Songdalen kommune Årsrapport 2011 Side 1 av 90

Transkript

1 Årsrapport 2011 Side 1 av 90

2 INNHOLDSOVERSIKT Side Innledning 3 Den økonomiske utviklingen 4 Samfunnsutvikling 19 Overordnede og sektorovergripende mål 23 Staben 33 Barnehagene 35 Skolene 42 Nav 49 Kultur og levekår 55 Barneverntjenesten i Songdalen og Søgne 66 Helse og omsorg 72 Habilitering 81 Teknisk 84 Årsrapport 2011 Side 2 av 90

3 Rådmannens kommentarer til året 2011 Det var det året det var så bratt Regnskapets time for 2011 er kommet. Resultatet ble nedslående. Regnskapet viser stygge røde tall og regnskapsmessig underskudd etter avsetning og forbruk av fond er på 12,4 mill. kroner. Forklaringene på hvorfor det ble som det ble, er mange. Svakere finansresultater enn forventet, forsinkelser på et par større investeringsprosjekter med derpå betydelige utsettelser i momskompensasjonen, inntektssvikt på integreringstilskuddet og driftsmessige overskridelser på flere tjenesteområder. Den mest alvorlige i så måte var merforbruket innen helse- og omsorgsenheten. Dette fordi mesteparten av merforbruket ikke var forutsett i løpet av året, men kom som en stor overraskelse i midten av desember. Bra er det derfor at kontrollutvalget nå er i gang med å se på hva det var som her skjedde og hva kommunen kan lære av den hendelsen for å unngå at slikt skjer igjen. Regnskapsresultatet for 2011 tærer kraftig på kommunens frie fondsmidler. Disposisjonsfondet krymper fra 37,3 mill. kroner ved inngangen av året til 25,7 mill. kroner pr I tillegg må kommunens regnskapsmessige underskudd på 12,4 mill. kroner dekkes inn. Etter denne disposisjonen så vil disposisjonsfondet være på 13,3 mill. kroner. Vedtatt økonomiplan for opererer med svake netto driftsresultat. Kommunen har økonomiske utfordringer. Det er derfor avgjørende viktig at både kommunestyre og administrasjon ser alvoret i situasjonen og klarer å tenke nytt og konstruktivt om hvordan kommunen kan møte den ventede befolkningsveksten med derpå økte tjenestebehov, på en bærekraftig måte. sykefravær fra 9,0 % til 7,4 % i løpet av 2011 er svært gledelig. Det viser etter rådmannens syn at systematisk og målrettet arbeid virker. Kommunen har, godt hjulpet av kommunalminister Navarsetes gjentatte henvisninger til Songdalen, også fått mye god omtale i regionale og nasjonale sammenhenger for vårt IA-arbeide. Vi skal fortsette dette gode arbeidet også fremover og flere nye prosjekter er i gang og tiltak er allerede under utprøving. For øvrig har 2011 også vært preget av mye godt arbeid med utkastet til ny kommuneplan. Særlig samfunnsdelen ser ut til å få et betydelig løft. Det er nødvendig med et godt planverktøy skal kommunen klare å møte de utfordringer levekårsstatistikkene viser at vi har. En egen samarbeidsavtale med fylkeskommunen er også et viktig ledd i dette arbeidet. Veiplanlegging har også vært mye i fokus i 2011, særlig gjennom felles arealplan for Kristiansandsregionen og gjennom høringsuttalelser til diverse Konseptvalgsutredninger for E-39. Her er det nødvendig å holde et høyt trykk oppe også i årene som kommer. Nodeland 30. mars 2012 Vidar Skaaland rådmann Når dette er sagt, det var flere sider ved 2011-aktiviteten som det er verdt å glede seg over. Tydeligst av alt er den meget gode utviklingen kommunen har hatt på sykefraværsstatistikken. En reduksjon i Årsrapport 2011 Side 3 av 90

4 Den økonomiske utviklingen Innledning Årsrapporten inneholder pliktig informasjon i henhold til Kommunelovens 48 pkt.1, og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det bør fremgå hva som er pliktig informasjon i forhold til lov og forskrift. Ifølge forskriftens 10 skal det, der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. I dette dokumentet er slik pliktig informasjon samlet i dette kapittelet, evt. med henvisning herfra til andre kapitler i dokumentet. Regnskapsprinsippene er nærmere beskrevet i regnskapets note 2. Driftsregnskapet Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Skatteinntekter (3807) Rammetilskudd Eiendomsskatt (52) Momskompensasjon (7668) Integreringstilskudd (919) Andre statlige tilskudd (1) Premieavvik pensjon, netto Sum frie inntekter (3671) Netto driftsutgifter i enhetene (11 154) Brutto driftsresultat (excl avsavsavskrivninger) (7012) 7813 (14825) Renteinntekter Utbytte og eieruttak (730) Gevinst på finansielle instrumenter (2720) Avdrag på utlån Sum finansinntekter (596) Renteutgifter (913) Kurstap aksjer (3063) Avdrag på lån Sum finansutgifter (3955) Netto driftsresultat (19819) (443) (19376) Skatteinntekter De siste årene har vært preget av høykonjunktur med sterk vekst i de frie inntektene. Skatteinntektene for Songdalen ble en del svakere enn budsjettert og ca 1,5 % lavere enn landet forøvrig. Den noe svakere skatteinntekten enn landet forøvrig er i stor grad kompensert gjennom netto inntektsutjevningen. Avviket mellom vår kommune og landsgjennomsnittet var i noen år i positiv favør mye som følge av en vekst i antall voksne. Denne tendensen synes nå å være brutt selv om antallet personer i den yrkesaktive alderen fortsetter å øke i kommunen. Se lengre bak. Årsrapport 2011 Side 4 av 90

5 Den økonomiske utviklingen Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker med særskilt fordeling Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010/2011) Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010/Prok 59S/RNB Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 65,1 66,7-2 7,8 18,8 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % (6,00) (5,89) -0 5,78 4,7 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Rammetilskuddet Rammetilskudd før inntektsutjevning bestod i 2011 av et rent innbyggertilskudd, utgiftsutjevning for bl.a. demografiske forhold, korreksjonsordning for elever i frittstående og statlige skoler, midler med særskilt fordeling samt skjønnstilskudd. Årsaken til betydelige endringen i innbyggertilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i stor grad at statlige tilskudd til barnehagesektoren som ble innlemmet i rammetilskuddet fra og med Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Kommunene trekkes et likt beløp per innbygger til finansiering av ordningen. Kommuner som ligger under 90 % av landsgjennomsnittlig skatteinntektsnivå slik som Songdalen gjør, fikk i 2011 kompensert 59 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet i tillegg til 35 % av differansen opp mot 90 % av landsgjennomsnittet. Generelt statstilskudd Kommunen mottar en del statlige tilskudd som defineres som frie midler. Dette gjelder blant annet generelle statstilskudd til integreringsarbeid og kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på boliger til eldre og skolelokaler til 6-åringer. Rentekompensasjonen svinger noe i takt med renteutviklingen. Det er grunn til å merke seg at kommunen mottok nesten 4 mill kroner mindre i integreringstilskudd enn det som var satt opp i opprinnelig budsjett. Årsaken til den markerte svikten i inntekten er blant annet et mindre antall integreringer. Andre inntekter Beløpet er relatert til momskompensasjon på våre investeringer. Budsjettbeløpet på 12,9 mill kroner forutsatte en fremdrift på noen av investeringene som det ikke har vært mulig å innfri. Av de store investeringene som har hatt en forsinket oppstart er ny barnehage i Finsland, renovering av Nodelandshallen, boliger for vanskeligstilte mv. Nytt regelverk innebærer at momskompensasjon relatert til investeringer nå i løpet av en 4 årsperiode bare skal kunne brukes som egenkapital til investeringsprosjekter og må følgelig betraktes som en ekstraordinær inntekt i driften. Årsrapport 2011 Side 5 av 90

6 Den økonomiske utviklingen Premieavvik pensjon Det skal hvert år foretas beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser for den bestanden av ansatte som til enhver tid er tilsatt i kommunen. Beregningene skal foretas av aktuarer basert på forutsetning om levealder, lønns- og G-regulering, AFP uttak mv. Som vedlegg til regnskapet i note 9 fremkommer en oppstilling over påløpne forpliktelser sett i relasjon til opptjente midler i selskapene. Den delen av samlede pensjonsutgifter (grunn- og reguleringspremier) til Vital, KLP og SPK som er beregnet å være unormalt høy i henhold til ny regnskapsforskrift, aktiveres som fordring i kommunens balanse. Premieavviket (inkludert arbeidsgiveravgift), forskjellen mellom betalt premie gjennom året og et teknisk beregnet premiebeløp, utgjorde kr i Premieavviket regnskapsføres i regnskapsåret og avskrives med 1/15 over de påfølgende 15 regnskapsår, jf. kommunestyrevedtak. I tråd med etablerte prinsipper dekkes 1/15 av premieavviket fra årene 2002 til 2010 i regnskapet for Avsatt premieavvik (incl. afp) var kr i Avskrivning på akkumulert premieavvik vil etter hvert bli et stort regnskapsmessig problem for kommunene. I tillegg innebærer avviket mellom hvert års positive premieavvik og avskrivningsbeløpet at kommunen etter hvert vil få et likviditetsproblem. Dette er en utfordring som svært mange kommuner vil slite med, og som kan bli et nasjonalt problem hvis ikke dette tas tak i. Renteutgifter De reelle renteutgiftene ble høyere enn budsjettert. Vi har hatt mange av våre lån med basis i 3 mnd NIBOR. Denne renten var i budsjettbehandlingen for 2011 estimert til gjennomsnittlig 3,0 %. I tråd med finansreglementets bestemmelser så har rådmannen ønsket å sikre seg mot oppgang i rentemarkedet. Det ble derfor i 2011 inngått noen avtaler som sikrer kommunen en relativt lav rente fremover, men som likevel er noe høyere enn 3 mndr NIBOR. Kommunen har i økonomireglementet lagt til grunn at noen av lånene skal være flytende, mens noe skal være fast. I løpet av de siste årene har vi gjennomført tiltak som innebærer at ca 50 % av våre lån er bundet, mens resten er avtalt mot flytende rente (3 mndr NIBOR). Den gjennomsnittlige rentesatsen på fastrenteavtalene er enda en del høyere enn den korte renten. Flytende rente vil over tid alltid gi den laveste renten. På den annen side betyr den forutsigbarheten som en fastrenteavtale gir ganske mye. Årsrapport 2011 Side 6 av 90

7 Den økonomiske utviklingen Mill kroner % 6, ,10 % 5, ,60 % 4,10 % 4, ,80% 3, , ,0 Renteswap 0 Flyten de Opp til 6 mnd r 2 til 3 år 4 til 5 år 0,0 Diagrammet viser forholdet mellom lån med kort (flytende) rente og lån med binding 1 8 år. Renteinntekter og utbytte Utbytte av våre aksjefond Året 2011 begynte relativt bra med en solid vekst de 2 første månedene i året. Senere så stupte aksjemarkedet og nådde sitt laveste punkt i august. Etter dette har markedet vært preget av mye uro, men veksten ble markert og positiv uten at nivået kom opp på sitt høyeste nivå i Samlet sett så gikk kommunen ut med et samlet tap på ca 3 mill kroner, et avvik mellom budsjettet og regnskap på ca 5,7 mill kroner. Skagen leverte avkastning høyere enn indeksen, mens vår andre aksjefondsforvalter leverte resultater under indeksen. Denne forvalteren er nå ikke lenger forvalter for. I budsjettet hadde vi lagt inn en forventet avkastning på 8,0%. Utbytte Agder Energi og Avfall Sør As Utbytte fra disse selskapene ble samlet sett høyere enn opprinnelig budsjettert, men regnskapsreglene innebærer at kr må regnskapsføres i investeringsregnskapet. Dette innebærer at det blir et negativt avvik mellom budsjett og regnskap på kr har en eierpost på 1,465 % i AE. Avkastning av fastrentepapirer Dnb fortsetter å levere meravkastning. I budsjettbehandlingen hadde vi lagt inn en forventet avkastning på 3,5 %. Ved utgangen av året viste avkastningen av obligasjonsfondet 4,2 % - 1,9 % under indeks og 0,8% over innskuddsrente i banken. Årsrapport 2011 Side 7 av 90

8 Den økonomiske utviklingen Renteinntekter i bank Kommunen hadde gjennom nesten hele året store ubrukte lånemidler innestående i lokalbanken. Dette var midler som var lånt opp i forbindelse med større byggeprosjekter som ikke kom igang. Likviditeten var derfor god gjennom store deler av året. I tillegg fikk vi fremforhandlet en vesentlig bedre innskuddsrente i banken som gjorde at avkastningen ble høyere enn det vi hadde regnet med da året startet År År År År År År År År År År År Netto renter og utbytte Netto avdragsutgifter Illustrasjonen viser hvordan netto finanskostnader og inntekter har utviklet seg i perioden. Illustrasjonen viser hvordan avdragsutgiftene nå øker som følge av store låneopptak de siste årene. En lav lånerente kompenserer for dårlig avkastning i aksjemarkedet. Den lave lånerenten innebærer også at det er et netto positivt bidrag inn i driften fra finans (excl avdrag). Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført i Målsettingen med ordningen var å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften medførte i markedet. Ordningen med at momsen relatert til investeringsoppgaver skal inntektsføres i driften har vært en betydelig utfordring for mange kommuner. Effekten av høye investeringer har medført høye driftsinntekter som det har vært vanskelig å isolere fra driften. Renter og avdrag kommer senere som en bumerang mot de kommuner som ikke tar hensyn til dette i budsjetteringen. I tillegg vil inntekten variere kraftig over tid, og tildels være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktende fremdriftsplan for investeringsprosjektene. Den beste styringen har de kommunene som innbetaler denne kompensasjonen som ekstraordinært avdrag, eller bruker det som egenkapital til investeringene. Årsrapport 2011 Side 8 av 90

9 Den økonomiske utviklingen Reglene ble endret med virkning fra Endringen innebærer at det vil bli en gradvis overgang fra den ordningen som ble innført i 2004 til en ordning der kompensasjonen kun kan benyttes i investeringsregnskapet. Fra år 2014 må all momskompensasjon som kommer fra investeringsprosjekter brukes til finansiering av investeringsprosjekter i det samme året. Resultatet av driften i enhetene Regnskap Regulert Opprinnelig Avvik Reelt Regnskap budsjett budsjett regnskap Fond budsjett Avsatt Bruk avvik 2010 Staben Politisk styring og kontrollorgan Fellesområdene Skoleenhetene Barnehageenhetene NAV Barnevern Kultur og levekår Habiliteringsenhet Helse- og omsorgsenhet Teknisk enhet Kirkelig fellesråd Tilleggsbevilgninger FORDELT TIL DRIFT Kolonnene for regnskap og budsjett er kjørt ut uten artene avsetning og forbruk av fond. Avsetning og bruk av fond er synliggjort i tabellen ovenfor for å vise hvordan noe av driften er finansiert med tidligere års inntekter og hvordan det reelle resultatet mellom tildelt budsjett og forbruk ser ut ned på tjenestenivå. Avvikene er kommentert lengre bak i dette dokumentet under rammeområdenes rapporteringer. Tabellen viser at det ved årets slutt var et reelt avvik mellom regnskap og budsjett på 7,6 mill utover budsjettet. Beløpet fremkommer etter avsetning og bruk av fond og viser avviket til justert budsjett. I justert budsjett er enhetene blant annet tilført midler i forbindelse med 1. tertialrapport i Med avsetning fond forstås at kommunen for eksempel har fått øremerkede midler tilført som ikke er brukt i Disse må overføres til senere bruk. Med bruk av fond menes at vi i tidligere år har fått tilført midler som er brukt i Disse er tilført enheten for å dekke opp en spesifikk kostnad påløpt i Årsrapport 2011 Side 9 av 90

10 Den økonomiske utviklingen Investeringsregnskapet (Alle tall i kroner 1.000) Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Noter Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføring med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsmessig mer eller mindreforbruk Note 1 Salg av fast eiendom og driftsmidler Beløpet kommer fra salg av skogeiendom i Finsland og salg av driftsmidler til Avfall Sør As. Note 2 Overføringer med krav til motytelse Beløpet relaterer seg til utbyggingsavtale på Mjåvann. Regelverket gjør det mulig å slippe kostnaden med moms for utbyggere av infrastruktur ved å regnskapsføre kostnadene i kommunens regnskap mot full refusjon. Anleggene må være forhåndsgodkjent og overføres til kommunen etter ferdigstillelse. Årsrapport 2011 Side 10 av 90

11 Den økonomiske utviklingen Note 3 Statlige overføringer I dette tilfellet gjelder det tilskudd til renovering av Nodelandshallen, turløype og Enøk-tiltak i rådhuset. Note 4 De største prosjektene i investeringsregnskapet i 2011 Alle tall i kr Prosjekt Påløpt UTBYGGING MJÅVANN II SONGDALSVEIEN FINSLAND SKOLE 3349 FINSLAND SKOLE, BRANNSIKRING 2710 SONGDALSVEIEN SONGDALSVEIEN UTBYGGINGSAVTALE FAGERMOEN 2100 INNGANGSPARTI MV NODELANDSHALLEN 1660 NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE PÅ BIRKELID 1454 NYTT KIRKETAK GREIPSTAD, TILSKUDD 1381 Brutto investeringene er kostprisen for investeringer som er foretatt i regnskapsåret i faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler. Eiendelene blir aktivert i balansen under anleggsmidler ved utgangen av hvert regnskapsår. Investeringene kan også innbefatte immaterielle eiendeler som reguleringsplaner o.a. I årene 2006 og 2007 ble ca. 95 % av investeringene finansiert med lån. De 2 siste årene er bare 75 % av kostnadene finansiert med lån. Resten er dekket med bruk av momskompensasjon, ulike tilskudd eller tidligere avsetninger til fond. Finanspostene består hovedsakelig av utlån og mottatte avdrag på utlån, samt avdrag til Husbanken på formidlingslån. Kjøp og salg av fast eiendom, strategiske aksjeposter og andeler med tilhørende kostnader blir også bokført her (Agder Energi og KLP). Note 5 Overføringer Her er s andel av 65 mill kroner som gjelder utbytte for 2010 og som er relatert til kapitalnedsettelse i AE. Beløpet er avsatt på fond. Årsrapport 2011 Side 11 av 90

12 Den økonomiske utviklingen Balanseregnskapet BALANSE PR Aktiva Passiva Omløpsmidler Gjeld Kasse, bank, post Kortsiktig gjeld Premieavvik Premieavvik Finansielle omløpsmidler Pensjonsforpliktelser Kortsiktige fordringer Annen langsiktig gjeld Sum omløpsmidler Sum gjeld Anleggsmidler Egenkapital Aksjer og andeler Fond Utlån Udekket/udisp. Inv regnskap Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Pensjonsmidler Likviditetsreserve Eiendommer, anlegg, utstyr Kapitalkonto Sum anleggsmidler Sum egenkapital Eiendeler Gjeld og egenkapital Premieavvik, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Ovenstående bygger på beregninger som er gjort av uavhengige aktuarer i de 3 pensjonsselskapene som kommunen er tilsluttet. En mer detaljert oversikt over beregningene fremgår i note 9 til regnskapet. Aksjer og andeler Agder Energi Andre aksjer EK innskudd KLP Sum Antall andeler og aksjer fremgår av regnskapet. Agder Energi AS besluttet i generalforsamling 18. mai 2010 å foreta en kapitalnedsettelse på 216 mill. kroner. 100 mill. kroner ble utbetalt til aksjonærene og 116 mill. kroner ble avsatt på fond i selskapets regnskapet. Bokført verdi av aksjene er endret i henhold til kapitalnedsettelsen. Langsiktige utlån (excl sosiale lån) Beh. 1. jan Nye lån Avdrag Avskr lån Beh. 31. desember Årsrapport 2011 Side 12 av 90

13 Den økonomiske utviklingen Saldoen utgjør i det alt vesentlige startlån og etableringslån til personer som har etablert seg i egen bolig i kommunen. Nye lån viser at Startlån er populære lån for mange etablerere. Fond Beh. 1. jan Avsatt Forbruk Beh. 31. desember Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Beh. 31. desember I 2011 er det avsatt fond som enten er bestemt av kommunestyret, eller at øremerkede tilskudd ikke er disponert, eller at det er foretatt salg av fast eiendom mv. Under forbruk fremkommer i det alt vesentlige tidligere pliktige avsetninger som er bestemt brukt til formål som giveren har bestemt. Kommunens netto driftsresultat tillot ikke avsetning til disposisjonsfond i Utviklingen av lånegjelda, renter og avdrag og fondsavsetningen note til e Venstre y-akse viser verdien knyttet til langsiktig gjeld År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 Langsiktig gjeld Renter og avdrag Diagrammet viser utviklingen over tid av noen viktige faktorer i regnskapet. Store investeringsoppgaver har resultert i en betydelig økning i lånegjelda de siste årene og utgjør 121 % av sum driftsinntektene. Beløpet inkluderer lån som kommunen har lånt videre til kommunens innbyggere. Årsrapport 2011 Side 13 av 90

14 Den økonomiske utviklingen Utviklingen gjør oss sårbare når det skjer finansielle endringer så som renteoppgang. Målet om at det ikke skal tas opp større lån enn det som betales i avdrag ble ikke innfridd i 2011, og lånegjelda i % av sum driftsinntekter har gått opp. Langsiktig gjeld Sum driftsinnt Brutto lånegjeld må selvfølgelig sees i sammenheng med likvide midler som er plassert i verdipapirer. Den store økningen av langsiktig gjeld som for eksempel skjedde mellom 2002 og 2003 kunne vært unngått ved at man brukte kraftfondet som egenkapital for å bygge/renovere skolene. Da vi likevel valgte å la midlene heller stå i finansmarkedet, så har dette sammenheng med at man over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til den innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Meravkastningen ble dokumentert i egen fremstilling for politikerne i Driftsregnskapets inntekter Tabellen nedenfor viser at det er skatteinntektene og rammetilskuddet som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De inntektene kommunen har i dag kan i noe begrenset grad øke på kort sikt uten at man for eksempel gjennom statlige pålegg er nødt til å gi et utvidet tjenestetilbud. innførte eiendomsskatt med virkning for regnskapsåret Skattesatsen ble i hht regelverket satt til 0,2 % og innbrakte til sammen mer enn 6 mill kroner til kommunekassen. Skattesatsen kan økes over tid innenfor de rammer som regelverket setter. Årsrapport 2011 Side 14 av 90

15 Den økonomiske utviklingen Driftsinntekter % År 2011 År 2010 År 2009 År 2008 Brukerbetalinger 3,00 % Andre salgs- og leieinntekter 7,58 % Overføringer med krav til motytelse 14,11 % Rammetilskudd 37,91 % Andre statlige overføringer 7,90 % Andre overføringer 0,24 % Eiendomsskatt 1,66 % Skatt på inntekt og formue 27,60 % Sum driftsinntekter 100 % Driftsinntekter: s driftsinntekter (ekskl. interne overføringer)består av: Skatteinntekter; formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i enhetene - for eksempel refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. Samlede driftsinntekter i 2011 var på 374 mill. kroner. Dette er en økning på 12 mill. kroner, eller 3,3 % fra Driftsregnskapets utgifter Tabellen nedenfor viser at lønn og sosiale kostnader utgjør 67,1% av de totale driftsutgiftene i kommunen inkludert. Dette er en økning på ca 9 % og betyr at aktiviteten er økt betydelig i perioden. Det som er utfordringen er å begrense aktiviteten innenfor kommunens økonomiske handlingsrom. Dette er omtalt annet sted i dette dokumentet. De samlede driftsutgiftene steg i perioden med noe i underkant av 8 %, eller ca 4,5% mer enn inntektene. Det vises forøvrig til mer detaljer om dette i regnskapet - blant annet i note 15. Årsrapport 2011 Side 15 av 90

16 Den økonomiske utviklingen Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter År 2011 År 2010 År 2009 År 2008 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Diagrammet viser at driftsutgiftene var større enn driftsinntektene i Samme situasjonen hadde vi i årene 2010 og Kommunen kan ikke over tid ha større driftsutgifter enn driftsinntekter. Da må vi i så fall ha så lave kostnader på våre lån, eller så god avkastning på vår kapital at dette bidrar til et positivt driftsresultat. Årsrapport 2011 Side 16 av 90

17 Den økonomiske utviklingen Brutto driftsutgifter 2011 pr enhet KIRKELIG FELLESRÅD TEKNISK ENHET STABEN HABILITERING POLITISK STYRING OG KONTROLL FELLESOMRÅDE FINSLAND SKOLE ROSSELAND SKOLE OMSORG SONGDALEN UNGDOMSSKOLE BARNEVERN TUNBALLEN SKOLE NAV FINSLAND BARNEHAGE BJØRNUNGEN BARNEHAGE KULTUR OG LEVEKÅR TUNBALLEN BARNEHAGE EVENTYRHEIA BARNEHAGE Driftsresultat Netto driftsresultat ble betydelig negativt i Korrigerer vi for ekstraordinære inntekter så blir resultat vesentlig dårligere: Tall i Bokført netto driftsresultat (19870) Momskompensasjon (5269) Momskompensasjon brukt til finansiering 2107 Premieavvik (2463) Hentet ut premiefond Vital (2000) Korrigert netto driftsresultat (27495) Tabellen er satt opp for å vise hvordan resultatet ville være basert på den ordinære driften. I økonomiplanen for har kommunestyret definert et mål om at netto driftsresultat bør være på 3 %. Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for økonomisk handlefrihet, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og driftsmidler til investeringer. Nasjonale føringer legger til grunn at resultatgraden over tid bør ligge over 3 % av brutto driftsinntekter. Årsrapport 2011 Side 17 av 90

18 Den økonomiske utviklingen År 2011 År 2010 År 2009 År 2008 Brutto driftsresultat * Netto driftsresultat Netto finanskostnader * Brutto driftsresultat er korrigert for avskrivninger De store svingningene over tid skyldes i stor grad variable inntekter av momskompensasjon og endringer i finansmarkedet. Det er ingen kommuner som kan drive med negative resultater over lengre tid. Negative resultater i slike størrelser som vi så i 2008 og 2011 må karakteriseres som dramatiske. Årsrapport 2011 Side 18 av 90

19 Samfunnsutviklingen Befolkningsutvikling 3,5 % 3,0 % Befolkningsvekst 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Gjennomsnitt siste 10 år Gjennomsnitt siste 5 år 0,5 % 0,0 % År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År ,5 % -1,0 % Folketallet økte siste året fra 5999 til Dette ga en befolkningsvekst på 2,8 %. Kommuneplanen legger til grunn en vekst på 1,5-2,0 %. Utviklingen de siste årene har gjort at det nå er kapasitet for et langt høyere elevtall i skolene. Det er bygd en ny barnehage i Nodelandsheia, det er etablert en ny midlertidig barnehage på Birkelid og det er påbegynt en ny barnehage i Finsland. Stor vekst i barnetallet, godt tilrettelagte tilbud og krav om barnehageplass til alle har gjort at etterspørselen etter nye barnehageplasser har økt kraftig. Se nedenfor, spesielt utviklingen i aldersgruppen 6-15 år. Inn/utflytting og fødselsoverskudd Folke Levende Fødsels Inn Ut Inn Ut Netto Folke Vekst i År mengde fødte Døde overskudd vandring vandring flytting flytting flytting tilvekst % ,4 % ,2 % ,5 % ,4 % ,2 % ,8 % ,1 % ,3 % ,3 % ,0 % ,8 % Snitt i perioden ,0 % Snitt siste 5 år ,8 % Tabellen viser følgende tendenser i 2011 Fortsatt mange barnfødsler og et stabilt antall døde. Årsrapport 2011 Side 19 av 90

20 Samfunnsutviklingen Fortsatt høy innvandring, men noen flere flytter ut av landet. Større innflytting enn utflytting av kommunen. En sterk netto tilvekst av nye borgere i kommunen. Befolkningsutvikling på Grunnkrets År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 Finsland Stokkeland og Gjervollstad Hortemo Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia Brennåsen, Birkenes og Volleberg Sum Etter noen år med en betydelig vekst i Finsland så flatet denne utviklingen ut i 2010, for så å øke igjen i Den sterkeste utviklingen ser vi nå i den meste sentrale delen av kommunen. Aldersutvikling År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År år 6-15 år år år år over 90 år Hovedtendensene er et fortsatt fallende elevtall i grunnskolen, en relativt markant økning i den yrkesaktive befolkningen og en moderat økning i antall eldre. Antallet personer i aldersgruppen 6-15 er nå 101 mindre enn det var ved utgangen av I samme periode har elevtallet fra Songdalen på Oasen skole økt fra 71 til 73. Antall småbarn, mindre enn ett år var siste året på 91. Dette er noe lavere enn året før, men betydelig høyere tall enn for få år siden. Et stort antall nyfødte legger også naturlig nok det presset på barnehageplasser som vi opplever i disse dager. Årsrapport 2011 Side 20 av 90

21 Samfunnsutviklingen Arbeidsmarkedet Ved årsskiftet hadde Songdalen en arbeidsledighet på 95 personer som var helt ledige (59 menn og 36 kvinner). Dette utgjør 3,1% av arbeidsstyrken. I Søgne var ledigheten ved årsskiftet på 113 personer (61 menn og 52 kvinner) og dette utgjorde 2,0% av arbeidsstyrken. Ved årsskiftet var ledigheten i Vest-Agder på 2,7% av arbeidsstyrken. Omregnet i tall blir det 2371 personer (1467 menn og 904 kvinner). I en pressemelding i desember fra NAV heter det: Ledigheten går ned i Vest-Agder. Ledigheten er nå ved årsskiftet 6 prosent lavere enn den var for 1 år siden. Omregnet i personer tilsvarer det 164 personer færre som er helt ledige. Det er registrert 508 langtidsledige i desember, noe som er en nedgang på 112 personer sammenliknet med desember de langtidsledige utgjør 21,4 prosent av alle ledige i Vest-Agder. Det tilsvarende tallet for landet er 23,3 prosent. Også antallet på permitterte går ned. Ved årets utgang er det 173 permitterte og det er ned 67 personer sammenliknet med samme tid året før. Ungdomsledigheten er omtrent uforandret sammenliknet med Bransjene som kommunens innbyggere arbeider i Bransjetilhørighet Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Operatører, sjåfører mv Andre yrker Kilde: SSB Statistikken viser en utvikling der kommunens innbyggere går fra kontoryrker, håndverkere og bønder til lederyrker og yrker med krav til høyere utdannelse. Årsrapport 2011 Side 21 av 90

22 Samfunnsutviklingen Boligbygging Etter en svak fireårsperiode fra 2001 så har det helt siden i 2005 vært bygd relativt mange nye enheter i kommunen. Dette ventes å øke enda mer når byggeaktiviteten på Nodeland og Nodelandsheia kommer ordentlig i gang fremover. Bare boligområdet på Nodelandsheia vil ha en kapasitet på ca 400 enheter År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 Årsrapport 2011 Side 22 av 90

23 Overordnede og sektorovergripende mål Songdalen for livskvalitet et mål om trygghet og trivsel for alle. Kommunestyrerepresentanter, kommunale ledere og tillitsvalgte har i fellesskap utviklet de viktigste overordnede målene for kommunen. Målene er i sin karakter visjonspregede og gir samtidig et visst rom for at den enkelte kan fylle dem med sine subjektive oppfatninger. Songdalen skal være en attraktiv kommune å bo i. Songdalen skal være en god kommune å vokse opp i, leve og bli eldre i. Innbyggerne skal oppleve trygghet for nødvendige tjenester. Tjenestetilbudet skal være av god kvalitet. Overordnede mål Balansert befolkningsutvikling Mål: 1. Befolkningsvekst på 1 % 2. Andel under 18 år øker med 2 % i perioden hadde Songdalen 6165 innbyggere, en vekst på 2,7 %. Vi er inne i en periode med betydelig vekst i innbyggertallet. Gjennomsnittet for årene er 2,1 %. I ny kommuneplan legges det opp til at kommunen årlig skal kunne vokse med 1,5-2,0%. Dette betraktes som realistisk, men forutsetter at regionen som helhet vokser. Nærings- og sentrumsutvikling Mål: Prioritere utviklingen av Mjåvann II og III, Brennåsen - og Rosselandsområdet, samt Nodeland sentrum. Utviklingen av Fagermoen, Haugenparken, Vestmoen og stasjonsområdet er her sentrale element. Felles arealplan for Knutepunkt Sørlandet ble vedtatt i juni Gjennom dette plandokumentet har fått aksept for prinsippet om handelsutbygging på Rosseland/Brennåsen. Arbeidet med kommunedelplan for Rosseland og Brennåsen har hatt liten framdrift. Det er fremdeles mye uavklart i forhold til kapasitetsutvikling på overordnet vegsystem. På Fagermoen er bygging av nye leiligheter godt i gang. To av blokkene er tatt i bruk, og neste byggetrinn står for dør. Ei privat-offentlig samarbeidsgruppe har arbeidet med utvikling og utvidelse av Haugenparken. Ny reguleringsplan er vedtatt, og det planlegges byggestart tidlig våren Ny park vil være et betydelig løft for sentrum. Samferdsel Kommunen har fått gang og sykkelveg fra Brennåsen til Hortemo i løpet av de siste årene. Jernbanen er blitt utvidet med kryssningsspor samtidig som det er foretatt betydelig opprustning av Nodeland stasjon. Nytt Mjåvannskryss bidrar til langt bedre og sikrere trafikkavvikling. Park and ride i Brennåsen har bedret mulighet for å bruke kollektivtransport. Dette er det positive bildet av samferdselssituasjonen i kommunen. Men Songdalen har også en del utfordringer på samferdsel. Kapasitetsproblem på E-39 morgen og ettermiddag blir mer og mer framtredende samtidig som ny veg ligger mange år inn i framtiden. Kuliavegen er stedvis utilfredsstillende samtidig som trafikken er økende. I Kilen mangler det gang og sykkelveg. Undergangen på E-39 ved Rosseland oversvømmes i Årsrapport 2011 Side 23 av 90

24 Overordnede og sektorovergripende mål nedbørsperioder, sikre alternativ finnes ikke. I løpet av 2012 vil det være avklart mer om trasévalg og framdrift for utbygging av E-39 (Konseptvalgutredning for Kristiansandsregionen). I løpet av 2012 vet vi antakelig om det blir rushtidsavgift i Kristiansand eller ei, og igjen hva dette kan ha å bety for framdrift på bl.a. bygging av gang og sykkelveger i regionen. Fylkeskommunen ønsker at Kuliavegen skal inngå i hovedvegnettet for regionen. Skal dette bli en realitet, må standarden heves. Samfunnsikkerhet og beredskap Mål: har god beredskap mot alle aktuelle kriser og uønskede hendelser. Kommunens kriseplan oppdateres årlig, sist revidert ved overgangen til Songdalen har tatt i bruk DSB-CIM, et webbasert krisestøtteverktøy som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har tilbudt gratis til kommunene. Kriseledelsen og andre nøkkelpersoner har hatt opplæring inkludert en tabletopøvelse hvor DSB-CIM ble tatt i bruk. Årlig møte i beredskapsrådet er gjennomført. årlige kvalitetsvurderingen av offentlige nettsider. 2. Kommunen skal oppnå månedlig positiv presseomtale. 3. All kommunal virksomhet skal profileres i tråd med vedtatt profileringsmal. 4. Innbyggerne skal oppleve at kommunen gir tidlig, korrekt og god informasjon. oppnådde 5 av 6 mulige stjerner på norge.no. i Egen facebookside ble opprettet på nyåret i Ca. 440 liker siden ved årsskifte. Facebook fungerer som en kanal for nyhetsformidling, informasjon og kunngjøringer fra kommunen, men også som en kanal for enkel dialog/kommunikasjon med innbyggerne. Selv om det ikke er ført nøyaktig statistikk, er hovedinntrykket at Songdalen har oppnådd hovedsakelig positiv presseomtale, særlig i Budstikka. Kommunen har i 2011 samordnet enhetenes annonsering i Fædrelandsvennen og videreført fast ukentlig annonse i Budstikka. Overordnet planarbeid, regionutvikling og interkommunalt samarbeid Informasjonsstrategi, markedsføring og profilering Mål: 1. skal være kommunens viktigste informasjonsplattform mot publikum. skal i samarbeid med Knutepunktkommunene framstå som en lettlest, brukervennlig, rask og oppdatert informasjonsportal for innbyggerne. Nettsiden skal minst oppnå 5 av 6 mulige stjerner i den Mål: 1. Bidra til at Knutepunkt Sørlandet befester sin posisjon som en viktig arena for regional utvikling. 2. Videreutvikle det interkommunale samarbeidet med Søgne kommune. Ny kommuneplan, både arealdel og samfunnsdel, lå ute til offentlig ettersyn tidlig høst -11. Den vil bli lagt ut på andre gangs ettersyn våren Prosessen har i større grad enn tidligere konsentrert seg om samfunnsdelen. Årsrapport 2011 Side 24 av 90

25 Overordnede og sektorovergripende mål I februar 2011 ble det gjennomført en såkalt planfestival med åpent rådhus fra morgen til sein kveld. Et hundretalls innbyggere var innom i løpet av dagen. Mange innspill kom fra de unge. Reguleringsplan for Nodelandsheia øst nærmer seg sluttbehandling. Dette vil bli det største boligområdet i kommunen i flere år framover. Kommunen er grunneier, men om kommunen skal forestå utbygging helt eller delvis, er ikke avklart. fylkeskommunen og kommunen i løpet av 1. halvår Kommunedelsplan for Rosseland/Brennåsen har stått stille i lengre tid i påvente av nødvendige avklaringer om E-39. Vegvesenet har planer om tiltak som bedrer trafikkflyten i rundkjøring og tilfartsveiene, og valg av tiltak blir antakelig gjort tidlig i Fylkestinget vedtok i juni 2011 Regional plan for Kristiansandsregionen I denne planen har Songdalen fått aksept for prinsippet om utvidelse av Mjåvann, (trinn III) og handelsetablering på Rosseland. Statlige investeringsprosjekt større enn 500 mill kr skal utredes og prioriteres i forhold til samfunnsnytten av prosjektet, såkalte konseptvalgutredninger (KVU). I løpet av 2012 blir prioriteringene i Vegvesenets KVUer for Kristiansandsregionen og E39 Søgne- Ålgård kjent. Dette vil ha stor betydning for hvordan og på hvilken måte arbeid med ny E-39 gjennom kommunen vil bli prioritert/gjennomført. Fylkeskommunenes regionplan for begge Agderfylkene er vedtatt av begge fylkestingene. I forbindelse med Songdalens behandling, uttalte kommunestyret at den skulle brukes aktivt som grunnlag for revisjon av kommunens kommuneplan i de tilfeller der fagområder og interesser er sammenfallende. Det er blant annet med utgangspunkt i denne planen at kommunen er i prosess med fylkeskommunen om inngåelse av en samarbeidsavtale. Kommunen og fylkeskommunen arbeider med ordlyd i en ny samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen tar utgangspunkt i hovedsatsingene slik de går fram av Regionplan Agder 2020 og kommuneplanens samfunnsdel. Forslag til samarbeidsavtale behandles politisk i Knutepunkt Sørlandet Det er utarbeidet en egen årsmelding for Knutepunkt Sørlandet-samarbeidet, som følger kommunens ordinære årsmelding som trykt vedlegg.. Internasjonalt arbeid Songdalen deltar i prosjektet LISA (Landsbygdsutvikling i Skandinavia): Prosjekt innen Interreg IV A, (EUs regionale programmer). Fokus på næringsutvikling i bygdene og samarbeid over landegrenser (stikkord: stedsutvikling, gründerstøtte, nettverksbygging, mobilisering). Songdalen har lagt hovedvekt på stedsutvikling i Kilen. Kommunen deltar sammen med Birkenes, Vennesla, Evje- og Hornnes samt Universitetet i Agder. Knutepunkt Sørlandet ivaretar norsk prosjektledelse. Prosjektet avsluttes Årsrapport 2011 Side 25 av 90

26 Overordnede og sektorovergripende mål Folkehelse Høsten 2011 ble folkehelseforum etablert. Dette er en tverrfaglig sammensatt gruppe som ledes av tjenestesjefen. Gruppen ble etablert for å sikre at kravene i ny folkehelselov blir ivaretatt. Loven trådde i kraft 1. januar Det er et krav at folkehelseperspektivet og adekvate tiltak skal gjenspeiles i alle kommunes tjenester. Dette innebærer at det er nødvendig å foreta en grundig kartlegging av folkehelsesituasjonen i kommunen, vurdering av igangsatte tiltak og planlegging av nye tiltak som kan utjevne forskjeller i helse. Folkehelseforum benyttet høsten 2011 til å planlegge arbeide med å utarbeide en ny folkehelseplan for der målsettingen er at planen fremmes for kommunestyret høsten Folkehelserådgiver har løpende sammen med kommuneoverlege, deltatt i rekke tverrfaglige fora. Det har i løpet av 2011 blitt utviklet et enda tettere samarbeid med de øvrige tjenestene, særlig barnehagene og familiesenteret. I tråd med målsettinger i ny kommuneplan har særlig innsats rettet inn mot barn og deres familier i barnehagealder fått økt fokus. Faste tiltak som tobakksforebyggende program i ungdomsskolen, aktivitet på resept, fokus på overvekt hos barn/unge med tilbud om aktivitetsgruppe, bra mat kurs og tilbud om røykesluttkurs har vært gjennomført i Systemkoordinator Individuell Plan I 2011 ble funksjonen som systemkoordinator ivaretatt uten å ha frikjøpt tid for oppgaven. Der ble satt av tid ved behov. I august 2011 ble funksjonen utvidet til å være kontaktperson/leder for koordinerende enhet. Samtidig ble funksjonen utvidet ifht å involvere systemkoordinator tidlig i prosessen i komplekse saker. Det innebærer blant annet å gå in i komplekse saker når de planlegges utskrevet fra spesialisthelsetjenesten. Veiledning i enkeltsaker ble gjennomført på forespørsel. Det ble holdt 2 kurs med faglig påfyll for personer som er i rollen som personlig koordinator: KS-prosjekt kompetanseheving av koordinatorer for individuell plan Tema: Endringsarbeid hos brukere brukere eller hjelpers ansvar? Tema: Presentasjon av delprosjekt HUSK Agder hvor vi ser på film som har fokus på Individuell Plan for personer med rusproblematikk/ og eller psykiske lidelser. SLT koordinator SLT- koordinator samarbeider om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak rettet inn mot aldersgruppen 0-18 år. Målet er å få alle til å samordne innsatsen og jobbe mot felles mål særlig overfor utsatte barn og unge. Arbeidet utføres på tre nivåer; styringsnivå, koordineringsnivå og utførernivå. SLT- koordinator deltar løpende i tverrfaglig samarbeid i de etablerte faglige foraene i kommunen herunder også i kjernegrupper på skolene. Det er faste samarbeidsmøter med politiet og koordinator er fast deltaker i krimutvalget i Knutepunkt Sørlandet. I 2011 har det vært etablert samarbeid med ungdomslaget Fram, Lions, Frivillighetssentralen. Den frivillige innsatsen er en nødvendig forutsetning for å få til et godt forebyggende arbeid der også barn/unge som ikke er faste deltaker i den organiserte aktiviteten også blir sett, hørt og får et tilbud om aktivitet. Ungdomshuset X- ray har vært i aktivitet i hele 2011 der huset har vært åpent henholdsvis to og tre kvelder i uken. Huset drives i hovedsak av studenter, frivillige og ungdommene selv. Aktiviteten er stor Årsrapport 2011 Side 26 av 90

27 Overordnede og sektorovergripende mål og ungdommene har fått et eierforhold til huset som «sitt» sted. Sommeren 2011 ble «sommerjobb prosjektet» for ungdom gjennomført. Totalt 53 ungdommer deltok i tiltaket som var rettet mot ungdom som særlig trengte en mer aktiv fritid i skoleferien. SLT koordinator er barns talsperson i arealsaker og har jobbet aktivt for at barn/unge selv skal komme med uttalelser og innspill i saker som omhandler deres hverdag. Koordinator er sekretær i barnas kommunestyre som i 2011 har hatt tre møter. er vertskap for ungdomsfestivalen D`Voice 2012 som arrangeres i Finslandshallen april. Festivalen arrangeres i samarbeid med de øvrige kommunene i Knutepunkt Sørlandet. SLT koordinator har høsten benyttet mye tid til planleggingsaktivitet for at festivalen skal bli et godt tilbud for ungdommene i de respektive kommunene. I 2011 ble festivalen arrangert i Vennesla hvor 2000 ungdommer deltok. Tiltaket er et rusfritt alternativ for ungdom. Øvrige tiltak: Røykeforebyggende arbeid i skolen. Mat- og helseundervisning i 6 klasse. Rusforebyggende arbeid: Kompetanseheving i forhold til rusmisbrukende gravide og småbarnforeldre (Tigris) Screening i forhold til bruk av alkohol i svangerskapet (Tweak). Undervisning i ungdomsskolene av skolelege om rus og aggresjon. Det er opprettet en ny tverrfaglig gruppe der folkehelsearbeidet i Songdalen er i fokus. Folkehelsekoordinator-stillingen er nå blitt løftet opp til stabsnivå, direkte under tjenestesjefen i Songdalen. Årsrapport 2011 Side 27 av 90

28 Overordnede og sektorovergripende mål Kommunens organisering Mål: Jevnlig tilpasse og endre organisasjonen i tråd med endrede forutsetninger og endringer i omgivelsene. Lønnsoppgjøret Det sentrale oppgjøret i kap. 4 gav et generelt tillegg på 1,72 % av den enkelte sin grunnlønn pr , dog minst kr ,-. Kommunestyrets vedtok (sak 066/10) en liten organisasjonsjustering av den politiske organisasjonsstrukturen som ble iverksatt fra oppstart inneværende kommunestyreperiode (høsten 2011). Endringene går i korthet ut på følgende: Byggenemnda er administrativt sammensatt. Hver av komiteene, planutvalget og formannskapet har som følge av dette fått økt antall medlemmer fra 7 til 8. Driftskomiteen har skiftet navn til Tjeneste- og levekårskomitèen. Planutvalgets rolle er videreført. Arbeidsgiverfunksjonen I tillegg til sentrale forhandlinger ble det ført lokale forhandlinger for samtlige i kap. 3 og 5. Det ble oppnådd enighet med alle arbeidstakerorganisasjonene. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS-håndboka er revidert og digitalisert og lagt på kommunens intranett. Gjennomgang og revidering av skjematikk og rutiner er godkjent av kommunens arbeidsmiljøutvalg. Lokale IA-grupper på hver enhet har fokus på HMS, avvik, sykefravær og IA. Enhetsledere har fått informasjon og opplæring i det nettbaserte HMSsystemet. Mål: Kommunen skal ha kompetente, motiverte og myndiggjorte medarbeidere. Kommunen skal ha ledere som gir tillit og handlingsrom slik at ansatte kan utnytte egen kompetanse. HMS-håndboka skal medvirke til at det skapes et godt arbeidsmiljø i hele organisasjonen. Kommunen skal ha likebehandling av alle ansatte uansett kjønn, alder, rase eller tro. Kommunen skal legge til rette for likestilling. Kommunen skal ha etisk bevisste medarbeidere. Årsrapport 2011 Side 28 av 90