Modent for kontantfrie busser

Transkript

1 Modent for kontantfrie busser Ferske tall fra Ruter viser at salget av enkeltbilletter ombord på trikker og busser i Oslo nå er nede på rekordlave 1,2 prosent av den totale omsetningen! På tide å kvitte seg med kontantbetalingen for godt? TeksT og foto: arne danielsen Smarttelefon det ideelle mediet for betaling og lagring av billett eller reisekort for ungdom, de går aldri noe sted uten den. 12 TransporTforum

2 Isone 1, som omfatter hele Oslo, deler av Bærum samt hele T-banenettet, viser våre statistikker for januar og februar at salget av enkeltbilletter om bord på trikker og busser nå utgjør kun 1,2 prosent av den totale omsetningen, opplyser presse talsperson Sofie Bruun i Ruter. I de øvrige sonene er ombordsalget noe høyere, 10,5 prosent, men en drøy femtedel av dette er automatisk trekk av enkeltbillett med elektronisk reisekort. Ruter regner dessuten med den samme effekten her som i sone 1 når «toprissystemet, der billettene er dyrere ved ombordkjøp, innføres her på linje med sone 1, opplyser Bruun. Hensynet til sjåførenes sikkerhet krever kontantfrie busser. Kundenes ønsker om enkle løsninger peker i samme retning. Dessuten blir de tekniske løsningene stadig bedre. Tiden virker moden for å kvitte seg med pengeveskene for godt. Sjåførens sikkerhet er det viktigste. Mange går i dag med en konstant redsel for å bli ranet, sier forbundsleder Svein Furøy i Yrkestrafikkforbundet. Sikkerhet viktigst Sjåførenes sikkerhet er det viktigste. I 2014 burde det være en selvfølge at en ansatt skal slippe å være redd for å komme til skade på jobb. Mange går i dag med konstant redsel for å bli ranet, sier forbundsleder Svein Furøy i Yrkestrafikkforbundet. Han lar seg ikke berolige med at antallet anmeldte ran er relativt lite. Det finnes mange fler «nestentilfeller. En potensiell raner ser på sjåførenes pengeveske som et mulig mål, han reflekterer ikke i utgangspunktet over hvor mye den inneholder. Derfor må håndteringen av kontanter fjernes fullstendig, krever Furøy, som mener at dette ikke byr på uoverkommelige problemer i praksis. Gode tekniske løsninger finnes allerede, og kontantfrie busser er innført med hell blant annet i Stockholm og andre svenske byer. Først var mange bekymret om det ville være mulig, men alt har gått veldig bra. Det er derfor bare viljen det står på. Furøy er klar over at det er andre utfordringer i mer grisgrendte strøk uten gode muligheter for forkjøp i kiosker eller automater. Men her kan man bruke kortterminal eller mobilapper uten at det fører til forsinkelser slik som i storbyen. Det er viktig å ha ulike løsninger i hodet samtidig. Det viktigste er å gjøre betalingssystemene kontantfrie, slik at det ikke lenger er mulig å betale med penger om bord på bussen, presiserer YTF-leder Svein Furøy. Det enkle er Det beste Kundene vil helt klart at det skal være enklere å reise. Det handler både om begripelig takstsystem, enklere billettsystem og betalingsløsninger, forteller forsker Ingunn Opheim Ellis hos Urbanet Analyse. Ellis har, på oppdrag fra Ruter, vært med på evalueringen av den nye pris- og sonestrukturen i Oslo og Akershus, der blant annet antall soner ble drastisk redusert. Hovedkonklusjonen er at trafikantene er fornøyd med omleggingen, men at effekten på trafikantenes totale tilfredshet med kollektivtilbudet har vært marginal. Lavere takster var den viktigste posi - tive faktoren for kundene, særlig i Oslo. Men det er verdt å merke seg at nesten en tredjedel også holdt fram økt enkelhet som noe prisverdig. Denne kategorien omfatter både et mindre komplisert takstsystem, samt et enklere billettsystem med Flexuskort og andre kontantløse ordninger. Å gjøre det enklere å betale for seg er åpenbart en viktig suksessfaktor, framhever forsker Ingunn Opheim Ellis. Utvikling i bransjen I 2012 utarbeidet Transportøkonomisk Insti tutt en rapport i samarbeid med Universitetet i Nordland om et mulig nasjonalt transportsystem. Her finnes en oversikt over «salgskanaler for reisebevis i ulike fylker. Tabellen viser at alle fylkene i Norge fortsatt selger billetter kontant, og at kjøp av billett eller kontant påfylling av periodekort på buss fremdeles er den dominerende salgskanalen for fylkeskommunal kollektivtrafikk. I de fleste fylkeskommuner var det også muligheter for å fylle opp periodekort på internett eller på ulike kunde- eller salgskontorer. Derimot hadde de færreste bank på buss, kiosk- eller automatsalg eller billett via mobiltelefon. Imidlertid skjer mye utviklingsarbeid rundt i landet, også mye som er gjennomført etter publi - seringen av den nå to år gamle rapporten. nye løsninger Markedsdirektør Trond Myhre hos Vestviken Kollektivtrafikk forteller at deres hovedmotiver for innføring av nytt billettsystem har vært å få på plass nødvendig funksjonalitet for innføring av sanntidsinformasjon, nettbutikk og andre løsninger. Kontant betaling om bord finnes Enklere. Å gjøre det enklere å betale er åpenbart en viktig suksessfaktor, sier forsker Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse. Foto: Urbanet 14 TransporTforum

3 Mobilbillett Det finnes både apper og sms-løsninger for å kjøpe billett. Fort gjort mens man venter på bussen. likevel fortsatt. Penger er jo fortsatt et lovlig betalingsmiddel. Samtidig er tilgjengeligheten på salgskontor og billettautomater svært begrenset utenfor Oslo, slik at vi må sørge for tilfredsstillende tilgjengelighet for våre kunder. Vi har imidlertid hatt stort fokus på å redusere kontanter i buss de siste årene, forteller Myhre. Han opplyser at Vestviken bare i løpet av 2013 har hatt en betydelig vekst i salg gjennom nye løsninger. Etter at vi innførte nettbutikk og betalingsterminaler i bussene har kontantandelen nær blitt halvert. Samtidig øker antall solgte billetter om bord i bussene gjennom betalingsterminalene, noe som er en utfordring i forhold til punktligheten. Vi har derfor som mål å øke selvbetjeningsandelen framover, og i år lanserer vi mobilbillettering som forhåpentligvis også tar en betydelig del av kontantomsetningen, håper markedsdirektør Trond Myhre hos Vestviken. SUkSeSS med mobilbillett Ruter passerte 1. mars syv millioner solgte billetter gjennom sin mobilbillett-app. Om lag kunder kjøper nå daglig billetten sin på mobil. App-en, som ble lansert i desember 2012, har på kort tid vokst til å bli en av de viktigste salgskanalene for Ruter og utgjør nå hele 20 prosent av det samlede billettsalget. I starten var det kun mulig å kjøpe enkeltbillett, men nå er det mulig å kjøpe alle Ruters hovedbillettslag via mobiltelefonen. Appen har høstet stor anerkjennelse, og ble blant annet kåret til «Årets app av magasinet PC World i En viktig årsak til suksessen er at mobilbillettene ble utviklet i nært samråd Mobilappen representerer per i dag en rimelig salgskanal og billettbærer, opplyser pressetalsperson Sofie Bruun i Ruter. Foto: Ruter med kunder og sjåfører. Vår oppgave er å gjøre reisehverdagen så enkel og behagelig som mulig for dem som reiser med oss. Gjennom god dialog og involvering av kundene våre i utviklingen av nye tjenester, har vi lykkes i å bedre tilbudet. Tjenester som mobilbilletten har bidratt til å snu folks inntrykk av billettsystemet fra noe negativt til positivt, sier administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen i Ruter. billig og kontantfritt Ruter ønsker å tilby enkle og pålitelige betalingsløsninger, og opplever at det både er og vil være ulike behov for å benytte de ulike salgskanalene og billettbærerne som finnes. Mobilappen representerer per dags dato en rimelig salgskanal og billettbærer, opplyser pressetalsperson Sofie Bruun i Ruter. Selv om Norge er landet i verden med størst andel smarttelefoner hele 65 prosent av befolkningen er det altså en tredjedel som ikke har tilgang til dette utstyret, som er en forutsetning for å benytte appen. Mange vil nok også tviholde på kontanter en lang stund, mener Bruun. Det som er klart, er at mobilbillettene sammen med reisekort med automatisk TransporTforum 15

4 Kontantbetaling. På kunde- og salgskontorer er det mulig å betale med kontanter hvis man ønsker det. trekk av enkeltbillett har gjort at ombordsalg og kontanthåndtering har gått voldsomt ned de siste årene. Fra 2011 til 2012 gikk ombordsalget ned med 24 prosent i sone 1, fra 2012 til 2013 nesten 34 prosent og fram til midten av mars 2014 ytterligere 25 prosent. «Toprissystemet i sone 1, der billettene er dyrere ved kjøp om bord enn ved forkjøp, har også påvirket kundenes atferd slik at de ikke lenger kjøper om bord. Ruter regner med den samme effekten når ordningen innføres i øvrige soner, som primært omfatter Akershus. I sone 1 er både trafikken og passasjer - tallet økende, der er det også fri inn - stigning på dagtid. I Akershus er det fort satt mange sjåfører som synes det tar tid å kontrollere mobilbillettene ved påstigning. Sjåførene er likevel enige i at det går raskere med appene enn med de «gamle papirmånedskortene. elektronisk lommebok Noe av det siste på teknologimarkedet er EMV (Eurocard, Master og Visa) og NFC (Near Field Communication). Målet er rimelige løsninger, fornøyde kunder og null kontanter! Vi baserer oss på NFC, samme teknologi som Ruter benytter for de elektro - niske reisekortene allerede i dag. Derfor burde det ikke være veldig vanskelig å implementere «Valyou som det kontantløse alternativet i hovedstadsområdet, sier Viktoria Erngard. Hun er styreleder i TSM, et selskap etablert av DNB og Telenor i fellesskap for utvikling av en ny og mer avansert betalingsløsning. Valyou gjør det mulig å betale for varer og tjenester ved ganske enkelt å holde mobiltelefonen over en bankterminal. Dermed vil man alltid ha bankkortet tilgjengelig, selv om lommeboka ligger hjemme. Løsningen er basert på NFC-teknologien beregnet for kommunikasjon mellom enheter som befinner seg 2-4 centimeter fra hverandre. fram i tid Betalingskortet fra banken ligger på simkortet i Valyou-appen, noe som gir rask avlesning og skaper større flyt i trafikken, presiserer Erngard. Hun understreker at produktet foreløpig er for ferskt til at det har fått noe særlig kundegrunnlag, og regner med at det vil ta et par år før NFC-løsninger er tilstrekkelig utbredt til å utgjøre det eneste alternativet for kollektivtrafikken. Likevel mener hun at kontantfrie busser ikke burde være særlig vanskelig å gjennomføre alt i dag med eksisterende tekniske løsninger. I andre land har man i tillegg til apper som krever smarttelefon og kredittkort også innført enkle sms-løsninger. De fleste klarer å sende en sms. Det er kanskje en smule trasig for noen, men ikke mer trasig enn å stå på en avsides stasjon med billettmaskinen i ustand. Folk har jo lyst til å betale, om det ikke er altfor vanskelig, avslutter Viktoria Erngard, som til daglig er å finne i Telenors avdeling for finan - sielle tjenester. juridiske SpørSmål Billetteringsproblematikken er regulert gjennom ulike lover og forskrifter. Når det gjelder elektronisk billettering, regulerer blant annet Personopplysningsloven hva som kan lagres. Statens Vegvesens «Håndbok 206 er også førende, med henvisning til «Bransjenorm for e-billettering. Når det gjelder sjåførenes sikkerhet er selvfølgelig Arbeidsmiljøloven sentral. I den siste tiden er også Sentralbank- 16 TransporTforum

5 lovens paragraf 14 trukket fram på nytt, den slår fast at sedler og mynter er tvunget betalingsmiddel i Norge. Noen tolker det dithen at kontantfri billetthåndtering dermed ikke er tillatt på bussene. Dette spørsmålet ble imidlertid grundig gjennomgått for få år siden av en arbeidsgruppe bestående av fagbevegelsen, arbeidsgiversiden, Arbeidstilsynet, Arbeidsdepartementet og Samferdselsdepartementet. I arbeidsgruppas rapport «Penge - håndtering i kollektivtransporten. Tiltak for å redusere risiko for ran og vold vises det til side 45 i Ot. Prp. nr. 41 ( ) om Finansavtaleloven der det presiseres at det ikke legges bånd på hvor betalingen i sedler og mynter skal finne sted, noe som innebærer at det er en mulighet for å ta betaling med kort og kontanter bort fra bussene dersom slik betaling kan finne sted andre steder, for eksempel hos kommisjonærer eller i automat. kundevennlig å ta bort kontanter Den samlede opplevelse av reisetid inkl. forsinkelses- og oppholdstid på stasjoner og holdeplasser er en viktig konkurranseparameter for kollektivtransporten. Det å få redusert reisetiden og økt framkommeligheten er viktig for å øke etterspørselen etter kollektivtransportreiser. Det innebærer at det blir viktig å finne fram til betalingsløsninger som gir redusert oppholdstid på holdeplasser. Det gjøres best ved å kreve betaling før man stiger på kjøretøyet, og bruke betalingsløsninger som krever kort transaksjonstid ved avlesning av forhåndskjøpte billetter. Det å få kontanthåndteringen bort fra kjøretøyene vil trolig medføre økt etterspørsel etter kollektivtransport, fordi samlet reisetid vil gå ned, mener Terje Sundfjord, næringspolitisk fagsjef i NHO Transport. trygghet og Sikkerhet for bussjåfører En undersøkelse fra Norsk Transportarbeiderforbund viser at: 50 prosent av sjåførene føler seg utrygg på jobb. 60 prosent av sjåførene har opplevd truende situasjoner. 20 prosent av sjåførene har opplevd vold 50 prosent av sjåførene har fått bistand fra Politiet. Denne undersøkelsen er gjort etter at mange av de tiltakene som ble presentert i Arbeidsdepartementets rapport «Pengehåndtering i kollektivtransporten var iverksatt. Tiltakene i rapporten sammen med innfasing av nye salgsløsninger og økt pris for kjøp av billetter om bord har redusert kontantbeholdningen i veskene, men samlet ser det ikke ut som det har gitt økt trygghetsfølelse hos sjåførene. NHO Transport kjenner ikke undersøkelsen i detalj, men vi må ta på alvor de resultatene som kommer fram og inten - sivere arbeidet for en kontantfri kollektivtrafikk, sier Sundfjord. kostnadseffektiv kollektivtransport NHO Transport mener at kontantfri kollektivtransport vil gi mer kostnadseffektiv kollektivtransport. Et estimat på kostnadene ved kontant - håndtering er at de utgjør 1 1,5 prosent av de totale kostnadene hos bussoperatørene. Basert på Kollektivstatistikken til SSB utgjør disse kostnadene for bussektoren mill. kr årlig. I andel av offentlig kjøp av rutetjenester med buss utgjør kostnadene ved kontanthåndtering 1,8 2,5 prosent. I tillegg kommer kostnadene selskapene har med rapportering knyttet til bruk av billettmaskiner og avstemming inn mot administrasjonsselskapene. Så langt er nye salgskanaler kommet i tillegg til tradisjonell pengehåndtering. Det betyr at kostnadene ved det å selge billetter øker, og innebærer at midler som kunne gått til å forbedre tilbudet brukes til å vedlikeholde gammeldagse og tungvinte systemer. Når det gjelder kontantautomater ombord på kjøretøyene, vil det bli en svært kostbar løsning å implementere. I fylkeskommunal trafikk kan det innebære et krav om å installere rundt 6000 automater, og dette vil ikke være riktig bruk av midlene som nyttes til kollektivtrafikk. Dette er heller ikke en løsning som er utbredt verken i Danmark eller Sverige, sier Sundfjord. vurdering av finansavtalelovens 38 Justisdepartementet understreker i et brev til forbrukerrådet at finansavtalelovens 3. ledd ikke krever at «det må gis adgang til kontant betaling på ethvert sted der tjenesten ytes. Bestemmelsen fastsetter med andre ord ikke at det skal kunne betales kontant på alle stasjoner, i alle billettautomater eller kjøretøy. Vår vurdering er at det er i ferd med å bli etablert så mange gode og tilgjengelige løsninger at det ikke medfører vesentlig ulempe eller merkostnad for kundene ved ikke å tillate bruk av kontanter på kjøretøy, og mener at det åpner for å begrense kontantsalget til forretningssted, service - punkter, og andre kommisjonærer. Vi mener alt taler for at vi bør få kontanfri kollektivtrafikk i flere byer så raskt som mulig. Omtalte rapporter finnes her: urbanet.no: Evaluering av ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus (NYPS). Publisering: Av: Bård Norheim, Ingunn Opheim Ellis og Nye salgskanaler er kommet i tillegg til tradisjonell Konstantin Frizen pengehåndtering, da øker kostnadene ved billettsalg, sier Terje Sundfjord. Foto: Marit Grøttheim porten. Tiltak for å redusere risiko for ran og vold transport.no: «Penge håndtering i kollektivtrans TransporTforum 17