Samlokalisering i Bergen

Transkript

1 Samlokalisering i Bergen en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT utvikling av de to studiestedene Sandviken og Breistein v/kristian Helland og Nils Håkon Urangsæter 21. oktober Justert v/rektor

2 Innledning Vi viser til tidligere vedtak i styret: sak 34/13: Administrasjonen bes legge fram en utredning som på generelt grunnlag tar opp hovedformål, fordeler og ulemper ved samlokalisering i Bergen kontra videreutvikling av eksisterende studiesteder, inkludert kostnads- og finansieringsoverslag for begge alternativer. Dette legges fram for styret til drøfting høsten 2013 og for GF våren Mandat for utredningen legges fram for godkjenning på førstkommende styremøte. I tillegg Sak 58/13 Vedtak: Styret ber om en utredning som viser: 1. Viktige argumenter for og mot samlokalisering av de to studiestedene i Bergen, inklusiv kostnads- og finansieringsoverslag for eventuell samlokalisering. 2. Viktige argumenter for og mot utvikling av studiestedene på Breistein og i Sandviken, inklusiv kostnads- og finansieringsoverslag ved separat utvikling Synspunkt fra diskusjonene om samlokalisering I de samtalene som har vært ført om samlokalisering i løpet av de to-tre siste årene, har det vært mange synspunkt og vurderinger. Vi vil her presentere de viktigste argumentene: 1. Viktig å finne en sentral beliggenhet : a. mht studentmiljøet vil sentrumsnærhet være ønskelig og viktig for framtidig rekruttering b. viktig at NLAs studenter er en del av studentbyen Bergen c. viktig med nærheten til andre store institusjoner som UiB og HiB d. sentrum vil være attraktivt for studenter som kommer fra andre deler av landet 2. Forsøk på å finne sentrumsnære lokaliteter Det har vært gjort en rekke framstøt for å finne sentrumsnære lokaliteter til NLA Høgskolen. Vi viser til det arbeidet som et tidligere utvalg for samlokalisering utførte. I deres arbeid, og i etterkant ble følgende prosjekt vurdert og skrinlagt: - HiBs lokaliteter på Landås - Tomt mellom Puddefjordsbroen og Solheimsviken (BoB) - Merinobygget i Breiviken, Ytre Sandviken (brukt av NHH) - Møllendalsvn. 6-8 ( legges nå ut for salg) - Nygårdsgaten 112 og 114 ( som HiB i dag bruker) - C-tomta ved Åsane Senter ( ble ikke avklart) - samarbeid med Thon Eiendom på Åsane Senter ( avvist av styret) 3. Området på Breistein er en tomt med store muligheter i framtida a. men studentene forlater området straks undervisningen er slutt. Det har så langt ikke vært mulig å skape et studentmiljø etter undervisningsslutt. b. kollektivtilbudet er p.t. en utfordring: om noen år vil Bybanen ha endestopp i Vågsbotn, dvs noen få km frå Breistein. Studenter har nok opplevd så langt at Breistein ligger usentralt til i

3 Bergen. c. «veien til Breistein blir nå forkortet i løpet av kort tid pga Eikåstunellen /nytt planfritt kryss på Nyborg. d. Breisteins muligheter for aktivitet bærer i seg et stort potensiale for uteaktiviteter! Eks. 600 barn som deltar på barnehagenes dag på Breistein. e. Utfra rene økonomiske betraktninger er det heller ikke tvil om at tomten på Breistein stiger i verdi, så og si fra dag til dag. Det arbeides nå med en områdeplan for hele Haukåsområdet som vil sette fart i byutviklingen i Åsane-Nord området. I framtida blir Åsane, inkludert Breistein en mellomstor norsk by! (Lenke til Kommunedelsplan, Haukås) 4. Nybygg kontra det å gå inn i gamle, driftsmessige tunge lokaler? Noen av de prosjektene som er avvist, representerer gamle bygg som ville kreve betydelige investeringer for å bli gode/hensiktmessige til høgskolens drift. Bare i tre tilfelle var det aktuelt å bygge noe nytt (på C-tomta ved Åsane senter/sammen med Thon Eigedom på Åsane Senter/BoB tomten i Solheimsviken) 5. Eie eller leie bygningene Generalforsamlingen har gitt signal om at det er ønskelig å eie egen bygningsmasse. Dette bl.a. fordi en ved nyetablering vil selje ut eksisterende bygninger og den kapitalen bør settes inn i ny bygningsmasse. 6. To studiesteder i Bergen medfører ekstra arbeid og utfordringer a. for alle som har et lederansvar utover sitt eget studiested vil det å ha to studiesteder i Bergen by på ekstra arbeid. Dette momentet vil i vekslende grad være aktuelt for den enkelte leder, men for noen av oss er dette en utfordring og en ulempe i det daglige arbeid! b. Det ville være nyttig å få ansatte samlet på ett studiested slik at de ulike miljøene kan bli betre kjent og fortrolige med hverandre. c. Det vil være mulig med noe effektivisering av driften innen bibliotek, kantine og andre fellesarealer. d. Et større og samlet studentmiljø vil også kunne gi flere «gevinster». Man ville f. eks. få et større miljø for de kristne studentene ved høgskolen. 7. Utvikling av to studiesteder i framtida? Dersom man vil holde fast på de to studiestedene vi har i dag, Sandviken og Breistein, må flere konsekvenser vurderes nærmere: a. slitasjen for ansatte/ledere som skal dekke to studiesteder i Bergen pluss ett studiested i Oslo og ett i Kristiansand.( sml punkt 5) b. Det finnes fremdeles gode utbyggingsmuligheter på Breistein c. Det er få muligheter til utvidelse av bygget i Sandviken. Det er p.t. knapphet på arbeidsplasser for ansatte. Man må derfor dele/låne kontorer, noe som ikke er optimalt i en travel hverdag! HVIS styret konkluderer med at man i rimelig framtid blir værende på to studiesteder i Bergen, må det gjøres ytterligere tiltak i Sandviken for å få på plass flere arbeidsplasser. 8. Hovedbegrunnelse for samlokalisering a. Det er ingen tvil om at en høgskole som er samlet på ett sted, kan nytte personalet

4 maksimalt og skape det gode miljøet. b. Det er heller ingen tvil om at et samlet studentmiljø vil være positivt, ikke minst for de av studentene som i dag studerer på Breistein. MEN: studentene vil helst samles så sentralt i Bergen som mulig! ( sml. punkt 1) 9. Har utvidelse med studiesteder i Oslo og KrS innvirkning på spørsmål om samlokalisering i Bergen? a) Spørsmålet om samlokalisering ble reist i forbindelse med fusjonen mellom de to NLA høgskolene i Bergen. Med nye studiesteder i Oslo og KrS er det oppstått en ny situasjon; vi kan aldri få en samlet NLA Høgskole. Spørsmålet er da blitt om vi skal ha tre eller fire studiesteder b) Effektivitetsgevinsten ved samlokalisering i Bergen i form av felles studieadministrasjon m.v. blir svekket. c) Organisatorisk blir det også mindre å hente ut, fordi vi må ta høyde for flere studiesteder med ulike faglige tyngdepunkt. d) Det vokser fram en økt forståelse for verdien i det kulturmangfoldet som våre fire studiesteder representerer. Trygghet i «egen kultur» danner det beste utgangspunkt for reelt faglig samarbeid 10. Kostnadsoverslag: Det vises til vedlegg som synliggjør kostnadene ved ulike alternativ. (Lenke til kostnadsoverslag) a. sentral beliggenhet vil bli økonomisk krevende b. så lenge sentrale myndigheter ikke betaler husleie til private høgskoler på linje med offentlige høgskoler/universitet er det ikke økonomisk bæreevne for samlokalisering utenom Breistein. Dette kan endres med den nye regjeringen, men p.t. vet vi ikke noe mer om denne saken. 11. Oppsummering A. Innledning Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å presentere endelige og absolutte konklusjoner i en sak som dette. Det vil på mange punkt være plass for skjønn. Vi vil i det følgende likevel prøve å vekte den argumentasjonen som er nevnt tidligere i dette notatet: B. Samlokalisering sentralt i Bergen Samlokalisering i Bergen sentrum vil trolig være et gode både for ansatte og studenter. Sett i et økonomisk perspektiv vil dette likevel være urealistisk i de nærmeste årene. C. Videre utbygging av to studiesteder i Bergen, Sandviken og Breistein Det vil trolig bli nødvendig å fortsette videre utbygging både i Sandviken (begrenset!) og på Breistein med tanke på det nærmeste tiåret. D. Samlokalisering på Breistein Som alt nevnt utarbeides det spennende planer for utvikling av Haukåsområdet. Det foreligger pt et program for videre planarbeid som bl.a. gjelder mulig utvidelse av Bergen Fengsel. Dette

5 programmet er oversendt byrådsavdelingen og er p.t. ikke behandlet av Byrådet. Åsane, inkludert den nordre delen, vil i årene framover gå gjennom en rivende utvikling og vil på noe sikt bli en mellomstor norsk by. I disse planene ligger også en utbygging av infrastrukturen. Bompengesøknad for prosjektet «Nordhordlandspakken» som inkluderer tunell fra Nyborg i Åsane til Nordhordlands brua, er under utarbeiding i disse dager. Planer for Bybane til Åsane med endestopp i Vågsbotn er under utvikling. Dette vil riktignok ta noen år, men vi kan med stor grad av sikkerhet si at det blir en Bybane til Vågsbotn. Hele denne utviklingen i Åsane vil resultere i et moderne kollektivtilbud av en helt annen kaliber enn det vi opplever på Breistein i dag. Ettersom NLA eier tomta og bygningene på Breistein ligger forholdene godt til rette for en bygningsmessig fornyelse av nokså store dimensjoner. Rent økonomisk vil dette trolig være den eneste realistiske muligheten for samlokalisering av NLAs to studiesteder i Bergen, i vår generasjon! (sml.punkt 8: kostnadsoverslag) 12. Oppsummerende konklusjon Vi vil med bakgrunn i denne argumentasjonen tilrå at styret tenker etter to linjer: a. et kortere perspektiv hvor man foretar nødvendig justering av bygningsmassen både i Sandviken og på Breistein. b. et lengre perspektiv- etter hvor man legger en langsiktig plan for utvikling av NLA Høgskolen i Bergen.

6 Styret nedsatte i møtet en komité for å vurdere og supplere notatet fra administrasjonen: Helge Bjørkhaug, Britt Randby Theodorsen, Arne Lyngstad, Stig Eriksen og Bjarne Kvam(sekretær) (Pga utenlandsreise har Britt ikke tatt del i komiteens arbeid) Administrasjonen har laget et notat og en kostnadsmatrise for lokaler. Her er mye godt arbeid som vi må ta med oss, men følgende bør belyses bedre før styret konkluderer. Det mest åpenbare er at kostnadsmatrisen, som danner grunnlaget for den foreløpige konklusjonen, kun illustrere kostnadene til lokaler ved ulike valg. Det forutsettes at den øvrige inntekts og kostnadssiden er upåvirket. Følgende spørsmål bør derfor besvares: 1. Gir beskrivelse med kostnadsoverslag et tilfredsstillende bilde av situasjonen? 2. Hva skjer med driften (inntekts-/ utgiftssiden) dersom en samlokaliserer? 3. Er det flere forhold som drar i samme retning som kan påvirke totalbildet og slik tilsi nærmere utredning? 4. Konklusjon Komiteen vil ut fra disse spørsmålene fokusere på følgende: 1. Hva er status og utviklingspotensialet for Breistein og Sandviken? a) Breistein: NLA Eigedom Breistein eier 56 mål med en bygningsmasse på ca m². Kommunen har satt i gang en planprosess for et større område fra Haukås til Hylkje med sikte på en helhetlig reguleringsplan. Her er tre utkast der kommunen kan velge ett, eller kombinasjoner av disse. Det er snakk om boliger ( enheter) og servicebygg (skole, kirke, handelssenter m.v.) og en vesentlig utbygging av infrastrukturen bl.a. med videreføring av Bybanen til/gjennom området. Planutkastet er vedtatt sendt på høring i vårsemesteret (Sjå vedlegg) Ved siden av NLA ligger Bjørgvin Fengsel (del av gamle Vestlandsheimen) og Bergen Landsfengsel. Begge disse er eid av Statsbygg. Dersom fengslene blir liggende i området, er det signalisert at de kan være interessert i å overta vår eiendom. I så fall kan NLA komme i en forhandlingsposisjon i forhold til Statsbygg som kan åpne for en mer sentrumsnær tomt/bygg. Her har HiBs lokaler på Landås vært nevnt. Disse er ikke lagt ut for salg, selv om HiB flytter ut i Dermed er det heller ingen avklaring på om Bergen kommune ønsker å overta hele, eller deler av bygningsmassen på Landås. Uansett så vil den økte aktiviteten i området medføre at verdien av eiendommen på Breistein vil fortsette å stige i årene fremover. I kostnadsoverslaget er det lagt inn ca 60 mill. ved salg (100 mill. minus lån) Det kan på sikt medføre at det vil være en større gevinst ved salg som kan investeres i et nytt sentrumsnært bygg for samlokalisering. På den andre siden vil eiendommen på Breistein kunne romme en samlokalisering om det skulle være ønskelig i fremtiden. b) Sandviken: Eiendommen her er utnyttet maksimalt, med mindre det skulle åpnes opp for en søknad om å bygge på en etasje. Bygget ligger på bygslet tomt, eid av Bergen kommune. Vi har undersøkt muligheten for å kjøpe tomten for å kunne ha større frihet ved ev. salg. Tilbudet fra kommunen er da på 16 mill. Bygget ligger i et området regulert til boligformål, så potensielle interesserte kjøpere er begrenset siden bygget er lite egnet til ombygging for leiligheter. (BOB var ikke interessert i å overta bygget da vi var i samtale med dem om tomt mellom Puddefjordsbroen og Solheimsviken) I kostnadsoverslaget er det lagt inn salgssum for

7 Sandviken på 40 mill. Denne summen forutsetter at kjøper får overta festekontrakten med kommunen. 2. Hva skjer med driften (inntekts-/ utgiftssiden) dersom en samlokaliserer? a) Utgiftssiden Sparer vi årsverk ved samlokalisering? Dette er ikke lett å svare på. Siden vi etter sist fusjonen ikke kan få full samlokalisering av NLA Høgskolen, må vi finne løsninger for infrastrukturen som utnytter arbeidskapasiteten maksimalt som summen av de tilsatte ved alle fire studiestedene For vitenskapelig tilsatte er det ikke noe å spare For studieadministrasjonen så er denne i hovedsak bemannet etter behovet på de ulike programmene. Slik vil det være også ved samlokalisering. For biblioteket kan det være snakk om reduksjon inntil en stilling om det ble felles bibliotek pga åpningstider for studentene. Også her skjer en digitalisering som gjør at en kan løse felles oppgaver fra ulike studiesteder For vaktmesterkorpset kan det være snakk om reduksjon på to stillinger, men en av disse er i dag finansiert eksternt på Breistein, så i realiteten gjelder det en stilling. Ev. innsparing kommer an på hvilken bygningsmasse vi går inn i ved en ev. samlokalisering For resepsjon/studentekspedisjon reduserer vi nå med en stilling så det er ikke mer å hente der. Informasjon er bemannet uavhengig av samlokalisering i Bergen. Det samme med IT og Økonomi. Dvs at samlokalisering kan gi oss en innsparing på 1 2 stillinger. Dvs. ca. 1mill. b) Inntektsiden Et annet område som ikke er omtalt er hvor mange studenter får vi ved de ulike alternativene. Vi må regne med at beliggenhet og hvordan vi tilrettelegger studietilbudet påvirker hvor mange studenter vi får, studiepoeng-produksjonen og derigjennom både kostnads og inntektssiden. Det er noe ledig kapasitet på flere av studiene våre, men hvordan virker dette inn? Generelt gjelder at studentøkning påvirker både kostnads- og inntektssiden. Siden vi så langt ikke har fått nye studieplasser, så er inntekten av studentøkning knytt til «marginalen» dvs studieavgift + studiepoeng. Dette utgjør vel 40% av det staten opererer med som kostnad for en fulltidsstudent. Skal vi få inntekt av slik økning, må vi primært fylle studieplasser som ikke krever ekstra bemanning. I Bergen gjelder dette primært kristendomsstudiene, og noe for IKF, men disse ligger i Sandviken, så det er tvilsomt om samlokalisering i Bergen utløser noe vesentlig her. Når det gjelder lærerutdanningene på Breistein så kan vi ta flere der, men siden disse er rammeplanstyrt så medfører flere studenter automatisk mer lærerressurser/praksisplasser. Men disse studieplassene har rimelig god finansiering så her ligger en gevinst ved å øke opptaket. På den andre siden så er virkningen av de politiske signalene om oppbygging av GLU til master så uklare, og risikofylte, for NLA at vi bør ikke øke den risikoen, ved å gjøre oss avhengig av økte inntekter her for å finansiere samlokalisering.

8 3. Er det flere forhold som drar i samme retning som kan påvirke totalbildet og slik tilsi nærmere utredning? Det er klare studentpreferanser mot det sentrumsnære. I en undersøkelse i Sandviken svarte ca 50% av studentene at de ikke ville velge NLA om studiene der ble flyttet til Breistein. Det har likevel ikke ført til nedgang i studenter på Breistein. Vi registrerer at den største studentøkningen på NLA høsten 2013 kom nettopp der. Dette er heller ikke «svake» studenter karaktermessig ved opptak. På begge GLU utdanningene ligger vi over landsgjennomsnittet, på BL litt under. Uansett må en vurdering av studentadferd være sentral i spørsmålet om samlokalisering. Det er pekt på at fagutvikling og samarbeid kan styrkes gjennom samlokalisering. Det er relevant moment, men vi er inne i en positiv utvikling nå på dette feltet som viser at vi ikke er avhengig av samlokalisering for å få dette til. 4. Konklusjon Det er mer sannsynlig at det ligger en kostnadsbesparelse og en inntektsøkning ved samlokalisering i et bynært område, enn det motsatte. Dette utgjør likevel ikke tall som forrykker hovedbildet i kostnadsoverslaget for de ulike alternativene. Fremtidig studentrekrutering ut fra de politiske signalene fra de nye regjeringen kan få langt større innflytelse på dette spørsmålet enn ev. samlokalisering. Det er i gang en kommunal prosess som vil avklare framtidige planer for et større område rundt eiendommen på Breistein. Hvordan denne prosessen ender vil få store konsekvenser for verdifastsetting av eiendommen ved ev. salg, men også for mulig utvikling av Breistein som studiested. Dette tilsier at det ikke er grunn til å forhaste seg i spørsmålet om ev. samlokalisering i Bergen. En samlet vurdering tilsier at en samlokalisering ville være best tjent med et sentrumsnært sted, men vi ser ikke at det er økonomisk rom for dette nå. Samtidig kan det skje endringer både på kort og lang sikt som tilsier at vi bør etablere en beredskap som gjør at vi kan være proaktiv i lokaliseringsspørsmålet. Styret bør her vurdere å knytte til seg en velinformert konsulenttjeneste som kan følge med og gi råd på eiendomssiden i tiden fremover. Det bør så gis rom for å videreutvikle de to studiestedene på Breistein og i Sandviken for å kunne møte en styrt studentøkning og gjøre at studenter og personalet finner bygningene tiltalende og tjenlige.