Norges vassdrags- og energiverk Vår dato Att: Thor Erik Grammeltvedt Klikk her for postnummer og sted Deres referanse

Transkript

1 Norges vassdrags- og energiverk Vår dato Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato Klikk her for postnummer og sted Vår referanse Deres referanse Innspill fra Energi Norge til Statnetts ESK rapport og videre arbeid Innledning Energi Norge viser til invitasjon fra Norges vassdrags- og energiverk til å komme med innspill til Statnetts rapport om effektivt sluttbrukermarked av 1. juni Statnetts utredning og Energi Norges arbeid med avklaring av ulike forhold ved implementering av Smart Strøm på vegne av energibransjen har løpt parallelt, og det har vært god kontakt og utveksling av kompetanse og synspunkter mellom prosjektene. Samarbeidet med Statnett har brakt på det rene at det er et betydelig behov for ytterligere detaljering og spesifisering av forretningsregler, forretningsprosesser og ansvarsdeling utover det som er skissert i ESKrapporten. Det synes derfor fra Energi Norges ståsted at det er et behov for å fortsette samarbeidet i fasen med utvikling av sentralt data nav. Energi Norge viser til brev av 1. juni til NVE om etablering og styring av nasjonalt data nav. For mer detaljerte innspill viser Energi Norge til kommentarer og innspill som fremkommer i rapporten fra avklaringsprosjektet. Hovedbudskap Innføring av ny teknologi for måling og avregning åpner for effektivisering og endringer i organisering av sluttbrukermarkedet og utvikling av nye tjenester fra kraftleverandørene og fra nettselskapene på lokalt og regionalt nivå. Det kan også argumenteres for en sentralisering av grensesnittet mellom kraftleverandører og nettselskapene med utgangspunkt i behov for tydeligere rolledeling og større likhet ved håndtering av nøytralitetsreglene.

2 2 Data nav Nett drift og utvikling g og drift Innføring av AMS er et stort økonomisk løft, og det er derfor svært vesentlig at hovedlinjene for utvikling av markedsmodellen og rollene i sluttbrukermarkedet er avklart når selskapene tar sine investeringsbeslutninger. Statnett sin ESK rapport legger til grunn en modell med enkelt kundegrensesnitt via kraftleverandøren i alle markedsrelaterte spørsmål og prisspørsmål. Endringer som påvirker designet og oppgave/rolledeling mellom nettselskapet, et nasjonalt datanav og kraftleverandører som først avklares etter denne tid, vil føre til merkostnader, risiko for feilinvesteringer, og endringsbehov som man fra et bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk perspektiv ikke er tjent med på kort sikt. Det synes mulig å oppnå et enkelt kundegrensesnitt via kraftleverandøren for alle markedsrelatert spørsmål og prisspørsmål. Vi vil derfor understreke at datanavet ikke må ha noen rolle direkte overfor kundene. Videre at modellen for fellesfakturering bør baseres på løsninger som ikke medfører behov for finanskonsesjoner (ved betalingsformidling) og at forbrukernes rettigheter må sikres ved overgang til et enkelt kundegrensesnitt. Samtidig er det viktig å se behovene som eier/drifter av infrastrukturen og monopoloppgavene har for kundekontakt i spørsmål vedrørende utvikling av infrastrukturen (tilknytning, frakopling fra nettet, leveringskvalitet osv). Utvikling av de nye rollene for kraftleverandører og nettselskap må derfor gis avgjørende innflytelse på arbeidet med utvikling av et sentral datanav og avgrensning av de oppgaver/ tjenester som skal leveres av den sentrale løsningen.

3 3 Energi Norge er derfor opptatt av at NVE innen utgangen av 3. kvartal 2012 i tillegg til å avklare detaljerte forhold i forskrift 301 også etablerer en prosess som involverer bransjen i arbeidet med med utforming av detaljer i markedsmodellen som innebærer rolledelingen mellom nettselskap, kraftleverandør og et nasjonalt datanav. Skyves vesentlige avklaringer ut i tid, vil det måtte få konsekvenser for tidsfristene som er satt for implementering av AMS. Et nasjonalt datanav, nett og kraftselskapers forpliktelser i forskrift 301 må være synkronisert i tid og innhold for å sikre en forsvarlig utvikling og innføring av endringer i markedsmodellen. Konkrete kommentarer Datanav vs. kommunikasjonsnav Det fremkommer av rapporten at Statnett anbefaler en løsning med et sentralt datanav. Energi Norge er generelt positiv til en slik løsning. Generell risikovurdering Løsningen med felles datanav er særdeles omfattende både med hensyn på omfang og kompleksitet. Erfaring viser at slike prosjekter ofte må realiseres gjennom først å implementere en minimumsløsning, så stabilisere denne og deretter begynne å bygge ut funksjonalitet gradvis og kontrollert. Som Statnett selv legger vekt på, vil man ved et felles datanav innføre et «Single Point of Failure» og en står derfor overfor risiko knyttet til svakheter ved kompensasjonstiltak som speiling og parallelle løsninger. I rapporten nevnes ulike type risiko kun stikkordsmessig spesielt i SWOT-oppsettet. Vi kunne derfor ønsket en mer helhetlig og omfattende risikovurdering av de ulike alternativene. Risiko knyttet til forventet fremdrift av nasjonalt datanav Innføring av en nasjonal datanav vil ta tid. Foreslått fremdriftsplan fremstår for Energi Norge som optimistisk. Vi er opptatt av at løsningens kvalitet og egnethet må komme foran ønsket om rask implementering. Fremdriften bør fastsettes realistisk og holdes for å skape forutsigbarhet. Økonomisk besparelse Innføring av AMS vil gi økte kostnader for nettselskapene i form av både høyere nettkapital og økte driftskostnader sammenlignet med dagens kostnadsnivå. En felles IKT-løsning vil kunne redusere kostnadene i forhold til en desentral løsning, men det bør tydelig fremgå av rapporten at besparelsene en sentral løsning kan gi, må ses opp mot den kostnadsvekst AMS-innføringen representerer for nettselskapene. Den økonomiske besparelsen til nettselskapene avhenger av

4 4 hvilke funksjoner/oppgaver som legges i den felles IKT-løsningen og hvilke tilpasninger som må gjøres i nettselskapenes systemer. IKT-løsningens rolle Statnett har vært flink til å skissere mulighetene som et sentralt datanav gir både ved etablering og i fremtiden. Flere uttrykker likevel bekymring for at en fremtidig IKT-organisasjon vil kunne utvide målsetning og bevege seg inn i verdikjeden både mot nettselskapene og kraftleverandørene. Bransjen er opptatt av at tjenester og funksjoner med egenskaper som tilsier at de er naturlige monopol, eller der samfunnsøkonomisk nytte ved en felles løsning er stor, skal kunne legges i en felles IKT-løsning. En felles IKT-løsning må ikke ta en rolle som begrenser nettselskapenes mulighet for utvikling, for eksempel tilknyttet smart grid mm, og ikke å begrense muligheten for kraftleverandører og tredjeparter til å utvikle markedsbaserte løsninger mot sluttbrukermarkedet. Vi tror det er viktig og riktig at nettselskapenes mulighet til å optimalisere lokal / regional drift ikke fjernes. På samme måte tror vi drivkrefter og impulser fra markedet er helt vesentlig for utvikling av bransjen som infrastruktur og tjenesteleverandør til samfunnet. Dersom slike muligheter begrenses ved en for sterk sentralisering, kan det øke de samfunnsøkonomiske kostnadene om enn ikke målbare i de beregninger Statnett har gjort i denne utredningen. Etablering av felles IKT-løsning og forskrift 301 Spesielt om forskriftskrav 4-2 f Statnett foreslår i rapporten å løfte distribusjon av prissignaler, nettariffer og styringssignaler (ut over nettselskapets egne styringssignaler) ut av nettselskapenes AMS-infrastruktur og som et alternativ løst i datanavet og kommunisert mot kunde/kundens anlegg over internett. Energi Norge støtter dette initiativet, under forutsetning av at: Endelig avklaring/konklusjon foreligger senest innen utgangen av 3. kvartal 2012 slik at nettselskapene vet hvilke krav som skal stilles til målernode og AMS-kanalen. Forskrift 301 må gjøres konsistent med den løsningen som velges. Nettselskapenes mulighet til å utvikle nettarifferingen ikke begrenses av en slik løsning Insentiver som nettselskapene bygger inn i nettariffene tilfaller kundene Konkurransen ikke avgrenses Konkrete innspill til punkter i rapporten Denne delen inneholder konkrete innspill til spesifikke problemstillinger. Problemstillingene refererer til kapittelnummer og tittel i forslag til Statnetts ESK-rapport.

5 Struping og stenging Statnett legger primært opp til at kraftleverandørene skal totalfakturere sluttbrukerne. Dette innebærer at kraftleverandørene får ansvaret for nettleiefordringen og leveringsplikten, og de vil derfor være interessert i å kunne benytte struping/stenging ved manglende betaling. Det forutsettes at det kun er nettselskapet som skal ha direkte/fysisk tilgang til stenging/struping, men at kraftleverandørene skal kunne sende en forespørsel om stenging til nettselskapet ved manglende betaling. I en slik situasjon vil nettselskapene ikke ha noe forhold til grunnlaget for stengingen. Slike meldinger bør derfor gå via datanavet som kan sikre høy grad av sikkerhet knyttet til tilgang og autorisasjon. En må også ha klare regler og ansvarsdeling ved stenging, og en må derfor få avklart: Hvem har det juridiske ansvaret for stengingen (den som stenger eller den som sendte melding om stenging)? Bør det være tidsfrister for stengeprosessen, slik at en i større grad unngå at en stenger anlegg der kunden har betalt i mellomtiden? Hvilke regler og prosedyrer må leverandørene følge før de kan bruke stenging? Skal en benytte stenging eller struping når en stenger en kunde som er dårlig betaler? Skal leverandøren betale nettselskapet for å stenge? Oppstart av nytt anlegg Statnett legger opp til at et anlegg først åpnes når kunden har valgt kraftleverandør og kraftleverandøren har send melding om åpning. Energi Norge mener på sin side at anlegget bør være åpent med en gang, blant annet i forbindelse med test av målermontasje/kommunikasjon. Det er dermed viktig å få avklart hvilke oppgaver netteier skal ivareta før ansvaret flyttes over til kraftleverandør. Energi Norge foreslår at anlegg ved oppstart er åpent og at ansvaret går over til leveringspliktig aktør eller leverandør som kunden har avtale med, når anlegget er ferdig og fungerer og måling av energiflyt starter Overgangsordninger - Hva gjør en med anlegg som ikke har AMS Det vil være en god del anlegg som ikke har AMS. Det må derfor lages et eget regelverk og forretningsregler for disse målerne. Blant annet må en raskest mulig få avklart at en i stedet for å beregne JIPen, bruker standardprofiler for å fordele forbruket. Statnett legger til grunn en ideell virkelighet der data fra målere i stor grad kommer inn relativt greit og har god kvalitet. Det er imidlertid viktig å ha planlagt for å løse utfordringer i innkjøringsfasen. I oppstartsfasen ( ) vil det i et worst case scenario kunne oppstå problemer, og det er viktig å ha forretningsregler for håndtering av slike situasjoner. Det kan derfor være fornuftig å ta et slikt scenario med i betraktningen når en beskriver

6 6 overgangsordninger og løsninger i en oppstartsfase. Det vil kunne bli behov for noe mildere frister og krav i en slik periode. Hvordan dette konkret skal løses må en komme tilbake til Målerverdier - Bruk av stand vs. volum ved oversendelse til HUB Statnett skriver: Nettselskapene skal distribuere måleverdier i form av energimengder slik at sluttkunde og leverandør slipper å forholde seg til målestander - og videre Vi tror heller ikke at en sluttkunde i fremtiden vil lese av stand direkte på måleren, men at han vil ha utstyr direkte knyttet til sin måler som loggfører forbruk i form av volumer. Videre har både NVE og Statnett poengtert at kraftleverandørene er interessert i å bruke volum, fordi de da kan benytte bransjeuavhengige avregnings- og faktureringssystemer som er vesentlig billigere i investering og drift. En tror imidlertid at målerstander fortsatt har en verdi for kunder i fremtiden og at en derfor må forholde seg til begge i alle fall i en overgangsperiode. EUs MID (Målerdirektiv) legger opp til krav om display med målerstand også i AMS-målere nettopp for at kundene skal kunne følge forbruksutviklingen basert på stand. Energi Norge tror derfor det vil være behov for begge deler. AMS-målerne vil benytte stand, og det er dette som vil være grunnlaget for nettselskapenes måleverdiinnsamling. Stand vil også være output i det lokale grensesnittet ut fra måleren. Vi tror at et hensiktsmessig kompromiss kan være at nettselskapene leverer volum til datanavet + månedsstander. Dette innebærer at stand primært bare finnes hos nettselskapet, mens sentralt datanav vil lagre volum og månedsstander for alle kunder. 5.2 Lagring Statnett skriver følgende: Formålet med måledata er korrekt avregning samt underlag for beslutningsstøtte knyttet til energieffektivisering og andre tilleggstjenester. I tillegg vil det være viktig?? underlagsdata for drift og utnyttelse av distribusjons- og overføringsnett og ved nettinvesteringer (nettnytte). I henhold til Forskrift 301 skal timesdata kun lagres i 15 mnd. Flere selskaper har uttrykt at dette ikke er tilstrekkelig i forhold til krav i regnskapsloven og foreldelsesloven, behovet for historiske data i forbindelse med nettnytte og behovet knyttet til energieffektivisering. Energi Norge har tatt initiativet til en dialog med datatilsynet for å finne frem til tilfredsstillende ordninger for lagring av data. Vi tror endelig beslutning om dette kan avklares under det videre arbeidet Totalfakturering i en sentralisert modell hvor datahub utarbeider avregningsunderlag for nett-tariff (mulig opsjon) Koordineringsgruppen?? stiller seg positive til at datanavet i utgangspunktet ikke skal utarbeide avregningsunderlag for nett-tariffer og at dette kun er nevnt som en mulig opsjon. Det bør likevel utredes praktiske og økonomiske konsekvenser av om faktureringsgrunnlaget for nett-tariffer produseres i felles IKT-løsning eller desentralt.

7 M+3 og asymmetrisk risiko Statnett ønsker å finne et system som gir insentiver til at måledata er riktige så tidlig som mulig. Dette kan gjøres på minst tre måter: 1. Innenfor reguleringsregimet, men uten å sette en kort deadline. På denne måten vil nettselskaper kunne endre data i lang tid, men de vil bli straffet for dette i inntektsrammereguleringen. 2. Det er også mulig å lage lister som viser hvilke nettselskaper som er dårligst. Denne metoden brukes med hell i Danmark. 3. Det er også mulig å sette konkrete tidsfrister som M+3. Dersom denne metoden velges, må en vurdere hva det koster å holde en slik kvalitet, samt hva som er et rimelig krav M+5 eller M+8 etc. Det er mulig å lage forskjellige frister basert på ulike feil. Fra et kundeperspektiv derimot er dette trolig lite hensiktsmessig 4. Hvor effektive disse metodene er, er også avhengig av hvorvidt tapet går i spleiselaget eller om det går rett på bunnlinjen. Energi Norge foreslår en gradvis innstramming av den asymmetriske risikoen over en femårs periode Rimelighetskontroll Statnett har lagt opp til tre nivåer for rimelighetskontroll. Energi Norge anbefaler at en kun vurderer måleverdier som høyst sannsynlig riktig eller høyst sannsynlig uriktig. (denne setningen er tvetydig) Tidsfrister - Kl. 9 tidspunktet Dersom Statnett skal ha data klare kl. 9., må de trolig ha dataene fra nettselskapene kl. 7 eller kl. 8 om morgenen. Dette gir nettselskapene svært liten tid til å behandle måledata. Energi Norge anbefaler at kl. 9 tidsfristen revurderes, og at NVE endrer tidspunktet i forskrift 301 til for eksempel kl. 10 dersom det viser seg at dette er mer hensiktsmessig Estimeringsmetoder Statnett sine regler for historisk estimering er relativt komplekse. Energi Norge mener at en kun bør operere med hverdager og helger. Forøvrig kan en bruke historisk periode (snitt av tre tidligere) og deretter ta hensyn til helg og hverdag Løpende avregning Det er et spørsmål om dette er den mest effektive løsningen, og om kundene ønsker dette. Dette kan være kostnadskrevende for enkelte kundegrupper. Hvis nettselskapene skal gjøre

8 8 avregningen så kommer det trolig til å bli hver mnd. Dersom en ser for seg totalfakturering som en stor fordel, bør avregning for kraft og nett være intakt. Autorativ database Statnett legger opp til at datanavet skal være autorativ database. Blant annet begrunner Statnett dette med at dersom nettselskapene benytter data fra egen database kan det oppstå situasjoner hvor avregningsunderlaget for nett-tariff avviker fra målepunktdata benyttet for avregning av kraft. Statnett har likevel i møte sagt at det er mulig for nettselskaper å bruke egne databaser for avregning av nettleien, men at man da løper risikoen for avvik mellom egen database og datanavet. Energi Norge er av den oppfatning at det er lite hensiktsmessig at nettselskapene skal måtte hente data på nytt i datanavet dersom det er nødvendig for å avregne nettkundene. En må derfor søke å lage løsninger som ikke fører til unødvendig mye datautveksling. Statnett skriver flere ganger i rapporten at sentral datanav skal ha ansvar for kvaliteten. Energi Norge mener det er behov for å klargjøre kvalitetsbegrepet og ansvar. Det foreslås at nettselskapene er ansvarlig for kvaliteten på måledata (avregningsklare data), mens datanavet er ansvarlig for at data blir korrekt overført til datanavet med tanke på format, antall verdier etc. Oppsummering Energi Norge er på vegne av medlemmene beredt til å ta en aktiv rolle i den videre prosessen og ser frem til fortsatt positivt samarbeid med utvikling av roller for kraftleverandører, nettselskap inklusive eierskapet til data navet, forretningsregler og rutiner i det fremtidige sluttbrukermarkedet basert på smart teknologi. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør Nett og marked Ole Haugen Næringspolitisk rådgiver