Kvalitet i utdanningene

Transkript

1 Kvalitet i utdanningene Tom Skauge Førsteamanuensis HiB/UiO FF Kielfergen Tom Skauge

2 Disposisjon og avgrensning Kvalitet Profesjon Praksisorientering Dilemma utvalgte tema Hva fremmer? Hva hemmer? 2

3 Presentasjon Stats- og profesjonsviter (UIB) Leder for to mastergrader ved HiB Underviser i organisasjon, ledelse og etikk ved AIØ/HiB Leder av profesjonsetisk nettverk i Norge Andre relevante erfaringer

4 Hva er utdanningskvalitet? NOKUT: Med utdanningskvalitet mener NOKUT kvalitet og relevans, både på lærestedenes tilrettelegging for studentenes læring, og på studentenes læringsutbytte. 4

5 Kvalitetsområder for studieprogram 5

6 Avgrensning Profesjonsutdanningen Hva skiller profesjonsutdanning fra universitetenes disiplinutdanning? Profesjonsutdanning Univ. Disiplinutdanning Analytisk kompetanse (Technicality) FOU-basert Syntetisk kompetanse (Indetermination) Yrkesorientering Viktig Viktig Mellom entydig og avgrenset Avgjørende viktig Mindre viktig Uavklart Læringslogikk Sosial Kognitiv Lytting Forskningsfronten Arbeidsplassen 6

7 (Semi-) Avklart kobling mellom utdanning og yrke Utdanning Yrke 1 Yrke 2 7

8 Avklart kobling mellom utdanning og yrke Gjør det lettere å bestemme relevans Utdanning Yrke 1 Styrke: Lær av praktikerne Hva er praksiserfaringene Kompleksitet er mulig å idenbtifisere Taus kunnskap Syntetisk kunnskap Analytisk kunnskap kan møte syntetisk Yrke 2 Svakhet: Konservatisme Fortidens arbeidsmåter Mangler faglig oppdatering 8

9 Praksisorientering - mellom Analytisk og syntetisk kompetanse Innhold Undervisningsform Utfordringer? Analytisk FOU Kunnskapshelhet Kunnskaps delhet Dilemma ved Reflektiv praksis Teoriinnlæring Instruksjon Gruppelæring Egenlæring Syntetisk Kunnskapshelhet Kunnskaps delhet Arbeidsprosess Taus kunnskap Ubestemt kunnskap Håndverkskunnskap Refleksiv praksis gjennom Arbeidsplasserfaring Kunstige praksiserfaringer 9

10 Dilemma 1 Reflektiv praksis 10

11 Dilemma ved Reflektiv praksis Begrunnelse og vurdering fra komiteen: Søknaden viser et godt eksempel på hvordan tett samspill med arbeidslivet, vekt på "reflective practice" og kobling mellom teori og praksis bidrar til å øke studentenes læringsutbytte. Komiteen berømmer dette, men vurderer det ikke som tilstrekkelig nyskapende. Den tette integrasjonen av praksis i studiet kan imidlertid svekke den akademiske kvaliteten, og søknaden mangler en refleksjon rundt hvordan institusjonen ivaretar de akademiske perspektivene i studiet. Fagpaneluttalelse til en søknad til Utdanningskvalitetsprisen 2015 NOKUT

12 Kunnskap gjennom praksis En vinner - NTNU Den pedagogisk - didaktiske tilnærmingen i arkitekturutdanningen har i lang tid vært dominert av såkalt studioundervisning, dvs. simulering av arkitektur - og planprosjekter i kontrollerte og stabile læringsmiljøer skjermet fra de sosiale og materielle realitetene knyttet til gjennomføring av oppgavene. Svakhetene i studioundervisningen har vært inngående diskutert de siste årene, internasjonalt, kfr. for eks. Buchanan (2011/12) og Till (2013), men også her ved NTNU, kfr Skotte (2014). Diskusjonene har bl.a. gått på at studentene mangler forståelse for praksis og for at studioundervisningen blir for abstrakt og gir en tilbakeskuende forståelse for de komplekse og stadig skiftende økonomiske og sosiale utfordringer vi står overfor. Disse utfordringene krever ikke bare ny kunnskap, men også en ny profesjonell rolleforståelse, et nytt kunnskapssyn og nye arbeidsmåter. Det kreves aktiv dialog, reell tverrfaglighet og en myndiggjøring av brukere og samfunnsborgere. Det pedagogiske rammeverket for Live Studio trekker veksler på flere teoretiske 12 tilnærminger:

13 Kunnskap gjennom praksis En vinner - NTNU En community of practice - orientering hvor den lærende (og lærere) skal inn i et faglig og sosialt fellesskap som har et felle s sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger (Wenger 1996, Lave & Wenger 1991, Engeström 1987). - Et hovedpoeng i Live Studio er at tilnærmingen adresserer det komplekse teoripraksis forholdet. Det hentes støtte i f.eks. pragmatismen til John Dewey, Schöns The Reflective Practioner; (1983), Richard Sennetts The Craftsman (2008) og Architecture Depends (2009) av Jeremy Till. I stedet for å se teori- praksisforholdet som binære motsetninger, gir Live Studio en forståelse av at teori og praksis kan være hva Davies (2008) kaller "simultaneities", dvs at de opptrer parallelt og samtidig. - Fra transformative learning" trekker prosjektet inn hovedprinsippene: individuell opplevelse, kritisk refleksjon, og dialog. I tillegg utvides dette med vekt på situasjonsforståelse, bevissthet om kontekst og autentisk praksis (Mezirov & Taylor 2009). Kilde: 13

14 Dilemma 2 Kompleksitet 15

15 Målt med samfunnsoppdraget - Kvalitetskravet er stort og omfattende Sjekk BLU Barnehagelærerutdanningen 16

16 Samfunnsoppdraget Boks 1.1 Barnehagelovens formålsparagraf 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Kilde: (Kunnskapsdepartementet 2013a: 8). 17

17 Godt fornøgde studentar Studentane både i barnehage- og i førskulelærarutdanninga er gjennomgåande er godt nøgde med utdanninga. Høgst skår fekk to utsegn om relevans. Studenterfaringane frå praksis vurdert som «meget» relevant for framtidig arbeid. Tilsvarande vart fag og kunnskapsområda som inngår i studiet vurdert som relevante for framtidig arbeid i barnehagen. Regionale konferansar om barnehagelærarutdanninga. Drammen, Bergen, Bodø

18 Studentenes tilfredshet med FLU- og BLU-studiet. Gjennomsnitts skår I utdanningen har det vært god balanse mellom arbeidsformene I utdanningen har det vært god balanse mellom forelesning og gruppeaktivitet, I utdanningen har det vært god balanse mellom praksis, diskusjoner, drøftinger osv. Evalueringsordningene i studiet er i samsvar med studieopplegg og arbeidsformer Arbeidsmengden i studiet samsvarer godt med det som er omtalt i program- og fag-/ emneplan Veiledningen jeg har erfart gjennom studiet har gitt meg godt faglig utbytte Jeg har dyktige faglærere Litteraturen på studiet er relevant for fremtidig arbeid i barnehagen Utdanningen har så langt bidratt til å kvalifisere meg til barnehagelærer/ førskolelæreryrket Jeg har samlet sett hatt godt faglig utbytte av barnehagelærer-/ førskolelærerstudiet De fagene/ kunnskapsområdene som inngår i studiet er relevante for fremtidig arbeid i barnehagen Praksiserfaringene jeg har hatt gjennom studiet er relevante for fremtidig arbeid i barnehager 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,

19 Utfordringer med kompleksitet Praksisorientering for brede profesjonsutdanninger Utdanning-yrke relasjonen kan være svak ØkAdm Ingeniør 20

20 Dilemma 3 Generalistkompetanse og Spesialistkompetanse 21

21 Profesjonsperspektiv på «Verdens fineste stilling» Barnehagelærer Spesialistprofesjon Aldersspesifikk utvikling Pedagogikk for små barn - læring Lek Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter Generalistprofesjon Dannelse Omsorg Verdier i kristen og humanistisk arv slik som: Respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet Anerkjenne barndommens egenverdi Trygt sted for fellesskap og vennskap Ta vare på seg selv, hverandre og naturen Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering 22

22 Hva gjør vi for praksisorientering? Master i innovasjon og ledelse 23

23 Internship i Houston Studentblogg:

24 Undervisningsplan IET-master Sem Teknologiske fordypningsfag (HiB)10 ECTS MOØ203 Technology-based Entrepreneurship (HiB)10 ECTS Teknologiske fordypningsfag (HiB)10 ECTS Fagemner Masteroppgave (UiO) 30 ECTS MOØ204 Technology Management & Research Design (HiB)10 ECTS Grunderskolen ENT4110 og ENT4200 (UiO) 20 ECTS ENT4210 Practical Innovation Management (UiO)10 ECTS MOØ202 Marketing Management (5 ECTS) MOØ201 Financial Management (5 ECTS) MOØ200 Innovation theory and innovation strategy

25 Hva gjør vi for refleksiv praksis? 26

26 Dilemma 4 Utdanning i innovasjon/nyskaping* Utdanning om nyskaping Om betydningen av nyskaping og om nyskapingsprosess er Utdanning for nyskaping Om metoder og verktøy for nyskaping Utdanning gjennom nyskaping Læring gjennom aktiv deltakelse i nyskapingsarbeid *Adapted from: Educating entrepreneurs in modernising economies / edited by Peter Rosa, Heinz Klandt and Michael G. Scott 1996

27 Dilemma 5 Motivasjon 28

28 Betydningen av motivasjon for morgendagens yrke Regionale konferansar om barnehagelærarutdanninga. Drammen, Bergen, Bodø

29 Dilemma 6 Når utdanning og arbeidsliv ikke passer sammen 31

30 Hvilke arbeidsoppgaver har ferdige ingeniører? Profesjonsvariasjoner i PAIE-modellen Alumniundersøkelsen ved HiB 2011: Tidligere studenters rapportering av aktiviteter som er sentralt i egen arbeidsdag basert på Torodd Strands skjema - PAIE Viktig eller svært viktig N= Sign. Mine arbeidsoppgaver 100% samvariasjon er dag er preget av: Ingeniør Andre profesjon er Innovasjon/ * Entreprenørskap Administrasjon Produksjon * Integrasjon bidra til samhandling mellom mennesker *

31 Dilemma 7 Etikk og samfunnsansvar 34

32 Hvilke teknologiledere trenger vi? Kompetanse om effektivitet, kvalitet og måloppnåelse, men også samfunnsvaret for å velge etisk akseptabel drift Sol og skygge

33 Samfunnsansvar Virksomheter kaster sol og skygge Den tredelte bunnlinjen Økonomisk ansvar Sosialt ansvar Ansvar for miljø

34 Viktige rammebetingelser for kvalitet Faglig autonomi Nærhet til FOU Nærhet til Praksis LUB -/+ -? Praksisplasser? - + Juristifisering NOKUT - -/+ - FUSJON

35 Takk m/inv-ma/