Innhold. Del 1 Innledning. 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted Intensivsykepleierens funksjon og ansvar...

Transkript

1 Innhold Del 1 Innledning 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted Intensivsykepleierens målgruppe Akutt og kritisk sykdom Akutt sykdom Kritisk sykdom Å vurdere alvorlighetsgraden av pasientens sykdom Stress Den gamle intensivpasienten Aldringsprosessens konsekvenser for grunnleggende behov ved akutt og/eller kritisk sykdom. 34 Intensivsykepleierens arbeidssted Intensivavdeling Overvåkingsavdeling Intermediæravdeling Postoperativ avdeling Dagkirurgisk avdeling Sykepleiesituasjoner i intensivsykepleien Akuttsituasjoner Problematiske situasjoner Problemidentifiserende situasjoner Referanser Intensivsykepleierens funksjon og ansvar Intensivsykepleiens historie Utviklingen av kirurgi og anestesi Utviklingen av behandling av koronar hjertesykdom Utviklingen av respiratoren Innhold 7

2 Kontinuerlig overvåking av pasienten Intensivsykepleiens fokus Rehabilitering Forebygging Behandling Lindring Undervisning og veiledning Forskning og kvalitetsarbeid Administrasjon og ledelse Intensivsykepleie spesialisert kompetanse i klinisk sykepleie Referanser Del 2 Generelle problemer og behov hos akutt og/eller kritisk syke pasienter 3 Pasientens psykososiale behov Psykososiale konsekvenser av å være akutt og/eller kritisk syk Utrygghet og angst Sårbarhet Fremmedgjøring Avhumanisering Isolasjon Lidelse Å mestre psykisk stress og pasientrollen ved akutt og/eller kritisk sykdom Observasjon og klinisk vurdering av psykiske forhold Å observere og vurdere pasientens psykiske tilstand Å observere og vurdere utvikling av delirium Å observere og vurdere postoperativ kognitiv svikt Kunnskap om pasientens tidligere traumatiske opplevelser Å ivareta pasientens psykososiale behov Intervensjoner som kan fremme kognitiv kontroll Intervensjoner som kan fremme instrumentell kontroll Intervensjoner som kan fremme emosjonell kontroll Referanser Pårørende Pårørendes opplevelser og behov Intervensjoner for å ivareta pårørendes behov Kartlegging av pårørendes behov Familiefokusert omsorg Innhold

3 Gjensidig respekt Samarbeid Informasjonsdeling Deltakelse Støtte til pårørende Å gi omsorg til barn og ungdom som pårørende Gjensidig respekt Samarbeid og støtte Å dele informasjon Deltakelse Referanser Personlig hygiene og velvære Tove Gulbrandsen og Øyestell Spesielle forhold hos pasienten Konsekvenser for pasienten Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Munnstell Spesielle forhold hos pasienten Konsekvenser for pasienten Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Hudpleie Ulike hudtyper Hudens bakterieflora og ph Spesielle forhold hos pasienten Konsekvenser for pasienten Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Forebygging av trykksår Klassifisering av trykksår Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Behandling av forhøyet kroppstemperatur Feber Hypertermi Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Berøring Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Referanser Smertelindring Tove Gulbrandsen Smerter Regulering av smerte Ulike typer smerte Innhold 9

4 Akutte smerter kan bli kroniske Mestring og opplevelse av smerter Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Kartlegging og vurdering av smerter Sykepleierens evalueringsmetoder Medikamentell smertelindring Ikke-medikamentell smertelindring Referanser Sedasjon Tove Gulbrandsen Sedasjonsnivåer Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Legemidler til sedasjon Observasjon og vurdering av pasientens grunnleggende behov Observasjon av pasientens sedasjonsnivå Daglig oppvåkning Bruk av protokollstyrt sedasjon Referanser Ernæring Spesielle forhold hos pasienten Funksjonssvikt og redusert mulighet for oralt matinntak Pasientens metabolske tilstand ved kirurgi, traume og kritisk sykdom Konsekvenser av feil- og underernæring Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Vurdering av pasientens ernæringsbehov Vurdering av ernæringsmessig risiko Pasientens energibehov Spesielle hensyn hos langvarig underernærte pasienter Ernæringskomponenter Væske Karbohydrater Fett Proteiner og aminosyrer Vitaminer Elektrolytter og sporstoffer Immunstimulerende næringsstoffer Administrering av ernæring Ernæring per os Enteral ernæring Parenteral ernæring Overgangsformer Pasientopplevelser ved forbigående tap av oralt mat- og væskeinntak Innhold

5 Kunnskapsbaserte retningslinjer og ernæringsprotokoller Faglige retningslinjer Ernæringsprotokoller Referanser Infeksjonskontroll Spesielle forhold hos pasienten Spesielle forhold i intensivavdelinger Intervensjoner for å forebygge infeksjoner Forebygging av kontakt- og inokulasjonssmitte Forebygging av luftsmitte Forebygging av vehikkelbåren smitte Tilstrekkelig bemanning Unngå blanding av ulike pasientkategorier Rask mobilisering og god personlig hygiene hos pasienten Bevisst bruk av histamin-h 2 -blokkere og antibiotika Enteral ernæring Forebygging av hyperglykemi Probiotika Bruk av sølvbelagte katetre og trakealtuber Bruk av privat mobiltelefon Avdelingens utforming og interiør Observasjon og vurdering av tegn til infeksjon Referanser Delirium Årsaker til delirium Symptomer og konsekvenser for pasienten Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Forebygging av delirium Behandling av delirium Delirium tremens Referanser Transport av intensivpasienter Tove Gulbrandsen Spesielle forhold og konsekvenser for pasienten Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Transport innad i sykehus Transport mellom sykehus Referanser Innhold 11

6 12 Utskrivning fra intensivavdeling Overføring til sengepost Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Oppfølging av pasienten på sengepost Pasientens problemer etter overføring til sengepost Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Oppfølging av pasienten etter utskrivning fra sykehuset Pasientens problemer etter utskrivning fra sykehuset Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Referanser Livets sluttfase Tove Gulbrandsen Fra å være intensivpasient til å være døende Fysiologiske endringer hos den døende intensivpasienten Psykiske reaksjoner hos den døende intensivpasienten og hans pårørende Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Å møte den døendes ulike behov Å ivareta pasientens behov for lindrende sedasjon Å møte sorg og fortvilelse Å ivareta informasjon til pasient og pårørende Referanser Organdonasjon Käthe Meyer Indikasjoner for å være organgiver Skifte av fokus fra intensivpasient til potensiell avdød organgiver Ivaretakelse av pårørende Tverrfaglig samarbeid Kontakt med transplantasjonssenteret Dødsdiagnostisering Klinisk diagnostisering Undersøkelse av hjernens elektriske aktivitet Røntgenundersøkelse Organbevarende behandling Monitorering av en potensiell organgiver Avslutning av behandling Situasjoner der det kan være vanskelig å ta opp spørsmålet om organdonasjon Autonomi rett til å bli spurt Ansvar for å ta opp temaet organdonasjon Avskjed Organuttaket Innhold

7 Stell av den døde Ettersamtale med pårørende Referanser Del 3 Monitorering 15 Metoder for systematisk observasjon og vurdering av pasientens vitale funksjoner og grunnleggende behov Referanser Pulmonal monitorering Jon Bakkelund og Bernt Henrik Thorsen Pulsoksymetri Bruksområder for pulsoksymetri Plassering av pulsoksymeteret Feilkilder ved bruk av pulsoksymetri Transkutan oksygen- og karbondioksidmåling Måling av endetidal karbondioksidkonsentrasjon Blodgassanalyser Ulike prøvetakingsmetoder for blodgasser Respiratoriske og metabolske syre-base-forstyrrelser Gamble-diagrammet Referanser Kardiovaskulær monitorering og hemodynamisk overvåking Anne Eikeland, Marit Gimnes og Helle Madsen Holm EKG-overvåking Blodtrykksovervåking Overvåking av sentralt venetrykk Overvåking med pulmonalarteriekateter Overvåking med PiCCO-kateter Ikke-invasive metoder for måling av hjertefunksjon og hemodynamiske parametere Ekkodopplerundersøkelse av hjertet Øsofageal dopplerundersøkelse Transøsofageal ekkokardiografi Litiumdilusjon Overvåking av intraabdominalt trykk Måling av intraabdominalt trykk Referanser Innhold 13

8 Del 4 Intensivsykepleie til spesielle pasientgrupper 18 Respirasjonssvikt Jon Bakkelund og Bernt Henrik Thorsen Shunt- og dødromsventilasjon Shuntventilasjon Respiratorisk dødromsventilasjon Akutt luftveisobstruksjon Atelektase Pneumoni Pleuravæske Thoraxskader Pneumothorax Hemothorax Akutt alvorlig astma Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Eksaserbasjon av kols Hyperinflasjon, «air trapping», auto-peep og dynamisk kompresjon ved forverring av kroniske obstruktive lungesykdommer Akutt lungesviktsyndrom Lungeemboli Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Observervasjon og klinisk vurdering av respirasjonen Sikring av frie luftveier Oksygenbehandling Leiring og mobilisering av pasienten Behandling med positivt luftveistrykk Thoraxdrenasje Medikamentell behandling av akutte lungesykdommer Bronkoskopi Måleparametere for kliniske enheter Referanser Ikke-invasiv overtrykksventilering Jon Bakkelund og Bernt Henrik Thorsen Indikasjoner og kontraindikasjoner for overtrykksventilering via maske Administrering av PEEP ved overtrykksventilering Innstiling av PEEP Auto-PEEP Kontinuerlig positivt luftveistrykk, CPAP Tofaset (bifasisk) positivt luftveistrykk, BiPAP Indikasjoner for bruk av BiPAP Tilpasning av BiPAP Avvenningsfasen Tilpasning og kontroll av maske Innhold

9 Oppstart av overtrykksventilering via maske Observasjon og klinisk vurdering av pasienter som behandles med ikke-invasiv overtrykksventilering Referanser Respiratorbehandling Jon Bakkelund og Bernt Henrik Thorsen Indikasjoner for respiratorbehandling Vurdering av om pasienten skal respiratorbehandles Intubering Forberedelse av pasienten Endotrakeal intubering Trakeotomi Cuff Respiratorens innstillinger Minuttvolumet Luftveistrykket Forholdet mellom inspirasjon og ekspirasjon Okklusjonstrykket Automatisk tubekompensasjon (ATC) Respiratorens ulike ventileringsfunksjoner Kontrollert ventilering Spontan ventilering Kombinert ventilering Respiratorens alarmfunksjoner Respiratorens arbeidstrykk og gassforsyningssystemer Triggerfunksjoner Trykktrigging Flowtrigging Respiratorens standardinnstillinger Observasjoner og kliniske vurderinger av pasienter som respiratorbehandles Respiratorbehandling ved astma og kols Valg av endotrakealtube til pasienter med astma og kols Behandlingsprinsipper ved akutt astmaanfall Behandlingsprinsipper ved kols Komplikasjoner hos pasienter med astma og kols som blir overtrykksventilert Ekstubering av pasienter med astma og kols Respiratorbehandling ved akutt lungesviktsyndrom, ARDS Lungerekruttering Manuell ventilering av lungene Manuell ventilering med maske Manuell ventilering av intuberte pasienter Fukting av gass og oppvarming av luftveier Varmtvannsfuktere Varme- og fuktvekslende filtre (HME-filtre) Boblekammer Innhold 15

10 Avvenning fra respirator Vurdering om avvenning fra respiratorbehandling Perioden mellom full respiratorbehandling og aktiv avvenning Avvenning av pasienter som har vært respiratorbehandlet under ett døgn Avvenning av pasienter som har vært respiratorbehandlet lenger enn ett døgn, men under tre døgn Avvenning av pasienter som har vært respiratorbehandlet lenger enn tre døgn Avvenningsplan Egenrespirasjonstest Plutselig stagnasjon eller tilbakeskritt T-stykke Trak-vent Taleventil Fenestrert trakeostomitube Ekstubering Planlagt ekstubering Tiltak ved ikke-planlagt ekstubering Hygieniske tiltak ved bruk av respirasjonsstøttende utstyr Skifte- og rengjøringsrutiner for respiratorutstyr Komplikasjoner ved respiratorbehandling Negative pasientopplevelser Asynkroni mellom pasient og respirator Lungeskader Muskelatrofi Ventrikkelaspirasjon Ventilatorassosiert pneumoni (VAP) Sirkulasjonsforstyrrelser Gastrointestinale forstyrrelser Alternativer til konvensjonell respiratorbehandling Negativt trykk-ventilasjon Extracorporeal membrane oxygenation Extracorporeal carbon dioxide removal Uavhengig lungeventilering Nitrogenoksid High frequency ventilation High frequency oscillatory ventilation Referanser Sirkulasjonssvikt Anne Eikeland, Marit Gimnes og Helle Madsen Holm Generelle observasjoner og kliniske vurderinger ved sirkulasjonssvikt Sirkulasjon Respirasjon Bevissthet Eliminasjon Aktuelle legemidler ved sirkulasjonssvikt Innhold

11 Akutt koronarsyndrom Ustabil angina pectoris (UAP) og non-st-elevasjonsmyokardinfarkt (NSTEMI) Akutt hjerteinfarkt (STEMI) «Tid er myokard» Revaskularisering Intervensjoner for å ivareta pasientens behov ved akutt koronarsyndrom Respirasjon Sirkulasjon Velvære Aktivitet, søvn og hvile Psykososiale behov Akutt hjertesvikt Akutt lungeødem Intervensjoner for å ivareta pasientens behov ved akutt hjertesvikt Respirasjon Sirkulasjon Eliminasjon Ernæring Aktivitet, søvn og hvile Velvære Psykososiale behov Hjertearytmier Forstyrrelser i sinusknutens impulsdannelse Arytmi med impulsdannelse utenfor sinusknuten Arytmier på grunn av blokk Spesielle behandlingsformer ved hjertearytmier Infeksiøse tilstander Endokarditt Myokarditt Perikarditt Hjertekirurgi Hjerte-lunge-maskin (HLM) Ulike tilstander som krever kirurgisk behandling Intervensjoner for å ivareta pasientens behov ved hjertekirurgi Respirasjon Sirkulasjon Bevissthet Eliminasjon Velvære Hygiene og infeksjonskontroll Sjokktilstander Hypovolemisk sjokk Kardiogent sjokk Distributive sjokk Obstruktivt sjokk Intervensjoner for å ivareta pasientens behov ved sjokk Innhold 17

12 Respirasjon Sirkulasjon Hjertestans Avansert hjerte-lunge-redning Behandling med mild hypotermi ved hjertestans Pårørende til stede ved resuscitering Assistert sirkulasjon Pacemaker Implanterbar defibrillator Referanser Mekanisk sirkulasjonsstøtte Gro Sørensen og Helle Madsen Holm Mekanisk sirkulasjonsstøtte for korttidsassistanse Aortaballongpumpe Aksialpumpe Ekstrakorporal membranoksygenering Ventricular assist device Mekanisk sirkulasjonsstøtte for langtidsassistanse Varig behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte Referanser Akutt nyreskade Tove Gulbrandsen Prerenal akutt nyreskade Renal akutt nyreskade Postrenal akutt nyresvikt Symptomer og konsekvenser for pasienten Økning av nitrogenholdige avfallsstoffer Elektrolyttforstyrrelser Endringer i urinutskillingen Opphoping av legemidler Intervensjoner for å ivareta pasientens behov i predialysefasen Sirkulasjon Respirasjon Bevissthet Eliminasjon Ernæring Personlig hygiene og velvære Nyreerstattende behandling (dialysefasen) Prinsipper ved nyreerstattende behandling Dialysefilteret Teknikker for nyreerstattende behandling Dialysevæske Dialysemaskinen Innhold

13 Dialysekateter Gjennomføring av nyreerstattende behandling Forebygging av blodsmitte Komplikasjoner ved dialysebehandling Peritonealdialyse Prinsipper Gjennomføring av peritonealdialyse Komplikasjoner ved peritonealdialyse Referanser Akutt leversvikt Konsekvenser for pasienten Ødeleggelse av leverens fysiologiske funksjoner Forandringer i pasientens enzymverdier Forandringer i pasientens metabolisme Utvikling av encefalopati Hjerneødem og forhøyet intrakranialt trykk Respirasjonssvikt Sirkulasjonssvikt Koagulasjonsforstyrrelser og blødninger Nedsatt infeksjonsforsvar Nyresvikt Elektrolyttforstyrrelser Akutt pankreatitt Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Respirasjon Sirkulasjon Bevissthet Eliminasjon Ernæring Hygiene og infeksjonskontroll Referanser Endokrin svikt Grethe Abusdal og Tove Gulbrandsen Diabetisk ketoacidose Symptomer og konsekvenser for pasienten Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Hyperosmolært ikke-ketotisk syndrom Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Hypoglykemi ved diabetes mellitus Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Thyreoideasykdommer Hypertyreose og tyreotoksisk krise Innhold 19

14 Hypotyreose og myksødem Hyperparatyreose og hyperkalsemi Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Akutt binyrebarksvikt Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Referanser Akutt pankreatitt Tove Gulbrandsen Symptomer og konsekvenser for pasienten Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Respirasjon Sirkulasjon Eliminasjon Ernæring Velvære Referanser Sepsis Konsekvenser for pasienten Respirasjonssvikt Sirkulasjonssvikt Akutt nyre- og leversvikt Delirium Forandringer i metabolisme og ernæringsbehov Nevromuskulær dysfunksjon Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Respirasjon Sirkulasjon Hygiene og infeksjonskontroll Bevissthet Eliminasjon Ernæring Aktivitet Referanser Sykepleie til pasienter i akuttmottak Stine Engebretsen Spesielle forhold i akuttmottak Organisering, pasientpågang og tilgjengelige ressurser Uforutsigbarhet og korte møter Pasientflyt Sikkerhet Innhold

15 Tverrfaglig samarbeid Spesielle forhold hos pasienten Akutthenviste pasienter Andre pasienter Smerter Angst Påvirket eller nedsatt bevissthet Koordinering Katastrofehåndtering Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Triage Mottak Observasjoner og intervensjoner i henhold til ABCDE-prinsippene Observasjon og vurdering av pasientens smerter Administrering av medisinsk behandling Overføring eller utskrivning Referanser Den postoperative pasienten Anne Mette Nygaard og Tove Gulbrandsen Kroppens fysiologiske reaksjon på kirurgisk traume Nevrohormonell respons Metabolske forandringer Aktivering av koagulasjonssystemet Immuninflammatorisk respons Påvirkning av væske- og elektrolyttbalansen Anestesi Generell anestesi Lokal- og regionalanestesi Konsekvenser av kirurgi og anestesi Respirasjon Sirkulasjon Bevissthet Eliminasjon Velvære Temperaturregulering Psykososiale konsekvenser Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Ved mottak av pasient fra operasjonsavdelingen Respirasjon Sirkulasjon Bevissthet Eliminasjon Velvære Temperaturregulering Personlig hygiene Innhold 21

16 Psykososiale behov Ved overføring av pasient til sengeavdeling Referanser Den gravide og fødende Kjersti Hovland og Turid Oppigård Nilssen Preeklampsi HELLP-syndrom Eklampsi Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Respirasjon Sirkulasjon Eliminasjon Aktivitet, søvn og hvile Velvære Psykososiale behov Spesielle problemstillinger ved preeklampsi, HELLP-syndrom og eklampsi Eklamptiske anfall Observasjon av uterus Amming Når barnet dør Når mor dør Resuscitering av gravide Referanser Brannskader Asgjerd Litleré Moi og Tove Gulbrandsen Brannskadeårsaker og skademekanismer Flamme- og skåldingsskader Kontaktskader Kjemiske skader (etseskader) Elektriske skader Inhalasjonsskader Skadebedømmelse Overføring til brannskadeavdeling Intervensjoner for å ivareta pasientens behov i akuttmottak Respirasjon Sirkulasjon Intervensjoner for å ivareta pasientens behov i intensivavdelingen Respirasjon Sirkulasjon Ernæringsbehov Sårbehandling Intervensjoner ved spesielle skader Håndskader Innhold

17 Ansiktsskader Hygiene og infeksjonskontroll Forebygging av infeksjoner Ivaretakelse av pasientens velvære Lindring av smerter og forebygging av delirium Lindring av kløe Aktivitet og trening Ivaretakelse av psykososiale behov Palliativ behandling Referanser Nevrointensivpasienten Viggo Mastad og Tove Gulbrandsen Traumatiske hodeskader Hjernerystelse Kraniefraktur Penetrerende skader Kontusjoner Diffus aksonskade Intrakraniale blødninger Hjerneslag Subaraknoidalblødning Hjerneinfarkt Hjerneblødning Intrakraniale svulster og abscesser Konsekvenser av intrakranial skade og sykdom Intrakranial trykkøkning Hydrocephalus Hjerneødem Væske- og elektrolyttforstyrrelser Dysautonomi Epileptisk anfall Spesielle undersøkelser ved intrakranial skade og sykdom Glasgow coma scale (GCS) Cerebral computertomografi og magnetisk resonanstomografi Hjerneskademarkøren S100B Cerebral angiografi Ultralydundersøkelse Intrakranial trykkmåling Oksygenmålinger og mikrodialyse Nevrofysiologiske undersøkelser Nevrokirurgi Kraniotomi Kraniektomi Endovaskulær behandling Drenasje av cerebrospinalvæske Innhold 23

18 Intervensjoner for å ivareta pasientens behov ved intrakranial sykdom og skade Respirasjon Sirkulasjon Temperaturregulering Bevissthet Eliminasjon Ernæring Aktivitet, søvn og hvile Velvære Psykososiale behov Spinale skader Intervensjoner for å ivareta pasientens behov ved spinale skader Guillain-Barrés syndrom Intervensjoner for å ivareta pasientens behov ved Guillain-Barrés syndrom Referanser Traumer Siv K. Stafseth Skadeenergier og skademekanismer Skadegradering Skader Skader i ansiktet Skader i halsen Skader i thorax Torakolumbale frakturer Abdominalskader Skader på tynntarm, colon og rectum Skader på duodenum og pancreas Skader på milten Skader på lever og galleveier Skader på diafragma Skader på nyrer, urinveier og genitalier Skader i bekkenet Skader på ekstremitetene Perifere karskader Skuddskader Eksplosjonsskader Den gravide traumepasienten Komplikasjonsutvikling Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Skadevurdering Intensivsykepleie til traume pasienten i intensivavdelingen Forberedelse til mottak av pasient Mottak av pasient Rapport fra anestesipersonell Etterrapport fra anestesipersonell Innhold

19 Fortløpende vurdering Behandlingsresultat etter traume «Missed injuries» Livskvalitet Kriminelle handlinger og «forensic nursing» Taushetsplikten og mediene Debrifing Referanser Transplantasjoner Eva Alice Line og Gro Sørensen Hjertetransplantasjon Indikasjoner Kontraindikasjoner Utredning Kirurgi Langtidskomplikasjoner Hjertetransplantasjon hos barn Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Lungetransplantasjon Indikasjoner Kontraindikasjoner Kirurgi Langtidskomplikasjoner Lungetransplantasjon hos barn Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Levertransplantasjon Indikasjoner Kontraindikasjoner Utredning Kirurgi Graftfunksjon Komplikasjoner Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Respirasjon Etter transplantasjonen Nyretransplantasjon Indikasjoner Kontraindikasjoner Kirurgi Komplikasjoner Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Etter transplantasjonen Pancreastransplantasjon Kirurgi Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Innhold 25

20 Generelle problemstillinger ved transplantasjon Transplantasjonsimmunologi Hygiene og infeksjonsforebygging Immunsuppresjon Livet etter transplantasjon Organtransplantasjon hos barn Framtidsperspektiver og etiske utfordringer Referanser Pasienter i selvmordskrise Charlotte Walther Selvmordskrisens «anatomi» Selvmord Selvmordsforsøk Selvskading «villet egenskade» Selvmordstanker Selvmordsprosessen Det presuicidale forløpet Hvem er den selvmordstruede pasienten? Selvmordsutsatte risikogrupper Ansvar knyttet til oppfølging av selvmordstruede pasienter Intervensjoner for å ivareta pasientens behov Møte med det selvmordstruede mennesket Etablering av kontakt balanse mellom nærhet og distanse «Containing function» Varsom verbalisering Bruk av ord Å forstå det selvmordstruede mennesket Å forholde seg til etiske og eksistensielle problemstillinger Referanser Referanseverdier for laboratorieprøver Om forfatterne Redaktørene Øvrige bidragsytere Stikkord