TEKNISK ANALYSE AV VALUTA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNISK ANALYSE AV VALUTA"

Transkript

1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for samfunnsøkonomi Desember 2008 TEKNISK ANALYSE AV VALUTA - pengemaskin eller grafisk illusjon - Eirik Røhmesmo I

2 Forord Denne oppgaven er skrevet som siste del av mastergraden i finansiell økonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I mitt syn er teknisk analyse fascinerende. Dette i og med at mye økonomisk teori tilsier at teknisk analyse ikke vil fungere, men allikevel finnes det en større kommersiell sektor som baserer seg på slike analyser. Arbeidet med denne oppgaven har vært en inspirerende opplevelse. Jeg har fått mer innsyn i valutamarkedet og hvordan dette fungerer. Jeg håper dette arbeidet kan være til nytte for både akademiske og kommersielle lesere. Jeg vil takke min veileder, Egil Matsen, for hjelp, innspill og støtte gjennom prosessen. Oslo, Eirik Røhmesmo I

3 Innhold 1. INTRODUKSJON 1 2. TEKNISK ANALYSE VERSUS FUNDAMENTAL ANALYSE MARKEDSEFFISIENS MEAN REVERSION RENTEPARITET TIDLIGERE RESULTATER DATA MODELLEN STOKASTISKE OSCILLATORER RELATIVE STRENGTH INDEX GLIDENDE GJENNOMSNITT RESULTATER GLIDENDE GJENNOMSNITT RSI STOKASTISKE OSCILLATORER KRITIKK OG DISKUSJON KONKLUDERENDE KOMMENTARER REFERANSER FIGURLISTE TABELLISTE APPENDIKS 1 VBA-KODER APPENDIKS 2 - VALUTAFORKLARINGER APPENDIKS 3 - RESULTATTABELLER APPENDIKS 4 GRAFER AV AVKASTNING, VOLATILITET OG SHARPE 45 II

4 15. APPENDIKS 5 VARIASJON I RESULTATFORDELINGENE 47 III

5 1. Introduksjon Teknisk analyse av valuta pengemaskin eller grafisk illusjon Min inspirasjon til denne oppgaven kommer fra spørsmålet rundt hvorvidt teknisk analyse kan generere investeringer med positiv avkastning, eller om det bare er grafiske illusjoner som gir salgsargumenter for finansielle institusjoner. Grafer kan være geniale salgsargumenter. De kan skaleres og justeres slik at de ser ut nærmest slik man vil ha dem. Gjennom dette kan de sammenlignes med andre og skape argumenter for kjøp og salg. Derfor, som tittelen sier, vil jeg teste ut noen typiske tekniske handelsargumenter, for å se om de kan generere akseptable risikojusterte resultater. Dersom dette genererer positive resultater kan man argumentere med at teknikkene virker og aktører kan oppnå resultater ved å følge disse reglene. Tidlige utspring til teknisk analyse kom fra Charles Dow. Han var grunnlegger og redaktør i Wall Street Journal. På andre halvdel av 1800-tallet skapte han Dow-teorien som inneholdt bruk av trender, volumer og bevegelsesfaser. Dette ble brukt i handelsstrategier i aksjemarkedet. Gjennom senere år har bruken eskalert. Teknisk analyse står som en motpol mot fundamental analyse. De to typene brukes om hverandre og kombineres av markedsaktører, se Taylor & Allen (1992). Den fundamentale analysen tar for seg underliggende drivere av valutakurser. Slike drivere kan for eksempel være rentedifferanser, makroøkonomiske indikatorer og råvarepriser. Analyser kan gå på hvordan disse vil utvikle seg fremover og hvilken påvirkning de forskjellige faktorene har på det analyserte produktet, se Kleinman (2005). For mange vil fundamental analyse sees som en rasjonell metode for å finne valutaverdier. Den tekniske analysen bruker historikken til å predikere fremtidige verdier. Dette gjennom prisutvikling, volumer, grafer, se Kleinman (2005). Tilhengere av bruk av teknisk analyse mener at man kan oppnå meravkastning i forhold til risikonivået man tar gjennom teknisk analyse. Dette står i kontrast til hypotesen om effisiente markeder, se Fama (1970). Denne hypotesen sier at all informasjon vil være priset inn i dagens priser slik at man ikke kan oppnå høyere forventet avkastning uten å påta seg mer risiko. 1

6 Et annet argument mot teknisk analyse er renteparitetsteoriene. Rentedifferansene gir dagens pris på en fremtidig valutakurs. Dersom disse sammenhengene ikke holder har man arbitrasjemuligheter til å gjøre risikofri profitt. På den annen side, som Menkhoff og Taylor (2007) poengterer, at dersom teknisk analyse ikke ga avkastning ville man ikke benyttet det som handlingsargument. Denne analysen vil ta for seg tre ulike former tekniske handlingsmønstre, stokastiske oscillatorer, Relative Strenght Index, og glidende gjennomsnitt. Dette er såkalte mekaniske regler, se Neely (1997). Disse skiller seg fra grafiske regler som for eksempel charting. De tre indikatorene vil sees i lyset av hypotesen om effisiente markeder. I tillegg vil regelen om glidende gjennomsnitt også sammenlignes med tester på random walk i valutakursene. 2

7 2. Teknisk analyse versus fundamental analyse Teknisk og fundamental analyse er to vidt forskjellige aspekter innen verdipapiranalyse. I teknisk analyse bruker man i stor grad pris, handling og volumhistorikk for å predikere hvor en valutakurs skal gå. I den fundamentale analysen bruker man underliggende drivere man mener har påvirkning på en pris til å predikere utviklingen fremover. Når man ser på definisjoner av hva valuta egentlig er, en slags indikator for et lands økonomi i forhold til andre økonomier, vil man tro at teknisk analyse ikke vil ha noen nytte. Men dersom man eksaminerer grafer, linjer og svingninger, vil man se mønstre som tyder på det motsatte. Spørsmålet er da, hvilken type analyse gir best resultater? Det aspektet vil ikke denne oppgaven ta for seg. Men en kombinasjon av de to delene kan tenkes å være hensiktsmessig for en investor, se Taylor & Allen (1992). Neely (1997) beskriver tre prinsipper innen teknisk analyse. Markedsbevegelser priser inn all relevant underliggende fundamental informasjon. Man kan da ikke bruke for eksempel forventede rentedifferanser til å generere avkastning. Trend is your friend tilsier at man kan oppnå avkastning gjennom å se på historiske trender i priser og volumer. Historien gjentar seg. Det siste prinsippet tilsier at dersom tradere reagerte på en viss måte ved ett scenario, vil de reagere på samme måte neste gang et lignende scenario oppstår. Neelys første punkt tilsier at en tilhenger av teknisk analyse støtter hypotesen om effisiente markeder (se kapittel 2.1). De to siste punktene derimot sier at markedene ikke er effisiente. Men dette er ut ifra tekniske faktorer, ikke fundamentale. En klassisk metode innen teknisk analyse er bruk av historiske grafer og bevegelsene disse har hatt. Ut i fra disse genererer man linjer som viser støtte- og motstandsnivåer. Disse støtte og motstandsnivåene skaper kanaler der man mener en valuta vil handles fremover. 3

8 Et typisk skille i bruken av de to ulike analysene er tidsaspektet. Teknisk analyse blir ofte brukt for korte prediksjoner og kan ha kortere tidsserier historisk som påvirker analysene. Den fundamentale analysen prøver gjerne å forutse hvor en kurs skal gå på lengre sikt. Løpende informasjon er begrenset i fundamental analyse. Inflasjonstall, BNP-vekst og andre økonomiske indikatorer justeres ikke kontinuerlig slik som tall på pris og volum. Det ligger derfor en mye større usikkerhet i de fundamentale driverne enn i de tekniske driverne. Denne bruken er kartlagt av Taylor & Allen (1992). De finner at for korte horisonter blir både teknisk og fundamental analyse brukt. For lange horisonter derimot, for seks måneder og lengre, blir vektingen mye større mot fundamental analyse. Disse resultatene blir støttet av Lui & Mole (1998) og Oberlechner (2001). Selv om disse undersøkelsene viser når de forskjellige analysene benyttes, gir ikke dette et fasitsvar på når de er mest lønnsomme. Men, ettersom store antall aktører har handlet gjennom disse mønstrene over lange perioder, skulle man tro at metoder som ikke gir resultater ville bli luket ut og de som gir høyest avkastning blir mest populære. Et annet skille i bruk av teknisk og fundamental analyse er hva formålet ofte er. En teknisk analyse er mer trading-relatert. En trader vil kjøpe en valuta på grunnlag av at han tror han får solgt den til en høyere pris. En fundamental analyse går derimot mer i retningen av en investering. En investor kjøper en valuta i troen av at den vil øke i verdi på grunn av en endring i underliggende driver. Skillet i disse ordlydene er dog flytende. 2.1 Markedseffisiens Teorien om at markeder er effisiente er en grunnleggende underligger i de fleste finansielle teorier. Et effisient marked er karakterisert ved at all tilgjengelig informasjon er reflektert i prisen på et aktivum, se Fama (1970). (2.1) Pt = P t 1 + Ωt + ε t Her er P prisen, Ω informasjonen i markedet ogε t er hvit støy. Hvit støy er et ledd med 2 forventning lik null og varians lik σ. Dagens pris vil være lik gårsdagens pris addert med den 4

9 påvirkning ny tilgjengelig informasjon gir. Gjennom dette vil et aktivum alltid handles til sin riktige verdi. I sterk kobling til dette er teorien om at et prosessen til et aktivum følger en random walk. Det vil si at man umulig kan predikere hvilken vei prisen på et aktivum skal, se Malkiel (1990). Dette ettersom alle aktører i markedet sitter med den samme informasjonen om fundamentalverdier. Dermed er disse verdiene diskontert inn i prisen. Endringer i priser er også helt uavhengige av hverandre. Dagens prisendring har ingen påvirkning på hvordan endringen vil være i morgen (for illustrasjon se figur 2.1). Fama (1970) deler inn hypotesen om effisiente markeder i tre ulike kategorier. Svak form, semisterk form og sterk form av effisiens. Svak form er en form der teknisk analyse og bruk av historiske priser ikke vil gi større avkastning enn markedet. Priser er ikke seriekorrelerte. Det vil si at de ikke er korrelert med sine egne tidligere verdier. Derimot kan fundamental analyse kunne oppnå resultater. Semi-sterk form tilsier at priser tilegner seg offentlig informasjon meget raskt. Verken teknisk eller fundamental analyse kan gi meravkastning i forhold til markedet. Sterk grad av effisiens har vi når priser reflekterer all offentlig og privat informasjon. Da finnes det ingen aktører som kan oppnå meravkastning. Tilhengere av bruk av teknisk analyse mener derimot at effisiensteorien ikke holder. De mener at historiske endringer, nivåer og volumer kan forklare hvor prisen skal gå. Dette gjennom at profesjonelle aktører tilegner seg informasjon før det generelle publikum gjør det. 5

10 Figur 2.1 Eksempler på random walk prosesser. Grossman & Stiglitz (1980) presenterer paradokset i effisiente markeder. De mener at fundamentale verdier er drivere av valutakurser. Derimot er informasjon om fundamentale verdier arbeidskrevende og dyrt å oppdrive. Derfor vil det aldri være lønnsomt for tradere å oppnå perfekt informasjon om fundamentalverdier. Ut i fra dette vil valutakurser aldri reflektere fundamentalverdiene totalt og markedene vil aldri være perfekt effisiente. Menkhoff & Taylor (2007) nevner at ifølge hypotesen om effisiente markeder så vil irrasjonelle aktører bli utkonkurrert av rasjonelle aktører. Det vil derfor ikke være rom for irrasjonelle aktører over tid. Dette er ikke nødvendig vis sannheten. Det finnes store antall aktører som ikke har valutahandel som sin viktigste inntektskilde. Valuta blir bare brukt som et vekslingsledd for inntekter eller kostnader generert av en industri. Et hedgefond vil for eksempel ha mye større incentiver til å maksimere sin profitt gjennom valutavekslinger enn en industriaktør som selger sine varer i en utenlandsk valuta. 6

11 En annen type irrasjonelle aktører beskrives av markedspsykologi og behavioral finance. Disse aktørene påvirkes gjennom bølger av optimisme og pessimisme, se DeBondt & Thaler (1995). Menneskers tendens til å følge strømmen kan påvirke priser irrasjonelt og skape trender, støy, og i ekstreme tilfeller, finansielle bobler. 2.2 Mean Reversion Handlingsreglene, som blir presentert i modellen senere, baserer seg på at valutakursene har en slags mean reversion i seg. Det vil si at de har en dragning mot et lengre gjennomsnitt eller en trend. Ved større avvik fra trenden, vil de ha en slags iboende kraft som drar de tilbake mot gjennomsnittet (for illustrasjon se figur 2.2). Det man ser etter er om serien kan følge en enhetrotsprosess. Det vil si at variablene ikke er autokorrelerte og de følger en random walk. Dette betyr igjen at det ikke finnes korrelasjon mellom en variabel ved tid t og den samme variabelen ved tid t-1. Prosessene vil da ikke være mean reverting. For å teste om mean reversion kan være til stede, eller om tidsseriene følger en random walk brukes en augmented Dickey-Fuller test (ADF). Denne tester om tidsseriene følger en enhetrotsprosess. Dette ved å teste om endringer i en tidsserie påvirkes av tidligere endringer. (2.2) ΔYt = α + ( β 1) Yt 1 + γ iδyt i + ε t n i= 1 Tester her om β -1 = 0. Det er ekvivalent med å teste om β = 1, eller om endringene i Y er korrelert med forrige verdi til Y. Dette vil igjen si en test for random walk i valutakursene. I praksis tester man om for eksempel dagens endring i EUR/USD blir påvirket av gårsdagens kurs i EUR/USD. Dersom hypotesen om at β = 1 kan forkastes, indikerer dette at prosessene ikke følger en random walk og kan være mean reverting. Tabell 2.1 viser resultatene fra testene over valutakryssene. 7

12 Hadde man bare testet for β = 1, ville dette vært en standard Dickey-Fuller test. Men ettersom man tar med laggede verdier for endringene i Y, er dette den justerte testen ADF. Figur 2.2 Eksempel på mean reverting prosess. 0,15 0,1 0,05 0-0,05-0,1-0,15-0,2 Dickey-Fuller testene utført her indikerer for det meste at prosessene følger en random walk. Dette for bruk av 0 til og med 10 laggede verdier. Det er bare EUR/NOK som kan sies å ikke følge en random walk. De resulterte t-verdiene for 0 og 4 antall lag rapporteres i tabell 2.1. Analyseprogrammet som ble brukt er OxMetrics

13 Tabell 2.1 t-verdier fra ADF-tester ( * markerer 95% signifikante nivåer) lag 4 lag 0 lag 4 lag 0 lag 4 lag USDNOK 2,06 2,05 1,96 1,87 1,65 1,69 EURUSD -1,48-1,48-2,13-2,06-0,989-1,02 EURNOK 3,04* 3,06* 0,463 0,333 2,94* 3,01* USDJPY 1,01 1,01 1,77 1,79-1,35-1,38 GBPUSD -1,57-1,57-1,56-1,56-0,515-0,532 EURJPY -0,495-0,487 0,415 0,466-1,53-1,57 GBPEUR 0,446 0,433 0,724 0,714 1,88 1,93 GBPNOK 1,67 1,67 0,822 0,772 1,88 1,93 JPYNOK 1,33 1,34-0,366-0,446 2,35 2,41 GBPJPY -0,383-0,386 0,589 0,629-1,23-1,26 Ut i fra tabell 2.1 ser man at det bare er EUR/NOK som viser mulig mean reversion statistisk sett. Senere vil jeg lage en handlingsregel som forutsetter at valutakursene er mean reverting. Man vil da se om denne handlingsregelen gir høyere avkastning for prosessene der mean reversion kunne være tilfelle enn for de som så ut til å følge en random walk. Selv om testene indikerer at prisprosessene følger en random walk, betyr ikke dette at man ikke kan handle på dette. Testene går over lange tidsperioder. Det kan være tilfelle at enkelte perioder følger en random walk og andre følger en mean reverting prosess. Det kan utføres tester om prosesser har såkalte regimeskift. Dette vil derimot ikke bli testet for i denne analysen. 9

14 2.3 Renteparitet Rentepariteter vil si sammenhengen mellom valutakurser og rentedifferanser. Premien på forwardkursen til et valutakryss skal være lik rentedifferansen mellom de to valutaene. Dersom rentenivået til en valuta er høyere enn for en annen, må forwardkursen til den andre valutaen handles med en premie for å forhindre arbitrasje. I tilfellet av arbitrasje kan man motta risikofri meravkastning. Carry-trades er en handel der man låner en valuta til lav rente, kjøper en annen valuta, og investerer denne til høyere risikofri rente. Ifølge udekket renteparitet, se ligning 2.3, skal ikke denne typen investeringer kunne gi avkastning. Denne teorien sier at rentedifferansen reflekterer forventet endring i valutakursene. Renteavkastningen blir da utlignet av endringene i valutakursene. S + 1 (2.3) (1 + i ) = E * ( 1+ ) S i f Her er i rentenivå til egen valuta, i f rentenivå til den andre valutaen og S er valutakursen. Dersom forholdet i (2.3) holder vil det ikke være arbitrasjemuligheter. For eksempel, dersom rentenivået hjemme økes, må rentenivået ute økes for at forholdet mellom forventet valutakurs i periode 1 og valutakursen i periode 0 skal holdes likt. 10

15 2.4 Tidligere resultater Nguyen (2004) finner at hypotesen om effisiente markeder holder gjennom handel på såkalte filter-regler for valutakurser fra 1984 til Typisk ved slike regler er at dersom en kurs avviker et gitt prosenttall fra en topp eller bunn, så skal den fortsette i samme retning. Eldre tester ved bruk av slike filter-regler gjort av Dooley & Shafer (1983) med data fra 1973 til 1981, og Sweeney (1986) med data fra 1973 til 1980, gir derimot positive resultater og finner at markedene ikke er effisiente. Slike filter-regler kan sees litt i sammenheng med reglene på glidende gjennomsnitt. En regel på glidende gjennomsnitt kan si at dersom en topp er stor nok skal kursen ned. En filter-regel sier derimot at dersom kursen har beveget seg nok ned fra en topp, skal den videre ned. Levich & Thomas (1991) testet begge teknikkene og fant at de ga positive resultater. Dette for data fra 1976 til Neely et al. (1997) testet også begge teknikkene for data fra 1975 til 1980, med samme resultat. Menkhoff & Taylor (2007) har sett på ulike analyser av glidende gjennomsnitt på 70-tallet i forhold til analyser på 90-tallet. De finner at analysene til Logue & Sweeney (1977), Cornell & Dietrich (1978), Dooley & Shafer (1983) og Sweeney(1986), som brukte glidende gjennomsnitt for data fra 70-tallet, viser mye høyere avkastning enn analysen til Olson (2004) brukte data fra 90-tallet. 11

16 3. Data Analysen bruker daglige data for valutakryss fra perioden og til og med Disse er hentet fra Reuters database. Totalt antall observasjoner er Testingen er delt opp i tre. I den første delen er hele perioden testet. Deretter er den delt i to slik at en test er fra 1992 til og med 1999, og den andre er fra 2000 og ut. Valutakryssene som blir testet er USD/NOK, EUR/USD, EUR/NOK, USD/JPY, GBP/USD, EUR/JPY, GBP/EUR, GBP/NOK, JPY/NOK og GBP/JPY. Verdiene brukt i modellen er dagens høyeste verdi, dagens laveste verdi, kjøpers tilbud ved stenging og selgers tilbud ved stenging. De analyserte kryssene blir handlet i meget likvide markeder, slik at differansen mellom kjøper og selgers kurs er liten. Tallene blir da ikke sensitive for unaturlige svingninger grunnet mangel på kjøpere eller selgere. Rentene som blir benyttet i analysen er daglige ukesrenter for de ulike valutaene. Ettersom antall dager modellen holder posisjonene er forskjellig, vil ikke bruk av ukesrenter gi et 100 % riktig resultat, men det gir kun en marginal feil. Som vist i resultatene utgjør rentedifferanser en meget liten del av avkastningen. 12

17 4. Modellen Modellen er basert på teknisk momentanalyse av valutakryss. Tre ulike indikatorer blir brukt. Disse tre er stokastiske oscillatorer, relative strength index og glidende gjennomsnitt. De to første indikatorene prøver å finne topper og bunner i en tidsserie. Disse antatte toppene og bunnene gir handelssignal. Den siste indikatoren antar at det finnes en slags kraft som drar en kurs mot sitt tidligere handlingsintervall. Modellen gir det antall dager i posisjonene som ville gitt høyest avkastning. Jeg har da satt minste antall dager i posisjonene til 5 og det høyeste antall dager til Stokastiske oscillatorer Stokastiske oscillatorer blir hyppig brukt i teknisk analyse. Megleren George Lane introduserte dette begrepet sent på 50-tallet. Disse beregningene måler hvordan kursen ved stenging påvirker en trend. Er for eksempel markedet i en stigende trend, vil stengingskursen mest sannsynlig ligge nært dagens høyeste handlede kurs. Dette vil være motsatt i et fallende marked. Oscillatorene beskriver hvor en kurs ved stenging ligger i forhold til maksimum og minimumskurser over en gitt periode. Ettersom jeg i denne oppgaven vil teste om vanlige tekniske argumenter fungerer, vil jeg bruke den periodelengden som er mest vanlig i markedet, som ifølge flere kilder er 15. Man beregner to kurver. Den første, såkalt raske, kurven kan gi handlingssignaler når kursen går mot en trend. Da får man signaler om at markedet mener en valuta er overkjøpt eller oversolgt. En overkjøpt valuta gir et syn på at valutakursen skal falle og omvendt ved en oversolgt valuta. Den første kurven er mer sensitiv for endringer enn den andre. Dette ettersom den andre er et glidende gjennomsnitt av den første. Derav er den første rask og den andre treg. Ut i fra de daglige maksimumsverdiene beregnes den høyeste maksimumsverdien for de seneste 15 observasjonene. Det samme gjøres for daglige minimumsverdier. Da beregnes den laveste minimumsverdien for de siste 15 observasjonene. 13

18 (4.1.1) Høysest i = Max( Høy( i, i 1, i 2,..., i 15)) (4.1.2) Lavest i = Min( Lav( i, i 1, i 2,..., i 15)) Fra disse kan K% hurtig, D% hurtig, K% treg og D% treg beregnes. (4.1.3) K% hurtig Valutakryssi Lavesti = 100 Høyest Lavest i i (4.1.4) D% hurtig n K% hurtig, i i= = 1 n (4.1.5) K % treg = D% hurtig (4.1.6) D% treg n K% treg, i i= = 1 n Modellen bruker momentum i handelen av valuta til å bestemme om man skal kjøpe eller selge. Viser modellen at en valuta er overkjøpt mot en annen, som vil si at det er kjøpt for mye av den slik at prisen er kunstig høy, sier den selg. Viser den derimot at en valuta er oversolgt mot en annen, som gjør at prisen er lav, sier den kjøp. Her sammenlignes dagens valutakurser med de høyeste og laveste kursene de siste 15 dagene. Ligger den tett opp til den høyeste observasjonen, kan det tyde på overkjøp, og motsatt dersom den ligger tett til den laveste. For å skape sterkere signaler beregnes 5-dagers glidende gjennomsnitt. Dette både av K% hurtig og K% treg. Videre i analysen blir bare K% treg og D% treg (omtales heretter henholdsvis K% og D % ) analysert. Dette ettersom bruk av de hurtige oscillatorene hadde skapt alt for mange handelssignaler. 14

19 Kjøpssignaler oppstår i situasjoner hvor både K% og D% har vært mindre enn 20. I tillegg til at K% har vært mindre enn D %, men har nå brutt igjennom for så å bli større enn D %. Det korte glidende gjennomsnittet bryter altså opp gjennom det lange på et lavt nivå. Tilsvarende oppstår salgssignaler når både K% og D% er større enn 80. I tillegg har K% vært større enn D %, for så å ha brutt gjennom D %. Det korte glidende gjennomsnittet bryter ned gjennom det lange på et høyt nivå. Valget av 20 og 80 som grenser kommer av markedsnormer. Figur Eksempel på stokastiske oscillatorer K% D% S i Kriterier for kjøp: Periode t-1: K % < D % Periode t: K % > D %, D % < 20 Kriterier for salg: Periode t-1: K % > D % Periode t: K % < D %, D % > 80 15

20 4.2 Relative Strength Index Relative Strength Index, RSI, er en momentindikator som skal indikere om en valuta er overkjøpt eller oversolgt. J. Welles Wilder introduserte denne indikatoren i RSI prøver å beregne i hvor stor grad en valuta er overkjøpt eller oversolgt. Denne er en annen type oscillator enn hva de stokastiske oscillatorene er. Den sammenligner endringer i en kurs fra periode til periode. Den benytter bevegelser oppover og nedover i en gitt periode. Eksponentielle glidende gjennomsnitt for bevegelser opp og ned beregner et forhold mellom disse. Her skilles det mellom dager der valutakursen har gått opp og der valutakursen har gått ned. For hver dag beregnes opp- og nedoverbevegelser. Man danner to nye variabler. Den ene representerer opp, og den andre ned. Oppovervariablen vil gjenspeile hvilken økning valutakursen har hatt fra en dag til en annen. Har kursen gått ned blir variabelen satt til null. Dette vil være omvendt for nedovervariablen. (4.2.1) Opp Max( Valutakryss Valutakryss,0 1 ) i = i i (4.2.2) Ned Max Valutakryss Valutakryss,0) i = ( i 1 i Ut i fra disse beregnede variablene blir eksponentielle glidende gjennomsnitt, EMA, beregnet. (4.2.3) EMAopp i = SC( Oppi EMAoppi 1) + EMAoppi 1 (4.2.4) EMAned i = SC( Nedi EMAnedi 1) + EMAnedi 1 (4.2.5) SC = n EMA Her er SC en glatningskonstant. Jo kortere glidende periode, jo større glatningskonstant. n EMA er antall dager som inngår i hver glidende periode. Fra de to eksponentielle glidende 16

21 gjennomsnittene kan RSI beregnes. Den sier hvor stor EMAopp i er i forhold til summen av EMAopp i og EMAned i. Kjøpssignaler oppstår i situasjoner hvor RSI har vært mindre enn 30, for så å bli større enn 30 ved neste observasjon. Tilsvarende oppstår salgssignaler når RSI har vært større enn 70, for så å bryte gjennom og bli lavere enn 70 ved neste observasjon. Valget av 30 og 70 som grenser, er grunnet av markedsnormer ved bruk av RSI. (4.2.6) RSI i EMAoppi = 100 EMAopp + EMAned i i Figur Eksempel på RSI Kriterier for kjøp: Periode t-1: RSI < 30 Periode t: RSI > 30 Kriterier for salg: Periode t-1: RSI > 70 17

22 Periode t: RSI < Glidende gjennomsnitt Glidende gjennomsnitt vil si et gjennomsnitt som rullerer over flere perioder. Dette vil være en glattet verdi som reflekterer verdiene for en gitt periode. (4.3.1) MA i n i= = 1 Valutakryss n i n Det er de ulike verdiene hver dag som sammenlignes med det glidende gjennomsnittet. Avviker dagskursen en viss størrelse fra det glidende gjennomsnittet, er det en indikasjon på handel. Dette grunnet troen på at det er en slags mean reversion i valutakursen. Det vil si at den svinger rundt en lengre trend. Jeg har valgt å sette avviksgrensene til 4 prosent. Det vil si at dersom en valutakurs er mer enn 4 prosent høyere enn det glidende gjennomsnittet, sier modellen selg. Motsatt, dersom valutakursen er 4 prosent lavere enn det glidende gjennomsnittet, sier modellen kjøp. Lengden på de glidende gjennomsnittene er satt til 20 dager. Valget av 4 prosent avvik kommer delvis som sammenheng til valget av 20 dagers gjennomsnitt. Jo lengre gjennomsnitt man bruker, jo større bør avviksgrensene være. Dette ettersom det tar lengre tid for et langt gjennomsnitt enn et kort gjennomsnitt å bevege seg etter endringer i valutakursen. En annen grunn til valget av 4 prosent kommer av grafiske studier av glidende gjennomsnitt mot flere valutakurser. Det så da ut til at 4 prosent kunne være en passende avviksgrense. Vanligvis brukes det et kort og et langt glidende gjennomsnitt mot hverandre. Jeg har her derimot valgt å bruke dagskurs mot et glidende gjennomsnitt. 18

23 Figur Eksempel på kurs mot glidende gjennomsnitt 6,2 6 USDNOK USDNOK MA(20) 5,8 5,6 5,4 5,2 5 4,8 Kriterier for kjøp: Valutakrys s i < 0,96MAi Kriterier for salg: Valutakrys s i > 1,04MAi Posisjonene som blir tatt er testet holdt fra 5 til 30 dager. Alle posisjoner holdes i like mange dager, men modellen finner det antall som gir optimal risikojustert avkastning. Kursavkastningen beregnes da som kursdifferansen ved tidspunkt for utgang av posisjonen og ved inngang. Dette i forhold til kursen ved inngang. I tillegg til dette må carry-effekten beregnes. Dette vil si avkastningen på rentedifferansen mellom valutaene. Denne kan være både positiv og negativ, alt ettersom hvilken valuta som gir høyest rente og hvilken vei posisjonen går. Renteavkastningen er daglig rentedifferanse multiplisert opp med antall dager posisjonen blir holdt. 19

24 De to avkastningene blir lagt sammen og dette gir total avkastning på posisjonen. Denne blir så annualisert. Alle avkastningene blir lagt sammen, for så å deles på totalt antall tagne posisjoner. Dette gir da gjennomsnittlig avkastning. Størrelsen på avkastningen blir mye mer interessant i en analyse dersom den sammenlignes med risikoen i posisjonen. Målet brukt på risiko er volatilitet. Det vil si standardavviket til avkastningene. Forholdet mellom avkastning og volatilitet blir omtalt som Sharpe ratio. Dette forholdet ble presentert av William Forsyth Sharpe i 1966, og revidert i 1994, Sharpe (1994). Denne ønskes å være så høy som mulig. For eksempel kan en forventet avkastning på 10 % ønskes fremfor en forventet avkastning på 15 % dersom volatiliteten til den høyeste avkastningen er vesentlig mye høyere enn volatiliteten til den laveste avkastningen. (4.4) S = E [] r σ r f Her er S lik verdien på Sharpe-brøken (omtales kun som Sharpe heretter), r er avkastning på risikabelt aktivum, r f er avkastning på risikofritt aktivum og σ er volatiliteten til avkastningen. Den risikofrie renten blir beregnet ut ifra rentedifferansen mellom renten på valutaen man kjøper og valutaen man belåner. Dersom man grafer opp de tre forskjellige tekniske indikatorene og sammenligner disse med historisk utvikling i valutakurser, vil det se ut som om de skulle kunne generere avkastning, se figur

25 Figur 4.4 Graf der man ser sammenheng mellom indikatorene og valutakursen EUR/USD RSI bryter gjennom ,6 1,575 1,55 1,525 1,5 1,475 Stochastiske oscillatorer bryter gjennom ,45 1,425 1,4 Stochastiske oscillatorer bryter gjennom Her kan det se ut som at kursen endres i samme retning som RSI og de stokastiske oscillatorene indikerer. I tillegg ser det ut til at det er mean reversion i valutakursen i begynnelsen av perioden. Modellen tar ikke for seg andre transaksjonskostnader enn bid/ask-spreader. Det vil si forskjellen mellom hva kjøper er villig til å gi og hva selger er villig til å selge for. Andre kostnader som for eksempel provisjoner tas ikke hensyn til. 21

26 Resultater Resultatene viser at handlingsreglene ville gitt en høy risikojustert avkastning, se kurver i figur 5.1. Her er reglene testet individuelt over alle valutakryssene over perioden Kurvene viser gjennomsnittlige annualiserte verdier av totalavkastning, volatilitet og Sharpe. Man kan se et typisk resultat av disse tre variablene som funksjon av tiden man er inne i posisjonene. Avkastningskurven er meget svakt konveks samtidig som volatilitetskurven er mye sterkere konveks. Det gjør at Sharpe-kurven, som er en funksjon av avkastningen og volatiliteten får en konkav kurve. Denne kurven får et toppunkt ettersom de to andre kurvene blir mer parallelle og synkende, se figur 5.1. De risikofrie rentene som blir benyttet ved beregning av Sharpe varierer fra 0,09 % til 2,24%. Statistisk signifikans blir testet for ut ifra t-tester. Figur 5.1 Totalavkastning, Volatilitet og Sharpe som funksjon av dager i posisjonene, x-aksen = antall dager i posisjonene. 90% 80% Totavk Vol Sharpe 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% til mai 2008 Tar man for seg hele perioden ville man oppnådd høyest Sharpe ved å holde posisjonene i 15 dager. Dette hadde gitt en Sharpe på 48,58 %. Gjennomsnittlig årlig avkastning ville blitt 23,61 22

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank I denne

Detaljer

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank *

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * Nr. 3 2009 Aktuell kommentar Norske kroner ingen trygg havn av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * * Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

Introduksjon til Forexmarkedet

Introduksjon til Forexmarkedet Innholdsfortegnelse Introduksjon til Forexmarkedet... 3 Hvordan foregår Forexhandel?... 4 Fordeler ved å trade i Forexmarkedet... 6 Valutapar... 7 Leverage/giring Hva er det?... 8 Kostnader... 9 Fundamental

Detaljer

Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger

Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Oljeprisen har nær doblet seg fra bunnen i januar og er en viktig bidragsyter til kronestyrkelsen de siste månedene April ble

Detaljer

Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger

Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Frykt for svekkelse i global vekst og Kina spesielt, har vært de viktigste driverne i valutamarkedet de siste ukene vi tror dette

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

Nr. 3 2010. Staff Memo. Risikopremien på norske kroner. Leif Andreas Alendal, Norges Bank Pengepolitikk, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen

Nr. 3 2010. Staff Memo. Risikopremien på norske kroner. Leif Andreas Alendal, Norges Bank Pengepolitikk, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen Nr. 3 2010 Staff Memo Risikopremien på norske kroner Leif Andreas Alendal, Norges Bank Pengepolitikk, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen Staff Memos present reports and documentation written by staff

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

CHFNOK: Gode tradingmuligheter. EURUSD: Tester viktig motstand

CHFNOK: Gode tradingmuligheter. EURUSD: Tester viktig motstand 115.00 112.50 110.00 107.50 105.493 105.00 102.50 100.00 97.50 VIKTIG INFORMASJON: Denne rapporten er utarbeidet av Apollo Markets AS, og er ment kun for selskapets kunder. Den er utarbeidet med tanke

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

3.A IKKE-STASJONARITET

3.A IKKE-STASJONARITET Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet

Detaljer

Figur 1. Selskapene i den norske OSEBX-indeksen

Figur 1. Selskapene i den norske OSEBX-indeksen Indeksfond Aksjeindekser ble introdusert som en metode for å måle gjennomsnittlig avkastning til et utvalg aksjer. Den eldste eksisterende amerikanske aksjeindeksen Dow Jones Industrial Average ble publisert

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Graf 1: Oslo Børs Hovedindeks infoline for juli 2013. Kilkde: Reuters / Oslo Børs

Graf 1: Oslo Børs Hovedindeks infoline for juli 2013. Kilkde: Reuters / Oslo Børs Månedsrapport 8/13 Ny optimisme i volatile finansmarkeder Markedet Finansmarkedene har i juli vært preget av optimisme, til tross for nye usikkerhetsmomenter og til dels stor volatilitet. Både børs og

Detaljer

Temaartikkel. Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008

Temaartikkel. Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008 Temaartikkel Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008 Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72

Detaljer

Grad av aktiv forvaltning for fond i DNB Norge-familien

Grad av aktiv forvaltning for fond i DNB Norge-familien Grad av aktiv forvaltning for fond i DNB Norge-familien Analyse av DNB Norge, DNB Norge I, Avanse Norge I og Avanse Norge II for tidsrommet 31..2009 til 31..2014. Petter Bjerksund, professor NHH og Trond

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2007 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 13 Januar 2013 Nøkkeltall 31. januar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 Markedsutvikling Det var store regionale forskjeller i utviklingen i aksjemarkedene i september. Markedene sett under ett viser liten endring med en oppgang i verdensindeksen

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Nordic Multi Strategy UCITS Fund

Nordic Multi Strategy UCITS Fund Nordic Multi Strategy UCITS Fund Nordic Capital Management AS The difference Nordic Multi Strategy UCITS Fund (NMS) Hva er NMS? NMS er et 100% aktivt forvaltet fond som skal bevare kapitalen i vanskelige

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Beskrivelse av handel med CFD.

Beskrivelse av handel med CFD. Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising.... 4 Markeder som stiger.... 5 Markeder som faller... 5 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Obligasjonsbaserte futures, terminer og opsjoner

Obligasjonsbaserte futures, terminer og opsjoner Obligasjonsbaserte futures, terminer og opsjoner Her kan du lese om obligasjonsbaserte futures, terminer og opsjoner og hvordan de brukes. Du vil også finne en rekke eksempler på investeringsstrategier.

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning april 0,14 % 0,05 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,00 % 1,39 % 1,60 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 En svakere måned SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,1 prosent. Indeksen økte med 0,1 prosentpoeng i samme periode. Det var svak

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012 Nr. Aktuell kommentar Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 7- Av Tom Bernhardsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Pengemarkedsporteføljen

Pengemarkedsporteføljen 212 2 Pengemarkedsporteføljen September 212 Forvaltningen av Norges Banks pengemarkedsportefølje og petrobufferportefølje Rapport for andre kvartal 212 Forvaltningen av Norges Banks pengemarkedsportefølje

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. August 2011 Porteføljeforvaltere Ola Sjöstrand og Elisabeth Gausel. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. August 2011 Porteføljeforvaltere Ola Sjöstrand og Elisabeth Gausel. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente August 2011

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

PRESSEKONFERANSE - 9. august 2013 2. KVARTAL 2013. www.nbim.no

PRESSEKONFERANSE - 9. august 2013 2. KVARTAL 2013. www.nbim.no PRESSEKONFERANSE - 9. august 213 2. KVARTAL 213 www.nbim.no Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner, 3. juni 213 4 5 4 397 4 5 4 Aktivaklasse Verdi Prosentandel fond 4 3 5 Aksjer 2 785 63,4%

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND?

HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND? MAGMA 0315 FAGARTIKLER 41 HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND? O STEIN SVALESTAD er master i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og senior investeringskonsulent i Gabler

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene?

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Finansmarkedsfondet ga i 2004 støtte til et prosjekt som skulle gi i ny innsikt i hvordan adferden til aktørene i finansmarkedene

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Blandet i mars SKAGEN Avkastning hadde en moderat positiv avkastning på 0,1 prosent i mars. Indeksen falt med 0,3 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 2000/2006: En sammenligning med Røeggen produktene

DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 2000/2006: En sammenligning med Røeggen produktene Petter Bjerksund, professor NHH dr.oecon. Aller siste versjon: 0.0.04 DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 000/006: En sammenligning med Røeggen produktene. Introduksjon Undertegnede var sakkyndig vitne

Detaljer

CAPM, oljeøkonomi og oljefond

CAPM, oljeøkonomi og oljefond CAPM, oljeøkonomi og oljefond FIBE konferansen 2007, Norges Handelshøyskole, 4. januar 2007 Knut N. Kjær Se også foredraget Fra olje til aksjer i Polyteknisk Forening, 2 nov. 2006 http://www.norges-bank.no/front/pakke/no/foredrag/2006/2006-11-02/

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r Her finner du generell informasjon om valutaopsjonsforretninger som kan handles i Danske Bank. Valutaopsjoner kan inngås som

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015 Rammet av gresk usikkerhet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,4 prosent. Indeksen økte med 0,4 prosentpoeng i samme periode. Rentene

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Februar 2013 Nøkkeltall 28. februar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,8 prosent i oktober mot 0,1 prosent for referanseindeksen og 0,4 prosent for

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Mai 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Mai 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Mai 2010

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport august 2015

Skagen Avkastning Statusrapport august 2015 Skagen Avkastning Statusrapport august 2015 Tilbake i periferien SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med en avkastning på 0 prosent. Indeksen økte med 0,4 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,4 prosent i september mot 0,5 prosent for referanseindeksen og 0,3 prosent

Detaljer

Månedsrapport 30.04.2016

Månedsrapport 30.04.2016 Avkastning i perioden Siste måned Siste kvartal Siste 3 måneder Siste 12 måneder Hittil i år Siden oppstart Avkastning i NOK -68.723-68.723 291.460 622.356 511.511 5.832.436 Tidsvektet avkastning i % -0,19-0,19

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Børs? Resultater for perioden 1980-2006 Randi Næs Norges Bank Johannes Skjeltorp Norges Bank Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI og Norges Bank FIBE,

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Valutastyring. -Sikring og trading med forwardkontrakter. BE305E Masteroppgave i finansiering og investering. Espen Stokmo Werme.

Valutastyring. -Sikring og trading med forwardkontrakter. BE305E Masteroppgave i finansiering og investering. Espen Stokmo Werme. Valutastyring -Sikring og trading med forwardkontrakter BE305E Masteroppgave i finansiering og investering Espen Stokmo Werme Mai 2010 Bodø Abstract The main research problem with this thesis is to look

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1998 til 31.12.2008 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 6 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 11 Mars 2013 Nøkkeltall pr. 27. mars SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Desember 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Desember 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Desember

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Oktober 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Oktober 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Oktober 2009

Detaljer

Tabell 1: Eiendomsaksjer i FTSE All Cap, regioner og SPU referanseindeks for aksjer. Referanseindeks SPU. FTSE All Cap

Tabell 1: Eiendomsaksjer i FTSE All Cap, regioner og SPU referanseindeks for aksjer. Referanseindeks SPU. FTSE All Cap 4 Vedlegg: Tabeller og figurer Tabell 1 viser hvor stor andel eiendomssektorer utgjorde av henholdsvis fondets referanseindeks for aksjer, FTSE All Cap indeksen og ulike regioner per 25. Januar 2013. Vi

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 Mars 2015 SKAGEN Høyrente hadde en avkastning på 0,11 %. Dette var høyere enn indeks, som kun gikk opp 0,05 % i løpet av måneden. Hittil i år har avkastningen i

Detaljer

Faktorer på Oslo Børs

Faktorer på Oslo Børs Faktorer på Oslo Børs Bernt Arne Ødegaard Professor, Universitetet i Stavanger Presentasjon hos folketrygdfondet, Januar 2010 Oversikt Oppsummere studien Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m a k s j e o p s j o n e r

I n f o r m a s j o n o m a k s j e o p s j o n e r I n f o r m a s j o n o m a k s j e o p s j o n e r Her kan du lese om aksjeopsjoner, og hvordan de kan brukes. Du vil også finne eksempler på investeringsstrategier. Aksjeopsjoner kan være tatt opp til

Detaljer

Boreanytt Uke 26. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 26. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 26 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score stiger igjen til 1.2, etter at de lange rentene har kommet noe ned. Både

Detaljer

Søgne kommune Kapitalforvaltning

Søgne kommune Kapitalforvaltning Søgne kommune Kapitalforvaltning Presentasjon kommunestyret 29.03.2012 P. 1 Dato 29.03.2012 Gabler Wassum Søgne kommune Agenda Langsiktig kapitalforvaltning Kapitalforvaltningsresultater 2011 Kapitalforvaltningsresultater

Detaljer

Hvordan forklare den sterke appresieringen av kronen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan forklare den sterke appresieringen av kronen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan forklare den sterke appresieringen av kronen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) LITT HISTORIKK Utviklingen siden 1990: Juli 1990: Frie kapitalbevegelser. Er det forenlig

Detaljer