BUDSJETT FYLKESRÅDETS FORSLAG - sak 118/12. Hurtigrute og Skultpturlandskap Foto Bjørn Erik Olsen

Transkript

1 BUDSJETT 2013 FYLKESRÅDETS FORSLAG - sak 118/12 Hurtigrute og Skultpturlandskap Foto Bjørn Erik Olsen

2 Budsjett Innholdsfortegnelse INNHOLD 1 POLITISKE PRIORITERINGER GENERELT OM BUDSJETTET RAMMEBETINGELSER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR NORSK ØKONOMI KOMMUNEOPPLEGGET FOR KONSEKVENSER AV STATSBUDSJETTET GENERELT OM BUDSJETTET FOR ENDRINGER I FORHOLD TIL VEDTATT ØKONOMIPLAN FOR FORUTSETNINGER I BUDSJETTET LØNNS OG PRISFORUTSETNINGER SAMLET BUDSJETT DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER RESULTATGRAD INVESTERINGER OBLIGATORISKE BUDSJETTSKJEMA KOSTRA-NØKKELTALL FINANSIELLE NØKKELTALL, ADMINISTRATIV STYRING OG FELLESUTGIFTER VIDEREGÅENDE OPPLÆRING KULTUR SAMFERDSEL TANNHELSE FYLKESRÅDETS INNSTILLING TIL VEDTAK POLITIKK FYLKESADMINISTRASJON RAMMEBETINGELSER BUDSJETTRAMME FOR 2013 FORDELT PÅ AVDELING FYLKESREVISJON ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER UTDANNING ØKONOMISK RAMME OG PRIORITERINGER BUDSJETT FORDELT PÅ FORMÅL VIDEREGÅENDE SKOLER OG SPESIALPEDAGOGISKE INSTITUSJONER FORRETNINGS- OG SERVICEAKTIVITETER SENTRALE POSTER UTDANNINGSAVDELINGEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I BEDRIFT VOKSENOPPLÆRING KARRIEREVEILEDNING OG REGIONAL UTVIKLING SPESIALUNDERVISNING Side 1

3 Budsjett Innholdsfortegnelse 13 NÆRING OG REGIONAL UTVIKLING GENERELLE UTFORDRINGER LOVPÅLAGTE OPPGAVER SPESIELLE UTFORDRINGER ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER OG PRIORITERINGER NÆRINGSSEKTORENS INNTEKTSBUDSJETT BRUK AV MIDLENE I NÆRINGSSEKTOREN - UTGIFTSSIDEN UTVIKLINGSPROGRAM NORDLAND (UPN) SAMISKE TILSKUDD NYE TILTAK I KULTUR OG MILJØ LOVPÅLAGTE OPPGAVER RAMMEBETINGELSER KULTURLOVEN KUNST- OG KULTURFORMIDLING SCENEKUNST NORDNORSKE KULTURINSTITUSJONER OG DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN ARKIV BIBLIOTEK- OG MUSEUM - ABM ARKIV I NORDLAND BIBLIOTEK KULTURMINNER I NORDLAND PLAN OG MILJØ MUSIKK I NORDLAND FIGURTEATRET I NORDLAND SAMFERDSEL INNLEDNING LOVPÅLAGTE OPPGAVER KONKRETE TILBUD INNENFOR SAMFERDSEL UTFORDRINGER I BUDSJETTPERIODEN ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILGANG PÅ MIDLER OG DISPONERING AV MIDLER RESSURSBRUKEN FORDELT PÅ FORMÅL VEGVEDLIKEHOLD OG FYLKESFERJEDRIFT ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER OG PRIORITERINGER VEGVEDLIKEHOLD FYLKESFERJEDRIFT FOLKEHELSE TANNHELSE HELSEFREMMENDE ARBEID UNG I NORDLAND RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE FELLESOMRÅDET ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER PERSONALPOLITISKE TILTAK FELLES IT-TJENESTER DIVERSE FELLESUTGIFTER Side 2

4 Budsjett Innholdsfortegnelse 18.5 VEDLIKEHOLD BODIN GÅRD NORDLAND KULTURSENTER DISPOSISJONSKONTI OG LØNNSAVSETNINGER INVESTERINGER GENERELT FORHOLDET TIL ØKONOMIPLANEN FELLES UTDANNING TANNHELSE KULTUR FYLKESVEGER VEDLEGG 1: PROTOKOLL KONTROLLKOMITEEN Side 3

5 Budsjett 2013 Politiske prioriteringer 1 POLITISKE PRIORITERINGER Nordlandssamfunnet er i stadig utvikling. De siste årene har befolkningstallet gått opp og flere store bedrifter har etablert seg. Nordland går i riktig retning. Fylkeskommunens oppgave er å bygge opp under de positive utviklingstrekkene i fylket vårt. Det gjør vi gjennom å prioritere trygg styring, ved å ta omstillinger i egen organisasjon i tide og ved å bruke de store pengene på de store oppgavene. Alt vi gjør, gjør vi i et utviklingsperspektiv. Nordland fylkeskommune har 16 videregående skoler. De siste årene har det blitt brukt store summer på å bygge nye skolebygg, og på å utbedre gamle. Det fortsetter fylkesrådet med også i dette budsjettet. Det er ikke tilfeldig at vi investerer i skolebygg. Det er viktig og det er riktig å gjøre disse investeringene, selv om det gir en strammere økonomi. For det å investere i nye skolebygg sikrer Nordlands elever et godt læringsmiljø, og lærere og andre ansatte et godt arbeidsmiljø. Mottoet «godt å være - lyst til å lære» gjennomsyrer dette budsjettet like mye som det forrige. I økonomiplanen for årene 2013 til 2016 ble det vedtatt store investeringer i skolebygg. I dette budsjettet går fylkesrådet inn for to nye prosjekter: Ny videregående skole i Bodø, og trinn I i investeringene på Polarsirkelen videregående skole. Disse prosjektene er en investering i Nordlands framtid, både ved at vi gir våre elever et bedre læringsmiljø, men også ved at vi styrker realkapitalen til fylkeskommunen. I år gjøres det en viktig justering i utdanningssektorens budsjett. En prosent av den totale rammen vil ikke bli fordelt etter vanlig nøkkel, men skal bidra til å skape en fleksibilitet i sektoren. Det å sikre seg fleksibilitet og buffere er viktig. Både i enkeltsektorene, men også for fylkeskommunen som helhet. Vi er avhengige av å ha nok reserver slik at man tåler uforutsette hendelser, enten det er snakk om nye klasser, skader på bygg eller veg, eller å sikre eierskap til viktige institusjoner. Nordland er et samferdselsfylke med et stort vegnett, mange ferjer og hurtigbåter og en busstrafikk i stadig utvikling. Det må til i et fylke med mange øyer, mange tettsteder og et spredt bosettingsmønster. God samferdsel er viktig, både for at næringslivet skal kunne få sine varer ut på markedet, men også for å bidra til livskvaliteten til Nordlands innbyggere. Derfor har samferdselssektoren også i dette budsjettet fått økt sin ramme. Fylkesrådet ønsker et mangfoldig næringsliv i fylket, og jobber aktivt for å sikre det. Gjennom bevilgninger til Innovasjon Norge Nordland sikres støtte til gründere i fylket, og næringsfondene støtter opp om det etablerte næringslivet. Fylkesrådet er også klare på at vi ønsker at store bedrifter fra nord skal ha sine hovedkontor i Nordland, og tar en aktiv rolle for å sørge for at det er tilfellet. Flere og flere næringslivsaktører banker på Nordlands dør og vil ta del i utnyttelsen av våre ressurser. Det hilser fylkesrådet velkommen. Men det er en forutsetning at utnyttelsen av Nordlands naturressurser skaper verdier for Nordlands befolkning, skjer på en bærekraftig måte, og at vi sikres arbeidsplasser og andre ringvirkninger. Fylkesrådet forventer at store Side 4

6 Budsjett 2013 Politiske prioriteringer nasjonale og internasjonale bedrifter etablerer både innkjøpsfunksjoner, forsknings- og utviklingsfunksjoner og driftsfunksjoner her hvis de vil ta del i våre ressurser. Dette budsjettet viderefører den positive retningen Nordland beveger seg i. Det løfter både utdanningssektoren og samferdselssektoren, som er fylkesrådets viktigste satsingsområder. Det sørger også for at hver en kroner som kommer inn brukes til det beste for Nordlands innbyggere. Fylkesrådet mener at det er fellesskapet som er best egnet til å sikre Nordlands fremtidige utvikling. Dette budsjettet bygger opp under dette. Det er i fellesskap man best løser de store oppgavene. Side 5

7 Budsjett 2013 Generelt om budsjettet 2 GENERELT OM BUDSJETTET Budsjettdokumentene består av: Fylkesrådets forslag til vedtak Budsjettkommentarer med basis i økonomiplanen Budsjettkommentarene består av: Hovedkommentarer, kapittel 2-7 eksterne rammebetingelser forutsetninger for utgifter og inntekter forholdet til økonomiplan samlet budsjett obligatoriske budsjettskjema KOSTRA-nøkkeltall Fylkesrådets forslag til vedtak, kapittel 8 Sektorkommentarer, kapittel 9-19 politikk fylkesadministrasjonen (sentralt) fylkesrevisjonen tjenesteytende virksomhet investeringer Realendringer: Budsjett og regnskapstallene er fremstilt i løpende kr. Dette betyr at for å komme frem til realendringene fra 2012 til 2013 (som er oppgitt i de fleste tabeller) må det tas hensyn til pris- og lønnsstigningen. Realendringene i kr. og i prosent er beregnet før budsjettet ble omregnet til 2013kr. Innledningsvis under kommentarene til den enkelte sektor er det laget to standardtabeller. Den ene viser de endringer som foreslås i sektorens budsjettramme i forhold det budsjettet fylkestinget vedtok for Den andre viser forslag til endring i ressursdisponeringen innenfor den enkelte sektor, både i forhold til vedtatt budsjett for 2012 og i forhold til økonomiplan som fylkestinget vedtok i juni. Tabellens første del «Tilgang på midler» viser hvordan midler er skaffet å tilveie. Dette kan skje enten ved å redusere/nedlegge et eksisterende tiltak (for eksempel bortfall av engangstiltak) eller ved rammeøkning som følge av omdisponering fra andre sektorer, økte øremerkede tilskudd eller egeninntekter. Tabellens andre del «Bruk av midler» viser hvordan midlene foreslås disponert. Det kan være til nye tiltak, styrking av eksisterende tiltak eller rammereduksjon. Side 6

8 Budsjett 2013 Rammebetingelser 3 RAMMEBETINGELSER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR Norsk økonomi Gjennom det siste året har forskjellen mellom den økonomiske situasjonen i Norge og hos mange av Norges europeiske handelspartnere økt. Mens mange europeiske land har lav økonomisk vekst og høy arbeidsledighet, har veksten i norsk fastlandsøkonomi så langt i 2012 ligget over sitt historiske gjennomsnitt, sysselsettingen steget og arbeidsledigheten falt. Lave renter og god inntektsvekst har bidratt til oppgang i husholdningenes etterspørsel. Samtidig stimuleres økonomien av høye oljepriser. Høy etterspørsel fra petroleumsvirksomheten trekker opp aktiviteten blant leverandører i fastlandsøkonomien. Med sterk vekst i deler av norsk økonomi er kontrasten stor til de delene av økonomien som er avhengig av etterspørselen i europeiske eksportmarkeder. Kombinert med høye lønnskostnader og en sterk krone gjør den svake utviklingen i Europa situasjonen krevende for mange eksportbedrifter. Selv om den tradisjonelle vareeksporten har tatt seg noe opp i første halvår i år, er den fortsatt klart lavere enn før finanskrisen. Samtidig har prisene på flere viktige norske eksportprodukter falt de siste kvartalene. Veksten i norsk økonomi er ventet å fortsette i tiden framover, men i et noe lavere tempo enn i første halvår. Utsikter til fortsatt lave renter og økte inntekter tilsier videre oppgang i husholdningenes forbruk. Også igangsettingen av boliger har tatt seg klart opp, etter svak utvikling i fjor. Rapporteringer fra oljeselskapene peker i retning av høy vekst i petroleumsinvesteringene i år og neste år. På den annen side trekker svak utvikling i andre land i retning av lav vekst i den tradisjonelle vareeksporten. Også oppgangen i fastlandsbedriftenes investeringer kan se ut til å bli moderat. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3,7 pst. i 2012 og 2,9 pst. neste år. For de to årene sett under ett er dette noe høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Høy elektrisitetsproduksjon trekker opp anslagene for inneværende år. Tabell 3.1: Økonomiske hovedtall for norsk økonomi - prosentvis endring fra året før (i faste priser) Privat konsum 2,4 3,7 4,0 Offentlig konsum 1,5 1,9 2,1 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt 6,4 7,7 5,8 Eksport -1,4 1,6 1,4 Import 3,5 4,2 5,4 Bruttonasjonalprodukt 1,4 3,1 2,5 - herav fastlands-norge 2,4 3,7 2,9 Sysselsetting, personer 1,4 2,1 1,3 Konsumprisindeksen (KPI) 1,2 0,8 1,9 Årslønn 4,2 4,1 4,0 Side 7

9 Budsjett 2013 Rammebetingelser 3.2 Kommuneopplegget for 2012 Tabell 3.2: Anslag frie inntekter til kommunesektoren i 2012 og 2013 (mill. kr og endring i prosent). Nominelle priser. Kommunene Fylkeskommunene Kommunesektoren i alt % endr % endr % endr. Skatter i alt , , ,2 av denne skatt på inntekt og formue , ,4 Rammetilskudd (ekskl. selskapsskatt) , , ,9 Sum frie inntekter , , ,1 Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 % i 2013, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 pst. tilsvarer det en realvekst på 0,8 pst. Dette utgjør om lag 2,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner. Når veksten regnes fra inntektsnivået som ble anslått i Revider Nasjonalbudsjett blir realveksten 5 mrd. kroner som tilsvarer 1,7 %. Veksten er fordelt med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,8 mrd. kroner på fylkeskommunene. I tabellen over er de frie inntektene i statsbudsjettet for 2013 sammenlignet med forventet resultat for 2012 inklusive merskatt. Prosentvis nominell endring fra 2012 til 2013 blir da som nevnt ovenfor 4,1 %. Fylkeskommunal skattøre er foreslått satt til 2,65 % for 2012 som er den samme som i 2011, jfr. tabell 3.3. Tabell 3.3: Kommunale og fylkeskommunale skattøre for alminnelig inntekt for personlige skatteytere - satser for 2010 og forslag til maksimalsatser for 2011 Kommuner Fylkeskommuner Satser ,60 % 2,65 % Forslag til satser ,60 % 2,65 % Side 8

10 Budsjett 2013 Rammebetingelser 3.3 Konsekvenser av statsbudsjettet I Tabell 3.4 framgår fordelingen av foreslått skatt og rammetilskudd i statsbudsjettet for 2013 sammenlignet med 2012 for Nordland fylkeskommune. Tabell 3.4: Sammenligning av frie inntekter 2012 og 2013 (i mill. kr) for Nordland fylkeskommune Formål Statsbudsjettet 2012 Statsbudsjettet 2013 i 2012 kr Statsbudsjettet 2013 i 2013 kr Realendring mill. kr % Utgiftsutjevnende tilskudd 810,4 852,5 880,6 42,1 5,2 % Netto inntektsutjevning 137,1 151,1 156,1 14,0 10,2 % Skjønnstilskudd - ordinært 48,0 46,5 48,0-1,5-3,2 % Nord-Norge tilskudd 248,4 249,6 257,9 1,2 0,5 % Innbyggertilskudd 899,3 880,7 909,7-18,6-2,1 % Overgangsordninger -0,7-3,2-3,4-2,5 363,8 % Forvaltningsreformen m.v. 822,1 817,2 844,1-4,9-0,6 % Skatt 1 006, , ,0 32,0 3,2 % Sum 3 971, , ,1 61,7 1,6 % I Tabell 3.4 viser en realvekst på 61,7 mill. kr i de frie inntektene fra 2012 til Forvaltningsreformen Fra og med 2010 fikk fylkeskommunene flere nye oppgaver hvorav økt ansvar innenfor vegsektoren utgjør den største. I tabellen nedenfor er vist hvilke midler som er lagt inn i rammetilskudd til Nordland fylkeskommune for 2013 til finansiering av drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene, drift av ferjesambandene på disse vegene og til investeringer. Tabell 3.5: Forvaltningsreformen fylkesveger overføringer (i mill.kr) Budsjett 2012 i 2013kr Budsjett 2013 Realendring 2012/13 Drift og vedlikehold 237,6 237,6 0,0 Investeringer 153,3 153,3 0,0 Styrking frie inntekter 100,9 100,9 0,0 Drift nye fylkesvegferjer 309,2 309,2 0,0 Kompensasjon NOx-avg. nye fylkesvegferjer 6,3 6,3 0,0 Sum 807,3 807,3 0,0 Som det framgår vil Nordland fylkeskommune få reelt samme beløp i 2013 som i 2012 til investeringer og drift av fylkesvegene som fylkeskommunen fikk ansvar for i I tillegg til det som er nevnt ovenfor er det etablert en rentekompensasjonsordning for investeringer i samferdselssektoren. For Nordland fylkeskommune ble rammen for rentekompensasjonen satt til rente av 160 mill. kr. Ordningen er utformet slik at forutsetningen for å få rentekompensasjon er at det gjennomføres veginvesteringer eller andre Side 9

11 Budsjett 2013 Rammebetingelser investeringer innenfor veg -/samferdselssektoren på minst 159 mill. kr. Denne ordningen er videreført i 2013 med samme beløp som i Generelt om budsjettet for 2013 I tråd med etablert praksis i Nordland fylkeskommune bygger fylkesrådets budsjettforslag for 2013 på den vedtatte økonomiplan for Etter at økonomiplanen for ble vedtatt har det imidlertid inntruffet noen hendelser som gjør at noen inntekter og utgifter må endres. Stikkordsmessig dreier dette seg om: Pensjonsutgiftene blir noe billigere i 2013 enn lagt til grunn i økonomiplanen Lønnsoppgjøret i 2012 ble også noe billigere enn forutsatt i økonomiplanen Inntektene fra mva-kompensasjonen på investeringer kan økes Flere lærlinger enn tidligere lagt til grunn Planlagte effektiviseringstiltak i samferdselssektoren skulle etter de opprinnelige planer starte i 2012, men fylkestinget vedtok i tertialrapport I-2012 i stedet å øke budsjettet. Dette gjør at det ikke er mulig i 2013 å oppnå den planlagte effektiviseringsgevinst. Investeringsnivået foreslås økt betydelig ved at det foreslås etablert en tredje videregående skol i Bodø 3.5 Endringer i forhold til vedtatt økonomiplan for 2013 I Tabell 3.6 og Tabell 3.7 er det vist hvilke endringer som foreslås i budsjettet for 2013 i forhold til forutsetningene i vedtatt økonomiplan for samme år. Side 10

12 Budsjett 2013 Rammebetingelser Tabell 3.6: Merutgifter/mindreinntekter i forhold til økonomiplanen salderingsforslag (i 1000kr) Merutgifter/mindreinntekter 2013 Fylkesadministrasjonen Økt ramme 500 Utdanning Feil ved omregning av budsjettet fra 2011 til Kultur Oppfølging økt statstilskudd nordnorsk kulturavtale 275 Fellesområder Styrking vedlikehold Omstillingsmidler Samferdsel Styrking samferdsel Folkehelse Økt husleie 260 Investeringer, renter og avdrag og egenfinansiering investeringer Økt investeringsvolum Bortfall tilskudd til finansiering av investeringer Økt overføring fra drift til finansiering av investeringer Økt renter og avdrag Sum merutgifter/mindreinntekter Kommentarer: I økonomiplanen var ramma for fylkesadministrasjonen vedtatt redusert med 0,5 mill. kr. For og lette tilpasningen er denne reduksjonen tatt bort. Statstilskuddet til en del nordnorske kulturinstitusjoner er økt og for å få effekt av denne økningen må Nordland fylkeskommune også øke tilskuddet med reelt 0,275 mil. kr. For å redusere vedlikeholdsetterslepet foreslås vedlikeholdsbudsjettet økt med reelt 9 mill. kr. I tillegg er det avsatt nesten 15 mill. kr. til omstillingstiltak i fylkeskommunen. Tannhelsetjenesten vil få husleie i 2013 som ligger reelt 0,26 mill. kr. høyere enn lagt til grunn i økonomiplanen. Hovedsakelig på grunn av at det legges opp til at Nordland fylkeskommune skal kjøpe den gamle lærerskola i Bodø og bygge den om til en ny videregående skole vil investeringsnivået bli høyere i 2013 enn lagt til grunn i økonomiplanen. Side 11

13 Budsjett 2013 Rammebetingelser I økonomiplanen er det forutsatt at Hemnes kommune i 2013 skal delta med 10 mill. kr. til finansiering av opprusting av veien gjennom Hemnesberget. Da denne investeringen ikke kommer i 2013, faller dette tilskuddet bort. Egenfinansieringen av investeringene øker med 10,4 mill. kr. i forhold til forutsetningen i økonomiplanen. Som følge av høyere låneopptak i 2013 blir også utgiftene til renter og avdrag høyere enn forutsatt i økonomiplanen. Oppsummering: I forhold til vedtatt økonomiplan foreslås utgiftssiden i budsjettet for 2013 økt reelt med 142 mill. kr. I tabellen under er vist hvordan budsjettøkningen er finansiert. Tabell 3.7: Mindreutgifter/merinntekter i forhold til økonomiplanen (i 1000kr) Mindreutgifter/merinntekter 2013 Fellesområder Lavere pensjonspremie Billigere lønnsoppgjør Økte inntekter mva-kompensasjon Veg Billigere ferjedrift Økte frie inntekter Investeringer Økt låneopptak Økt bruk tidligere års finansiering av investeringer Mer statstilskudd rassikring Mer bompengefinansiering Økt egenfinasiering investeringer Sum mindreutgifter/merinntekter Kommentarer: I følge prognose fra KLP vil pensjonspremien i 2013 bli ca 10 mill. kr. lavere enn lagt til grunn i økonomiplanen. Lønnsoppgjøret i 2012 ble ca 7 mill. kr. billigere enn forutsatt i økonomiplanen. I økonomiplanen er anslaget for mva-kompensasjonen i 2013 satt 15 mill. kr lavere enn i budsjettet for Ny vurdering av dette innslaget gjør at det kan økes med 15 mill. kr. I økonomiplanen er avsetningen til ferjedrift styrket med 22 mill. kr. i forhold til vedtatt budsjett for Nye anslag for hva driften i 2013 vil koste viser ca 8 mill. kr lavere enn tidligere forutsatt. Side 12

14 Budsjett 2013 Rammebetingelser Prognose for frie inntekter (skatt og rammetilskudd) basert på statsbudsjettet for 2013 viser at disse inntektene kan bli reelt ca 13 mill. kr. høyere enn lagt til grunn i økonomiplanen. Som nevnt foran budsjetteres investeringene ca 79 mill. kr. høyere enn forutsatt i økonomiplanen og i tillegg faller et forutsatt tilskudd på 10 mill. kr. bort. Dette økte kapitalbehovet er forutsatt finansiert med økt låneopptak på 27,2 mill. kr., økt bruk av tidligere års finansiering på 41,9 mill. kr., økt statstilskudd på 3,8 mill. kr. økt bompengefinansiering på 5,8 mill. kr. og økt egenfinansiering på 10,4 mill. kr. Side 13

15 Budsjett 2013 Forutsetninger i budsjettet 4 FORUTSETNINGER I BUDSJETTET 4.1 Lønns og prisforutsetninger I statens opplegg for kommunesektoren for 2013 er det lagt opp til en lønnsvekst fra 2012 til 2013 på 4,0 %. I budsjettforslaget for 2013 er helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i 2012 innarbeidet i lønnsbudsjettene. I budsjettet for 2013 er det avsatt midler sentralt til finansieringen av lønnsveksten fra 2012 til 2013 utover overhenget av lønnsoppgjøret i I følge statsbudsjettet er lønns- og prisveksten fra 2012 til 2013 anslått til 3,3 %, mens prisveksten ekskl. lønn er anslått til 1,9 %. På bakgrunn av dette er det ved omregningen av budsjettet fra 2012kr til 2013kr brukt de satsene som framgår av tabellen nedenfor. Tabell 4.1: Forutsetninger i budsjettet Hovedpost 0 - lønn, jfr. kommentar foran 4,0 % Hovedpost 1 og 2 - utstyr og annen drift 1,9 % Hovedpost 3 og 4 - overføringer 3,3 % Hovedpost 6, 7 og 8 - inntekter 3,3 % Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse for 2013 er fastsatt til 13,09 % som er det samme som i Premien i KLP er fastsatt til 10,96 % som er 0,17 % - poeng lavere enn forutsatt i budsjettet or I budsjettene for 2013 er det lagt inn budsjett til dekning av pensjonspremie som nevnt foran. Side 14

16 Budsjett 2013 Samlet budsjett 5 SAMLET BUDSJETT Driftsinntekter Tabell 5.1: Inntekter drift (i mill. kr) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Realendring Realendring 2012/13 i % Rammetilskudd 2 877, , ,1 29,7 1,0 % Fylkesskatt 972, , ,1 19,2 1,9 % Andre overføringer fra Staten 908,9 993,6 951,0-69,1-7,0 % Renteinntekter 96,5 59,3 74,3 15,0 25,3 % Andre overføringer 159,1 81,0 122,2 37,3 46,1 % Interne overføringer 53,1 29,3 29,6-0,3-0,9 % Salgs - og leieinntekter 319,8 320,5 346,9 15,4 4,8 % Sum driftsinntekter 5 387, , ,3 47,2 0,9 % Avskrivninger 101,7 0,0 Bruk av fond 486,5 38,7-38,7-100,0 % Sum inntekter 5 975, , ,3 8,6 0,2 % Tabellen viser at fylkeskommunens inntekter forventes å øke reelt med 8,6 mill. kr. fra 2012 til 2013, veksten tilsvarer 0,2 %. Den svake veksten har delvis sammenheng med at det i budsjettet for 2012 ble brukt tidligere avsatte fondsmidler på nesten 39 mill. kr. og delvis at overføringene fra staten til næringsformål budsjetteres reelt 63 mill. kr. lavere i 2013 enn i Det er spesielt de såkalte DA-midlene (kompensasjonsmidler for høy arbeidsgiveravgift i Bodø) som er redusert De frie inntekter, skatt og rammetilskudd, budsjetteres reelt nesten 49 mill. kr. høyere enn i Budsjettet for renteinntekter er økt reelt med 15 mill. kr., noe som har sammenheng med at fylkeskommunen i 2012 inngikk en ny bankavtale som gir bedre avkastning på innskudd enn tidligere. «Andre overføringer» består av en rekke poster. De største er overføringer fra andre fylkeskommuner som oppgjør for elever/lærlinger fra andre fylkeskommuner, tilskudd fra fylkeskommuner og kommuner til diverse samfinansierte kulturtiltak. Elevens betaling for leie av pc-er inngår også her. En del av veksten kan også tilskrives en fiktiv inntektspost på mill. kr. på fylkesadministrasjonsbudsjettet. Denne inntektsposten skal elimineres i løpet av budsjettåret gjennom tilsvarende reduksjon på utgiftssida. «Interne overføringer» er salg fra en fylkeskommunal institusjon til en annen. Ressurssentrene på de videregående skoler står for det meste av disse inntektene. De største postene innenfor området «salgs- og leieinntekter» er inntekter på ca 93 mill. kr. fra betalende klientell innenfor tannhelsetjenesten og ca 180 mill. kr. i billettinntekter fra kollektivtrafikken. Side 15

17 Budsjett 2013 Samlet budsjett Tabell 5.2: Brutto driftsinntekter (HP 6,7,8,9) fordelt på formål (i mill. kr) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Realendring Realendring 2012/13 i % Administrasjon 17,9 14,9 28,6 12,8 86,0 % Politikk 1,7 0,0 0,0 Revisjon 0,5 0,1 0,1 0,0 0,0 % Tjenesteyting: 0,0 Utdanning 370,6 309,8 317,1-0,6-0,2 % Næring og regional utvikling 854,6 492,9 443,5-63,6-12,9 % Kultur og miljø 72,6 45,0 46,9 0,5 1,0 % Felles 19,3 8,3 8,6 2,0 24,0 % Samferdsel 172,2 184,9 181,1-9,6-5,2 % Veg 60,7 11,0 0,0-11,0-100,0 % Folkehelse 148,1 157,3 171,0 8,2 5,2 % Landsdelsutvalget 19,7 0,0 Sum 1 737, , ,0-61,3-5,0 % Motpost avskrivninger 101,7 Mva-kompensasjon 172,1 211,7 218,6-0,1 0,0 % Skatt 972, , ,1 19,2 1,9 % Rammetilskudd 2 877, , ,1 29,7 1,0 % Renter 98,9 59,3 74,3 15,0 25,3 % Rentekompensasjon 15,0 27,1 34,2 6,0 22,1 % Sum inntekter 5 975, , ,3 8,6 0,2 % Det meste av veksten i inntektene for fylkesadministrasjon er som tidligere nevnt en budsjetteknisk tilpasning og har sammenheng med at det skal gjennomføres en prosess som skal redusere utgiftssiden tilsvarende veksten i inntektene. Når den prosessen er fullført vil utgiftene og inntektene kunne reduseres med samme beløp og dermed elimineres denne fiktive inntektsposten. Den reelle reduksjon av inntektene på næringskapitlet har sammenheng med at både kompensasjonen for forhøyet arbeidsgiveravgift i Bodø og statlige regionale utviklingsmidler er betydelig redusert fra 2012 til Den reelle reduksjon av inntektene på samferdsel og veg har sammenheng med at det i 2012 er brukt fondsmidler på hhv. 10 og 11 mill. kr. på disse områdene. De ordinære inntektene på samferdsel er budsjettert på tilnærmet samme reelle nivå i 2013 som i Det meste av veksten i inntektene på folkehelse har sammenheng med at det i 2013 blir flere tannleger i arbeid i den offentlige tannhelsetjenesten enn i 2012 og dermed øker inntektene fra betalende klientell. Mva-kompensasjonen fra drift og investeringer budsjetteres på reelt samme nivå i 2013 som i Side 16

18 Budsjett 2013 Samlet budsjett Skatt, rammetilskudd og renter er kommentert under forrige tabell og det vises til disse kommentarene. Rentekompensasjon er summen av de to ordningene som gjelder for veg og skolebygg. Begge ordninger er utnyttet fullt ut. 5.2 Driftsutgifter Tabell 5.3: Utgifter drift (i mill. kr) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Realendring Endring 2012/13 i % Driftsutgifter 5 019, , ,9-6,5-0,1 % Finansutgifter Renter 41,5 66,6 80,7 14,1 21,2 % Egenkapital investeringer m.v. 354,9 328,6 344,7 16,1 4,9 % Avdrag lån 142,5 152,8 160,4 7,6 5,0 % Avsetning disp.fond 131,4 24,4 1,2-23,2-95,1 % Avsetning bundne fond 163,2 20,5 20,5 0,0 0,0 % Avskrivninger 101,7 0,0 Regnskapsmessig overskudd 20,7 0,0 Sum utgifter 5 975, , ,3 8,6 0,2 % Som det fremgår av tabellen øker de samlede utgifter fra 2012 til 2013 reelt med 8,6 mill. kr. Budsjetterte driftsutgifter i 2013 ligger imidlertid reelt 6,5 mill. kr. lavere enn budsjettet for Hovedforklaringen på denne reduksjonen er inntektsreduksjonen på næringskapitlet, jfr. kommentaren under forrige tabell. Renter og avdrag øker reelt med nesten 22 mill. kr. fra 2012 til 2013 og har sammenheng med øking i den langsiktige gjelda. Egenfinansieringen av investeringene budsjetteres reelt ca 14 mill. kr. høyere enn i Side 17

19 Budsjett 2013 Samlet budsjett Tabell 5.4: Brutto driftsutgifter (HP 0-4) fordelt på formål (i mill kr) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Realendring Endring 2012/13 i % Utdanning 1 969, , ,7 26,3 1,4 % Næring og regional utvikling 731,6 494,8 459,5-50,0-10,1 % Kultur og miljø 149,2 138,9 145,2 1,4 1,0 % Felles 55,6 245,5 223,0-27,1-11,0 % Samferdsel 747,8 789,3 826,4 18,0 2,3 % Veg 791,3 788,9 823,0 7,9 1,0 % Folkehelse 331,8 335,3 355,2 7,5 2,2 % Landsdelsutvalget 19,7 0,0 Sum utgifter 4 796, , ,0-16,0-0,3 % 0,0 Administrasjon 181,1 165,9 182,3 8,6 5,2 % Politikk 37,6 38,7 40,9 0,9 2,3 % Tjenesteyting 4 796, , ,0-16,0-0,3 % Revisjon 4,5 4,4 4,6 0,0 0,0 % Sum utgifter 5 019, , ,9-6,5-0,1 % Veksten i utgiftene til utdanning og reduksjon i utgiftene på fellesområdet må sees i sammenheng. I vedtatt budsjett for 2012 ble det flyttet vedlikeholdsmidler for 25,5 mill. kr. (2012kr) fra de videregående skoler til eiendomsseksjonen. Dette vedtaket er senere endret og vedlikeholdsmidlene flyttet tilbake til skolene. Dermed øker utdanningsbudsjettet reelt med 25,5 mill. kr. fra 2012 til 2013, men dette er som nevnt en teknisk endring. Resten av veksten på utdanning er korrigering av en feil i budsjettet for Utdanningsbudsjettet for 2013 er dermed reelt uendret fra 2012 til Resten av reduksjonen i utgiftene på fellesområdet har sammenheng med at den delen av seniortiltakene som gir arbeidstakere over 62 år redusert arbeidstid er endret fra 20 til 12,5 %. Denne endringen gir grunnlag for å redusere budsjettet for vikarer for seniorer som har fri med 5,5 mill. kr. Nedleggelse av Landsdelsutvalget gjør at Nordland fylkeskommunes tilskudd til administrasjonen av LU på ca 2,5 mill. kr. pr år faller bort. I tillegg er budsjettert reguleringspremie til KLP redusert reelt med 8 mill. kr. fra 2012 til På den annen side er det budsjettert med omstillingsmidler på 15 mill. kr. i Reduksjonen i utgiftene på næringskapittelet er omtalt tidligere og har sammenheng med reduksjonen i overføringene fra staten. Realveksten i utgiftene på kultur er sammensatt av flere endringer. Budsjettet for Arkiv i Nordland er reelt styrket med 1,5 mill. kr. I tillegg er budsjettansvaret (0,3 mill. kr.) for samisk teater overført fra næring til kultur. I tråd med vedtatt økonomiplan er en del andre budsjettposter redusert. Økningen i utgiftene på samferdsel er sammensatt av flere komponenter, bl.a. økning i tilskuddet til kollektivtrafikken i Bodø, kjøp av utstyr som gjør det mulig å etterfylle busskort på internett, styrking av budsjettet for skoleskyss og budsjettet for persontrafikk med båt. Side 18

20 Budsjett 2013 Samlet budsjett Veksten i utgiftene på veg gjelder ferjedriften som reelt blir ca 14 mill. kr. dyrere i 2013 enn i For å finansiere denne utgiftsveksten er budsjettet styret reelt med nesten 8 mill. kr. mens resten dekkes gjennom omprioriteringer innenfor sektoren. Veksten i utgiftene på folkehelse har sammenheng med at det i 2013 vil bli flere tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten noe som gjøre at både inntektene og utgiftene blir høyere enn i Nettovirkningen på budsjettet blir imidlertid 0 de nye tannlegene forutsettes å være selvfinansierende. Budsjettene for 2012 og 2013 for fylkesadministrasjonen er ikke direkte sammenlignbare på grunn av at det administrative ansvaret for arkivet er overført til Arkiv i Nordland. Budsjettmidler for ca 5,8 mill. kr. er derfor overført Arkiv i Nordland. Som tidligere nevnt skal det gjennomføres en prosess for å redusere utgiftene til fylkesadministrasjonen med mill. kr. I påvente av resultatet av denne prosessen er det som tidligere nevnt budsjettert med en fiktiv inntektspost tilsvarende innsparingskravet. For å få et riktig inntrykke av dette budsjettet må utgifter og inntekter sees i sammenheng. Realveksten på budsjettet for politikk har sammenheng med at det i budsjettet for 2013 er lagt inn budsjett for å dekke utgiftene til stortingsvalget i Resultatgrad Størrelsen netto driftsresultat sier noe om balansen mellom drift og evnen til å investere. Netto driftsresultat beregnes slik: Driftsinntekter - driftsutgifter =Brutto resultat - renter og avdrag = Netto driftsresultat Netto resultatgrad er netto driftsresultat målt i prosent av driftsinntektene. Det meste av netto driftsresultat brukes til å finansiere investeringer. For å kunne holde et høyt investeringsnivå over tid mener de fleste at netto resultatgrad bør ligge på minst 3 %. Når netto resultatgrad ligger under 3 % vil mye av investeringene måtte lånefinansieres og dermed vil renter og avdrag øke. Med de inntekter, driftsutgifter og investeringer det legges opp til i budsjettet for 2013, blir netto resultatgrad 3,0 %. I forbindelse med at fylkeskommunene fikk overført nye oppgaver i 2010 ble det i rammetilskuddet til Nordland fylkeskommune lagt inn ca. 250 mill. kr. til finansiering av veginvesteringer. Under forutsetning av at disse midlene skal brukes til å finansiere veginvesteringer påvirker dette resultatgraden med 4 5 % (250 mill. kr. målt i prosent av fylkeskommunens samlede inntekter på anslagsvis 6 mrd. kr). Etter forvaltningsreformen bør derfor resultatgraden ligger på 7 8 %. I budsjettet for 2013 blir denne resultatgraden 7,4 %. Side 19

21 Budsjett 2013 Samlet budsjett Tabell 5.5: Renter og avdrag (i mill. kr) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Realendring Endring 2012/13 i % Renter 41,5 66,6 80,7 14,1 21,2 % Avdrag 142,5 152,8 160,4 7,6 5,0 % Sum utgifter 184,0 219,4 241,1 21,7 9,9 % På gamle lån er avdragstiden 10 år, mens den er 15 år på lån som er tatt opp fra og med Renteberegningen er basert på en lånerente på 4 %. I november 2012 ligger lånerenta i underkant av 2,5 %. Fram til og med 2011 ble rentebesparelsen i henhold til fylkeskommunens finansreglement, avsatt til rentefond. Rentefondet har en saldo på 82 mill. kr., noe som vurderes som en tilstrekkelig størrelse til å gi fylkeskommunen tid til å tilpasse driften til et høyere rentenivå. Det foreslås derfor ikke avsatt mer til rentefondet Det budsjetteres med rentekompensasjon på til sammen vel 33 mill. kr. for investeringer i skolebygg og fylkesveger. Kompensasjonen er budsjettert med samme rente som på fylkeskommunens gjeld. Dersom rentenivået holder seg på samme nivå som november 2012, vil det bli en svikt på denne budsjettposten som imidlertid dekkes opp gjennom besparelsene på budsjettet for renteutgifter. Som følge av rentefondet er det valgt flytende rente på alle lån. Tabell 5.6: Lånegjeld (i mill. kr) Restlån pr ,0 Låneopptak ,0 Avdrag ,8 Sum lån pr ,2 Budsjettert låneopptak ,5 Budsjetterte avdrag ,4 Sum lån pr ,3 Som det fram av tabellen øker lånegjelda med 311 mill. kr. i løpet av Investeringer Tabell 5.7: Investeringer (i mill. kr) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Realendring Realendring i % 2012/13 Investeringer 943, , ,2 138,8 10,8 % Som det ble redegjort for i budsjettet for 2011 ble måten å budsjettere investeringene på lagt om i Før 2011 hadde investeringsplanene mer karakter av spareplaner og ikke en plan for hva som skulle gjøres i budsjettåret. Nå er budsjettet utarbeidet i tråd med budsjettforskriftene som innebærer at budsjettet er en plan for det som skal gjøres i Side 20

22 Budsjett 2013 Samlet budsjett Denne måten å budsjettere på gjør at dersom det oppstår forsinkelser, vil prosjektene bli budsjettert på nytt i det året de faktisk skal gjennomføres. Det samme gjelder finansieringen. Investeringsnivået i 2013 er nesten 80 mill. kr. høyere enn forutsatt i økonomiplanen. Hovedgrunnen til dette avviket er at det er lagt inn investeringsmidler til etablering av en tredje videregående skole i Bodø. Elevtallsutviklingen i Bodø gjør at det ikke er plass til alle elevene i de to eksisterende skolene i Bodø. Gjennom kjøp og ombygging av den gamle lærerskola i Bodø vil behovet for elevplasser i Bodø være løst i overskuelig framtid. På andre områder på investeringskapitelet for utdanning er det forsinkelser som gjør at investeringsnivået i 2013 blir lavere enn vedtatt i økonomiplanen. De største avvikene er på Aust-Lofoten og Polarsirkelen videregående skole. På vegsektoren er budsjettet for 2013 ca 37 mill. kr. høyere enn forutsatt i økonomiplanen. Hovedgrunnen er delvis priskorrigering av alle investeringsprosjekt med 2,3 % og i tillegg reell kostnadsøkning på en del prosjekt. Tabell 5.8: Finansiering av investeringer i (i mill. kr) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Realendring Realendring i % 2012/13 Lån 418,8 344,6 471,5 126,9 36,8 % Tilskudd 144,7 107,8 58,8-49,0-45,5 % Bompengefinansiering 250,0 258,3 8,3 3,3 % Salg eiendommer 7,8 0,0 0,0 Bruk av fond 37,7 255,4 291,9 36,5 14,3 % Egenfinansiering 334,2 328,6 344,7 16,1 4,9 % Sum 943, , ,2 138,8 10,8 % I 2013 legges det opp til å bruke ca 292 mill. kr. som er bevilget tidligere år. Finansieringsposten tilskudd er statstilskudd til rassikringsprosjekter i Nordland. Bompengeselskapet Helgeland Veiutvikling AS skal i 2013 finansiere 258 mill. kr. av investeringene på fv 17 Halsøy - Leirosen (Toventunnelen). Dette er lån som bompengeselskapet tar opp og som senere skal nedbetales gjennom inntekter fra bompenger fra denne vegen. Tabell 5.9: Samlede utgifter til drift og investering (i mill. kr) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Realendring Realendring 2012/13 i % Sum drift 5 975, , ,3 8,6 0,2 % Sum investeringer 943, , ,2 138,8 10,8 % Sum utgifter 6 919, , ,5 147,4 2,2 % Tabellen viser totaltallene i budsjettet for Det meste av veksten skriver seg som det framgår fra investeringer. Grunnen til dette er kommentert foran. Side 21

23 Budsjett 2013 Obligatoriske budsjettskjema OBLIGATORISKE BUDSJETTSKJEMA 2013 I det følgende er det tatt med 6 tabeller som i henhold til budsjettforskriftene skal være med i budsjettet. Tabell 6.1: Budsjettskjema 1a drift (i 1000kr) Regnskap Budsjett Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Side 22

24 Budsjett 2013 Obligatoriske budsjettskjema 2013 Tabell 6.2: Budsjettskjema 1B - drift (i 1000kr)( ekskl.finans og mva, inkl. avskrivning) DRIFTSREGNSKAPET FORDELT Regnskap Budsjett Budsjett Administrasjon Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Fylkesrevisjon Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Politikk Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Utdanning Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Næring Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Kultur Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Fellesutgifter Sum utgifter mva motpost avskrivnig Sum inntekter Netto driftsutgifter Samferdsel Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Veg og ferjedrift Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter (Forts neste side) Side 23

25 Budsjett 2013 Obligatoriske budsjettskjema 2013 (Forts. fra forrige side) Regnskap Budsjett Budsjett Folkehelse Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Landsdelsutvalget Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter Sum hovedformål 0-9 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter (til skjema 1A) Tabell 6.3: Budsjettskjema 2A - investering (i 1000kr) Regnskap Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side 24

26 Budsjett 2013 Obligatoriske budsjettskjema 2013 Tabell 6.4: Økonomisk oversikt drift (i1000kr) Regnskap Budsjett Budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Side 25

27 Budsjett 2013 Obligatoriske budsjettskjema 2013 Regnskap Budsjett Budsjett (Forts. fra forrige side) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Tabell 6.5: Økonomisk oversikt investering (i1000kr) Regnskap Budsjett Budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov (Forts. neste side) Side 26

28 Budsjett 2013 Obligatoriske budsjettskjema 2013 Regnskap Budsjett Budsjett (Forts. fra forrige side) Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 6.6: Anskaffelse og anvendelse av midler (i 1000kr) Regnskap Budsjett Budsjett Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Side 27

29 Budsjett 2013 KOSTRA-nøkkeltall KOSTRA-NØKKELTALL 2011 KOSTRA ble besluttet innført fra og med Det er et nasjonalt system for å bedre informasjonsinnholdet og gi enklere rapporteringsrutiner for kommuner og fylkeskommuner. All økonomi- og tjenesterapportering fra fylkeskommuner og kommuner foretas til Statistisk Sentralbyrå. Byrået vil så bearbeide de innkomne data og utarbeide rapporter som publiseres via internett det påfølgende år, hhv. 15.mars (ureviderte tall) og 15.juni (endelige tall). Man vil der finne indikatorer for nøkkeltall og oppstillinger av økonomi- og tjenestedata på en slik måte at de bidrar som nyttig styringsinformasjon. Under er oppstilt en del KOSTRA-tall, fordelt på ulike sektorer for 2011 for Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner, samt gjennomsnittet for landet utenom Oslo. For mer utførlig presentasjon henvises det til eget hefte KOSTRA-nøkkeltall for Det gjøres oppmerksom på at alle tall må tolkes med en viss varsomhet. En feilkilde ved sammenligninger er at fylkeskommunene er ulikt organisert og/eller tolker retningslinjene for dataregistrering ulikt. Det kan også forekomme feil i selve innrapporteringen, noe som gir feile nøkkeltall. 7.1 Finansielle nøkkeltall, administrativ styring og fellesutgifter Tabell 7.1: KOSTRA finansielle nøkkeltall 2011 Gj.snitt f.k. utenom Oslo Nordland Troms Finnmark Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,5 3,5 5,1 4,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 131, ,6 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto driftsresultat målt i prosent av driftsinntektene kalles netto resultatgrad. Netto driftsresultat brukes i hovedsak til egenfinansiering av investeringene. En tommelfingerregel sier at netto resultatgrad bør ligge på minst 3 %. Både KRD og KS er enige om at en bærekraftig kommunal økonomi krever en resultatgrad på minst 3 %, bl.a. for å kunne opprettholde verdien på realkapitalen og for å kunne opprettholde et høyt investeringsnivå over tid. Forvaltningsreformen i 2010 har endret dette kravet for fylkeskommunene. Grunnen er at det i rammetilskuddet til fylkeskommunene ble lagt inn ekstra penger til veginvesteringer, men er ikke i driftsutgiftene (i og med at beløpet skal brukes til å finansiere investeringer). Under forutsetning av at fylkeskommunen velger å bruke de ekstraordinære investeringspengene til å finansiere investeringer, bør derfor nivået for netto resultatgrad vist i tabellen over være høyere enn anbefalt resultatgrad på 3 %. Nordland har en betydelig mindre lånebelastning enn landets øvrige fylker, noe som vises i flere av nøkkeltallene. Men flere større investeringsprosjekter i tiden fremover vil øke låneandelen betydelig i årene som kommer. Side 28