Praktisk-teoretisk vurdering av helhetlig lærerkompetanse: Muligheter og utfordringer Jorunn Dahlback, Hanne Berg Olstad og Ann Lisa Sylte Høgskolen
|
|
- Monika Torgersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Praktisk-teoretisk vurdering av helhetlig lærerkompetanse: Muligheter og utfordringer Jorunn Dahlback, Hanne Berg Olstad og Ann Lisa Sylte Høgskolen i Oslo og Akershus NORDYRK 2017
2 Forskning og utviklingsarbeid i samarbeid med praksisfeltet Arbeidsliv Instruktører og veiledere Videregående skole Praksislærere (og elever) Høgskolen Faglærere og studenter
3 Mål: Å profesjonsrette yrkesfaglærerutdanningen i samarbeid med praksisfeltet Programplanen (HiOA 2014) er utviklet av Design og håndversk teamet i samarbeid med representanter fra skoleledelse, lærere, bransjen og fagopplæringen. Hvilken kompetanse trenger våre studenter for å bli gode yrkesfaglærere og hvordan skal det måles? Kjennetegn på alle lærerutdanningene trinn 8-13 (KD 2013): Profesjonsrettet og integrert Praksisnær og relevant Forsknings- og erfaringsbasert Krevende og ha høy faglig kvalitet. Helhet og sammenheng mellom yrkesfag (bredde og dybde), og profesjonsfag (pedagogikk og yrkesdidaktikk) (totalt 180 studiepoeng) 60 dager yrkesfaglig praksis i arbeidslivet/bedrift 70 dager pedagogisk praksis i skole
4 Treårig Bachelor yrkesfaglærerutdanning i Design og håndverksfag Profesjonsretting betyr i denne sammenheng: Tydelig sammenheng mellom utdanningens innhold og arbeidsmåter, og hvilken profesjonsutøvelse utdanningen leder til = Yrkesfaglærer i design og håndverksfag (Dahlback, Haaland & Vagle 2016, Hiim & Hippe 2001, Haaland & Vagle 2016:38)
5 Problemstilling: «Hvordan kan vurdering av helhetlig lærerkompetanse gjennomføres som en praktisk-teoretisk eksamen? - sett i forhold til muligheter og utfordringer»
6 Utfordring med vanlig eksamen Mens om lag to tredeler av læringsutbyttebeskrivelsene handler om praktisk lærerdyktighet, om å utføre og forstå yrkesfaglærerens arbeidsoppgaver, tar ikke eksamensformer og vurderingsuttrykk høyde for disse endringene (KD, 2013, Dahlback, Haaland og Vagle 2016, Haaland og Vagle 2016).
7 Praktisk eksamen konkret undervisningsøkt på Vg1 Eksamen består av to deler og gjennomføres i fjerde semester/ andre studieår: En praktisk gjennomføring av en undervisningsøkt på ca. 2 skoletimer med undervisningsplan. Et refleksjonsnotat over undervisningen som skrives rett etter gjennomføringen (1 time) To sensorer; Praksislærer og faglærer fra høgskolen. Gjennomføringen av undervisningen observeres av begge sensorene. Undervisningsplan, refleksjonsnotat leveres inn på Fronter av studentene, og vurderes av faglærere på høgskolen. Vurdering: Bestått / ikke bestått Foreløpig gjennomført våren 2016 og våren 2017
8 Prosjektets forskningstilnærming Pedagogisk aksjonsforskning der vi forsker i egen praksis som lærerutdannere i interaksjon med deltakerne som var praksislærere og studenter (Hiim, 2010). En hermeneutisk fenomenologisk vitenskapelig retning med et empirisk utgangspunkt versus konvensjonell deduktiv naturvitenskapelig forskning (Amble, 2012) Felles læringsprosess mellom feltet og forskerne, hvor ny kunnskap er relevant for feltet og har vitenskapelig standard (Svensson & Nielsen, 2006).
9 Tidligere forskning Tidligere forskning viser behovet for koherens hvis utdanningen skal oppleves relevant for yrkesoppgaven og yrkesutøvelsen (Canrinus, Bergem, Klette & Hammerness, 2015; Heggen & Smeby, 2012; Hiim, 2014, 2015; Smeby, 2008; Sylte, innsendt; Terum & Smeby, 2014). Canrinus et al. (2015) konkluderte i sin internasjonale lærerutdanningsforskning, med at det er behov for tettere bånd mellom utdanningen og praksisfeltet. Data fra 486 lærerstudenter fra fem forskjellige lærerutdanningsprogram i fem ulike land deriblant Norge. Studenter som var med i spesifikke forsøk med å koble teori og praksis sammen over en 15 årsperiode, opplevde økt koherens. Forsøkene innebar nær sammenheng mellom undervisningen på utdanningsinstitusjonen og pedagogisk praksis i skolen..
10 Kontekstuell læring for å bli yrkesfaglærer Kjernen i vår utprøving er knyttet til kontekstuell læring med utgangspunkt i yrkesoppgaven og funksjonen for å bli yrkesfaglærer. Det forutsetter vurdering gjennom handling, erfaring og refleksjon basert på selve yrkesoppgaven og utøvelsen, i stedet for kontekstfri abstrakt teori. (Billett 2010, Dewey 1910, Kolb1984/2012, Schön 1983, Hiim & Hippe 2001, Sylte 2016).
11 Vurdering av helhetlig lærerkompetanse Studentene skulle utvikle undervisningskompetanse om ikke bare hva som skal gjøres, men også hvordan og hvorfor. De skulle utvikle skjønn og en begynnende ekspertkompetanse som yrkesfaglærere (Dreyfus & Dreyfus, 1986). Vurderingsformen gir mulighet for studenten til å vise hva de har kompetanse i, og hva som skal til for å øke denne kompetansen.
12 Metode Første utviklingsforsøk vår 2016 og vår 2017: 2016: 17 studenter og 13 praksislærere o 10 videregående skoler i 7 ulike fylker 2017: 17 studenter og 14 praksislærere o 11 videregående skoler representert i 8 ulike fylker Vurderingssamtaler og intervju med praksisveiledere Intervjuer med studenter i forbindelse med utviklingssamtaler (Kvale & Brinkmann 2009). o Veiledningsdokument med studentenes undervisningsplaner, oppgaver, begrunnelser for valg mm o Observasjonsskjema over studentenes gjennomføring av undervisningsøkten o Studentenes refleksjonsnotat Verdenskafe med påfølgende emneevaluering Dialogkonferanse høst 2015 og 2016
13 Foreløpige resultater Hva sier praksislærerne? «Studentene får vist hele sin lærerkompetanse når de er i et virkelig klasserom med elever mer virkelighetsnært» (intervju 6) «Fint med denne praktisk-teoretiske eksamenen fordi det er viktigst at studenten fungerer i klasserommet det er ikke nok å skrive en skriftlig eksamen om pedagogikk og Vygotsky, men teorien er viktig for å forstå det som skjer i Klasserommet» (intervju 7) «Det som gjør situasjonen annerledes er at studenten gjerne vil vise «alt» hun kan av metoder osv., mer enn i en vanlig situasjon» intervju 8 «Dette er en positiv kvalitetssikring av lærerutdannelsen. Studenten har et mål å jobbe mot» (intervju 1)
14 Hvilken kompetanse ble vist noen eksempler? «Klasseledelse, fin struktur/oppbygning av timen, god variasjon, etisk bevisst, godt verdisyn, ser alle elevene og tar de på alvor, god til å konkretisere og lede prosessen. Følger opp hver enkelt elev samtidig som hun ser hele klassen. Engasjement og godt driv. Skulle tro (..) har jobbet som lærer i mange år. Takler uforutsette situasjoner og viser trygghet i lærerrollen». (Intervju 10) «Evne til å håndtere krevende elever på en rolig og god måte. Viser god klasseledelse og veiledningskompetanse. Har en rolig og klar måte å lede klassen på, som når fram også til de mest krevende elevene. Nærhet til elevene, motiverer samtidig som hun gir elevene rom til å jobbe». (Intervju 11) «( ) har lav selvtillit, men fikk i denne økten vist sitt potensiale som lærer. Relasjonskompetansen er veldig sterk, hun ser alle elevene og viser at hun liker dem. Godt faglig innhold til et relevant tema, som hun framla på en variert og god måte. Viser god digitalkompetanse, og tørr å utfordre seg selv» (Intervju 12)
15 Foreløpige resultater - hva sier studentene? «I ettertid opplever jeg praktisk eksamen som en veldig bra måte å ha eksamen, men jeg var veldig nervøs i forkant. Deilig å bli ferdig samme dagen og ikke måtte ha med jobb hjem etterpå, selv om jeg hadde ønsket litt mer tid til refleksjonen» (Student 1). «Det å ha klart å gjennomføre denne eksamen gjør at jeg tørr mer også på andre områder. Jeg var rolig og følte jeg taklet stresset, noe som ga en god følelse. Følte jeg fikk vist at jeg takler uforutsette situasjoner og utfordringer». (Student 9) «Var kvalm, uvel og utrolig nervøs, men etter gjennomføringen var jeg letta og opplevde en enorm mestringsfølelse. Ser at jeg ikke kunne hadde klart å skrive det dere fikk observert ved å være i rommet». (Student 6)..
16 Erfaringer kort oppsummert så langt: Positivt: å ha eksamen i en konkret situasjon med elever tilstede å ha praksislærer tilstede, som ga muntlige tilbakemeldingen i etterkant at lærer fra høgskolen var tilstede og ga de skriftlige tilbakemeldingene på refleksjonsnotatet (har sett situasjonene det reflekteres rundt) med tettere kontakt praksislærer og høgskolelærere Passe med to skoletimer undervisning Får vist helhetlig lærerkompetanse
17 Utfordringer Noen av undervisningsoppleggene var konstruerte til eksamen, og fulgte ikke det vanlige skoleløpet Studentene var nervøse i forkant, men svært mange opplevde mestring i etterkant Krevende å skrive refleksjoner rett i etterkant, da mange var utladet etter undervisningsøkten Noen hadde foretrukket muntlig samtale, mens andre var glad det var skriftlig for å få tid til å tenke Knytte relevant teori inn i refleksjonene krevende, ble mer vurdering og refleksjon Tidkrevende og lang reisevei til noen av praksisskolene, men viktig å være fysisk tilstede
18 Oppsummering I likhet til resultatene fra Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning (ABY) (Dahlback, Haaland og Vagle 2016, Haaland og Vagle 2016) viser våre funn at studentene fikk vist sin evne til å gjennomføre praktisk lærerarbeid i det direkte møte med elevene. De begrunnet sine didaktiske valg og knyttet relevant læringsteori inn i undervisningsplanene. Ved at studentene skrev refleksjonsnotatet uten hjelpemidler og var litt utladet etter å ha hatt undervisningtimene, var det mindre drøfting og referanser til teori enn ved tidligere refleksjonsnotat der studentene har hatt bedre tid og tilgang til kilder. Studentene viste imidlertid evne til refleksjon, vurdering og dokumentasjon. De var nervøse i forkant, men opplevde mestring i etterkant. Under observasjonen fikk vi god innsikt i klasseledelse, studentens evne til å tilpasse opplæringen og elevmedvirkning, kommunikasjon med elever og kolleger, og formidlingsevne. Vi hadde sett det samme som studentene reflekterte rundt, noe som ga en annen forståelse når vi leste refleksjonsnotatene.
19 Veien videre Analysere resten av dataene Artikkel ferdig i løpet av høsten 2017 Evaluere forsøkene med ny gjennomføring våren 2018 TAKK for oppmerksomheten
20 Litteratur Amble, N. (2012). Mestring og organisering i arbeid med mennesker Om bra arbeid for grepa damer (Doktorgradsavhandling). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet,trondheim. Baartman, L., Gulikers, J. & Dijkstra, A. (2014). Factors influencing assessment quality in higher vocational education. Assessment & Evaluation in Higher Education, (38)8, doi: / Billett, S. (2010). Learning through practice. I S. Billett (Red.), Learning through practice: Models, traditions, orientations and approaches (s. 1-20). Dordrecht: Springer. Canrinus, E. T., Bergem, O. K., Klette, K. & Hammerness, K. (2015). Coherent teacher education programmes: Taking a student perspective. Journal of Curriculum Studies. doi: / Dahlback, J., Haaland, I. & Vagle, I. (2016). Arbeidsplassbasert treårig yrkesfaglærerutdanning (ABY). HiOA rapport 2016 nr. 1. Lillestrøm: Høgskolen i Oslo og Akershus. Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. Dewey, J. (1910). How we think. Boston: D. C. Heath. Dreyfus, H.L. & Dreyfus, S.E (1986). Mind over Machine. The Power of Human Intuition and Expertice in the Era of the Computer. New York: Free press. Hatlevik, I. K. R. (2014). Meningsfulle sammenhenger (Doktorgradsavhandling). Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo. (HiOA avhandlinger 2014 nr. 4) Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The power of feedback. Review of Educational Research, 77(1), doi: / Heggen, K. & Smeby, J. C. (2012). Gir mest mulig samanheng også den beste profesjonsutdanninga? Norsk pedagogisk tidsskrift, 96(1), 4 14.
21 Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning: Tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal akademisk. Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Oslo: Gyldendal akademisk. Haaland, G. & Vagle, I. (2016). Profesjonsretting og forholdet mellom eksamensform og sluttvurdering. I U. S. Goth (Eds), Ny som lærer: sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kolb, D. A. (2012). Erfaringslæring: Processen og det strukturelle grundlag. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s ). Fredriksberg: Samfundslitteratur. (1. utgivelse 1984) Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg., T. M. Anderssen & J. Rygge, Overs.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kunnskapsdepartementet (2013). Forskrift om rammeplan for PPU/YFL for trinn 8-13 med tilhørende nasjonale retningslinjer. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Nedlastet fra Molander, A. & Terum, L. (Red.). (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Schön, D. A. (1983). The reflective practitioner: How professionals think in action. New York: Basic Books.
22 Smeby, J.-C. (2008). Profesjon og utdanning. I A. Molander, A. & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (87-102). Oslo: Universitetsforl. Smeby, J.-C. & Mausethagen, S. (2011). Kvalifisering til «velferdsstatens yrker». I Statistisk sentralbyrå, Utdanning 2011 veien til arbeidslivet (Statistiske analyser nr. 124, s ). Oslo: SSB. Smith, K. (2009). Samspillet mellom vurdering og motivasjon. I S. Dobson, A. B. Eggen & K. Smith (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Svensson, L. & Nielsen, K. A. (2006). A framework for the book. I K. A. Nielsen & L. Svensson (Red.), Action research and interactive research (s ). Maastricht: Shaker Publishing. Sylte, A. L. (2014). Vurdering for yrkesrelevant opplæring. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 4(1), doi: /njvet x.14v4i1a4 Torrance, H. (2007). Assessment as learning? How the use of explicit learning objectives, assessment criteria and feedback in post secondary education and training can come to dominate learning. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 14(3), doi: /
Vurdering av lærerkompetanse?
Vurdering av lærerkompetanse? Eva Martinsen Dyrnes, Høgskolen i Østfold Grete Haaland, Kompetansesenteret for yrkesfag ved OsloMet Nasjonal lærerutdannerkonferanse Gardermoen 24.april 2019 Innhold Prosjektet:
DetaljerNoen tanker og intensjoner
Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerPENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET
PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Treårig yrkesfaglærerutdanning
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring
NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerPLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.
PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med
DetaljerVår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.
Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede
DetaljerVersjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret
Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Levanger Studieåret 2019-20 Forord Praksis er en viktig arena for kvalifisering av kandidater
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerPlan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.
Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglige og som ønsker å videreutvikle sin kompetanse
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag 2014-2015 1 Innhold 1.
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerFurther Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid
Studieplan Videreutdanning grunnleggende ferdigheter i matematikk for yrkesfagene (MATM) Further Education in Basic Skills in Mathematics in Vocational Education 30 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014
NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig utdanningsprogram
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerRita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning
Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn
DetaljerRelevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag
Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerVidereutdanning vurdering av yrkeskompetanse i skole og bedrift (KOMPO)
Studieplan Videreutdanning vurdering av yrkeskompetanse i skole og bedrift (KOMPO) Further Education in Assessment of Vocational Competence within Schools and Enterprises 30 Studiepoeng deltid Godkjenning
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for
DetaljerPraksis 1. studieår 30 dager ( trinn)
Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerProfesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark
Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerSentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen
Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Møte i Rammeplanutvalget YFL/PPU 17. juni 2011 ved Jorunn Dahlback Kort om min bakgrunn Blomsterdekoratør (fagbrev 1983, mester / teknikker 1986 (begge fra
Detaljer(Videreutvikling av elektrokompetansen til elektrofaglærere)
Videreutvikling av yrkesfaglig dybde i yrkesfaglærerutdanning i elektrofag («YFL-PILOT») (Videreutvikling av elektrokompetansen til elektrofaglærere) SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM: NELFO, HIOA (HØYSKOLEN I
DetaljerHva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?
Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis
DetaljerInternettbaserte verktøy i skriveprosesser
Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet
DetaljerPraksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser
Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.
DetaljerProgramplan for Profesjonsrettet veiledning for yrkesfaglærere
Programplan for Profesjonsrettet veiledning for yrkesfaglærere Professionally Oriented Counselling for Vocational Teachers Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/ 30 ECTS Deltid Godkjent av rektor
DetaljerHva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?
Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar
DetaljerArbeidsplassen som læringsarena et teoretisk perspektiv
Arbeidsplassen som læringsarena et teoretisk perspektiv Hva skal til for å skape gode læringsprosesser? Hva kjennetegner en lærende arbeidsplass? HiOA,11. Juni 2015 Eva Schwencke, Førsteamanuensis, YLU
DetaljerPedagogikk grunnleggende enhet
Høgskolen i Østfold Pedagogikk grunnleggende enhet 30 Studiepoeng Grunnstudium 1 år - deltid LS30PEDGR-2 Godkjent av: Eystein Arntzen Dato: 17.07.2007 Endret av: Dato: 1 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe:
DetaljerAksjonsforskning som arbeidsmåte i barnehagen
Aksjonsforskning som arbeidsmåte i barnehagen Gunn Aardal, styrer Hundsund barnehage Mette Rustad, styrer Høvik barnehage Anne Furu, førstelektor i pedagogikk ved OsloMet Aksjonsforskningsliknende utviklingsarbeid
DetaljerSamarbeid skole og arbeidsliv
Samarbeid skole og arbeidsliv Hvordan kan opplæring av elever i praksis bidra til utvikling i bedriftene? En undersøkelse som tar bedriftenes perspektiv Hva er YFF (yrkesfaglig fordypning) Norsk modell
DetaljerPraksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)
Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerPraksis 3. år - 20 dager ( trinn)
Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for
DetaljerRekruttering til yrkesfaglærerutdanning
Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Yrkesfagkonferansen 1. februar 2017 Klara Rokkones Jarle Landro 1 Dette tar vi opp: Yrkesfaglærerløftet Tilbud ved NTNU: Utdanning av yrkesfaglærere to grunnutdanninger
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerPraksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)
Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for
DetaljerIntervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?
Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning
DetaljerNavn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet
DetaljerPraksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)
Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerUtfordringer og muligheter i møtepunktet mellom yrkesfaglærerutdanningen og praksis i videregående skole
Nordic Journal of Vocational Education and Training, 2018 Utfordringer og muligheter i møtepunktet mellom yrkesfaglærerutdanningen og praksis i videregående skole (Challenges and opportunities in the meeting
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerInnhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...
Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerPraksisguide for trafikklærerstudenter
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for trafikklærerstudenter 2014-2016 1.0 INNLEDNING.... 3 2.0 INNHOLD
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerForskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.
Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag 2015-2016 1 Innhold 1.
DetaljerUtdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerVidereutdanning veilederutdanning for veiledere for nyutdannede yrkesfaglærere (VEILYRKEO)
Studieplan Videreutdanning veilederutdanning for veiledere for nyutdannede yrkesfaglærere (VEILYRKEO) Further Education in Academic Supervision for Supervisiors of Newly Qualified Vacational Teachers 30
DetaljerVidereutdanning voksenpedagogikk og realkompetansevurdering (VORKO)
Studieplan Videreutdanning voksenpedagogikk og realkompetansevurdering (VORKO) Further Education in Adult Learning and Validation of Prior Learning 30 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.
Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår. Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket og
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane
Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerHVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere
HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
DetaljerHanne Christensen og Kirsten E. Thorsen Hva gir fagplaner informasjon om? Hvordan kan jeg få best mulig læringsutbytte?...
Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvem er jeg som skal bli lærer?... 16 Skolens oppgave og lærerprofesjonen... 16 Læreryrket i dag mangfoldige oppgaver og store forventninger...19 Motivasjon
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerVeiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016
Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerProfesjonell veiledning for nyutdannede lærere
Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Emnekode: VUB200_2, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING
SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, OG VIDEREGÅENDE SKOLER, FOLKEHØGSKOLER, FAGSKOLER, FYLKESKOMMUNER/SKOLEEIER
DetaljerRammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse
Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan
DetaljerVeiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge
Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle
DetaljerStudieplan for Yrkesfaglig fordypning relevant yrkesopplæring Modul 1
NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesfaglig fordypning- relevant yrkesopplæring, Modul 1. Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet vil være rettet mot instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Det vil være
DetaljerHøringsinnspill til forslag til nye nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag
Til Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning Fra Senter for IKT i utdanningen Deres ref: 17/146-1 Vår ref: 17/00101 Dato: 14.9.2017 Høringsinnspill til forslag til nye nasjonale
DetaljerVurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7.
Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerHøringsbrev - Nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 16.02.2018 30.01.2018 18/00324-6 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 18/157 62 24142216 forskning
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerINNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -
INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,
DetaljerIntegrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag
Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerHvordan yrkesrette undervisningen?
Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing
DetaljerStudieplan for Yrkesfaglig fordypning yrkesrelevant opplæring, Modul 2. Studieåret 2018/2019. NTNU KOMPiS. Studieplan for
Versjon 02/18 NTNU KOMPiS Studieplan for YR6009 Yrkesfaglig fordypning - yrkesrelevant yrkesopplæring, Modul 2 Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet henvender seg til yrkesfaglærere,
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i spesialpedagogikk (SPINO) Introduction to Special Needs Education 30 studiepoeng, deltid/30 ECTS, part-time Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus
DetaljerStudieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerHøgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING
Høgskolen i Østfold Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for PRAKSISOPPLÆRING 2007 1 Innhold 1. Hva er praksisopplæring? 2. Mål 3. Innhold 4. Strukturen 4.1 Praksisskoler 4.2 Praksisopplæringens plassering
Detaljer