Gode uteområder i fortettingsprosjekter. Innlegg Planfaglig nettverkssamling 23. april 2013 v/espen Evensen Reinfjord

Transkript

1 Gode uteområder i fortettingsprosjekter Innlegg Planfaglig nettverkssamling 23. april 2013 v/espen Evensen Reinfjord

2 Gode uterom og kvalitet i fortetting? Fortetting er en forståelse av at avstander er svært viktig. Fortetting er en holdning til en planoppgave som ikke betyr enkleste utvei. Fortetting innebærer nesten alltid mer planfaglig støy. Derfor trengs strategier, fagforståelse, verktøykasser og forbilder.

3 STRATEGI = SKREDDERSYDD FORTETTINGSIDÉ

4 Norges spredtsteder - Åmli STRATEGI

5 Norges spredtsteder - Åmli

6 Strategi Åmli fortetting mellom to linjer

7 Rådhus

8 Kulturstoge

9 PRIX-butikk

10 Alt samlet på samme tomt

11

12

13

14

15 Aquarama Ambisjon; Norges beste badeland, idrettsbasseng og stupeanlegg. Et landsdelssenter for aktivitet; komplett med badeland, idrettsbasseng (50 m), stupeanlegg (10 m), spa, treningssenter, idrettshall (1700 tilskuere) ulike tilbud innen folkehelse Næringslokaler, hotell og parkeringsanlegg

16 Otra Lund Kvadraturen Tangen VGS Tangen Kilden

17 Foto: Anders Martinsen

18 Foto: Anders Martinsen

19 Buen kulturhus Inneholder et nytt, moderne bibliotek, kulturskole, kino og galleri. Arkitekt 3XN, entreprenør BRG/Kruse Smith. Ny bro samt Kulturhus med investering på ca 190 mill. Øvrig infrastruktur ca mill.

20

21

22 Sam Eyde vgs og Arendal idrettspark Samlokalisering av ny stor videregående skole, kommunalt idrettsanlegg og eksisterende is- og fotballbaner. Skole med m2, 1100 elever, 210 ansatte m2 hallanlegg med håndballhall, tennis, turn. Ca 70 mål uteanlegg

23 Foto: Nils Petter Vigerstøl

24

25

26

27 Sam Eyde VGS og Arendal idrettspark Arendal kulturhus Arenasenteret

28 Ill. 3XN

29 Utdype strategien ved hjelp av helhetsplaner Enkle planer som viser sammenhenger bl.a.: Mellom ulike tomter og tomtebesittere Mellom arealbruk for ulike delområder. Mellom for eksempel lekeplasser, parker og rekreasjonsarealer Mellom gater, plasser, gang/sykkelveger Mellom kollektivløsninger og fotgjengerarealer. Trenger ikke være bindende! Initierer samarbeide og kreativitet.

30 Ill. 3XN

31 Nytt bilde fra prosessen! Ill. 3XN

32 Fagforståelse for størrelser og areal Menneskets sosiale arealbehov kontra øvrige tekniske behov Need to have kontra nice to have Tillate lokal tilpassing gi nok variasjon!

33 SIZE MATTERS!

34 Sosiale avstander Jan Gehls forståelse 100 meter 25 meter 7,5 meter Ill. 3XN Bilen sprenger disse avstandene

35 Ill. 3XN

36 Ill. 3XN

37 Ill. 3XN

38 Ill. 3XN

39 Ill. 3XN

40 Ill. 3XN

41 Svingebevegelser for stor lastebil inn i boligområder? Ill. 3XN Illustrasjon Block Watne

42 Liten lastebil tilstrekkelig som dimensjonerende kjøretøy i boligområder Ill. 3XN Kuneset, Stavanger

43 Britiske Poundbury bokvalitet etter gamle idéaler Ill. 3XN Kuneset, Stavanger

44 Britiske Poundbury bokvalitet etter gamle idéaler Ill. 3XN Kuneset, Stavanger

45 Prinsen av Whales møter vegvesenet = ny veinormal; Manual for streets. Ill. 3XN

46 Rollefordeling i min planleggingshverdag: Landskapsarkitekt Privat tiltakshaver Offentligheten Entreprenør Har ofte langsiktige samarbeid med utbyggere vil helst ikke bryte samarbeid. Forventes kostnadseffektive løsninger og rask prosjekteringstid. Risiko ønskes ofte så lav som mulig spesielt i fht. prosess og Fokus på å tilfredsstille kravene.

47 Verktøykasse for forventningsavklaring og kontroll Private tiltakshavere vet hva de skal kalkulere Prosjekterende vet hva de skal prosjektere Entreprenør vet hva de skal bygge Kommunen vet hva de skal kontrollere Reguleringen, utbyggingsavtaler, utomhusplan, normaler.

48 LAV FORVENTNING = LAV KVALITET

49 Gode uteanlegg gjennom reguleringsplan Fastsetter arealbruk, tetthet, overordnede føringer. Fastsetter rekkefølgebestemmelser. Fastsetter krav til helhetsplaner eller detaljerte landskapsplaner/utomhusplaner. Tidsbestemme godkjenningen av utomhusplan (gjerne før første IG). Henvise til tekniske normer som eks. Normal for utomhusanlegg - forutsetter et anlegg som kommunen eier, skal overta og drifte eller anlegg med krav om godkjent utomhusplan.

50 Gode uteanlegg gjennom utbyggingsavtaler Utarbeides i hver enkelt sak etter krav fra kommunen. Pålegger utbygger å bekoste tiltak som kan avhjelpe offentlige behov som skapes av utbyggingen. Kan pålegge å følge tekniske normer og normaler. Kan stille krav om utomhusplaner.

51 Gode uteanlegg gjennom utomhusplan Fortrinnsvis behandle utomhusplan sammen med planer for teknisk infrastruktur vedtas før IG. (over bakken sammen med det under bakken). Forankres politisk i større saker. Bør behandles av et Parkvesen eller annen institusjon med grøntfaglig kompetanse. Utarbeide en kravliste til innholdet.

52 Gode uteanlegg gjennom normaler Skal definere en felles forståelse av forventet kvalitet i offentlige uteanlegg og felles utearealer også på detaljert nivå. Skal være forståelig for alle også ikke fagpersoner. Fungere som sjekkliste og forenkler dialogen mellom utbyggere og kommunen. Må utarbeides av kommunen selv. Må ha politisk og administrativ forankring og støtte. Kan følges opp av normaler for andre deltema (eks. drift og vedlikehold, belysning, veger og gater) men skal stå på egne bein.

53 NORMAL FOR UTOMHUSANLEGG Eksempler fra Lillesand og Kristiansand. Snart Mandal og Arendal

54 Forbilder på godt og mindre godt

55 ETT EKSEMPEL ER VERD MER ENN TUSEN ARGUMENTER Thomas Carlyle

56 SØRLANDETS KUNNSKAPSHAVN - prosess Ill. Rambøll mapping To private utbyggere, kommunen og havnevesenet som byggherrer. En helhetlig opplevelse for alle arealene langs havna en premiss adkomst til ny bydel. Trang og tett tomt, vesentlig med sammenhengende løsninger.

57 Designhåndbok for utearealer utarbeidet av Asplan Viak i nært samarbeid med utbyggere. Godkjent av kommunen og nedfelt i utbyggingsavtalene. Utarbeidet situasjonsplan for hele området godkjent før igangsettingstillatelse. Utarbeidet egne tekniske planer for offentlige trafikkområder. Teknisk plan, utomhusplan og designhåndbok skal være godkjent før igangsettingstillatelse.

58 Byggetrinn 1 ferdig, trinn 2 og 3 for kommunens offentlige arealer i ferd med å bygges. Sammenheng i promenaden i ferd med å etableres.

59 Aquarama faglig tilstedeværelse og tydelige krav Ill. 3XN

60 Opprinnelig forslag til fortausløsning bygg krager ut over fortauet Ill. 3XN

61 Bygg tilbaketrukkettrerekke bevares Ill. 3XN Bygg tilbaketrukkettrerekke byttes

62 Trerekke bevart, fortau 3 m bredde Ill. 3XN

63 Burde kommunen her vært mer på banen? Ill. 3XN

64 Burde kommunen her vært mer på banen? Ill. 3XN

65 Prioritering mellom biler og kollektiv? Ill. 3XN

66 Ønskeliste for Strømsbusletta: Sammenheng mellom de enkelte utbyggingsprosjekter helhetstanke Alle utbyggere innfor området bidrar i hht til en avtale. Arealfordelingen er avklart. (vei, grøntområder, gang og sykkelveier, etc). Unngå flekkvis lekeplasser. Synlig p-kjeller unngås, det som synes dekkes med kvalitetsmateriale. Alle innkjøringer til p-kjellere går inn i fasaden. Utadrettet næring i 1. etg. Offentlig (ikke privatisert) opplevelse på p-kjellertak. Bygge gater med urban karakter i stedet for veier.

67 Ill. 3XN

68 Bryggegata møteplass

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90 Ill. 3XN

91 Ill. 3XN

92

93

94

95

96

97

98

99 Planlegging av hus, fellesområder og anlegg skal styres av høye ambisjoner om god arkitektonisk kvalitet. arkitektur.nå 2009 Takk for oppmerksomheten!