Handlingsplan mot vegtrafikkstøy

Transkript

1 Region midt Strategi-, veg- og transportavdelingen Strategiseksjonen 19. juni 2013 Handlingsplan mot vegtrafikkstøy Riks- og fylkesveger i Region midt Statens vegvesen

2 Forord Statens vegvesen Region midt har utarbeidet Handlingsplan mot støy , ihht. krav i Forurensningsforskriften kap. 5 om strategisk støykartlegging. Strategi-, veg- og transportavdelingen i Region midt har vært ansvarlig for arbeidet med handlingsplanen. Prosjektgruppen har bestått av: Mario Obreque Cardenas, Strategi-, veg- og transportavdelingen, prosjektleder Torunn Moltumyr, Ressursavdelingen Grete Ørsnes, Vegavdeling Sør-Trøndelag Maren Meyer og Vidar Neraas, Vegavdeling Møre og Romsdal Monica Ness og Geir Risvik, Vegavdeling Nord-Trøndelag Arbeidet i regionen har først og fremst foregått ved felles videomøter. Videomøter organisert av Vegdirektoratet sikret informasjon til og erfaringsutveksling mellom regionene. Statens vegvesen Region midt, juni

3 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Målsetting Ansvarlig myndighet for fylkes- og riksveger Støyregelverk Opplysningsvirksomhet og medvirkning Bakgrunn for handlingsplan Innendørs støykartlegging Utendørs støykartlegging Aktuelle tiltak og virkemidler for å redusere støybelastning Støyskjermer/voller Fasadetiltak på boliger Trafikkregulerende virkemidler Arealplanlegging Miljøvennlig transport Kilderettet tiltak Informasjon Gjennomførte og planlagte tiltak i fylkene Nord-Trøndelag Status for kartlagte strekninger i kommunene Gjennomførte tiltak Innspill fra kommunene og faglig vurdering Oppfølging av de kommunale innspillene Aktuelle tiltak for perioden Sør-Trøndelag

4 9.2.1 Status for kartlagte strekninger i kommunene Gjennomførte tiltak Innspill fra kommunene og faglig vurdering Oppfølging av de kommunale innspillene Aktuelle tiltak for perioden Møre og Romsdal Status for kartlagte strekninger i kommunene Gjennomførte tiltak Innspill fra kommunene og faglig vurdering Oppfølging av de kommunale innspillene Aktuelle tiltak for perioden Tiltaksplan for Region midt Oppfølging av handlingsplanen

5 1 Sammendrag Handlingsplan mot støy omfatter alle fylkesveger og riksveger i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal med årsdøgntrafikk (ÅDT) på mer enn 8200 kjøretøypasseringer pr døgn. Denne handlingsplanen skal danne grunnlaget for utforming av tiltaksstrategier for å redusere støyplagene i disse tre fylkene. Handlingsplanen har ingen egen økonomisk ramme. Støytiltak er skissert i handlingsprogrammene til nasjonal transportplan (NTP) og fylkenes transportplaner (FTP). På bakgrunn av disse handlingsprogrammene blir de årlige budsjettene fastsatt og prosjekter (herunder støyprosjekter) utført langs fylkes- og riksvegene. Berørte kommuner i Region midt er blitt invitert til å komme med innspill til handlingsplanarbeidet. En oppsummering av disse innspillene viser at flere barnehager, utdannings- og helseinstitusjoner er lokalisert langs det kartleggingspliktige vegnettet. Det var ingen kommuner i Region midt som har pekt ut såkalte «stille områder» i kommuneplanen. Det kom inn enkelte innspill på støyutsatte uteområder. Siden det ikke er fastlagt midler i handlingsprogrammene til oppfølging av de kommunale innspillene i denne handlingsplanen, vil innspillene bli tatt med som bakgrunnsmateriale i det videre plan- og budsjettarbeidet. Det er i hovedsak forurensningsforskriften og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442/2012) som regulerer hvordan støy fra vegtrafikk skal behandles. I handlingsplanperioden vil Statens vegvesen og fylkeskommunene fortsette arbeidet med å bidra til å redusere støy etter T-1442 i egne vegplaner og andre sine arealplaner. Statens vegvesen satser også på mer langsiktige støytiltak som arealplanlegging, sykkel- og kollektivstrategier og utvikling av kilderettede tiltak. Statens vegvesen og fylkeskommunene vil følge opp forurensningsforskriften der de mest støyutsatte får tiltak på boliger. En utreder behov for tiltak for alle boliger med støynivå over 40 db og gjennomfører tiltak på alle boliger over 42 db. Utarbeidelse av tiltaksplan for innendørs støy skjer i en egen prosess parallelt med utarbeidelse av denne handlingsplanen. Langs strekninger med eksisterende skjermer skal det gjøres en tilstandsvurdering av støyskjermene. Ved stort behov for vedlikehold og fornying må økonomisk behov meldes inn i plan- og budsjettprosessene. 4

6 Statens vegvesen utarbeider støyvarselkart i henhold til T-1442 for at utbyggere og publikum skal se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer. I tillegg informerer Statens vegvesen jevnlig om støy og støybehandling til publikum. Støyvarselkart kan være et hjelpemiddel for kommunene i arbeidet med å peke ut «stille områder». Statens vegvesen skal også kvalitetssikre datagrunnlag, beregningsmodeller og resultater for støyberegninger for å ha et enda bedre grunnlag ved neste støykartlegging i I tabell 1 gis det en oversikt over tiltak fordelt på ansvarsområde i Region midt. Tabell 1: Tiltaksplan med ansvarsområder for Region midt. Tiltak Fylke Fv. Rv. Ansvar Oppfølging av T-1442 både egne og andres arealplaner NT, ST, X X Plan- og trafikkseksjonene MR Oppfølging av forurensningsforskriften NT, ST, X X Plan- og trafikkseksjonene MR Kartlegging og tilstandsvurdering av eksisterende støyskjermer NT, ST, MR X X Plan- og trafikkseksjonene Utarbeide støyvarselkart og generell informasjon om støyarbeid Oppfordre kommunene til å peke ut stille områder i kommuneplanen Kvalitetssikre datagrunnlag, beregningsmodeller og resultater for støyberegning NT, ST, MR NT, ST, MR NT, ST, MR X X Strategiseksjonen, Planog trafikkseksjonene X X Plan- og trafikkseksjonene X X Strategiseksjonen 5

7 2 Innledning Statens vegvesen Region midt har utarbeidet Handlingsplan mot støy , iht. krav i forurensningsforskriften kap. 5 om strategisk støykartlegging. Planen omfatter alle fylkesveger og riksveger med årsdøgntrafikk (ÅDT) på mer enn 8200 kjøretøypasseringer pr døgn. I Region midt omfatter dette omtrent 20 km fylkesveger og 190 km riksveger (ekskl. Trondheim). Intensjonen med handlingsplanen er at det skal utformes tiltak som skal redusere støyplagen i særlig utsatte områder. Byområdet Trondheim omtales i egen handlingsplan. Dette fordi byområder med mer enn innbyggere krever egen kartlegging og egne handlingsplaner. I denne handlingsplanen foreligger det forslag på tiltak på riks- og fylkesveger i Trondheim. Fylkeskommunene er anleggseiere for fylkesvegene, men Statens vegvesen har laget handlingsplanen på vegne av dem. Fylkeskommunene er blitt tilskrevet med forslag til prosess og med frist for tilbakemelding. Berørte kommuner har fått anledning til å komme med innspill til handlingsplanen underveis i arbeidet. Denne handlingsplanen har ingen egen økonomisk ramme. Støytiltak er skissert i handlingsprogrammene til nasjonal transportplan (NTP) og fylkets transportplan (FTP). På bakgrunn av disse handlingsprogrammene blir de årlige budsjettene fastsatt og prosjekter (herunder støyprosjekter) utført langs fylkes- og riksvegene. Handlingsplanen oversendes fylkeskommunene før endelig behandling i Region midts ledermøte. Deretter oversendes planen til fylkesmennene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal innen fristen 30. juni De regionale planene sammenstilles av Vegdirektoratet, og sendes Miljødirektoratet og videre til EU høsten Ny kartlegging med påfølgende handlingsplan gjennomføres hvert 5. år i henhold til forurensingsforskriftens bestemmelser. 6

8 3 Målsetting I Stortingsmelding nr. 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ) er det vedtatt følgende nasjonale mål for reduksjon av støyplage: Støyproblemer skal reduseres og forebygges slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas Nasjonale resultatmål: 1. Støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 % innen 2020 i forhold til Statens vegvesen har i arbeidet med denne handlingsplanen lagt til grunn et ambisjonsnivå som samsvarer med pålagte krav i forurensningsforskriften samt de anbefalingene som gis i støyretningslinje T Ansvarlig myndighet for fylkes- og riksveger Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet. Gjennom sams vegadministrasjon er det Statens vegvesen som har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på oppdrag av vegeier fylkeskommunen. I tillegg har Statens vegvesen tilsyn med kjøretøy og trafikanter, og utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy, og har ansvar for ferjetilbud. Statens vegvesen Region midt omfatter fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal med fylkesvise vegavdelinger. Disse avdelingene er det utførende ledd for felles vegadministrasjon. Regionvegsjefen er regionens øverste leder og har det overordnede ansvaret. 5 Støyregelverk Det er i hovedsak forurensningsforskriften og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442/2012) som regulerer hvordan støy fra vegtrafikk skal behandles, se figur 1. Støyretningslinjen T 1442 legger føringer for behandling av støy ved planlegging av ny arealbruk. Den omtaler flere typer støykilder. 7

9 Forurensningsforskriften setter på den andre siden grenser for hvilke utslipp som er tillatt fra eksisterende forurensningskilder. Forskriftens 5 4 definerer at 42 db LpAeq, 24h er maksimalt tillatt innendørs støynivå fra eksisterende støykilder. Forurensningsforskriften setter krav til at det skal utføres kartlegging og deretter utarbeides tiltaksplaner for innendørs støynivå hvert femte år. Forurensningsforskriften 5-11 setter krav til gjennomføring av strategisk støykartlegging for veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år (tilsvarende ÅDT større enn 8200) og byområder med mer enn innbyggere (dette gjelder Trondheim i Region Midt). Den strategiske støykartleggingen setter krav til kartlegging av utendørs støyforhold hvert 5. år. Senest ett år etter kartleggingsfristen skal det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere støyplagen. Dette dokumentet utgjør handlingsplanen for riks- og fylkesvegnettet i Region midt unntatt Trondheim. Retningslinje T-1442 Forurensningsforskriften Retningslinje for å forebygge og redusere støyproblem gjennom arealplanlegging. Gjelder for nye utbyggingsprosjekt etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gir anbefalte grenseverdier for utendørs støynivå og viser til NS8175 for innendørs støynivå. Veileder TA-2115 til retningslinjen gir mer utfyllende anbefalinger. Forskrift for å prioritere de mest støyutsatte. Gjelder for eksisterende situasjon. Setter tiltaksgrense, 42 db, for innendørs støynivå. Stiller krav til periodisk kartlegging av både innendørs og utendørs støynivå. d html ft/2115/ta2115.pdf Figur 1: Gjeldende støyregelverk. 8

10 6 Opplysningsvirksomhet og medvirkning Statens vegvesen sendte i 2012 brev til de tre berørte fylkeskommunene Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal med forslag til prosess for utarbeidelse av handlingsplan mot støy. Det kom ingen merknader fra fylkeskommunene. Deretter sendte Statens vegvesen brev til de 15 berørte kommunene der det ble orientert om det pågående handlingsplanarbeidet. Kommunene ble bl.a. bedt om å komme med innspill på følgende: Påvise institusjoner som kan være påvirket av støy langs de kartlagte vegene i kommunen. Vi tenker her på barnehager, skoler, sykehus, sykehjem etc. Har kommunen definert «stille områder» i kommuneplanen? Eventuelt hvor? Konkrete tiltak for å redusere utendørs støyplage for personer som bor langs de kartlagte vegene. En oppsummering av mottatte innspill viser at flere barnehager, utdannings- og helseinstitusjoner er lokalisert langs det kartleggingspliktige vegnettet. Statens vegvesen etterspurte innspill og informasjon fra kommunene angående stille områder. «Stille områder» er et ganske nytt begrep for kommunene, og defineres i T-1442 som områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser og er ønskelig å bevare stille og lite støypåvirkete. Det var ingen kommuner i Region midt som svarte at de har pekt ut stille områder i kommuneplanen. Det kom imidlertid inn noen innspill på støyutsatte uteområder. For mer detaljert informasjon om innspill fra kommunene vises det til kapittel 9. Kommunenes innspill danner et grunnlag for utarbeidelse av denne handlingsplanen mot støy. Planen sendes til behandling til fylkeskommunene før behandling i Statens vegvesen sitt regionledermøte. Deretter sendes planen samtidig til aktuelle kommuner og fylkesmennene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Eventuelle tilbakemeldinger fra kommunene på planen vil bli tatt med i det videre arbeidet med støy i regionen. 9

11 7 Bakgrunn for handlingsplan 7.1 Innendørs støykartlegging Statens vegvesen har ferdigstilt en innendørs støykartlegging for fylkesveger og riksveger i 2012, jamfør forurensningsforskriften 5-5. Resultatene er midlertidige og blir fortløpende kvalitetssikret i forbindelse med tiltaksutredningen i henhold til forurensningsforskriften 5-8. Som en oppfølging av overnevnte støykartlegging, blir det i løpet av 2013 gjennomført detaljerte beregninger av innendørs støynivå i de hus som har pekt seg ut som spesielt støyutsatt. Det er engasjert konsulentbistand til detaljutredning av de aktuelle boliger. Gjennomgangen skal resultere i en tiltaksplan over de boligene som har krav på tilbud om støytiltak. Lovpålagte tiltak på boliger som har for høyt støynivå innendørs blir prioritert og nødvendige midler er avsatt i handlingsprogram Behov for midler blir konkretisert i de årlige budsjettene. Tiltakene vil bli prosjektert i 2013 og 2014, for så å bli gjennomført fra Utarbeidelse av tiltaksplan for innendørs støy skjer i en egen prosess parallelt med utarbeidelse av denne handlingsplanen. 7.2 Utendørs støykartlegging Strategisk støykartlegging er gjennomført for Region midt. Det er laget en rapport for Region midt og en egen rapport for byområdet Trondheim: Tabell 2 gir en oversikt over kilometer riksveg og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke. Kun vegstrekninger med årsdøgntrafikk over 8200 kjøretøy er kartlagt. Tabell 2 Oversikt over hvor mange meter riks- og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke Fylke Riksveg Fylkesveg Møre og Romsdal 52,8 km 10,8 km Sør-Trøndelag 55,2 km 2,3 km Nord-Trøndelag 80,8 km 7,6 km Sum Region midt 188,8 km 20,7 km Tabell 3-5 og figur 2-4 viser kartlagte strekninger i fylkene i Region midt. 10

12 Nord-Trøndelag Tabell 3 Oversikt over kartlagte veger i Nord-Trøndelag Riksveger Fylkesveger Kommune Vegnr Lengde, km Vegnr Lengde, km Stjørdal E6 20,2 FV33 1,1 E14 1,6 FV705 0,9 Levanger E6 24,6 FV125 2,1 FV774 0,3 Verdal E6 9,3 Fv757 1,3 Inderøy E6 7,5 Steinkjer E6 17,8 Namsos Fv17 1,7 Fv769 0,3 Sum Nord-Trøndelag 81,0 7,7 Figur 2: Kartlagte strekninger i Nord-Trøndelag er markert i grønt (riks- og fylkesveger). 11

13 Sør-Trøndelag Tabell 4 Oversikt over kartlagte veger i Sør-Trøndelag Riksveger Fylkesveger Kommune Vegnr Lengde, km Vegnr Lengde, km Skaun E39 8,8 Melhus E6 27,0 E39 3,1 Malvik E6 16,4 FV950 2,3 Sum Sør-Trøndelag 55,4 2,3 Figur 3: Kartlagte strekninger i Sør-Trøndelag er markert i grønt (fylkesveger og riksveger). 12

14 Møre og Romsdal Tabell 5: Oversikt over kartlagte veger i Møre og Romsdal Riksveger Fylkesveger Kommune Vegnr Lengde Vegnr Lengde Ørsta E39 3,7 Sula E39 2,4 Ålesund E39 8,5 FV60 2,6 E136 12,5 FV390 1,4 RV658 3,8 FV392 0,2 FV398 3,8 FV111 0,5 Skodje E39 8,7 Molde EV 39 4,1 FV400 0,8 FV662 1,5 Kristiansund RV70 9,1 Sum Møre og Romsdal 52,8 10,8 Figur 4: Kartlagte strekninger i Møre og Romsdal er markert i grønt (fylkesveger og riksveger). 13

15 8 Aktuelle tiltak og virkemidler for å redusere støybelastning Figur 5 gir en oversikt over de forskjellige faktorer som inngår i vurdering av støynivå, og som kan gi en innfallsvinkel til å prioritere mulige tiltak. For mer informasjon se tiltakskatalogen: Figur 5: Oversikt over de forskjellige faktorer som påvirket støynivå. 8.1 Støyskjermer/voller Støyskjermer og voller er mest aktuelt i boligområder og spredt bebyggelse. Skjermer har effekt på støynivået både innendørs og utendørs. En korrekt dimensjonert og utført støyskjerm, vil gi en støyreduksjon på 8-10 db på uteareal/utenfor boligens første etasje. 8.2 Fasadetiltak på boliger Fasadetiltak utføres for å redusere lydgjennomgang utenfra og inn i boligen. Reduksjonen skjer i form av tiltak mot vinduer, ventiler, luftekanaler, etterisolering av vegger og tak. Effektene ved fasadeisolering ligger på 5-15 db db for innendørs støynivå mens det har ingen effekt på utendørs støy. For mer informasjon henvises til Håndbok 248 «Fasadeisolering mot støy». Innløsning av hus vil også være et aktuelt tiltak, spesielt om boligen er dårlig vedlikeholdt og ligger tett inntil vegen. 14

16 8.3 Trafikkregulerende virkemidler Trafikkstyring i form av skilting, fartsreduksjon, signalprioritering og ulike former for trafikksanering kan påvirke støynivået. Reduksjon av fart kan gi 1-2 db reduksjon i støynivå avhengig av fartsnivå. Miljøfartsgrense er et eksempel på trafikkregulerende virkemiddel som kan tas i bruk. I tillegg til å redusere støy vil miljøfartsgrense bedre luftkvalitet og trafikksikkerhet. Mange mindre tettsteder bygger miljøgate som er en stedstilpasset ombygging av eksisterende hovedveg. En rekke tiltak gjør en gate til en miljøgate, men det er først og fremst reduksjon av hastigheten til 40 km/t eller lavere som har størst effekt på støy. 8.4 Arealplanlegging God arealplanlegging kan både redusere og forebygge plager knyttet til vegtrafikkstøy. Når Statens vegvesen utarbeider planer for nye vegprosjekter, er støyhensyn et av de førende prinsippene. Viktige plangrep er alt fra trasevalg til detaljløsninger knyttet til fysisk utforming. I tillegg til å utarbeide planer for egne vegprosjekter, deltar Statens vegvesen i planprosessene knyttet til overordnet kommuneplanlegging og detaljerte reguleringsplaner. Ved planlegging av nye boliger eller etablering av ny støykilde skal som regel anbefalte støygrenser i retningslinje T-1442/2012 legges til grunn. I saker som gjelder oppføring av boliger og andre bygg med støyfølsomme bruksformål, er støyvurderingene viktige i Statens vegvesens saksbehandling. Bruk av innsigelse er et virkemiddel som kan vurderes brukt i enkeltsaker. Mange større utbyggingsprosjekter vil kunne ha indirekte støyreduserende effekt for boligområder/tettsteder ved at veger flyttes, legges i tunnel mv. Eldre veger får som følge av trafikkomlegging ofte endret trafikkbelastning og dermed også endret støybelastning. Byggegrense mot riks- og fylkesveger er 50 meter. Formålet med byggegrensene er bl.a. å unngå at det bygges støyfølsom bebyggelse nær veg. 8.5 Miljøvennlig transport Ett av målene i NTP er å øke andelen syklende, gående og kollektivreisende. Dette er tiltak som gjør at en kan unngå økning i personbilbruken, og dermed hindre økning i støyplage. I NTP er det en betydelig satsing på bypakker 15

17 som ser på det totale trafikkbildet i byene. I bypakkene er omlegging av transportårer og endring av reisemiddelfordeling i mer miljøvennlig retning er viktige grep. Utenfor byene legges det opp til gode muligheter for innfartsparkering, med tilknytning til buss og bane. 8.6 Kilderettet tiltak Å redusere støy ved kilden, kjøretøy og bildekk, er langt mer kostnadseffektivt enn andre støyreduserende tiltak. Økonomiske virkemidler for å påvirke valg av bildekk kan være effektivt for å fremme bruk av mer støysvake dekk. En merkeordning trådte i kraft og forskriften finnes på Statens vegvesen gjennomførte i perioden etatsprogrammet «Miljøvennlige vegdekker». Her ble det også sett på støysvake vegdekker, les mer her: Miljøvennlige vegdekker - vegvesen.no Skal en prioritere å legge støysvakt dekke må en ta flere faktorer i betraktning ved valg av strekninger. Det skal være tett befolket langs stekningen slik at beboere får oppleve den dempende effekten av støysvakt dekke. Videre skal det ikke være for høy ÅDT da dekket slites raskere. Høy piggdekkandelen sliter asfaltdekket raskere og stor slitasje av dekket fører til økt støvproduksjon. Dette må også vurderes i forhold til hvor det er egnet å legge dekket. I tillegg må det legges opp et langsiktig program der en reasfalterer når effekten av dekket avtar. En kombinasjon av støysvakt dekke, redusert hastighet og økt renhold på veg kan gi en gunstig effekt. 8.7 Informasjon Informasjon til publikum om støy og støybehandling er et viktig tiltak. Statens vegvesen har bl.a. oppdaterte nettsider om vegprosjekter og egne brosjyrer med informasjon om støy. På denne nettsiden finnes mer informasjon: Vegtrafikkstøy - vegvesen.no I tillegg utarbeider Statens vegvesen støyvarselkart i henhold til T-1442 for at kommuner, utbyggere og publikum skal se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer. Støyvarselkartene blir oversendt kommunene og lagt ut på: 16

18 9 Gjennomførte og planlagte tiltak i fylkene I alle nye vegprosjekter i Region midt blir støysituasjonen vurdert og avbøtende tiltak utført i henhold til T Det blir i første rekke gjennomført støyskjermingstiltak langs vegen. Er ikke dette tilstrekkelig, utføres det lokale skjermingstiltak på støyutsatte bygg og eiendommer. Det utføres også støytiltak etter forurensningsforskriften. I kapittel 9.1, 9.2 og 9.3 gis det en fylkesvis oversikt over støyreduksjonstiltak som er gjennomført i perioden og aktuelle tiltak frem til I beskrivelsen av støysituasjonen under hvert fylke benyttes begrepene gul, oransje og rød støysone. Rød sone er nærmest støykilden og støynivået er over 65 db. I oransje sone er støynivået mellom 60 og 65 db og gul sone mellom 55 og 60 db. I rød sone skal det ikke bygges støyfølsom bebyggelse, mens i gul og oransje sone kan dette tillates dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. 9.1 Nord-Trøndelag Status for kartlagte strekninger i kommunene Problemet med støyforurensning er naturlig nok knyttet til strekninger der det er stor trafikk og boligbebyggelse nært vegen. Kommunene med de mest trafikkerte riks- og fylkesvegene (Stjørdal E6, E14, fv. 705, Levanger E6, fv. 125, Verdal E6, fv. 757, Steinkjer E6, fv. 762, fv. 17 og Namsos fv. 17, fv. 769) har vegstrekninger med både stor gjennomgående og lokal trafikk. Støybelastningen er derfor størst langs de sentrumsnære vegene. De senere årene har vegomlegging utenfor bysentrene medført at støybelastningen er blitt bedret i disse sentrene. Denne trafikkflyttingen har imidlertid medført at andre, men mindre bebodde vegstrekninger, har fått økt støybelastning. Trafikkmengden målt som årsdøgntrafikk (ÅDT) er generelt størst på de ovenfor nevnte vegene sør i fylket. Andelen tunge biler i trafikkbildet øker relativt sett nordover i fylket da andelen personbiler reduseres som følge av mer spredt bebyggelse. 17

19 I Nord-Trøndelag er det de siste årene gjennomført større vegprosjekter som innbefatter støyreduserende tiltak langs E6, fv. 17 og fv. 769 (tabell 6). Prosjektene i fylket har i hovedsak vært knyttet til byene Stjørdal, Steinkjer og Namsos som alle har «opprustet» hovedvegnettet. I Stjørdal er det gjennomført (og planlagt utført) støyreduserende tiltak på noen veger i sentrum. I trafikk-knutepunktet Stjørdal har bygging av Tangtunellene delvis vært motivert av å dempe lyd- og barrierevirkningen av en gjennomgående E6 med stor trafikk. I Værnestunnelen er det montert støyabsorberende plater, samt lagt støysvakt vegdekke, for å dempe støybelastningen for gående og syklende i tunnelen. I Steinkjer er E6 lagt utenfor sentrum. Ny veg har medført betydelig bygging av nye støyskjermer mot E6 og tunneler som har redusert støyplagen for mange. Namsos har fått endret adkomst mot sør. Vegomleggingen har medført redusert trafikk i Namsos øst. Støyskjermingstiltak langs de mest trafikkerte vegene er utført. Ut fra et trafikksikkerhetaspekt, er det de siste årene blitt gjennomført fartsreduksjon på strekningen Stjørdal - Steinkjer. Denne fartsreduksjonen har medført redusert støybelastning for omgivelsene langs denne aktuelle strekningen Gjennomførte tiltak Vegprosjekt (T-1442) I tabell 6 følger en oversikt over prosjekter i Nord-Trøndelag, med vesentlig innhold av støytiltak, som er gjennomført iht. T

20 Tabell 6: Gjennomførte prosjekt på strekninger med ÅDT over 8200 Kommune Prosjekt /Vegnr Startår Beskrivelse Sluttår Stjørdal Ny E6 gjennom Stjørdal sentrum Pågår Tangtunellene (delvis støymotivert). Flytting av E6 vestover. Endrete trafikkforhold støyavskjerming i berørt vegnett i sentrumsområdene Nytt kryss Støyavskjerming Tillerhøgda Tillerhøgda 2012 Gråelva Støykjerming av boligområder pga. flytting av E6 Kvislabakken Levanger 2013 Støyavskjerming Holsandlia E6 Skogn Inderøy Ny E6 / 2011 Senking av E6 og støyavskjerming E6 Jernbanekryssing Steinkjer Ny E Flytting av trafikken ut av sentrum/kongensgt. og til ny E6. Avskjermingstiltak v/ ny E6. Namsos Namdalsprosjektet Utbygging av vegnettet i og omkring Namsos. Trafikk flyttet fra fv. 17 Høknes til ny bru fv Støyskjerming på fv. 17, fv. 769 (Delvis bompengefinansiert) Innendørskartlegging (Forurensningsforskriften) Siden forrige støykartlegging i Nord-Trøndelag er det gjennomført detaljert gjennomgang og tiltak på en bolig i Inderøy kommune. I perioden er det ikke gjennomført støytiltak ved barnehager eller skoler som konkret er utløst av krav i forurensningsforskriften. Siden 1989 har det i Nord-Trøndelag vært forvaltet en begrenset tilskuddsordning som har gitt personer bosatt i støyutsatte boliger ved riksveg, mulighet til å søke om tilskudd til støytiltak på/ved egen bolig. Etter søknad kan tilskudd bli gitt til eiere av bolig der beregnet støynivå ved fasade er over 65dB. Tilskuddets størrelse er begrenset til makismalt 50 % av kostnadene ved tiltaket, oppad begrenset til kr Siden oppstart av tilskuddsordningen har det vært utbetalt tilskudd til tiltak på 73 boliger ved riksveg. Støysvakt vegdekke Det er lagt asfalt med finere steinfraksjoner i Værnestunnelen der det også er gangveg. Hensikten er å redusere støybelastningen for de gående/syklende. 19

21 9.1.3 Innspill fra kommunene og faglig vurdering I Nord-Trøndelag har det kommet innspill fra alle de 6 kommunene som omfattes av støykartleggingen. Innspillene er tatt med i arbeidet med handlingsplanen. Stjørdal kommune Kommunen påpeker i sin tilbakemelding at institusjonene lang E6, E14 og fv. 705 synes ivaretatt iht. planer som foreligger. Kommunen nevner at Halsen sykehjem ved fv. 33 kan være ønskelig å støyskjerme. For øvrig nevnes flere konkrete boligeiendommer i Stjørdal som mulige problemområder. Kommunen har ikke avsatt «stille områder» i kommuneplanen, men nevner flere tur- og friluftsområder som må vernes mot støy, henholdsvis Hellestranda, Gråelva nord for Havnekrysset, turveien Langstein-Steinvik og Skatval kirkegård. Faglig vurdering: Det er sannsynlig at utbyggingene de senere år har endret trafikkmønsteret i sentrumsområdene i Stjørdal. Statens vegvesen har pr. d.d. ikke full oversikt over de nye trafikkstrømmene. Eventuelle endringer kan ha betydning for støysituasjonen for enkelte boliger og institusjoner. De vegstrekningene som har trafikktall opp mot tiltaksgrensen, vil bli fulgt opp for nærmere tiltaksvurdering i neste handlingsplanperiode. Dette gjelder bl.a. for fv. 33 og Halsen sykehjem som spesielt nevnes i brevet fra kommunen. Levanger kommune I kommunens uttalelse blir det nevnt institusjoner som ligger ved støyutsatt veg, henholdsvis Reithaug skole i Åsen (E6), Levanger videregående skole, sykehuset Levanger og Levanger kirke. De 3 sistnevnte ligger alle ved fv I tillegg nevnes Levanger kirkegård som en lokalitet som det er ønskelig med stillhet. Det er ikke avmerket «stille områder» i gjeldende kommuneplan. Faglig vurdering: Levanger kommune nevner i sitt innspill at flere institusjoner beliggende ved fv. 125 (Kirkegata) er utsatt for støy fra biltrafikk. Det samme er barne- og ungdomskolen på Åsen. Det er tidvis høg trafikk på deler av Kirkegata i Levanger sentrum og det arbeides med virkemidler for å redusere kjørehastigheten i denne gata. Dette vil bl.a. redusere støyplagen i sentrum. Utover dette har Statens vegvesen ikke virkemidler som dramatisk reduserer støyplagen i Levanger sentrum. På Åsen er det gjennom Nasjonal transportplan gitt signaler på at det på sikt kan skje utbygging av E6. Ved en større vegutbygging vil vurdering av støy være viktig tematikk. Utover dette foreligger ingen planer for Åsen. 20

22 Verdal kommune For Verdal nevnes 2 institusjoner beliggende ved fv. 757 som potensielt støyutsatt, henholdsvis Verdal bo og helsetun og Verdal videregående skole. Ørin friluftsområde nevnes som et område det er ønskelig å bevare som stille område. Området er ikke avmerket som «stille område» i kommuneplanen. Det er utført tiltak i sentrum langs E6 og fv Forøvrige må støyutsatte bygg vurderes enkeltvis. Faglig vurdering: Statens vegvesen har forståelse for at brukere av Verdal bo og helsetun og Verdal videregående skole kan oppleve støy fra biltrafikk. Verdal bo og helsetun er mest utsatt og ligger i gul sone på støysonekartet. Denne strekningen av fv. 757 har imidlertid ikke tilstrekkelig høy ÅDT (8220) til å bli prioritert i denne handlingsplanen. Inderøy kommune Kommunen opplyser at de har ingen institusjoner hvor spesielle tiltak er påkrevet. De har heller ikke avsatt «stille områder» i nærområdet til E6. Faglig vurdering: Inderøy kommune oppleves som relativt lite problematisk i forhold til trafikkstøy. Det er satt opp en god del støyavskjerming på Røra som er den delen av kommunen som berøres sterkest av E6. Statens vegvesen vil for øvrig fortsette å vurdere henvendelser fra enkeltpersoner når de måtte dukke opp. Steinkjer kommune Kommunen mener at følgende institusjoner kan være plaget med støy langs E6 gjennom Steinkjer: Hamrum eldresenter på Sparbu, Tuftbakken barnehage på Mære, Kvam eldresenter og Kvam skole. I kommuneplanen er det ikke avsatt "stille områder". Faglig vurdering: Både eldresenteret på Sparbu, Tuftbakken barnehage på Mære og utearealene på sørsiden av Kvam eldresenter ligger i gul sone iht. støysonekart. Nærhet til Mærekrysset, beliggenhet på uteområdet, topografi og uteaktivitet gjør at Statens vegvesen vurderer det mest aktuelt å følge opp Tuftbakken barnehage fremover mtp. eventuelle støyreduserende tiltak. Dette må imidlertid sees i sammenheng med eventuell omlegging av kryssløsning på Mære. Når det gjelder Kvam skole, ble denne oppført i En forutsetter at støyhensynet ble ivaretatt i forbindelse med kommunens behandling av denne byggesaken. 21

23 Namsos kommune Namsos kommune mener at strekningene langs fv. 17 og fv. 769 stort sett er ivaretatt mtp. støyskjerming gjennom eksisterende tiltak. De nevner 2 nye strekninger langs fv. 17, henholdsvis Høknes-Ura og Spillumshøgda - Bangsund som ønskelig å få kartlagt. Der det dokumenteres at eiendommer har krav på støytiltak, ønskes tiltak utført som fasadetiltak og ikke støyskjermer. Faglig vurdering: Strekningene som nevnes i innspillet fra Namsos kommune (Bangsund og Høknes Ura) har for lave trafikktall (ÅDT mindre enn 8200) for å bli tiltaksvurdert i denne handlingsplanen. Statens vegvesen vil imidlertid fortsette å følge Namsos i forhold til eventuelle enkeltsaker Oppfølging av de kommunale innspillene Det er ikke er fastlagt midler i handlingsprogrammene til oppfølging av de kommunale innspillene i denne handlingsplanen. Innspillene vil imidlertid bli tatt med som bakgrunnsmateriale i det videre plan- og budsjettarbeidet Aktuelle tiltak for perioden I forhold til de krav som følger av forurensningsforskriftens grenseverdier og innendørs støykartlegging, er det totalt 16 boliger i Nord-Trøndelag som krever nærmere utredning. Av disse er 15 boliger lokalisert i kartlagte kommuner langs strekninger med trafikk over Tabell 7 viser fordelingen. Tabell 7: Antall boliger i Nord-Trøndelag som skal tiltaksutredes i 2013 Strekninger ÅDT > 8200 Øvrig vegnett Kommune Riksveg Fylkesveg Riksveg Fylkesveg Stjørdal 5 Levanger 6 1 Verdal 1 Inderøy 1 Steinkjer 1 Namsos 0 Andre kommuner 1 Sum I tabell 8 er kommende vegprosjekt og konkrete støytiltak langs riks- og fylkesveger i Nord-Trøndelag listet opp. Disse tiltakene vil bli gjennomført i perioden

24 Tabell 8: Planlagte prosjekt i Nord-Trøndelag som innbefatter støytiltak (på strekninger med ÅDT over 8200) Kommune Vegnr Prosjekt Beskrivelse Verdal E6 Kjæran - Fleskhus Bygging av midtdeler og breddeutvidelse av E6. Støytiltak gjennomføres iht. T Steinkjer E6 Mære - Vist Midtdeler og gang-/sykkelveg skal bygges. Støytiltak gjennomføres iht. T Sør-Trøndelag Status for kartlagte strekninger i kommunene Det er utarbeidet egen handlingsplan mot støy for Trondheim som er lagt ut på Trondheim kommune sine hjemmesider. Melhus E6 gjennom Melhus kommune er tungt trafikkert. Spesielt belastet er strekningen fra Støren til Trondheim, med en variasjon i ÅDT på Det er også stor tungtrafikkandel på strekningen. E6 går gjennom flere tettsteder på strekningen og det er flere boliger som er støyeksponert. I 2005 åpnet ny veg forbi Melhus sentrum (strekningen Jaktøyen-Skjeringstad). Vegen ble lagt utenfor tettstedet og støyutsatte boliger langs ny strekning ble skjermet. Boliger langs gamle E6 har nå kun lokaltrafikk. Skaun Sommeren 2005 åpnet ny E39 gjennom Skaun. Dette er et OPS-prosjekt (Offentlig Privat Samarbeid). På strekningen fra Klett til Børsa er det en variasjon i ÅDT fra Ny E39 ligger utenfor tettstedene og følgelig er antallet støyeksponerte beboere redusert betraktelig langs E39. Det er imidlertid noen nye beboere som er berørt av trafikkstøy fra ny E39, selv om det er gjennomført støytiltak. Det er spesielt tunnelstøy som er en utfordring på denne strekningen. Støymålinger og støyberegninger viser at støynivået ligger noe over støyretningslinjens anbefalinger. Malvik Det ble bygget etappevis ny E6 gjennom Malvik fra 1990 til På strekningen fra Ranheim til Leistad er det en variasjon i ÅDT fra Vegen ligger utenfor tettbebyggelse og følgelig fikk mange beboere bedret støysituasjon. Langs 23

25 fv. 950 er det tett bebyggelse langs vegen og det er stadig fortetting. Eksisterende støyskjermer er til dels gamle og er i dårlig stand. Støy er et økende problem. Fv. 950 er omkjøringsrute til E6 når denne stenges for trafikk (tunnelvask, ulykker m.m.) Gjennomførte tiltak Vegprosjekt (T-1442) Det har ikke vært noen vegprosjekt innenfor det kartlagte området de siste fem årene. Innendørskartlegging (Forurensningsforskriften) I perioden er det ikke gjennomført tiltak ihht. forurensningsforskriften utenfor Trondheim. Støysvakt vegdekke I forrige handlingsplan ble det forventet økt bruk av støysvake vegdekker. Dette ble imidlertid i et relativt beskjedent omfang da dette var en utviklingsperiode. Det er lagt støysvakt dekke på tre strekninger i fylket. I 2012 ble det lagt støysvakt dekke på en strekning i Melhus kommune (Horg kirke, E6 hp ). Leggingen ble ikke helt vellykket så samme strekning legges på nytt i I år vil det i tillegg legges en strekning like sør for Oppdal sentrum, E6 hp 2 ca. 1 km Innspill fra kommunene og faglig vurdering Statens vegvesen har fått tilbakemelding fra alle de tre berørte kommunene i Sør- Trøndelag. Alle tre kommunene påviste skoler, barnehager, institusjoner og andre viktige bygg som er støyutsatt. Problemområder ble til en viss grad beskrevet. Melhus I Melhus kommune ble det påpekt støyutsatte barnehager og skoler. Det ble orientert om at det er bygd ny skole og barnehage lenger unna E6 på Lundamo. Tidligere var både skolen og barnehagen lokalisert nært E6, men disse er nå lagt ned. I tillegg ble barnehagen på Kvål nevnt som støyutsatt. Faglig vurdering: Barnehagen på Kvål er nylig etablert og barnehagen er selv ansvarlig for å gjennomføre støyreduserende tiltak. 24

26 Skaun Skaun kommune markerte på kart alle barnehager, skoler, institusjoner og kirker i både Børsa og Buvika. Faglig vurdering: Skolen og barnehagen i Børsa ligger delvis i gul støysone. De blir i all hovedsak eksponert av trafikkstøy fra fylkesvegen og ikke fra E39 (strekningen med trafikkmengde over 8200) som denne handlingsplanen omhandler. Tilsvarende gjelder for Rossvollheimen sykehjem og kirka. Møllebakken barnehage i Buvika er ny og følgelig skal barnehagen selv gjennomføre støyreduserende tiltak. Buvik kirke ligger i ytterkant av gul støysone. Malvik Malvik kommune listet opp alle barnehager, skoler og institusjoner i kommunen også de utenfor strekningene denne handlingsplanen gjelder for (døgntrafikk over 8200). Faglig vurdering: I all hovedsak har all bebyggelse mot E6 blitt etablert etter at E6 ble bygd på 90-tallet. Følgelig har utbyggere av støyømfintlig bebyggelse selv ansvar for eventuelle støyreduserende tiltak. Langs fv.950 ligger det noen skoler og barnehager på strekningen fra kommunegrensen mot Trondheim til krysset Vikhammerdalen (fv. 941). Disse ligger imidlertid så langt fra vegen at støy ikke er særlig problematisk. Vikhammer Bo- og servicesenter ligger i ytterkant av gul støysone og prioriteres derfor ikke høyt med tanke på støytiltak Oppfølging av de kommunale innspillene Det er ikke er fastlagt midler i handlingsprogrammene til oppfølging av de kommunale innspillene i denne handlingsplanen. Innspillene vil imidlertid bli tatt med som bakgrunnsmateriale i det videre plan- og budsjettarbeidet Aktuelle tiltak for perioden Sett opp mot innendørs støykartlegging og grenseverdien i forurensningsforskriften er det totalt 156 boliger i Sør-Trøndelag som krever nærmere utredning. Av disse er 20 boliger lokalisert i kartlagte kommuner langs strekninger med trafikk over Tabell 9 viser fordelingen. 25

27 Tabell 9: Antall boliger i Sør-Trøndelag som skal tiltaksutredes i 2013 Strekninger ÅDT > 8200 Øvrig vegnett Kommune Riksveg Fylkesveg Riksveg Fylkesveg Melhus Skaun Malvik Andre kommuner 250*) 20*) 9 6 Sum *): Tallene gjelder for Trondheim, hvor det ikke er skilt på strekninger med ÅDT over/under 8200 I tabell 10 er kommende vegprosjekt og konkrete støytiltak langs riks- og fylkesveger i Sør-Trøndelag listet opp. Disse tiltakene vil bli gjennomført i handlingsprogrammet for perioden Tabell 10: Planlagte prosjekt i Sør-Trøndelag som innbefatter støytiltak Kommune Vegnr Prosjekt Beskrivelse Skaun E39 støytiltak Buvika Montere støyabsorberende plater i tunnel Melhus/Trondheim E6 sør Jaktøyen- Senterveien Ny E6 bygges og støytiltak gjennomføres ihht. T-1442 Langs E39 er det spesielt i Buvika problemer med tunnelstøy. Det har siden vegen åpnet vært mange henvendelser fra beboere og kommunen om problemet. Støytiltak som for eksempel støyabsorberende plater i tunnelmunningen vil kunne redusere støynivået. Det er besluttet å gjennomføre støyreduserende tiltak i Mannsfjelltunnelen og Brekktunnelen. Utenfor Trondheim startes det i perioden opp bygging av ny E6 gjennom Melhus utenom tettstedene Kvål, Ler og Lundamo. Byggestart i perioden Det nye veganlegget vil redusere støyplagene hos mange beboere langs dagens E6. Gjennom Malvik er det i dag planer om å utvide dagens E6 til 4-felts veg og bygging av nye tunneler på hele strekningen Ranheim-Værnes. Dette vil ikke ha nevneverdige konsekvenser for støysituasjonen da vegen i all hovedsak ligger utenfor bebyggelsen. I eventuelle problemområder vil det bli gjort støytiltak etter støyretningslinjen T

28 9.3 Møre og Romsdal Status for kartlagte strekninger i kommunene Store deler av de kartlagte strekningene i Møre og Romsdal ligger i de største byene: Ålesund, Molde og Kristiansund. I tillegg til disse byene er det vegstrekninger med en trafikkmengde (ÅDT) over 8200 i Ørsta, Sula og Skodje kommune. Ørsta E39 mellom tettstedene Volda og Ørsta er tungt trafikkert. Det er imidlertid bare strekningen fra flyplassen Hovden til Ørsta sentrum (underkant av 4 km) som har trafikkmengde over kartleggingsgrensen (ÅDT 8200) og omfattes av denne handlingsplanen. Det er både boliger, skoler og park-/badeområder som utsettes for høy støybelastning (gul og/eller rød støysoner) på strekningen. Det er ikke oppført støyskjerm på denne strekingen. Sula I Sula kommune er det bare en kort strekning (2 km) av E39 som har en trafikkmengde over i ÅDT. Østlige delen av strekningen ble nybygd i 1983 og vestlige delen i 1995/96. I denne sammenhengen ble det oppført noen støyskjermer på strekningen. Det er spredt bebyggelse langs denne strekningen, der noen boliger ligger i gul og delvis i rød støysone. Det er imidlertid ingen skoler, barnehager eller andre institusjoner langs denne strekningen. Ålesund Ålesund er regionssenter med mange arbeidsplasser i sentrum, samtidig som byen er forholdsvis smal og langstrakt med få tilkomstveger til sentrum. En strekning langs E136 inn mot Ålesund sentrum har nest høyest trafikkmengde (ÅDT 22000) i Region midt, bare Trondheim har høyere. Ålesund er også den kommunen i Region midt som har flest meter fylkesveg med ÅDT over (8,4 km av totalt 20,4 km). E136 går fra Moa via Åse til Aspøya vest for Ålesund sentrum, midt på Aspøya og ut mot Skarbøvik går vegen over til fv Langs denne strekningen ligger det flere tett bebygde strøk med hus tett inn til vegen. Særlig på Åse, Gåseid, i bysentrum og på Aspøya er det mange svært støyutsatte boliger. Det er færre støyutsatte boliger langs E39 enn E136, hovedsakelig fordi det er bygd ny veg i Brusdalen på 80-tallet og i Breivika på 90-tallet. I den forbindelse er det 27

29 også bygd noen støyskjermer langs vegen. Det er særlig i Spjelkavik, Vegsund og Myrland at boliger ligger i rød og gul støysone. På riksveg 658, strekningen fra Ålesund sentrum gjennom Ellingsøytunnelen og fram til avkjørselen til Ellingsøy, er trafikkmengden (ÅDT) over Langs vegstrekningen i dagen på Ellingsøy finnes det ikke boliger. Den vestlige delen av fv. 398 (Lerstadvegen) går derimot gjennom boligområder, der mange boliger ligger tett inn til veg og er svært støyutsatte (rød og gul støysone). Langs fv. 392 (0,2 km) fra rundkjøringen ved Lerstadvegen til den store rundkjøringen på Moa ligger det nærings- og industriområder. Det samme gjelder stort sett for den østlige delen av fv Langs fv. 60 på strekningen fra Blindheimsbreivika til Magerholm ligger det en del boliger og institusjoner som er støyutsatt. To korte strekninger (ca. 0,5 km) like ved Moatunnelen på fv. 111 inngår i støykartleggingen. Her er det bygd støyvoller og støyskjermer. Skodje E39 går langs Brusdalsvatnet med spredt bebyggelse langs vegen. Det ligger ingen skoler, barnehager eller andre institusjoner på strekningen som er berørt av trafikkstøy. Molde I Molde kommune er det både en del av E39, fv. 400 og fv. 662, som har en ÅDT over E39 er hovedtrafikkåre fra Molde sentrum og østover. Arealbruken langs strekningen er både boligområder, men også nærings- og industriområder. I tillegg er det skoler på strekningen som ligger i gul støysone. Men det er også oppført støyvoller for å dempe trafikkstøyen på denne strekingen. Langs fv. 662 er det tett bebyggelse særlig langs vestre del av kartlagt strekning. I Molde sentrum ligger fv. 662 like ved for skoler, en kirke og parkanlegg. Langs fv. 400 (Storgata gjennom sentrum) er det hovedsakelig butikker i de nederste etasjene og en del av byggene har boliger over butikklokalene. Trafikkstøy og rystelser kan til tider virke problematisk, særlig i rushtiden, for folk som oppholder seg langs vegen. 28

30 Kristiansund Riksveg 70 er den eneste vegen i Kristiansund kommune med en trafikkmengde over 8200 i ÅDT. Trafikkmengden varierer fra til inn mot Kristiansund sentrum. Langs innfartsvegen mot Kristiansund, før Nordsundbrua, er arealbruken hovedsakelig butikkområder og boligbebyggelse. Her ligger det også en skole og et sykehjem som delvis er støyutsatt. I sentrum ligger det en videregående skole og et parkområde med lekeapparater for barn. Parken er svært utsatt for trafikkstøy Gjennomførte tiltak Vegprosjekt (T-1442) I Møre og Romsdal er det ikke gjennomført større vegprosjekt som innbefatter støyreduserende tiltak innenfor det kartlagte området de siste fem årene. Det kan imidlertid nevnes at det i forbindelse med forsterket midtlinjeoppmerking i 2010, ble det satt opp et ca. 2,5 km langt tett rekkverk. Dette fører til mindre støybelastning for husene som ligger langs Brusdalsvatnet sør for rekkverket. Likevel er boliger langs strekningen fortsatt utsatt for støy. Innendørskartlegging (Forurensningsforskriften) I perioden har ingen boliger langs riksveger med ÅDT 8200 eller mer fått tilbud om støytiltak. En bolig ved E39 i Sula kommuner har fått utført støytiltak i Det er 6 boliger langs fylkesveger med ÅDT på 8200 eller mer som har fått tilbud om støytiltak i perioden Alle de seks bygninger er lokalisert i Ålesund kommune. Støysvakt vegdekke I Handlingsplan mot støy for Statens vegvesen Region midt ble det forventet økt bruk av støysvake vegdekker i form av såkalte tynndekker i perioden, men i et relativt beskjedent omfang da dette var en utviklingsperiode. I Møre og Romsdal er det ikke lagt støysvakt vegdekke enda, og det er heller ikke avklart om og evt. hvor et slikt vegdekke vil legges i perioden fram til

31 9.3.3 Innspill fra kommunene og faglig vurdering Statens vegvesen har fått tilbakemelding fra alle de seks berørte kommunene i Møre og Romsdal. Flere av disse kommunene påviste boligområder, skoler, barnehager, institusjoner og andre viktige bygg som er støyutsatt. I tillegg var det flere kommuner som nevnte at vegtrafikkstøyen påvirker forskjellige typer friområder, som strender og parkanlegg, samt plasser og torg i byområder. Ørsta E39 går gjennom flere tettsteder som Barstadvik, Nordre Vartdal, Vartdal, Liadal, Ørsta sentrum og Hovdebygda, og det er flere boliger som er støyeksponert langs denne strekningen. Kommunen har gjort prinsippvedtak om at E39 skal legges utenom sentrum, bl. a. ved kryssing i ytre del av Ørstafjorden. Det har også blitt vurdert forskjellige miljøtiltak i sentrum, som vil virke støyreduserende, f.eks. redusert fartsgrense og bygging av miljøgata. Ørsta kommune påpeker at boliger på strekningen Ose sentrum - Morkabrua bør vurderes nærmere og at særlig bygninger i Kyrkjegata er støyutsatt. Når det gjelder skoler, barnehager og andre institusjoner som er støyutsatt, gjelder dette Velle barneskole (skoleplassen ligger mot E39), Liadal barnehage og Vartdal helsetun. I tillegg finnes det støyutsatte friområder. Dette gjelder parker og grøntområder i sentrumsområdet, som bl. a. Laguneparken ved rundkjøringen. I tillegg er badeplassen på Vekslet påvirket av støy fra vegtrafikken. Faglig vurdering: En redusert fartsgrense gjennom sentrum vil være et tiltak som vil føre til mindre støybelastning for både boliger og institusjoner, men også for parkområder. Deler av skolebygningen og store deler av uteområdet til Velle barneskole ligger i gul støysone. Det er ikke oppført støyskjerm på denne strekingen og dette bør vurderes. Liadal barnehage og Vartdal helsetun ligger derimot ikke langs de kartlagte strekninger med trafikkmengde over Møre folkehøyskole grenser også mot E39, men akkurat her går trafikken på vegen ned fra til i ÅDT, slik at bare en mindre del av uteområdet av folkehøyskolen ligger i gul støysone. 30

32 Parkområdet nord for rundkjøringen i sentrum ligger i rød og gul støysone og er dermed sterkt støyutsatt og ikke skjermet mot vegstøy. Ved badeplassen på Vekslet ligger bare området nærmest vegen innenfor gul støysone. Sula I Sula kommune er det ingen barnehager, skoler eller andre institusjoner som er berørt av trafikkstøy fra E39. Det ligger imidlertid friluftsområder langs strekningen som ikke har tilfredsstillende støyskjerming. Ny bebyggelse lags E39 får krav om støytiltak. Det er derimot støyproblem knyttet til eksisterende boliger pga. stor trafikkvekst over tid. Sula kommune ser gjerne at støytiltak skjer i sammenheng med trafikksikkerhetstiltak for både motorisert trafikk og myke trafikanter. Faglig vurdering: Hele strekningen ble delvis nybygd på 80- og delvis på 90-tallet og det er oppført noen støyskjermer på strekningen, særlig helt i vest. Likevel er det fortsatt eksisterende boliger som er støyutsatt, men ingen av dem har krav om støytiltak etter forurensningsforskriften på nåværende tidspunkt. Ålesund Ålesund kommune jobber aktivt med støyreduserende tiltak, enten ved gjennomføring av egne støyreduserende tiltak eller gjennom å stille krav til støyreduserende tiltak ved behandling av reguleringsplaner og byggeplaner. I løpet av de siste 15 år har kommunen gjennomført flere støyreduserende tiltak langs eksisterende veger og boligområder. Dette etter henvendelse av beboerne i allerede etablerte boligområder som befinner seg stort sett langs fylkesveger. På den andre siden sørger kommunen for at ingen av de nye boligområdene blir utsatt for støynivå som er høyere enn tillatt. Gjennom handlingsplanen bør det prioriteres områder hvor de svakeste samfunnsgruppene befinner seg (som områder med barnehager, skoler, sykehus, aldershjem, o.l.) og områder med rekreasjonsfunksjon. Institusjoner som er mer eller mindre sterkt utsatt for vegtrafikkstøy fra E136 er Medi3, høgskolen og fagskolen i Ålesund, Fogdegården barnehage, Ålesund kulturskolen, Brisk barnehage, Sunnmøre MR-Klinikk og Spjelkavik omsorgsboliger. Tidligere foreslått miljølokk ved Volsdalen bør også omtales i handlingsplanen. 31