6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker?"

Transkript

1 6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker? Kirsten Rognstad Det Norske Veritas «Sikkerhet er lønnsomt»? Det blir ofte sagt at «sikkerhet er lønnsomt». Samtidig ser vi at det skjer mange ulykker som, i etterpåklokskapens lys, kunne vært forebygget med relativt enkle tiltak. Kan økonomisk teori bidra til å bedre beslutninger ved prioritering og valg av sikkerhetstiltak? I 1988 holdt Torgeir Lode, den gang sikkerhetsdirektør i Phillips Petroleum i Norge, et foredrag på Sikkerhetsdagene med gjennomgangstonen «Vi sparer oss til fant». Poenget hans var at vi sparer på forebyggende innsats og betaler dyrt for reparasjon og varige skader. Et av eksemplene var fra Trondheim kommune. Høsten 1987 ble det budsjettert romslig til snøbrøyting, men lite for strøing. Det snødde ikke i Trondheim før utpå våren 1988, men til gjengjeld var det svært glatt denne vinteren. Kommunen trengte ikke å brøyte, og sparte derfor penger på brøytebudsjettet. De hadde ikke mer penger til å strø, og derfor ble det ikke gjort så mye som strengt tatt nødvendig. Regionssykehuset i Trondheim behandlet opptil 250 beinbrudd per dag, og kostnadene ved dette er ikke beregnet. Trondheim kommune har tydeligvis lært. I kommunens årsrapport for 1996 står det «Et prosjekt hvor det ble sett på hvordan et bedret vintervedlikehold virker inn på trafikkulykkene er nå avsluttet. Konklusjonene etter tre vintersesonger er entydig positive. For hver investert krone i økt vintervedlikehold spares 46 kroner i reduserte ulyk- 119

2 6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker? keskostnader.» Investeringer med lignende avkastning skal man lete lenge etter! Dette eksemplet illustrerer at så lenge forebyggingskostnadene bæres av andre enn de som må betale for skadene vil resultatet kunne bli en underinvestering i sikkerhetstiltak. Det er flere mulige løsninger på dette problemet, blant annet internalisering av ulykkeskostnader(«forurenser betaler»), tilskudd og støtteordninger til sikkerhetstiltak, erstatningskrav og strafferettslig forfølgelse av de som bidrar passivt eller aktivt til at andre skades, og ved regelverk, tilsyn og kontroll. Her vil vi begrense oss til å se på hvorvidt økonomisk analyse kan bidra til å gi bedre eller riktigere beslutninger ved vurdering av HMS-tiltak. «Sikkerhet en salderingspost»? «Jeg er oppriktig talt bekymret for satsingen på HMS i energibransjen. Erfaringen viser at det ofte blir mange fagre ord før alt ender opp som en salderingspost i budsjettene. Mange setter kravet til størst mulig utbytte øverst på prioriteringslisten og glemmer at det er noe som heter et godt arbeidsmiljø. En slik prioritering er etter min mening den sikreste veien til undergang. Kraftsalven kom fra Are Solli som er forbundssekretær i EL&IT Forbundet.» (Referat fra Bergenskonferansen 2003, el-bransjen, Arbeidstilsynet melder at de har registrert 48 døde som følge av arbeidsulykker i 2003 (http://www.arbeidstilsynet.no/info/statistikk/). Dette er en økning i forhold til de to foregående årene: 39 mennesker omkom i 2002 og 37 i Men det er færre som dør i arbeidsulykker nå enn på 1990-tallet, da det gjennomsnittlig var 58 personer som døde i arbeidsulykker per år. Når det gjelder antallet personskader, er bildet usikkert. På slutten av 80-tallet mottok Arbeidstilsynet omtrent meldinger om yrkesskader årlig. På 90-tallet steg dette jevnt og toppet seg i 1998 med ca Etter dette har det vært en jevn nedgang, og for tiden ligger det i området Hvorvidt endring i disse tallene reflekterer endret rapporteringspraksis, eller om det er reelle endringer i skadetallene skal jeg ikke spekulere i. Levekårsundersøkelsen i 2000 viser at 6 % av de sysselsatte føler at de har høy ulykkesrisiko i arbeidet sitt. I følge en artikkel i Aftenposten 8. mars 2004 er det kun 10 % av arbeidsulykkene i Oslo som blir rapportert. Det er altså en stor underrapportering av skader, og vi har dermed ikke full oversikt over skader og konsekvenser av disse. Selv om at det har vært en nedgang i antall dødsulykker i arbeidslivet de senere år, er det fortsatt mulig å forebygge mer. I et innslag i NRK-nyhetene 22. april ble det påstått at tidspress og mangel på penger fører til slurv med sikkerhet i byggebransjen, og at det offentlige er en av de største synderne. Dette er nok et eksem- 120

3 Kirsten Rognstad pel på at det av økonomiske grunner spares på sikkerhetstiltak, og det er også et eksempel på at når kostnader til forebygging og kostnader til reparasjon allokeres til ulike budsjetter blir ikke nødvendigvis forebyggingsinnsatsen optimal. Staten versting i byggebransjen I fjor mistet 13 arbeidere livet på norske byggeplasser. Arbeidstilsynet mener at det offentlige er blant de største synderne når det gjelder sikkerhet. Publisert :18. Av Elisabeth Klerck Nilssen og Reidar Jensen 13 arbeidere døde på norske byggeplasser i fjor. Manglende sikkerhetstiltak er hovedgrunnen. Nå viser en fersk undersøkelse at stat og kommune er blant verstingene når de gjelder slurv med sikkerheten. Inspektør i Arbeidstilsynet, Stein Bjørndal, sier til NRK at det er nedslående at offentlige byggherrer oppfører seg som de gjør. Han tror det er tidspress og mangel på penger som er årsaken til at sikkerheten går i glemmeboken. Figur 1. NRK P1 nyhetene 22. april 2004 (http://www.nrk.no) Arbeidstilsynet mener at bygningsabeiderne risikerer livet på norske byggeplasser, og offentlige byggherrer er blant de største synderne. Undersøkelsen fra Arbeidstilsynet viser at bare litt over tre av ti bedrifter planlegger hvordan farlige situasjoner på byggeplassen kan unngås. For å kunne foreta rasjonelle beslutninger om sikkerhetstiltaker det nødvendig med informasjon om hva de største «farene» er, årsakene til dette og hvilke tiltak som er aktuelle. Dette kan kartlegges ved bruk av risikovurderinger. For norske virksomheter er dette som kjent også et krav i forskrift om systematisk HMSarbeid. En evaluering av systematisk HMS-arbeid i norske virksomheter i 1999 viste at 65 % av virksomhetene var kjent med forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid(skaar mfl. 1999). Fem av ti virksomheter hadde i 1999 innført systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. 86 % av virksomhetene var i gang med arbeidet. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2000 gir tilsvarende resultater: 57 % av de sysselsatte arbeider i virksomheter med internkontroll. Selv 10 år etter at forskrift om internkontroll trådte i kraft er det altså mange virksomheter som ikke har implementert system for systematisk HMSarbeid. Dermed er det heller ikke åpenbart for alle at «sikkerhet er lønnsomt», og det kan forekomme at HMS er en salderingspost. 121

4 6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker? Hvor mye koster skadene? En forutsetning for å kunne foreta en rasjonell virkemiddelbruk og prioritering av forebyggende innsats er at man kjenner omfanget av problemet, med andre ord at det er mulig å sette opp et sikkerhetsregnskap som viser hvor mye man taper på ulykkene, og hvordan tapene fordeler seg på de ulike aktørene, samfunnet generelt, virksomheten der ulykkene skjedde og på den enkelte skadelidte. Et slikt regnskap ble satt opp av SINTEF i forbindelse med Arbeidsmiljølovutvalgets arbeid tidlig på 90-tallet (Rognstad m. fl, 1992). Kostnadene ved arbeidsulykker og helseproblemer hvor forhold i arbeidsmiljøet var antatt å være en medvirkende årsak ble anslått til å være i størrelsesorden 40 milliarder kroner. En vesentlig andel av kostnaden ble belastet «samfunnet» mens andelen belastet den enkelte virksomhet var i størrelsesorden 10 %. Tallene beregnet den gangen gjenspeiler trolig ikke dagens kostnadsnivå, og fordelingen av kostnadene er noe endret fordi yrkesskadeforsikringsordningen ble innført etter at denne undersøkelsen ble gjennomført. Men hovedkonklusjonen er nok fortsatt aktuell, en stor andel av kostnadene ved personskader belastes samfunnet. Samfunnets kostnader ved HMS-problemer ble også beregnet av TØI i 1997 (Christensen mfl. 1997). Denne beregningen inkluderte ikke yrkesrelaterte sykdommer og helsesvikt utover det som ble godkjent som yrkessykdommer. I motsetning til SINTEF-rapporten inkluderer denne dermed ikke belastningslidelser og psykiske lidelser. Kostnadene ble beregnet til ca 27 milliarder. 38 % av kostnadene ble internalisert gjennom avgifter og forsikringspremier. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble det gjennomført flere studier både i nordisk og nasjonal regi for å utvikle modeller for kartlegging av ulykkeskostnader. I Norge var det spesielt miljøet ved NTH og SINTEF som bidro i dette arbeidet (for eksempel Matson, 1988, Sklet 1993, Sklet og Mostue 1993). Resultatene, sett i forhold til bruk av bedriftenes ulykkeskostnader som motivasjon for skadeforebyggende arbeid, var heller nedslående. Bedriftenes kostnader ved ulykkene viste seg å være små, fordi konsekvensene ble absorbert i virksomheten blant annet i form av lagerbeholdninger og overskuddskapasitet i arbeidskraften. Det faktum at deler av kostnadene ved skader belastes andre enn den som har best mulighet til å forebygge kostnadene tilsier at motivasjonen til å benytte ressurser til forebyggende tiltak blir svekket. Disse studiene har imidlertid som regel vært begrenset til å vurdere konsekvensene av uønskede hendelser som faktisk har inntruffet. Slike tall er svært nyttige dersom effekten av innsats over tid skal vurderes. Men de har begrenset verdi ved vurdering av nytteverdien av forebyggende innsats fordi eventuelle andre effekter av bedre organisert HMSarbeid i andre deler av virksomheten, eller samfunnet for øvrig, ikke fanges opp. 122

5 Kirsten Rognstad Myndighetenes bruk av kostnads-nytteanalyser Problemet påpekt over om at en stor andel av kostnadene ved HMS-problemer belastes samfunnet og samfunnets velferdsordninger, reiser spørsmål om man kan få et mer informert beslutningsgrunnlag til planlegging og regelverksutvikling innenfor HMS-området ved mer systematisk bruk av kostnads-nytteanalyser. I Norge har vi en Utredningsinstruks der det heter i kapittel at (Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2000, side 2) «[ø]konomiske konsekvenser må vurderes med henblikk både på utgifts- og inntektsforhold for dem som berøres, herunder statlige, fylkeskommunale og kommunale budsjetter samt næringsliv og enkeltpersoner. Det skal i nødvendig utstrekning inngå grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser. Dersom det foreligger vesentlig usikkerhet ved elementer som inngår i beregningen, må det gjøres anslag både for maksimumsog minimumsalternativer for nytte/kostnader, og foretas vurderinger av hvordan virkningene av tiltaket antas å avhenge av de usikre faktorene.» I følge Kringen (2001) er det sjeldent at det gis særlig presise kostnadsanslag. Som et aktuelt eksempel på dette viser vi til Arbeidslivlovutvalget som konkluderer med at «[u]tvalget vil påpeke at det hadde vært ønskelig med en mer fullstendig analyse av de økonomiske, administrative og likestillingsmessige virkninger av utvalgets forslag. Utvalget regner med at dette vil bli arbeidet videre med i forbindelse med oppfølgingen av utvalgets innstilling, og at de ulike høringsinstanser gir uttrykk for sine synspunkter.» (NOU 2004:5, side 572). Forut for denne konklusjonen har Arbeidslivslovutvalget fastslått at det er vanskelig å gi en helhetlig eller entydig analyse av lovforslagenes virkninger for samfunnsøkonomien. Samtidig som det er behov for et samfunnsøkonomisk perspektiv og analyse av forslag som endrer arbeidsmiljølovgivningen, er en samlet samfunnsøkonomisk analyse av alle enkeltforslag urealistisk å gjennomføre etter Arbeidslivslovutvalgets mening. Hvorvidt anbefalingene blir gjenstand for mer systematiske analyser gjenstår å se. Men det er vanskelig å få oversikt over alle konsekvenser på arbeidslivsområdet. Det har sammenheng med at det ikke finnes så godt datagrunnlag, dels fordi data er mangelfulle, og dels fordi det er mange aktører med ulike problemstillinger involvert. Regelverket kan ha ulike konsekvenser for de ulike aktørene, slik at sammenhengen mellom årsak, virkning og eventuelle tiltak ikke alltid er enkel å bedømme. Innenfor samferdselssektoren finnes det mange gode rapporter både om ulykkeskostnader og trafikksikkerhetstiltak. Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet har lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle et bedre datagrunnlag og metoder for bruk i kostnads-nytteanalyser. Sentralt i dette arbeidet er Transportøkonomisk institutt, som har utgitt Trafikksikkerhetshåndboken (Elvik mfl. 1997), som blir aktivt brukt i myndighetenes planlegging av trafikksikkerhets- 123

6 6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker? tiltak. Flere land benytter offisielle verdsettinger av dødsfall i trafikken. Det er store forskjeller mellom beløpene, noe som blant annet har sammenheng med at ulike definisjoner og metoder er benyttet (Sælensminde 2003). Viktige kostnadskomponenter er direkte kostnader, produksjonstap og velferdstap. Land som verdsetter velferdstap via betalingsvillighetsstudier har som regel en høyere total verdsetting enn andre land (Sverige, Storbritannia, New Zealand, Norge og USA). I Norge er kostnaden for et dødsfall i trafikken verdsatt til ca. 20 millioner 2001-kroner. En vesentlig forskjell mellom trafikksikkerhet og HMS er at en større del av forebyggingskostnadene bæres av samfunnet ved trafikksikkerhetstiltak, da disse i trafikksikkerhetsarbeidet ofte vil bæres av vegetaten. Samtidig vil største delen av ulykkeskostnadene bæres av samfunnets velferdsordninger og den enkelte skadelidte med pårørende. I HMS-arbeidet bæres i større grad forebyggingskostnadene av den enkelte virksomhet, mens konsekvensene i nesten like stor grad bæres av samfunnet og den skadelidte med pårørende. Felles for trafikk og produksjonsvirksomhet er at aktivitetene har en nytteverdi for samfunnet som gjør at det aksepteres at den er forbundet med en viss risiko for liv og helse. Et annet fellestrekk for trafikksikkerhet og HMS er at det handler om goder hvor det ikke er etablert markedspriser. Argumentet for at myndighetene skal gripe inn og regulere noe er nettopp markedssvikt. Utfordringen er å finne den riktige balansen mellom den samfunnsmessige nytteverdien og den restrisiko som aksepteres, og det er fortsatt utfordringer med hensyn til både datagrunnlag og å finne fram til «riktige» økonomiske størrelser til bruk i analysene. Kostnader og økonomiske virkemidler Kostnadsbegrepet har ikke samme betydning i samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk sammenheng. I bedriftsøkonomi vil kostnadene være forbruk av produksjonsressurser målt i penger, ofte målt ved en markedspris. I samfunnsøkonomisk sammenheng er kostnadene verdien av ressursene i sin beste alternative anvendelse. Noe som vil være en kostnad for en bedrift, for eksempel en tapt inntekt på grunn av en uønsket hendelse, trenger ikke å være en kostnad i samfunnsøkonomisk sammenheng dersom salget isteden går til en norsk konkurrent. Dersom salget går til en utenlandsk konkurrent, vil det være en kostnad for landet, siden det er en overføring til en aktør som ikke inngår i det norske nasjonalregnskapet. Erstatningsutbetalinger og trygdeutbetalinger vil ikke være kostnader i samfunnsøkonomisk sammenheng, fordi det er en overføring av inntekter. Derimot vil det være et tap at en person har mistet sin arbeidsevne, fordi personens arbeidsevne hadde en verdi som produksjonsres- 124

7 Kirsten Rognstad surs. Selvsagt har personer verdi utover det å være produksjonsressurs, noe som betalingsvillighetsmetoder tar sikte på å kvantifisere. Kostnadene ved ulykkene belastes flere parter, ulykkene har konsekvenser for både samfunn, bedrift og personlig økonomi. Ved alvorlige personskader vil den største kostnaden belastes den skadelidte og dennes pårørende i form av smerter, nedsatt livskvalitet og savn. Denne kostnaden er det ikke mulig å måle i økonomiske størrelser, men det kan utbetales et pengebeløp som til en viss grad er en økonomisk kompensasjon. Til bruk i samfunnsøkonomiske kostnadsnytte analyser kan det etableres en verdi i kroner og øre som skal representere verdien av et «statistisk menneskeliv». En oversikt over metoder til dette formålet og problemstillinger omkring dette finnes i rapporten «Verdsetting av transportsikkerhet» (Sælensminde 2003). Det er viktig at ikke-materielle verdier, som liv og helse, inngår i analyser av lønnsomhet av skadeforebyggende tiltak. Dersom de ikke inngår eksplisitt, kan slike verdier lett bli undervurdert og føre til en underinvestering i sikkerhetstiltak Trygdeordninger (for eksempel sykepenger og uføretrygd) og forsikringsordninger er etablert for at den som blir utsatt for en ulykke, skade eller sykdom skal ha ressurser til å gjenopprette sin formuestilstand før tapet, og som kompensasjon for inntektsbortfall. Yrkesskadeforsikringsordningen ble innført for at arbeidstakere som kommer til skade skal få kompensasjon for dette, uavhengig av skyldspørsmålet. Samtidig ble den opprettet som en privat forsikringsordning for at en større del av kostnaden faktisk belastes de som har høyest risiko og mulighet til å forebygge skader. Forsikringsselskapene skulle gjennom sin risikovurdering bidra til at premiene ble risikogradert, og at virksomhetene med lavest risiko derved skulle belønnes med lavere forsikringspremier. Ordningen skulle derved virke som et insentiv til skadeforebyggende arbeid. Premieinntekter og anslåtte erstatninger ved yrkesskadeforsikring var gjenstand for debatt gjennom hele 1990-tallet. I ettertid viser det seg at premienivået trolig har vært for lavt i forhold til erstatningsnivået (Kredittilsynet, 2003). Et riktig premienivå i forhold til risiko vil være et viktig insentiv til skadeforebyggende arbeid. Forsikringsordninger bidrar til å finansiere tap, men det er ikke alle tap som det er mulig å forsikre. Tap av markedsandeler og omdømme kan ikke forsikres. For privatpersoner kan inntektsbortfall forsikres, men ikke redusert livskvalitet. Ulykker og skader koster for den som må bære konsekvensene. Sikkerhet og bedriftsøkonomi Virksomheter og deres produksjon er sentralt i økonomisk teori. Med virksomhet forstår vi gjerne private bedrifter, men det kan også være kommunale og statlige virksomheter. Virksomheter produserer varer og tjenester med det formål 125

8 6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker? å oppnå maksimalt overskudd ved effektiv bruk av tilgjengelige produksjonsresurser, og skal samtidig operere innenfor et akseptabelt risikonivå. I bedriftsøkonomisk sammenheng forstår vi gjerne overskudd som noe som kan måles i kroner og øre. Når det gjelder statlige og kommunale virksomheter kan dette overskuddet være tjenesters samfunnsøkonomiske verdi. «Akseptabelt risikonivå» kan forstås på flere måter. For det første kan det forstås som risiko for investorer og eiere, slik at man ikke tillater at ledelsen i virksomheten utsetter investerte midler for uakseptabel høy risiko. Men det kan også forstås som den risiko som arbeidstakerne, miljøet og samfunnet rundt virksomheten utsettes for. Vi skal her begrense oss til risiko for arbeidstakernes liv og helse. Virksomhetene produserer varer og tjenester som omsettes i et marked der de betales med penger (markespris) eller verdsettes av samfunnet på andre måter. Et mål er å få mest mulig ut av de tilgjengelige resursene, enten det er en profittmaksimerende bedrift eller en offentlig virksomhet som drives etter kostnadsdekningsprinsippet. Arbeidsulykker og yrkesskader kan betraktes som et uønsket biprodukt av produksjonen og er dermed et ressurstap. I virksomhetene føres det nøye regnskap og kontroll med alle inn- og utbetalinger (dersom vi ser bort fra de som driver «svart»). Det regnskapene ikke forteller oss, er hvor effektivt ressursene er blitt brukt. Skader og tap som skyldes ulykker og andre uønskede driftsforstyrrelser er i liten grad synliggjort i økonomiske størrelser. Det er veldig få virksomheter som fører et regnskap der det framgår hvor mye virksomheten har tapt på grunn av avvik og sikkerhetsrelaterte hendelser målt i økonomiske størrelser. For eksempel kan mindre reparasjoner etter skader dekkes over vedlikeholdsbudsjetter, mens kostnadene ved sykefravær etter arbeidsulykker inngår i arbeidsgiverandelen til sykefravær. Konsekvensen kan være en undervurdering av problemet, og for lite ressurser allokert til sikkerhet. Meldingene fra Arbeidstilsynet om mangelfull registrering og rapportering av ulykker og skader tilsier at også bedriftenes tall over antall ulykker med og uten fravær kan være ufullstendige. I tillegg fører denne mangelfulle registreringen til at det også på et samfunnsøkonomisk nivå er vanskelig å få oversikt over kostnadene. Som et ytterligere moment kommer fravær forårsaket av for eksempel psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser hvor det kan være svært vanskelig å fastslå årsaken til lidelsen, og eventuelt hvor mye av det som kan tilskrives arbeidsulykker eller uheldige belastninger i arbeidsmiljøet. Mangelfull kunnskap gjør det vanskelig å fastsette ressursinnsats og bestemme hvor ressursene bør anvendes. Mangelfull registrering er et problem, men det kan også være vanskelig å klassifisere skader og tap da en hendelse eller et tap kan passe inn i flere kategorier. Å velge flere kategorier samtidig gir fare for dobbelttelling, men å velge kun én kategori resulterer i mangelfull registrering i øvrige kategorier. For ek- 126

9 Kirsten Rognstad sempel: Dersom en person skades i en trafikkulykke vil dette alltid regnes som en trafikkulykke. Men dersom vedkommende samtidig er yrkessjåfør i arbeid, vil det også være en arbeidsulykke. Dersom en person (for eksempel en dørvakt på et diskotek) blir drept under utførelsen av sitt arbeid, vil det være et drap, men også en arbeidsulykke. For bedrifter er kanskje ikke «telleproblemet» like stort når det gjelder alvorlige personskader. Det er en utfordring å få statistikken riktig, at den både skal være fullstendig og at samme skade ikke skal telles flere ganger. Det kan være vanskelig å skille mellom reparasjonskostnader som naturlig hører hjemme i et vedlikeholdsregnskap, og hvilke kostnader som er konsekvenser av uønskede sikkerhetsrelaterte hendelser. Hovedpoenget er imidlertid ikke å få en korrekt totaloversikt med alle skadekostnader korrekt klassifisert. Men det er viktig å ta med seg de relevante kostnadskategorier og størrelser i planlegging og analyse slik at man får med seg effekten av planlagte eller gjennomført tiltak på alle de relevante kostnadskategorier. En studie som illustrerer dette poenget godt ble gjennomført på Hydro Aluminium Høyanger metallverk ved å analysere intervensjon, utviklingen i HMSkostnader, driftskostnader og tap (Kjellén mfl. 1997). Dette arbeidet bekreftet resultatet fra tidligere studier om at selve ulykkeskostnaden er liten. Men da analysen ble utvidet til å omfatte tap på grunn av alle typer avvik, herunder de som fører til produksjonsstans og forringet kvalitet, viste det seg at investeringer i systematisk kvalitets-, miljø og sikkerhetsarbeid har en målbar positiv effekt på drifts- og vedlikeholdskostnader. En av de første til å påpeke at analysen av ulykker og uønskede hendelser ikke skulle begrenses til personskader, men også inkludere driftsforstyrrelser og andre avvik, var Heinrich (1959). Hans dominoteori er velkjent. Men han undersøkte også 5000 forsikringstilfeller for amerikanske bedrifter med start i Dette arbeidet førte fram til Heinrichs klassiske «isfjell-teori» for forholdet mellom «direkte» og «indirekte» kostnader. I følge Heinrich var forholdet mellom direkte og indirekte eller skjulte kostnader 1 til 4. Direkte kostnader: sykepenger medisinsk behandling erstatninger Indirekte kostnader: tidstap andre ansatte administrasjon materielle skader produktivitetstap etc. 127

10 6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker? Direkte kostnader: - sykepenger - medisinsk behandling - erstatninger Indirekte kostnader: - tidstap andre ansatte - administrasjon - materielle skader - produktivitetstap - etc. Figur 2: Isfjellteorien for ulykkeskostnader (Heinrich 1959): Direkte kostnader er de som umiddelbart kan observeres som en direkte følge av ulykken. Indirekte kostnader er øvrige kostnader forårsaket av ulykken. Senere er det gjennomført mange tilsvarende undersøkelser. Grimaldi og Simonds (1975) påpekte på 50-tallet at flere kostnader skal tas med i direkte kostnader, og de kom fram til et 1:2 forhold mellom synlige og skjulte omkostninger. På 60-tallet kom Birds (1960) undersøkelse, som baserte seg på tanken om at dersom man forebygger materielle skader vil også ulykker forebygges. Laufer (1987) inndelte kostnadene i kontrollerbare og ikke-kontrollerbare kostnader, og hadde i realiteten en ledelsesbasert tilnærming til problemstillingen. Andre sentrale bidragsytere er blant annet Leopold og Leonard (1987) og Klen (1989). Et nyere arbeid er den danske SACA-metoden (Systematic Accident Cost Analysis) som har sitt teoretiske fundament i Activity Based Costing (Rikardsson mfl. 2002). Resultatene fra disse og andre studier spriker mye fra forholdstall mindre enn 1 til over 10. Årsaker til at man finner ulike forholdstall er flere, blant annet at det er brukt ulike definisjoner på hva som er direkte og hva som er indirekte kostnader, ulike bransjer har ulike kostnadsstrukturer, og det er ulike sosialforsikringsordninger i ulike land. En ting kan imidlertid fastslås, og det er at ulykker medfører flere kostnader enn de som er lett observerbare. 128

11 Kirsten Rognstad Registrering av skader og tap har kun verdi dersom informasjonen benyttes til å gi læring om årsaker og forebyggende tiltak, og til å støtte beslutninger om hvor man kan få mest ut av ressurser allokert til forebygging. Et rapporteringssystem for ulykker og skader har ingen verdi dersom det ikke inngår i en læringsprosess som fører fram til bedre og mer effektive skadeforebyggende tiltak. Økonomiske metoder som beslutningsstøtte De måle- og vurderingsproblemene som er drøftet her, kan lede fram til den konklusjonen at det er vanskelig å bruke økonomisk teori på området sikkerhet. Men det bør ikke være konklusjonen. De måle- og vurderingsproblemene man står overfor, er ikke vanskeligere enn innenfor andre områder, for eksempel ved fastsettelse av markedsføringsbudsjetter og investeringer i nye markeder eller produkter. Hvilken bedrift klarer på forhånd å forutsi hvilken effekt markedsføring har på salg, eller for den saks skyld, hvor myemarkedsføringenhar betydd for de resultater som er oppnådd? Og tilsvarende, med hvor stor sikkerhet kan man forutsi salg og marked på forhånd når nye produkter skal lanseres? Forskjellen er at slike kostnader knyttes direkte opp mot forventinger om framtidig overskudd, mens kostnader til skadeforebyggende tiltak oftere betraktes som utgiftsposter enn som investeringer. Det er mulig å vurdere kostnader ved ulykker, sykefravær og uførepensjoner. Finnene har utviklet en modell for dette, «TYTA»-modellen (Ministry of Social Affairs and Health 1999). Tilsvarende modeller og beregninger har også blitt utviklet av SINTEF (Matson 1988, Sklet 1993, Sklet og Mostue 1993). TYTAmodellen er utviklet med utgangspunkt i Heinrichs isfjell-teori. Modellen har til hensikt å overvåke arbeidsmiljøkostnader i bedriften og således gi beslutningsstøtte. Sentralt i beregningene er fraværskostnader, ulykkeskostnader og kostnader ved utskifting av arbeidsstokken. Indirekte kostnader beregnes også. Et annet eksempel på en modell for beregning av ulykkeskostnader og gjennomføring av kostnads-nytteanalyse finnes i rapporten «Inventory of socioeconomic costs of work accidents» (Mossink mfl. 2002). Denne rapporten inneholder sjekklister for kostnadskomponenter og noen eksempler på kostnadsnytteanalyser av tiltak. At godt arbeidsmiljø fører til bedre trivsel og høyere produktivitet, er en etablert sannhet. Det påstås også at tidspress og stress fører til flere feilhandlinger, noe som kan føre til ulykker eller redusert kvalitet. Reduksjon i uhell og driftsforstyrrelser fører til mer forutsigbar produksjon, noe som igjen vil gi bedre styring og bedre lønnsomhet. Men også sikkerhetstiltak har «avtakende grensenytte» slik at virksomheter som har et høyt sikkerhetsnivå i utgangspunktet, gjerne har 129

12 6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker? mindre å hente ved å øke innsatsen enn de som i utgangspunktet har et dårlig sikkerhetsnivå. For å vurdere lønnsomheten ved skadeforebyggende tiltak anbefales kostnadsnytteanalyse som et supplement til øvrige analyser. Dette kan gjerne foregå som en integrert del av en risikovurdering som alle norske virksomheter skal gjennomføre i henhold til Internkontrollforskriften. For mer om risikoanalyser vises det til kapittelet til Rausand og Øien om risikoanalyser. Framgangsmåten blir da gjerne som følger: Beskriv hva som er problemet eller utfordringen. Formuler målsetninger eller ønskede resultater. Identifiser uønskede hendelser eller tilstander. Vurder konsekvens og sannsynlighet. Finn mulige tiltak. Utred kostnadene ved tiltakene. Utred tiltakenes forventede effekt. Vurder forventet effekt mot tiltakenes kostnad. Velg beste tiltak og gjennomfør dette (disse) i henhold til handlingsplan. De tre første trinnene er en del av de fleste risikovurderinger. Konsekvens og sannsynlighet kan vurderes kvantitativt eller kvalitativt. Kvantitative vurderinger kan være nødvendig i tilfeller i kompliserte situasjoner der man ikke intuitivt ser hva som er beste løsning. Eksempler på målsettinger kan være at man ønsker å tilfredstille myndighetskrav eller andre retningslinjer eller anbefalinger på billigst mulig måte, at man ønsker å bringe en identifisert uakseptabel risiko ned på et akseptabelt nivå, eller som et ledd i kontinuerlig forbedring av sikkerhet og arbeidsmiljø. Det å estimere tiltakenes forventede effekt kan være svært vanskelig på grunn av manglende erfaringsdata fra tilsvarende situasjoner der tiltak har blitt gjennomført. I noen tilfeller kan enkle (intuitive) metoder være tilstrekkelig, mens i andre tilfeller vil for eksempel bruk av simuleringsmetoder gi verdifull innsikt i problemstillingen, og kan spesielt benyttes til å vurdere usikkerhet med hensyn til framtidig nytte og kostnader ved tiltakene. Valg av metoder for å vurdere effekt mot tiltakenes kostnad må gjøres med utgangspunkt i formålet med analysen. Dersom formålet er å sikre at virksomheten opererer i samsvar med lovpålagte minimumskrav, vil det være tilstrekkelig å sammenligne kostnader for å finne billigste løsning (kostnadsminimering). Dersom hensikten er å få mest mulig sikkerhet ut av hver investerte krone, vil kostnadseffektivitetsanalysevære nyttig. Vanlige investeringsanalytiske metoder, for eksempel nåverdi-metoden, vil være nyttig dersom virksomheten totalt sett ønsker å allokere sine ressurser til ulike områder på den økonomisk gunstigste måte. Dette betinger da selvsagt at lovpålagte krav er eller blir tilfredsstilt. NOU 130

13 Kirsten Rognstad (1998:16) gir en grei framstilling av kostnadsnytteanalyser til bruk i offentlig sektor, men metodebeskrivelsen kan også være nyttig for private virksomheter. Vil økt satsing på forebygging kunne finansieres ved reduserte tapskostnader? Økonomiske metoder vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag, både om hvor innsatsen bør prioriteres og hvor mye ressurser som bør allokeres til formålet. Men det er behov for bedre registrering av ulykker, yrkessykdommer, hendelsesforløp, årsaker og konsekvenser både i den enkelte bedrift, bransje og på nasjonal basis. Her er det fortsatt mangelfulle oversikter som gir det nødvendige beslutningsgrunnlag for å få gi effektiv beslutninger, både i bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk sammenheng. Referanser Arbeids- og administrasjonsdepartement (2000). Utredningsinstruksen. Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget. Vedlegg til Kgl. res. av 18. februar (Sak nr. 99/2881). Bird, F.E. and Germain, G.L. (1966), Damage Control. American Management Association. New York Christensen, P., Elvik, R. og Hagen K-E. (1997). Hva koster helse-. miljø- og sikkerhetsproblemer i næringslivet det norske samfunn? TØI rapport 377/1997. Elvik, R., Mysen A. B. og Vaa, T. (1997). Trafikksikkerhetshåndbok TØI. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Grimaldi, J.V. and Simonds, R.H.(1975). Safety Management. Richard D. Irwing, Homewodd IL. Heinrich, H.W (1959). Industrial accident prevention : a scientific approach. New York : McGraw-Hill. Kjellén, U., Boe, K. og Løge Hagen, H (1997). Economic Effekts of implementing internal control of Health, Safety and Environment: A retrospective case study of an aluminium plant. Safety Science Vol, 27. No 2/3 pp Klen, T. (1989). Costs of occupational accidents in forestry, J Safety Research 20, pp Kredittilsynet, Finans og forsikringsavdelingen/f4 (2003). Bransjeregnskap for yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember En rapport basert på data fra seks skadeforsikringsselskap og et livsforsikringsselskap. 1. oktober Kringen, J. (2001). Offentlig regulering og tilsyn: Noen utviklingstrekk og utfordringer. Nordisk Administrativt Tidsskrift 3/ årgang s Laufer, A. (1987). Construction accident cost and management safety motivation. J. Occup. Accidents. 8, pp Leopold, E. og Leonard, S. (1987). Costs of construction accidents to employers. J. Occup. Accidents. 8, pp

14 6. Hvem bærer kostnadene ved forebygging og ulykker? Lode, T. (1988). «Ressursbruk til sikkerhet og beredskap slik det fungerer i praksis.» Foredrag på Sikkerhetsdagene 88. Matson, E.(1988). Beregningsprinsipperfor kostnaderved yrkesulykker.sinteftrondheim. Ministry of Social Affairs and Health (1999). The TYTA model Implement for Evaluating the Company s Working Environment Costs. Tampere, Finland. Mossink, J. (2002). Inventory of socioeconomic costs of work accidents. European Agency for Safety and Health at work. NOU 1998:16 (1998). Nytte-kostnadsanalyser Veiledning i bruk av lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. Finansdepartementet. NOU 2004:5 (2004). Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. august Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Rikhardsson, P. mfl. (2002). Virksomhedens ulykkesomkostninger. En undersøkelse af omkostninger i forbindelse med arbeijdsulykker i udvalgte danske virksomheder. Handelshøyskolen i Århus og PricewaterhousCoopers. Rognstad, K, Lund, M. W. mfl. (1992). Kostnader ved arbeidsulykker og yrkesrelatert helsesvikt. SINTEF Trondheim. Sklet, S. (1993). Kostnader ved ulykker i norsk næringsliv. SINTEF, Trondheim Sklet, S. og Mostue B. Aa. (1993). Kostnader ved arbeidsulykker i prosess- og verkstedsindustrien, SINTEF, Trondheim Skaar mfl. (1999). Bærer arbeidet frukter? en evaluering av systematisk HMS-arbeid i norske virksomheter, SINTEF IFIM. Statistisk sentralbyrå (2000). Levekårsundersøkelsen 2000 Arbeidsmiljø. Publisert mai Sælensminde, K. (2003) Verdsetting av transportsikkerhet. En kunnskapsoversikt for RISITprogrammet. TØI rapport 634/2003. Trondheim kommunes årsrapport

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Skadeforebygging som lønner seg. Alena Erke, Transportøkonomisk institutt Sikkerhetsdagene, NTNU Trondheim 14. oktober 2008

Skadeforebygging som lønner seg. Alena Erke, Transportøkonomisk institutt Sikkerhetsdagene, NTNU Trondheim 14. oktober 2008 Skadeforebygging som lønner seg Alena Erke, Transportøkonomisk institutt Sikkerhetsdagene, NTNU Trondheim 14. oktober 2008 1 Prosjekt Oppdragsgiver Finansnæringens hovedorganisasjon Eksempler på skadeforebyggende

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Lenke til publisert versjon: http://samfunnsokonomene.no/magasin/%c3%b8konomisk-forumnr-2-2007-3/ UiS Brage http://brage.bibsys.

Lenke til publisert versjon: http://samfunnsokonomene.no/magasin/%c3%b8konomisk-forumnr-2-2007-3/ UiS Brage http://brage.bibsys. Abrahamsen, E.B. og Asche, F. (2007) Hva er kostnadene ved en ulykke? Økonomisk forum, 61(2), pp. 4-7 Lenke til publisert versjon: http://samfunnsokonomene.no/magasin/%c3%b8konomisk-forumnr-2-2007-3/ (Det

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Arbeidsskadedødsfall i Norge (1970-2010)

Arbeidsskadedødsfall i Norge (1970-2010) Arbeidsskadedødsfall i Norge (1970-2010) Yogindra Samant, 1 Arbeidsskadedødsfall i Norge: 1970-2010 Formål: Å se på utviklingstrekk i dødsfallene i norske landsbaserte virksomheter i de siste 40 årene

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd HMS dagen 2010 Marit Warncke Bergen Næringsråd 1 Status 2007 43 mennesker mistet livet på jobb Norge hadde verdens høyeste sykefravær 2009 42 mennesker mistet livet på jobb Norge har fortsatt verdens høyeste

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2013

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2013 FINANSTILSYNET Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 17. oktober 2014 Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2013 Innholdsfortegnelse 0. Innledning side 3 1. Bransjeregnskapet

Detaljer

Personal forsikringer for Vikna kommune

Personal forsikringer for Vikna kommune Personal forsikringer for Vikna kommune Innhold Om denne brosjyren 3 Gruppelivsforsikring 6 Ulykkes-/Yrkesskadeforsikring 8 Ulykkesforsikring fritid 11 De nisjoner 13 Når skade inntre er 14 Innholdet i

Detaljer

Betryggende kontroll Internkontrollen til rådmannen

Betryggende kontroll Internkontrollen til rådmannen Stein A. Ytterdahl Rådmann Betryggende kontroll Internkontrollen til rådmannen Foto: Carl-Erik Eriksson Agenda Hvilke overordnede tanker styres kommunen etter, herunder kort om organisering, omfang og

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Alta kommune Fagområde Kvalitetsstyring/ HMS Tema Virksomhet/ avdeling Kvalitetssystem Avvik Alle IK-. BG Utstedt av/ dato 02.03.1 1 1 Versjon

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2014

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2014 FINANSTILSYNET Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 21. september 2015 Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2014 Innholdsfortegnelse 0. Innledning side 3 1. Bransjeregnskapet

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi: Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

YRKESSKADEERSTATNINGENE HVOR GÅR DE EGENTLIG?

YRKESSKADEERSTATNINGENE HVOR GÅR DE EGENTLIG? YRKESSKADEERSTATNINGENE HVOR GÅR DE EGENTLIG? EN VURDERING AV ERSTATNINGSUTVIKLINGEN INNEN YRKESSKADE I PERIODEN 1991-2010 Presentasjon av arbeidsgruppe AKYS i regi av FNO Ved Kari Mørk og Harald Moseby

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11 I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2012

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2012 FINANSTILSYNET Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 22. august 2013 Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2012 Innholdsfortegnelse 0. Innledning side 3 1. Bransjeregnskapet pr.

Detaljer

Notat. Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma. Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008

Notat. Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma. Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008 Notat Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008 Innhold Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Datagrunnlag...4 3 Samfunnsøkonomisk

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.5.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 Østre Toten kommune PB 24 2851 Lena TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til innhenting

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Nye utfordringer innen sikkerhet

Nye utfordringer innen sikkerhet Nye utfordringer innen sikkerhet Thor Egil Braadland Seniorrådgiver, samfunnspolitikk og analyse, Tekna «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Vegtrafikkloven Ansvar for sjåfør og arbeidsgiver Legger stor vekt på sjåførens ansvar Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver har

Detaljer

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2011

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2011 FINANSTILSYNET Avdeling for finans- og forsikringstilsyn 3. oktober 2012 Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2011 Innholdsfortegnelse 0. Innledning side 3 1. Bransjeregnskapet

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping, 23. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon Godkjent dato: * --------------------------- * Enhetsleder Revideres dato: * Skrevet av: * Risikovurdering av * Sammendrag I følge Arbeidsmiljøloven og Harstad kommunes

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Standard Norge 19. august 2015

Standard Norge 19. august 2015 Standard Norge 19. august 2015 Lederprogram for økt trafikksikkerhet Samarbeid Pareto Forsikringsrådgivning AS Lars G Wessel Johnsen (idè/sekr.) Tryg Kjell Søbak Ellen Cathrine Stranberg Roar Schie Trine

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag

Detaljer

HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeog. anleggsplasser. Sigmund Aslesen, Fafo

HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeog. anleggsplasser. Sigmund Aslesen, Fafo HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske bygge- og anleggsplasser Sigmund Aslesen, Fafo HMS - for hele bygge- eller anleggsprosessen, 13. november 2007 Hva skal jeg snakke om? HMS og bruk av

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Hva koster utstøtingen og hvordan forebygges den. Ebba Wergeland

Hva koster utstøtingen og hvordan forebygges den. Ebba Wergeland Hva koster utstøtingen og hvordan forebygges den Ebba Wergeland Lanseringen av arbeidslinja (1) - På begynnelsen av 1970-tallet ble økningen i antallet personer som forlot arbeidslivet.. forklart med utstøting

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer