Skolens. med Redd Barna. Avtalen skolen har med Redd Barna innebærer følgende:

Transkript

1 Fordypningshefte

2 Innhold: Innledning 1 Skolens kontrakt med Redd Barna 2 Deltakende metodikk 3 Energiskapere og leker 5 Inkludering og vennskap trinn trinn 13 Solidaritet trinn trinn 29 Elevmedvirkning for alle trinn trinn 44 Tips til elevrådsarbeidet 53 Fellesaktiviteter for hele skolen 54 Ingen utenfor ble startet som et pilotprosjekt i Redd Barna i Utviklingen av konseptet har foregått i tett samarbeid med Marit Sanner og Eva Dønnestad i Forandringsfabrikken. Aktivitetene i heftene og mye av verdigrunnlaget i Ingen utenfor er også utviklet av dem. Partnerskolene har også vært viktige bidragsytere i å komme med innspill til endringer underveis. En evaluering gjennomført av SINTEF konkluderer med at Redd Barna og skolene har mange sammenfallende målsetninger og at mye av det Redd Barna søker å oppnå gjennom satsingen er oppgaver skolen anser som viktige i sin virksomhet. Utgiver: Redd Barna, 2008 Redaktører: Marit Sanner, Forandringsfabrikken, Christine Hope og Ina Bøe, Redd Barna Aktiviteter: Eva Dønnestad og Marit Sanner, Forandringsfabrikken Foto: Elever ved Lutvann skole, Alf Tore Øksdal, Eivind Lie Nitter, Terje Borud, Karen Beate Nøsterud, Christine Hope, Marit Sanner og Ina Bøe Grafisk design: Terry Trykk: ProX Velkommen til å fordype dere videre i Ingen utenfor. Velkommen til å arbeide med FNs barnekonvensjon og til å prioritere arbeid med inkludering, solidaritet og elevmedvirkning. Dette heftet bygger videre på introduksjonsheftet fra det første året. Aktivitetene er delt i tre hovedtema: Tema 1: Vennskap og inkludering Tema 2: Solidaritet Tema 3: Elevmedvirkning for alle I tillegg er det en egen del med leker og energiskapere, samt en del med forslag til fellesaktiviteter for hele skolen. Hvert tema har egne aktiviteter for trinn og trinn. Ingen utenfor for framtida Det er et omfattende opplegg dere nå har fått. Årsaken er at vi ønsker at dere i tida framover skal sitte med et innholdsrikt, engasjerende og bredt sammensatt knippe verktøy som er nyttig når dere skal gripe fatt i de utfordrende temaene Ingen utenfor handler om. Redd Barna håper at engasjementet i og arbeidet med Ingen utenfor ikke avsluttes etter dette året. Med den store mengden aktiviteter dere nå har til sammen, håper vi dere ønsker å fortsette innsatsen sammen med oss. Mange av aktivitetene kan være flotte å gjøre om igjen. Etter elevene har arbeidet med denne typen aktiviteter noen år, tror vi de kan ha et annet forhold til temaene og aktivitetene vil kunne bli annerledes å gjennomføre. Mål i Ingen utenfor Ingen utenfor vil bidra til at elever i norsk skole: får kjennskap til FNs Barnekonvensjon utvikler et solidaritetssyn basert på menneskerettigheter og likeverd inkluderer andre og selv opplever å bli inkludert får økt elevmedvirkning Kjennskap til FNs konvensjon om barnets rettigheter Alt Redd Barnas arbeid nasjonalt og internasjonalt er basert på FNs konvensjon om barnets rettigheter. I skolen ønsker vi at alle elever skal kjenne til sine rettigheter og ha handlingsalternativer for å bidra til å realisere disse rettighetene på egne og andres vegne. Redd Barna har utviklet aktiviteter som kan bidra til å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen og se sammenheng mellom artiklene og hverdagslivet på skole og i lokalsamfunn. En viktig verdi er å fokusere på det mellommenneskelige ansvaret vi har for at alle får innfridd rettighetene sine nasjonalt og internasjonalt. Solidaritet Ingen utenfor ønsker å bidra til økt solidaritetsfølelse blant elever i skolen. Med solidaritet mener vi evnen til innlevelse i og forståelse for andres situasjon, og evne og vilje til å gjøre noe for andre. Dette gjelder mellommenneskelige relasjoner lokalt og også internasjonalt, for eksempel i forhold til barns situasjon i Redd Barnas programland. 1

3 Aktivitetene i heftet har derfor fokus på situasjonen for barn både på skolen, i nærmiljøet og i verden. I tillegg utvikler Redd Barna eget undervisningsmateriell med fokus på barnerettighetene og barns situasjon i de landene vi arbeider, som tilbys alle skolene i Norge. Inkludering Alle elever skal kunne komme til skolen uten frykt for å bli mobbet, ertet eller oppleve fysiske eller psykiske krenkelser. Skolen er et arbeidsfellesskap der elevene skal kunne oppleve trygghet og samhørighet. Alle trenger ikke være bestevenner, men alle skal behandles med respekt og verdighet. Ingen utenfor gir redskaper for å arbeide med trivsel og inkludering. Aktivitetene i opplegget bidrar til at elevene blir bedre kjent, til å få fram hvordan ekskludering og utfrysing kan foregå på skolen og finne forslag til løsninger. Et viktig element er aktiviteter som handler om hvordan elevene selv kan bidra til et mer inkluderende skolemiljø. Elevmedvirkning Redd Barna ønsker å bruke erfaringen og kompetansen vår med barns medvirkning internasjonalt til å fremme elevmedvirkning i skolen. Redd Barna mener at uten barn og unges deltakelse kan ikke utfordringene med ekskludering og mobbing i skolen bekjempes på en effektiv måte. Barns stemmer og forslag er viktig i kampen mot mobbing. Barn skal ikke ta ansvar for adferden til medelever, men de skal få mulighet til å bidra med sine viktige erfaringer og kunnskap om elevmiljøet. Barn og unges forslag til hvordan skolehverdagen kan bli bedre for elever er svært verdifulle på flere plan. Et hvert menneske har behov for innflytelse på sine omgivelser, og i skolen er det viktig at alle barn blir hørt ikke bare de mest utadvendte og skoleflinke. Medvirkning kan bidra til økt selvfølelse og tro på egne muligheter for innflytelse. Innflytelse kan bidra til økt engasjement blant unge. De får erfare demokrati i praksis. Voksne kan vanskelig finne gode tiltak uten å inkludere elevene i kartlegging av situasjonen og utviklingen av tiltak for å forbedre miljøet. Prinsipper i arbeidet Hva skal til for at barn får lyst til å bidra? Erfaringer fra ulike prosjekt med barn hos Forandringsfabrikken og Redd Barna viser at visse verdier bør prege arbeidet og forholdet mellom elever og voksne: Likeverd Akseptere ulikhet Omsorg Støtte Humor Ros Kunne feile uten å bli latterliggjort Selvironi Romslighet Toleranse Vi ønsker å: skape et rom der elever opplever at de blir lyttet til og tatt på alvor bryte ned fordommer og stereotypier om barn i andre land fremme solidaritet basert på likeverdighet fokusere på det som skaper fellesskap; på likheter mer enn det som er forskjellig gi tro på at det nytter å gjøre noe, at hver og en er betydningsfull og kan bidra til fellesskapet Skolens kontrakt med Redd Barna Avtalen skolen har med Redd Barna innebærer følgende: For trinnene: Dere skal i løpet av året gjennomføre aktiviteter innenfor hvert av de tre hovedtemaene. Vektleggingen mellom temaene kan dere selv bestemme, dere vet hva dere trenger mest, enten som skole eller på trinn. Alle skal jobbe med Ingen utenfor minimum en halv dag per måned. Arbeid med holdninger krever kontinuerlig innsats, ikke bare en temauke en gang i året. Arbeidet med Ingen utenfor legges inn på hvert trinns årsplan/halvårsplaner. For hele skolen: Skolen lager årlig en kort oversikt over hvordan den ønsker å arbeide med Ingen utenfor. Ved slutten av skoleåret sender skolen inn trinnenes rapporteringsskjemaer. Det settes av tid på fellesmøte og teammøte til informasjon og erfaringsutveksling om Ingen utenfor. Dette bør gjøres en gang per måned. Skolen synliggjør arbeidet med Ingen utenfor overfor foreldre og nærmiljø. Forandringsfabrikken og Redd Barna har spurt barn rundt om i landet hva de mener bør stå i stillingsannonser for nye lærere og hva som skal til for at de tør å snakke sant til læreren sin. Denne plakaten viser svarene som går igjen og igjen. Deltakende metodikk Ingen utenfor bruker verktøy og metodikk utviklet gjennom mange års erfaring med barn og unge i skoler, kommuner og institusjoner i Norge. Metodikken vektlegger barn og unges aktive deltakelse og legger til rette for at alle elever kan bidra og komme med sine erfaringer og forslag. Eva Dønnestad og Marit Sanner i Forandringsfabrikken har utviklet aktivitetene. De har tidligere arbeidet i Redd Barna og har lang erfaring med deltakende kommunikasjon for barn og unge. Metodikken er utviklet i samarbeid med unge og fagfolk. De arbeider med mye humor og fokus på at en i arbeidet kommer mye lengre om en møter alt med det gode. Dette gjelder i selve arbeidsprosessen og for å oppnå bra resultater. Unge har i mange prosjekter fortalt at de ønsker å kunne uttrykke seg på flere måter enn bare å snakke. Det snakkes allerede for mye, sier de, i skoler, organisasjoner og på institusjoner. I praten har ofte de voksne kontroll, det kan være vanskelig å lage likeverdige møter. Når noe er gøy og spennende, utløser det lett engasjement og med det trygghet. Å lage en fotokollasj er for mange morsommere enn bare å prate. Metodikken tror vi kan gjøre veien kortere for mange unge til å tørre eller ønske å formidle, og den gir samtidig gode nøkler til dialog. Om deltakende metodikk: Tar utgangspunkt i barnas erfaringer Tar i bruk kreative og visuelle metoder Engasjerer også elever som ikke er verbalt sterke Læreren er tilrettelegger, ikke formidler Gir redskaper for å kartlegge og skape endring 2 3

4 Som voksen er du tilrettelegger Lærerens rolle endres fra å være ekspert på et tema til å være en som legger til rette for at elevene selv er eksperter. Det handler om å få deltakerne til å ville uttrykke sine tanker, erfaringer, ønsker og ideer til forandringer. Du skal være pådriver uten å påvirke, og de unge skal være eksperter og få mot til å hevde sine meninger. Som tilrettelegger skal du følge med om arbeidet stopper opp eller om noen lurer på noe. Du spør, motiverer på gruppene og i plenum. Å være tilrettelegger vil si i hele arbeidsprosessen å ha lyst til å få fram og være interessert i andres erfaringer, tanker og løsninger. Elevene oppmuntres til å delta med sine meninger, opplevelser og standpunkt, og betraktningene må ivaretas på en god måte i gruppen. Læreren skal også sørge for at felles regler følges, at gruppene holder seg til temaet, og at alle får delta. Meningsfull medvirkning skjer bare dersom voksne aksepterer barn som partnere og er villige til å lytte til det barna sier. Det er også de voksne sitt ansvar å finne veier til å få barn til å uttrykke seg. Arbeidet i Ingen utenfor tar utgangspunkt i barns erfaringer og tanker, med klart formål om å få fram alle elevenes stemmer. At barn er ekspertene betyr at deres erfaringer og meninger er riktige uansett og at du som tilrettelegger ikke vurderer eller fordømmer det elevene uttrykker. Allikevel ønsker vi at du som voksen uttrykker egne verdier i samsvar med verdiene i Ingen utenfor og med skolens verdier. Men det må gjøres i forbindelse med at du er nysgjerrig og stiller nye spørsmål, ikke som begrunnelse for at elevene svarer feil. Og du må ikke bli fristet til å bruke dine verdier til å moralisere eller fortelle at du har rett. Eksempler på hvordan vi tenker du kan uttrykke egne verdier uten å moralisere: Energiskapere og leker Energiskapere og leker Barn har selv uttrykt at leker er en god måte å bli bedre kjent på. Lek bidrar ofte til at de trives bedre sammen og plager hverandre mindre. Å få le sammen kan også lette på stemningen og gjøre at flere slapper av. Lek kan være en måte å vise omsorg på, bli venner på en litt ny måte eller tenke litt nye tanker. Lek og latter kan bidra til at elevene får gode opplevelser sammen og gjør det litt mindre lett å plage hverandre. Derfor har vi inkludert disse lekene i dette heftet. De kan være en fin og uhøytidelig oppvarming til aktivitetene elevene skal gjennomføre. Og de kan gjøres én gang eller mange ganger! Jeg tenker en del ganger at det å finne ut av hvordan andre har det og kunne føle med noen som har det vondt, er noe av det som gjør livet mitt godt å leve. Er det sånn for noen av dere? Eller tenker dere annerledes? Jeg kan tenke at de som tør å si imot noen som erter eller mobber andre, kanskje er de som er aller modigst. Hva tenker dere om dette? Jeg tror at de som plager andre kanskje gjør det fordi de ikke vet hvordan de skal være for å bli likt. Kanskje vil de bare ha oppmerksomhet? Tror dere at de som plager andre egentlig liker å gjøre det? Vi tror det er bra for elevene å møte voksne som tydelig preges av verdiene om solidaritet og inkludering. Men elevene må allikevel alltid oppleve at deres meninger og erfaringer er viktige og riktige uansett. Så kan heller presentasjonene og samtalene etterpå bidra til å bygge, justere eller totalt endre noen verdier hos elevene og forhåpentligvis også hos deg som voksen. Gruppearbeid Aktivitetene legger opp til mye arbeid i grupper. Dialogen og samarbeidet underveis er svært viktig, det er et mål at alle deltakerne i gruppen bidrar og har et eierforhold til resultatet. Vi anbefaler at læreren deler inn gruppene. Bli enige om trivselsregler for gruppearbeidet før dere begynner. Presentasjon Gruppene skal presentere resultatene sine etter hver aktivitet. Når elevene arbeider selvstendig med dramatisering eller andre uttrykk, er det viktig å få oppsummert gruppens erfaringer i plenum. Slik får man delt tanker, oppsummert og tatt eventuelle felles avgjørelser. Alle elevene skal bidra på presentasjonen og si litt hver. Vær mer opptatt av innhold enn uttrykksform se forbi fnising og liknende. Presentasjonen er utgangspunktet for de gode samtalene. Det betyr at det ikke er lov til å komme med negative kommentarer, selv om ikke alle kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen til gruppen. Ulike elever har forskjellig blikk på verden, og målet er å få fram alles stemmer. Dersom elever under presentasjoner har veldig stereotype fremstillinger av barn og grupper i Norge eller i andre land, er det viktig at læreren prøver å nyansere bildet. Samtale Etter presentasjonen anbefaler vi en målrettet samtale i plenum der dere oppsummerer det som har kommet fram i de ulike gruppene, og elevenes opplevelse av prosessen. Denne dialogen er viktig for å få fram det elevene er opptatt av og for å kunne snakke om verdier og holdninger. Samtalen bør åpne både for gode diskusjoner, for avklaring av misforståelser, feilinformasjon og kanskje viktigst av alt en aktivitetsplan for å skape endring enten på skolen eller for andre barn. EN TO TRE-BLIKK Mål Løse opp stemningen i rommet. Le og kjenne samhold. Invitere elevene til å kommunisere med blikk. Alle deltakerne stiller seg i en sirkel. De ser ned i gulvet og sier høyt i kor: En, to, tre, BLIKK! Når alle sier ordet BLIKK, løfter hver enkelt blikket og fester det rett i øynene på den første de får øye på, på den andre siden av sirkelen. Om den som eleven fester blikket på, ser på denne eleven tilbake det vil si, om to blikk møtes bytter disse to plasser i sirkelen. I det de passerer hverandre, tar de hverandre i hånda, hilser og sier hei. Deltakerne skal ikke vakle med blikket, men plassere det rett på en person og holde blikket festet der. Under gjennomføringen av leken kan det i noen runder være mange blikk som møtes, i andre runder ingen. Dere kan holde på en stund, men det skal ikke bli kjedelig. Når dere er ferdige med å leke, men mens dere står i sirkel, kan dere gjerne snakke litt sammen om hvordan ulike blikk kan snakke. TULL ELLER SANT Mål Ha det gøy, men også bevisstgjøre deltakerne på hvor lett det kan være å ta feil av andre. Deltakerne får beskjed om å tenke ut en ting de kan si om seg selv som både kan være sant og ikke sant. Det kan være noe de liker eller ikke liker, noe de har gjort, noe de drømmer om, et sted de har lyst til å reise til, noe de liker godt å spise, osv. Det er om å gjøre å prøve å lure de andre til å tro at noe som egentlig er sant, er tull, eller at noe som høres litt tullete ut, er sant. Noen eksempler: Da vi var på ferie i sommer, kom det en sau inn i bilen tull eller sant? Jeg bruker størrelse 41 i sko tull eller sant? Jeg har vært på Svalbard tull eller sant? Alle setter seg i ring og deltakerne får fargede ark eller lapper i rødt og grønt. Rød står for tull og grønt for sant. En etter en sier de setningen sin for de andre. Deretter spør eleven de andre: Tull eller sant? De som tror setningen er tull, rekker opp det røde arket. De som tror setningen er sann, rekker opp det grønne. Om dere vil, kan tilretteleggeren telle hvor mange som har gjettet riktig. ORD i KROPP Mål Å bli bedre kjent, le sammen, samarbeide. At ulike grupper elever får gode opplevelser sammen. Deltakerne deles i grupper. Hver gruppe får en bokstav de ikke må si eller vise til noen andre. De får beskjed om at bokstavene hver gruppe har fått til sammen utgjør et ord men hvilket er det bare tilretteleggeren som vet. For eksempel kan elevgruppa være delt i åtte smågrupper og hver gruppe har en bokstav fra ordet vennskap. Hver gruppe skal illustrere sin bokstav med kroppene sine. Om en gruppe har fått bokstaven i kan alle legge seg etter hverandre som en strek, kanskje med en ring over om de har fått e må de kanskje sette seg for å få det til. Alle må være med på å lage bokstaven. Når alle bokstavene er laget, kan en og en gruppe vise sin bokstav mens de andre gjetter hvilken det er. Deretter skal alle gruppene i fellesskap prøve å sette sammen et ord ved å stille seg i rekkefølge. Det krever samarbeid! Ta gjerne bilde av det visuelt illustrerte ordet. Kanskje det kan bli et litt annerledes og morsomt klassebilde? 4 5

5 gjør som oss mål Uttrykke det en mener, samarbeide to og to, le sammen, bestemme sammen. gjennomføring Elevene arbeider sammen to og to. Læreren skal si følgende stikkord etter hverandre: SNILL SLEM GLAD TRIST. Når SNILL blir sagt, skal hvert par bli enige om en snill handling, for eksempel å si noe koselig til en annen, å spørre om å hjelpe osv. Når alle har kommet på noe, rollespiller de hvert sitt forslag etter tur. For hvert par som viser, hermer alle de andre, før neste par viser sitt forslag. Gjør det samme med alle de fi re stikkordene. Alternativt kan ulike par få ulike stikkord. hus menneske jordskjelv mål Skape bevegelse. Ha det morsomt. Inkludere på en praktisk måte. gjennomføring Alle deltakerne står ute på gulvet. De skal danne grupper på tre. To deltakere skal ta hverandre i hendene og heve dem slik at de danner et hus med armene som tak. Den tredje mennesket, stiller seg inni huset, med de andres armer over seg. Armene i luften skal nå senkes beskyttende ned rundt mennesket i huset. Når tre og tre har dannet slike hus, skal det være én deltaker som står alene i midten av rommet, med husene rundt seg. Denne deltakeren skal rope ut hus, menneske eller jordskjelv. Hus, betyr at de som danner hus skal heve armene, fortsatt sammen, forlate sitt menneske og fi nne et nytt menneske. Hvis det ropes menneske, må alle de som står i husene komme seg ut av disse og forsøke å fi nne et nytt hus. Alle som forestiller hus skal også nå heve armene, slik at menneskene kan komme inn og ut. Hvis deltakeren i midten roper jordskjelv, skal alle hus oppløses og alle får i oppgave å danne nye hus med nye mennesker. Den som står i midten og har sagt enten hus, menneske eller jordskjelv, skal selv bli en del av leken og prøve å fi nne en ledig plass som enten hus eller menneske. Den deltakeren som blir igjen uten å være verken menneske eller hus, blir den neste til å stå i midten og rope ut. Fra Bygg broer, ikke murer 97 øvelser i menneskerettigheter, fl erkulturell forståelse og konfl ikthåndtering, Enver Djuliman og Lillian Hjorth. alfabet-leken mål Bli bedre kjent, le sammen, gjøre noe koselig sammen. gjennomføring Deltakerne sitter i en ring. En skal si: Jeg er glad i: og så si en ting som begynner på A, for eksempel apekatter. Nestemann skal si: Jeg er glad i apekatter og: og så en ting som begynner på B, for eksempel bjeller. Nestemann i ringen skal si: Jeg er glad i apekatter, bjeller og: og så en ting som begynner på C, for eksempel camping, osv. I denne leken oppfordrer vi til å bruke humor, og det er absolutt lov å hjelpe hverandre! Kast en lyd i ringen mål Å ha det gøy og å bygge videre på hverandres innspill. Bytte på å være sender, mottaker og tilhører. gjennomføring Alle står i en ring. En begynner med å kaste en lyd til en overfor seg i ringen. Denne tar imot lyden ved å gjenta den. Så kaster denne en ny lyd til en annen overfor seg. Også denne gjentar lyden og kaster en ny. Det samme kan gjøres med ord, og da kan man lage sammensatte ord: Eksempel: Førstemann kaster eple til en overfor seg som gjentar eple- ser på en annen og legger til kasse. Mottaker gjentar kasse- ser på en ny og legger til bil osv. ta sjansen! mål Våge å være sammen på ulike måter, våge å dumme seg litt ut og å gjøre litt rare ting sammen. Le sammen. Le av seg selv. Le med hverandre! gjennomføring Bruk en skoeske eller en annen boks med lokk. Hver elev får en lapp der de skal skrive ett forslag til noe en gruppe elever kan gjøre sammen. Det skal være ett forslag om å gjøre noe litt RART, gjerne med HUMOR. For eksempel kan det være å løpe rundt skolen en gang, at alle står på ett, to, tre eller fi re bein og lager ulike dyrelyder i et friminutt, gjøre en enkel opptreden i skolegården osv. (Antagelig har elevene bedre forslag ). Det må ikke være forslag som tar for lang tid: angi ca. tid. Alternativt kan elevene foreslå noe BRA gruppa skal gjøre. Det kan være å si en positiv ting til tre medelever, plukke blomster og gi vaktmesteren som en takk for noe bra han eller hun har gjort. Alle forslagene legges i boksen og lappene blandes. Elevene deles i grupper på 4-5. Lappene fordeles på gruppene. Hver gruppe får like mange. Nå skal gruppene i gang med å gjennomføre det som står på lappene. De får en avgrenset tid på å gjøre det, minutter. Når tiden er ute, samles alle deltakerne ved boksen. Lappene gjennomgås. Gruppene skal nå vise hverandre hva de har gjort. Det som ikke går an å vise, kan fortelles om. De av gruppene som har gjort mer enn halvparten (eller det meste, dette må dere bli enige om før dere begynner), får nå et lite gode fordi de har vært MODIGE, kanskje litt RARE og har gjort noe BRA. inkludering og VennsKap 6 7

6 Å øve seg på god kommunikasjon, kan være motgift til dumme kommentarer, unødvendig såring, plaging og mobbing. God kommunikasjon bidrar til at flere opplever større trygghet, gleder seg til å gå på skolen og får bedre selvfølelse. I arbeidet med vennskap og inkludering, ønsker vi å bevisstgjøre elevene på hvordan de kan kommunisere for at den andre skal forstå det du vil uttrykke og for å være sikre på at den andre opplever kommunikasjonen som god. For trinn er vektlagt øvelse i å se hvordan følelser også preger kommunikasjonen. For trinn er i tillegg vektlagt kommunikasjon på SMS og MSN. Elevene får også kjenne på hva som er med på å skape misforståelser og får mulighet til å øve seg på å kommunisere på en måte som gjør at de ikke sårer andre og ikke blir såret selv. Vennskap er blant det viktigste i livet for de aller fleste barn. Gleden og tryggheten i å ha en eller flere gode venner, betyr mye for barns følelse av å være verdifull for andre og er viktig i arbeidet med å bygge egen identitet. Det å høre til og vite at du er en del av et fellesskap, er grunnleggende for å ha det godt. Men ikke alle barn vet nok om hvordan de skal være en god venn. Usikkerhet forstyrrer også deres mulighet for å se dette klart og å ta de gode valgene. For de fleste barn er det viktig å føle seg normal at du er som alle de andre. Det som eventuelt skiller deg fra andre, vil du det skal legges minst mulig merke til. Mange barn kan derfor spille mye, for å bli oppfattet som normal og være en av alle de andre. Ønsket om å kunne være seg selv og bli godtatt som den du er, kjenner nok mange på men mange underkommuniserer dette i kampen for å være en del av gjengen. Midt oppi dette, kan det være vanskelig å samle nok erfaringer i å kjenne gledene og det verdifulle i å inkludere og være god mot andre også mot de som kanskje ikke er de aller mest populære. Da vet du heller ikke nok om at ulikheten mennesker imellom kan være spennende og berikende for deg. Kanskje har mange heller ikke erfart at du og kan bli svært godt likt, gjennom å inkludere andre. For mange er dette noe det må øves på. De fleste barn er i teorien svært enige i at ingen skal stenge andre ute. Allikevel skjer det hyppig i skolehverdagen. De aller fleste trenger å bli minnet på dette med inkludering. Gjennom å øve, kan du bli bevisstgjort hvordan det du selv og andre gjør virker inn. Gjennom å tilrettelegge for at elevene får gjøre noen av aktivitetene under, kan du som voksen bidra til i større grad å åpne klasserommet for ulike måter å være på, leve på og forstå ting på. Du kan bidra til å normalisere det å være i ulike livssituasjoner, ha ulike evner og bakgrunn og forskjellige meninger. Her kan vi som voksne være med på å vise nye veier, blant annet i måten vi møter annerledeshet på. Gjennom raushet og å tydelig markere at dere reagerer på slengbemerkninger og annen plaging, kan dere også være med på å gi rom for at alle barn og unge kan tørre å uttrykke sine ønsker og drømmer. SMS og MSN Vi ønsker ikke å framskynde barns mobilbruk. Men selv om ikke på langt nær alle elever i barneskolen har mobiltelefon, har ungdommer gitt oss tilbakemeldinger om at bevisstgjøringen på hvordan en bruker mobil på en god måte, gjerne må begynne tidlig. Å være i forkant med en type erfaringsutveksling på mobilbruk, kan være nyttig for å unngå å venne seg til å bruke SMS og nett på måter som forvirrer eller sårer andre. Mobbing skjer på SMS og MSN og svært mange steder begynner dette allerede i barneskolen. Internett kan være en flott kilde til informasjon og et utrolig kommunikasjonsverktøy. Men det krever samtidig at barn og voksne tar forholdsregler, for vi hører ofte om voksne og eldre ungdommer som vil lure barn og unge på nettet. Skal vi kunne gjøre noe med noe av dette, må det i hvert fall snakkes om hvordan denne kommunikasjonen fungerer. Derfor har vi for de eldste trinnene lagt inn aktiviteter som bevisstgjør rundt dette. Redd Barnas arbeid for Nettvett Redd Barna er eneste arbeider med å forebygge krenkelser og overgrep mot barn på internett. Redd Barna gir blant annet barn, unge og foresatte informasjon om hvilke farer barn bør være oppmerksomme på når de bruker Internett, og hvilke forhåndsregler de kan ta for å ha glede av internett som et kommunikasjonsverktøy. Redd Barna har i samarbeid med ungdommer utviklet nettvett- og chatteregler. Se www. reddbarna.no/nettvett Inkludering og vennskap Inkludering og vennskap Venneradio Denne aktiviteten setter fokus på hvordan en god venn skal være, hvorfor vi av og til blir uvenner, og hvordan man kan bli venner igjen. Dette kan være med å bevisstgjøre elevene på hva som er det viktigste med å være venner og hvor mye bedre det kjennes hvis man er det. Elevene skal lage et radioprogram om vennskap. En båndopptaker eller videokamera for å ta opp lyd med. Et teppe eller laken til å dekke foran radioreporterne, de skal Ikke synes. 2-3 timer. Elevene arbeider sammen i grupper på tre. Halvparten av gruppene begynner med del A, den andre halvparten begynner med del B. Alle gruppene skal gjøre både del A og del B. DEL A: Kortintervju om god venn Hver gruppe får en opptaker og skal ut og intervjue andre elever: Hvordan synes dere en god venn skal være? Før de går ut, skal de planlegge hvor mange elever de skal spørre og hvilke spørsmål de skal stille. Så fordeler de oppgavene mellom seg. DEL B: Radioprogram live om uvennskap og å bli venner igjen Hver gruppe snakker litt sammen om erfaringer de har fra å bli uvenner med noen, og hva man kan gjøre for å bli venner igjen. Så bruker de erfaringene til å planlegge et radioprogram som handler om først å bli uvenner og etterpå venner igjen. Mange elever tør mer når ingen andre ser, derfor skal elevene lage radioprogram. Dere kan velge å gi elevene mulighet til å lage skuespill eller TV-program i stedet. Radioprogrammet øves inn. En på gruppa er reporter. De to andre skal leke at de er blitt uvenner. Først spiller de selve rollespillet. Deretter intervjuer reporteren dem om hva som skjedde. Gruppa kan sammen ha forberedt spørsmålene reporteren stiller trinn Spørsmål kan være: Hvorfor ble dere uvenner? Hvordan føles det å være uvenner? Deretter kan gruppa snakke sammen om ulike måter å bli venner igjen på, og prøve å leke noen av de situasjonene. Så lager de spørsmål som reporteren kan stille om det å være uvenner og bli venner. Spørsmål kan være: Hvordan blir man venner når man er uvenner? Hvorfor kan det være vanskelig? Hva kan gjøre det lettere? Hvordan vet man at man helt sikkert er venner igjen etterpå? Når alle gruppene er ferdige med å gjøre del A og B, møtes alle i sirkel. Del A En og en gruppe setter på sitt innslag om hva en god venn er. Snakk sammen om det dere hører underveis. Spørsmål for å skape dialog i gruppa etterpå kan være: Hva tenkte du om det du hørte i programmet om hva en god venn er? Er dere enige i det som kommer fram? Er det mange måter å være en god venn på? Er vennskap annerledes nå enn da du begynte på 1. trinn? Hva er i tilfelle annerledes? Del B Sett opp en skillevegg eller heng opp et laken. En og en gruppe stiller seg bak og spiller radioprogrammet sitt live og på direkten. Ingen av dere andre skal se dem, dere er radiopublikum. Etter hvert program kan lytterne stille spørsmål: Kjenner du deg igjen i noe av det som er sagt? Hva da? Hva kan en bli uvenner av? Har du et eksempel på hvordan du selv ble venn med en du var uvenn med? 8 9

7 Å si ting du ikke mener Kosedyrsamtale Denne aktiviteten handler om at vi av og til sier ting vi ikke mener, at vi av og til sier ting på en måte som kan oppleves som ufin eller sårende for den som hører på. Elevene skal lære å tenke på hvordan det oppfattes av andre når vi sier ting vi ikke mener. Til slutt kan dere snakke litt om at hvordan de selv har det kan påvirke måten de snakker på og måten de reagerer på når andre sier noe. Unnskyldmerket Her arbeider dere med å bevisstgjøre elevene på når det er viktig å si unnskyld og hvorfor, og å kjenne på utfordringene med å si unnskyld. Unnskyldmerket får du om du klarer å be om unnskyldning på en bra måte når du har gjort eller sagt noe dumt som sårer andre. Unnskyldmerker fra Redd Barna eller utstyr til å lage unnskyldmerker. 2-3 skoletimer. Elevene kan lage Unnskyldmerker av papir eller hvite etikettlapper som de dekorerer. Det står alltid unnskyld på merkene, ellers kan de se ut som elevene ønsker. Har dere unnskyldmerker fra Redd Barna, kan dere bruke disse. Alle deltakerne sitter i ring. Forklar elevene at unnskyldmerket får den som klarer å be om unnskyldning på en bra måte, når de har gjort eller sagt noe som sårer andre. Merkene legges et fast sted slik at alle blir minnet om at de finnes og at de kan tas fram dersom noen har oppfylt kriteriene for å få merket. Du som er tilrettelegger, stiller elevene spørsmål: Hvorfor er det viktig å kunne si unnskyld til hverandre? Hvordan kan man vite om man virkelig mener det? Hvordan kan du bli bedre til virkelig å mene unnskyld når du sier det? Hva må til for at du virkelig skal mene det? Skriv ned stikkord fra samtalen på tavla. Dette kan gi ideer til rollespillene som nå skal lages. Unnskyld-rollespill Elevene arbeider i grupper på fire. Hver gruppe skal lage situasjoner der noen blir lei seg eller får vondt og der noen må be om unnskyldning. Det kan for eksempel være en situasjon der en holder en annen utenfor og må be om unnskyldning. De øver situasjonene inn som små rollespill. Gruppene spiller rollespillene sine for de andre. Rollespillene kan gjerne vises litt puljevis det er lett å miste tålmodigheten når det blir for mange etter hverandre. Etter hvert lille rollespill snakker dere sammen om hva som skjedde. Spørsmål som en kan stille da: Var det lett å si unnskyld? Kjentes det ut som du mente det? Hvordan hadde det blitt om du ikke hadde sagt unnskyld? Hvordan er det å få en unnskyldning som ikke er alvorlig ment? Om når voksne må si unnskyld Når alle rollespillene er vist, kan dere snakke litt om hva som skjer når voksne gjør noe dumt: Når skal voksne be om unnskyldning? Er det noen ganger de ikke skal det? Om hvordan en skal si unnskyld Dere kan også snakke litt om hvordan elevene selv kjenner det når noen sier unnskyld til dem: Hvordan er det viktig at en ikke sier unnskyld? Og hvordan kan unnskyld sies på en god måte? Snakk gjerne litt om hvordan man tar i mot en unnskyldning. Regler for unnskyldmerket Til slutt skal elevene lage regler for hvordan unnskyldmerket skal brukes. Den eneste regelen som allerede er bestemt, er at det skal deles ut til noen som på en god måte ber om unnskyldning etter å ha gjort noe dumt eller galt. Men akkurat hvordan de andre reglene skal være, må elevene sammen bestemme. Det kan være lurt og ikke lage for mange regler. Lykke til! I denne aktiviteten kan barna øve seg på hva en kan si til personer som er lei seg, glad eller har det vanskelig. Elevene kan ta med seg et kosedyr hjemmefra. Kosedyrene kan få snakke, det gjør det lettere å snakke og kan være morsommere! Kosedyr, boller, frukt eller noe annet godt til kosedyrpremierefest! 1 time. Elevene arbeider sammen to og to. Først skal de la kosedyrene snakke litt sammen. Det kan være om: Ord kosedyret kan bli lei seg av å høre Ord kosedyret kan bli glad av å høre Hver gruppe får sitt tema for å spille rollespill, flere grupper kan få samme tema. Temaene kan for eksempel være: Ett kosedyr er lei seg og det andre skal trøste. Ett kosedyr skal ha bursdag og inviterer det andre, som ikke er vant til å bli invitert. Ett kosedyr har ingen venner og det andre skal prøve å bli venn med det. De to kosedyrene krangler om noe, men så vil de bli venner igjen. Det ene kosedyret har gjort noe dumt mot det andre (elevene bestemmer hva) og vil be om unnskyldning. Gruppene øver inn hvert sitt rollespill. Etter at hver av smågruppene med kosedyr har øvd seg litt på sitt kosedyrteater, møtes alle i sirkel. To og to kommer fram og spiller for de andre i klassen. Grupper med samme tema kan vise etter hverandre. Det gjør ikke noe om rollespillene ikke blir helt like det de øvde på, det er lov til å komme på noe nytt underveis. Etter hvert tema snakker dere sammen om det som skjedde. De andre kan stille spørsmål og tilrettelegger følger opp. Så går dere videre til neste tema. Når alle har vist rollespillene sine kan dere lage premierefest for kosedyrene. Ingenting. 1-2 timer. Elevene arbeider i grupper på tre. Elevene i gruppa skal på skift si en setning. Den som sier setningen skal stå sammen med en av de andre og si setningen til den tredje. Hver setning skal sies to ganger av samme person med ulikt tonefall: 1.gang: Elevene sier setningen som om de ikke mener det 2.gang: Elevene sier setningen oppriktig, som om de mener det. Hører de andre forskjell? Hver av de tre elevene får en av setningene hver, på en lapp eller hvisket i øret. De tre setningene som skal sies er: 1. Vil du leke med oss? 2. Du var god i sist fotballkamp 3. Du er kulest i klassen Når alle gruppene er ferdige, skal de framføre for hverandre. Alle tre på hver gruppe kan vise og alle får applaus. Er dere mange, kan noen grupper sitte sammen og vise for hverandre. Sitt deretter i sirkel. Spørsmål for å skape dialog i gruppa etterpå kan være: Har dere eksempler på andre situasjoner der dere sa noe dere ikke mente? Hvorfor sier vi av og til ting vi ikke mener? Er det fint å spørre noen om å leke dersom vi egentlig ikke vil leke med dem? Hvorfor er vi spydige/ironiske med andre noen ganger? Hvis du er sur eller lei deg en dag, hvordan kan det påvirke måten du snakker til andre på? 10 11

8 Gode ord-plakat Noen ganger kan dumme ord bli sagt. Ikke alltid er de så vondt ment. Det kan være vanskelig å komme ut av dette. I denne aktiviteten får elevene øve seg på å si gode ting til hverandre. Her skal det gå litt sport i å gjøre godt. Og de skal få kjenne på følelsen å komme fram og si hva godt de har gjort. Gjennom å bli litt bevisst på hva som er godt for andre å høre, og å øve på å si det til hverandre, tror vi det kan bli sagt litt oftere. 1-2 timer i løpet av en uke. Stor plakat, røde klistremerker. Sett av litt tid hver dag i løpet av en uke til å snakke om: Har noen hørt noen gode ord fra andre elever i det siste? For eksempel ord som trøster? Et kompliment? At noen spør om å leke når en står alene? At noen sier noe fint om deg? Heng opp plakaten og finn fram klistremerkene. De elevene som har hørt noen gode ord, får komme fram en etter en for å fortelle. De kan fortelle litt fra episoden som gledet og hva som ble sagt og deretter sette opp et klistremerke på plakaten. Eksempler: Lene sa jeg kunne være med henne hjem i dag. Da ble jeg glad. Truls sa det ikke gjorde noe at jeg ikke scoret mål i dag, selv om jeg hadde svær luke han hadde også opplevd det. Er det noe jeg kan gjøre for deg, du ser lei deg ut? Etter en uke ser dere hvor mange røde merker dere har fått på plakaten. Etter et par måneder går det an å sette av tid til å gjøre dette en gang til og se om plakaten blir like rød da eller kanskje rødere. Dere kan gjerne snakke litt sammen om: Hva betyr det å høre noe godt fra andre? Hvordan føles det? Hvordan føles det å si noe godt? Hvorfor er det så lett å glemme å gjøre gode ting? Gladmelding Elevene skal tenke på andre ved å sende eller gi gladmeldinger til dem som trenger det. De skal være med på å finne ord som kan glede mennesker i ulike situasjoner. Her kan de kanskje oppdage at det ikke alltid skal så mye til for å glede andre. Blyanter og ark. 1-2 timer. Elevene arbeider sammen to og to. Hver gruppe skal lage et lite dikt eller en liten melding for å glede en annen. Det skal bli til en tekst eller tegning som kan skrives på et kort som kan gis til noen eller sendes i posten. Tilretteleggeren kan fordele oppgaver til de ulike gruppene, eller gruppene kan selv velge. Lag et kort: Til en du vet kanskje kjenner seg litt ensom Til en du har sett har blitt dårlig behandlet Til en som har gjort noe du synes var bra Til en du vil invitere hjem etter skolen Til en som gruer seg til noe og som du vil ønske lykke til En annen mulighet er å legge plakater utover i rommet. Her kan gruppene skrive på diktene eller de gode ordene sine. Plakatene kan henges opp sånn at alle kan få gode ideer til gladmeldinger å gi til andre! Dere kan gjerne bli enige om at alle hver måned sender et dikt eller gode ord på kort til en de vet trenger det. Lekehuset Elevene inviteres til å lage et lekehus med ulike rom der de kan leke med dukker, bamser eller andre figurer. Rommene skal få navn etter følelser og handlinger. Elevene kjenner på ulike følelser mens de leker. Lekehuset kan brukes flere ganger. Skoesker, utstyr til rommene (stoff, farget papir, småting, tau, farger). 2 timer eller en dag. Elevene arbeider i grupper på 4-5. Lekehuset skal få like mange rom som det er grupper. Først kan alle elevene sammen bli enige om hva slags rom dette skal være. Det kan være kranglekjøkken, syngesoverom, lekerom, lagestue, trøsterom her er det opp til elevene å bestemme. Navnene på rommene skrives på lapper. Hver gruppe får en skoeske, den skal bli til et av rommene i lekehuset. Gruppene kan velge eller trekke lapper for å fordele hvilket rom gruppa skal lage. Det er fint om elevene har mye ulikt materiale tilgjengelig. En voksen må hjelpe til med å tydeliggjøre hvilke følelser som hører til de forskjellige rommene. Rommene (skoeskene) settes sammen til et stort hus. Skriv gjerne navn på hvert av rommene. Når huset er ferdig kan hver av gruppene få litt tid til å leke i huset. Gruppene som ikke leker, kan mens de venter tegne fra leken de nettopp var med på. Inkludering og vennskap Inkludering og vennskap Drittboks SMS & MSN & lapper Denne aktiviteten gir elevene muligheten til å få ut de dumme, vonde meldingene de enten har fått eller har skrevet selv. Det kan også være meldinger de har hørt noen har fått eller de selv er redde for å få. Dette kan være meldinger på SMS, MSN, papirlapper lagt i pennalet eller liknende. Ingen skal lese det elevene legger i drittboksen. Stor sort eske eller en søppelbøtte. Svart papir eller stoff. Lapper i tre farger, for eksempel gule, grønne og blå som i eksemplet under. 1-2 timer (inkludert gode samtaler tar dette minst 2 timer). Før dere begynner er det viktig å bli enige om hva dere skal gjøre med boksen etter at lappene er lagt oppi. Alle må bli trygge på at det som står på lappene ikke leses av noen. Elever har fortalt oss at det er veldig viktig at de kan stole på at ingen, selv ikke læreren, leser lappene. Boksen skal tilintetgjøres, for eksempel brennes. Et alternativ er at dere blir enige om at de blå lappene kan leses høyt (uten at andre enn den som leser dem får se dem), snakkes om og så for eksempel brennes. Drittboksen lages av tilretteleggeren eller en gruppe elever. Det er en stor skoeske eller søppelbøtte dekket med svart stoff. Elevene sitter i sirkel med drittboksen i midten. Hver deltaker skriver så mange lapper han eller hun ønsker. 1: SMS/MSN/andre slags meldinger Del ut en lappefarge av gangen. Fortell temaet etter at lappene er delt ut. Gule lapper: De styggeste meldingene jeg har skrevet til en annen. Grønne lapper: De styggeste meldingene jeg har mottatt.. Blå lapper: Det verste meldingene jeg har hørt om blant venner eller andre trinn Etter at all dritten er kommet opp i esken, skal drittboksen forsegles og ødelegges på den måten dere bestemte i starten. Det dumme forsvinner jo ikke selv om det brennes eller ødelegges på annet vis. Mange steder har det allikevel vært en sterk opplevelse for elevene å få sette ord på det dumme de har gjort og opplevd. Det kan være et første steg mot å kvitte seg med det. Dere bør sette av tid til dialog i sirkel i klasserommet. Tips til spørsmål: Hvordan opplevdes det å skrive lapper? Hvordan opplevdes det å brenne dem? Om de blå lappene: Hvis dere i starten ble enige om at lappene skal leses og snakkes om, kan dere gjøre det nå. Det er viktig at ingen spør hvem som har skrevet lappene, eller at noen bruker tid på å prøve å finne det ut. Om dere ble enige om å ikke lese noen lapper høyt, kan allikevel tilrettelegger stille følgende spørsmål: Kan noen gi eksempel på hva slags meldinger som skrives? Er det noe av det som skrives som ikke er ment skal gjøre vondt, men som allikevel kan være det? Har dere eksempler på hva som kan skrives, som dere ikke ville sagt direkte til personen? Hva tenker dere om at det skjer? Snakk også gjerne litt om mobbing på SMS og nett: Har dere eksempler på mobbing på nett? Hvordan kan dette oppleves? Hva synes dere er SMS-mobbing? Hvordan kan det oppleves? Prøv å avslutte samtalen godt, kanskje gjennom å fokusere på det man er enig om er dumt, og ved å fokusere på noe dere kan bli enig om å gjøre bedre

9 Nettutfrysning Dette er en kartlegging av hvordan utfrysing på nettet foregår. Elevene får med egne erfaringer beskrive hvordan det er vanlig å fryse ut eller ekskludere andre på MSN. Plakater som klippes som istapper, tjukke tusjer, ukeblader, saks og lim. Ca. 2 timer. Elevene arbeider i grupper på 4-5. Snakk først litt sammen om måter dere har opplevd, hørt om eller sett at det er mulig å fryse ut andre på nett. Det kan både være gjennom å skrive noe dumt eller stygt eller gjennom å holde noen utenfor. Hver gruppe bruker plakater som de klipper til istapper. På hver av istappene skal de skrive en måte å fryse ut andre på, på nettet. De skal deretter illustrere med utklipp fra blader hvordan dette kan oppleves. Gruppene får så mange istapper de trenger. Alle sitter i sirkel. En og en gruppe presenterer sine istapper. Tips til spørsmål for å skape samtale i gruppa kan være: Var det vanskelig å finne utfrysningsmåter? Hvorfor kan noen ønske å fryse ut noen på nettet? Hvordan kan det oppleves å ikke ha noen å chatte med? Hva med å legge ut bilder, filmklipp eller spre rykter om andre? Hvordan kan det føles? Hva kan vi gjøre hvis noen blir fryst ut på nettet? Lag nå en is-vegg av alle istappene. Den må være svært synlig i klasserommet eller et annet sted på skolen. Misforståmeldinger SMS-meldinger er korte og gir ikke alltid like stort rom for nyanser og presise beskrivelser. Noen ganger sendes en SMS fort av gårde, og vi tenker ikke så nøye igjennom hvordan meldingen kan oppfattes av mottaker. Det kan føre til misforståelser. Det kan være bra å øve på å ta opp ting ansikt til ansikt, i stedet for på SMS. Det går også an å øve på å våge å si i fra når man ikke skjønner en SMS eller blir såret av den. Kanskje har den som sendte meldingen heller ikke ment den så ille som den ble oppfattet av mottakeren? Flipoverark, tusjer. 1-2 timer. Elevene arbeider i grupper på 4-5. Hver gruppe får ett flipoverark, delt i to, vertikalt. På venstre side av hvert ark har tilrettelegger på forhånd skrevet noen eksempler på SMS-meldinger: 1. SMS du sendte: Skal vi treffes? :) Svaret du fikk var: OK 2. SMS du fikk: Skal ikke på skolen i dag 3. SMS du sendte: Jeg gleder meg til å se deg! Svaret du fikk: Hvor var det vi skulle møtes igjen? 4. SMS du fikk: Jeg er forelsket i samme person som deg På høyre side er overskriften: Slik tolker jeg det. Gruppene skal nå med stikkord, for hvert av de fire eksemplene, fylle ut hvordan de ville tolket SMS-ene. Samtidig kan de skrive stikkord på hvordan de tror de ville kjent det inni seg om de fikk en slik SMS. Hver og en på gruppa kan ha ulike tolkninger og reaksjoner. Det er fint hvis dette kommer fram! Sett dere i sirkel når alle gruppene har fylt ut flipoverarket sitt. Hver gruppe presenterer sine tolkninger og sier litt om hvordan de tror de hadde reagert. Etterpå kan dere gjerne fortsette å snakke om temaet bruk gjerne de av spørsmålene under som ikke allerede er tatt opp: Hva slags meldinger kan være vanskelige å forstå? Har du eksempler på at noen har misforstått meldinger du har sendt? Har du blitt såret av eller misforstått meldinger du har fått? Hvordan kan du reagere om du sender et spørsmål på SMS og bare får OK til svar? Når er det lurt å bruke smiley-tegn? Snakk også om at hvordan en person har det akkurat når hun får en melding, kan være med å påvirke hvordan hun oppfatter den. Om at SMS på denne måten kan være litt skummelt. Etter dette kan dere gjerne snakke litt om når SMS fungerer bra og når det ikke gjør det. Tips til spørsmål: Hva er bra med SMS? Hva fungerer SMS godt til? Hva fungerer SMS dårlig til? Hva kan være vanskelig å uttrykke på SMS (for eksempel løse konflikter når en er uenige, uvenner, si unnskyld). Er det noe som er bedre å høre ansikt til ansikt? Kan det være lettere å uttrykke noe en føler på SMS? Hvordan? Hvordan kan det være lett å misforstå når en sier noe en føler på SMS? Gladmelding Det kan være morsomt og gøy å gi gode ord til andre. Elevene skal her trene på og bli bevisste hvordan de kan glede andre. Meldingene sendes som SMS, eller skrives på små lapper og puttes i pennalene, eller sendes i posten til noen dere tror blir glade for dem. Ark og penner. 1-2 timer. Del A Gladmelding Elevene arbeider sammen to og to. De skal lage fire gladmeldinger som sendes til en eller flere som vil bli glade for dem. Det kan for eksempel være: 1. en venn 2. en i familien 3. en bekjent (en de ikke kjenner så godt) 4. en de ønsker å bli kjent med Meldingene skrives på ark. Det kan stå flere meldinger på hvert ark. Meldingene kan være morsomme eller trøstende, de kan inneholde noen godord, et lite dikt osv. De kan være korte eller lange. Om noen skal sendes på SMS, kan dere kanskje oppheve mobilforbudet en liten stund. Skal meldingene sendes i posten, skriv de over på brev eller postkort. Del B Gledekort Her trenger hver gruppe tilgang til datamaskin. Elevene skal lage et elektronisk postkort. De skal lage tekst og illustrasjoner som kan sendes for å glede noen. Når e-postkortet er ferdig, sender elevene kortet til en eller flere de har lyst til å glede. Dersom mottaker ikke har e-post, kan de skrive ut kortet og sende det i posten. Når alle gruppene er ferdige, presenterer de meldingene og kortene for hverandre. Gruppene trenger ikke presentere alle. For å lage samtale i gruppa kan du stille følgende spørsmål til meldingene: Var det noen det var lettere å skrive melding til enn andre? Hvorfor? Har du fått en sånn melding som du selv skrev? Hvilken melding har du blitt mest glad for å få noen gang? Forslag til spørsmål til e-postkort: Har du noen gang mottatt et e-postkort som du ble skikkelig glad for? Hvordan kan en PC brukes for å glede andre? Hvordan er det mulig å såre andre ved bruk av PC? Tips! Arkene samles og blir et lite gledehefte som læreren kan stifte sammen og legge i klasserommet som en idébank på gode meldinger. SMS-esken Elevene får her kompetanse i å sette seg inn i ulike følelser for å bedre forstå hva andre trenger. De får også øve seg på å finne løsninger og sette dem ut i handling. Esker, tjukke tusjer, lapper. 1-1,5 timer. Elevene arbeider sammen to og to. Seks skoesker skal fylles med ulike forslag til SMS-meldinger. Utenpå hver eske skrives ett av temaene under: 1. Når noen er lei seg 2. Når noen er forelska 3. Når noen har gjort noe veldig bra 4. Når noen er redd for noe 5. Når noen gruer seg til noe 6. Når noen kjenner seg alene Eskene settes rundt om i rommet. Spre dem godt. Hvert par får minst 12 lapper hver. De skal skrive en SMS-melding på hver lapp, altså minst to meldinger til hver eske. Det kan gjøres i den rekkefølgen de ønsker. De kan gjerne legge forslagene oppi eskene etter hvert som de skriver dem. Gjør det klart for elevene at lappene skal leses. Fyll eskene med gode forslag til meldinger som kan sendes. De settes et sted der alle kan gå og ta en titt. Når alle har sett meldingene, kan alle eskene samles i midten av rommet og deltakerne kan stå rundt. Som tilrettelegger kan du stille noen spørsmål for å skape dialog: Fikk noen en god ide til en melding de ville sende en venn? Hvilket var det beste forslaget du leste i en av boksene? Tips! 1) Det går an å gå igjennom alle meldingene ved at de leses opp og sorteres i hauger etter hvilke som ligner hverandre. Da kan en snakke litt om innholdet i hver av boksene etter hvert som lappene sorteres. 2) Det er fint å bruke godmeldingene mest mulig. Elevene kan sende dem til andre på skolen eller venner de har andre steder. På den måten vil gode meldinger spre seg! 14 15

10 Ingen utenfor Temamøte: SMS Det kan være en god idé å lage en enkel utstilling av alt det fine elevene lager på temaene SMS, MSN og internett. For trinn kan dette kombineres med et temamøte om mobil og nettbruk. Elevene kan for eksempel presentere SMS og nettkontraktene (se side 48) de har laget. På denne måten er det kanskje ikke behov for eksterne innledere eller foredragsholdere nå er elevene ekspertene. Noen elever kan også fortelle fra samtaler dere har hatt i klassen. På møtet kan foreldrene skrive spørsmål på lapper til elevene. Det kan være ting de lurer på ved unges bruk av nett og SMS. Elevene kan svare. Det er også en mulighet å invitere fagfolk fra Redd Barna eller andre organisasjoner, ansatte i kommunen eller andre dere tror kan være med å gi utfyllende informasjon. Men det er viktig at elevenes innspill blir lyttet til, tatt i mot på en god måte og tatt på alvor! Samme setning, ulik mening Barn og unge har fortalt om hvordan det kan bli dumt eller kanskje umulig å si fra til voksne om noe som har såret fordi den som har såret kan ha sagt noe helt greit, men i en ekkel eller ironisk tone. Her kan elevene jobbe med hvordan tonefall kan såre eller glede, hvordan en setning som ikke nødvendigvis inneholder noen stygge ord, allikevel kan såre på grunn av måten den blir sagt på. Samme setninger skal sies på ulike måter og får helt ulik betydning. Målet er å redusere bruk av tonefall som sårer. Ark med setningene under. 1-2 timer Setningene under skal kopieres opp og arkene klippes opp slik at hver av setningene (med A, B og C), står på egen lapp. Gruppene skal få utdelt bare en setning (av gangen). Alternativt kan dere finne egne setninger. Setning 1: Du skjønner mye, da. Måtene dere skal si det på: A. Imponert, du synes personen er smart B. Sint, du er irritert fordi den andre forstod noe før deg C. Ertent, si det uten å mene det Setning 2: Hvor har du kjøpt den buksa hen? Måtene dere skal si det på: A. Lattermild, du synes egentlig buksa er litt rar B. Interessert, du synes den er fin C. Misunnelig, du synes den er finere enn din Setning 3. Det var ikke meg som gjorde det. Måtene dere skal si det på: A. Redd, du har egentlig vært med på det B. Unnvikende, du er usikker på om du har noe av skylda C. Smiskende, du prøver å legge skylda på andre Setning 4. Skal vi gå sammen i friminuttet? Måtene dere skal si det på: A. På alvor, du har lyst B. På fleip, du mener det ikke C. Litt avvisende og lite hyggelig, noen voksne har sagt at du må gjøre det. Elever deles i grupper, med tre elever i hver gruppe. Gruppene skal arbeide med ulike setninger. De tre deltakerne i gruppa skal si den samme setningen på hver sin måte. De skal øve på å få det så ekte som mulig, med det tonefallet de har fått i oppgave å bruke. Når de har øvd godt på hvert sitt tonefall, kan de gjerne bytte så alle får prøvd alle tre tonefallene. Når hver av gruppene har øvd inn en setning, møtes alle i sirkel. Gruppe for gruppe kommer fram og sier sin setning på de ulike måtene. Etterpå snakker dere om hvordan de ulike setningene oppfattes og virker, og hvordan en kan såre andre, selv om en ikke har sagt noe galt. Inviter elevene til å komme med eksempler på hva som kan bli sagt dem i mellom. Om dere har tid, kan gruppene gjerne øve på flere setninger. Surt-miljø -kasse I denne aktiviteten skal elevene arbeide med hva som gjør miljøet surt og hva som gjør forholdet mellom mennesker dårlig. De skal se sammenheng mellom å ta vare på hverandre og på naturen. Kasser, ukeblader, tau, isoporfigurer, plastelina eller kitt eller annet dere tror kan være fint og bruke. Noen elever kan på forhånd få ansvar for å gå på nærbutikken og samle kasser. Hver gruppe trenger en kasse. 2-3 timer. Elevene arbeider i grupper på 3-4. Hver gruppe får en kasse. Navnet på kassa er SURT MILJØ. Kassa skal deles i to med ark, stoff eller papp som skillevegg. Kassa skal nå bli til en installasjon om hva som forsurer. Delene av kassa merkes: Del 1. Dette forsurer miljøet i naturen Del 2. Dette forsurer miljøet mellom mennesker Gruppa skal nå innrede hver av delene i kassa. De skal først finne noe de vil bruke for å vise hva som forsurer naturen. De kan også skrive stikkord eller titler med tusj eller illustrere med tegninger. Deretter går gruppene videre til den andre delen. Hva gjør det surt mellom mennesker? Hvordan er vi mot hverandre når det blir surt? Hvordan snakker vi da til hverandre og om hverandre? Også her finner de utstyr for å illustrere dette. Elevene skal gjøre seg flid med kassene for å få fram budskapet sitt best mulig. Alle deltakerne sitter i sirkel. En og en gruppe presenterer sin Surt miljø -kasse. For å skape samtale i gruppa kan du stille noen av disse spørsmålene: Hvilken del av kassa var vanskeligst å lage? Hvorfor? Er det noe spesielt noen av gruppene har tenkt på? Går det an å tenke seg noen likheter mellom det sure fysiske miljøet og et surt miljø mellom mennesker? Hvis dere ønsker å bruke mer tid på fysisk og psykososialt miljø, kan dere som en motsats til Surt miljø en lage en Godt miljø -kasse. Aktuelle spørsmål kan da være: Om dere også laget en Surt miljø -kasse, hva ville vært de største ulikhetene? Er det enklest å ta vare på hverandre eller å ta vare på naturen? Tips! Kassene kan samles til en Surt miljø -utstilling. Den kan monteres i skolegården, i en gang eller et annet rom på skolen, slik at flere kanskje kan få noe å tenke på

11 Ordtavle Gjennom denne aktiviteten skal dere kartlegge dumme, sårende ord som sies blant elevene og finne ut hvilke ord elevene selv mener er verst for miljøet og forholdet mellom elevene. Dette gjøres for å redusere bruken. Noen ganger kan slangord ha en litt annen betydning enn vi voksne er klar over. Også andre nyanser kan komme fram om elevene selv får definere hva som gjør vondt og hva som sårer eller hva som ikke gjør det. Små lapper, stor plakat, ukeblader og tjukke tusjer. 1-2 timer. Del 1 Elevene arbeider i grupper på 4-5, rundt et lite bord. Hver på gruppa får fem små lapper. På disse skal de hver for seg skrive ord og setninger som kan virke sårende, og som brukes dem i mellom. Det er fint om de skriver de ordene de selv oppfatter blir mye brukt og som er typiske mellom elevene. Lappene fra alle elevene i gruppa legges med skriften ned midt på bordet. Deretter skal en og en lapp snus og leses opp av den som har skrevet lappen eller på rundgang i gruppa. Lappene skal systematiseres; de ordene som er like legges oppå hverandre, og de som ligner litt legges tett ved siden av hverandre. Når ordene er lest og systematisert, velger gruppa ut de fem lappene de synes er aller viktigst. Disse skrives med tusj på plakaten og illustreres med utklipp fra blader eller tegninger. Plakatene fra alle gruppene blir til slutt en kartlegging av sårende ord som brukes mellom elevene. Deltakerne setter seg i sirkel og gruppene presenterer plakatene for hverandre. Plakatene kan bli grunnlag for å arbeide videre med hva elevene vil bli kvitt av dårlige ord for at alle skal trives. Del 2 De samme gruppene kan fortsette å arbeide sammen. Hver på gruppa får igjen utdelt fem nye lapper. På disse lappene skal de hver for seg, skrive ned ord og setninger som de synes det er fint, oppmuntrende eller godt å høre. Dette kan både være ord og setninger hørt fra lærere og/eller medelever, eller gode ord og setninger som savnes på skolen. Bruk samme framgangsmåte som over og lag plakater. Gruppene kan så presentere plakatene for hverandre, og her kan det være lurt å få til en samtale om hvordan elevene opplever å si og høre positive ord og setninger. Når passer det å si noe positivt? Er det vanskelig? Unaturlig? Hva skal til for at det skal føles naturlig? Til slutt kan plakatene med gode ord henges opp som en oversikt over positive ting som det går an å si til hverandre. BlandetPerson Her inviteres elevene til å dele noe om seg selv på en måte som ikke blir for personlig. Elevene får øve seg på at det ikke er pinlig, skummelt eller dumt å fortelle litt om seg selv. Det kan skape samhørighet og tilhørighet. Det skal bli til en kollasj som flere elever lager sammen. Kollasjen blir en ny person Blandetperson som de så skal lage en liten historie om. Aviser, blader, saks, tusj, A3-plakat eller stort ark. 2-3 timer. Elevene arbeider i grupper på 4-5. Hver elev finner noe de synes sier noe om seg selv, sine egenskaper eller interesser i aviser eller ukeblader. Det kan være en overskrift, ingress, foto eller illustrasjon eller noe annet. De forteller hverandre litt om hvorfor de valgte akkurat disse. Hver gruppe får et stort ark. De klipper det til som en størst mulig silhuett av en person. Utklippene fra alle på gruppa skal settes sammen og fylle silhuetten. Det blir til en sammensatt person med mange ulike interesser og egenskaper en Blandetperson. Hver gruppe presenterer sin Blandetperson. De kan gjøre det gjennom å lage en sang, et dikt, et lite rollespill eller en liten historie om denne personen. Etter at hver gruppe har presentert, kan dere snakke sammen om denne personen kunne vært virkelig. Hvor mange ulike egenskaper kan ett menneske ha? Kom gjerne inn på hvor ulikt vi kan oppføre oss i forskjellige situasjoner og hvordan mennesker fra ulike deler av verden også kan ha en del likt i seg. Sansedikt Denne aktiviteten handler om å drømme og dikte om noe godt. Det skal lages dikt om vennskap, kjærlighet og fred som kan være varmende og gode å lese. Dette gjøres etter en fast mal. Det gjør det lettere for alle å lage fine dikt. Ferdig utfylte ark. 2-3 skoletimer. 19

12 gjennomføring Hver elev får et ferdig utfylt ark. Arkene har ulike titler: VENNSKAP FRED KJÆRLIGHET. Malen for arkene er like, bare med ulik overskrift. Her er eksempel med tittelen KJÆRLIGHET: Kjærlighet lukter som smaker som ser ut som kjennes som Elevene skal fylle ut i malen på arket sitt. Det må derfor være god plass mellom hver av linjene, slik at det også er plass til å tegne litt for de som vil det. Elevene kan gjerne få velge hvilket av de tre temaene de ønsker å arbeide med. Eksempel på et ferdig dikt: Kjærlighet Kjærlighet lukter som havet smaker som sukkerspinn en tidlig vårdag ser ut som en rød ballong med vinger kjennes som purpurfarget fl øyel På innføringen fjernes hjelpeordene lukter som, smaker som etc. om dere vil ha et mer poetisk uttrykk. Kjærlighet Som havet Sukkerspinn en tidlig vårdag En rød ballong med vinger Purpurfarget fl øyel presentasjon og dialog Det ferdige diktet skrives fi nt inn og dekoreres på et tykt ark eller papp. Alle som vil, kan lese opp sitt eget eller få en annen til å lese opp for seg. Det bør være frivillig å lese. Etter at fl ere har lest, kan dere tenke høyt sammen med elevene om det er noe som gikk igjen i diktene. Var det en som hadde en assosiasjon som en annen elev synes var fi n? Var det noen som synes en assosiasjon var rar, men fi n likevel? tips! Diktene kan bli til en utstilling eller de kan sendes i posten til noen man vil glede. Hver elev kan bestemme selv eller dere kan sammen bli enige om hva som skal gjøres med diktene. Aktiviteten er laget etter idé og mal av forfatteren Gro Dahle. typisk! introduksjon I denne aktiviteten får gutter og jenter en mulighet til å fortelle hverandre hva de mener er typisk for de andre. Elevene skal snakke om vennskap og relasjoner mellom gutter og jenter gjennom å ta utgangspunkt i typiske oppfatninger/stereotypier om hverandre. utstyr Store ark og tusjer. tid Ca. 3 timer. gjennomføring Del 1 Gutter og jenter deles inn i hver sine grupper, med 4-6 i hver gruppe. Hver gruppe skal ha et stort ark som er delt vertikalt med en strek. På hver side av streken skrives en overskrift: På guttegruppenes ark skal overskriftene være: Venstre side: Typiske ting vi tror jenter tenker om gutter Høyre side: Hvordan jenter oppfører seg overfor gutter På jentegruppenes ark skal overskriftene være Venstre side: Typiske ting vi tror gutter tenker om jenter Høyre side: Hvordan gutter oppfører seg overfor jenter Elevene kan komme med så mange ulike beskrivelser av det andre kjønn som mulig. Det skal være både negative og positive beskrivelser. presentasjon og dialog Arkene henges opp på veggen, slik at alle kan se dem. Hver gruppe presenterer kort hva de har skrevet. Ingen skal kommentere innholdet, men kun spørre hvis noe er uklart. Så skal alle elevene plassere en tusjprikk på den positive beskrivelsen og den negative beskrivelsen uansett ark de mener stemmer best med hvordan det er i virkeligheten. Prøv å organisere det slik at alle elevene gjør dette mer eller mindre samtidig slik at ikke alle kan se hvem som markerer på hva. Ta utgangspunkt i beskrivelsene som har fått fl est prikker. Begynn med de positive, ta så de negative. For å skape samtale i gruppa kan du spørre: Kjenner jentene dere igjen i beskrivelsene? Hva med guttene kjenner dere dere igjen? Er det som står på arkene typisk? Hva er ulikhetene mellom å være jente og å være gutt? Kan gutter og jenter i årsalderen være venner? Hvorfor? Hvorfor ikke? Del 2 Ta utgangspunkt i den negative beskrivelsen fl est har prikket på som gjelder guttene. Finn den samme som gjelder jentene. Alle går tilbake i gruppene igjen. Jentene skal komme med forslag til hvordan de kan forbedre seg overfor guttene. Guttene gjør det samme overfor jentene. presentasjon og dialog Hver av jentegruppene presenterer for de andre. Er guttene enige i jentenes løsningsforslag? Guttegruppene gjør det samme. Er jentene enige i guttenes løsningsforslag? Elevene kan også snakke litt om hvordan de kunne ønske tonen var mellom gutter og jenter på trinnet. tips! En annen vri på denne aktiviteten er å først la alle beskrive hva jenter tenker og gjør, og deretter jobbe med hva gutter tenker og gjør, for så å sammenligne de ulike kjønnsgruppenes svar på det samme spørsmålet. solidaritet 20 21

13 De fleste barn i Norge har nok, og mer enn nok, av materielle goder. Nyere undersøkelser viser at mange barn ikke lenger trenger vente på noe, ønske seg noe eller lengte etter noe. Barn som har alt, kjenner naturligvis ikke følelsen av å mangle noe særlig godt. Dette gjelder ikke alle barn i Norge, men det gjelder allikevel ganske mange. Vi bor i et land der det for tida i stor grad er sånn at alle sørger for sitt, og at få opplever å ha ansvar for andre enn seg selv og nærmeste familie. Mange barn blir derfor heller ikke lært opp til å tenke på å dele, verken med andre mennesker i Norge eller med mennesker i andre land. Å øve på å sette seg inn i andres situasjon, kan kanskje derfor være ekstra krevende, men også helt nødvendig for norske barn. Med å oppøve solidaritet mener vi i Ingen utenfor å øve seg i å leve med og føle med mennesker i andre livssituasjoner. Vi mener solidaritet med andre også i eget land, folk rundt oss som kan ha det vanskelig. Om vi ikke kan sette oss inn i opplevelser og følelser til et annet menneske som kanskje går på trinnet vårt, bor i samme gate eller samme by, tror vi det er vanskelig reelt å kunne føle med andre på en annen del av kloden, mennesker som lever under helt andre livsbetingelser. Med solidaritet med andre, mener vi her altså både med mennesker i Norge og i andre land. Det er nok slett ikke slik at vi som har mest, og objektivt sett har det best, er de som er flinkest til å bry oss om andre. Det er ikke alltid nærliggende å ta hensyn og vise omtanke for andre når et underliggende ideal i ungdomskulturen er å vinne og å tenke på seg selv. Unge i ungdomsskolealder har i flere av Forandringsfabrikkens prosjekter, fortalt at de opplever press til å se bra nok ut, være flinke nok, være en del av gjengen, ja, for mange rett og slett å være perfekte. Presset opplever de både hjemmefra og fra skolen. Skal man hevde seg, kan det lett gå ut over det å tenke på andre. Når en sammenlikner norske barns levekår med hvordan barn i mange andre land har det, er det klart at det ikke er lett for våre elever å sette seg inn i de andres livssituasjon. Selv om reportasjer i media kan være med på å gjøre verden mindre, drukner dette for mange norske barn lett i fremstillinger som forsterker stereotypier om oss i den rike del av verden og dem i den fattige. Barn som har opplevd vanskeligheter og motgang, utvikler i mange tilfeller en egen styrke, noe som ofte ikke kommer fram. Det gjør heller ikke historiene om livsmot, livsglede, godhet og empati, som kunne lært norske barn mye. Mennesker som selv har opplevd hvordan det kjennes å ha det vondt, kan kanskje lettere sette seg inn i hvordan andre som sliter med noe har det. Men nesten alle barn har uten tvil mulighet til å øve opp empati. Aktivitetene som følger håper vi kan være et bidrag til dette. I forbindelse med arbeid med tema solidaritet anbefaler vi dere å benytte Redd Barnas undervisningsmateriell. Gjennom storbøker og annet undervisningsmateriell får elevene bilder og historier fra barn i andre land. Figurteater Denne aktiviteten kan bidra til at elevene kan få økt kunnskap om livssituasjonen til noen barn i andre land. Dere kan bruke Redd Barnas storbøker. Vi anbefaler: Prinsesser på søppeldynga, Edisone og Labinot og Mercy i det røde huset. Andre gode bøker som skildrer barns situasjon i andre land, kan også brukes. Papp, tusj, farget papir, lim, saks, eventuelt maling. 2-3 timer. Hele klassen leser sammen fra storboka, eller en annen bok. Elevene kan stille spørsmål underveis i lesingen. Dere kan dele noen tanker om det som står i boka før elevene går i grupper. De skal nå prøve å leve seg inn i hvordan de ville hatt det om de levde slik som barna i boka gjør. Elevene skal arbeide i grupper på 4-5. Hver gruppe skal lage fire papirdukker ved hjelp av papp, saks, tusjer, og papir. To av figurene skal være fra Norge. De to andre figurene skal være fra det landet barna i boka kommer fra og leve under forhold lik de som er beskrevet der. Figurene kan bli akkurat slik som elevene ønsker bare fantasien setter grenser! Figurene lages av papp, klærne lages av papir. Når figurene og klærne er ferdige, skal gruppa lage figurteater, med de to norske barna og de to fra det andre landet. Gruppa må sammen bestemme hvor teateret skal foregå. Papirdukkene kan snakke litt sammen om hvordan det er å være barn der de bor, hva de gjør, hva de blir lei seg for, hva de blir glade for, om de går på skole eller må jobbe osv. Solidaritet Solidaritet trinn Når gruppene har øvd en stund, samles alle elevene i en sirkel. Lag en liten scene, bruk laken eller et teppe som sceneteppe. Gruppe etter gruppe framfører nå figurteateret sitt. De andre kan stille spørsmål etterpå, for å forstå alt. Og til slutt klapper de selvfølgelig! Spørsmål for å skape dialog, kan være: Hva tenker dere er forskjellig med å være barn i de to landene? Hva tenker dere er likt? Hva er viktig for alle barn, uansett hvor de bor? Er det noe dere tror de fleste barn i verden blir lei seg for? Er det noe dere tror de fleste barn i verden blir glade for? Rart, men fint-leken Elever har fortalt oss at de er redd for å bli ledd av og ertet, og at rammene for det som er normalt er ganske smale. I denne aktiviteten skal barna tenke på hvor flott det kan være at ting er litt rare. De skal øve opp toleransen for det som er litt annerledes, se at alle er litt rare innimellom og at det ikke gjør så mye. Det er fint om dere før og etter denne leken spiller Folk er rare med Maj Britt Andersen

14 Om å lære Visste du at du har rett til å lære mye, mye mer enn å lese og regne? En liten ball, et lite hjerte eller noe annet som kan kastes. CD Folk er rare med Maj Britt Andersen. 0,5-1 time. Alle setter seg i sirkel. Start med å spille sangen Folk er rare av Maj Britt Andersen. Tilretteleggeren har en liten ball som kan kastes. Ballen kan kastes på kryss og tvers i sirkelen. Alle skal få ballen en gang før noen får den for andre gang. Alternativt kan dere kaste ballen etter et system som sikrer at alle får den. Den som får ballen skal si en ting de synes er rart, men fint likevel!! For eksempel: Jeg synes det er rart når folk ler høyt, men det er fint likevel eller Jeg synes det er litt rart når folk ikke grer håret sitt, men det kan være fint likevel osv. Det gjør ikke noe om det blir litt latter og humor eller om noen tuller litt. Som tilrettelegger fører du bare leken videre. Vår erfaring er at etterhvert dukker alltid noe alvor opp og mye bra! Når ballen har blitt kastet nok rundt og noen begynner å bli litt urolige eller tomme for forslag, kan dere avslutte. Spill Folk er rare en gang til! Dialog Ta utgangspunkt i noen av tingene som er blitt sagt. Snakk både om det som ble sagt som var alvorlig og det som var mindre alvorlig. Kom gjerne på flere ting sammen som dere syns er rart, men fint. Spørsmål for å skape dialog i gruppa etterpå kan være: Var det noe som de andre sa, som du også synes er rart, men fint? Fikk du høre om noe som noen synes var rart og fint, som du ikke hadde tenkt på at var fint før i dag? Går det an å snu på det tro? Er det noe som er fint, men litt rart likevel? Hvordan er vi mot folk som vi synes er rare? Tåler vi at noen er mer rare enn andre? Får noen lov til å være litt rar, mens andre blir ertet? Hvorfor? Jeg fant, jeg fant-esken I denne aktiviteten skal elevene finne ut litt om hverdagen til barn i et annet land. De skal lete etter noe som er typisk: å leke eller andre ting barn i det andre landet holder på med, på helt vanlige dager. Dette skal de samle i en eske. Skoesker og noe til å pynte eskene med. Bøker (for eksempel Redd Barnas storbøker), filmer, aviser, magasin, internett. 2-3 timer (lenger om dere skal besøke biblioteket). Deltakerne skal ut på en liten jakt der de skal finne ut hvordan barn i andre land har det på vanlige dager Dere kan velge ett eller flere land dere skal finne ut noe om. Kanskje er det noen på skolen eller i nærmiljøet som kjenner et annet land godt? Eventuelt kan dere finne bøker på biblioteket. Det kan være flott å besøke et større bibliotek enn skolebiblioteket. Da kan dere på forhånd ha bedt bibliotekaren om å finne fram informasjon om hverdagsliv i andre land. Elevene skal arbeide i grupper på 4-5. Hver gruppe får en skoeske, dette blir gruppas Jeg fant, jeg fant-eske. Bestem om elevene skal velge ett tema eller forskjellige ting de vil finne ut mer om. Det kan for eksempel være: Hva leker de der? Hva spiser de der? Hvordan er skoledagen der? Jobber barna der? Hva hjelper de til med hjemme? Elevene skal så uttrykke noe av det de har funnet ut. De kan velge å uttrykke det gjennom å lage en stor tegning, klippe ut fra blader eller aviser, ta kopi av et foto eller noe annet fra boka, lage en ting som de har lest om eller sett bilde av, skrive noe fra boka på lapper eller kort eller noe annet dere kommer på. Hver gruppe skal legge 3-5 ting oppi skoesken sin. På utsiden av esken skal de skrive navnet på landet de har blitt litt kjent med. De kan pynte den litt også. Alle samles i en ring. En av eskene settes i midten av ringen. En etter en ting skal trekkes opp av esken. Den gruppa som eier esken, forteller hvor det som trekkes opp kommer fra, hva det betyr og hvorfor de har lagt det oppi. Deltakerne på gruppa må presentere litt hver. De må hjelpe hverandre til å huske mest mulig så de andre elevene lærer noe av det. Husk å klappe etter presentasjonen av hver eske! Spørsmål for å skape dialog: Hva hørtes gøy ut i det andre landet? Ut fra alt dere har hørt, hva var mest ulikt sånn som barn i Norge har det? Og hva var likt? Var noe helt likt? Var det vanskelig å finne ut hva som var forskjellig fra Norge? Alle barn har rett til å lære. Dette står i en avtale som heter FNs barnekonvensjon. Denne avtalen sier at alle barn må få gå på skolen. Barnekonvensjonen sier også at lærerne ikke har lov til å være så strenge at barna ikke har det bra på skolen. På skolen skal du lære matte, norsk, forming og naturfag. Men visste du at skolen også skal lære deg om det å være venner og hvordan en kan være med å lage fred? Skolen skal også lære deg om toleranse. Det betyr at du klarer og være sammen med, og like andre som er forskjellige fra deg selv. Når du er sammen med mange ulike barn i flere år kan du bli kjempeflink til å forstå de som er annerledes. Fordi du lærer så mye forskjellig når du går på skolen er retten til å få lære veldig viktig for barn. I dag er det 72 millioner barn i verden som ikke får gå på skole. De fleste av disse er jenter. Mange av barna som ikke går på skolen må jobbe for å tjene penger til familien sin. Andre barn lever i land med krig og da kan det hende skolen er stengt der de bor eller de har måttet flykte. I noen land er ikke skolen gratis, som i Norge. Foreldre må da betale for at barna skal få gå på skolen, og mange har ikke råd til det. Nok en grunn til at mange barn i verden ikke får gått på skolen er at skolen er så langt fra der de bor at det vil ta for lang tid for barna å gå dit. Her er to historier om barn som er glade for å få gå på skolen. Eksempel 1: Sharon er 12 år og bor i Gulu i Uganda. I Uganda har det vært krig de siste 20 årene, men nå er den snart over. Skole er en av favorittingene i livet mitt. Før krigen startet gikk flere og flere jenter på skolen, det var vanlig. Men krigen har forandret dette. Jeg skulle ønske at krigen aldri hadde kommet! Nå er det så mange jenter som er hjemme, uten å gå på skolen. Selv om vi har rett til utdanning får de ikke skolegang. Alt dette er på grunn av krigen. Moren min sier det er viktig at vi går på skole, at skole er framtiden. Jeg er enig med henne. Jeg blir glad av å gå skolen der leker vi, synger, danser og lærer nye ting. Jeg er en fredsaktivist, i fredsklubben på skolen arbeider vi for at det skal bli bedre for barn her. Uten skole hadde jeg ikke fått bli med på alt det. Jeg håper at krigen aldri mer kommer tilbake. Eksempel 2: I den lille byen Jinotepe i Nicaragua, i Sør-Amerika har barna en lesekrok på biblioteket. I dag er Juan og de andre fra klassen hans på besøk på biblioteket for å lese bøker der. Det er så gøy å lese for da får jeg lære om nye ting, sier Juan som er åtte år og går i andre klasse. Bøker er veldig dyre i Nicaragua. Derfor har ikke skolene råd til å ha mange bøker, og veldig få barn har egne bøker hjemme. Det er grunnen til at mange barn i Nicaragua ikke kan lese. Favoritteventyrene til andreklassingene i Jinotepe er Snøhvit, Gullhår, Askepott og Den stygge andungen. 24 KOPIERINGSORIGINAL Ingen utenfor, Redd Barna

15 Om å lære Bli kjent med hva retten til å lære kan bety for barn i Norge og ute i verden. Se på fakta og prøve å leve dere inn i barna i teksten sin situasjon, for å lære noe om det å være barn i en annen del av verden. I mange av landene Redd Barna arbeider lager barn radioprogrammer der de forteller om barns rettigheter, underholder, informerer og gir viktig informasjon om helse og utdanning. Teksten Om å lære (s 25), oppkopiert til hver elev. Opptaksutstyr og mikrofoner, hvis det fins på skolen. 2-3 timer. Elevene arbeider i grupper på 3-4. Hver gruppe skal sammen lage et lite radioprogram med ulike reportasjer. Hver av reportasjene skal handle om retten til å lære i Norge og i andre land. Det kan handle om at ikke alle barn i verden får gå på skole. Om hva som er likt og hva som er ulikt. Om hva som skjer, hvis de ikke får gå på skole. Elevene leser først teksten nøye. De kan stille spørsmål om det er noe som er vanskelig å forstå. Når teksten er oppfattet, starter arbeidet i grupper. Hver av gruppene finner ideer til hva de skal lage reportasjer om. De kan plukke ut fra teksten noe de synes er spennende. De kan også bruke andre ting de har sett, hørt eller lest. Reportasjene kan inneholde fakta, men elevene kan også bruke fakta og gjøre det levende. Det kan være lurt å sette en tidsbegrensning per reportasje, 3-5 minutter kan være nok da blir de ofte best. I reportasjene kan noen være journalister og noen være barn. Journalistene kan for eksempel ha invitert barna til studio eller journalistene kan være på besøk der barna er. Det er opp til elevene å finne tema og innhold i sin reportasje, ut fra hva de synes er spennende. Det er flott om elevene tenker på og kanskje tar med i reportasjen om barns rett til utdanning slik det står i Barnekonvensjonen. Hver av gruppene kan lage flere reportasjer, de kan til slutt settes sammen til et radioprogram. Gruppa må tenke gjennom hva som kjennetegner radioprogram. Om de lager flere reportasjer, må de tenke på om de skal ha en programleder som introduserer reportasjene. Spill gjerne litt musikk mellom innslagene og lag gjerne en introduksjon til programmet. Om dere har opptaksutstyr eller videokamera på skolen, ta gjerne opp programmene. De kan da sendes for alle på trinnet og også for flere trinn. Mangler dere opptaksutstyr, kan elevene presentere reportasjene live som drama, fra radiostudio. Lag et radiostudio, gruppe for gruppe kan gå i studio. Alle på gruppa må selvfølgelig med i studio. Det kan være fint å prate litt sammen mellom programmene eller etter at alle programmene har vært på lufta. Spørsmål kan være: Hva lærte dere av radioprogrammene? Var det noe som var vanskelig når dere skulle lage dem? Hva er det viktig å tenke på når man skal lage radioprogram? Hva betyr retten til å lære for barn? Fredshjerte Denne aktiviteten vil bevisstgjøre på hva som kan skape fred og hva som kan skape uro inni mennesker og i verden. Den handler også litt om hva vi kan gjøre for at det skal bli litt mer fredelig mellom mennesker. Elevene skal lage et urohjerte og et fredshjerte. Rød og sort papp, post-it lapper, tusjer. 2-3 timer. Elevene skal arbeide i grupper på 3-4. Hver gruppe skal lage ett hjerte som handler om uro og ett som handler om fred. Elevene kan lage vårt urohjerte og vårt fredshjerte. Eller de kan lage verdens urohjerte og verdens fredshjerte. Vårt fredshjerte Lag et stort, rødt hjerte av papp, med overskrift: Vårt fredshjerte. Hver elev skriver på tre lapper hver - Hva gir dem fred i hjertet? Hva er det som gjør at de blir rolige, at det kjennes godt ut, at det ikke er noe som plager dem. Legg lappene på bordet mellom dere. En etter en viser og forteller til de andre i gruppa hva hun eller han har skrevet. Gruppa kan gjerne sortere lappene. Gruppa skal nå bli enige om maks 10 lapper fra sin gruppe. De skal klistres opp på det store hjertet. Husk å ta med noen av de lappene flere har skrevet ganske likt. Det kan også være bra å ta med noe spesielt som noen har skrevet. Vårt urohjerte Her skal det lages et sort hjerte i papp. Overskriften skal være: Vårt urohjerte. Gjør det samme som beskrevet over, men nå med fokus på: Hva er det som gjør oss urolige? Hva er det som gjør at vi kan bli litt redde, at vi tenker på noe som er dumt eller at vi ikke slapper av? Verdens fredshjerte og verdens urohjerte Tilsvarende kan dere lage verdens urohjerte og fredshjerte. På verdens fredshjerte skal elevene fokusere på hva som skaper fred mellom mennesker i hele verden. På verdens urohjerte skal elevene fokusere på hva som skaper uro og ufred i verden. Når hjertene er ferdige, kan de henges opp til en veggutstilling, gjerne litt spredt. Elevene skal gå rundt og lese hva de andre har skrevet på hjertene sine, bruk gjerne minutter på dette. Deretter samles alle for en felles gjennomgang. Spørsmål for å skape dialog i gruppa etterpå kan være: Var det noen ord som gikk igjen på hjertene? Hvorfor gikk de ordene igjen, tror dere? Tror dere ordene ville vært de samme om dere bodde i et land der det nettopp har vært krig? Hvilke kunne vært de samme? Hvilke andre ord tror dere det ville stått? Fins det noen barnerettighet som handler om at barn har rett til fred? Er det noe vi selv kan gjøre for at det skal bli fredeligere inni oss? Er det noe vi kan gjøre for at det skal bli fredeligere i verden? Det er barnas tanker vi gjerne vil høre, heller ikke i denne aktiviteten fins det riktige svar

16 LIKT TIL ALLE Det er ikke alltid det kjennes like lett for oss mennesker å dele. I denne aktiviteten skal elevene øve på nettopp dette. Og elevene vil kjenne at det koster. For de fleste er det kanskje slik at en må øve litt på å unne andre noe godt og å ha lyst til å dele med andre. Papir og penn, godteri i poser kjøpt inn av elevene. Ca. 1 time. Elevene får beskjed om at de skal ha kosetime en bestemt dag. Hver elev kan ta med seg en pose godteri med navnet sitt på. Morgenen kosetimen er samler læreren inn alle posene med forklaring om at godteriet skal spares til siste time. Rett før siste time ber læreren i all hemmelighet for de andre en gruppe elever åpne alle posene, blande godteriet og deretter fordele det på nytt, så alle får like mye. Gjem det når de andre elevene kommer inn. Lærer kan velge å gjøre dette selv. Solidaritet Solidaritet trinn Når alle elevene har kommet, leser de som har fordelt godteriet opp følgende setninger, høyt og tydelig: Nå skal vi finne ut om du er en person som klarer å gi fra deg noe. Som ikke er så nøye på om du ikke får akkurat det du har kjøpt eller det du liker best. Eller er du kanskje en person som blir veldig lei deg, hissig eller sint fordi du kanskje har fått mindre enn du har kjøpt til deg selv? Er du veldig nøye på hva som egentlig er ditt eller liker du å dele med andre? Elevene får nå hver sin godteriporsjon. De får samtidig en lapp der de skal svare på spørsmålet: Hvordan synes du at dette var? De skal skrive stikkord på en lapp. Lappene samles inn og kan leses opp eller klistres på en plakat. Snakk sammen om svarene. Ingen elever må føle seg dumme eller uthengt. Snakk gjerne litt om at det å dele kan være veldig vanskelig. Vi blir mye påvirket av hvordan vi er vant til å gjøre det hjemme eller hvordan venner gjør det. Dere kan også snakke om det var verst rett etter dere hadde fått beskjed om at alle skulle dele og om det ble litt bedre etter hvert? Spørsmål for å skape dialog i gruppa etterpå kan være: Hvordan er det hos dere, er det greit å dele? Går det an å forandre på det man er vant til? Er det lettere å dele når du kan bestemme det selv? Er det rettferdig at noen får mer enn andre? Hva var rettferdig med å dele godteriet på denne måten? Hva kan være dumt med det vi gjorde i dag? Er det rettferdig at noen barn har en leke og andre har 10 leker? Kan vi dele med noen som bor i en annen del av verden? Masken utenpå og inni Gjennom denne aktiviteten får elevene lære noe om at det man føler inni seg, ikke alltid vises på utsiden. De skal se filmen Klovnebarna og lage masker fra Guatemala og Norge. Selv om maskene blir veldig forskjellige på utsiden, kan det hende de har noen like følelser inni. Filmen Klovnebarna, lastes ned gratis fra Enkle masker fra hobbyforretning, maling, tusjer, klistremerker. Ca. 2 timer. Elevene ser Klovnebarna sammen. Snakk litt sammen om filmen. Kan dere prøve å sette dere inn i hvordan klovnebarna har det? Har du kjent noen av de samme følelsene eller reaksjonene som du så guttene på filmen hadde? Tror dere de hadde det helt ulikt dere på noen måter? Elevene arbeider i grupper på 4-5. Hver gruppe skal lage to masker: 1) Av en av personene fra filmen 2) Av en typisk åring i Norge Lag utsiden av maskene først, bestem ansiktsfarge, ansiktsuttrykk, sminke osv. Lag deretter innsiden av maskene, her skal dere skrive stikkord på tanker og følelser denne personen har, husk å ta med også de tankene og følelsene som personen kanskje ikke så lett viser andre. Bruk god tid til å snakke sammen på gruppa før dere begynner å skrive inni. Når stikkordene er skrevet, kan dere gjerne pynte litt inni, men stikkordene skal være lette å lese. Sett dere i halvsirkel, med plass til presentasjon i enden. Hver gruppe kommer fram og presenterer masken sin. De sier først hva som er på utsiden, hvorfor de har valgt å lage den slik. Deretter sier de noe om innsiden og hvorfor de har valgt ordene som står der. Spørsmål som kan stilles knyttet til presentasjonen av hver maske: Hva hadde du gledet deg til om du skulle bodd ett år sammen med klovnebarna? Og hva hadde du gruet deg til? Tror dere det er veldig ulikt å være 11 år i Norge og i Guatemala? Tror dere alle barn i Guatemala har det som klovnebarna? Maskene henges i klasserommet eller et annet sted på skolen der mange ser dem. Husk å henge dem slik at de kan snus og at det går å lese tankene og følelsene på innsiden. Redd Barna sørger for at klovnebarna får skolegang, selv om de må arbeide. En lærer oppsøker barna der de er, og undervisningen foregår langs veien og på midtrabatter

17 PARVANA VI Kjenner seg ensom. Har dere følt dere ensomme noen gang? Gi eksempler. Hun får ikke sove. Har dere opplevd å ligge og ikke få sove noen gang? Husker dere hvorfor dere ikke fikk sove? Parvana får gnagsår, Hun har ikke vært ute så mye. Har dere opplevd å få gnagsår noen ganger? Gi eksempler. Parvana og vi -plakat Hun er bekymret for pappaen sin. Har dere vært bekymret for mamma eller pappa noen gang? Hvorfor var dere bekymret? Her inviteres dere til å lese høyt for elevene fra boka Parvana av Deborah Ellis. Den kan lånes på alle bibliotek, dersom skolen ikke allerede har den. Den handler om 11 år gamle Parvana, som bor i Kabul i Afghanistan. Hun vokser opp under tøffe forhold, mens Taliban har makten. Hensikten med aktiviteten er å ha fokus på hva som kan være likt med å være barn selv om man lever under veldig forskjellige omstendigheter. Plakater, tusjer, farger, eventuelt blader for å finne illustrasjoner. 2-3 timer. Elevene skal arbeide i grupper på 2-3. Hver gruppe får en kopi av neste side. Gruppene får også en plakat som de deler i to, med en loddrett strek. På venstre side skal overskriften være PARVANA, under her skal stikkordene som står om Parvana listes opp: Ensom, Får ikke sove, Får gnagsår osv. På høyre side skal overskriften være VI. Gruppa skal nå sammen svare på spørsmål for spørsmål. De trenger ikke å bli enige om alle ting, flere ulike stikkord kan skrives på hvert spørsmål. Gruppene kan til slutt dekorere plakaten litt, så den blir fin. Plakatene kan brukes til utstilling. Alle setter seg i sirkel. Gruppe etter gruppe kommer fram og presenterer sin plakat. Når alle gruppene har presentert, henges plakatene opp i klasserommet. Deretter kan tilrettelegger stille noen av spørsmålene under. Disse spørsmålene kan dere også velge å snakke om mens gruppene presenterer: I Afghanistan bestemte Taliban at jenter ikke skulle få gå på skolen. Hvordan ville dere opplevd det om dere ble nektet å gå på skole? Parvana og andre jenter fikk ikke lov til å gå ut alene og møte venner for å leke. Hvordan hadde en dag for dere blitt om dere ikke fikk leke og treffe venner? Parvana må jobbe med å lese brev, selge varer og til og med grave opp knokler for å tjene penger til mat til familien etter pappaen kom i fengsel. Hva tenker dere om det? Kan dere komme på noe dere kunne tjent penger på for å hjelpe til med å forsørge familien deres? Parvana sier hun vil ha et vanlig kjedelig liv. Tror dere noen barn i Norge kunne sagt at de mest av alt ønsker å ha et vanlig, kjedelig liv? Hvorfor? Eller hvorfor ikke? I en annens verden I denne aktiviteten er tanken at elevene skal øve seg på å sette seg inn i en annens situasjon og i det som gjør vondt for en annen. De skal tenke over hvordan denne personen har det annerledes enn dem selv, og de utfordres til å tenke på hvordan det ville vært å være i samme situasjon. NB! En eller flere av elevene kan imidlertid kjenne seg veldig godt igjen i situasjonen som beskrives. Det er viktig å være åpen for dette i presentasjonen av aktiviteten. Historien om Milla (s 32) kopiert til alle, store ark eller plakater. 2-3 timer. Tilretteleggeren leser historien om Milla for alle elevene. Så jobber elevene i par. Hvert par får en kopi av historien og leser den sammen en gang til. Elevene skal nå prøve å leve seg inn i hvordan det er å være Milla. De kan snakke litt sammen om: Hva er Millas problem? Hvordan tror du det er å være så redd som Milla er? Hva skulle du ønske kunne skje om du hadde det slik som Milla? Finnes det noen voksne som kan gjøre noe for at Milla skal få det bedre? Hvert par skal så lage en dagbokside fra Millas liv. Det kan være fra en dag på skolen. Eller fra den dagen legen har spurt om hun er redd. Hva tenker hun på når hun legger seg om kvelden? Hva føler hun? Hva drømmer hun om framtiden? Etterpå kan parene snakke sammen om hvilke framtidsdrømmer de ville hatt dersom de var i Millas situasjon. Disse skrives også ned. Presentasjon Alle elevene samles i en sirkel. De skal nå lese framtidsdrømmene sine for hverandre. Læreren noterer stikkord på store ark eller plakater. Her trenger en ikke navngi hvem som har sagt hva. Arkene/plakatene kan henges på veggen eller gjemmes til en senere anledning for utstilling. Hun savner skolen. Hun likte geografi. Hun bor i 4. etasje. Hun må gjøre ting hun synes er kjedelig. Mammaen er lei seg når pappaen blir arrestert. Parvana trøster mamma. Hun krangler med storesøster. Hun kommer på mange gode løsninger; for eksempel å kle seg ut som gutt for å ledsage mammaen og søsteren sin. Parvana hadde en hemmelig venn, en dame som kastet ned fine ting til henne som gjorde henne glad. Parvana er sur og tramper i gulvet i tre dager. Parvana hjelper en ung jente på flukt. Parvanas venn klarer å bevare håpet selv om alt er vanskelig. Hun skal treffe Parvana igjen i Paris om 20 år. Hva ville dere savnet om dere ikke fikk gå på skole? Hvilke skolefag liker dere? Hvordan bor dere? Hva synes dere det er kjedelig å gjøre? Har dere måttet trøste mamma eller pappa noen gang? Hvorfor måtte dere trøste dem? Har dere kranglet med søsken? Hva kranglet dere om sist? Kommer dere av og til på noen gode ideer? Gi eksempler. Kjenner dere noen som stikker koselige ting til dere eller iblant sier noe veldig koselig? Har du eksempler på koselige ting de sier? Hvordan er dere når dere er sure? Hvorfor er dere sure i blant? Kunne dere tatt noen hjem i huset som trengte hjelp, tror dere? Hvorfor? Hvorfor ikke? Tror dere det kan skje? Hvorfor er det viktig å håpe på noe bra når man har det vanskelig? 30 31

18 I en annens verden Milla har fryktelig vondt i magen. Det er som om det ligger en klump der. Den er hard som stein, men det er ikke som å ha en stein i magen. For steiner vokser vel ikke? Det gjør klumpen i Millas mage. Noen dager vokser den litt. Andre dager vokser den veldig mye. Da blir den så stor at Milla føler at hele hun kommer til å sprekke. Når det skjer, prøver hun å krympe seg sammen til en ball slik at hun tvinger klumpen til å ikke vokse mer. Hun holder pusten og presser alle krefter innover mot klumpen. Hvis ikke dette hjelper, kan Milla bli veldig redd. Det er som om alt er ute av kontroll, og det blåser opp til storm inni magen. Da kastes klumpen rundt og rundt, og Milla blir både svimmel og kvalm. Noen ganger blir hun så kvalm at hun kaster opp. Heldigvis blir hun bare så kvalm når hun er helt alene. På skolen, for eksempel, vokser ikke klumpen så mye. På skolen får Milla bare akkurat så vondt i magen at hun noen ganger ikke orker å gå ut i friminuttene. Eller at hun ikke orker å ha gym. Noen av de andre elevene synes dette er litt teit. De sier til Milla at hun er barnslig og at det er kjedelig å være sammen med en som alltid har vondt i magen. Læreren til Milla sier ikke sånn, men hun synes at det er litt mystisk at Milla har så mye vondt i magen. Mamma har tatt Milla med til legen. Flere ganger. Og legen har kjent på Millas mage. Han har trykket på den og lyttet til den med stetoskop. Han har testet henne for allergi mot forskjellig mat, og en gang måtte Milla til og med svelge en slange med et kamera i enden som skulle ned i magen og filme. Men legen har ikke funnet noe galt med Millas mage. En gang spurte legen om det kanskje kunne være noe som Milla var redd for? Det går nemlig an å få veldig vondt i magen når man er redd, sa legen. Da så mamma forsiktig på Milla. Milla ristet på hodet og så ned i gulvet, og hun skjønte at legen hadde rett. Men da kunne han ikke hjelpe henne, tenkte Milla. Milla vet at det må være en hemmelighet. Det som av og til kan skje med pappa når han blir sint. At han kan bli så sint at han brøler og slår. Først mamma og så Milla. Det er så vondt inni Milla når pappa brøler til mamma som prøver å være sterk, men ikke greier å la være å gråte. Og det er så vondt på kroppen når pappa slår. Det har ikke skjedd så mange ganger. Men Milla er så fryktelig redd for at det skal skje igjen. Så redd er hun at redselen har blitt til en klump i Millas mage. Alle barn har rett til å vokse opp uten å bli slått eller oppleve vold på andre måter, verken fra voksne, fra andre barn eller ungdommer. Om du opplever det eller ser eller hører at andre gjør det, bør du fortelle om det til en person som kan hjelpe deg. Det kan være en i familien din, moren eller faren til en venn, en helsesøster på skolen, en lærer eller en annen du stoler på. Du kan ringe Røde Kors sin telefon for barn og ungdom og be om råd. Det er gratis, nummeret dit er Den er åpen mandag - fredag kl (fra klokka to på ettermiddagen til klokka åtte på kvelden). Når du ringer, trenger du ikke si navnet ditt, hvis du ikke vil. Den som svarer, kan ikke se nummeret du ringer fra. Samtalen vises heller ikke på telefonregningen hjemme. Hvis et barn opplever vonde ting hjemme, kan man ta kontakt med barnevernsvakta se eller det lokale politiet på telefonnummer Klippkollasj I denne aktiviteten skal elevene bli bevisst på både hva som kan være dumt og bra for barn i andre land og hva som kan være dumt og bra for barn i Norge. Dette skal bli til en kollasj. Et poeng er også å bevisstgjøre elevene om at noen av svarene de blir enige om, kan gjelde barn både i Norge og i andre land. Internett, aviser, blader og magasiner, plakater, lim, sakser. 2 timer. Elevene skal arbeide i grupper på 3-5 elever. Hver gruppe får en plakat og en bunke aviser, magasiner og/eller internettadresser. Hver gruppe skal lage en plakat som sier hva som kan være BRA og hva som kan være DUMT for barn i Norge og i andre land. Først kan elevene snakke litt sammen om hva de tenker kan være bra og dumt her og i andre land. Dette kan de skrive på et ark. Deretter begynner jakten på bra utklipp. Det er fint om dere har ulike typer aviser, også riksaviser, ulike typer blader og internett. Plakaten skal få overskrift og deretter deles i to med en strek på den ene siden står det BRA for barn, på den andre siden står det DUMT for barn. Når gruppa har funnet en del utklipp, går de gjennom dem og blir enige om hva de skal ha med. Gruppa kan selv velge om de vil blande alle BRA-utklippene både de fra Norge og andre land eller om de vil sette dem på hver sin del av BRA-feltet. Deretter går de gjennom alle DUMT-utklippene på samme måte. Plakatene skal bli tøffe de kan pyntes og dekoreres og de skal henges opp i klasserommet! Alle møtes i sirkel. Hver gruppe presenterer sin plakatkollasj for de andre, og forteller litt om hva de har valgt og hvorfor. For hver av gruppene ser dere også på hvilke av klippene som står under BRA som kan gjelde både barn i Norge og barn i andre land. Det samme gjør dere med DUMT-utklippene. Resultatene kan gjerne brukes til utstilling. Annerledesdagbok Gjennom denne aktiviteten skal elevene leve seg inn i andres livssituasjon. Det handler om å øve seg på å takle, tåle og å lære å sette pris på annerledeshet. Dette gjør de blant annet ved å sette seg inn i hvordan de ønsker å bli møtt om de følte seg annerledes en dag. Ark, penner, farger til å illustrere med. 1,5-2,5 timer. Elevene skal arbeide to og to eller alene om noen ønsker det. Læreren gir følgende oppgave til elevene: Noen få barn får alvorlige sykdommer. Tenk om du plutselig fikk en alvorlig sykdom, der du måtte være mye hjemme. Det kunne for eksempel være kreft. Da får du kanskje en behandling som gjør at du mister alt håret. Det kan skje ganske fort. Hvordan ville du oppleve det, tror du? Hvordan ville du synes det var å gå på skolen? Ville du følt du var den samme inni? Hvordan ville du helst bli møtt av de andre i klassen? Hvordan ville du helst bli møtt av venner og familie? KOPIERINGSORIGINAL Ingen utenfor, Redd Barna 33

19 Skriv en dagbokside om dette, den kan være mellom en halv og en side. Før elevene setter i gang, må dere bli enige om dagboksidene skal leses høyt eller ikke. Dagboksidene samles inn. Hva dere så gjør med dem avhenger av det dere har blitt enige om på forhånd. Noen forslag: Læreren setter dem sammen til et lite hefte Dagboksidene kan leses høyt, en eller noen få hver dag To og to elever leser sine sider for hverandre Alle leser en annens, tilfeldig trukket ut Avslutt med å snakke litt om hva som beskrives i dagbøkene. Det er flott om elevene oppfordres til å gi eksempler underveis og at de som gjør det får anerkjennelse for å tørre det. Spørsmål til dialogen: Hvilke store forandringer kan sykdom gjøre med et barn? Er det andre ting enn en alvorlig sykdom som kan gjøre at det skjer en stor forandring med deg? Kan det skje noe med deg innvendig når mange plutselig begynner å se rart på deg? Hvorfor kommer vi med slengbemerkninger av og til, eller erter, når noen er annerledes? Har dere vært ufine med noen andre fordi de er annerledes? Hvem kan oppleve dette? Hva kan vi gjøre for å tåle flere ulike ting ved hverandre? Kan det være bra med forskjellighet? Kan vi til og med lære oss å like det? Kan det være sånn at en dag kan det faktisk være du som føler deg litt annerledes og ønsker å bli tålt?! Samarbeid Barnekonvensjonen I denne aktiviteten skal elevene lære om Barnekonvensjonen og skape noe sammen. De skal øve seg på å samarbeide om noe som er ganske viktig og bli enige om hva de vil fortelle og hvordan de vil fortelle det. Skoeske, saks, farget papir, ukeblad, ting og tang. 2-3 skoletimer. Elevene arbeider i grupper på 4-5. Hver gruppe skal illustrere en av artiklene i Barnekonvensjonen i en skoeske. Det skal være en artikkel de er spesielt glade for at fins. De må først bestemme hvilken artikkel de vil arbeide med. De skal lese den grundig og deretter snakke godt sammen om hva de tenker denne artikkelen betyr og innebærer for barn. Deretter skal elevene innrede skoesken. De skal vise noe av det de har snakket om. De kan for eksempel vise fattigdom, hvordan det kjennes å være syk, på flukt eller noe om å gå på skolen alt etter hva som står i artikkelen de har valgt. Gruppene bestemmer selv hvordan esken skal bli. Det viktige er at de hele tiden greier å samarbeide godt. Alle trenger ikke være enig i alt som puttes i esken og det skal være noe fra alle oppi den. Alle setter seg i en halvsirkel. Hver av gruppene presenterer sin eske. Spørsmål som kan stilles: Hvorfor valgte dere denne artikkelen? Hva tenkte dere da dere først hørte artikkelen? Hvor i verden tror dere denne artikkelen har størst betydning? Hvem er det spesielt viktig at vet om denne artikkelen? Lærte du noe helt nytt om artikkelen mens du arbeidet med den? Eskene kan gjerne bli til en liten utstilling om barns rettigheter. Om å lære/ Live fra tre land I denne aktiviteten skal elevene få prøve seg som journalister. De skal lage en artikkel eller et radio- eller TV-innslag der de enten skal bli kjent med hva retten til å lære kan bety for barn i andre land eller lære noe om hverdagsliv for barn i andre land. Å lage film eller radio, er de arbeidsformene som flest elever sier de har lyst til å jobbe med på Ingen utenfor-skoler. I mange av landene Redd Barna arbeider i lager barn radioprogrammer der de forteller om barns rettigheter, underholder og gir viktig informasjon om helse og utdanning. Internett, Redd Barnas undervisningsmateriell, bøker, aviser. a) Båndopptaker med mulighet for å høre etterpå, eller b) videokamera med mulighet for framvisning, eller c) fotoapparat og plakater 2-4 timer. Om å lære Temaet for artikkelen eller programmet skal handle om retten til å lære i andre land. Det kan handle om at ikke alle barn i verden får gå på skole og om hvorfor de ikke får det. Det kan handle om skoledagen til et barn i et annet land og hva de lærer der. Eller det kan handle om hva barn tenker om skole i ulike land. De bør ha med noe om barns rett til utdanning, som det står i Barnekonvensjonen. Om hverdagsliv Temaet er HVERDAGSLIV I TRE LAND. Bestem tre land dere skal arbeide med, dette kan bestemmes ut fra ønsker fra elevene, ut fra hva som passer inn i arbeidet på skolen akkurat nå eller dere kan velge land fra Redd Barnas undervisningsmateriell. Tema for intervjuet skal være hvordan det er å vokse opp: Hvordan er dagene? Hva betyr familien? Hva gjør de en vanlig dag? Hva er vanskelig? Hva er gøy? Hva vet de om barn i Norge? Elevene skal arbeide i grupper på 4-5. Hver gruppe skal lage en reportasje fra et land der de selv er skuespillere; innbyggere i landet, fotograf og journalist. Fotografen og journalisten skal intervjue barn og unge om skolegang eller hverdagslivet i landet deres. Journalistene kan for eksempel ha invitert barna til studio eller de kan være på besøk der barna er. Det er opp til elevene å finne tema og innhold i sine innslag ut fra hva de synes er spennende. Svarene skal være ut fra det de har lært da de lette i bøker og på internett. Produktet skal enten bli et lite TV-innslag, et radioinnslag, eller foto og en artikkel eller reportasje. Sett gjerne en tidsbegrensning per innslag, 3-5 minutter er nok. Gjør opptak av innslagene dersom dere har opptaksutstyr for lyd eller videokamera på skolen. Hver av gruppene kan lage flere innslag. De kan til slutt settes sammen til et radioprogram eller et TV-program. Gruppene må tenke gjennom hva som kjennetegner et slikt program. Hvis de lager flere innslag må de tenke på om de skal ha en programleder. Imellom innslagene kan det være musikk. Hvis de har valgt artikkel kan bildet og artikkelen limes opp på en plakat så det blir lettere å vise for gruppa under presentasjonen. Hver gruppe viser sitt radioprogram, videoinnslag eller artikkel for de andre. De forteller samtidig litt om hvordan det ble til og hva de lærte underveis i produksjonen. Har dere tatt opp programmene, kan dere spille dem av for hverandre og for andre elever. Mangler dere opptaksutstyr, kan elevene presentere reportasjene live fra radiostudio eller TV-studio. Gjør om rommet så gruppe for gruppe kan gå i studio. Alle på gruppa må selvfølgelig være med. Snakk sammen mellom programmene eller etter at alle programmene har vært på lufta. Spørsmål kan være: Hva lærte dere av artiklene/radioprogrammene/ TV-programmene? Var det noe som var vanskelig når dere skulle lage dem? Hva er det viktig å tenke på når man skal lage artikkel/ radioprogram/tv-program? Hva betyr retten til å lære for barn? Hvilke likheter er det mellom livene deres og livene til de barna dere har møtt? Er det noen forskjeller? Hva skyldes de? Megkart og Degkart Her kan deltakerne se forskjellen på hva en ofte tror om andre, og hva som faktisk er sant. Dette gjøres gjennom å tenke på og finne litt ut om en person de vet litt om og deretter en person som lever et annet sted i verden og som de dermed ikke vet så mye om. Kanskje finner elevene også ut at det kan være lurt å bli litt mer kjent før en mener så mye om andre? Til hver deltaker: 1 kopi MEGKART, 1 kopi DEGKART, 1 kopi halvutfylt BEKJENTSKAPSKART (jente/gutt) og 1 kopi ferdigutfylt BEKJENTSKAPSKART (jente/gutt). (Kopioriginaler neste side.) 1-2 timer. DEL 1: MEGKART og DEGKART Tilrettelegger setter sammen to og to elever. Det er en fordel om dette er to elever som ikke går sammen til vanlig. Den ene er person A og den andre er person B. Hver av deltakerne får et MEGKART og et DEGKART som de skal fylle ut. - A skal fylle ut MEGKART om seg selv og DEGKART om person B. - B skal fylle ut MEGKART om seg selv og DEGKART om person A. De kan ikke snakke sammen mens de fyller ut. Når begge er ferdige, skal de sette seg sammen og sammenligne de to kartene som handler om person A. Hva stemmer? Hva stemmer ikke? Det samme skal gjøres med de to kartene som handler om person B. De kan gjerne sammen fylle ut det som manglet. Har en av deltakerne behov for å forandre noe, kan de bli enige om at det er helt greit. De to kan også gjerne snakke litt sammen om hvor mye de egentlig visste om hverandre, og om det var sånn at de hadde gjettet litt når de fylte ut. DEL 2: NYTT BEKJENTSKAPSKART Nå skal deltakerne kikke litt inn i livet til en gutt og ei jente som bor i et annet land enn Norge. Halvparten av deltakerne skal arbeide med kart der de stifter nytt bekjentskap med ei jente fra et annet land, den andre halvparten med en gutt. Først skal de fylle ut det kartet som er i halvutfylt versjon. Deretter får de et ferdigutfylt kart. De skal nå sammenligne og se hva som stemmer, hva som var litt riktig og hva som var helt feil. Sett dere i sirkel og snakk litt om kartene. De gruppene som ønsker det, kan si litt om hvordan de hadde feil på noe og rett i noe annet når de skulle skrive kart om hverandre. Spørsmål kan være: Var det noe som stemte? Var det noe som ikke stemte? Hvorfor tror vi noen ganger så mye om hverandre uten at vi egentlig vet? Tar vi mer feil når vi tror noe om noen vi ikke kjenner? 34 35

20 Dette liker HAN å gjøre på skolen Dette liker DU å gjøre på skolen Dette liker JEG å gjøre på skolen MEGKART Dumt på skolen, synes JEG Dumt der JEG bor Dette er JEG flink til JEG blir lei MEG når Dette liker JEG å spise FAKTA Hvem er i familien min: Litt om stedet jeg bor: Litt om hva jeg gjør i fritiden: Litt om hva jeg mener en venn skal være: DEGKART Dumt på skolen, synes DU Dumt der DU bor Dette er DU flink til DU blir lei DEG når Dette liker DU å spise FAKTA Hvem er i familien din: Litt om stedet du bor: Litt om hva du gjør i fritiden: Litt om hva du mener en venn skal være: Dette liker HUN å gjøre på skolen BEKJENTSKAPSKART ISABEL Dumt på skolen, synes HUN Jeg synes det er dumt at voksne ikke tar meg på alvor. De hører mer på de som har mer penger. Dumt der HUN bor Dette er HUN flink til Jeg tror jeg er flink til å snakke med folk og til å få gode venner og ta vare på dem. Jeg drømmer om å bli lege, da kan jeg gjøre barn, unge og gamle friske. HUN blir lei SEG når Dette liker HUN å spise FAKTA Hvem er i familien hennes: Litt om stedet hun bor: Jeg bor i Guatemala, i en landsby som heter Agua Tibia, men det er bare ett hus til akkurat her hvor vi bor. Vi har ikke TV eller elektrisk lys i huset vårt. Jeg liker skogen her jeg bor og at det er ren luft. Litt om hva hun gjør i fritiden: Litt om hva hun mener en venn skal være: En god venn er en som forstår deg og som ikke gjør narr av følelsene dine. Det er en du stoler på og som du kan ha hemmeligheter med. Men viktigst med en god venn er at han eller hun vil at det skal gå bra med deg. BEKJENTSKAPSKART JUANITO Dumt på skolen, synes HAN Det er mye søppel der. Også liker jeg ikke måten lærerne underviser i klassen. Dumt der HAN bor Dette er HAN flink til Å være aktiv, hjelpe andre barn og lage prosjekter i landsbyen min. Jeg liker å arbeide, hjelpe foreldrene mine og gjøre skolearbeid. HAN blir lei SEG når Dette liker HAN å spise FAKTA Hvem er i familien hans: Litt om stedet han bor: Jeg bor nord i Guatemala. I landsbyen min,tzancaguip, bor det 250 mennesker. Jeg liker landsbygda, men en dum ting er at det ikke er noen fotballbane her. Litt om hva han gjør i fritiden: Litt om hva han mener en venn skal være: En god venn må ha respekt for andre, være snill, kunne samarbeide og være der for deg når du er trist eller kjeder deg.