Forarbeid GAUKABADET - NYTT BADEANLEGG I SANDNES. Kjetil Djuve Masteroppgave i arkitektur NTNU, 2010/2011

Transkript

1 Forarbeid GAUKABADET - NYTT BADEANLEGG I SANDNES Kjetil Djuve Masteroppgave i arkitektur NTNU, 2010/2011

2

3 Innhold INNLEDNING utgangspunkt for oppgaven INTENSJON overordnet mål arkitektoniske problemstillinger litteratur referanseprosjekter inspirasjon fra andre kulturer PREMISS situasjon tomten tomtefoto forutsetninger for oppgaven brukergrunnlag funksjonsprogram FRAMDRIFT metoder innlevert materiale framdriftsplan KILDER Side

4 Innledning I min masterppgave vil jeg ta utgangspunkt i Sandnes kommune sine planer for et nytt bade/ svømmeanlegg i Sandnes, og tegne et forslag basert på byens ønsker og behov for et slikt anlegg. 4

5 UTGANGSPUNKT FOR OPPGAVEN Sandnes kommune mangler svømmebassenger. Antall innbyggere per basseng i Rogaland er i Sandnes er tallet Dette har kommunen bestemt seg for å gjøre noe med. I løpet av perioden er det planlagt å realisere et større bade/ svømmeanlegg i Sandnes. Badeanlegget skal plasseres sentralt i sentrum, nær kollektiv transport, for å være tilgjengelig for flest mulig av byens befolkning. Det er derfor avsatt tomt ved havnen midt i Sandnes. Dette området har i mange år vært utilgjengelig for byens befolkning pga. havneog industriaktivitet. De siste årene har man imidlertid startet arbeidet med å frigi havneområdet, noe som åpner for en større byomforming i sentrum. Badeanlegget vil være et viktig element i denne prosessen. Et slikt anlegg vil kunne styrke byens kontakt med fjorden, samtidig som det vil være en viktig drager og trendsetter for den øvrige utbyggingen av Sandnes Indre havn. Fra kommunen sin side er prosessen med å planlegge badeanlegget fremdeles i en tidlig fase. Jeg vil derfor måtte ta en del avgjørelser og gjøre antakelser basert på egne analyser av f. eks. situasjon og brukerbehov. Ellers vil jeg bruke kommunens behov og forutsetninger, der det foreligger, som utgangspunkt for oppgaven. 5

6 Intensjon From birth, man carries the weight of gravity on his shoulders. He is bolted to earth. But man has only to sink beneath the surface and he is free. Jacques Cousteau,

7 OVERORDNET MÅL Å gjennom arkitektur skape gode omgivelser for aktivitet i vann; både trening, rehabilitering, læring, meditasjon og lek Å styrke byens kontakt med fjorden og bidra til økt vitalisering av sentrum ARKITEKTONISKE PROBLEMSTILLINGER Overgangen mellom land og vann Utforske nye måter å kombinere vannmiljøet og landmiljøet. Forholdet mellom offentlig/privat Hvordan kan et badeeanlegg integreres i det offentlige rom? Energi og miljø Hvilken materialbruk og utforming sikrer lang levetid og lavt energiforbruk? 7

8 LITTERATUR Følgende utvalgte litteratur kan være til inspirasjon og nytte i arbeidet med badeanlegget: Vandkulturhuse LOA (Lokale- og Anlægsfonden) i samarbeid med Hans Lyngsgård (2000) Denne publikasjonen fra LOA ser på hvordan svømmehaller i nyere tid har gått fra å være rene idrettsanlegg til å også inkludere badeland og andre funksjoner. Den siste trenden i badeanlegg er såkalte vannkulturhus, og 3 nyere eksempler blir analysert: - Vandkulturhus i DGI-byen, København ( ) - Vandkulturhus i Nuuk, Grønland ( ) - Vandkulturhus ved Gigantium, Aalborg (2001) Hovedtemaer er tilpasning til omgivelser, bassenglandskap, rundsvømmingsbassenger, springlandskap og kurbad. 8

9 Tribune LOA (Lokale- og Anlægsfonden) Dette idrettstidsskriftet fra LOA tar ofte opp interessante tanker rundt svømmeanlegg. For eksempel i nr. 6, 2006, handler det om Vand på nye måder. Det diskuteres hvordan det allsidige badeliv trenger noe mer enn et firkantet 25-metersbasseng, samtidig som mosjonssvømmerne ikke skal skvises ut av skrålende unger med badering: Det interessante er at finde en tredje vej, hvor vi kombinerer og fastholder svømning som en god motionsform, tilføjer andre idrætsaktiviteter som vandaerobic, boldspil og udspring samtidig med, at vi bruger nogle af de sjove løsninger, som vandlandene har succes med. Havnevision Havnen i Odense - ny levende bydel ved vandet Odense kommune (2006) Dette heftet skildrer Odense Havns visjoner om å bli en ny og levende bydel gjennom å ta i bruk vannkanten. Havnedriften i Odense er i ferd med å opphøre, og skaper gradvis grunnlag for en ny attraksjon i byen; adgang til vannet. Byrådet i Odense ønsker derfor å utvikle området med en rekke aktiviteter til vanns og til lands, til glede for så mange som mulig. Heftet er en slags idémyldring; hvilke aktiviteter kan legges til vannkanten, hvordan skape aktivitet gjennom hele døgnet, og hvordan utvikle en profil for havnen. 9

10 REFERANSEPROSJEKTER Prosjekter med interessante og nyskapende bassengkonsepter, utforming og vannlandskap: BBP Arkitekter Qaqortoq Vandkulturhus PLOT Odense Vandkulturhus 10

11 Jeroen Schipper/JSA Waterscape Planungsbüro Rohling Passivhus-svømmehall 11

12 Jean Nouvel Complexe Aquatique 12

13 KHR Arkitekter/Tegnestuen Nuuk Malik Svømmehall Schmidt, Hammer & Lassen Vandkulturhus i DGI-byen 13

14 Fabrice Feray Centre Aquatique Klaus Bachmann Aqua Center 14

15 INSPIRASJON FRA ANDRE KULTURER Hvilken tilnærming har andre kulturer til aktivitet i vann? Pompeii, Italia Stabianerbadene Romerske bad (thermae) Most Roman cities had at least one, if not many, such buildings, which were centers of public bathing and socialization. Baths were extremely important for Romans. They went daily and stayed there for several hours. Wealthier Romans were accompanied by one or more slaves. After paying a fee, they would strip naked and wear sandals to protect their feet from heated floors. Slaves carried their masters towels and got them drinks. Before bathing, patrons exercised. They did things such as running, mild weight-lifting, wrestling, and swimming. After exercising, servants covered their masters in oil and scraped it off with a strigil (a scraper made of wood or bone) which cleaned off the dirt. Wikipedia 15

16 Japanske bad (sento) Sento is a type of Japanese communal bath house where customers pay for entrance. Traditionally these bath houses have been quite utilitarian, with one large room separating the sexes by a tall barrier, and on both sides, usually a minimum of lined up faucets and a single large bath for the already washed bathers to sit in among others. Japan Offentlig bad Since the second half of the 20th century, these communal bath houses have been decreasing in numbers as more and more Japanese residences now have baths. Some Japanese find social importance in going to public baths, out of the theory that physical proximity/intimacy brings emotional intimacy, which is termed skinship in Japanese. Others go to a sentō because they live in a small housing facility without a private bath or to enjoy bathing in a spacious room and to relax in saunas or jet baths that often accompany new or renovated sentos. Another type of Japanese public bath is onsen, which uses hot water from a natural hot spring. Wikipedia 16

17 Tyrkiske bad (hamam) The process involved in taking a Turkish bath is similar to that of a sauna, but is more closely related to ancient Greek and ancient Roman bathing practices. Tyrkia Tyrkisk bad A person taking a Turkish bath first relaxes in a room (known as the warm room) that is heated by a continuous flow of hot, dry air allowing the bather to perspire freely. Bathers may then move to an even hotter room (known as the hot room) before splashing themselves with cold water. After performing a full body wash and receiving a massage, bathers finally retire to the cooling-room for a period of relaxation. Wikipedia 17

18 Premiss Water is H 2 O, hydrogen two parts, oxygen one, but there is also a third thing that makes water and nobody knows what it is. D.H. Lawrence,

19 SITUASJON Badeanlegget skal ligge i Sandnes - Norges 8. største by, med innbyggere. Byen ligger innerst i Gandsfjorden i Rogaland, 15 minutters biltur sør for Stavanger. Sandnes 19

20 Stavanger Gandsfjorden Sandnes Sandnes Kommune, Rogaland 20

21 Sandnes Sentrum Sentrum Aktuelt område for nytt badeanlegg 21

22 Luftfoto (Stavanger Aftenblad) Sandnes sentrum og Gandsfjorden 22

23 23

24 Kommunedelplan for sentrum Sentrumskjernen Offentlig bebyggelse Bolig Erverv Frimområder Vann Veier/kommunikasjon Gågate/sentrale uterom 24

25 Kunstens Hus Tinghuset Sandnes Stasjon Sandnes Kirke Huset Vårt Vitenfabrikken Langgata Ruten Gjestehavnen Sandnes Sentrum i dag Viktige byrom Landemerker Kulturhus Sandnes Rådhus Bruelandsenteret Maxi Storsenter Vågen Amfi kjøpesenter/kino 25 Vågen VGS/ Idrettshall/ Kulturskole Sandnes sentrum har i dag to velfungerende byrom. Vest for jernbanen har vi den tradisjonsbundne Langgata, mens man i øst har den nyere gjestehavnen. I midten ligger Ruten (tidl. Sandnes Rutebilstasjon) med Festplassen, som ved spesielle anledninger fungerer som plass for store arrangementer.

26 St. Olavsgate/ Langgata Strandgaten mot Stavanger Gravarsveien mot Hana Oalsgata mot Soma og E39 Infrastruktur Bussterminal Viktige biltrafikkårer Toglinje/Jærbanen Planlagt trasé for bybane Jærveien mot Ganddal/ Bryne Austråttbakken mot Austrått Sandnes sentrum har flere viktige trafikkårer som gjennomskjærer byen. Helt sentralt ligger Ruten som byens infrastrukturelle knutepunkt, med holdeplass for tog, buss og drosje, samt en stor parkeringsplass. 26

27 Kirkeplassen Hospitalsplassen Lunden Ruten Planlagt strandpromenade langs fjorden Øglændparken Grønnstruktur Grønne lunger Planlagte grønne gangforbindelser Sandvedparken Storånå - elv som renner gjennom Sandvedparken, ligger i dag under asfalt gjennom sentrum, men skal gjenåpnes Sandnes grønnstruktur er i dag relativt sparsom og ligger stort sett i periferien av Sandnes sentrum. Sandvedparken er byens største grønne område og kryper så vidt innenfor sentrumsgrensen. 27

28 TOMTEN Dagens bruk Tomten består i dag av et kaiområde - et flatt, asfaltert område med havnelager og kontorbygg. Området er dominert av havnevirksomhet, gjennomgangstrafikk og lagerbygg. Vest for tomten, mellom Strandgata og jernbanen, finner man et delvis utbygd område med Tinghus, kontorer, småindustri og butikker. På sørsiden ligger gjestehavnen, med Sandnes Kulturhus/bibliotek på andre siden. Samferdsel Området ligger særdeles gunstig til i forhold til kollektivtrafikk. Ruten, byens sentrale kollektivknutepunkt - med bussterminal, taxiholdeplass og togstasjon, ligger like ved. Ellers kan man også ankomme med bil fra Elvegata/Strandgata. Parkeringsplasser er det rikelig av på Ruten og i nærliggende parkeringshus. Historikk Havneområdet i Sandnes Sentrum ble etablert som et resultat av voksende industri for mer enn hundre år siden. Etter hvert som industrien trengte mer plass, fylte man ut fjorden. Store deler av Sandnes Sentrum ligger i dag på slik utfylt landmasse. 28

29 Topografi Gandsfjorden og Sandnes fungerer som et skille mellom slettelandskapet Lav-Jæren i vest og det kuperte heilandskapet mot Høgsfjorden og Høg-Jæren i øst. Fjellene på østsiden av fjorden er en landskapsvegg i bybildet. Fra havnen er det fin utsikt både til disse fjellene og til fjorden. Særlig nede ved sjøkanten er det flott utsyn nordover langs fjorden. Kaiområdet er helt flatt, og ligger et par meter over sjøflaten. Grunnforhold Kaiområdet består av utfylte masser. Fyllmassene antas å være sand. Kaikanten består av delvis spuntvegger og senkekasser i sjøen. Fundamentering av bygg inntil fire etasjer er forventet å være uproblematisk. Høyere bygg og konstruksjoner må antakelig peles. Klima og naturforhold Området er solrikt - ingen fjell eller høye bygninger skjermer for solen. Klimaet i Sandnes er typisk vestlandsklima, med milde vintre og relativt mye nedbør. Det er få innslag av grønt i området. Asfaltflatene strekker seg stort sett mellom bygningene og helt ut på kaia. Vannkvaliteten i indre Vågen holder ikke badevannskvalitet i dag. Dette skyldes hovedsaklig forurenset sjøbunn, men også noe forurensing fra overflatevann. Det foregår opprydning i disse forholdene, og badevannskvalitet i Vågen er absolutt mulig i framtiden. Sjødybder Hele kaikanten har vanlig sjødybde for havneformål, 6-8 meter. Piren i nord kan ta imot større skip. Innerst i Vågen, ved gjestehavnen, er det grunnere - rundt 2-3 meter innerst mot kaikanten. 29

30 TOMTEFOTO Selve tomteområdet er i dag avsperret med høye gjerder. Jeg har gått langs fjorden i Indre Vågen og prøvd å ta bilder som viser tomten med omkringliggende landskap og bygninger

31 2 3 31

32 4 6 32

33 5 33

34 FORUTSETNINGER FOR OPPGAVEN Tomtevalg I skrivende stund åpner kommunen for 3 aktuelle plasseringer for badeanlegget: Sør på kaien, rett ved gjestehavnen Lenger nord, ved piren Ute i fjorden For å komme videre i arbeidet, må jeg bestemme meg for én av disse tomtene. Jeg har gjort meg noen tanker om hvilken tomt jeg mener er mest passende: En av de viktigste grunnene til at badeanlegget skulle plasseres i sentrum av byen, var høy grad av tilgjengelighet for byens befolkning. Dermed er det mest logisk å legge det så nær byens transportknutepunkt som mulig, nemlig Ruten - med parkeringsanlegg, togstasjon og bussterminal. I tillegg bør et slikt folkebad, som er en offentlig funksjon, få ligge på en offentlig plass; dvs. sentralt, synlig (landemerke) og i tilknytning til byens andre offentlige funksjoner (Kulturhuset/biblioteket, Vågen VGS osv.). Disse forutsetningene mener jeg tomten ved gjestehavnen oppfyller best. Hvis alternativet er å legge næring, bolig eller annet på denne tomten, vil det være en dårlig utnyttelse av en så offentlig tilgjengelig og synlig tomt. Argumentet for en plassering lenger nord er at det kan gi liv til aksen kulturhus-gjestehavn-pir. Det argumentet holder ikke, mener jeg. Det er påfallende få offentlige bygninger i sentrum. Er det virkelig ønskelig å spre dem langt fra hverandre, i et allerede spredt og udefinert sentrum? Er det ikke bedre å prøve å samle offentlige funksjoner rundt et fint byrom, i dette tilfellet indre Vågen/gjestehavnen? Området på kaia mot gjestehavna er spesielt viktig i så måte, fordi det danner den siste veggen i byrommet foran kulturhuset. Å plassere badeanlegget ute i fjorden et sted høres i første omgang spennede ut. Men dette vil sannsynligvis gjøre prosjektet en god del dyrere, samtidig som man da vil spise opp enda mer av en allerede utfylt fjord. Det vil heller ikke bidra til byrommet på samme måte, samtidig som kontakten med byen svekkes. Jeg mener altså at tomt 1, rett ved gjestehavnen, er best plassering for badeanlegget, og vil derfor jobbe videre med denne tomten i prosjekteringsfasen. 34

35 Piren Situasjonsplan 1: Gandsfjorden Jernbanen Strandgaten 1 3 Ruten Gjestehavnen Kulturhuset 35

36 Samlokalisering Det er høyst aktuelt å kombinere badeanlegget med kommersielle interesser for å gjøre prosjektet økonomisk realistisk. Sandnes kommune er sannsynligvis avhengig av en slik samlokalisering for å få til finansieringen. Det er ønskelig med funksjoner som er relaterte til et badeanlegg; som f.eks. spa, treningssenter, fysioterapisenter og en restaurant/ café. Et hotell kunne også vært aktuelt, men er kanskje ikke nødvendig (eller ønskelig) å integrere på samme måte. Et hotell kan like gjerne stå for seg selv, rett ved siden av badeanlegget. For at oppgaven ikke skal bli for omfattende, kommer jeg til å konsentrere meg om de funksjonene som kan integreres i selve badeanlegget. Bygningsvolum Kommunen ser for seg at byggets fotavtrykk kan være på rundt 5000 m 2, samt et utomhusareal på m 2. Reguleringsbestemmelser for området er fremdeles under utarbeidelse, men generelt opererer man i sentrum med en høydebegrensning på 6 meter, med åpning for å gå høyere der kaien knekker ut. Parkering Hovedtyngden av parkering kan henvises til offentlige parkeringsanlegg i nærheten, ifølge kommunen. Ellers må det settes av plasser for parkering for bevegelseshemmede, samt noen parkeringsplasser for service, ansatte og lignende. Sykkelparkering er det også viktig å sette av plass til, særlig fordi Sandnes profilerer seg som Sykkelbyen. 36

37 Parkområder Det er aktuelt å koble eventuelle uteområder mot parkdraget Sandvedparken/Storånå. Det er planlagt å åpne opp elven Storånå, som i dag delvis ligger nedgravd under sentrum, og legge til rette for et grøntdrag som strekker seg helt ned til fjorden (se kart side 27). Det har også vært sett på mulighetene for en bro over innløpet til gjestehavnen. En framtidig strandpromenade langs kaien er også aktuelt å koble seg på. Denne strandpromenaden vil være fortsettelsen på promenaden som i dag går langs gjestehavnen. Begrensning av trafikk i Strandgaten Strandgaten fungerer i dag som en viktig transportåre til sentrum. Dette fører til relativt mye støy og trafikk tvers gjennom området, og skaper et nokså brutalt stengsel mot kaien langs fjorden. Det er planlagt å legge om denne trafikkåren til rett ved siden av jernbanelinjen. Veien vil knekke ned mot fjorden rett nord for gjestehavnen (se kommunedelplan for sentrum, side 24), og danne en ny akse fra jernbaneundergangen ned mot fjorden. Denne aksen vil det være viktig å ta hensyn til i prosjekteringen av badeanlegget. 37

38 BRUKERE Satsningsområde Sandnes har, som tidligere nevnt, dårlig kapasitet når det gjelder svømmeanlegg. Ifølge Norges Svømmeforbund (NSF) sine analyser, har Sandnes et underskudd på tre 25m-basseng. I Utredning om nytt svømme- og badeanlegg i Sandnes ( ) står det følgende: Giskehallen har de siste årene hatt et besøk på ca personer årlig og har nådd sin kapasitet, mens Riskahallen ligger på et årlig besøk på ca personer. En er kjent med at mange av byens innbyggere allerede reiser ut av kommunen for å finne et svømmetilbud. Manglende svømmehallkapasitet medfører også at skolene ikke kan gi et godt nok samlet tilbud til elevene. Stavanger kommune planlegger et stort svømmeanlegg i Jåttåvågen, med planlagt ferdigstilling 2014/2015. Funksjonsprogrammet skisserer bl.a. et 50m idrettsbasseng med komplett stupeanlegg, og det er mindre fokus på velvære. Derfor mener jeg det vil være logisk for Sandnes kommune å satse på breddeidretten, istedenfor å konkurrere med Stavanger om eliteutøverne. Jåttåvågen kan dekke behovet for eliteidretten og konkurranser, mens Sandnes kan satse på breddeidrett, opplæring og velvære. 38

39 Havanna Badeland I flere år var Havanna Badeland en av Sandnes store attraksjoner, både for lokalbefolkningen og for tilreisende. Havanna var et rent badeland, uten muligheter for trening eller vanlig mosjonssvømming. Det var ofte problemer både med sikkerhet og hygiene, og i en test laget av Forbrukerrådet i 2006 kom Havanna dårligst ut av de 17 badelandene i Norge som ble testet. Det var også problemer med økonomien, og for noen få år siden gikk Havanna konkurs. Det finnes ingen tilsvarende badeland i regionen, og mange savner et slikt tilbud, særlig ungdom og barn. Drammensbadet Drammen har innbyggere, Sandnes har Innenfor 30 min. reisetid fra Drammen sentrum bor det om lag mennesker. Tilsvarende tall for Sandnes er rundt mennesker ( innbyggere bor innenfor en radius på 3km fra Sandnes sentrum). På grunnlag av dette kan man anta at potensialet for et større svømmeanlegg bør være like stort i Sandnes som i Drammen. Her er noen nøkkelfakta for Drammensbadet: m 2, 5 000m 2 grunnflate - Innendørbassenger (5 stk.): Idrettsbasseng 50m, dokkport og stup Bølgebasseng m/strømkanal, 25x8m Varmebasseng, 12,5x8m Kursbasseng, 12,5x8m Barnebasseng, 3x5m Dampbadstu og boblebad - Utendørsbassenger (4 stk.) Idrettsbasseng 50m Opplæringsbasseng Stupebasseng Barnebasseng, sklie m.m. 39

40 FUNKSJONSPROGRAM Ifølge Utredning om nytt svømmeog badeanlegg i Sandnes ( ), har Sandnes behov for et nytt svømmeanlegg som bør dekke følgende behov: Publikumssvømming - mosjon og lek for alle aldersgrupper Svømmeopplæring - for aktuelle skoler, samt svømmetrening i regi av frivillige organisasjoner Stup Andre mer helse og lekerelaterte funksjoner bør vurderes Videre anses følgende aktivitetsmuligheter som aktuelle å vurdere nærmere i planlegging av et nytt badeanlegg: Svømmebasseng muligheter for publikum/idrett og skolesvømming Barnebasseng muligheter for baby-/barneaktivitet Terapibasseng muligheter for opptrening etter skade, egentrening for personer med kroniske lidelser, eldre osv. Stupebasseng muligheter for stup fra ulike høyder Lek og moro i vann sklier, bølger, klatring, surfing, motstrøm, grotter m.m. Utendørsbasseng muligheter for utendørsaktiviteter i vann Velværeavdeling badstu, dampbad, boblebad, kaldkulp, bar og massasje Andre treningsmuligheter treningsstudio/gruppetrening med mer Salgsmuligheter relaterte butikk- og serveringssteder 40

41 Ut fra kommunens behov og ønsker har jeg laget følgende forslag til funksjonsprogram: Bassenger: Rundbane for trimsvømming 25m basseng, heve/senkebunn Stupebasseng Varmtvannsbasseng, heve/senkebunn Barnebasseng Bølgebasseng/surfebasseng Velværebasseng Utendørsbasseng/sjøbad 4,2m bredde 25x15,5m 1, 3 og 5m 12,5x9,5m 5x3m???? 27 C 27 C 27 C 33,5 C 33,5 C 30 C 33,5-37 C 0-20 C? Inneområder: Bassenger (se ovenfor) Spa (boblebad/kaldkulp/massasje) Vannsklie Klatrevegg Livvakt/førstehjelp Tilskuerområde Dusj og garderober Kontor og opphold for ansatte Butikk Tekniske rom Samlokalisering: Treningssenter/fysioterapi Restaurant/café Servicefasiliteter for gjestehavnen 41 Uteområder: Drop-offsone for bil/taxi Parkering for H.C. og ansatte Sykkelparkering Uteservering restaurant/café Park/offentlig område

42 Framdrift In preparing for battle I have always found that plans are useless, but planning is indispensable. Dwight D. Eisenhower,

43 METODER Verktøykasse for prosjekteringen: Startbox Startbox er en arbeidsmetode for å komme i gang med prosjekteringen samtidig som man samler grunnlagsmateriale og analyser, skisserer og idémyldrer. Ingrediensmetoden Denne metoden er et hjelpemiddel for å få en oversikt over programmets størrelser og relasjonene mellom de ulike funksjonene i prosjektet. Scenariometoden For å hjelpe idémyldringen kan man teste ut ulike scenarier i sin ytterste konsekvens, gjerne som raske skissestudier. Logistikk/struktur For å skape en god logistikk og sammenheng mellom byggets ulike funksjoner, er det viktig å jobbe med strukturen i bygget, både skjematisk og gjennom enkle skisser/modeller. INNLEVERT MATERIALE Tegninger Oversiktskart Situasjonsplan 1:1000 Planer 1:200 Snitt 1:200 Fasader 1:200 Detaljsnitt 1:20 Illustrasjoner Eksteriørillustrasjoner Interiørillustrasjoner Prinsippskisser/diagrammer Modeller Situasjonsmodell 1:500 Presentasjonsmodell 1:200/1:100 Annet Nedkopierte plansjer i A3-format Digital plansje på CD 43

44 FRAMDRIFTSPLAN Forarbeid Startbox Prosjektering Tomteanalyse Informasjonsinnsamling Referanseprosjekter Funksjonsprogram Levere forarbeid til faglærer Ingrediensmetoden Situasjon Logistikk/struktur Scenariometoden Materialitet 44

45 Juleferie Midtsemestergjennomgang Konstruksjon Detaljer Presentasjon Presentasjonsmodell Illustrasjoner Tekniske tegninger Innlevering 45

46 PERSONER Steffen Wellinger VEILEDER Førsteamanuensis ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning Kilder Bjørn Åge Berntsen, Bjørn Aas Senter for idrettsanlegg og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Ingjerd Bratterud Park- og idrettsjef, Sandnes Kommune Gunnar Byrkjedal Seniorrådgiver - Rådmannens stab, Sandnes Kommune 46

47 LITTERATUR Vandkulturhuse LOA (Lokale- og Anlægsfonden) i samarbeid med Hans Lyngsgård (2000) Tribune Tidsskrift, LOA (Lokale- og Anlægsfonden) KART Kartgrunnlag for Sandnes sentrum Sandnes Kommune Kommuneplan for Sandnes Havnevision Havnen i Odense - ny levende bydel ved vandet Odense kommune (2006) Utredning - nytt svømme- og badeanlegg i Sandnes Rådmannen i Sandnes, Sandnes Indre Havn - forslag til områdeplan og planprogram Styringsgruppen for Sandnes Indre Havn, des