God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning Energi Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning Energi Norge"

Transkript

1 Consulting God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning Energi Norge Oslo,

2 Energi Norge Att.: Einar Westre Oslo, God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning Vi overleverer med dette vår rapport "God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning", som belyser hvordan anleggsforvaltning kan bidra til økt verdiskaping i norske nettselskaper, samt bidra til å sette temaet på agendaen for Energi Norges medlemsbedrifter. Denne rapporten: Definerer helhetlig anleggsforvaltning og beskriver hvordan god praksis kan bidra til økt verdiskapning innen nettvirksomhet og annen infrastrukturvirksomhet Beskriver hva god anleggsforvaltning kan bety for nettvirksomhet, inkludert tydelig ansvarsfordeling, systematikk for evaluering og kontinuerlig forbedring, helhetlig risikostyring og hvordan dette bør påvirke prioritering av tiltak i anleggene Beskriver hvordan anleggsforvaltningen kan videreutvikles, inkludert kritiske faktorer for å lykkes med implementering, oppfølging og daglig drift Vi benytter anledningen til å takke for oppdraget og håper rapporten vil bidra til nettselskapenes videre utvikling av anleggsforvaltningen. Spørsmål kan rettes til Ståle Johansen ) eller ) Med vennlig hilsen, PricewaterhouseCoopers AS Hildegunn Naas-Bibow Ansvarlig Partner Ståle Johansen Prosjektleder PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemiasgate 8, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo, Norway T:

3 Innhold Kapittel Tittel Side 1 Bakgrunn og formål 1 2 Anleggsforvaltning og god praksis 4 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet 12 4 Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen? 38 Vedlegg 1 Terminologi og definisjoner 46 2 Kilder og referanser 50 3 Nettselskapenes forretningsprosesser 52

4 Kapittel 1 Bakgrunn og formål 1

5 Kapittel 1 Bakgrunn og formål Kort om rapportens innhold og rammer for arbeidet Kort om rapportens innhold Rapporten inneholder følgende hovedelementer: Kapittel 2; Definerer helhetlig anleggsforvaltning og beskriver hvordan god praksis kan bidra til økt verdiskapning innen infrastrukturvirksomhet og industrivirksomhet generelt Kapittel 3; Beskriver mer i detalj hva god anleggsforvaltning kan bety for nettvirksomhet. Eksempler inkluderer ansvarsfordeling, systematikk for evaluering og kontinuerlig forbedring, helhetlig risikostyring og hvordan dette bør påvirke prioritering av tiltak i anleggene Kapittel 4; Beskriver hvordan anleggsforvaltningen kan videreutvikles, inkludert kritiske faktorer for å lykkes med implementering og oppfølging Rammer for arbeidet Våre beskrivelser og vurderinger i rapporten bygger på følgende hovedkilder: s bransjeerfaring og oppfatning om god praksis i nettvirksomhet og annen infrastrukturvirksomhet, både i Norge og internasjonalt Internasjonalt anerkjent god praksis innen anleggsforvaltning og nettvirksomhet (inkl. PAS-55 / ISO 55000*) Faktainformasjon fremkommet i samtaler med sentrale aktører i bransjen Øvrig offentlig tilgjengelig informasjon og dokumentasjon som Energi Norge har gjort tilgjengelig for oss * Publicly Available Specification for the optimized management of physical assets, utarbeidet av The Institute of Asset Management og publisert av British Standard Institute. 2

6 Kapittel 1 Bakgrunn og formål Disclaimer Denne rapporten er utarbeidet for Energi Norge i samsvar med engasjementsbrev datert 30. november 2012, og har som formål å belyse hvordan anleggsforvaltning kan bidra til økt verdiskaping i norske nettselskaper, samt å bidra til å sette temaet på agendaen for Energi Norges medlemsbedrifter. påtar seg ikke ansvar for tap som er lidt av Energi Norge eller andre som følge av at vår rapport, eller utkast til rapport, er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med bestemmelsene i vårt engasjement med Energi Norge. Enhver handling som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport foretas på eget ansvar. Energi Norge har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med forretningsvilkårene som er vedlagt vårt engasjementsbrev. Rapporten og/eller informasjon fra rapporten skal ikke benyttes for andre formål eller distribueres til andre uten skriftlig samtykke fra. beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og know-how som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid. 3

7 Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis 4

8 Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis God forvaltning av anleggene er en premiss for verdiskapning i all kapitalintensiv virksomhet God anleggsforvaltning er viktig fordi det bidrar til at toppledelsen forstår hvilken verdi anleggene har for at virksomheten når sine mål det gir et bedre grunnlag for å fatte beslutninger, og prioritere og iverksette forbedringsprosesser det bidrar til at alle ansatte forstår sitt eget bidrag til at virksomheten når sine mål det gjør at ledelsen har bedre styring og kontroll, og det gjør at det er lettere å vise at man har kontroll det bidrar til å balansere nødvendig ytelse / tilstand på anleggene når det gjelder kostnad og risiko, slik at dette understøtter selskapets mål og strategi det bidrar til å skape trygghet for riktige prioriteringer hos sentrale interessenter, inkludert kundene, eierne, regulator og myndigheter for øvrig Eksempler på problemstilinger og utviklingsområder knyttet til anleggsforvaltning Hva er riktig reinvesterings- og vedlikeholdsnivå? Hvordan sikre at reinvesteringer/vedlikehold (både kostnader og type tiltak) bidrar til ønsket langsiktig utvikling av anleggene (for eksempel tilstand, kvalitet, verdi, sikkerhet)? Hvordan vurdere alle anlegg likt? Hvordan sikre systematiske kvalitetskontroller og konsistens i tilstandsvurderinger (unngå manglende/avvikende data etc.) og kjenne til virkningen av faktisk gjennomførte tiltak? Hva er riktig forhold mellom reaktive og proaktive tiltak? For eksempel hvordan sikre riktig andel reaktive vedlikeholdstiltak (havaribasert) i forhold til preventive tiltak (forebyggende)? Hvordan sikre gode data? Hvordan sikre én sentralisert kilde til all relevant anleggsinformasjon ( masterdata )? Hvordan beskrive anlegg likt i alle systemer? Hvordan sikre riktig dokumentasjon på anleggskomponenter (for eksempel riktig detaljeringsnivå på sammenslåtte anlegg / komponenter)? Hvordan sikre mer robuste prosesser? Hvordan sikre god håndtering av endringer og at prosesser blir robuste, dvs. mindre avhengig av kompetanse og erfaring hos enkeltpersoner? 5

9 Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis Hva er anleggsforvaltning? Definisjon på anleggsforvaltning Helhetlig ivaretakelse av virksomhetens anleggsmidler og -systemer, det vil si: Koordinering og systematisering av alle aktiviteter og tiltak for å optimalisere anleggenes ytelse og tilstand, samt risiko og kostnader over anleggenes levetid Både på individ- og porteføljenivå, slik at de bidrar til å realisere virksomhetens overordnede strategiske plan Over hele anleggenes levetid Konsept Design Anskaffe/ Bygge Sette i drift Drift/ vedlikehold Ta ut av drift På tvers av alle forretningsoppgaver Engineering HR Drift og vedlikehold Bygging Kunde Kommunikasjon Innkjøp/ Lager/ Logistikk HMS Økonomistyring/ Finans Regnskap 6

10 Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis Helhetlig anleggsforvaltning betyr å optimalisere anleggenes ytelse og tilstand, samt risiko og kostnader over anleggenes levetid Riktig balanse mellom (i) anleggenes ytelse og tilstand, (ii) risiko og (iii) kostnader Tydelige forretningsroller og en felles forståelse av hvordan samlet verdiskapning skjer gjennom godt samspill KOSTNADER Høy Forretningsrolle Ansvarsområder Fokus Eie infrastruktur Identifisere og beskrive behov, og sette finansielle/ andre mål, innenfor akseptable risikorammer Oppkjøp Avhendelse Eieroppfølging Lav Høy YTELSE OG TILSTAND Forvalte infrastruktur Forvalte og styre nett/ infrastruktur innenfor (finansielle/ andre) mål og risikorammer satt av eier Tilstand vedlikehold og risiko Kontrakt og verifisering av tjenesteleveranser Regulering og rammevilkår Høy RISIKO Tjenesteleveranse / utføre oppgaver Minimere kostnader for et spesifisert sett av oppgaver innenfor gitte krav til kvalitet/ presisjon Kostnadsfokus og effektivitet Effektiv arbeidsplanlegging Kvalitet i gjennomføring 7

11 Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis PAS-55 / ISO55000 er en internasjonalt anerkjent standard for god praksis innen anleggsforvaltning Hva er PAS 55 / ISO55000? Akseptert internasjonalt som en god beskrivelse av god og ledende praksis innen anleggsforvalting Kvalitetsstandard skreddersydd til infrastrukturvirksomhet Beskriver 28 områder som er viktige for god anleggsforvaltning Muliggjør en helhetlig tilnærming til anleggsforvaltning på tvers av de ulike fag- og ansvarsområder Energiselskap (nett, produksjon, gass) har tidlig sett verdien av å kunne vise god praksis, og flere andre sektorer har fulgt denne trenden, inkl. selskap innen jernbane, vann, flyplass og logistikk For mange selskap har det blitt viktig å oppnå sertifisering etter PAS- 55 / ISO55000 standarden for å realisere fordelene fra en mer helhetlig og integrert tilnærming til anleggsforvaltning. Eksempler på selskap 1) som har søkt PAS55 sertifisering inkl. Scottish Power Energy Wholesale, EON UK (Generation UK), ESB Electricity Distribution (Ireland), National Grid Electricity Transmission(UK/ US), National Grid Gas Transmission (UK), National Grid Gas Distribution (UK/ US), EDF Energy Networks (UK), EON Central Networks (UK), Essent Netwerk (NL), Fingrid (FI), Statnett (NO). PAS 55 / ISO ) og sentrale områder for god anleggsforvaltning 1) Kilde: Selskapspresentasjoner og roundtable 2) PAS-55 is a Publicly Available Specification for the optimized management of physical assets - Kilde: 8

12 Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis Hva er viktigste kilder til økt verdiskapning fra en helhetlig tilnærming til anleggsforvaltning? Viktige kilder til økt verdiskapning fra god anleggsforvaltning Bedre beslutninger Bedre prioriterings- og beslutningsprosesser Effektiv styringsmodell med tydelige roller og ansvar inkl grensesnitt Forbedret datakvalitet og bruk i beslutninger Forbedret måling og oppfølging av resultater Eksempel på resultater fra bedre anleggsforvaltning 1) Selskap har levert forbedringer i form av bedre beslutninger (investeringer, reinvesteringer og vedlikehold), bedre risikostyring og økt effektivitet. Dette har resultert i betydelig forbedring langs en rekke helt sentrale områder. Informasjon til beslutninger Operasjonell styring Finansiell styring Risikostyring Effektiv drift Økt effektivitet Økt standardisering og benchmarking Tydelig kobling mellom strategi, beslutninger og aktiviteter Helhetlig tankegang - redusert silotenkning og forbedret samarbeid Ansatte er bevisst sin rolle og sitt bidrag Økt produktivitet 40-55% Økt sikkerhet 20-50% Økt nyttiggjort tid 20-50% Redusert kapital 50-90% Redusere lageroverskudd 50-90% Redusert enhetskostnad 10-40% Bedre risikostyring Konsistent måte å måle, analysere og styre risiko Risikostyring inkludert i alle prosesser knyttet til anleggsforvaltning Uventet nedetid 30-40% 1) Kilde: Society for Maintenance and Reliability Professionals (SMRP) 9

13 Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis Flere infrastrukturselskap viser til gode resultater fra helhetlig anleggsforvaltning, i form av lavere kostnader knyttet til drift og vedlikehold, samt økt tilgjengelighet på anleggene (1 av 2) Selskap/ bransje Bakgrunn / problemstilling Viktigste resultater / eksempel på økt verdiskapning Fingrid/ kraftnett Scottish Power Generation (Ibedrola) / kraftproduksjon Stamnettoperatør i Finland med statlig og finansielle eiere (forsikring) Nettutvikling i tett samarbeid med hovedkundene/eierne Høy grad av outsourcing Behov for å demonstrere høy effektivitet og fokus på kontinuerlig forbedring 6000 MW total kapasitet fordelt på kull, gass, pumpekraft og vannkraft Behov for en mer systematisk og helhetlig tilnærming til anleggsforvaltning (sikre skalafordeler) Identifisere forbedringsområder, langsiktig perspektiv på videreutvikling Økt fokus på å dokumentere kvalitet i interne prosesser og ift eksterne leverandører En felles tilnærming til anleggsforvaltning på tvers av alle områder i virksomheten (inkl. HR, HMS, økonomi osv.) Gjennomgående høy score på effektivitetsmålinger / internasjonale benchmarks Har i løpet av tre år oppnådd følgende: >20% reduksjon i produksjons- og vedlikeholdskostnader >20% økt tilgjengelighet >40% reduksjon i anleggsrelaterte strømbrudd Ny rapportering og gransking av hendelser gjeldende for hele selskapet har blitt innført som et viktig system for styring og kontroll av hendelser, tiltak og gransking Systematisk "Management Review "- En rekke styringsmøter er etablert på område-, gruppe- og forretningsnivå for å gjennomgå sentrale inputs og outputs av anleggsforvaltningssystemet for å identifisere og handle etter risiko. Kilder: Selskapspresentasjoner, årsrapporter og selskapenes hjemmesider 10

14 Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis Flere infrastrukturselskap viser til gode resultater fra helhetlig anleggsforvaltning, i form av lavere kostnader knyttet til drift og vedlikehold, samt økt tilgjengelighet på anleggene (2 av 2) Selskap/ bransje Bakgrunn / problemstilling Viktigste resultater / eksempel på økt verdiskapning National Grid (NGC)/ kraftnett National Grid er et internasjonalt kraftog gasselskap. Selskapet er et av verdens største børsnoterte energiselskaper NGC eier og opererer stamnettet for kraft i England og Wales, stamnettet for gass i Storbritannia og distribusjon og stamnett nord-øst i USA God praksis leder til økt effektivitet! Økt fokus på kontinuerlig forbedring Redusert siloer på tvers av organisasjonen / forbedret tverrfaglig grensesnitt Forbedret interaksjon mellom nyinvesteringer og reinvesteringer / rehabilitering Sterke styringsverktøy skaper økt stabilitet og likeartet fokus Reduserte forsikringskostnader Verdifullt ved integrering av oppkjøpt virksomhet Forbedret omdømme Effektiv kommunikasjonsverktøy med regulator Kilder: Selskapspresentasjoner, årsrapporter og selskapenes hjemmesider 11

15 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet 12

16 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet God anleggsforvaltning er kritisk for verdiskapningen innen nettvirksomhet Hovedkilder til økt verdiskapning innen nettvirksomhet Hovedkilde God anleggsforvaltning gjøre de riktige tiltakene Effektiv gjennomføring gjøre tiltakene riktig Realisering av skalafordeler Eksempler Presisjon i vedlikeholds-, investerings- og reinvesteringsbeslutninger Kvalitet på anleggsdata Ett anleggsregister Standardisering av oppgaver Kostnader og praksis mot beste praksis/ markedspris Kontinuerlig forbedring Samling av alle geografisk avhengige funksjoner Generiske IT løsninger Felles løsninger innen måling, avregning og fakturering Sentralisering av driftssentral med høy grad av fjernstyring Noen særtrekk som påvirker anleggsforvaltning i nettvirksomhet Inntektsrammereguleringen (gir en øvre begrensning mht oppside, men også begrenset nedside) Kundenes kostnader ved avbrudd er kapitalisert gjennom KILEordningen Spredt linjenett gir utfordringer mht personsikkerhet i og med at også allmennheten er eksponert for potensiell sikkerhetsrisiko Nettet har i utgangspunktet få vedlikeholdsintensive komponenter Få slitasjemekanismer, heller aldrings- og degraderingsmekanismer Fokus på kartlegging av tilstand gjennom tilstandskontroll og inspeksjoner Vedlikeholdsvurderinger blir ofte også en reinvesteringsvurdering (pga. eldre komponenter) På grunn av nettvirksomhetens natur med lange levetider, få vedlikeholdsintensive komponenter og lange tidsperioder før man ser virkning av degradering av nettkomponenter, vil vedlikeholdsbeslutninger være nært knyttet til vurdering av fornyelse av anleggene. 13

17 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Det er i kjerneprosessene nettvirksomheten legger grunnlaget for god forvaltning og drift av anleggene Kjerneprosesser Reinvesteringer Kundebehov Beslutte nettstruktur og bygging av nettanlegg Designe / engineere nettanlegg Bestille tiltak / kontrahere bygging av nettanlegg Utføre tiltak Tiltaksliste Kontrollere/ verifisere arbeid Eksisterende anlegg Styre vedlikehold Opprettholde spenning / optimalisere drift Fakturere kunde Spenning levert til kunde Oppgaver inkl: Vurdere investeringsbehov Prognoser og risikovurderinger Minimere levetidskost Beskrive investeringer/ mulige tiltak Designe nett (linjer, kabler, understasjoner, osv.) Planlegge og beskrive jobber i tiltaksliste Utvikle og vedlikeholde avtaleverk Iverksette tiltak Prioritere iht. tiltaksliste (pakking av jobber) Arbeidsplanlegging Lede arbeidet Styre underleverandører Verifisere leveranse/ gjennomført tiltak Dokumentere tilstand, kvalitet og kostnad Prioritere vedlikeholdstiltak/ reinvesteringer Beskrive prioriterte tiltak i form av reinvesteringer eller vedlikehold Analysere og dokumentere/ rapportere nettets tilstand Prosessovervåking/ -optimering Korrektivt vedlikehold / beredskap Kundekontakt Måling, avregning, fakturering/ innkreving Kilde: NVE

18 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Og gode styrings- og støtteprosesser som er tilpasset kjerneprosessens behov Styringsprosesser Utvikle og implementere strategier/ handlingsplaner, måle resultater, initiere og gjennomføre forbedringer Kjerneprosesser Reinvesteringer Kundebehov Beslutte nettstruktur og bygging av nettanlegg Designe / engineere nettanlegg Bestille tiltak / kontrahere bygging av nettanlegg Utføre tiltak Tiltaksliste Kontrollere/ verifisere arbeid Eksisterende anlegg Styre vedlikehold Opprettholde spenning / optimalisere drift Fakturere kunde Spenning levert til kunde Investeringsbeslutning Planlagt tiltak Bestilt tiltak Idriftsatt anlegg Støtteprosesser HMS Kvalitet IKT HR Økonomistyring/ finans Regnskap Kommunikasjon Innkjøp/ Lager/ Logistikk Påvirkning av rammebetingelser Annen virksomhet (inkl. evt. myndighetspålagte Oppgaver) Tilsyn/ DLE Leverandøravregning/ Kundebytte Kilde: NVE

19 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Forvaltning av nettselskapenes anlegg: God praksis kan beskrives rundt fem hovedområder som alle er sentrale for å lykkes Områder som er sentrale i god praksis av anleggsforvaltning Strategisk fokus Organisering og oppfølging Risikostyring Arbeidsprosesser og metodikk Kvalitet og forbedring Hvorfor er disse områdene viktige? God anleggsforvaltning er nødvendig for å sikre oppnåelse av strategiske mål Virksomhetens anleggsforvaltning må derfor være tydelig koblet til selskapsstrategi og planer For å sikre at kravene som er beskrevet i styrende dokumenter, mål og planer faktisk blir oppfylt må ansvaret være tydelig i organisasjonen, og hver rolle må ha tilstrekkelig mandat og myndighet Kravene til god praksis er uavhengig av outsourcing, dvs. krav til tydelige roller og ansvar er de samme enten oppgaven løses med egne ansatte eller av eksterne leverandører For å kunne styre løpende risiko til et akseptabelt nivå for selskapet må risiko måles og responderes på, på en konsistent måte gjennom hele virksomheten Man må sikre at risikohåndteringen er godt dokumentert, og at den sikrer en riktig håndtering av uønskede hendelser Pålitelige og riktige anleggsdata, samt konsistens i tilstandsvurderinger, er nødvendig input til å prioritere løpende tiltak og til å vurdere forbedring av dagens strategi og mål, risikohåndtering og planer relatert til anleggsforvaltningen Eventuelle endringer i prosesser og metodikk må være kommunisert, forstått og brukt For at selskapet overholder eksterne og interne krav, samt legger til rette for effektiv læring Løpende oppfølging fra ledelsen er sentralt for å sikre at vedtatte rutiner følges, og at anleggsforvaltningen derfor er i tråd med selskapets strategi og overordnede mål 16

20 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Hver av de fem områdene kan brytes ned i logiske delområder som beskriver god praksis på tvers av virksomheten og ulike kompetanseområder Område Strategisk fokus Organisering og oppfølging Risikostyring Arbeidsprosesser og metodikk Kvalitet og forbedring Delområde Helhetlig styring av anleggsforvaltningen i tråd med overordnet strategi og mål Policy for anleggsforvaltning Strategi for anleggsforvaltning Styringsparametre Planer Roller og ansvar for anleggsforvaltningen Gjennomføring av aktiviteter Kompetanse og opplæring Kommunikasjon og medvirkning/ involvering Prosesser og metodikk for risikostyring Lovmessige og regulatoriske krav Beredskap Anleggsdata/ dokumentasjon Endringsledelse/ endringshåndtering Livssyklusaktiviteter Verktøy og utstyr Oppfølging av anleggenes ytelse og tilstand Oppfølging av feil/ uønskede hendelser Evaluering av etterlevelse Internrevisjon Korrektive og preventive tiltak Kontinuerlig forbedring Dokumentasjon av prosesser Management review 17

21 Strategisk fokus Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Strategisk fokus; God praksis betyr at anleggsforvaltning er tydelig koblet til overordnede mål og strategi for virksomheten Delområde Helhetlig styring av anleggsforvaltningen i tråd med overordnet strategi og mål Policy for anleggsforvaltning Strategi for anleggsforvaltning Styringsparametre Karakteristikk på god praksis Selskapet har et bevisst forhold til hva anleggsforvaltning omfatter, hvilke prinsipper som gjelder for dette i virksomheten, og dette er tydelig beskrevet Anleggsforvaltningen er koblet til overordnede mål og strategi for selskapet, og de sentrale styringsdokumentene og måleparametrene er på plass (jfr under) Policy for anleggsforvaltning er etablert, godkjent av ledelsen, kommunisert og forstått i hele virksomheten Policyen er utviklet med utgangspunkt i virksomhetens overordnede mål, og beskriver prinsipper, roller og ansvar for anleggsforvaltningen Strategi for anleggsforvaltningen som er konsistent med policyen og de overordnede strategiske planene i selskapet. F.eks. strategi for vedlikehold/drift/investeringer som beskriver tydelig tilnærming / metodikk Mål og KPI er i tråd med strategien er etablert og godt dokumentert 1 Planer Planer for anleggsforvaltningen er etablert, dokumentert, implementert og ajourholdes jevnlig Planene er kommunisert til alle relevante interessenter 18

22 Line of sight Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel strategisk fokus; Det eksisterer en tydelig rød tråd fra overordnede styringsprinsipper ned til det enkelte tiltak. Styrende dokumenter er logisk brutt ned i ulike nivåer, kommunisert og forstått Nivå 1 Styringsprinsipper (godkjent av Styret) Styringsprinsipper Policy for anleggsforvaltning Vedlikehold Invest.- ering Drift Nivå 2 Policyer overordnede føringer og prinsipper (godkjennes av Styre /Adm. dir ) Vedlikeh. standarder Byggestandarder Driftsstandarder Tiltak (for eksempel vedlikehold) Dokumentasjon av prosesser og internkontroll (feks håndbøker/ kvalitetssystem) Etterlevelse i arbeidsprosesser Stimulere til riktige holdninger i organisasjonen og samtidig sikre løpende kontroll på utvikling i anleggenes tilstand, kvalitet og kostnader 19

23 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel strategisk fokus; Det er etablert en helhetlig vurdering av tiltak og disse er i tråd med selskapets overordnede mål og strategi Org. verdier og roller Standarder og krav Vedtatte prosesser Helhetlig vurdering av tiltak Eksterne og interne krav (eiere, myndigheter, kunder, ansatte, leverandører m.m.) Mål og strategi Policy for anleggsforvaltning (hovedprinsipper, strategi, mål, planer) Anskaffe / bygge Drifte/ vedlikeholde Fjerne/ fornye Portefølje av anlegg og grupper (ulik type, kritikalitet, tilstand og feilstatistikk / ytelse) Kontinuerlig forbedring Anleggenes ytelse / feilstatistikk Tilstandsvurdering av anleggene Kommentarer God helhetlig anleggsforvaltning kjennetegnes av systematiske kvalitetskontroller og konsistens i tilstandsvurderinger (unngå manglende/avvikende data etc.) samt at man over tid evner å følge opp virkningen av prioriterte og faktisk gjennomførte tiltak. For å ha tillit til at løsninger som prioriteres er gode og at måten tiltakene gjennomføres på er det beste som kan forventes til enhver tid, må det etableres helhetlig dokumentasjon av både prosesser og tiltak. Tiltak på eksisterende anlegg (vedlikehold og fornyelse) og kapasitetsøkning skal i størst mulig grad samordnes. Dette for å minimalisere utkoplinger, samordne ressursbruken og oppnå gode og helhetlige tekniske løsninger. Man bør skille mellom utredning med langsiktig perspektiv (kapasitetsøkninger) og den løpende nettplanlegging med kortsiktig perspektiv. I den løpende nettplanlegging er fokus rettet mot enkeltanlegg og komponenter. Tiltak og overvåking av anleggene Hovedfokus for anleggsforvaltning 20

24 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel strategisk fokus; Styringsparametrene er godt dokumentert for alle relevante funksjoner og nivåer, og hensyntar all anleggsrelatert risiko, samt interne og eksterne krav på en konsistent måte Eksempel: KPl'er for å følge opp utviklingen i de ulike prosesser og resultat fra disse MIN SIDE Styre HVORFOR Ledergruppe Nett.. Avd. Nettforvaltning Seksjon / område HVEM Navn: XX Stilling: Prosjektleder/Montør Avdeling: Nettforvaltning Prosjektleder / Montør HVA Høyere avkastning på nettkapital enn de 5 største Periode HVORDAN HVILKE Desember 2012 Hvem Line of sight Levere prosjekter på tid, kost og kvalitet % Avkastning KPI Beskrive tiltak med normert gjennomføringsdato KPI Gjennomføre tiltak iht normert gjennomføringsdato Redusere enhetskostnader % tiltak iht planlagt tid, kost og kvalitet KPI KPI KPI Risikoindikator Risikoindikator Kvalitet i leveranse # tiltak med normert gjføringsdato (> enn x d) # tiltak overskredet normert gj føringsdato Faktisk tid /kost på gj førte tiltak (vs normert tid /kost) Risikoindikator Risikoindikator Risikoindikator Kommentarer Key Performance indicators (KPI er) tilpasses de enkelte nivåene i organisasjonen og inngår i et samlet styringssystem. Bruker både leading og lagging 1) indikatorer for å vurdere oppnåelse av planer, prosesser, risikostyring, strategi og kontinuerlig forbedring. Målet er å stimulere til riktige holdninger i organisasjonen og samtidig sikre løpende kontroll på utvikling i anleggenes tilstand, kvalitet og kostnader. Alle styringsparametrene skal være en del av en aktiv forbedringssløyfe, dvs. at det kun skal måles på parametre hvor avvik fra akseptkriterier og negative trender kan inngå i en beslutning om konkrete forbedringstiltak. Det er viktig at det er en tydelig kobling mellom de enkelte parametrene og hvordan disse gir informasjon i forhold til hvorvidt for eksempel den enkelte vedlikeholdsaktivitet bidrar til å oppfylle nettselskapets mål. Parametrene må inngå i styringssystemet innenfor de ulike målområdene og tilpasses det enkelte nivå og rolle i organisasjonen (for eksempel ledergruppe nett, leder montasje, montør). 1)"Leading", eller framoverskuende, indikatorer signaliserer fremtidige hendelser. "Lagging", eller bakoverskuende, indikatorer sier noe om en hendelse/status bakover i tid. Begge typer indikatorer brukes som styringsparametre. 21

25 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel strategisk fokus; God praksis tar hensyn til ulike nivå på anleggene og hele livssyklusen til det enkelte anlegg eller anleggsgruppe Eksempel: De ulike nivå på anleggene og forvaltning av dem Hovedfokus for anleggsforvaltning Org. og ledelse Anleggsportefølje (dvs. alle anlegg og grupper av anlegg) Anleggsgruppe (dvs. en kategori av anlegg som henger sammen for å levere en bestemt oppgave, feks. nettstasjoner, linje) Kommentarer Selskapet skal ha et bevisst forhold til hva anleggsforvaltning omfatter, hvilke prinsipper som gjelder for denne i virksomheten, og at dette er tydelig beskrevet Anleggsforvaltningen tar hensyn til de ulike nivå på anleggene og har som overordnet mål å optimalisere kostnader og ytelse over hele livssyklusen til et anlegg (fra vugge til grav ). Dette innebærer å minimere summen av investeringskostnader, drift- og vedlikeholdskostnader, avbruddskostnader og tapskostnader over anleggenes forventede levetid, samtidig som aktuelle rammebetingelser overholdes. Konsept Anlegg (dvs. nett, kabler, nettstasjon, maskinpark, bygg, stolper, med mer) Design Anskaffe / Bygge Sette i drift Drift / vedlikehold Ta ut av drift / Fjerne 22

26 Organisering og oppfølging Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Organisering og oppfølging; For å sikre at vedtatte prinsipper og prosedyrer blir fulgt må ansvar være tydelig beskrevet, og den som har ansvaret må ha tilstrekkelig mandat og myndighet til å utøve dette 2 Delområde Roller og ansvar for anleggsforvaltningen Gjennomføring av aktiviteter (god praksis har fokus på kontroll og er derfor nøytral ift om virksomheten har valgt å outsource aktiviteter eller ikke) Kompetanse og opplæring Kommunikasjon og medvirkning/ involvering Karakteristikk på god praksis Selskapet har tydelig definert roller og ansvar for anleggsforvaltningen Overordnet ansvar er plassert hos medlem av ledergruppen Ledelsen kommuniserer betydningen av måloppnåelse innen anleggsforvaltning Ressursbehov er definert og tilgjengelig Tilfredsstillende kontroll på aktiviteter, også tiltak som er outsourcet Aktivitetene utføres i tråd med planer, policy og strategi for anleggsforvaltning Kontroll av at aktiviteter utføres og dokumenteres på en konsistent måte og hensyntar risiko Kompetansekrav og planer for kompetanseutvikling er definert. Planene oppdateres i tråd med endringer i prosesser Systematikk for å kommunisere risiko og individuelle mål / prestasjonskrav er etablert Toveis-kommunikasjon er etablert mellom alle relevante parter/interessenter Effektive mekanismer for medvirkning/involvering er etablert, for eksempel høringsprosedyrer 23

27 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel på organisering og oppfølging; God praksis betyr et tydelig ansvar for helhetlig anleggsforvaltning i selskapets ledergruppe, og hver rolle må ha tilstrekkelig mandat og myndighet Eksempel på organisering av anleggsvirksomhet i nettvirksomhet Adm. Dir. Rammer for styring og utvikling av nettet Samhandling mellom avdelingene Stab (Økonomi, IT, Innkjøp, Kvalitet, HMS, Eiendom) Rammevilkår DLE Forvalter Prosjekt Montasje Nettstyring Kunde Nettstrategi/ - utvikling Prioriterer, bestiller og eier alle oppgaver (investering og drift /vedlikehold) Operasjonalisere bestilling (pakke jobber) Gjennomføre oppgaver (investering og drift /vedlikehold) Driftssentral Måling, avregning, fakturering og innkreving Kundestøtte 24

28 Risikostyring Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Risikostyring; For å kunne styre løpende risiko til et akseptabelt nivå for selskapet, må risiko måles og responderes på, på en konsistent måte gjennom hele virksomheten 3 Område Prosesser og metodikk for risikostyring Lovmessige og regulatoriske krav Beredskap Karakteristikk på god praksis Selskapet har utviklet og implementert en systematisk metodikk for helhetlig risikostyring hvor risiko knyttet til anleggsforvaltningen identifiseres, vurderes og dokumenteres gjennom livssyklus Metodikken er tilpasset aktuell risiko og virksomhetens erfaring og kontroller Risikovurderinger benyttes konsistent og systematisk i anleggsforvaltningen, herunder i utvikling av strategi, mål, planer etc. Risikoklassifisering er tilpasset behovet, og identifisering av risiko som skal tolereres, unngås, elimineres eller kontrolleres gjennom mål og planer for anleggsforvaltningen er fullstendig for alle aktiviteter Relevante krav identifiseres, ajourholdes og kommuniseres Selskapet har tilfredsstillende beredskapsplaner og prosedyrer på plass for å respondere på hendelser og sikre kontinuerlig drift 25

29 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel på risikostyring; Risikovurderinger skal gjøres likt i anleggsforvaltningen, herunder i utvikling av strategi, mål og planer Rapportere resultat fra tiltak Identifisere risiko Overvåke risiko Kommentarer Eksempel på overordnet prosess som ivaretar konsistent risikostyring: Risikovurderingene skal være dynamiske for å sikre en kontinuerlig forbedring og optimalisering av vedlikeholdet. Dette innebærer for eksempel en jevnlig evaluering av vedlikeholdshistorikk og driftserfaringer. Definere tiltak Vurdere risiko 26

30 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel risikostyring; For å sikre at risikovurderinger benyttes konsistent kan det være hensiktsmessig at risikovurderingene brytes ned til vedlikeholdsstandarder for de enkelte komponentgruppene Eksempel: Risikovurderingene brytes ned til vedlikeholdsstandarder For hver anleggsfunksjon/- gruppe kartlegges risiko for uønskede hendelser i form av sannsynlighet og konsekvens Kartlagt risiko (per anleggsfunksjon/ -gruppe) og spesielle anlegg identifisert. Dette gir et overordnet grunnlag for differensiering mellom ulike anlegg/ anleggsgruppe Vedlikeholdsstandard Kommentarer Risikovurderingene bør være basert på metodikk som innebærer en funksjonsnedbrytning av anlegget og en vurdering av risikoen for hvert av risikoelementene i forhold til potensielle funksjonsfeil. Estimert sannsynlighet og konsekvens av feil blir satt sammen i en risikomatrise (se forenklet figur). Risikonivå er gitt av en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens i matrisen. Innplasseringen i risikomatrisen vil være avhengig av eksempelvis hvilken utforming anleggene har og hvor anleggene er plassert i nettet. Identifisering av relevante risikofaktorer er viktigste element for å kunne differensiere vedlikeholdet for ulike individer av samme type komponent. Med risikofaktor menes forhold som påvirker og gjør at man bør differensiere risikoen for samme type komponent. Eksempel inkluderer: Ulike utførelse av omliggende kapsling gi ulik risiko for brytere som i utgangspunktet er like Ulik plassering av stolper / master vil ha betydning for hvor hurtig de må skiftes ut (eksempelvis: trestolper i matjord råtner hurtigere) 27

31 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel risikostyring; Vedlikeholdsstandard som verktøy for å implementere lik vektlegging av risiko og god risikobasert styring av reinvesteringer og vedlikehold Eksempel: Vedlikeholdsstandard som grunnlag for å prioritere forebyggende vedlikeholdstiltak eller fornyelse av det enkelte anlegg Selskapsstrategi / -krav Myndighetskrav Vedlikeholdsstandard Anleggsdokumentasjon Systeminformasjon Utstyrsregister Tegninger/ leverandørdok./ data Driftsbetingelser Risikoanalyse Funksjoner Konfigurasjon Feilfrekvens Feilkonsekvens Aktivitet / Metode / Intervall Bemanning Arbeidsbeskrivelse Støttedokumentasjon Reservedeler Forebyggende vedlikeholdstiltak? Fornyelse av anlegg? Beslutningen om at et anlegg fortsatt skal driftes (med tilhørende vedlikehold) eller om det skal foretas en hel eller delvis fornyelse, bør være en naturlig del av vedlikeholdsstyringen i nettselskapene Kommentarer En vedlikeholdsstandard kan være et praktisk verktøy for å implementere risikobasert styring av vedlikehold for definerte utstyrsgrupper/anleggstyper. Standarden er en beskrivelse av hvordan vedlikeholdsstrategien ønskes anvendt innenfor en gitt utstyrs-/anleggsgruppe, og inneholder anbefalt forebyggende vedlikehold og tilstandskontroll, samt feildata, reparasjonsnivå og reservedelsbehov. Standarden kan også inkludere kriterier for fornyelse av utstyr. En slik standard bør oppdateres jevnlig basert på driftserfaring. Standarden er et sentralt beslutningsverktøy for å etablere eller optimalisere vedlikeholdsprogram, samt vurdere behov for fornyelse av utstyr/anlegg. 28

32 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel risikostyring; Tilstands- og risikobasert vedlikehold i krafttransformator vil gi et differensiert vedlikehold hvor de enkelte anleggene behandles innbyrdes forskjellig ut fra behov Eksempel risikostyring og vedlikehold i krafttransformator Regelstyrt vedlikeholdsoppgaver kan for eksempel inkludere følgende oppgaver: Ettersyn krafttransformator, revisjon lastkobler, olje og gassanalyse krafttransformator, gassanalyse krafttransformator. Ofte er frekvens og innhold på disse oppgavene basert på anbefalinger fra leverandørene av installasjonene (eg. ABB, Siemens, andre), og/ eller gitt fra regulatoriske krav til frekvens på besøk og ettersyn av anleggene. I en tradisjonell tilnærming har man i begrenset grad har hensyntatt den faktiske tilstand og risiko ved de enkelte anlegg. Ved en tilstands- og risikobasert tilnærming kan vedlikeholdsoppgavene baseres på vurdering av faktisk tilstand og risiko. Dvs. at hvert anlegg behandles individuelt, for eksempel ift. reint/ ureint miljø, kritikalitet i nettet, tilstand og feilstatistikk/ ytelse. Typiske resultater fra en slik tilnærming: 1. Kostnadsbesparelser - fordi man i gjennomsnitt besøker anleggene sjeldnere, typisk 15-30% for ulike VH-aktiviteter på trafo og bryter 2. Større forskjell mellom anleggene - Økt intensitet (dvs. besøkes oftere) på et begrenset antall komponenter og redusert intensitet på et flertall av komponentene Vurdering av tilstand og risiko ved de enkelte komponenter er forankret i selskapets policy og oppfatning om samlet akseptabel risiko. Tradisjonell tilnærming (# år mellom besøk) Tilstands- og risikobasert tilnærming (# år mellom besøk) Anlegg type X Anlegg type Y Frekvens og innhold på vedlikeholdsoppgavene basert på regulatoriske krav og anbefalinger fra leverandørene Hver anleggsgruppe behandles likt, for eksempel at alle krafttransformator er av type X besøkes hvert 4 år, og type Y hvert 2 år Kostnadsbesparelser - fordi man i gjennomsnitt besøker anleggene sjeldnere, typisk 15-30% Frekvens og innhold på vedlikeholdsoppgavene baseres på vurdering av tilstand og risiko. Hvert anlegg behandles individuelt, for eksempel ift. reint / ureint miljø, kritikalitet i nettet, tilstand og feilstatistikk / ytelse. For eksempel kan dette føre til at enkelte anlegg besøkes hvert eneste år, mens andre besøkes hvert 8. år eller aldri 29

33 Arbeidsprosesser og metodikk Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Arbeidsprosesser og metodikk; Pålitelige og riktige arbeidsprosesser, samt konsistens i tilstandsvurderinger er nødvendig input til å prioritere løpende tiltak og for å vurdere forbedringer innen anleggsforvaltningen Område Anleggsdata / dokumentasjon Endringsledelse/ endringshåndtering Karakteristikk på god praksis Krav til anleggsdata/-dokumentasjon (innhold og systematikk) er definert, inkl effektive prosedyrer og kontroller som sikrer tilfredsstillende datakvalitet Anleggsdata er tilgjengelig for alle relevante interne og eksterne ressurser Selskapet har definert krav til hvilke data som skal lagres, og har etablert gode prosesser/prosedyrer for datasikkerhet Håndtering av risiko knyttet til endringer er fullt integrert med risikostyringen i selskapet 4 Livssyklusaktiviteter Verktøy og utstyr Oppfølging av anleggenes ytelse og tilstand Oppfølging av feil/uønskede hendelser For hver av de ulike fasene i livssyklusen er det etablert effektive prosesser og prosedyrer for å styre og kontrollere gjennomføringen av planer/aktiviteter/tiltak for anleggene Vedlikehold og kalibrering av verktøy og utstyr utføres i tråd med definert strategi, planer og mål for anleggsforvaltningen Konsistent oppfølging/overvåking av anleggenes ytelse og tilstand som er koblet til definerte mål for anleggsforvaltningen Prosesser og ansvar for oppfølging av feil og uønskede hendelser er definert Konsistent tilnærming til valg av preventive tiltak 30

34 Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet Eksempel arbeidsprosesser og metodikk; Anleggene må være godt dokumentert slik at tiltak kan prioriteres basert på tilstands- og risikovurderinger Eksempel på gruppering av ulike tiltak på anlegg Hver type tiltak er standardiserte beslutningsprosesser og stiller krav til data, datakvalitet og bruk i analyse Tiltak på eksisterende anlegg Fornyelse (reinvestering) Vedlikehold Utskifting (lik ytelse) Oppgradering (økt ytelse) Imøtekomme samme funksjonskrav Imøtekomme nye funksjonskrav Kommentarer Eksempel på god praksis og krav til anleggsdata og dokumentasjon av tilgrensende prosesser : Anleggene og prosessene må være godt dokumentert, herunder vedlikeholds- og beredskapsopplegget Det må foreligge tekniske standarder, prinsippdokumenter og spesifikasjoner som sørger for at anlegg bygges på en slik måte at vedlikehold og utbygging kan utføres effektivt, at anleggene har tilstrekkelig fleksibilitet og redundans i forhold til feilsituasjoner Forebyggende vedlikehold og beredskap må være basert på erfaringer og vurdering av tilstand og fremtidig utvikling. Det må være et effektivt opplegg for håndtering av avvik/ feil og det skal være tilgang på nødvendige reservedeler slik at forebyggende vedlikehold, feilretting og prosjektarbeid kan utføres på en sikker måte Vedlikeholdstiltak skal sees i sammenheng med fornyelse. Det betyr at valg av vedlikeholdsaktiviteter og -nivå vurderes opp mot fornyelse av anleggene, og at vedlikeholdsstyringen skal sørge for at fornyelsesvurderinger blir initiert når definerte kriterier er oppfylt Uforutsett vedlikehold Planlagt forebyggende vedlikehold Feilretting Tilstandsbasert Periodisk 31

Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen. - Kan vi spare penger ved fusjoner?

Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen. - Kan vi spare penger ved fusjoner? Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen - Kan vi spare penger ved fusjoner? Lillesand Bjørn Einar Strandberg Rapport til NVE En kvalitativ vurdering av hvordan nettselskapenes størrelse påvirker

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Hvordan ivareta teknikk gjennom organisasjon og mennesker? - «Helhetlig anleggsforvaltning» i TrønderEnergi Kraft AS, Idunn Gangaune Finnanger

Hvordan ivareta teknikk gjennom organisasjon og mennesker? - «Helhetlig anleggsforvaltning» i TrønderEnergi Kraft AS, Idunn Gangaune Finnanger Hvordan ivareta teknikk gjennom organisasjon og mennesker? - «Helhetlig anleggsforvaltning» i TrønderEnergi Kraft AS, Idunn Gangaune Finnanger TrønderEnergi eies av 24 kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre

Detaljer

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF www.pwc.no Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF 3. juni 2014 Innholdsfortegnelse 1. Mandat og oppdrag... 3 Forbehold... 3 2. Evaluering av rammeverk for å redusere mislighetsrisiko... 4 Formålet...

Detaljer

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Plan for økt nytteverdi av levetidsmodeller

Plan for økt nytteverdi av levetidsmodeller EBL temadag: Estimering av restlevetid som underlag for vedlikehold og reinvestering Trondheim, 14. og 15. oktober 2009 Plan for økt nytteverdi av levetidsmodeller Eivind Solvang / Jørn Heggset Innhold

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Risikoanalyse mål og mening

Risikoanalyse mål og mening Risikoanalyse mål og mening Risikoanalysen som en del av risikostyringen Hermann Steen Wiencke Managing the future today Proactima AS Konsulentselskap etablert i september 2003 I dag et fagmiljø med over

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK Hvorfor? Ambisjon: Statnetts anleggsforvaltning skal reflektere god praksis iht. PAS 55 Økt presisjon

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Beste praksis vedlikehold innen vannkraft

Beste praksis vedlikehold innen vannkraft Energi Norge: Optimalt vedlikehold av vannkraftverk Oslo, 22. og 23. september 2010 Beste praksis vedlikehold innen vannkraft Eivind Solvang eivind.solvang@sintef.no Innhold Vedlikeholdsstyringsprosesser

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Norges energidager Holmenkollen Park Hotell 18. oktober 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF Tidlig 2000-tall var nettet preget av flere

Detaljer

Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring

Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring Advisory Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring Tekna Risiko og sikkerhet i IKT-systemer Max Österlund (max.osterlund@no.ey.com, mobil: 995 05 610) Dette dokumentet er Ernst & Youngs

Detaljer

Kvalitet- og HMS-Håndbok for United Pipeline Services AS ORG. NR. 914 164 516. NS-EN ISO 9001:2008 13.10..2014 Versjon 1.0.

Kvalitet- og HMS-Håndbok for United Pipeline Services AS ORG. NR. 914 164 516. NS-EN ISO 9001:2008 13.10..2014 Versjon 1.0. Kvalitet- og HMS-Håndbok for United Pipeline Services AS ORG. NR. 914 164 516 NS-EN ISO 9001:2008 13.10..2014 Versjon 1.0 Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 4 2. Omfang... 4 1.1 Ansvar for dokumentet...

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

Norsox. Dokumentets to deler

Norsox. Dokumentets to deler Norsox Et dokument om God IT Styring og Kontroll Dokumentets to deler Del 1: En metodikk for innføring av God IT Styring og Kontroll. Forankret i Styrets ansvar og gjennomarbeidet på alle nivå i virksomheten.

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX IT I PRAKSIS 1 IT i praksis 20XX 2 IT I PRAKSIS FORORD 3 INNHOLD 4 IT I PRAKSIS Styringsmodell for utviklingsprosjekter (SBN) 5 Fra en idé til gevinstrealisering styringsmodell for utviklingsprosesser

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Arbeidskapitalundersøkelsen 2010

Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Agenda Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Metode Norske virksomheters fokus på arbeidskapitalstyring Tiltak for å forbedre arbeidskapitalen 2 Arbeidskapitalundersøkelsen

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Skalaegenskaper i nettselskapenes forretningsprosesser

Skalaegenskaper i nettselskapenes forretningsprosesser www.pwc.com Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat Skalaegenskaper i nettselskapenes forretningsprosesser Rapport utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 30.3.2012 Click

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Hvorfor porteføljestyring god praksis, Management of Portfolios (MoP )

Hvorfor porteføljestyring god praksis, Management of Portfolios (MoP ) Hvorfor porteføljestyring god praksis, Management of Portfolios (MoP ) DIFI Gevinstrealiseringsseminar 16/12-14 Ingar Brauti, Fornebu Consulting Geir Graff, Asker kommune Liv Dreierstad, Skatteetaten Grete

Detaljer

Accenture Technology Consulting. Hva skal til for å lykkes med IT Governance? Roger Østvold Leder for Accenture IT Strategi og Transformasjon

Accenture Technology Consulting. Hva skal til for å lykkes med IT Governance? Roger Østvold Leder for Accenture IT Strategi og Transformasjon Accenture Technology Consulting Hva skal til for å lykkes med IT Governance? Roger Østvold Leder for Accenture IT Strategi og Transformasjon 3 Juni 2008 Virksomhetsledere er enige om at IT spiller en viktig

Detaljer

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Av Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Sammendrag "Neste generasjon FASIT" er et bransjeprosjekt koordinert av Energi Norge. Målene

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011 Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter Sikkerhet, samtrafikkevne, passasjerrettigheter og markedsovervåking Morgenmøte 24. november 2011 Charlotte Grøntved - Sikkerhetsstyring og tilsyn Elisabeth Nilsen

Detaljer

Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie

Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie DFØ Lansering av veileder i internkontroll - 23. mai 2013 Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie Organisasjonskart for NAV fra 1.1.2013 Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Vedlikeholdsplanleggingsprosessen i Hydro Energi, Norsk Hydro ASA

Vedlikeholdsplanleggingsprosessen i Hydro Energi, Norsk Hydro ASA Vedlikeholdsplanleggingsprosessen i Hydro Energi, Norsk Hydro ASA 26. September 2011 Leif R. Strand (1) 2011-09-20 Litt om Hydro Energi Sogn (Øvre Årdal) 4 kraftverk 3,2 TWh Røldal-Suldal (Nesflaten) 7

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema for foretakets IT-virksomhet forenklet versjon basert på 12 COBIT prosesser Dato: 10.07.2012 Versjon 2.6 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no

Detaljer

Rådmannens internkontroll omfang og løsningl

Rådmannens internkontroll omfang og løsningl Rådmannens internkontroll omfang og løsningl Ved rådmann Marit Langfeldt Ege Bærum kommune Arbeidsgruppas anbefalinger Gode og og formålstjenlige anbefalinger fra arbeidsgruppa Rolleforståelse og godt

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Velkommen! RiskManager styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) - 6.12.2012. Susanne Helland Flatøy Markedssjef Digital Kvalitet

Velkommen! RiskManager styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) - 6.12.2012. Susanne Helland Flatøy Markedssjef Digital Kvalitet Velkommen! RiskManager styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) - 6.12.2012 Susanne Helland Flatøy Markedssjef Digital Kvalitet Agenda En prosessbasert tilnærming: Planlegge sikringstiltak Utføre

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema Service Level Management - ITIL Dato: 12.02.2009 Versjon 1.1 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Evalueringsskjema for foretakets Service

Detaljer

Overordnete føringer for å ivareta kompetansestyringen må utarbeides.

Overordnete føringer for å ivareta kompetansestyringen må utarbeides. IIkke Det utarbeides overordnede føringer for å sette mål og krav til kompetanse. tilpasset det reelle behovet De overordnede føringene er kjent i foretaket Overordnete føringer for å ivareta kompetansestyringen

Detaljer

NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014)

NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014) NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014) Veritech as Magnus Robbestad Kurs ISO 9001 :2015 1 Historien til ISO 9001 1988 1994 2000 2008 2015 1988 Dokumenterte prosedyrer 1994 2000 Risikobasert

Detaljer

Hvordan NAV arbeider med internkontroll i et prosessperspektiv. Kristine Bosio Horn Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvordan NAV arbeider med internkontroll i et prosessperspektiv. Kristine Bosio Horn Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet Hvordan NAV arbeider med internkontroll i et prosessperspektiv Kristine Bosio Horn Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet Internkontrollhistorie i NAV Stort trykk på produksjon etter opprettelsen

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Victoria Ward Siv Inderdal Eklo 2013-07-23 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 RUTINER

Detaljer

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget ISO 26000 og GRI komplementære eller konkurrerende Adelheid Sæther Flytoget AS Nøkkeltall 2013 6,5 mill passasjerer 16 togsett Utgjør 10 % av alle

Detaljer

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda www.pwc.no Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring 5. desember 2011 Agenda 1. Hva er god risikostyring 2. Vanlige utfordringer 3. Trender 2 1 Erfaring med implementering av

Detaljer

Strategier for vedlikehold og oppgraderinger

Strategier for vedlikehold og oppgraderinger Forum for generatorer 18. og 19. september 2007 Ingeniørenes Hus, Oslo Strategier for vedlikehold og oppgraderinger Eivind Solvang Innhold EBL SyDK-6: Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon Strategirelaterte

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Et skolebygg å være stolt av!

Et skolebygg å være stolt av! Et skolebygg å være stolt av! 11/30/2009 2 Nøkkeltall etablert 1. januar 2002 eier og drifter alle skolebygningene i Oslo Drøyt 1,3 millioner kvm, 78.000 elever og ansatte 174 skoler ( 159 eide, 15 leide

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Prosjekterfaringer. Hva er likt Hva skiller Refleksjoner og erfaringer fra ulike bransjer. Jon Lereim

Prosjekterfaringer. Hva er likt Hva skiller Refleksjoner og erfaringer fra ulike bransjer. Jon Lereim Prosjekterfaringer Hva er likt Hva skiller Refleksjoner og erfaringer fra ulike bransjer Erfaringsgrunnlag Mer enn 25 års erfaring med prosjekter og prosjektledelse Bransjereferanser: Forskning og teknologi

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Bemanningskrav. Utdrag av DNVs rapport. Erik Wale 10. juni 2008

Bemanningskrav. Utdrag av DNVs rapport. Erik Wale 10. juni 2008 Bemanningskrav Utdrag av DNVs rapport Erik Wale 10. juni 2008 Bakgrunn og hovedkonklusjoner Problemstilling: I hvilken grad påvirker tjenesteutsetting nettselskapenes forvaltning av sentrale oppgaver og

Detaljer

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge 13.-14.5.2009 EBL, Toveiskommunikasjon i Norge Utskifting og drift, metode tilpasset det enkelte nettselskap Tom Wirkola tom.wirkola@energicompagniet.no Tlf +47 41 67 90 47 www.energicompagniet.no Copyright

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

Vedlikeholdsstrategi for fremtidens nett. Åshild Helland Lyse Elnett AS

Vedlikeholdsstrategi for fremtidens nett. Åshild Helland Lyse Elnett AS Vedlikeholdsstrategi for fremtidens nett Åshild Helland Lyse Elnett AS Agenda Intern koordinering Vedlikeholds- og dokumentasjonsprosjektet i Lyse Langtidsplanlegging Hvor er vi i dag - og hvor vil vi?

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Løsninger og nytteverdi?

Løsninger og nytteverdi? 1 Løsninger og nytteverdi? Vi har ikke fasit på spørsmålene som stilles, men vi har i dag en løsning som fungerer godt for Hafslund Vi har gått en lang og brokete vei fram mot dagens organisering av nettvirksomheten

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11

Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Bakgrunn vårt tjenestespekter STRATEGI LØSNING LEDERSKAP OG GJENNOMFØRING Strategiske analyser og kartlegging av

Detaljer