Arbeidsplassen som læringsarena et teoretisk perspektiv

Transkript

1 Arbeidsplassen som læringsarena et teoretisk perspektiv Hva skal til for å skape gode læringsprosesser? Hva kjennetegner en lærende arbeidsplass? HiOA,11. Juni 2015 Eva Schwencke, Førsteamanuensis, YLU Plan Noen læringstradisjoner og teorier i yrkes- og profesjonsutdanningen Erfaringslæring Relevansproblemet Noen læringsteorier Noen utfordringer og syn på organisasjon og organisasjonslæring Sosioteknisk tradisjon Organisasjonslæring og lærende organisasjoner Job-crafting theory EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 2 1

2 Umiddelbar og mediert erfaring både og, Oskar Negt (Nielsen 1997) Umiddelbar: Jeg gjør egen erfaring selv, subjektivt Opplevelse Kroppslighet, sanselighet, gestisk Følelsesmessig Kontakt med ubevissthet som kilde til kunnskap Latens og potens Ligger skjult og gir muligheter Må gjøres bevisst for å bli kognitiv læring Kilde til kritisk bevissthet kritisk horisont Mediert/middelbar/reflektert: Gjennom andres erfaring - erfaringsdeling eks andres fortellinger, media, film, etc Mulighet for å gjøre kollektive erfaringer bygge på akkumulert kunnskap Historisk bevissthet Kognitivt element teorien integreres i erfaringen, både induktivt og deduktivt EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 3 Kjennetegn på erfaring og erfaringslæring Illeris (1999): Aktiv Sammenhengsskapende Kritisk Skapende Prosess Historisk prosess Sammen med andre Illeris (1999: 115): Erfaringer har et væsentligt indholdsmæssig og erkendelsesmæssigt element, dvs. man tilegner seg eller forstår noe som man tillægger en væsentlig betydning for sig selv. Erfaringer har også et væsentligt psykodynamisk element, dvs at man er motivationelt og følelsesmæssigt engasjert i den læringen der finder sted. Og endelig har erfaringer et væsentligt socialt og samfundsmæssigt element, dvs. man lærer noget der har betydning ud over det personlige, noget der også vedrører forholdet mellom èn selv og den omverden man lever i EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 4 2

3 Det eksemplariske prinsippet Oskar Negt (Nielsen 1997) Menneskenes subjektive erfaringer alltid å ta utgangspunkt i den konkrete situasjonen som subjektet står i, den konkrete umiddelbare erfaringen for subjektet gjennom bearbeiding av den konkrete erfaringen åpnes allmenne prinsipper, allmenn reflektert middelbar samfunnsmessige erfaring Eksemplarisk læring lære gjennom gjøre noe som fører til endring, gjenstandsmessig arbeid, og som gir ny konkret hverdagserfaring på flere nivåer og fremstår som eksempel på noe allment Tredelt erfaringsbegrep kombinerer allmenn dannelse med konkret kompetanseutvikling og samfunnsforståelse Erfaring med tingen og dens iboende egenskaper - fagkompetanse Erfaring med seg selv egen mestring, evne til påvirkning egen myndiggjøringsprosess Erfaring med forhold utenfor seg selv samfunnsstrukturer barrierer og strukturer som går an å påvirke "læreprosesser som kultiverer menneskers hverdagserfaringer i et personlig og samfunnsmessig perspektiv" (Nielsen 1997:272) EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 5 Kolbs læringspiral bygger på Negt og Dewey (Kolb oppsummert av Ileris 2012) Dewey «Lære gjennom å gjøre» Kolb beskriver hvordan læring omsetter konkrete erfaringers impulser, følelser og lyst til meningsfull utforskning og handling Kolbs læringsspiral: Konkret opplevelse Reflekterende observasjon Abstrakt begrepsliggjøring teoriutdypning og analyse Aktiv eksperimentering EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 6 3

4 Relevansproblemet i yrkes-/profesjons utdanningene Relevansproblemet (Hiim 2010) Splittelse mellom teori- og praksisopplæring Lite relevant teori Mangel på relevant praksis Teori og praksis henger ikke godt nok sammen Spørsmål om god yrkes- og profesjons-utdanning kom i søkelyset, f.eks.: Dreyfus og Dreyfus 1986, Hiim og Hippe 2001, Janik 1996, Molander 1997, Lave og Wenger 1991, Schøn 1983, 1988, Billett 2008, 2011, Young 2004, EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 7 Yrkesutdanning - Noen teoretiske innfallsvinkler Dreyfus og Dreyfus (1986) (Hiim 2010) Frirom til faglige diskusjoner og veiledning både i skolen og på arbeidsplassen Se praktiske oppgaver som en helhet gjennom utdanningen, Teori i yrkes- og profesjonsutdanning bør være relatert til realistiske, utfordrende yrkesoppgaver og yrkesfunksjoner. integreres for å belyse og begrunne praktiske problemer og løsninger. komme etter praksis og relateres til praksis, ivareta både perspektiver på spesifikke oppgaver og på yrkets samfunnsoppgaver Schøn (1983, 1988, 1995) (Hiim 2010) De lærende som profesjonelle yrkesutøvere skal stimuleres til refleksjon i handling, reflekterende samtaler med praksissituasjonen. en forskende holdning til arbeidet, hvor man lærer å lære. Prøver ut hvordan praksis kan utøves best mulig og henge sammen med begrepsmessig innramming og yrkesteoretisk perspektiv. Arbeidsplassen som arena for refleksjon er en forutsetning for at bedriften skal fungere som en lærende organisasjon EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 8 4

5 Yrkesutdanning - Noen teoretiske innfallsvinkler Young (2004) (Hiim 2010) Kritisk til at bedrifter og arbeidslivsorganisasjoner har lagt ensidig vekt på utvikling av instrumentelle yrkes-/profesjonsferdigheter og kompetanse, på bekostning av teoretisk kunnskap Habermas (1986) (Hiim 2010) Kommunikativ handling: skape et grunnlag for kritikk og demokratisk endring av sosial praksis. Kommunikativ kompetanse: kunne bedømme og kritisere gyldigheten av handlinger og verbale uttrykk der hensikten er samarbeid og utvikling. God yrkes- og profesjonsutdanning må bidra til å utvikle deltakernes kommunikative kompetanse. Teori om kommunikativ handling bidrar til å kaste lys over en ensidig instrumentell forståelse av både utdanning og arbeid, som vi bl.a. ser tendenser i New Public Management EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 9 Hvilken kompetanse må lærere og ledere ha for å møte utfordringene i yrkesopplæringen? (Dahlback mfl, 2011) Ha forståelse for yrkesutdanningen Ha solid kompetanse i begge yrkene, både i sitt eget yrkesfag og som lærer i hverdagen, og på lang sikt: være trygg som yrkesutøver og yrkesfaglærer være dyktig på yrkesdidaktikk, ha endrings- og utviklingskompetanse, kunne utføre, begrunne og vurdere lærerjobben i hverdagen ha et utvidet kunnskapssyn helhet og sammenheng, løsningsorientert og jobbe yrkesetisk kjenne til og kunne utnytte handlingsrommet i lærerjobben Like læreryrket, like ungdom og like å jobbe med ungdom Kunne samarbeide med andre lærere, skoler og arbeidsliv, kommunisere, dyktig sosialt Kunne utvikle et demokratisk læringsmiljø EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 10 5

6 Noen læringstradisjoner som retter seg ut over klasserommet 1 Mesterlære Tradisjon fra laugsvesenet arbeidslivet som læringsarena- Kvale 2 Chat aktivitetsteorien. sosialkonstruktivismen Læring i skole og arbeidsliv i sammenheng, systemnivå. Finland, Engestrøm, Vygotsky, 3 Pragmatismen Amerikansk tradisjon Dewey, Kolb, Schøn, Dreyfus & Dreyfus, Young 4 Kritisk/emansipatorisk tradisjon. Samspill mellom: individ - kollektiv samfunn, Dansk/tysk tradisjon, Illeris, Negt, Freire, EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 11 Sosioteknisk tradisjon (STS) (Emery &Thorsrud 1969 /Klev & Levin 2009) Sosioteknisk tradisjon Norske samarbeidsforsøkene industrielt demokrati årene, utgangspunkt i Arbeidsforskningsinsituttet (AFI), Emery &Thorsrud Røtter fra Tavistoc-insituttet i London 50-tallet forskningsinstitutt for forskning i arbeidslivet fokus på den engelske gruveindustrien Fokus på sammenheng og samspill mellom organisasjon teknologi (sak) mennesket Utviklet Psykologiske jobbkrav grunnlag for arbeidsmiljøloven #4, (tidligere #12) 1. Behov for innhold i jobben, minimum av variasjon, 2. Behov for å lære noe i jobben, 3. Behov for å treffe beslutninger, i det minste innenfor et avgrenset område som kan kalles ens eget, 4. Behov for anseelse mellommenneskelig støtte og respekt på arbeidsplassen. 5. Behov for å se sammenheng mellom arbeidsplassen og omverden nyttig og verdifullt, 6. Behov for å se jobben er forenelig med ønskverdig fremtid EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 12 6

7 Organisasjonslæring og Lærende organisasjoner (Klev & Levin 2009) Enkel- og dobbelløkkelæring - Ulike læreprosesser i organisasjonen - (Argyris & Schøn 1978/1996)): Enkelløkkelæring Læringen består i å søke å forbedre resultatet så mye som mulig innenfor de rådende rammene «termostatlæring» Dobbelløkkelæring Stiller spørsmål ved de grunnleggende forutsetningene man jobber ut fra «gjøre de riktige tingene» Deuterolæring Stiller spørsmål om hvordan og hvorfor gjennomføre enkel- og dobbelløkkelæring «Lære å lære» - Lærende organisasjon (Senge 1990) «Den femte disiplinen»: Systemtenkning organisasjonen sees på som en funksjonell helhet Personlig mestring fokus på læring og utvikling i organisasjonen Mentale modeller medarbeidernes kognitive oppfatninger av hvordan organisasjonen fungerer synliggjøres gjenstand for diskusjon og refleksjon Utvikling av en delt visjon skape prosesser som utvikler felles visjon for utvikling av organisasjonen Læring i team teamet fremstår som noe mer enn summen av medlemmene EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 13 Job-crafting Theory (Amble 2013, 2014) Job-crafting Teori for å beskrive hvordan de ansatte bruker muligheter til å skreddersy sine jobber ved aktivt å endre sine oppgaver og samhandling med andre; Ulike former 1. Endring av grensen for innholdet i oppgaven, 2. Endring i forholdet mellom personer, 3. Endring av holdning,....former arbeidsoppgavene til egne forutsetninger Hensikt Flytte fokus fra hva "andre" tenker skaper mening, til hvordan arbeidstakere / ansatte selv, konstruerer sammenheng og mening i arbeidet Eksempel på uformelle, dagligdags læring basert på personlige vurdering, i stedet for standardisering Basis og fundament for kollektiv læring, spesielt i arbeid med mennesker EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 14 7

8 Noen utfordringer og tradisjoner ved læring i arbeidslivet Høgskolens «tredje oppgave» Viktig å samarbeide med nærings- og arbeidslivet og bidra til lokal og regionalt næringsutvikling Vær oppmerksom på høgskolens autonomi, F.eks. Brulin (1998) Kunnskapstriangelen i UH-sektoren: Utdanning FoU Arbeidsliv: Forskingsmeldingen, «Lange Linjer», 2013, Strategiplanen for HiOA Formell, uformell og ikke formell læring Hvordan kombinere ulike læringsformer på arbeidsplassen og i samarbeidet med skolen? Works place based learning Samarbeid skole-arbeidsliv, sett fra arbeidslivets perspektiv - samarbeidet mellom skolen og arbeidslivet i prosesser om utvikling av læreplaner og kompetansemål, Billett (2011) Produksjonslogikk vs utviklingslogikk. Spenningsforhold mellom ulike tenkemåter, F.eks. Ellestrøm i Illeris oppsummering (2012) Organisasjonslæring lærende organisasjon Hvordan kan en bedrifts-/skoleorganisasjon gjøres til en lærende organisasjon? F.eks. Argyris & Schøn, (1978/1996) Sosioteknisk tradisjon. Samspill mellom menneske - sak/oppgave/teknologien organisasjon, Norsk /engelsk tradisjon, AFI-tradisjonen, f.eks.thorsrud,/emery (1970) EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 15 Læring i arbeidslivet Tre triangler som uttrykker samspill, samarbeid og prosesser noen rammer og utfordringer - 1) Den norske modellen : samarbeid mellom Industri fagbevegelse staten: Den sosialdemokratiske etterkrigsmodellen 2) Samarbeidsmodellen i industrien: sammenheng mellom Medvirkning deltakelse - forhandlinger: Thorsrud, AFI, tallet. 3) Kunnskapstriangelen i UH-sektoren: samarbeid og sammenheng: Utdanning FoU Arbeidsliv: Forskingsmeldingen, «Lange Linjer», 2013, Strategiplanen for HiOA EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 16 8

9 Referanser Amble, N (2014). Å lære å lære om læring i praksis [To learn to learn- about learning in practice.] I S. I. Vabo & M. Vabø (red.).velferdens organisering. Universitetsforlaget. (15 sider) Amble, N. (2013). Autonomy and control when working with humans - A reflection on sociotechnical concepts. Nordic Journal of Working Life Studies, 3 (4). (18 sider) Argyris, C. & Schøn, D. (1978). Organizational learning: A theory of action perspective. New York: Addison-Wesley Argyris, C. & Schøn, D. (1996). Organizational learning II: Theory, method and Practice. New York: Addison-Wesley Billett, S. (2011). Vocational Education. Purposes, Traditions and Prospects. Dordrecht: Springer. Brulin, G. (1998). Den tredje uppgiften: Høgskola og omgiving i samverkan. Stockholm: SNS Förlag. Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G., & Sylte, A.L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP): Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1. Rapport fra et aksjonsforskningsprosjekt knyttet til implementering av nye læreplaner i ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Heftenr. 1/2011. Lillestrøm: HiOA EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 17 Referanser (forts) Dewey, J. (1916/1966). Democracy and education. New York. Free Press. Hansen, K.H., Hoel, L, T, & Haaland, G. (red.) (2015). Tett på yrkesopplæring : yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig? Bergen: Fagbokforlaget Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Oslo: Gyldendal akademisk Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning: tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal akademisk Illeris, K. (2012). Læring i spænningsfeltet mellem produktionens og udviklingens logik. I Illeris (red.), 49 tekster om læring. Fredriksberg: Samfundslitteratur Klev, R. & Levin, M. (2009). Forandring som praksis. Bergen: Fagbokforlaget Kolb, D. A. (2012). Erfaringslæring: Processen og det strukturelle grunnlag. I K. Illeris (Red.). 49 tekster om læring. Frederiksberg: Samfundslitteratur. Meld. St. 18 ( ). (2013). Lange linjer kunnskap gir muligheter. Oslo: Kunnskapsdepartementet EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 18 9

10 Referanser (forts) Nielsen, B. S. (1997). Det eksemplariske princip. I K. Weber m. fl.: Modet til fremtiden - inspirasjon fra Oskar Negt. København: Roskilde Universitetsforlag. Nielsen, K. & Kvale, S. (red.) (1999). Mesterlære: læring som sosial praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal Nielsen, K.A. (2004). Aktionsforskningens videnskabsteori. I Fuglesang, Lars og Poul Bitch Olsen (red.) Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På tværs av fagkulturer og pardigmer. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag Nielsen, L. D., Nielsen K. Aa., Munck-Madsen, E., Hartmann-Petersen, K. (2010). Fleksibilitet, flygtighed og frirum en kritisk diagnose af det senmoderne arbejdsliv. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag Schwencke, E. & Larsen, A.K. (2011). Spenningsfeltet mellom «nytte» for bedriften og «frirom» for studenten. Nordic Journal of Vocational Education and Training (NJVET) Senge, P.M. (1990). The Fifth Dicipline. The art and Practice of The learning Organization. New York: Doubleday. Skjervheim, H. (2001). Deltakar og tilskodar (1957). I Norsk tro og tanke ; Bd. 3. Oslo: Universitetsforlaget, (pp. S ). Thorsrud, E. & Emery, F.E. (1970). Mot en ny bedriftsorganisasjon. Oslo: Tanum EVA.SCHWENCKE@HIOA.NO 19 10