsmodell basert på et leverandørsentrisk kundegrensesnitt. Her er dagens nettleieavtaler og kraftavtaler slått sammen til en felles avtale mellom sluttbruker og kraftleverandør. I tillegg vil det måtte inngås en avtale mellom nettselskap og kraftleverandør om kjøp av nettjenester. Dagens tilknytningsavtale mellom eier av det elektriske anlegget og nettselskapet vil videreføres. Figur 1: Egnet avtalestruktur i en fremtidig markedsmodell 6. Gjennomføring av forretningsprosesser I sluttbrukermarkedet foregår det en rekke prosesser som innebærer transaksjoner eller informasjonsflyt mellom kunder, leverandører, nettselskap, Elhub og øvrige tredjeparter. Nedenstående delkapitler beskriver hvordan disse prosessene kan gjennomføres innenfor rammene av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt, to kontrakter, samt overordnede kriterier for en fremtidig markedsmodell 2 Kilde: Advokatfirmaet Thommesen. Rettslige utfordringer ved omlegging til en leverandørsentrisk markedsmodell for sluttbrukermarkedet (2013) 11
13 6.1. Måling, avregning og fakturering Innføringen av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt forutsetter at det etableres en faktureringsmodell med samfakturering av kraftleveranser og nettjenester i regi av kraftleverandørene. NordREG har i sitt arbeid med nordisk sluttbrukermarked NordREG publisert flere utredninger som vurderer fordeler og ulemper ved ulike modeller for samfakturering. De ulike alternativene skiller seg fra hverandre ved at enten nettselskap, kraftleverandør eller en tredjepart fakturerer sluttkundene samlet, samt at kundens betalingsforpliktelser ovenfor nettselskap og kraftleverandør varierer i de ulike alternativene. I praksis er det det kun en modell som synes å være forenelig med innføring av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt og etableringen av en felles sluttkundekontrakt for kraftleveranser og nettjenester. Denne modellen omtales gjerne som «engros-modellen» i Norge og innebærer at nettselskapet selger sine tjenester til kraftleverandøren, som igjen fakturerer kundene for både nettleie og kraftleveranser. Sluttbruker har således kun betalingsforpliktelser ovenfor kraftleverandøren. Ved detaljutforming av faktureringsprinsippene i modellen må det tas hensyn til aktørenes behov for å minimere kredittrisiko og behov for kapital/likviditet. I den forbindelse kan det vurderes å ta i bruk ulike forsikringsordninger, bankgarantier, utvidet kredittid, etc. Figur 2 gir en forenklet illustrasjon hvordan måling, avregning og fakturering vil kunne gjennomføres iht engros-modellen. Figur 2: Engros-modellen Som vist i figuren er det nettselskapet som står for avregning av nettjenester og registering av nettleie. Nettariffering er et av nettselskapets viktigste verktøy for å gi sluttkundene incentiver til en effektiv utnyttelse av overføringsnettet. Derfor må faktureringsmodellen gjøre det mulig å implementere dynamiske nettariffer som gir sluttkundene atferdsmessige incentiver. Det må etableres tydelige krav om at nettariffene skal kommuniseres til sluttbruker. Samtidig vil det fra kraftleverandørenes side være et behov for at dynamiske nettariffer utformes på et standardisert format, slik at det vil være enkelt å tilby kraftavtaler på tvers av nettområder. 12
14 6.2. Leverandørbytte Gjennomføring av leverandørbytter i en fremtidig markedsmodell bør ta utgangpunkt i de anbefalinger til harmonisert leverandørbyttemodell som NordREG har utformet. I korte trekk innebærer dette at leverandørbytter skal gjennomføres på følgende måte: 1. Leverandørbytte skal initieres av kunden på hvilken som helst ukedag gjennom kontrakt med ny leverandør. Kunden er selv ansvarlig for å skaffe til veie informasjon om eksisterende kontrakt, herunder informasjon om eventuell bindingstid og kostnader ved å bryte denne. Nåværende leverandør har ansvar for å gi kunden enkel tilgang til denne informasjonen. 2. Etter inngåelse av kontrakt med kunden, kan ny leverandør innhente nødvendig informasjon fra Elhub for å gjennomføre et bytte. 3. Leverandør sender melding om bytte til Elhub. Leverandør skal motta en bekreftelse på denne meldingen. Leverandørbyttet skal være gjennomført senest 14 dager etter dette. 4. Elhub gir nåværende leverandør melding om leverandørbyttet. 5. Elhub gir ny og nåværende leverandør melding om målerstand ved bytte. 6. Sluttoppgjør med nåværende leverandør skal sendes til kunden senest 6 uker etter at byttet er gjennomført. Leverandørbyttemodell i henhold til NordREGs anbefalinger er illustrert i figur 3. Figur 3: Leverandørbytter I fremtidige markedsmodell 6.3. Flytting Flytteprosessen kan involvere mange aktører. I en flytteprosess er det potensielt to prosesser som gjennomføres. Det kan være prosessen knyttet til innflytting, utflytting eller begge disse prosessene. NordREG har vurdert det som kritisk at flytteprosessen harmoniseres i Norden for å legge til rette for et velfungerende nordisk sluttbrukermarked. I mai 2013 startet NordREG opp arbeidet med å utforme anbefalinger knyttet til gjennomføring av flytteprosessen, og det er ventet at dette arbeidet skal avsluttes i løpet av Gjennomføringen av en flytteprosess må skje i tråd med det leverandørsentriske kundegrensesnittet og de overordnede kriteriene som er beskrevet i kapittel 4 i denne rapporten. Det legger følgende føringer for utformingen av en fremtidig modell for gjennomføring av flytteprosessen: 13
15 Målet med flytteprosessen er at det skal være enkelt for kunden Kundene forholder seg utelukkende til sin kraftleverandør, både når det gjelder innflytting og utflytting Kunden beholder sin kraftleverandør med mindre kraftleverandøren eller kunden ønsker å avslutte kundeforholdet. All kommunikasjon mellom kraftleverandør og nettselskap (meldingsutveksling og utveksling av målerverdier) går via Elhub 6.4. Innkreving av avgifter I Norge er det i dag nettselskapene som står for innkreving av elavgift og bidrag til Energifondet (Enova-avgiften). Innkreving av avgifter reguleres av forskrift om særavgifter, samt forskrift om Energifondet. Kraftleverandørene er på sin side forpliktet til å kjøpe elsertifikater. NordREG vurderer det som kritisk at prosessene knyttet til innkreving av avgifter harmoniseres i Norden. Regulatorene har derfor i brev til Nordisk Ministerråd anmodet de nordiske myndighetene om å gjennomføre en harmonisering av relevant lovverk. NordREG har imidlertid ikke utformet konkrete anbefalinger til hvordan innkreving av avgifter bør organiseres ettersom regulatorene ikke har juridisk myndighet på dette området. Det finnes to alternative tilnærminger til avgiftsinnkreving som begge vil kunne fungere godt sammen med faktureringsmodellen beskrevet i kapittel 7.1. (engros-modellen). Enten kan kraftleverandøren kreve inn avgifter som betales til nettselskapet, som igjen betaler avgiftene til myndighetene. Alternativt kan kraftleverandøren betale avgiftene til myndighetene direkte. Energi Norge slutter seg til NordREGs vurdering om at prosessene for innkreving av avgifter bør harmoniseres i Norden. Valg av tilnærming er imidlertid ikke av stor betydning for utviklingen av en velfungerende markedsmodell, og dette temaet kan derfor utredes nærmere i samråd med NVE og Toll- og avgiftsdirektoratet Balanseavregning I den fremtidige markedsmodellen vil det bli innført et flernasjonalt system for balanseavregning. Ulike regler og prosedyrer knyttet til balanseavregning har av NordREG blitt vurdert som en sentral barriere for realiseringen av et nordisk sluttbrukermarked. Med dette som utgangspunkt har TSOene Statnett, Svenska Kraftnät og Fingrid tatt initiativ til etableringen av et felles system for balansehåndtering i Norden, noe som vil gjøre det mulig for kraftleverandører å operere i Norge, Sverige og Finland ved å bruke kun ett system for kundehåndtering og rapportering. Energi Norge støtter opp om dette arbeidet. I 2013 etablerte de tre TSOene organisasjonen esett Oy. Denne organisasjonen vil foreta balanseavregning på vegne av alle TSOene gjennom ett felles system for kundehåndtering og rapportering. Målet er at dette systemet skal være på plass fra midten av Balanseavregningen vil da bli gjennomført etter følgende prinsipper: Den nasjonale TSOen beholder det formelle ansvaret for systembalanse esett Oy får i oppgave å foreta balanseavregning på vegne av TSOene. Denne organisasjonen vil fakturere balanseansvarlige aktører for balanseoppgjør ukentlig. Nettselskapene er ansvarlige for å beregne og rapportere data til esett Oy. Nettselskap må sende aggregerte målerdata dagen etter levering. Det etableres identiske balanseavtaler i de nordiske landene Det etableres identiske nasjonale rutiner for rapportering og avregning 14
16 Det skal innføres en harmonisert struktur på det økonomiske oppgjøret (selv om kostnadsnivået kan variere fra land til land) Det etableres en standardisert kommunikasjonsplattform til den avregningsansvarlige organisasjonen Leverandørplikt og håndtering av sårbare kunder NordREG har valgt å ikke utforme anbefalinger til harmonisering modeller for leverandørplikt og håndtering av sårbare kunder i Norden. I Norge har spørsmålet om håndtering av leveringsplikt vært gjenstand for debatt gjentatte ganger. I 2010 publiserte Econ Pöyry, på oppdrag av NVE, en rapport der dagens ordning med leveringsplikt ble evaluert og alternative modeller vurdert. Rapporten konkluderte med at dagens modell gir for mange kunder på leveringsplikt over tid, samtidig som at modellen gir en usosial kraftpris for sårbare kunder på leveringsplikt. Konsulenten anbefalte en ny kombinasjonsmodell der kunder med god betalingsevne blir auksjonert bort i markedet, mens sårbare kunder med lav betalingsevne forblir på leveringsplikt hos nettselskapet. Med tillatelse fra NVE gjennomførte BKK Nett nylig et forsøksprosjekt med auksjon av kundene på leveringsplikt. NVE har imidlertid ikke fulgt opp anbefalingene i rapporten fra Econ Pöyry med konkrete endringer i reguleringen av leveringsplikten. Dagens ordning, der nettselskapene har leveringsplikt til kunder uten kraftavtale, er ikke forenelig med implementeringen av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt og overordnede kriterier for utforming av markedsmodell. Ordningen bør derfor endres slik at all fremtidig kraftomsetning, også i de tilfeller kunden ikke har aktivt valgt en kraftleverandør, skal skje i regi av kraftleverandører. Nettselselskapenes rolle og ansvar bør begrenses til å skaffe kundene tilknytning og legge til rette for at kundene skaffer seg en kraftavtale. Utformingen av en ny leverandørorientert modell for leveringsplikt kan ta utgangspunkt i følgende prinsipper: Kunder skal bestille en kraftleverandør ved nytegning Kundene skal beholde sin kraftleverandør ved flytting Ved avslutning av kontrakt mellom kunde og kraftleverandør, av andre årsaker enn leverandørbytte, skal kunden henvises til en oppnevnt supplier of last resort Myndighetene har ansvaret for å utforme rammer for supplier of last resort, gjerne i samarbeid med NAV og kraftleverandører 6.7. Informasjonsplikt og håndtering av kundehenvendelser Ved utforming av ny markedsmodell vil det være viktig å legge til rette for at kunden får enkel tilgang til den informasjonen som han er ute etter. Kundenes adferd kan imidlertid ikke reguleres og kunden vil alltid ta kontakt med den aktøren som han mener er riktig, uavhengig av hvem som har lovmessig eller regulatorisk ansvar for å besvare kundens forespørsel. Utformingen av en ny markedsmodell vil imidlertid påvirke kundenes adferd ettersom roller og ansvar i kundegrensesnittet endres, noe om igjen endrer kundens relasjoner til markedsinteressentene. Definisjonen av en markedsmodell må imidlertid konkretisere hvilken aktør som er ansvarlig for å gjøre informasjonen tilgjengelig for kunden ved forespørsel. Et leverandørsentrisk kundegrensesnitt tilsier at kundene i de fleste sammenhenger skal kunne innhente den informasjonen som han er ute etter hos kraftleverandøren. Unntaket gjelder forhold av teknisk karakter som kraftleverandøren ikke har forutsetninger for eller evne til å kunne besvare. Det bør imidlertid innføres krav om at nettselskapene gjør tilgjengelig informasjon om ulike hendelser i nettet til kraftleverandøren, slik at kraftleverandøren gis anledning til å besvare 15
17 enkle kundehenvendelser av teknisk karakter. På denne måten unngår kraftleverandører å måtte videreføre henvendelsen til nettselskapet, noe som innebærer mindre ressursbruk hos alle markedsinteressenter. I den forbindelse bør det utformes retningslinjer for hvilke typer henvendelser som nettselskapene skal orientere kraftleverandørene om. Tabell 2 gir eksempler på hvilke type henvendelser som skal besvares av henholdsvis kraftleverandører og nettselskap. Besvares av Kraftleverandør Målerdata Fakturering Produkter Tariffer Leverandørbytter Flytting/innflytting/utflytting Avtale om kraftleveranser og nettjenester Nettselskapets ansvar, men skal i tillegg gjøres tilgjengelig for kraftleverandør Planlagte avbrudd Utfall Rasjonering Tabell 2: Fordeling av ansvar knyttet til informasjonsplikt ved kundehenvendelser Besvares av Nettselskap Nettanlegg/måler Ulykker Leveringssikkerhet Leveringskvalitet Avbruddskompensasjon Tilknytningsavtale Utkobling 7. Informasjonsflyt og funksjonalitet i Elhub Statnett fikk i 2013 mandat til å utvikle et datanav (Elhub) for kraftmarkedet. Elhub vil ha funksjonalitet knyttet til lagring og utveksling av data, samt mulighet for å gjennomføre enkelte forretningsprosesser. Hensikten med å etablere Elhub er å effektivisere informasjonsutvekslingen mellom markedsaktørene i en fremtidig markedsmodell. NVE har lagt følgende føringer til grunn for Statnetts utvikling av Elhub: Elhubens oppgaver skal begrenses til det som er naturlige monopoloppgaver Elhub skal legge til rette for effektiv konkurranse mellom ulike tjenesteleverandører Det skal registreres periodiserte volumtall, supplementært målestander Elhub skal fasilitere balanseavregning Elhub skal håndtere ikke-timesmålte anlegg Det skal legges til rette for en faktura Nordiske harmoniseringsprinsipper skal ivaretas Idriftsettelse skal skje innen 1.oktober 2016 (med dagens markedsmodell) NVEs føringer for utvikling av Elhub er funksjonsbaserte og stiller få operative krav til teknisk ytelse. Det er derfor et generelt behov for at NVE i sin dialog med Statnett stiller tydelige krav til hvilken type teknisk funksjonalitet skal ligge innenfor og utenfor datahuben. Ut ifra de vurderinger Energi Norge gjør vedrørende kundegrensesnitt og gjennomføring av forretningsprosesser (kapittel 1-8) kan det fastsettes noen mer konkrete føringer for datahubens funksjonalitet. Datahubens primære formål er å effektivisere kommunikasjonen mellom nettselskap og øvrige markedsaktører, herunder kraftleverandører, i forbindelse med: Inn- og utflytting Leverandørbytter Måling, avregning og fakturering 16
18 Det er viktig å understreke at datahuben er en integrert del av det naturlige monopolet og skal i henhold til det leverandørsentriske grensesnittet ikke ha noen direkte kontaktflate mot sluttbruker. Alle kundehenvendelser knyttet til informasjon om måleverdier, fakturering, leverandørbytter, flytting, etc. skal rettes mot kraftleverandører. Tredjepartsaktører gis tilgang Elhub-en etter fullmakt fra sluttkunden. Datahuben skal ikke fungere som en handelsplass eller kommunikasjonskanal for omsetning av kommersielle produkter og tjenester, herunder AMS-tilleggstjenester. Den skal heller ikke benyttes til utveksling av kraftpriser eller annen markedsinformasjon relevant for kraftleverandører eller tredjepart. Figur 4 viser hvordan informasjonsflyten mellom markedsaktørene vil kunne foregå i en fremtidig markedsmodell ut ifra de vurderinger som er gjort i det overstående. Figuren viser at all markedsrelatert informasjonsutveksling skjer i grensesnittet mellom sluttkunde og kraftleverandør/tredjepart. For å kunne utvikle produkter og tjenester i tråd med sluttkundenes behov, er markedsaktørene avhengig av informasjon om måledata og grunnlag for nettfaktura. Det er her Elhub vil spille en sentral rolle med å videreføre denne informasjonen fra nettselskapene. Sluttkundene vil kunne administrere tredjeparts (f.eks. energitjenesteselskapets eller aggregatorens) tilgang til Elhub via sin kundeportal hos kraftleverandøren. Figur 4: Markedsrelevant informasjonsflyt i en fremtidig markedsmodell 8. Rettslige og regulatoriske konsekvenser Implementering av en markedsmodell i tråd med de anbefalinger beskrevet i foregående kapitler vil kreve endringer i enkelte lover og forskrifter. Vedlagte juridiske utredning redegjør for disse endringene i detalj 3. De viktigste endringene er gjengitt i det nedenstående. Energilovforskriften: 4-4 pålegger nettselskapene å gi kundene informasjon om tariffer og vilkår ved bruk av nettet. Kraftleverandøren må få denne plikten ved innføring av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt, samtidig som nettselskapene må være forpliktet til å gjøre informasjonen tilgjengelig for kraftleverandør. 3 Kilde: Advokatfirmaet Thommesen. Rettslige utfordringer ved omlegging til en leverandørsentrisk markedsmodell for sluttbrukermarkedet (2013) 17
19 Avregningsforskriften 2-1 fastslår at kraftleverandører med fullmakt fra kunden kan inngå tilknytningsavtale og avtale om nettjenester på vegne av kunden. Kun bestemmelsen om tilknytningsavtale bør videreføres da kraftleverandøren vil ta over det ansvaret for kunden knyttet til nettjenester. 7-1 gir nettselskapet ansvaret for at fakturering av sluttkunde skjer i henhold til forskriften. Dette ansvaret må legges over på kraftleverandør. 8-1 regulerer nettselskapenes informasjonsplikt. Denne må tilpasses slik at den reflekterer grensedragningen som er drøftet i kapittel 8.7. i denne rapporten. Kontrollforskriften 1-4 gir nettselskapet kundeansvar for nettjenester. Dette ansvaret må legges over på kraftleverandøren fastsetter at avtale om nettleieavtaler skal inngås mellom nettselskap og sluttbruker. Dette ansvaret må legges over på kraftleverandøren. Leveringskvalitetsforskriften 4-1 pålegger nettselskapet å fastsette vilkår om leveringskvalitet i avtaler om tilknytning og bruk av nettet. Disse vilkårene skal kun inngå i avtale om tilknytning. Forbrukerkjøpsloven 2 fastsetter at loven skal gjelde «avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi». Paragrafen må endres slik at den reflekterer at en slik avtale inngås mellom kunde og kraftleverandør og at denne må reflektere gjeldene vilkår i nettselskapets tilknytningsavtale. Uttrykket «nettselskap må erstattes med «kraftleverandør» i lovens 2, 3 og 48a. 9. Grensesnitt til øvrige næringsaktører Utforming av en ny fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet berører kun forhold i skjæringspunktet mellom sluttkunde, kraftleverandør og nettselskap. Markedsmodellen legger dermed ikke føringer eller begrensinger for sluttkundenes, kraftleverandørenes og nettselskapenes interaksjon med øvrige næringsaktører/-roller. Tabell 3 gir en oversikt over potensielle næringsaktører/-roller og deres behov for kontaktpunkt mot henholdsvis sluttkunde, kraftleverandør, nettselskap og Elhub. Sluttkunde Kraftleverandør Nettselskap Elhub Bygningsentreprenør x x x Installatør x x Aggregatorer x x x x Energieffektivisering/- rådgivning x x x Øvrige nettselskap x x Produsenter x x Ladestasjoner for elbil x x x Forbrukere utenfor sluttbrukermarkedet (f.eks. KII) x x Tabell 3: Kontaktpunkt mellom aktørene i sluttbrukermarkedet og øvrige aktører/-roller 18
Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub
DetaljerForslag til handlingsplan for innføring av EN REGNING I SLUTTBRUKERMARKEDET
Deres referanse Vår referanse Dato 08.02.2018 Forslag til handlingsplan for innføring av EN REGNING I SLUTTBRUKERMARKEDET Innhold Innhold... 1 1. Bakgrunn... 2 2. Behovet for innføring av en regning...
DetaljerSentral måleverdidatabase
Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer
DetaljerMed AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011
Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter
DetaljerEt strømmarked i endring "
KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren
DetaljerHøringsuttalelse NVE - Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester.
Deres referanse Vår referanse Dato 3164541 Høringsuttalelse NVE Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Energi Norge viser til høringsdokumentet
DetaljerVirksomhetsarkitektur og AMS
Virksomhetsarkitektur og AMS Svein A. Martinsen, Leder IT strategi og forretningsstøtte Virksomhetsarkitektur i praksis 07. juni 2012 Virksomhetsarkitektur Forretningsområder i Troms Kraft Energiproduksjon
DetaljerFremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter
Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet
DetaljerRapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Oslo, 25.09.2014 Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Bakgrunn Norsk
DetaljerDet norske kraftmarkedet i endring strømkundens rolle stadig viktigere
Det norske kraftmarkedet i endring strømkundens rolle stadig viktigere ENERGI 1-KONFERANSE 13. september 2016 Cathrine Å. Hagen Seksjon for sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE AMS Kundesentrisk markedsmodell
DetaljerKonsesjon for avregningsansvarlig
Konsesjon for avregningsansvarlig Meddelt: Statnett SF. Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 2018-12-10 10:13:48 Varighet: 31. desember 2020 Ref: NVE 2018XXXX-X Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990
DetaljerOppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0
Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:
DetaljerFremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter
Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter KS Bedriftenes Møteplass 2012 21. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet
Detaljer30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato:
Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 30. OL 2012 Vår ref.: NVE 201107296-5 ek/kmel Arkiv: 634 Saksbehandler: Deres dato: Karl Magnus Ellinggard
DetaljerTilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011
Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 Revidert enhet: Hel elandskraft AS Revis'onsdato: 7..uni Sted: Mosjøen Medvirkende fra revidert enhet: Administrerende Direktør,
DetaljerSluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern
Elhub Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Versjon 1, 06. mars 2014 Oppdraget fra NVE; utrede personvern, informasjonstilgang og tilgangskontroll i Elhub Side 1
DetaljerRapport fra tilsyn med nettselskap 2007
NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne
DetaljerAvtale om. gjennomfakturering av nettjenester (Avtalen) mellom NETTSELSKAP AS. Org. nr. (heretter Nettselskapet) KRAFTLEVERANDØR AS Org. nr.
Avtale om gjennomfakturering av nettjenester (Avtalen) mellom NETTSELSKAP AS Org. nr. (heretter Nettselskapet) og KRAFTLEVERANDØR AS Org. nr. (heretter Kraftleverandør) (i fellesskap benevnt Partene) Side
DetaljerÅrsrapport 2014 nøytralitet
Årsrapport 2014 nøytralitet Innledning 30. mai 2014 kjøpte Hafslund tidligere Fortum Distribution. Selskapet ble drevet videre som et eget selskap i Hafslund-konsernet under navnet Hafslund Nett Øst AS.
DetaljerSynspunkter fra Eidsiva Nett AS
v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no
DetaljerForslag til endringer i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv.
Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. Innføring av nordisk balanseavregning og Elhub Høring om nettselskapets
DetaljerVår oppfatning er at de foreslåtte endringer er i tråd med NordREGs anbefalinger for et harmonisert nordisk sluttbrukermarked.
Generelle betraktninger Vi er gjennomgående positive til de foreslåtte endringene, og mener disse legger godt til rette for et leverandørsentrisk marked gjennom et tydeligere skille mellom marked og monopol
DetaljerIntroduksjon Omfang Testmiljø Testdata Forberedelser i Edielportalen Gjennomføring Lenker til Elhub-dokumentasjon Tester for Query (QRY)
17. oktober 2017 Innhold 1 Introduksjon... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hensikt... 2 1.3 Deltakere... 2 1.4 Testbasis... 2 1.5 Endringslogg... 3 2 Omfang... 3 2.1 Oversikt over prosesser som vil bli testet...
DetaljerInnføring i markedsprosesser
23. Januar 2019 Innføring i markedsprosesser Andreas Holmqvist Julie Nordnes Paulsen Kim Charlotte Elvestad Agenda Introduksjon til forretningsprosesser i Elhub Gjennomgang av markedsprosesser som er viktig
DetaljerProgram for overvåking av nettselskapets nøytralitet
POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35 55 97 50 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerakenergi.no ORG. NR.: 979 422 679 MVA Program
DetaljerAMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen
AMS Markedskonferansen 2012 Ole Haugen UTRULLING AV AMS KREVER STORE INVESTERINGER MED KORTE TIDSFRISTER AVKLARING AV KRAV OG VALG AV TILTAK AVGJØRENDE INNFØRING AV FELLES IKT LØSNING SKAPER BEHOV FOR
DetaljerDET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref Vk ref Dato 03/337 03/
)2(to9c 7/)Z.Q / DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS Postboks 294 Bragernes 3001 Drammen Deres ref Vk ref Dato 03/337 03/02065-3 2 NIAR2009 Klage fra EnCom AS (nåværende
DetaljerInnføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet
Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet
Detaljerdet er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning
Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654
DetaljerHøringsuttalelse om gjennomfakturering fra Hafslund Strøm
Norges vassdrags- og energidirektorat Oslo, 27.april.2015 Høringsuttalelse om gjennomfakturering fra Hafslund Strøm Det vises til høringsdokumentet fra Norges Vassdrags- og energidirektorat om gjennomfakturering,
DetaljerÅrsrapport 2018 vedr nøytralitet i Agder Energi Nett AS
Årsrapport 208 vedr nøytralitet i Innhold:. INNLEDNING... 2 2. LEDELSEN... 2 3. NØYTRALITETSERKLÆRINGER... 3 4. KUNDESENTER... 3 5. MÅLERAVLESNING... 4 6. KUNDEINFORMASJON... 4 6. Internett... 4 7. NETT-TARIFF...
DetaljerFelles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven.
Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven. 10.01.2014 Felles høringsnotat for selskapene Øvre Eiker Energi AS, Lier Everk AS, Flesberg Elektrisitetsverk AS, Midtnett
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling
Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg
DetaljerAMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.
AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-
DetaljerKlage på manglende informasjon fra Hafslund Nett ifm. levering av strøm fra plusskunder vedtak og varsel om tvangsmulkt
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 16.12.2016 Vår ref.: 201604653-5 Arkiv: 634
DetaljerVilkår privatkunder DALANE ENERGISALG AS. Sist oppdatert
Vilkår privatkunder DALANE ENERGISALG AS Sist oppdatert 10.07.2019 Innhold Generelle vilkår for Dalane Energisalg... 2 Leveringsvilkår... 3 Betalingsvilkår... 4 Spesielle betingelser for våre produkter...
DetaljerÅrsrapport nøytralitet Lyse Elnett AS
Lyse Elnett AS Innhold 1 Innledning... 3 2 Ledelse... 3 3 Nøytralitetserklæring... 3 4 Prosedyrer... 3 5 Opplæring og kompetanse... 4 6 Særskilte fokus områder... 4 7 Kontroll og revisjon... 4 8 ering...
DetaljerNettselskapenes nøytralitetsplikt
Nettselskapenes nøytralitetsplikt Temadag 4. november 2009 advokat Charlotte Heberg Trondal www.thommessen.no Nøytralitet - generelt Energiloven 4-1 og avregningsforskriften 1-1 Nøytral og ikke-diskriminerende
DetaljerHvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge
Energiforskningskonferansen 2014 Smartgrid sesjon Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked
DetaljerProfil Tilsvarende Et normalt leverandørskifte Kraftleverandør: Sjekke at avlesning innenfor fristene er registrert
BRS nr. Forretningsprosess AMS/ Dagens prosessstøtte* Kort beskrivelse Endring i ansvar/rolle Forskriftsendringer utover Elhub og mindre justeringer** 101 Oppstart kraftleveranse - leverandørskifte 101
DetaljerKraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning. Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012
Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012 Vår visjon: For våre kunder blir strøm enklere Strømleverandøren i førersetet Tre
DetaljerMå energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?
Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,
DetaljerProgram for overvåking av nettselskapets nøytralitet
POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 PORSGRUNN BESØKSADRESSE Floodeløkka 1 3915 PORSGRUNN SENTRALBORD 35 93 50 00 KUNDESERVICE 815 33 933 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerakenergi.no
DetaljerHøringsuttalelse NVE Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester
Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301OSLO nve@nve.no Deres ref: 201406517 Dato: 27.04.2015 Høringsuttalelse NVE Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden
DetaljerProfil Tilsvarende Et normalt leverandørskifte Kraftleverandør: Sjekke at avlesning innenfor fristene er registrert
BRS nr. Forretningsprosess AMS/ Dagens prosessstøtte* Kort beskrivelse Endring i ansvar/rolle 101 Oppstart kraftleveranse - leverandørskifte 101 Oppstart kraftleveranse leverandørskifte 102 Oppstart kraftleveranse
DetaljerÅrsrapport 2013 vedr nøytralitet i Agder Energi Nett AS
Årsrapport 203 vedr nøytralitet i INNHOLDSFORTEGNELSE: Innledning... 2 2 Ledelsen... 2 3 Nøytralitetserklæringer... 3 4 Kundesenter... 3 5 Inkassoselskap... 3 6 Måleravlesning... 3 7 Kundeinformasjon...
DetaljerNettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen
Nettleiga Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Før 2017 Prinsippa bak dagens tarriferingsmodell fekk vi i energilova 1990 Ulike former for utjamning tidelegare Differensiert moms Utjamningspott
DetaljerHØRINGSUTTALELSE NVE ENDRINGER I FORSKRIFT OM MÅLING, AVREGNING OG SAMORDNET OPPTREDEN VED KRAFTOMSETNING OG FAKTURERING AV NETTJENESTER
Deres referanse Vår referanse Dato 1. mars 2015 OH 27.04.2015 Norges vassdrags- og energidirektorat O Flataker Pb 5091 Majorstuen 00301 Oslo HØRINGSUTTALELSE NVE ENDRINGER I FORSKRIFT OM MÅLING, AVREGNING
DetaljerAMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift
AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale
DetaljerSOLENERGI I LANDBRUKET
SOLENERGI I LANDBRUKET 22.01.19 Andreas Bjelland Eriksen Seksjon for regulering av nettjenester, NVE Agenda - Utviklingstrekk - Hva er en plusskunde? - Regelverk - Hvorfor spesialregulering? - Hva skjer
DetaljerÅrsrapport 2015 vedr nøytralitet i Agder Energi Nett AS
Årsrapport 205 vedr nøytralitet i Innhold:. INNLEDNING... 2 2. LEDELSEN... 2 3. NØYTRALITETSERKLÆRINGER... 2 4. KUNDESENTER... 3 5. MÅLERAVLESNING... 4 6. KUNDEINFORMASJON... 4 7. OPPDATERING AV NØYTRALITETSPROGRAMMET...
DetaljerÅrsrapport 2017 vedr nøytralitet i Agder Energi Nett AS
Årsrapport 207 vedr nøytralitet i Innhold:. INNLEDNING... 2 2. LEDELSEN... 2 3. NØYTRALITETSERKLÆRINGER... 3 4. KUNDESENTER... 3 5. MÅLERAVLESNING... 4 6. KUNDEINFORMASJON... 4 7. NETT-TARIFF... 4 7. Leveringspliktig
DetaljerÅrsrapport 2014 vedr nøytralitet i Agder Energi Nett AS
Årsrapport 204 vedr nøytralitet i Agder Energi Nett AS Innhold:. INNLEDNING... 2 2. LEDELSEN... 2 3. NØYTRALITETSERKLÆRINGER... 3 4. KUNDESENTER... 3 5. MÅLERAVLESNING... 4 6. KUNDEINFORMASJON... 4 7.
DetaljerProgram for overvåking av nøytralitet i Lyse Elnett AS
Program for overvåking av nøytralitet i Lyse Elnett AS Eies av Lyse Elnett AS Dokumentreferanse 36439_v1/ALFEGIL Utarbeidet av Alf Egil Solvang Dato 23.03.2015 Lyse Elnett AS Status Godkjent Innhold 1
DetaljerEffekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?
Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal
DetaljerOrganisering av energisektoren og bredbånd. Ivar Munch Clausen Seniorrådgiver sluttbrukerseksjonen NVE Telefon Epost
Organisering av energisektoren og bredbånd Ivar Munch Clausen Seniorrådgiver sluttbrukerseksjonen NVE Telefon 99485265 Epost ivc@nve.no NVEs kompass ENL 1-2 Formålsparagrafen Loven skal sikre at produksjon,
DetaljerToveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter
Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til
Detaljerfra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007
^apport fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 Revidert enhet: Trondheim Ener 'Nett AS TREN Revi s onsdato : 12.11.2007 Medvirkende for Konserndirektør, Bjørn Hølaas revidert enhet: Avd. leder kunde,
DetaljerAMS Måleforum Vest November 2010
AMS Måleforum Vest November 2010 Arne Venjum, NVE Resymé av AMS-prosessen 2007: OED: Bør AMS-prosessen settes i gang? Econ-rapport (mai 2007) - Kost/nytteanalyse NVE (juni 2007): AMS-prosessen bør igangsettes
DetaljerNVEs leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2018
2 Leverandørskifter NVEs beregninger gir en bytteprosent på 21,4 % for norske husholdningskunder i 2018. Dette er en oppgang på 2,8 prosentpoeng fra året før. For næringskunder er økningen fra fjoråret
DetaljerNettselskapenes nøytralitetsplikt. Ole Haugen, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Nettselskapenes nøytralitetsplikt Ole Haugen, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver, EBL Lunsj møte Energiavdelingen Agenda Om nøytralitetsplikten Hvor finner vi
DetaljerAvtale om gjennomfakturering av nettleie (heretter Avtalen) mellom. Agder Energi Nett AS (heretter Nettselskapet)
Avtale om gjennomfakturering av nettleie (heretter Avtalen) mellom Agder Energi Nett AS (heretter Nettselskapet) og NAVN PÅ KRAFTLEVERANDØR (heretter Kraftleverandør) (i fellesskap benevnt Partene) 1.
DetaljerNår du ønsker å inngå en avtale med oss, må vi registrere nødvendig informasjon for å levere tjenester vedrørende din tilknytning til strømnettet.
Personvernerklæring Sist oppdatert 24.05.18 kl. 14:30 Lyse Elnett AS tar personvern på alvor og vi skal behandle personopplysninger i samsvar med den til enhver tid gjeldende personvernlovgivning. Personopplysninger
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerÅrsrapport 2016 vedr nøytralitet i Agder Energi Nett AS
Årsrapport 206 vedr nøytralitet i Innhold:. INNLEDNING... 2 2. LEDELSEN... 2 3. NØYTRALITETSERKLÆRINGER... 2 4. KUNDESENTER... 3 5. MÅLERAVLESNING... 4 6. KUNDEINFORMASJON... 4 7. OPPDATERING AV NØYTRALITETSPROGRAMMET...
DetaljerPlusskunder håndering fram til og under Elhub GoLive
Plusskunder håndering fram til og under Elhub GoLive Innhold Håndtering fram til Elhub Go Live Innenfor dagens Edifact meldingsutveksling Migrering hva skal være med i migrering, og viktige ting å huske
DetaljerVILKÅR FOR PLUSSKUNDER
VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall
DetaljerNorges vassdrags- og energiverk Vår dato 09.08.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Klikk her for postnummer og sted Deres referanse
Norges vassdrags- og energiverk Vår dato 09.08.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato Klikk her for postnummer og sted Vår referanse Deres referanse Innspill fra Energi Norge til Statnetts ESK rapport
DetaljerHøringsforslag 06.10.2015. Elhub gebyrer 2017 2019
Elhub gebyrer 2017 2019 Høringsforslag 06.11.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Prinsipper for gebyrmodellen... 4 Alternative gebyrelementer... 4 Fastgebyr... 4 Aktørtype... 5 Målepunkt- og volumavhengig
DetaljerFremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter
Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidskonferansen 2012 Bente Hagem Konserndirektør, Statnett SF Innhold Statnetts rolle Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet Innføring av AMS
DetaljerElhub Notat om konsesjonskraft, erstatningskraft, frikraft og fastleveransekontrakter
Elhub Notat om konsesjonskraft, erstatningskraft, frikraft og fastleveransekontrakter Versjon 1.0 06.11.2015 Innhold Endringslogg... 1 1. Om dette dokumentet... 2 1.1 Konsesjonskraft... 3 1.2 Erstatningskraft...
DetaljerForslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester
Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring av forslag om nye krav til kvalitetssikring, migrering og
DetaljerDagens prosessstøtte* BRS nr. Forretningsprosess Profil
BRS nr. Forretningsprosess AMS/ Dagens prosessstøtte* Kort beskrivelse Endring i ansvar/rolle Forskriftsendringer utover Elhub og mindre justeringer** 101 Oppstart kraftleveranse - leverandørskifte 101
DetaljerHovedtall fra NVE sin leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2013
Hovedtall fra NVE sin leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 213 I fjerde kvartal 213 var det en økning i antall leverandørskifter for husholdningskunder. Antall husholdningskunder på leveringsplikt gikk
DetaljerHøring- endringer i avregningsforskriften vedrørende innføring av Elhub og nordisk regulerkraftavregning (NBS)
Norges vassdrags- og energidirektorat Vår dato 25.9.2014 nve@nve.no Deres dato juni 2014 Att: Ove Flataker Vår referanse Deres referanse Høring- endringer i avregningsforskriften vedrørende innføring av
DetaljerRollemodell. for. det norske kraftmarkedet
Rollemodell for det norske kraftmarkedet Versjon: 1.1.A Dato: 27. mai 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 OM ROLLEMODELLEN... 3 1.2 EDIEL/EBIX... 3 1.3 NOEN UAVKLARTE PROBLEMSTILLINGER... 4 1.3.1 Nettområder
DetaljerHøringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften
NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi
DetaljerNVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester
NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden
DetaljerNVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2017
2 Leverandørskifter NVEs beregninger for 2. kvartal 2017 viser at det ble foretatt 131 700 leverandørskifter blant norske husholdninger. Dette er en økning på 19 400 bytter sammenlignet med tilsvarende
Detaljer«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»
«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» KS Bedrift energi, Årskonferanse, Fornebu 3.4.2019 Siri Steinnes, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), Seksjon for regulering av
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene
Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer
DetaljerInnkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater
Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven
DetaljerEBL temadag om Småkraft og Nett Balansehåndtering og FoS
EBL temadag om Småkraft og Nett Balansehåndtering og FoS EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem, EBL EBL temadag, 21.- 22.01.09 Agenda
DetaljerNVEs leverandørskifteundersøkelse 3. kvartal 2017
2 Leverandørskifter NVEs beregninger for 3. kvartal 2017 viser at det ble foretatt 126 500 leverandørskifter blant norske husholdninger. Dette er en økning på 6000 bytter sammenlignet med tilsvarende kvartal
DetaljerForslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen
Forslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen Tilleggshøring av krav til måling og avregning av plusskunder 10 2015 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring
DetaljerNVEs leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2016
2 Leverandørskifter NVEs beregninger gir en bytteprosent på 18,4 % i 2016. Dette er en oppgang på nesten 5 prosentpoeng fra året før. Totalt ble det foretatt 528 000 leverandørskifter i 2016. 1 I 4. kvartal
DetaljerKommentarer til høringsdokument for endringer i
Innledning generelle kommentarer I innledningen til høringsdokumentet blir det lagt vekt på at de foreslåtte endringene i hovedsak er knyttet til klargjøring av begrepsbruk, justeringer av teknisk art
DetaljerBruk av ny teknologi for måling og avregning
Bruk av ny teknologi for måling og avregning Toveiskommunikasjon i Norge. Er ventetiden over? 12. juni 2007 Lars Olav Fosse, Kraftmarkedsseksjonen Norges vassdrags- og energidirektorat Disposisjon Utviklingen
DetaljerSmart Grid. Muligheter for nettselskapet
Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva
DetaljerInnføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper
Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de
DetaljerForslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. Høringsdokument november 2010
Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. Høringsdokument november 2010 9 2010 D O K U 2010 M E N T Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301, om måling,
DetaljerWorkshop Smart Strøm. Gardermoen Einar Westre
Workshop Smart Strøm Gardermoen 28.3.2012. Einar Westre Målet for workshopen Tilby bransjen innsikt og status i utredninger og arbeid med avklaring av relevante forhold for bedriftenes opphandling og utrulling
DetaljerNVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2014
Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2014 I første kvartal 2014 har økningen i leverandørskifter for husholdninger fortsatt, sammenlignet med tilsvarende kvartal i tidligere år. Antallet
DetaljerAMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011
AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene
DetaljerForslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester
Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating
DetaljerPROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING
NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING Versjon: 1.0 Revisjon: A Status: Forslag Ikke for implementering Dato: 30. september 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDING...3 1.1 DEFINISJONER:...3
Detaljer1.Nøytralitet 2.AMS, nye muligheter. Haugaland Kraft AS v/john H. Jakobsen
1.Nøytralitet 2.AMS, nye muligheter Haugaland Kraft AS v/john H. Jakobsen Agenda 1. Orientere hvordan Haugaland Kraft AS løser Forskift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og
DetaljerSpillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS
Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering
DetaljerMøte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013
Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012
DetaljerELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR
ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR fra og med 1. januar 2012 trer det svensk-norske elsertifikatmarkedet i kraft. norge og sverige har et felles mål om å øke kraftproduksjonen fra fornybare energikilder
Detaljer