Egenevaluering av internkontrollen
|
|
- Tine Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Egenevaluering av internkontrollen Veiledning - egenevalueringsverktøy internkontroll Bakgrunn God praksis for internkontroll er beskrevet i flere rammeverk. COSO (Committee of Sponsoring Organizations of The Treadway Commission) har utviklet et rammeverk som for de aller fleste virksomheter både er formålstjenlig og tilstrekkelig. Det finnes også andre aktuelle rammeverk som er godt dekkende, og som statlige virksomheter kan ta utgangspunkt i og tilpasse ut fra sin størrelse, kompleksitet og egenart (bl.a. CoCo og ISO 9001). Denne egenevalueringen bygger på COSO rammeverket og Økonomiregelverkets krav til internkontroll. Gjennomføringen av en evaluering kan bidra til å bevisstgjøre virksomheten og deltagere i evalueringen på hva god internkontroll innebærer, og hvilke områder virksomheten er sterke på eller hvilke områder virksomheten bør videreutvikle. Evaluering av virksomhetenes internkontroll mot god praksis kan også gi et grunnlag for å rapportere status på internkontroll til eksterne eller interne interessenter. Formålet med verktøyet Formålet med å gjennomføre egenevaluering av internkontrollen er å vurdere om virksomheten har etablert internkontroll som er i samsvar med Økonomiregelverket og god praksis for internkontroll. Med internkontroll menes her alle prosesser, herunder tiltak og kontroller, ledelsen har vedtatt og iverksatt for å bidra til målerettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. Verktøyet kan brukes av alle ledere (seksjonsledere, avdelingsledere, ledergrupper, virksomhetsledere, etc.) i virksomheten som f.eks. ønsker å få oversikt over hva som bør prioriteres i arbeidet med å forbedre internkontrollen innenfor sitt ansvarsområde. Ansatte med et spesifikt oppfølgingsansvar for internkontrollen (som f.eks. en internrevisjon, internkontrollfunksjon) kan også bruke verktøyet til å evaluere effektene av iverksatte tiltak over tid. Informasjonen du får ved å benytte evalueringsverktøyet kan eksempelvis benyttes på flere måter: - Benyttes til å vurdere hva som bør være prioriterte områder i arbeidet med å forbedre internkontrollen, dvs. innspill til planleggingsfasen som beskrevet i veilederen i internkontroll - Benyttes til å vurdere utviklingen over tid. Virksomheten kan da sette ambisjonsnivået for forbedringsarbeidet, som f.eks. at virksomheten skal oppnå god praksis, dvs. skår 6 innen tre år Hvordan bruke verktøyet Verktøyet er bygget opp med spørsmål knyttet til syv kjennetegn på god internkontroll: - Ledelsesforankret - Tydeliggjort ansvar, myndighet og roller - Tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet - Integrert i virksomhetens styring, prosesser og aktiviteter - Formalisert og dokumentert, kommunisert og tilgjengeliggjort - Enhetlig og helhetlig - Etterlevd og systematisk fulgt opp Hvert enkelt kjennetegn har en arkfane med tilhørende kontrollområder, prinsipper og spørsmål. Disse arkfanene er markert grønne. Hensikten med denne inndelingen er å gjøre det enklere å vurdere systematisk hvilke områder og hva virksomheten bør vurdere å forbedre. Spørsmålene besvares ved å gi en skår mellom 1-6, hvor 1 er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad. For at modellen skal fungere må det besvares minst ett spørsmål pr. kontrollområde. Dvs. alle spørsmål må ikke besvares hvis virksomheten ikke anser de som aktuelle. Ved å besvare spørsmålene knyttet til de enkelte områdene vil man få opp et diagram i form av en figur som illustrert i eksempelet i figuren ovenfor. Denne figuren vil vises under arkfanen "Oppsummert egenevaluering". Den blå linjen illustrerer god praksis, dvs. skår på 6 for alle områdene. Det grå området illustrerer resultatet av den faktiske snittskåren per område. Til sammen illustrerer dette på en enkel måte hvilket område som ligger nærmest eller lengst unna god praksis knyttet til de syv kjennetegnene på god internkontroll.
2
3 Virksomhetens egenevaluering av internkontrollen Ledelsesforankret Etterlevd og systematisk fulgt opp Tydeliggjort ansvar, myndighet og roller Enhetlig og helhetlig Tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet Formalisert og dokumentert, kommunisert og tilgjengeliggjort Integrert i virksomhetens styring, prosesser og aktiviteter Virksomhet: Dato: Utført av: Kort beskrivelse av kjennetegn på god internkontroll Ledelsesforankret Ledelsen viser et tydelig engasjement og ansvar for styring og kontroll gjennom å prioritere ressurser og fastsette ambisjoner og rammer for internkontrollen som understøtter behovet for og kravene til internkontroll tilpasset virksomheten. Ledelsen bidrar til å utvikle et godt styrings- og kontrollmiljø ved å gå foran som et godt eksempel. Tydeliggjort ansvar, myndighet og roller Ansvar, myndighet og roller er tydelig definert slik at alle ledere og medarbeidere kjenner og forstår sine ansvars- og myndighetsområder. Det er tydelig hvem som har ansvaret for hva og når. Tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet Omfang av og innretning på internkontrollen baseres på en vurdering av risiko og vesentlighet og tilpasses virksomhetens egenart. Internkontrollen dimensjoneres utfra en vurdering av kost-nytte. Integrert i virksomhetens styring, prosesser og aktiviteter Internkontrollen integreres i virksomhetens styring og drift og er i størst mulig grad innebygd i prosesser og aktiviteter. Formalisert og dokumentert, tilgjengeliggjort og kommunisert Innretning på, omfang av og krav til utførelsen av internkontrollen er fastsatt, og dette er dokumentert, tilgjengeliggjort og kommunisert. Gjennomførte tiltak dokumenteres i nødvendig grad og på en måte som gjør det mulig og følge opp og etterprøve tiltakene. Enhetlig og helhetlig Internkontrollen standardiseres og har samme struktur og utforming på tvers av virksomheten der det er mulig (like ting gjøres likt). Internkontrollen på ulike områder og nivåer ses i sammenheng og utgjør en helhet. Etterlevd og systematisk fulgt opp Fastsatt internkontroll blir etterlevd og systematisk fulgt opp, vedlikeholdt og videreutviklet slik at den gir ønsket effekt.
4 Ledelsesforankret A Kontrollområde Prinsipp Spørsmål: Svar: Kommentar: Snitt: A1 A2 Ledelsens ansvar for internkontroll Med ledelsen menes både virksomhetsleder, toppledergruppen og ledere på lavere nivå Ledelsens holdning til internkontroll Ledelsen tar ansvar for arbeidet med internkontrollen (planlegging, risikovurdering, utforming og oppdatering, implementering, oppfølging og rapportering av internkontrollen) Ledelsen gjør virksomhetens policyer og prosedyrer godt kjent i hele organisasjonen slik at det legges til rette for et godt styrings- og kontrollmiljø. Ledelsen går selv foran som et godt eksempel A1.1 A1.2 I hvilken grad prioriterer ledelsen ressurser til arbeidet med internkontroll? I hvilken grad sørger ledelsen for at virksomheten har en oversikt over status på internkontrollen? Eksempelvis områder hvor internkontrollen bør forbedres? I hvilken grad følger ledelsen opp at internkontrollen fungerer A1.3 som tiltenkt? I hvilken grad sørger ledelsen for at resultater fra A1.4 oppfølgingen av internkontrollen blir brukt til videreutvikling av internkontrollen og læring og forbedring generelt? A2.1 A2.2 A2.3 I hvilken grad er ledelsen en pådriver for arbeidet med internkontroll? Ledelsen viser eksempelvis gjennom både ord og handling at kontroll og oppfølging knyttet til vesentlige områder er prioritert I hvilken grad er ledelsen en pådriver i å formidle om virksomhetens vedtatte policyer, prosedyrer etc.? Eksempelvis etisk standarder og verdier virksomheten ønsker de ansatte skal ha I hvilken grad etterlever ledelsens selv virksomhetens vedtatte policyer, prosedyrer etc.? Det er "likhetstegn" mellom ord og handling
5 Tydeliggjort ansvar, myndighet og roller B Kontrollområde Prinsipp Spørsmål: Svar: Kommentar: Snitt: I hvilken grad er administrative og økonomiske fullmakter B1.1 dokumentert? B1.2 I hvilken grad er fagfullmakter dokumentert? B1 Dokumentert og formalisert Ansvar, myndighet og roller er formalisert og dokumentert B1.3 I hvilken grad er roller og ansvar formalisert og dokumentert (i instruks, delegasjonsdokumenter, lederavtaler, arbeidsavtaler, stillingsbeskrivelser og liknende)? I hvilken grad gjenspeiler myndigheten som ligger i B1.4 fullmaktene ansvar knyttet til stillingen? I hvilken grad er det formalisert prosesseiere med et tydelig B1.5 ansvar for virksomhetens prosesser? I hvilken grad er det etablert et formalisert ansvar til B1.6 identifiserte risikoer i virksomheten (risikoeiere)? I hvilken grad er ansvar, myndighet og roller knyttet til mål og B1.7 krav tydelig formalisert og dokumentert?
6 Tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet tilbake C Kontrollområde Prinsipp Spørsmål: Svar: Kommentar: Snitt: C1 Tilpasset egenart C2 Tilpasset risiko og vesentlighet Internkontrollen er tilpasset virksomhetens mål og krav, prosesser og utfordringer (størrelse, kompleksitet o.l.) Omfang og utforming av tiltak og kontroller er basert på risiko og vesentlighet C1.1 I hvilken grad er det formulert mål for virksomhetens viktigste prosesser (kjerne-, støtte- og styringsprosesser)? I hvilken grad har virksomheten oversikt over relevante lover C1.2 og regler og hvordan disse påvirker virksomheten? I hvilken grad har virksomheten tilpasset internkontrollen i C1.3 forhold til størrelse og kompleksitet? I hvilken grad har ledelsen vurdert hvilken risiko man er villig til å utsette virksomheten for (risikotoleranse)? C2.1 Eksempelvis diskutert i styringsdialogen, ledergruppen og lignende. I hvilken grad gjennomføres det regelmessige C2.2 risikovurderinger knyttet til virksomhetens mål og krav? I hvilken grad sikrer man at risikovurderinger oppdateres ved C2.3 vesentlige endringer i virksomheten?
7 Integrert i virksomhetens styring, prosesser og aktiviteter D Kontrollområde Prinsipp Spørsmål: Svar: Kommentar Snitt: D1.1 I hvilken grad har virksomheten et bevisst forhold til bruk av manuelle kontroller vs. automatiske/ikt baserte kontroller? D1 Integrert i aktiviteter og prosesser Internkontroll gjennomføres som en del av daglige arbeidsoppgaver D1.2 I hvilken grad er løpende oppfølging en integrert del av det daglige arbeidet til den enkelte ansatte? Slik at det ikke er stort behov for frittståede oppfølging og evaluering D1.3 I hvilken grad har virksomheten et bevisst forhold til bruk av etterkontroller/avdekkende kontroller vs. forebyggende/preventive kontroller ("bygge inn" kontroller i aktiviteter og prosesser kontra, "legge til")? D2.1 I hvilken grad blir risikovurderinger gjennomført i forbindelse med plan- og budsjettprosessen? D2.2 I hvilken grad vurderes og diskuteres internkontrollen regelmessig i den allerede etablerte styringsdialogen (risiko, utforming av tiltak, status implementering, etterlevelse etc.)? D2 Integrert i styring Internkontroll er ikke noe som skjer "på siden", men er integrert i virksomhetens styring D2.3 Eksempelvis i møter med departement, divisjonsmøter, avdelingsmøter, seksjonsmøter etc. I hvilken grad rapporteres det internt regelmessig på at internkontrollen etterleves og fungerer som forutsatt? Eksempelvis årlig eller kvartalsvis i form av en rapportering på status på internkontrollen til ledernivå over. D2.4 I hvilken grad blir rapportering av status på internkontrollen benyttet som styringsinformasjon?
8 Formalisert og dokumentert, kommunisert og tilgjengeliggjort E Kontrollområde Prinsipp Spørsmål: Svar: Kommentar Snitt: I hvilken grad foreligger det policyer eller prosedyrer for E1.1 hvordan (hvor, hvordan, når, frekvens etc.) risikovurderinger skal gjennomføres? I hvilken grad er det tydelig hvilke dokumenter i E1.2 virksomheten som beskriver hvem som har ansvaret for hva ("hvem og hva" dokumenter, eksempelvis policyer)? E1 Internkontrollen er formalisert og dokumentert Internkontrollen (i form av innretning, omfang og krav) er vedtatt av virksomhetens ledelse og tilstrekkelig dokumentert I hvilken grad er det tydelig hvilke dokumenter i virksomheten som beskriver hvordan og når E1.3 aktiviteter/kontroller/oppgaver skal utføres ("gjennomførende" dokumenter eksempelvis prosedyrer/rutiner etc.)? I hvilken grad dokumenteres det at tiltak og kontroller er E1.4 gjennomført og av hvem? I hvilken grad er virksomhetens dokumentasjon utformet slik E1.5 at viktige vurderinger, avgjørelser, kontroller ol. kan etterprøves? I hvilken grad er det vedtatt hvordan (av hvem, hvor ofte etc.) E1.6 kontroller skal vedlikeholdes og oppdateres? I hvilken grad oppleves virksomhetens policyer og E2.1 prosedyrer o.l. som tydelige? E2 Internkontrollen er kommunisert og tilgjengeliggjort Vedtatte krav til internkontroll tydelig kommunisert og tilgjengeliggjort til alle ansatte E2.2 E2.3 I hvilken grad er vedtatte tiltak og kontroller kommunisert til de medarbeiderne som har ansvar for utførelse på en slik måte at de har forstått sitt kontrollansvar? I hvilken grad får ansatte opplæring og veiledning i vedtatt internkontroll? For eksempel knyttet til vedtatte policyer, prosedyrer, dokumentering av utførte kontroller, testing av etterlevelse, rapportering på avvik etc. I hvilken grad er fastsatte policyer og prosedyrer og lignende gjort tilgjengelig for de ansatte? Med "gjort tilgjengelig" menes bl.a. gjennom: E2.4 - Informasjonsmøter - Intranett - Veiledningsmateriale - Kurs I hvilken grad er internkontroll tema i møter og samtaler med de ansatte? E2.5 Eksempelvis i medarbeidersamtaler, seksjonsmøter, avdelingsmøter o.l. I hvilken grad er de ansatte gjort kjent med hvilket risikonivå ledelsen aksepterer på kritiske områder? E2.6 For eksempel kan ledelsen ha definert områder hvor det "nulltoleranse" for feil
9 Enhetlig og helhetlig F Kontrollområde Prinsipp Spørsmål: Kommentar: Snitt: F1.1 I hvilken grad er det tydelige sammenhenger mellom ulike dokumentnivåer i virksomheten slik at de henger sammen i en helhetlig struktur? Med ulike dokumentnivåer menes et skille mellom ulike nivåer av dokumenter. Eksempelvis dokumenter som er gjeldene for alle (eksempelvis prinsipp/policy dokumenter), og dokumenter som beskriver hvordan aktiviteter og kontroller skal utføres (eksempelvis prosedyrer/rutiner/sjekklister etc.) F1 Helhetlig utforming Det er etablert et helhetlig system for arbeidet med internkontroll hvor metodikk, prosesser og dokumenter henger sammen på tvers i hele virksomheten F1.2 I hvilken grad har virksomheten en helhetlig systematisk metode for arbeidet med internkontroll som bidrar til forbedring av internkontrollen i virksomheten? Eksempelvis i form av en helhetlig struktur på planlegging, risikovurderinger, utforming og oppdateringer av tiltak, oppfølging og rapportering på ulike nivå i virksomheten. "Helhetlig vs. stykkvis og delt" og "satt i system" vs. "tilfeldig og ad hoc". I hvilken grad har ledelsen lykkes i å skape et godt og F1.3 helhetlig styrings - og kontrollmiljø, herunder kultur i virksomheten? I hvilken grad er det etablert en helhetlig informasjons- og kommunikasjonsflyt tilpasset virksomhetens styrings- og kontrollbehov? F1.4 Slik at ledere og ansatte blir kjent med og forstår hvilket ansvar de har, hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. I hvilken grad er internkontrollen utformet likt på tvers av virksomheten der det er hensiktsmessig? F2 Enhetlig utforming Internkontrollen standardiseres og har samme struktur og utforming på tvers av virksomheten der det er hensiktsmessig ( like ting gjøres likt ) F2.1 F2.2 F2.3 Eksempelvis skjer internkontrollprosessen (i form av planlegging, risikovurderinger, utforming og oppdateringer av tiltak og kontroller, implementering, oppfølging og rapportering) likt i ulike divisjoner/enheter. Like metoder, prosesser og maler benyttes der det er hensiktsmessig slik at struktur og utforming av internkontrollen ikke er personavhengig. I hvilken grad benyttes standardiserte maler for utarbeidelse av virksomhetens policyer, prosedyrer o.l.? I hvilken grad er det tydelig hvem som tar beslutningen om utarbeides og endringer av policyer, prosedyrer o.l.?
10 Etterlevd og systematisk fulgt opp G Kontrollområde Prinsipp Spørsmål: Svar: Kommentar: Snitt: G1 Etterlevelse Alle ansatte i virksomheten etterlever de krav og føringer til internkontroll som er vedtatt av ledelsen G1.1 I hvilken grad etterleves vedtatte internkontroll krav? G2 Systematisk oppfølging Internkontrollen følges opp både gjennom løpende oppfølging og frittstående oppfølging/evalueringer G2.1 G2.2 G2.3 I hvilken grad er det utpekt hovedansvarlig(e) for å påse at internkontrollsystemet vedlikeholdes? Eksempelvis i form av en egen internkontrollfunksjon eller en rolle/funksjon med fagansvar for internkontroll I hvilken grad er det vurdert hvilke kontroller som er så viktig at de krever særskilt oppfølging? Eksempelvis kontroller som er definert som "nøkkelkontroller" og som er gjenstand for regelmessig testing/etterkontroll I hvilken grad er det vurdert hvilke risikoer og kontroller som bør følges opp av en objektiv og uavhengig tredjepart i form av frittstående oppfølging/evalueringer? G2.4 I hvilken grad er det utarbeidet styringsparametere som måler utviklingen på områder med vesentlige risikoer?
11 Egenevaluering internkontrollen Ledelsesforankret 6 #DIV/0! Tydeliggjort ansvar, myndighet og roller 6 #DIV/0! Tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet 6 #DIV/0! Integrert i virksomhetens styring, prosesser og aktiviteter 6 #DIV/0! Formalisert og dokumentert, kommunisert og tilgjengeliggjort 6 #DIV/0! Enhetlig og helhetlig 6 #DIV/0! Etterlevd og systematisk fulgt opp 6 #DIV/0! Ledelsesforankret Ledelsens ansvar for arbeidet med internkontroll 6 Ledelsens holdning til internkontroll 6 Tydeliggjort ansvar, myndighet og roller Dokumentert og formalisert 6 Tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet Tilpasset egenart 6 Tilpasset risiko og vesentlighet 6 Integrert i virksomhetens styring, prosesser og aktiviteter Integrert i aktiviteter og prosesser 6 Integrert i styring 6 Formalisert og dokumentert, kommunisert og tilgjengeliggjort Internkontrollen er formalisert og dokumentert 6 Internkontrollen er kommunisert og tilgjengeliggjort 6 Enhetlig og helhetlig Enhetlig utforming 6 Helhetlig utforming 6 Etterlevd og systematisk fulgt opp Etterlevelse 6 Systematisk oppfølging 6
Veiledning- policy for internkontroll
Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som
DetaljerKort om internkontroll for deg som er leder
Veileder Kort om internkontroll for deg som er leder DFØ 04/2013, 1. opplag Forord Som leder har du ansvar for virksomhetens internkontroll og for å tilpasse denne til risiko, vesentlighet og egenart.
DetaljerNytt veiledningsmateriell om internkontroll - lanseringsseminar 23. mai Direktoratet for økonomistyring
Nytt veiledningsmateriell om internkontroll - lanseringsseminar 23. mai 2013 Side 1 Program Tid Tema Hvem 08:45-09:00 Registrering og kaffe 09:00 09:05 Velkommen Roger Bjerke, avdelingsdirektør Forvaltnings-
DetaljerHvordan ha orden på internkontrollen?
Hvordan ha orden på internkontrollen? Ola Otterdal Kundeforum 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 1. Kort om DFØs veiledningsmateriell og kompetansetilbud 2. Hva er internkontroll og hva
DetaljerØkonomidirektør og sjefssamling 2015
Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll
DetaljerVeileder. Veileder i internkontroll
Veileder Veileder i internkontroll DFØ 04/2013, 1. opplag Forord God internkontroll understøtter styringen og bidrar til at virksomhetens mål og krav blir oppfylt. Internkontroll handler om å sikre kvalitet
DetaljerInternkontroll. SUHS-konferansen 2016
SUHS-konferansen 2016 Vi starter med en liten video https://www.youtube.com/watch?v=usf-vgxmeuq Hva legger vi i begrepet internkontroll? Stikkord: Kontroll av interne rutiner, rammer skal ikke overskrides,
DetaljerStyresak Vedlegg 4. Prosessbeskrivelse internkontroll
Styresak 065- Vedlegg 4 Innhold 1. Dokumentets formål... 3 2. Overordnet målsetting... 3 3. Områder som inngår i internkontrollen... 4 4. Roller og ansvar i internkontrollprosessen... 4 5. Kunnskaper,
DetaljerSamarbeidsforum internkontroll
Samarbeidsforum internkontroll 10. desember 2013 13.12.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Samarbeidsforum hjelp til selvhjelp! Bidra til å videreutvikle statlige virksomheters og departementers
DetaljerInformasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 2015
Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 2015 10. februar 2015 Direktoratet for økonomistyring DFØ vurderer ny runde med samarbeidsforum! Hva er samarbeidsforum? Møteserie over ca. ett år Faste
DetaljerStyresak Vedlegg 3. Prinsipper for internkontroll og risikostyring Innspill fra styret er innarbeidet
Styresak 075-2017 Vedlegg 3 Prinsipper for internkontroll og risikostyring Innspill fra styret 1.9.2017 er innarbeidet Innhold 1. Dokumentets formål... 3 2. Virkeområde... 3 3. Definisjoner... 3 4. Struktur
DetaljerHvordan NAV arbeider med internkontroll i et prosessperspektiv. Kristine Bosio Horn Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet
Hvordan NAV arbeider med internkontroll i et prosessperspektiv Kristine Bosio Horn Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet Internkontrollhistorie i NAV Stort trykk på produksjon etter opprettelsen
DetaljerHOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014
HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 1. Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet den 19. november
DetaljerHvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll
Hvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll NIRFs nettverk for statlig sektor seminar 22. august 2013 Ola Otterdal Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 1.
DetaljerRådmannens internkontroll - hva kan kontrollutvalgene forvente?
Rådmannens internkontroll - hva kan kontrollutvalgene forvente? NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2014 6.feb 2014 Spesialrådgiver Tina Skarheim, KS RÅDMANNENS INTERNKONTROLL- ORDEN I EGET HUS Bakgrunn Hva
DetaljerIntroduksjon 1. samling planlegging og risikovurdering
Introduksjon 1. samling planlegging og risikovurdering 10. desember 2013 13.12.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Plan for gjennomføring QB Innspill/behov til opplegget generelt/gjennomføring
DetaljerEt revisjonsblikk på internkontroll
Et revisjonsblikk på internkontroll Ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen Riksrevisjonen PSC INTOSAI Professional Standards Committee Utgangspunkt I: Early history of internal control Internal controls have
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...
DetaljerPrinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune
Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres
DetaljerNettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014
Nettverk for virksomhetsstyring Møte 6. juni 2014 16.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Program 09.00-09.15: Innledning ved DFØ 09.15-10.15: Formål og innhold i instrukser, både i instruks
DetaljerNasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene
Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner
DetaljerInformasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll
Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter
DetaljerMalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF
MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF
DetaljerOPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?
For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter
DetaljerStyremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak
Oppfølging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Etablere målsettinger og risikovurdere Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle
DetaljerKONTROLLSTRATEGI REISER UTEN REKVISISJON
KONTROLLSTRATEGI REISER UTEN REKVISISJON Innhold 1. Formål...2 2. Krav og føringer til styring og kontroll...2 2.1. Pasientreiseforskriften 26 dokumentasjon og kontroll... 2 2.2. Forarbeidene; Høringsnotat
DetaljerInstruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst
Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3
DetaljerInternkontroll i Gjerdrum kommune
Tatt til orientering i Gjerdrum kommunestyre 14.12.2016 Internkontroll i Gjerdrum kommune Formålet med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å beskrive internkontrollen i Gjerdrum kommune. Dokumentet
DetaljerFylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen
Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -
DetaljerRetningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:
Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: 28.11.2017 1 Hensikt, bakgrunn og mål Hensikten med dette dokumentet er å bidra til at HiOA har en strukturert tilnærming for å identifisere,
DetaljerRisikostyring & internkontroll med fokus på verdiskaping for selskapet VFF Complianceseminar 24. november 2016
Risikostyring & internkontroll med fokus på verdiskaping for selskapet VFF Complianceseminar 24. november 2016 Client name - Event - Presentation title Page 1 AGENDA 1 2 Rammeverk for helhetlig risikostyring
DetaljerVirksomhetsstyring i Bane NOR SF
Virksomhetsstyring i Bane NOR SF DFØ 20 oktober 2016 Agenda Agenda 1 Målbilde: Modenhet Virksomhetsstyring i Bane Nor SF 2 Status: Modenhet Virksomhetsstyring i Jernbaneverket 3 Veien videre: Ambisjon
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Prosjektplan/engagement letter
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål
DetaljerUTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)
UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten
DetaljerNy forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Møte med ledende helsesøstre i 10. Mars 2017 Vibeke Larvoll Seniorrådgiver 1 Internkontroll (DFØ) https://www.youtube.com/watch?v=woifccsqogs
DetaljerSykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen
DetaljerHvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank
Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring
DetaljerINSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014
INSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014 1. Innledning og formål Statistikkloven med forskrift regulerer arbeidsdelingen mellom Statistisk sentralbyrås (SSB) styre
DetaljerHelhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad
Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?
DetaljerN O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Styring og kontroll ved NTNU og behov for internrevisjon
NTNU O-sak 31/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 02.12.2015 TWB Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Trude W. Bersvendsen, Marianne Dyresen, Aud M. Gabrielsen N O T A T Til: Styret
DetaljerRisikostyring Intern veiledning
Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i
DetaljerRisikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter
Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan
DetaljerStyreskolen. Prodekan Lars Atle Kjøde. Universitetet i Stavanger uis.no
Styreskolen Prodekan Lars Atle Kjøde Universitetet i Stavanger uis.no Innledning Side 2 Innledning Strategi Feedback Budsjett og planer => beslutninger Regnskap Handlinger Feedback Innledning Innledning
DetaljerSammenligning av ledelsesstandarder for risiko
Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko av Martin Stevens Kvalitet & Risikodagene 2018 14. Juni 2018 Litt om meg Internrevisor i Gjensidige Hvorfor opptatt av risikostyring? - Bakgrunn fra finansiell
Detaljerephorte: 2018/61949 Overlevert: OPPSUMMERING AV KARTLEGGING INTERNKONTROLL I MATTILSYNET, 2.LINJE
ephorte: 2018/61949 Overlevert: 22.08.2018 OPPSUMMERING AV KARTLEGGING INTERNKONTROLL I MATTILSYNET, 2.LINJE Innholdsfortegnelse 1 Om kartleggingen... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Formål... 2 1.3 Gjennomføring...
DetaljerInstruks for administrerende direktør. Sykehuset Telemark HF
Instruks for administrerende direktør Sykehuset Telemark HF Vedtatt i styremøte i Sykehuset Telemark HF 17. september 2012 Sist gjennomgått i styremøte 18. april 2018 1. Formål med instruksen Denne instruksen
DetaljerDFØ 19. april 2016 Samarbeidsforum internkontroll Fundament og planlegging
DFØ 19. april 2016 Samarbeidsforum internkontroll Fundament og planlegging Hvordan implementere og forankre internkontroll ved hjelp av involvering, gode eksempler og begeistring? Trygt fram sammen Statens
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerStrategisk bruk av evaluering i styringen. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011
Strategisk bruk av evaluering i styringen Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011 12.09.2011 Side 1 Effektiv ressursbruk Effektiv styring
DetaljerGOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014
GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling
DetaljerEvaluering. Samarbeidsforum IK Direktoratet for økonomistyring
Evaluering Samarbeidsforum IK 2014 Side 1 Dette vil jeg snakke om Hva er evaluering? Hvorfor evaluere? Når bør man evaluere og «Hvor» bør det gjennomføres evalueringer? Evalueringsportalen og hvilken nytte
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
DetaljerInstruks for daglig leder. Sykehuset Østfold HF. Behandles i styremøte 24. september 2012
Instruks for daglig leder Sykehuset Østfold HF Behandles i styremøte 24. september 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler daglig leders ansvar, oppgaver, plikter og rettigheter. Den er
DetaljerNOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.
NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket
DetaljerInstruks for administrerende direktør. Akershus universitetssykehus HF. Vedtatt i styremøte
Instruks for administrerende direktør Akershus universitetssykehus HF Vedtatt i styremøte 25.04.2012 1 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler daglig leders (administrerende direktørs) ansvar,
DetaljerGjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet
Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:
DetaljerÅrsrapport 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS
Årsrapport 2012 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Revisjon av virksomhetsstyring, intern styring og kontroll del 1... 4 2.2 Revisjon av virksomhetsstyring,
DetaljerGjelder fra: Godkjent av: Camilla Bjørn
Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål, mål og definisjoner Utgave: 2.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 27.03.2017 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 1.1 Formålet med styrings-
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerFylkesberedskapsrådet i Hordaland Styring og kontroll - informasjonssikkerhet. Øyvind Grinde Seksjonssjef for informasjonssikkerhet 18.
Fylkesberedskapsrådet i Hordaland Styring og kontroll - informasjonssikkerhet Øyvind Grinde Seksjonssjef for informasjonssikkerhet 18. januar 2018 JMFoto.no HVA ER INFORMASJONSSIKKERHET? Hva er informasjon?
DetaljerFORSLAG. Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap Stillingsbeskrivelser nivå 4, 5 og stab og støttestillinger for nivå 1 og 2
Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap Stillingsbeskrivelser nivå 4, 5 og stab og støttestillinger for nivå 1 og 2 1 Stillingsbeskrivelse Controller Kommunalområde: Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap
DetaljerLedelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for
DetaljerAngående overlapp mellom styrets rolle og adm. dir. sin rolle
Angående overlapp mellom styrets rolle og adm. dir. sin rolle Styret Administrerende direktør Kommentar Formålet med styrets arbeid Styret er ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet. Selskapets
DetaljerInternkontroll i praksis Informasjonssikkerhet: Måling, evaluering og revisjon. Workshop Måling av informasjonssikkerhet
Internkontroll i praksis Informasjonssikkerhet: Måling, evaluering og revisjon Workshop Måling av informasjonssikkerhet 30.10.2017 Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet Instrukser og rutiner
DetaljerKommunestyrets overordnede tilsynsansvar
www.pwc.no Kommunestyrets overordnede tilsynsansvar KS FoU-prosjekt nr. 154023 26. november 2015 2. Sammendrag Sammendrag (norsk) Denne rapporten er utført på oppdrag av KS, og gir en beskrivelse av hvordan
DetaljerLedelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter
DetaljerArkivplan og internkontroll Merarbeid eller samarbeid?
Arkivplan og internkontroll Merarbeid eller samarbeid? Norsk Arkivråd 20. mars 2018 Avdelingssjef Karin Gjelsten Bergen byarkiv NA 20. mars 2018 1 Agenda: 1. Litt om arkivplan 2. Litt om internkontroll
DetaljerInstruks for. administrerende direktør. Sørlandet sykehus HF
Instruks for administrerende direktør Sørlandet sykehus HF Vedtatt av styret 20.06.2013 1 Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs (daglig leder) ansvar, oppgaver, plikter
DetaljerSaksframlegg Referanse
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang
DetaljerPraktisk bruk av modenhetsmodell i Forsvarsmateriells integritetsprogram
Praktisk bruk av modenhetsmodell i Forsvarsmateriells integritetsprogram Seminar om etikk og antikorrupsjon, 10.03.2017 Frank Alvern Avd.dir. VI UTRUSTER FORSVARET 1 Mine 25 minutter i dag 1. Forsvarssektorens
DetaljerDelseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst
Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen
DetaljerInstruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av
Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Erstatter instruks av 26.02.2009 Fastsatt av styret i Helse Sør-Øst RHF 07.02.2012 Innhold 1 Konsernrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet...
DetaljerStyrende dokumenter i Lånekassen forankring og etterlevelse Internkontroll i Lånekassen
Styrende dokumenter i Lånekassen forankring og etterlevelse Internkontroll i Lånekassen Adm. dir. Marianne Andreassen Lånekassen Side 2 Lånekassen - hovedtall 950 000 kunder Portefølje på vel 126 milliarder
DetaljerDirektør Marianne Andreassen
Risikostyring i staten hvordan håndtere risikostyring i mål- og resultatstyringen PWC 6. juni 2007 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring
DetaljerOverordnete føringer for å ivareta kompetansestyringen må utarbeides.
IIkke Det utarbeides overordnede føringer for å sette mål og krav til kompetanse. tilpasset det reelle behovet De overordnede føringene er kjent i foretaket Overordnete føringer for å ivareta kompetansestyringen
DetaljerIntern kontroll. Intern veiledning. Jørn Johannessen, seksjonssjef plan og økonomi 06.08.12. Revidert 12.12.13 V 2. 0
Intern kontroll Intern veiledning Jørn Johannessen, seksjonssjef plan og økonomi 06.08.12 Revidert 12.12.13 2014 V 2. 0 Innhold 1. INNLEDNING... 2 1.1 Definisjon av begrepet... 2 1.2 Hvem utfører intern
DetaljerHOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER
HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 04.04.2013 INNHOLD 1 Innledning 3 2 Instruksensformål,virkeområdeogforholdtil
DetaljerRevisjon av styring og kontroll
Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon
DetaljerÅrsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring
UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...
DetaljerAvmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet
Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering
DetaljerOm del IV. Styring og kontroll i virksomheten
Om del IV. Styring og kontroll i virksomheten Utgangspunktet for etatsstyringen Økonomiregelverket slår fast at departementet har et overordnet ansvar for styring og kontroll av underliggende virksomhet
DetaljerVEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig
DetaljerFørstegangsreisende i innovative anskaffelser. Jon Skriubakken Leder Digitalisering
Førstegangsreisende i innovative anskaffelser Jon Skriubakken Leder Digitalisering Vi skal kjøpe noe vi ikke vet om finnes! Innhold Behovene Hvorfor Innovativ prosess? Prosessen Gevinster og læringspunkter
DetaljerSamarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud
Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:
DetaljerInstruks for daglig leder SYKEHUSAPOTEKENE HF
Instruks for daglig leder SYKEHUSAPOTEKENE HF Vedtatt i styremøte 25. april 2018 Side 1 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler daglig leders ansvar, oppgaver, plikter og myndighet. Den er
DetaljerFra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring
Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene
DetaljerMål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige)
Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Sjøfartsdirektoratet Haugesund 26. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring
DetaljerRådmannens internkontroll omfang og løsningl
Rådmannens internkontroll omfang og løsningl Ved rådmann Marit Langfeldt Ege Bærum kommune Arbeidsgruppas anbefalinger Gode og og formålstjenlige anbefalinger fra arbeidsgruppa Rolleforståelse og godt
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (http://www.hist.no/content.ap?thisid=131)
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 22.02.09 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-002/09 Intern kontroll og revisjon, retningslinjer for Høgskolen i Sør- Trøndelag Saksbehandler/-sted:
DetaljerStatlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen
Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,
DetaljerStatens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt
Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerInternrevisjonsordningen i Forsvarssektoren
Internrevisjonsordningen i Forsvarssektoren Presentasjon til nettverksmøte Stat, NIRF 7.10.2015 Definisjon av internrevisjon Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon
DetaljerRådmannens internkontroll hva og hvordan. Mai 2013 Tina Skarheim, KS
Rådmannens internkontroll hva og hvordan Mai 2013 Tina Skarheim, KS Kommuneloven 23 nr 2 Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og
DetaljerINSTRUKS TIL DIREKTØREN FOR DIREKTORATET FOR ØKONOMISTYRING. Fastsatt av Finansdepartementet den 20. oktober 2014
INSTRUKS TIL DIREKTØREN FOR DIREKTORATET FOR ØKONOMISTYRING Fastsatt av Finansdepartementet den 20. oktober 2014 1 Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet (FIN) den 20. oktober 2014 i medhold av
DetaljerStyresak Vedlegg 3
Styresak 85-2017 Vedlegg 3 Vurdering av internkontrollen i Sykehusinnkjøp HF Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Kriterier for å vurdere internkontrollens tilstand... 3 3. Oppsummering av vurdering internkontrollen...
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift 1. januar 2017
DetaljerLedelsesprinsipper i nye Stavanger kommune
Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder
DetaljerIntern kontroll i finansiell rapportering
Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med
DetaljerCompliance funksjonen utøvelse og praktisk angrepsvinkel
Compliance funksjonen utøvelse og praktisk angrepsvinkel Presentasjon i Complianceutvalget i VFF den 10. april 2013 Kate A. Pauli Lovpålagt funksjon Verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond
Detaljer