Melding om ligningen for inntektsåret 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Melding om ligningen for inntektsåret 2003"

Transkript

1 Skattedirektoratet meldinger SKD 6/04, 5. mai 2004 Melding om ligningen for inntektsåret 2003 Meldingen inneholder i hovedsak en oversikt over de viktigste skattemessige endringer/nyheter for inntektsåret Emneinndelingen følger i all vesentlighet samme systematikk som Lignings-ABC. 1 Aksjer mv. - formue Lovendring Aksjer realisasjon av aksjer Tapsbegrensning Aksjer - utbytte Godtgjørelsesmetoden Vederlagsfri bruk av aksjeselskapets eiendeler Aksjeselskap mv. konsern Skatteplikt for selskap som mottar konsernbidrag Overføring av eiendeler i virksomhet mot vederlag Aksjeselskap mv. korreksjonsinntekt Vilkår vedrørende selskapets egenkapital - sammenligningsgrunnlaget Aksjeselskap RISK-beregning (allment) Lovendring RISK-beregning ved skattefri fusjon mellom to heleide datterselskap RISK-beregning ved utbytte fra utenlandsk selskap når utbytte er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale Autorisasjonsgebyr for ansatte regnskapskonsulenter Bolig andelshaver i boligselskap Skattespørsmål ved omdanning av boligutleiende aksjeselskap til boligaksjelselskap eller borettslag Bolig direkte ligning Bolig formue Bolig garasje Bolig prosentligning av bolig og fritidseiendom Bolig realisasjon av bolig og fritidseiendom Bot, gebyr mv Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) Nye Høyesterettsavgjørelser vedrørende EMK Driftsmiddel allment om fradrag for inngangsverdi Avskrivning på leasingobjekter med restverdiklausul Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo Lovendring Naturgass Vindmøller Eierbegrepet Endringssak endring uten klage Skattyters klagerett når skattemyndighetene har tatt opp endringssak på eget initiativ Ny årssyklus for ligning av næringsdrivende mv Generelt 14 Avdeling for styring og utvikling Postadresse Kontoradresse Sentralbord Seksjon for faginformasjon Postboks 6300, Etterstad Fredrik Selmersvei Oslo Telefaks

2 Endringskompetanse for ligningskontoret Avveining av om det skal reises endringssak Saksbehandlingsregler Endringssak - klage Skattyters klagerett når skattemyndighetene har tatt opp endringssak på eget initiativ Enmannsforetak generasjonsskifte og lignende Fastsettelse av overdragers inntekt Gevinst ved gavesalg Finnmark og Nord Troms (den særskilte tiltakssonen) Særskilt fradrag i inntekt fra skiferproduksjon Fisjon av selskap Konvertering av fisjonsfordringer - skattemessig virkning for debitorselskapet Skattefri fisjon Forsknings- og utviklingskostnader, fradrag i direkte skatt og trygdeavgift Fusjon av selskap Skattefri fusjon Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold og virksomhet Lovendring Nærmere om vilkår for fradragsrett for gaver til visse frivillige organisasjoner Inngangsverdi Jordbruk - allment Næringsoppgaver Våningshus ligningsmåte når gården bortforpaktes eller jorda leies ut Jordbruksfradrag Kontingenter Arbeidsgivers dekning av kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon for ansatte Fagforeningskontingent Kraftforetak Beregningsreglene for formuesverdi/ eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg Fordeling av eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg Overføring av eiere av kraftanlegg til sentral likning Lån fra arbeidsgiver/eget aksjeselskap Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold Naturalytelser i arbeidsforhold Behandlingutgifter og behandlingsforsikring Hjemme-pc Norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS) Næringsvirksomhet omdanning/skifte av eierform Næringsvirksomhet opphør av næring Tidspunkt for opphør av virksomhet Betydningen av opphør av næringsvirksomhet Pelsdyr Næringsoppgaver Jordbruksfradrag Pensjon - allment Forskriftsendring Pensjon individuelle pensjonsordninger etter skatteloven (IPA) Forskriftsendring Pensjon i arbeidsforhold pensjon utbetalt av arbeidsgiver over driften Personinntekt - allment Lovendring Nærmere om introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere Barn Personinntekt toppskatt

3 42 Reindrift Næringsoppgaver Reindriftsfradrag Reklameinntekter/-kostnader Selvangivelse - frister Ny årssyklus for ligning av næringsdrivende mv Selvangivelsesfristen Hovedregelen Særskilt frist for selvangivelse på papir Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister - utsatt leveringsfrist for deltagere i ansvarlig selskap, kommandittselskaper mv Utsettelse av leveringsfristen Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister - skattytere med nystartet næringsvirksomhet i løpet av inntektsåret Skattebegrensning lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne Skattefrie institusjoner Barnehager Innsamlingsaktivitet Aksjeselskap Skogbruk Næringsoppgaver Erstatning ved ufrivillig avvirkning av ungskog Jakt Juletreproduksjon Skogavgift Lovendring Særfradrag sykdom eller svakhet Minnesotamodellen behandling av alkoholmisbrukere Tilfeldige gevinster/inntekter Lovendring Tilretteleggingstilskudd til arbeidsgiver fra trygdeetatens arbeidslivssenter Tilsidesettelse Ulovfestet gjennomskjæring Tilskudd offentlig tilskudd Lovendring Underholdsbidrag Lovendring Underskudd Begrensning av retten til underskuddsfremføring Utgangsverdi Avløsning av pensjon mv. med et engangsbeløp Utland Nye skatteavtaler Progresjonsforbeholdet i skatteavtaler som anvender fordelingsmetoden Den gamle ettårsregelen er opphevet Skatteloven 2-1 åttende ledd (ettårsregelen) opphold i riket Skatteloven 2-1 åttende ledd (ettårsregelen) arbeid under opphold i Norge Beskatning av ansatte i Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds sekretariater Beskatning av lønn til ansatte i den norske Sjømannsmisjonen med arbeidsopphold i utlandet Beskatning av lønn fra CERN Gjensidig overenskomst med Canada om beskatning av lærere Skatteloven 2-3 skatteplikt for utenlandske sjøfolk Dekning av kost, losji og besøksreiser ved arbeidspendling mellom utlandet og Norge Arbeidstakere fra et annet EØS-land Arbeidstakere fra land utenfor EØS-området De nye reglene gjelder også arbeidspendling mellom utlandet og norsk sokkel Gjelds- og gjeldsrentefordeling når skattyter har fast eiendom eller driver virksomhet gjennom et fast driftssted i utlandet Skattemessig behandling av utenlandstillegg Skatteloven frist for å ta opp en endringssak Skatteloven flg. kreditmetoden fremføring av underskudd

4 56.16 Skatteloven fjerde ledd avvikende regnskapsår i datterselskapet Konsernbidrag fra filial av utenlandsk selskap Skatteloven 4-18 formuesbeskatning av utenlandske forsikringsselskaper Skatteavtaler med fremmede stater bestemmelser om tax sparing Metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester Vedlikehold Skillet vedlikehold/utskifting av selvstendig formuesgjenstand Erstatning til dekning av reparasjon...30 Vedlegg 1 Vedlegg 2-4 -

5 1 Aksjer mv. - formue 1.1 Lovendring Lov nr. 32 trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret Forarbeidene er Ot. prp. nr. 59 (2001/2002) kap. 5.3, Innst. O. nr. 57 (2001/2002) pkt. 3.2 og Besl. O. nr. 55 (2001/2002). Fra og med inntektsåret 2003 skal verdien av grunnfondsbevis fastsettes til 65 pst. av kursverdien ved inntektsårets utgang (1. januar i ligningsåret). Bakgrunnen for endringen var et ønske om å styrke stillingen til grunnfonsdbevis som egenkapitalinstrument. Er kurs på grunnfondsbevis ikke notert eller kjent, fastsettes formuesverdien til 65 pst. av antatt salgsverdi. Skatteloven 4-12 sjette ledd lyder: Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 65 prosent av den antatte salgsverdi. Se Lignings-ABC 2003 pkt. 3.2 s Aksjer realisasjon av aksjer 2.1 Tapsbegrensning I Utv s. 235 er det inntatt en Høyesterettsdom vedrørende forståelsen av selskapsskatteloven av nr. 4. (Gjeldende skattelov 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1.) I forbindelse med skattereformen i 1992 hadde aksjonærene oppregulert inngangsverdiene for sine aksjer etter takst. Det ble senere foretatt en nyemisjon rettet mot de daværende aksjonærer. Samtlige aksjer ble så solgt under ett. På oppgavene ved ligningen fremkom en samlet gevinst som refererte seg til salget av de sist utstedte aksjene. Inngangs- og utgangsverdi for de opprinnelige 100 aksjene var satt slik at det verken oppsto gevinst eller tap. Salgsvederlaget måtte fordeles likt på samtlige aksjer. Tap som fremkom på de opprinnelige aksjer måtte begrenses ut fra selskapets skattemessige formuesverdi pr Tapsbegrensningsregelen kunne ikke tolkes innskrenkende slik at den ikke gjaldt ved samlet salg der det ikke var oppstått noe reelt tap. Det er vist til dommen i Lignings- ABC 2003 s. 11 pkt Se for øvrig omtale av tapsbegrensningsregelen i pkt. 2.2 i fjorårets melding. 3 Aksjer - utbytte 3.1 Godtgjørelsesmetoden I Lignings-ABC 2003 s. 29 pkt er det inntatt et nytt pkt. vedrørende overføringer som skattemessig er utbytte, men som ikke følger reglene om utbytte i aksjeloven. Presiseringen er markert med strek i margen. Skattedirektoratet har i brev av 6. februar 2004 til et ligningskontor uttalt seg om konsekvensene for godtgjørelse ved brudd på aksjelovens regler. Saken gjelder konkret utbetaling av fondsemittert kapital som skattemessig anses som utbytte, men som skal følge reglene i aksjeloven kap. 12 for å gi rett på godtgjørelse. Uttalelsene i brevet har imidlertid generell rekkevidde i forhold til godtgjørelsesreglene for utbytte. Følgende refereres fra brevet: Det faktum at et selskap har foretatt utbetaling til aksjonærene før melding om kapitalnedsettelsen etter asl nr. 3 er registrert i Foretaksregisteret, reiser spørsmål om hvorvidt dette medfører at utdelingen må anses for ulovlig i skattelovens forstand. Problemstillingen i denne forbindelse er om enhver form for feil ift. selskapsrettslige saksbehandlingsregler medfører at utdelingen anses ulovlig etter sktl (2) 2. pkt., dvs. at den ikke står seg skatterettslig, eller om enkelte formelle feil kan anses for så ubetydelige at disposisjonen likevel bør innebære at utdelingen anses lovlig etter skattelovens bestemmelser. I Finansdepartements brev av 9. april 2003 (Utv 2003 s 796) er det uttalt følgende: Når det gjelder selskapsrettslige saksbehandlingsregler, vil disse normalt ikke være begrunnet ut i fra skatterettslige hensyn. Brudd på slike saksbehandlingsregler vil derfor ofte, ut fra en skatterettslig synsvinkel, fremstå som mindre vesentlige. Departementet antar derfor at brudd på slike regler normalt ikke bør få skatterettslig betydning med mindre særlige skattemessige hensyn tilsier noe annet. Departementet legger imidlertid til at en forutsetning for at slike feil ikke skal få virkning - 5 -

6 på den skattemessige behandlingen av fusjonen må være at feilen ikke er av en slik karakter at den kunne medført ugyldighet dersom den ble påberopt. På bakgrunn av ovennevnte uttalelse er Skattedirektoratet av den oppfatning at manglende registrering av melding til Foretaksregisteret ikke uten videre bør medføre at utdelingen anses ulovlig ift. sktl (2) 2. pkt. En motsatt tolkning ville i så fall kunne medføre at selv ubetydelige selskapsrettslige feil ville medføre at utbytteutdelingen skatterettslig ville anses for ulovlig, noe som igjen kan innebære liten forholdsmessighet mellom den feil som er begått og konsekvensene av feilen. Videre er det et spørsmål hvordan andre feil vedrørende gjennomføringen av utdelingen skal vurderes mht. om utbyttet kan anses lovlig utdelt skatterettslig sett. På generelt grunnlag er Skattedirektoratet av den oppfatning at det kan legges til grunn et vesentlighetskriterium ved vurderingen av om konkrete feil ved utdelingen innebærer at vilkårene for godtgjørelse ikke kan anses å være tilstede. Hvordan grensen skal trekkes for hva som regnes for vesentlig eller ikke, vil måtte undergis en konkret skjønnsmessig vurdering. Det må imidlertid som utgangspunkt kunne sies at brudd på sentrale elementer i den selskapsrettslige reguleringen av utbytte slik som begrensninger i hva som kan deles ut som utbytte, og at utbytte må være besluttet av kompetent organ normalt vil anses for vesentlige. Skattedirektoratet ser det videre som en forutsetning for at evt. feil ikke skal få innvirkning på den skattemessige behandlingen, er at de ikke er av en slik karakter at de kan medføre ugyldighet selskapsrettslig dersom de blir påberopt. Det vises også i denne forbindelse til Finansdepartementets uttalelse av 9. april Vederlagsfri bruk av aksjeselskapets eiendeler Det er avsagt en Høyesterettsdom av interesse, Storhaugen Invest AS. Dommen er inntatt i Utv s Administrerende direktør og eneaksjonær hadde bodd vederlagsfritt i en verdifull eiendom som tilhørte aksjeselskap. Høyesterett var enig med Riksskattenemnda i at skatteloven 54 første ledd kunne anvendes i kombinasjon med uttaksbestemmelsen i 42. Når inntektsbortfallet på selskapets hånd var vesentlig større enn markedsleien, og dette hadde sin årsak i interessefellesskap, kunne uttaksverdien ansettes skjønnsmessig med utgangspunkt i den inntektsreduksjonen selskapet hadde pådratt seg i forbindelse med kjøp og drift av eiendommen. Retten så i denne forbindelse bort fra verdistigning på eiendommen da denne ikke ville være periodisert før ved eventuell realisasjon. Skattedirektoratet legger til grunn at dommen får tilsvarende anvendelse på ny sktl. 5-2 og Det er vist til dommen i Lignings-ABC 2003 s. 24 i pkt Aksjeselskap mv. konsern 4.1 Skatteplikt for selskap som mottar konsernbidrag Det er i Lignings-ABC 2003 s. 44 gjort en endring i pkt I tidligere utgaver av Lignings-ABC er det lagt til grunn at mottaker ikke er skattepliktig for mottatt konsernbidrag dersom giver ikke får fradrag. Det er i Lignings- ABC 2003 lagt til grunn at hovedregelen er at mottakeren er skattepliktig for mottatt konsernbidrag. Konsernbidrag som giver ikke får fradrag for fordi det overstiger den ellers alminnelige skatteplikt, er imidlertid ikke skattepliktig for mottakeren. Forutsetningen er at bidraget er lovlig etter aksjelovene. 4.2 Overføring av eiendeler i virksomhet mot vederlag Finansdepartementet har avgitt en uttalelse vedrørende vilkårene for skattefri overføring i skattelovforskriften 11-21, se Utv s Departementets vurderinger er innarbeidet i Lignings-ABC 2003 s. 45 pkt I tillegg til det som fremkommer i Lignings- ABC nevnes at departementet uttaler at det etter forskriften ikke er et vilkår at virksomheten vil bli mer effektiv og rasjonell som følge av overføringen. Det er videre foretatt en tilføyelse vedrørende vederlaget i Lignings-ABC s. 46 pkt , nytt fjerde avsnitt (tilføyelsen er ikke markert med strek i margen): Består vederlaget av aksjer som utstedes i det mottakende selskap, skal vederlaget settes til virkelig verdi med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier, jf. asl (1) tredje punktum

7 5 Aksjeselskap mv. korreksjonsinntekt 5.1 Vilkår vedrørende selskapets egenkapital - sammenligningsgrunnlaget Det er i Lignings-ABC s. 50 pkt vedrørende det såkalte sammenligningsgrunnlaget foretatt en presisering av gjeldende rett mht. hva som skal anses som innbetalt aksjekapital og overkurs, jf. skatteloven 10-5 nr. 2. Presiseringen lyder (presiseringen er ikke markert med strek i margen): Som innbetalt aksjekapital og overkurs regnes bare det som er i behold i selskapet. Aksjekapital og overkurs som er anvendt til dekning av tap eller tilbakebetalt av aksjonærene skal derfor ikke medregnes. Se Ot.prp. nr. 82 ( ) pkt En lapsus medførte at det i ABCen ble skrevet tilbakebetalt av aksjonærene i stedet for tilbakebetaling til aksjonærene som er det korrekte. 6 Aksjeselskap RISK-beregning (allment) 6.1 Lovendring Lov nr. 107 trådte i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret Forarbeidene er Ot. prp. nr. 1 (2003/2004) kap. 15, Innst. O. nr. 20 og Besl. nr. 31. Skatteloven tredje ledd bokstav e endres og lyder etter endringen: ved skattefri fisjon for så vidt gjelder RISKbeløp for innløste aksjer i det overdragende (fisjonerende) selskapet som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det eller de overtakende (utfisjonerte) selskap eller i overtakende selskaps morselskap. Skatteloven tredje ledd ny bokstav f og g tilføyes og lyder etter endringen: f. for skattefri fisjon som gjennomføres uten innløsning av aksjer, for så vidt gjelder RISKbeløp for aksjene i det overdragende selskap som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det eller de overtakende selskap eller i overtakende selskaps morselskap. g. når selskapet innløser egne aksjer. Se Lignings-ABC 2003 pkt. 8.2 s. 63. Skatteloven femte ledd nytt tredje og fjerde punktum tilføyes og lyder etter endringen: For selskap som ble oppøst i forbindelse med skattefri fusjon, skal endring av selskapets ligning etter at selskapet ble oppløst, få virkning for inngangsverdien til aksjene i det overtakende selskap. For selskap som ble oppløst i forbindelse med skattefri fisjon, skal endring av selskapets ligning etter at selskapet ble oppløst, få virkning for inngangsverdien til aksjene i de overtakende selskap etter samme forhold som aksjenes inngangsverdi ble fordelt ved fisjonen Skatteloven sjuende ledd nytt fjerde og femte punktum tilføyes og lyder etter endringen: Ved utbetaling av grunnfondsbeviskapital som ikke regnes som innbetalt grunnfondsbeviskapital, reguleres inngangsverdien for grunnfondsbevis med den endringen i grunnfondsbeviskapitalen som følger av utbetalingen. Reglene i tredje til femte ledd gjelder tilsvarende for regulering som nevnt i dette ledd så langt de passer Nåværende fjerde punktum blir nytt sjette punktum. 6.2 RISK-beregning ved skattefri fusjon mellom to heleide datterselskap Finansdepartementet har avgitt en uttalelse vedrørende RISK-beregning ved skattefri fusjon mellom to heleide datterselskap, se Utv. 2003/1465. Uttalelsen er innarbeidet i Lignings- ABC 2003 s. 62 pkt. 8 (endringen er ikke markert med strek i margen): Ved skattefri fusjon mellom datteraksjeselskaper som gjennomføres uten fusjonsvederlag (jf. asl./asal ) skal det ikke beregnes justeringsfaktor. I et slikt tilfelle skal akkumulert RISK-beløp i det overdragende selskap tilordnes RISK i det overtakende selskap. Dette gjøres ved at akkumulert RISK i datterselskap i morselskapets eiertid føres inn i RF-1239 hos det overtakende selskap i fusjonsåret, se også FIN utt. av 1. oktober 2003 i Utv. 9/ RISK-beregning ved utbytte fra utenlandsk selskap når utbytte er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale 11. februar 2004 ble det avsagt en dom i Høyesterett vedrørende forståelsen av tidligere selskapsskatteloven 5-5 nr. 2 (nå sktl (2)). Saken gjelder spørsmålet om utbytte fra et selskap hjemmehørende i Singapore som det - 7 -

8 var krevd skattefritak for etter skatteavtalens artikkel 24 nr. 2c (unntaksmetoden), skal medregnes ved beregningen av RISK. Dommen legger til grunn en annen lovforståelse enn det som har vært lagt til grunn i Lignings-ABC siden Dommen legger til grunn at utbytte fra utenlandsk selskap som er unntatt fra norsk beskatning etter unntaksmetoden skal inngå i RISK-beregningen. I Lignings-ABC 2003 s. 57 pkt siste avsnitt står det følgende: "Inntekt som ikke skattlegges i Norge etter skatteavtaler som bygger på fordelingsprinsippet (unntaksmetoden) inngår ikke i alminnelig inntekt og påvirker dermed ikke RISK-reguleringen." Dette kan ikke anses som gjeldende rett. 7 Autorisasjonsgebyr for ansatte regnskapskonsulenter Skattedirektoratet har i brev av 29. januar 2003 til en organisasjon gitt en uttalelse vedrørende skattemessig behandling der arbeidsgiver dekker autorisasjonsgebyr for ansatte regnskapskonsulenter. I brevet legges til grunn at slik dekning, enten dette skjer som en naturalytelse eller som en utgiftsgodtgjørelse, ikke anses som skattepliktig inntekt for den ansatte idet autorisasjonen må anses som en kostnad knyttet til arbeidet/yrket og ikke en privatutgift. Autorisasjonsordningen følger av Lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven). Loven pålegger regnskapsførere autorisasjonsplikt, idet enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre i henhold til lovens 1, skal være autorisert av Kredittilsynet i samsvar med kravene til autorisasjon. Det følger av regnskapsførerloven 11 at selskap kan påta seg regnskapsføring for andre såfremt selskapets daglige leder er autorisert. Ansatte regnskapsførere behøver ikke ha slik autorisasjon. Autorisasjon anses derfor ikke som en betingelse for å kunne utføre arbeidet. Direktoratet har likevel vektlagt at autorisasjonen må kunne anses som knyttet til utøvelsen av yrket. Til dette kommer at ordningen i stor grad ivaretar offentlige interesser. Det vil videre kunne fremstå som hensiktsmessig for virksomhetens innretning av arbeidet at flere ansatte er autorisert. Om autorisasjonsgebyr for ansatte regnskapsførere, se også Lignings-ABC 2003 s. 691 pkt Bolig andelshaver i boligselskap 8.1 Skattespørsmål ved omdanning av boligutleiende aksjeselskap til boligaksjelselskap eller borettslag Finansdepartementet har uttalt følgende i et brev inntatt i Utv s. 1192: "Saken gjelder omdanning fra vanlig investoreiet, selskapslignet aksjeselskap med leiegårdsdrift (utleieselskap) til boligselskap der leietakerne er prosentlignede andelshavere. En slik omdanning kan skje på ulik måte og i flere faser. Nedenfor gis en vurdering av de mest aktuelle skattespørsmål som kan oppstå i de enkelte fasene. For sammenhengens skyld går vurderingen lengre enn de konkrete spørsmål som er stillet i henvendelsen til departementet. Det må skilles mellom tilfeller der kommunen er mellommann i omdanningsprosessen, og tilfeller der leietakerne overtar direkte fra tidligere private eier. Generelt forutsettes at 85 pst.- vilkåret for prosentligning av andelshaverne er oppfylt fra det tidspunkt leietakerne blir andelshavere. Når kommunen erverver alle aksjene i et selskapslignet aksjeselskap som eier en leiegård (utleieselskap), skifter ligningsmåten etter skatteloven 7-12 femte ledd. Selskapsligningen opphører da etter denne paragrafens første ledd. Leietakerne er teknisk sett ikke blitt andelshavere ved kommunens aksjeerverv, og kan (ennå) ikke prosentlignes for noen andeler. Resultatet blir dermed i første omgang den samme skattefrihet for leiegården som om kommunen hadde eiet den direkte og hatt leieinntekter fra beboerne, jf. skatteloven 2-30 første ledd bokstav c. Opphøret av selskapsligningen på grunn av det kommunale aksjeervervet og ny status som boligaksjeselskap kan etter departementets syn ikke anses som realisasjon eller likvidasjon av aksjeselskapet. Skattereglene for boligselskaper er spesielle. Begrunnelsen for å gjøre selskapet skattefritt ved visse eierkonstellasjoner for andelene gir ikke noe grunnlag for at selve overgangen skal utløse selskapsbeskatning. Slik overgangsbeskatning av selskapet ville dessuten harmonere dårlig med det forhold at selskapets skatteplikt generelt bortfaller ved overgangen. Dette stadium i en omdanningsprosess leder derfor ikke til noen annen beskatning enn den vanlige gevinstbeskatning for selgeren av de aksjene som kommunen erverver

9 Omdanner kommunen deretter aksjeselskapet til borettslag (og senere overdrar borettsandelene til leietakerne) innebærer omdanningen teknisk og skatterettslig sett en likvidasjon av aksjeselskapet. På grunn av både selskapets og kommunens skattefrie status utløser imidlertid ikke denne likvidasjonen noen skatt. På dette kommunale område slipper en derfor å ta standpunkt til om selskapslikvidasjonen kan bli skattefri på annet grunnlag. Etter overtakelsen av borettsandelene skal leietakerne prosentlignes etter skatteloven Velger kommunen i stedet å overdra aksjene i utleieselskapet videre til leietakerne, fortsetter ikke-ligningen av selskapet. Leietakerne får status som andelseiere og skal prosentlignes. Heller ikke dette stadium i en omdanningsprosess kan etter departementets syn anses som realisasjon eller likvidasjon av selve selskapet. Aksjene er selvsagt realisert (på ny), men går nå inn under kommunens generelle skattefritak etter skatteloven 2-30 første ledd bokstav c. Andelseiernes etterfølgende omdanning av sitt boligselskap fra ikke-lignet boligaksjeselskap til ikke-lignet borettslag, basert på skattemessig kontinuitet, utløser ikke beskatning, men heller ingen endring i prosentligningen av andelseierne. Også i tilfeller hvor kommunen ikke er mellommann i omdanningsprosessen, slik at aksjene i utleieselskapet overdras direkte fra tidligere privat eier til leietakerne, blir selskapet et skattefritt boligaksjeselskap etter overdragelsen, jf. skatteloven 7-12 tredje ledd bokstav a. Leietakerne prosentlignes fra samme tidspunkt. Heller ikke denne varianten av skifte av ligningsform i boligselskapssektoren gir etter departementets syn noe grunnlag for noen form for oppgjørsbeskatning av selskapet eller de nye aksjonærene. Det samme gjelder omdanningen fra boligaksjeselskap til borettslag. Den tidligere private eier av aksjene skal realisasjonsbeskattes. Dersom det istedenfor aksjene velges å overdra selve den faste boligeiendommen (leiegården) fra utleieselskapet til kommunen eller direkte til borettslag stiftet av leieboerne, skal utleieselskapet realisasjonsbeskattes. 9 Bolig direkte ligning Brutto leieverdi for skattyters egen bruk av bolig som lignes direkte skal for inntektsåret 2003 reduseres med 5 % i forhold til inntektsåret Det vises til Skattedirektoratets takseringsregler , jf Bolig formue Ligningsverdien for bolig- og fritidseiendommer skal for inntektsåret 2003 generelt reduseres med 5 prosent i forhold til inntektsåret 2002, jf. Skattedirektoratets takseringsregler Det vises for øvrig til St. prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 19 ( ). Når et våningshus på gårdsbruk skal prosentlignes må en ved vurderingen av grensen for maksimal ligningsverdi på 30 prosent finne observerbar markedsverdi for hele eiendommen. Presiseringen er markert med strek i margen. Presiseringen har sin bakgrunn i et brev fra Skattedirektoratet av 16. juni 2003 til et fylkesskattekontor, hvor det er uttalt følgende: Spørsmålet som reises er hvordan 30 %- regelen skal praktiseres i forhold til hovedbygning på gårdsbruk (tidligere regnskapslignet våningshus) som på grunn av opphør av næring skattemessig skal behandles som prosentlignet bolig. Det vises til et eksempel der skattyteren påberoper en takst på boligen som ved anvendelse av 30 %-regelen gir en ligningsverdi som er vesentlig lavere enn hva ligningskontoret anser for å være riktig. Grunnen til at det oppstår problemer som det skisserte, er som kjent, at det i skatteloven 4-11 første ledd er en egen regel for verdsetting av jordbrukseiendommer hvor det heter at eiendommen skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter. Ligningsmyndighetene er således bundet av eiendommens totale verdi når de ved fastsettelse av en isolert ligningsverdi på boligen må foreta en forholdsmessig verdifordeling på boligen og resteiendommen. Vi kan ikke gå konkret inn på det skisserte eksempelet da dette er en sak under behandling hos de lokale ligningsmyndigheter, men vi vil gi noen generelle kommentarer til 2 forhold: a) selve fordelingen av verdien på bolig og resteiendom b) forholdet til 30%-regelen a Fordelingen I svært mange tilfeller (de fleste), er det våningshuset og eventuelt andre boliger som har den overveiende største verdien av de samlede aktiva når et gårdsbruk tas ut av næring. Den hovedsaklige delen av eiendommens totale - 9 -

10 ligningsverdi vil således normalt bli å tillegge boligen(e). Det må likevel ses hen til at restverdien står i et rimelig forhold til verdien på de øvrige formuesobjektene, arealer og driftsbygning(er). b Forholdet til 30 %-regelen Det er slått fast at 30 %-regelen også skal gjelde for prosentlignede boliger på gårdsbruk (hvor virksomhet er opphørt). Spørsmålet som da melder seg, er hvilken markedsverdi som skal legges til grunn ved anvendelse av 30 %-regelen, og hvordan denne verdi skal fastsettes. Skattedirektoratet er av den oppfatning at skal det tas hensyn til takst fremlagt av skattyter, må denne omfatte hele bruket med verdsetting av de enkelte aktiva. En isolert takst på boligen vil på bakgrunn av det regelverk som er beskrevet ovenfor, ikke være veiledende for den forholdsmessige verdsettelse som må foretas. En slik takst kan det således ikke legges avgjørende vekt på når ligningsverdien på boligen skal fastsettes. En takst over hele jordbrukseiendommen som avspeiler en reell markedsverdi på de enkelte aktiva, jordarealer og bygninger, må imidlertid anses som relevant for bruk ved fastsettelsen av ligningsverdi på boligen og må tas hensyn til. 11 Bolig garasje Det er i Lignings-ABC 2003 inntatt et nytt standpunkt vedrørende garasje tilknyttet egen boligdel i avskrivbart bygg som ikke er seksjonert. Såfremt garasjen brukes privat, skal den ved realisasjon følge reglene for bolig. Se Lignings-ABC 2003 s. 185 pkt. 5.2 og Bolig prosentligning av bolig og fritidseiendom På bakgrunn av en Høyesterettsdom inntatt i Rt s. 387 har Skattedirektoratet lagt til grunn at skattyter skal ha fradragsrett for reparasjons-/vedlikeholdskostnader selv om de samme kostnadene dekkes gjennom erstatning utbetalt fra selger eller selgers forsikringsselskap på grunn av mangler ved eiendommen. Erstatningen behandles i disse tilfeller som prisavslag slik at inngangsverdien reduseres. Se nærmere om dette i Lignings- ABC 2003 s. 198 pkt og s pkt Bolig realisasjon av bolig og fritidseiendom Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse lagt til grunn at reglene om ikke-bruk gjelder tilsvarende for sekundærbolig/pendlerbolig. Dette standpunkt er nå inntatt i Lignings-ABC 2003 s. 208 pkt Bot, gebyr mv. Skattedirektoratet har i brev av 23. september 2003 gitt en uttalelse om skattemessig behandling av bøter og gebyrer mv. (spørsmål om fradragsrett og den skattemessige behandling der arbeidsgiver dekker bot, gebyr mv ilagt den ansatte). Uttalelsen er inntatt i Utv. 2003/1285. Det vises også til Lignings-ABC 2003 under emnet Bot, gebyr mv. 15 Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) 15.1 Nye Høyesterettsavgjørelser vedrørende EMK Det er avsagt 5 Høyesterettsdommer/- kjennelser i løpet av 2003 samt en i løpet av januar 2004 som er av særlig interesse for skatte- og avgiftsmyndighetene. Høyesteretts dom av 21. mars 2003 (Utv s. 506) gjelder gjenopptagelse av straffesak med bakgrunn i endret rettstilstand. Det vises i denne forbindelse til Skattedirektoratets brev av 19. juli Tre kjennelser er avsagt 23. september 2003 (en er inntatt i Utv s. 1223) og gjelder konkurskarantene. Høyesterett avsa videre en kjennelse og dom den 13. oktober 2003 (Utv s. 1337) som gjaldt senere tiltale for heleri der eieren av et enkeltmannsforetak var ilagt tilleggsavgift. Den 27. januar 2004 har Høyesterett avsagt en dom vedrørende kravet om rimelig tid i EMK artikkel 6. Det vises i denne forbindelse til Melding SKD 9/01 pkt

11 16 Driftsmiddel allment om fradrag for inngangsverdi 16.1 Avskrivning på leasingobjekter med restverdiklausul Skattedirektoratet har i brev av 13. januar 2004 til et selskap uttalt seg om leasingselskapers avskrivningsrett på leasingobjekter i tilfeller hvor leasingselskapet er sikret å få deler av sin investering tilbake gjennom en såkalt restverdiklausul. Uttalelsen har generell rekkevidde i forhold til avskrivningsrett/direkte kostnadsføring. Følgende refereres fra brevet: 1. Innledning 1.1 Begrepene restverdileasing/restverdigaranti Restverdileasing er karakterisert ved at leasinggjenstanden har en restverdi når leasingforholdet opphører. Leaser (bruker) betaler således ikke hele gjenstandens kostpris gjennom leiebetalingene i løpet av leasingperioden. Leasingselskapet kan sikre restverdien (udekket) kostpris ved gjenkjøpsavtale med leverandøren. Alternativt kan restverdien sikres ved for eksempel restverdigaranti fra leaser eller en tredjemann, eller den kan være usikret, dvs. leasingselskapet tar risikoen for at leasinggjenstanden vil utbringe et bestemt beløp ved periodens utløp, jf. Lignings-ABC 2002 s. 616 pkt Når bortleaser har sikret seg en rett til å selge eiendelen for eksempel tilbake til forhandler ved leasingperiodens utløp til en på forhånd avtalt pris har selger en salgsopsjon eller en restverdigaranti. 1.2 Problemstillingen Skattedirektoratet har i en konkret sak, der leasingselskapet anses som eier av leasinggjenstanden, tatt opp til vurdering om det er grunnlag for å redusere saldogrunnlaget ved restverdileasing med restverdigarantien. Direktoratets rettslige grunnlag for å reise spørsmålet er det grunnleggende vilkår for fradragsrett i skatteloven 6-1 (1) om at det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.. I dette vilkåret ligger det et krav til at skattyter må ha oppofret en fordel og at oppofrelsen må ha tilknytning til inntekten. Fradrag forutsetter en verdireduksjon på skattyters hånd. Det følger av rettspraksis at i den grad skattyter har sikret seg mot å bli rammet av verdireduksjonen for eksempel i form av avtale om salgsopsjon eller lignende kan skattyter ikke kreve fradrag for avskrivninger selv om gjenstanden objektivt sett reduseres i verdi, jf. dommer inntatt i Rt s.1256 (Libæk), Rt s (Nopec) og Rt s. 46 (Scott Management). I disse sakene la Høyesterett til grunn at skattyter var sikret tilnærmet full restitusjon av sin investering, og nektet skattyter fradrag for avskrivninger. 1.3 Faktum De aktuelle driftsmidler som den konkrete saken gjelder (personbiler) faller etter sin art inn under reglene om saldoavskrivninger og avskrives i saldogruppe d, jf. skatteloven 14-40, jf (1) bokstav d. Notatet bruker et eksempel med investering i et leasingobjekt til kr. 100 med en restverdiklausul fra forhandler til leasingselskapet ved utløpet av kontraktsperioden (3 år) på kr. 58. Det vil si at restverdigarantien utgjør 58 pst. av kostpris. Notatet pkt. 1.2 legger til grunn at restverdien er basert på antatt markedspris for gjenstanden ved utløpet av kontraktsperioden på bakgrunn av de marginer som forhandler normalt vil kreve ved omsetning av bruktbiler. Det antas at opsjonsprisen (restverdigarantien) vil ligge litt i underkant av markedspris i forhold til om leasingselskapet selv hadde bygget opp en like effektiv omsetningskanal som det forhandler disponerer. Det antas videre at det i kalkylen for opsjonsprisen ligger et fradrag for verdiforringelse ved slit og elde på objektet som svarer til det som er normalt for objektet med den bruk som leasingkontrakten forutsetter for avtaleperioden. Notatet legger videre til grunn at hvis leietaker ønsker å overta objektet til en pris som overstiger restverdisummen, vil leasingselskapet utnytte muligheten til å skaffe seg fortjeneste ved å akseptere et slikt tilbud. For øvrig legges det til grunn at leasingselskapet i de tilfeller hvor dette ikke er aktuelt nesten alltid vil bruke restverdigarantien da leasingselskapet ikke har noe apparat for å omsette gjenstandene på selvstendig basis. Det legges videre til grunn at opsjonen kun kan gjøres gjeldende ved utløpet av den avtalte leasingperiode. Dersom kunden misligholder og gjenstanden tilbakeleveres til leasingselskapet før utløpet av perioden, må selskapet selv besørge omsetningen med mindre gjenstanden settes på lager til kontraktsperioden utløper

12 Skattedirektoratet legger også disse forutsetningene til grunn. Skattedirektoratet har foretatt forskjellige beregninger med restverdigaranti 57 pst., og 3 års eiertid. Beregningene viser at saldoavskrivningene er noe høyere enn det verdifallet skattyter har risikoen for ved avskrivningssats 20 pst., enda høyere ved avskrivningssats 30 pst., og lavere ved avskrivningssats 15 pst. når avskrivningsgrunnlaget ikke reduseres med restverdigarantien. Hvis avskrivningsgrunnlaget reduseres med restverdigarantien blir avskrivningene lavere enn differansen mellom full kostpris og restverdigarantien. Videre refereres: Skattedirektoratet legger til grunn at det er et vilkår for fradrag at kostnaden må være pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre en inntekt jf. skatteloven 6-1. Det gjelder også for rett til fradrag for avskrivning etter skatteloven 6-10 jf flg. Dette forstås slik at det er et vilkår for fradrag at skattyter må oppofre en fordel. I den grad skattyter har sikret seg mot å bli rammet av verdireduksjonen, typisk i form av avtale om salgsopsjoner eller lignende, kan han ikke kreve fradrag for avskrivninger, jf. Høyesteretts dommer inntatt i Rt s.1256 Libæk, 1996 s.1270 Nopec, Rt s. 46 Scott Management og juridisk litteratur. Det er i teorien reist spørsmål om avskrivning ved restverdileasing bør gjennomføres ved lineære avskrivninger der avskrivningsgrunnlaget utgjør differansen mellom kostpris og restverdigarantien i tiden frem til sikringen utløper, jf. skatteloven Direktoratet finner at driftsmidler som etter sin art faller inn under skatteloven gjøres til gjenstand for saldoavskrivninger. Slik faktum er angitt i brevet fra Finansieringsselskapenes Forening legger Skattedirektoratet til grunn at eieren av driftsmidlet ved restverdileasing/salgsopsjon oppofrer en fordel og har risikoen for verdifallet inntil verdien av restverdigarantien/ salgsopsjonen. Direktoratet finner således at driftsmidlet kan avskrives inntil verdien av garantien/opsjonen. Direktoratet finner ikke grunnlag for å kreve at driftsmidlets kostpris reduseres med restverdigarantien. Skattyter må i sine kalkyler og innen gjeldende avskrivningssatser påse at det ikke avskrives på beløp som er dekket av restverdigarantien. 17 Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo 17.1 Lovendring Lov nr. 99 trådte i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret Forarbeidene er Ot. prp. nr. 1 (2002/2003), Innst. O nr. 27 (2002/2003) kap og Besl. O nr. 28 (2002/2003). Skatteloven første ledd bokstav d lyder etter endringen: d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv prosent Naturgass Distribusjonsanlegg for naturgass er verken en egen saldogruppe eller nevnt blant objektene som inngår i samlesaldoene. Skattedirektoratet har i brev av 9. januar 2003 til Karmøy likningskontor uttalt bl.a. at det alminnelige utgangspunktet er da at avskrivbare driftsmidler plasseres i den saldogruppen som det har mest til felles med og som ligger nærmest driftsmidlets antatte tekniske og økonomiske levetid, se Ot. prp. 19 ( ) s. 17. Etter en helhetsvurdering er direktoratet enig i ligningskontorets forslag om å plassere distribusjonsnett for naturgass og tilkopling til den enkelte kunde i saldogruppen for bygg og anlegg, losjihus, bevertningssteder mv Vindmøller Det er i Lignings-ABC s. 298 pkt tatt inn ny tekst vedrørende vindmøller. 18 Eierbegrepet Finansdepartementet har i et brev inntatt i Utv s 1464 uttalt seg om tidfesting ved salg av aksjer, herunder spesielt om salg av aksjer i allmennaksjeselskap: Skatteloven gir ingen særregler om tidfesting av aksjegevinst og -tap. Dette innebærer at realisasjonsprinsippet, som er skattelovens alminnelige hovedregel for tidfesting av inntektsposter og utgiftsposter, kommer til anvendelse når man skal ta stilling til hvilket tidspunkt en gevinst eller et tap fra et aksjesalg skal komme til beskatning/fradrag. En gevinst fra et aksjesalg skal anses tidfestet når "skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen" jfr. sktl første ledd annet punktum. Når

13 en "ubetinget rett" kan sies å oppstå for skattyteren, beror på en tolkning av rettsgrunnlaget i den enkelte sak. Hvis det foreligger en gjensidig bebyrdende avtale som regulerer aksjesalget, oppnår skattyteren(selger)en ubetinget rett til vederlaget fra erverver når han har prestert sin egen ytelse, dvs. når aksjene er "levert". En gyldig inngått avtale om salg av aksjene, er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig alene. Avtalen må være oppfylt av skattyteren (selger), slik at hun eller han er ensidig kreditor til vederlaget. Etter Finansdepartementets oppfatning er det imidlertid ikke naturlig å sette krav til at alle betingelsene i avtalen må være oppfylt, hvis det som gjenstår har karakter av å være en formalitet. Den nærmere fastleggingen av realisasjonstidspunktet beror på en helhetsvurdering av transaksjonen. Et sentralt vurderingstema vil være hvorvidt vesentlige deler av avtalen er oppfylt fra skattyters side. I den forbindelse er det blant annet naturlige å se hen til hvilke eierbeføyelser knyttet til aksjene som erverver har fått overført til seg. Ved salg av aksjer i allmennaksjeselskap går de økonomiske rettighetene(rett til utbytte og andre utdelinger og retten til nye aksjer ved kapitalforhøyelse) knyttet til aksjene over til erverver på avtaletidspunktet jfr. asal. 4-2 annet punktum. De organisatoriske rettighetene(for eksempel stemmeretten) overføres først "når ervervet er innført i aksjeeierregisteret eller når ervervet er meldt og godtgjort" overfor selskapet jfr. asal. 4-2 første punktum. Rent praktisk vil imidlertid ikke erverver få nyttiggjort seg de økonomiske eierbeføyelsene før ervervet er registrert i verdipapirregisteret, selv om de i utgangspunktet allerede er overført på avtaletidspunktet. Det er først da erververen er legitimert til å motta betaling fra selskapet og det er fra registreringstidspunktet vedkommende oppnår rettsvern for sitt erverv, jfr. asal første ledd og verdipapirregisterloven 7-1, 7-2 og 7-4. Frem til registreringstidspunktet har således selgeren fortsatt rett til å disponere over de organisatoriske rettighetene og hun eller han er legitimert til å foreta andre salg av aksjene, samt å utøve de økonomiske rettighetene. Etter asal. 4-7 er det også selgeren som har plikt til å sørge for at melding om eierskifte blir sendt til verdipapirregisteret. Det kan dermed legges til grunn at selgeren har prestert sin ytelse når eierskiftet er registrert i verdipapirregisterert. En slik løsning innebærer også den klare fordel at den er rettsteknisk enkel å forholde seg til både for skattyteren og ligningsmyndighetene. Registreringstidspunktet vil variere noe etter hvilken transaksjonstype som er brukt ved overføring av aksjene fra selger til erverver. Finansdepartementet antar at tidfestingen skal skje på journalføringsdagen for konto - til- konto transaksjoner og på oppgjørsdagen ved handelstransaksjoner. Departementet viser for øvrig til at et tap ved realisasjon av aksjer skal tidfestes til samme tidspunkt som en gevinst ville blitt tidfestet til. Finansdepartementet antar på bakgrunn av ovennevnte at gevinst/tap fra det konkrete aksjesalget som er presentert i deres brev skal tidfestes til 2003 og ikke Departementet understreker at fordelingen av plikter mellom selger og erverver er forskjellig i AS og ASA, og at løsningen som er skissert foran ikke nødvendigvis vil være den samme i et AS." Det er vist til uttalelsen i Lignings-ABC s. 314 pkt Endringssak endring uten klage 19.1 Skattyters klagerett når skattemyndighetene har tatt opp endringssak på eget initiativ Ligningskontoret kan etter ligningsloven 9-5 nr. 1 bokstav a og b ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder avgjørelse under den ordinære ligning/forhåndsligning eller vedtak i endringssak når det faktiske grunnlaget for vedtaket var uriktig eller ufullstendig. Videre kan ligningsmyndighetene etter ligningsloven 9-5 nr. 3 til 6 bringe endringsspørsmål inn for overordnet nemnd. Før spørsmål om endring tas opp skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Etter tilsvarende vurdering kan slik sak henlegges av den som skal treffe vedtak, jf. ligningsloven 9-5 nr. 7. Skattedirektoratet har tidligere lagt til grunn at ligningskontorets eller ligningsnemndas avgjørelse om å ta opp en sak av eget tiltak ikke kan påklages til overordnet nemnd, jf. Lignings- ABC 2002 s. 324 flg. Dersom ligningskontoret eller ligningsnemnda først fant at det var

14 grunnlag for å behandle endringssaken og deretter fattet et materielt endringsvedtak, ble det lagt til grunn at overordnet nemnd ikke kunne overprøve vurderingen etter ligningsloven 9-5 nr. 7. Sivilombudsmannen har i brev av 14. juni 2002 lagt til grunn at overordnet nemnd skal kunne prøve avgjørelsen etter 9-5 nr. 7. Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at skattyter kan påklage en avgjørelse om å ta en endringssak opp til realitetsbehandling etter ligningsloven 9-5 nr. 7, dersom det foreligger klagerett etter de ordinære reglene i 9-2. Vurderingen etter 9-5 nr. 7 er således en selvstendig klagegrunn. Dette gjelder også der skattyter har klagerett til fylkesskattenemnda etter 9-2 nr. 1 bokstav c, eller Riksskattenemnda etter 9-2 nr. 1 bokstav d. Skattedirektoratet har foretatt endringer i Lignings-ABC 2003, emnet Endringssak endring uten klage, pkt. 3.1 hvor det fremgår at ligningskontorets eller ligningsnemndas avgjørelse om å ta opp en sak av eget tiltak kan påklages Ny årssyklus for ligning av næringsdrivende mv Generelt For å sikre en effektiv utnyttelse av ressursene i den 12 måneder lange ligningsperioden, er det gitt noen nye regler for endring av ligningen for selvangivelsespliktige etter ligningsloven 4-7 nr. 1. Forarbeidene til endringene er inntatt i Ot. prp. nr. 1, Innst. O. nr. 20 og Besl. O. nr. 29 ( ). Endringene er vedtatt ved endringslov av 12. desember 2003 nr. 105 og trådte i kraft med virkning fra 1. januar Endringskompetanse for ligningskontoret Ligningskontoret avgjør endringsspørsmålet dersom det er første gang den utlagte ligningen endres og avgjørelsen foreligger innen ett år etter utløpet av selvangivelsesfristen i ligningsloven 4-7 nr. 1, jf. nytt nr. 4 i ligningsloven 9-8. Se også nedenfor under pkt For SFU og SFS betinger det at kontorene har fått avgjørelseskompetanse fra ligningsnemnda etter ligningsloven 8-4 nr Avveining av om det skal reises endringssak Der den utlagte ligningen tas opp til endring, er ikke ligningskontoret pliktig til å foreta den helhetsvurderingen som ligningsloven 9-5 nr. 7 gir anvisning på, jf 9-5 nr. 7 nytt 3. punktum Saksbehandlingsregler Der den utlagte ligningen endres av ligningskontoret med hjemmel i ligningsloven 9-8 nr. 4 er det lempet på kravene til utforming av avgjørelsen på visse vilkår. Regelen er at dersom skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, og det ikke ilegges tilleggsskatt, kreves det ikke at endringsavgjørelsen utformes som vedtak, jf. nytt nr. 4 til ligningsloven Endringssak - klage 20.1 Skattyters klagerett når skattemyndighetene har tatt opp endringssak på eget initiativ Ligningskontorets eller ligningsnemndas avgjørelse om å ta opp en sak på eget initiativ etter ligningsloven 9-5 kan påklages av skattyter. Ved en inkurie ble dette ikke inntatt i emnet Endringssak klage pkt En nærmere redegjørelse for bakgrunnen for endringen finnes i pkt foran. 21 Enmannsforetak generasjonsskifte og lignende Fastsettelse av overdragers inntekt Det er i Lignings-ABC 2003 gjort en endring i pkt. 3.1 på s. 359 vedrørende fastsettelse av overdragers inntekt. Det legges til grunn at dersom skattyter driver næringsvirksomhet ut året i år 1, og ikke driver næringsvirksomhet i år 2, anses næringsvirksomheten opphørt i år 1. I tidligere utgaver av Lignings-ABC er det lagt til grunn at virksomheten skal anses opphørt i år 2. For inntektsåret 2003 skal ikke standpunktet i Lignings-ABC 2003 legges til grunn ved ligningen i tilfeller hvor det vil være til ugunst for skattyter. I slike tilfeller skal tidligere rettsoppfatning legges til grunn Gevinst ved gavesalg Det er i Lignings-ABC 2003 gjort en endring i pkt på s I Lignings-ABC for 2000 ble det som sto om gevinstberegning ved gavesalg av virksomhet med flere formuesobjekter i generasjonsskiftetilfeller, endret i forhold til

15 tidligere utgaver. I 1999-utgaven av Lignings- ABC het det: Overdras en virksomhet med flere formuesobjekter til underpris til arveberettiget mottaker og samlet vederlag ikke er høyere enn samlet inngangsverdi for de enkelte formuesgjenstander som overdras, anses det ikke å oppstå gevinst på grunnlag av det mottatte vederlag. Dette gjelder selv om det ved fordeling av vederlaget ville oppstått gevinst isolert sett på enkelte av formuesgjenstandene, LRD i Utv. 1985/666. Anvisningene i Lignings-ABC for 2000, 2001 og 2002 innebærer en skatteskjerpelse i forhold til tidligere praksis. I to brev til etaten datert 28. juli og 13. november i fjor, fremgår det at Skattedirektoratet etter en nærmere vurdering, har kommet frem til at den tidligere praksisen neppe kan endres uten lovendringer. I utgaven av Lignings-ABC gis det således anvisning på at den tidligere praksisen skal legges til grunn. Teksten er noe endret i forhold til 1999-utgaven og det er tatt med et par eksempler for å prøve å klargjøre meningsinnholdet, se pkt s Finnmark og Nord Troms (den særskilte tiltakssonen) 22.1 Særskilt fradrag i inntekt fra skiferproduksjon Fra og med inntektsåret 2003 er det innført et fradrag i inntekt fra skiferproduksjon i Finnmark og Nord-Troms tilsvarende reindriftsfradraget og jordbruksfradraget Om satsene se pkt Jordbruksfradrag. Som for reindriftsfradraget skal kapitalinntekter og utgifter holdes utenfor ved beregning av grunnlaget for fradraget. Reglene for fradraget er beskrevet i Lignings-ABC 2003 s. 396 og 397 pkt Fisjon av selskap 23.1 Konvertering av fisjonsfordringer - skattemessig virkning for debitorselskapet Finansdepartementet har i et brev inntatt i Utv s uttalt seg om konvertering av fisjonsfordringer, og dens skattemessige virkning for debitorselskapet. Brevet refereres i sin helhet: "Vi viser til Deres brev av 3. januar 2003 der det anmodes om en uttalelse fra Finansdepartementet om den skattemessige virkning for debitorselskapet ved konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Ved gjennomføring av en fusjon etter den såkalte fordringsmodellen, jf. aksjeloven 13-2 andre ledd, mottar aksjeeierne i det overdragende selskap som fusjonsvederlag aksjer i det overtakende selskaps morselskap. Som aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelsen i morselskapet benyttes en fordring på datterselskapet tilsvarende den egenkapital datterselskapet blir tilført ved fusjonen (fusjonsfordring). Tidligere har departementet uttalt at konvertering av fusjonsfordringen til aksjekapital i datterselskapet er å anse som realisasjon av fordringen på morselskapets hånd (dvs. skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap). Når det gjelder den skattemessige virkningen av en slik konvertering for datterselskapet (debitorselskapet etter fordringen), har departementet i brev 4. september 2003 til et advokatfirma uttalt: "En antar at det er skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved konvertering av en fusjonsfordring som utstedes av overtakende selskap, også hvor gevinsten eller tapet oppstår på debitors hånd. Skatteplikten for debitor ved konvertering kan utledes både av reelle hensyn og av prinsippet om kontinuitet i beskatningen, både på selskaps- og aksjonærnivå, som reglene om skattefrie fusjoner og fisjoner bygger på. En forutsetning for skattefritaket ved konsernfusjoner er at det ikke etableres nye og bedre skatteposisjoner enn det enkelte selskap hadde fra før. Departementet har tidligere lagt til grunn at tilsvarende gjelder for gevinst og tap på kreditors hånd, jf. Ot.prp. nr. 1 ( ) pkt " (kursivering i brevet) På samme måte vil det etter departementets syn være skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap på debitors hånd ved konvertering av fisjonsfordring oppstått etter aksjeloven 14-2 tredje ledd, jf. skatteloven kap. 11. Det presiseres at departementets standpunkt ovenfor om debitors skattemessige stilling bare gjelder ved konvertering av fordring som er oppstått ved en foregående fusjon eller fisjon gjennomført med skattemessig kontinuitet etter skatteloven 11-1 flg., jf. aksjeloven 13-2 andre ledd og 14-2 tredje ledd."

16 23.2 Skattefri fisjon Finansdepartementet har avgitt en uttalelse inntatt i Utv s. 576 vedrørende vilkåret om at fisjonen må være gjennomført på lovlig måte i forhold til selskapsrettslige regler. Departementet kom til at selv om det skulle forekomme avvik fra selskapslovgivningen, vil fusjonen etter omstendighetene likevel kunne anses som skattefri. Departementets nærmere vurderinger er innarbeidet i Lignings-ABC 2003 s. 400 pkt , hvor endringen er markert med strek i margen. 24 Forsknings- og utviklingskostnader, fradrag i direkte skatt og trygdeavgift Fra og med inntektsåret 2003 er skattefunnordningen utvidet til å gjelde alle skattytere, og er således ikke lenger begrenset til bare å gjelde små og mellomstore bedrifter. Skattefradraget gis som hovedregel med 18% av kostnadene til godkjente FoU-prosjekter. Skattytere som faller innenfor EFTAs definisjon av små og mellomstore bedrifter (SMB) gis likevel fradrag med 20% av kostnadene. Om endringene, se Ot. prp. nr 1 ( ), s Fusjon av selskap Finansdepartementet har i brev Utv s uttalt seg om konvertering av fusjonsfordringer, og dets skattemessige virkning for debitorselskapet. Brevet er referert under overskriften Fisjon av selskap ovenfor Skattefri fusjon Finansdepartementet har avgitt en uttalelse inntatt i Utv s. 576 vedrørende vilkåret om at fusjonen må være gjennomført på lovlig måte i forhold til selskapsrettslige regler. Departementet kommer til at selv om det skulle forekomme avvik fra selskapslovgivningen, vil fusjonen likevel etter omstendighetene kunne anses som skattefri. Departementets nærmere vurderinger er innarbeidet i Lignings-ABC 2003 s. 481 pkt , hvor endringen er markert med strek i margen. 26 Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold og virksomhet 26.1 Lovendring Lov nr. 99 trådte i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret Forarbeidene er Ot. prp. nr. 1 (2002/2003) kap. 2.2, Innst. O. nr. 27 (2002/2003) og Besl. O. nr. 28 (2002/2003). Skatteloven 6-50 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen kroner årlig Nærmere om vilkår for fradragsrett for gaver til visse frivillige organisasjoner Det er gjort noen endringer i Lignings-ABC 2003 s. 494 pkt. 5.3 vedrørende fradragsrett for gaver til visse frivillige organisasjoner. Finansdepartementet har dessuten avgitt to uttalelser inntatt i Utv s. 464 og s. 465 vedrørende slik fradragsrett. I sistenvnte uttalelse er det lagt til grunn at gaver til Den norske kirke ikke kan anses fradragsberettiget etter skatteloven Inngangsverdi Finansdepartementet har i et brev inntatt i Utv s. 914 uttalt seg om fastsettelse av inngangsverdi der foretak som eier aktiva, går over fra skattefri til skattepliktig status gjennom lovendring. Finansdepartementet foretar også en summarisk gjennomgang av andre aktuelle typetilfeller. 28 Jordbruk - allment 28.1 Næringsoppgaver Fra og med inntektsåret 2003 skal næringsdrivende innenfor de 4 primærnæringene (jordbruk, skogbruk, pelsdyrnæring og reindriftsnæring) som til og med inntektsåret 2002 hadde egne næringsoppgaver, levere Næringsoppgave 1 (RF-1175) med nytt Tilleggsskjema (RF-1177). Nytt for disse 4 primærnæringene er også at det kun skal leveres én næringsoppgave selv om det drives flere næringer. Mer utfyllende beskrivelse av det nye skjemaregimet og hvem dette berører, står i Lignings-ABC 2003, på s. 539 pkt Våningshus ligningsmåte når gården bortforpaktes eller jorda leies ut Det gjort redaksjonelle endringer i Lignings- ABC både i 2001 og 2003 når det gjelder ligningsmåte for våningshus når gården er bortforpaktet eller jorda er bortleid. I et brev til Norges Bondelag av 17. februar 2004 understreker Skattedirektoratet at tekstendringene i Lignings-ABC er av presiserende og utfyllende karakter, og at det ikke er ment å forandre rettstilstanden på dette

17 punkt, og at denne ligger fast og er i samsvar med uttalelse fra Finansdepartementet i 1985 (Utv. 1985/114). Det tilføyes imidlertid i brevet til Norges Bondelag, som en veiledende regel, at i de tilfeller bortforpakter selv, eller sønn/datter, ikke har til hensikt innen nær fremtid (3 5 år) å gjenoppta driften av gården, vil aktivitet med vedlikehold, nyinvesteringer m.m. ikke anses å ha den nødvendige tilknytning til jordbruksvirksomhet for at våningshuset kan regnskapslignes Jordbruksfradrag Satsene for jordbruksfradrag er endret for For inntekt opp til kr gis det som tidligere fullt fradrag, men for inntekter over kr gis nå et tillegg i fradrag på 19 prosent av jordbruksinntekten opp til et samlet fradrag på kr Det er i Lignings-ABC 2003 s. 559 pkt presisert at bønder som har hver sin driftsenhet, men som gjennom samarbeid om felles driftsløsninger danner samdrifter (ANS eller DA), skal ha hvert sitt jordbruksfradrag (presiseringen er markert med strek i margen). Fra bokravet i skatteloven 8-1 kan det gis dispensasjon ved generasjonsskifte, jf. Ot.prp. nr. 1 ( ). Med generasjonsskifte menes her kun tilfeller hvor det foreligger en fullstendig eiendomsoverdragelse. Dette er en presisering i forhold til det som står i Lignings- ABC s. 560 pkt Kontingenter 29.1 Arbeidsgivers dekning av kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon for ansatte Når arbeidsgiver dekker arbeidstakers kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon som ikke er fradragsberettiget for den ansatte, må kontingenten behandles som en privat kostnad. Arbeidsgivers dekning av private kostnader skal følge bruttometoden, dvs. at dekningen behandles som lønn i alle sammenhenger. Den ansatte vil bli skattlagt for fordelen og arbeidsgiver vil få fradrag for kontingenten som vanlig lønnsutgift. Nærmere om skattemessig behandling av kontingenter, se Finansdepartementets brev av 20. november 2003 til et advokatfirma inntatt i hefte nr. 1/ Fagforeningskontingent Grensen for fradrag for betalt fagforeningskontingent etter skatteloven 6-20 er for inntektsåret 2003 kr Kraftforetak 30.1 Beregningsreglene for formuesverdi/ eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg Beregningsreglene for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg er endret med virkning for eiendomsskatteåret 2004 (inntektsåret 2002). Någjeldende minimumsverdi er senket og det er innført en maksimumsverdi. Minimums- og maksimumsverdiene er satt til henholdsvis kr 0.95/kWh og kr 2.35/kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget (kraftverket). Om endringene, se Ot. prp. nr 1 ( ), s og avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vedrørende Statsbudsjettet for Fordeling av eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg Kompetansen for fastsetting av den kommunevise fordeling av eiendomsskatt fra kommunekryssende kraftanlegg er overført til Sentralsskattekontoret for storbedrifter med virkning for eiendomsskatteåret 2005 (inntektsåret 2003) Overføring av eiere av kraftanlegg til sentral likning Etter forskrift av 14. desember 2003 nr om overføring av skattyter som skal svare skatt av inntekt ved produksjon av elektrisk kraft skal skattyter som eier eller er deleier i minst ett kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en påstemplet merkeytelse på kva eller mer, lignes ved Sentralskattekontoret for storbedrifter med virkning for ligningen fra og med inntektsåret Om endringene, se Ot. prp. nr 1 ( ), s Saker om endring etter ligningsloven kap. 9 for angjeldende skattytere som ikke er avsluttet pr. 1. januar 2004, skal også overføres til sentral ligning med mindre overføring vil være uhensiktsmessig eller særlig upraktisk

18 31 Lån fra arbeidsgiver/eget aksjeselskap 31.1 Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen ved beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold er 6,5 % i perioden fra og med 1. januar til og med 30. juni, dernest 5 % fra 1. juli og 3,5 % fra og med 1. september og ut året. De to siste endringene ble vedtatt henholdsvis 20. juni 2003 ( 7-2 nytt annet punktum) og 26. november 2003 (nytt tredje punktum). Forarbeidene til vedtaket om normalrentesats på 6,5 % er St. prp. nr. 1 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ), til vedtaket om normalrentesats på 5 % er forarbeidene St. prp. nr. 65 ( ) og Budsjett-innst. S. II ( ) og til vedtaket om normalrentesats på 3,5 % er forarbeidene St. prp. nr. 1 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ). 32 Naturalytelser i arbeidsforhold 32.1 Behandlingutgifter og behandlingsforsikring Fra 2003 er det innført skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingskostnader for skade eller sykdom, samt dekning av premie til behandlingsforsikring for slik skade eller sykdom, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven , jf skatteloven 5-15 (2). Om vilkårene for skattefritak, se Lignings-ABC 2003 under emnet Naturalytelser i arbeidsforhold pkt I tillegg til informasjonen som fremkommer i Lignings-ABC har Finansdepartementet i et brev av 22. januar 2004 til Skattedirektoratet uttalt at også kostnader til tannlegebehandling i visse tilfeller vil kunne omfattes av skattefritaket. Av kravet om at behandlingen skal foretas etter henvisning fra lege og av spesialisthelsetjenesten, følger det at ordinær tannlegebehandling faller utenfor. Departementet uttaler: Annerledes vil det kunne være ved såkalt oralkirurgi. Leger kan henvise pasienter med sykdom i munnhulen til oralkirurger som har spesialistutdannelse. I disse tilfellene er det naturlig å la skattefritaksordningen komme til anvendelse, dersom de øvrige vilkårene i forskriften er oppfylt. Departementet legger videre til grunn at tannlegebehandling i forbindelse med et skadetilfelle faller utenfor skattefritaksreglene, dette som følge av forskriftens henvisning til folketrygdloven 5-6 der det ved tannlegebehandling bare gis refusjon ved behandling av sykdom Hjemme-pc Ved forskrift av 6. mai 2003 om endring av Finansdepartementets forskrift til skatteloven er den tidligere lempelige ligningspraksis i forhold til såkalte lønnstrekkordninger, regelfestet slik at trekket reduserer brutto skattegrunnlag og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Samtidig er det foretatt enkelte presiseringer i forhold til vilkårene for skattefritak. Endringene er gitt med virkning fra Det vises til Lignings-ABC 2003 pkt s. 687 og s. 688 for en nærmere omtale av reglene. 33 Norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS) Skatteloven ble endret med virkning fra inntektsåret Endringen innebærer at underskudd fra NOKUS selskap nå bare kan fremføres til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Adgangen til å kreve fradrag i annen inntekt er bortfalt. 34 Næringsvirksomhet omdanning/skifte av eierform Det er gjort en tilføyelse i Lignings-ABC 2003 s. 704 pkt vedrørende eierforhold/stemmerett ved skattefri omdanning. Tilføyelsen er markert med strek i margen. 35 Næringsvirksomhet opphør av næring 35.1 Tidspunkt for opphør av virksomhet Det er gjort en endring i Lignings-ABC s. 709 pkt. 2.1 vedrørende hva som regnes som opphørsåret. Det er lagt til grunn at dersom skattyter driver en virksomhet ut år 1, og ikke driver næringsvirksomhet i år 2, anses næringsvirksomheten for opphørt i år 1. I tidligere utgaver av Lignings-ABC er det lagt til grunn at virksomheten skal anses opphørt i år 2. For inntektsåret 2003 skal ikke standpunktet i Lignings-ABC 2003 legges til grunn ved ligningen i tilfeller hvor det vil være til ugunst for skattyter. I slike tilfeller skal tidligere rettsoppfatning legges til grunn

19 35.2 Betydningen av opphør av næringsvirksomhet Det er gjort en endring i Lignings-ABC 2003 s. 711 pkt mht. hva opphør av næringsvirksomhet har å si for avskrivningsretten. Endringen er markert med strek i margen. 36 Pelsdyr 36.1 Næringsoppgaver Om nytt skjemaregime for næringsdrivende som driver pelsdyrnæring, se under pkt 28.1 Jordbruk/Næringsoppgaver. Dette er for pelsdyrnæringen nærmere beskrevet i Lignings- ABC 2003 s. 721 under pkt Jordbruksfradrag Næringsdrivende innenfor pelsdyrnæring har krav på jordbruksfradrag. Om nye satser se, pkt Jordbruk/jordbruksfradrag foran. 37 Pensjon - allment 37.1 Forskriftsendring FSFIN 6-45 er endret ved forskrift av 11. juni 2003 nr. 694 med virkning for Endringen innebærer at det gis fradrag for arbeidsgivers tilskudd til Norges Banks pensjonskasse. Dette gjelder også for foretak der Norges Bank har eller har hatt eierandel, og hvor det ikke meldes inn nye medlemmer til Norges Banks pensjonskasse. Det vises til Lignings-ABC s. 726 pkt Pensjon individuelle pensjonsordninger etter skatteloven (IPA) 38.1 Forskriftsendring FSFIN er opphevet ved forskrift av 27. juni 2003 nr. 874 med virkning for Det vises til omtalen i Lignings-ABC s. 728 pkt Pensjon i arbeidsforhold pensjon utbetalt av arbeidsgiver over driften Finansdepartementet har i brev av 10. juni 2003 uttalt at reinvestering av engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon over driften som er skattepliktig som lønn, ikke faller inn under bestemmelsen om utsatt beskatning etter skatteloven 5-40 tredje ledd. Imidlertid har Finansdepartementet i brev av 6. august til Skattedirektoratet uttalt at skattytere som frem til 10. juni 2003 har reinvestert engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon over driften, vil få reinvesteringen opprettholdt med utsatt beskatning. Se for øvrig Lignings- ABC 2003 s. 737 pkt Personinntekt - allment 40.1 Lovendring Lov nr. 80 trådte i kraft Forarbeidene er Ot. prp. nr. 28 (2002/2003) kap. 14, Innst. O. nr. 103 (2002/2003) og Besl. O. nr. 97 (2002/2003). Skatteloven 12-2 ny bokstav h lyder: h. introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kap Nærmere om introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere Introduksjonsstønad som ytes med hjemmel i lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), er med virkning fra 1. september 2003 skattepliktig inntekt, jf. skatteloven 5-42 bokstav e og 12-2 bokstav h. Trygdeavgift skal betales med lav sats, jf. folketrygdloven 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav d. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av slik stønad, jf. folketrygdloven 23-2 femte ledd. Forarbeidene til lovendringene er Ot. prp. nr. 28 ( ) og Innst. O. nr. 122 ( ). Det gjelder en særskilt kode for innberetning av introduksjonsstønad (kode 232). Se også melding om forskuddsutskrivningen for 2004 pkt Barn Det er foretatt en endring i Lignings-ABC 2003 s. 739 pkt vedrørende fastsettelse av personinntekt for barn. Endringen er markert med strek i margen. 41 Personinntekt toppskatt Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten er for inntektsåret 2003 økt fra kroner til kroner i klasse 1 og fra kroner til kroner i klasse 2. Videre er innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten økt fra kroner til kroner, jf. Stortingets skattevedtak for inntektsåret Forarbeidene er St.prp. nr. 1 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 1 ( )

20 42 Reindrift 42.1 Næringsoppgaver Om nytt skjemaregime for næringsdrivende som driver reindrift, se under pkt 28.1 Jordbruk/Næringsoppgaver. Dette er for reindriftsnæringen nærmere beskrevet i Lignings-ABC 2003 s. 838 under pkt Reindriftsfradrag Fra og med inntektsåret 2003 er det innført et fradrag i inntekt fra reindrift tilsvarende jordbruksfradraget. Til forskjell fra jordbruksfradraget skal kapitalinntekter og utgifter holdes utenfor ved beregning av grunnlaget for fradraget. Om satsene, se pkt Jordbruksfradrag. Reglene for fradraget er beskrevet i Lignings-ABC 2003 på s. 847 og 848 pkt Reklameinntekter/-kostnader Det er gjort en presisering i Lignings-ABC 2003 s. 873 pkt. 1 vedrørende spørsmål om beskatning av bileiere som kjører med reklame. Presiseringen er markert med strek i margen. 44 Selvangivelse - frister 44.1 Ny årssyklus for ligning av næringsdrivende mv. I forbindelse med omleggingen av årssyklusen for ligning av næringsdrivende mv. er det gjort endringer i ligningsloven. Forarbeidene til endringene er inntatt i Ot. prp. nr. 1, Innst. O. nr. 20 og Besl. O. nr. 29 ( ). Endringene er vedtatt ved endringslov av 12. desember 2003 nr. 105 og trådte i kraft med virkning fra 1. januar Skattedirektoratet har videre gitt forskrift av 26. januar 2004 nr. 304 med utfyllende bestemmelser til ligningsloven 4-7. Endringene nevnes kort her. Det kommer en egen melding med mer utfyllende informasjon senere. Se også pkt foran Selvangivelsesfristen Hovedregelen Selvangivelse med vedlegg som leveres elektronisk skal leveres innen utgangen av mai i året etter inntektsåret, jf. ligningsloven 4-7 nr Særskilt frist for selvangivelse på papir Når selvangivelsen leveres på papir er leveringsfristen utgangen av mars. Se 1 første ledd i Forskrift om leveringsfrist for selvangivelse på papir av 26. januar 2004 nr. 304, fastsatt med hjemmel i ligningsloven 4-7 nr. 8. Av praktiske hensyn er det gjort unntak for selvangivelsespliktig som er deltaker i selskap som leverer selskapsoppgave mv. etter ligningsloven 4-9 og selskapsoppgaven mv. leveres elektronisk med frist innen utgangen av mai. I det tilfellet har den selvangivelsespliktige samme leveringsfrist som selskapet, se forskriften 1 andre ledd Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister - utsatt leveringsfrist for deltagere i ansvarlig selskap, kommandittselskaper mv. Er den selvangivelsespliktige deltaker i selskap som skal levere selskapsoppgave mv. etter ligningsloven 4-9 og selskapsoppgaven mv. leveres elektronisk med frist innen utgangen av mai, har deltageren i selskapet samme leveringsfrist (dvs. utgangen av mai), selv om han/hun skal levere (forhåndsutfylt) selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. Av praktiske årsaker må disse selvangivelsene leveres på papir. Ved henvendelse fra skattytere, må disse gjøres oppmerksomme på at de samtidig med levering av selvangivelsen, informerer om at de har utsatt leveringsfrist som deltagere i slike selskap Utsettelse av leveringsfristen Basert på tidligere års erfaringer om behov for utsatt selvangivelsesfrist for næringsdrivende som bistås av regnskapsfører eller revisor, har ligningsloven fått en ny bestemmelse som tillater at ligningskontoret i begrenset grad innvilger utsatt levering, se 4-7 nr. 6. Den tidligere ordning med puljevis innlevering har opphørt. For inntektsåret 2003 er det inngått en avtale mellom Skattedirektoratet, Den Norske Revisorforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Økonomiforbundet om utsatt selvangivelsesfrist for visse grupper næringsdrivende Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister - skattytere med nystartet næringsvirksomhet i løpet av inntektsåret 2003 Skattytere som har startet næringsvirksomhet i løpet av inntektsåret 2003 og som har mottatt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister, kan levere denne. Skattyter må da samtidig legge ved næringsoppgave med pliktige vedlegg,

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013. Omstrukturering AS og borettslag (Skatteloven 14-90, ulovfestet gjennomskjæring, skattefri fusjon etter ulovfestet rett

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform Side 1 av 8 Rettskilder Uttalelser Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 28.01.2015 Avgitt: 25.11.2014 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H08 Skatterett valgemne Harald Hauge (hh@harboe.no) 1. Innledning - problemstillinger i selskapsbeskatningen 1.1 De alminnelige reglene om skattlegging av økonomisk

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Frokostseminar - Aksjonærregisteret. Tone Aga Fastsetting etterskuddspliktige

Frokostseminar - Aksjonærregisteret. Tone Aga Fastsetting etterskuddspliktige Frokostseminar - Aksjonærregisteret Tone Aga Fastsetting etterskuddspliktige Aksjonærregisteret Formål Hovedformålet med aksjonærregisteret er å gjøre det enklere for skattyterne å forholde seg til reglene

Detaljer

Rettledning for utfylling av Aksjonærregisteroppgaven 2003 (RF-1086) Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2003

Rettledning for utfylling av Aksjonærregisteroppgaven 2003 (RF-1086) Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2003 Skatteetaten Rettledning for utfylling av Aksjonærregisteroppgaven 2003 (RF-1086) Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2003 A. Om oppgaven og oppgaveplikten Aksjonærregisteroppgaven skal leveres

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016)

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Lovvedtak 37 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) I Stortingets møte 14. desember 2015 ble det gjort

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

Delen skal også fylles ut for realiserte tegningsretter eller tildelingsbevis. Unntatt er aksjer i boligselskaper som nevnt i skatteloven 7-3.

Delen skal også fylles ut for realiserte tegningsretter eller tildelingsbevis. Unntatt er aksjer i boligselskaper som nevnt i skatteloven 7-3. Skatteetaten Rettledning til Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2008 INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11 Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går relativt sent i semesteret, konsentrert og med nokså få timer. Ordinære

Detaljer

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold ved utgangen

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går konsentrert og med nokså få timer. Ordinære forelesninger har

Detaljer

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsenders fremstilling av faktum og jus Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 28 /11. Avgitt 8.12.2011 Spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på fusjon med etterfølgende nedbetaling av gjeld (skatteloven

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet.

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet. Skatteetaten Rettledning til RF-1141 Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjer og andeler etter opphør av skattemessig bosted i Norge INNLEDNING Etter skatteloven

Detaljer

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 20/12. Avgitt 03.08.2012 Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak)

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Lovvedtak 11 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2013 2014), jf. Prop. 1 LS (2013 2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 2014) I Stortingets møte 5. desember 2013 ble det gjort

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Aksjesalg og etterfølgende fisjon ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring) Et selskap (S AS) driver to virksomheter,

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Oslo, 6. april 2006 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter 1 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter Hovedkilder: Ot.prp. nr. 1 2004-2005 Ot.prp. nr. 1 2005-2006

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING GOL09.doc v13 9.1 Andersen har kjøpt aksjer til underkurs i "eget" selskap a) og b) Markedsverdi X5: 10 2 000 20 000 Kjøpesum X5: 10 1 000 10 000 Underkurs, fordel av arbeid,

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H10 Skatterett valgemne Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H10 Skatterett valgemne Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H10 Skatterett valgemne Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) 1. Innledning - problemstillinger i selskapsbeskatningen De alminnelige reglene om skattlegging

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør

Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/14. Avgitt 18.02.2014 Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør (skatteloven 11-21, jf. fsfin 11-21-1 og 11-21-10) Et samvirkeforetak

Detaljer

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Finansdepa rtementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 10/4602 SL BBE/KR Vår ref:arkiv:dato: GA/OLF-hør- 10-forsk 5204.04.11 Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Oljeindustriens Landsforening,

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h15 Del I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved egen

Detaljer

Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver. Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming

Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver. Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver Oppgave 1 Alt 1: Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming Gevinstberetning per aksje: 75000/50 100000/100

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012. Fisjon av deler av et NUF til et AS. (skatteloven 11-4)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012. Fisjon av deler av et NUF til et AS. (skatteloven 11-4) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012 Fisjon av deler av et NUF til et AS (skatteloven 11-4) Et utenlandsk registrert selskap (Ltd) (Selskapet/NUF), skattemessig

Detaljer

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje?

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Anders H. Liland * 1 Innledning Bakgrunnen for valg av tema er følgende uttalelse i Lignings-ABC 2013: «Hvis en aksjonær har aksjer

Detaljer

Skatteetaten Rettledning for utfylling av Aksjonærregisteroppgaven for 2011

Skatteetaten Rettledning for utfylling av Aksjonærregisteroppgaven for 2011 Skatteetaten Rettledning for utfylling av Aksjonærregisteroppgaven for 2011 Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2011 Hvem skal levere Aksjonærregisteroppgaven Aksjonærregisteroppgaven skal

Detaljer

meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006

meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006 Skattedirektoratet meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006 Melding om likningen for inntektsåret 2005 Meldingen inneholder i hovedsak en oversikt over de viktigste skattemessige endringer/nyheter for inntektsåret

Detaljer

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11 Skatt og generasjonsskifte i virksomhet Professor Frederik Zimmer H11 Disposisjon 1. Innledning 2. Inntektsskatt generelt 3. Arveavgift generelt 3.1 Avgiftsplikt 3.2 Gaver til/fra selskaper/stiftelser

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Kapitalnedsettelse, fusjoner, fisjoner og ulovfestet gjennomskjæring

Kapitalnedsettelse, fusjoner, fisjoner og ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 30/12. Avgitt 17.12.2012 Kapitalnedsettelse, fusjoner, fisjoner og ulovfestet gjennomskjæring (skatteloven 11-1 flg., og ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Det er nokså få timer til disposisjon. Ordinære forelesninger har da lite for seg.

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Aksjonærregisteroppgaven 2006 Skal fylles ut av alle norske aksje- og allmennaksjeselskap, samt sparebanker. Se rettledning RF-1087

Aksjonærregisteroppgaven 2006 Skal fylles ut av alle norske aksje- og allmennaksjeselskap, samt sparebanker. Se rettledning RF-1087 Skatteetaten Aksjonærregisteroppgaven 2006 Skal fylles ut av alle norske aksje- og allmennaksjeselskap, samt sparebanker. Se rettledning RF-1087 Selskapets organisasjonsnummer 987987987 Selskapets adresse

Detaljer

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 06.03.12 Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning (Skatteloven 5-1 annet ledd, jf. 9-3 fjerde ledd) Saken gjaldt

Detaljer

Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold

Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold Generasjonsskifte og salg av bedrift Viktige skatte- og avgiftsmessige forhold Drammen 18.11.2015 Generelt om relevante skatteregler og skatteposisjoner Generelt om relevante skatteregler og skatteposisjoner

Detaljer

KONSERNFISJONSPLAN. for konsernfisjon. mellom. Drammen Travbane AS, org.nr. 932 471 019. som det overdragende selskap

KONSERNFISJONSPLAN. for konsernfisjon. mellom. Drammen Travbane AS, org.nr. 932 471 019. som det overdragende selskap KONSERNFISJONSPLAN for konsernfisjon mellom Drammen Travbane AS, org.nr. 932 471 019 som det overdragende selskap og Buskerud Trav Eiendom AS, org.nr. 914 868 068 som det overtakende selskap og Buskerud

Detaljer

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi ANSKAFFELSESVERDI PÅ AKSJER I NORSKE SKOG. De norske aksjonærene i Norske Skog har fått tilsendt dokumentet Utskrift fra aksjonærregistret. Oppgaven skal returneres det lokale ligningskontoret innen 30.

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsenders fremstilling av faktum og jus Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 15 /12. Avgitt 20.6.2012 Bytte av opsjon ved fusjon i utlandet (skatteloven 5-14 tredje ledd) Selskapene International Plc og European Plc skulle integreres

Detaljer

Besl. O. nr. 26. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 26. Jf. Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007)

Besl. O. nr. 26. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 26. Jf. Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Besl. O. nr. 26 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 26 Jf. Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) År 2006 den 1. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012 Meldinger SKD 3/13, 26. februar 2013 Rettsavdelingen Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h12 EKSEMPEL I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved

Detaljer

Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014

Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014 Skatteetaten Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014 Norske deltakere i utenlandske selskaper som omfattes av skatteloven 10-60

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Nummereringen følger samme mal som i kursmappen. Hvilken utgave av skattekursmappen du har

Detaljer

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet Skattedirektoratet meldinger SKD 12/04 26. november 2004 Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Fra 1. januar 2005 er satsene for

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer