Innhold. Del 1 Innledning. Forord Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 23
|
|
- Wenche Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Forord Del 1 Innledning 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted Intensivsykepleierens målgruppe Den gamle intensivpasienten Intensivsykepleierens arbeidssted Intensivavdeling Overvåkingsavdeling Postoperativ avdeling Praksissituasjoner Referanser Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Intensivsykepleiens historie Utviklingen av kirurgi og anestesi Utviklingen av behandling av koronar hjertesykdom Utviklingen av respiratoren Kontinuerlig overvåking av pasienten Intensivsykepleiens fokus Intensivsykepleierens direkte pasientrettede funksjon Rehabilitering Forebygging Behandling Intensivsykepleierens indirekte pasientrettede funksjon Undervisning og veiledning Forskning og utvikling Administrasjon og ledelse Kompetanse i intensivsykepleie Utdanning Innhold 5
2 Etiske utfordringer Referanser Del 2 Generelle problemer og behov hos akutt og/eller kritisk syke pasienter 3 Pasientens psykososiale behov Å være akutt og/eller kritisk syk Opplevelse av angst og utrygghet Opplevelse av avhumanisering Opplevelse av fremmedgjøring Opplevelse av isolasjon Opplevelse av sårbarhet Stress Handlinger for å ivareta pasientens behov Forebygging av angst og utrygghet Forebygging av avhumanisering Forebygging av fremmedgjøring Forebygging av isolasjon Referanser Pårørende Pårørendes opplevelser og behov Handlinger for å ivareta pårørendes behov Bruk av pårørende som en ressurs Informasjon til pårørende Tilrettelegging for pårørendes kontakt med avdelingen Tilrettelegging for nærhet til pasienten Støtte til pårørende Barn og ungdom som pårørende Barn og ungdom som pårørende må føle seg velkomne Viktigheten av åpen og ærlig kommunikasjon Virkeliggjøring av situasjonen Motvirking av angst Referanser Personlig hygiene og velvære Øyestell Spesielle forhold hos pasienten Konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Munnstell Spesielle forhold hos pasienten Konsekvenser for pasienten Innhold
3 Handlinger for å ivareta pasientens behov Teknikk ved munnstell til bevisstløse og oralintuberte pasienter Hudpleie Ulike hudtyper Hudens bakterieflora Hudens ph Spesielle forhold hos pasienten Konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Hårpleie Stell av negler Forebygging av trykksår Klassifisering av trykksår Handlinger for å ivareta pasientens behov Behandling av forhøyet kroppstemperatur Feber Hypertermi Handlinger for å ivareta pasientens behov Berøring Handlinger for å ivareta pasientens behov Referanser Smertelindring Smerter Regulering av smerte Ulike typer smerte Akutte smerter kan bli kroniske Mestring og opplevelse av smerter Handlinger for å ivareta pasientens behov Kartlegging og vurdering av smerter Medikamentell smertelindring Ikke-medikamentell smertelindring Referanser Sedasjon Sedasjonsnivåer Handlinger for å ivareta pasientens behov Legemidler til sedasjon Observasjon og vurdering av grunnleggende behov Observasjon av pasientens sedasjonsnivå Referanser Ernæring Spesielle forhold hos pasienten Funksjonssvikt og redusert mulighet for oralt matinntak Pasientens metabolske tilstand ved kirurgi, traume og kritisk sykdom Innhold 7
4 Konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Vurdering av pasientens ernæringsbehov Vurdering av ernæringsmessig risiko Ernæringskomponenter Administrering av ernæring Pasientopplevelser ved forbigående tap av oralt mat- og væskeinntak Faglige retningslinjer og ernæringsprotokoller Faglige retningslinjer Ernæringsprotokoller Referanser Infeksjonskontroll Spesielle forhold hos pasienten Spesielle forhold i intensivavdelinger Handlinger for å forebygge infeksjoner Forebygging av kontakt- og inokulasjonssmitte Forebygging av luftsmitte Forebygging av vehikkelbåren smitte Andre aktuelle forebyggende tiltak Observasjon av infeksjonstegn Referanser Delir Årsaker til delir Symptomer og konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Forebygging av delir Behandling av delir Delirium tremens Referanser Transport av intensivpasienter Spesielle forhold og konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Transport innad i sykehus Transport mellom sykehus Referanser Utskrivning fra intensiv avdeling Overflytning til sengepost Handlinger for å ivareta pasientens behov Oppfølging av pasienten på sengepost Pasientens problemer etter overflytning til sengepost Handlinger for å ivareta pasientens behov Oppfølging av pasienten etter utskrivning fra sykehuset Innhold
5 Pasientens problemer etter utskrivning fra sykehuset Handlinger for å ivareta pasientens behov Referanser Livets sluttfase Fra å være intensivpasient til å være døende Fysiologiske endringer hos den døende intensivpasienten Psykiske reaksjoner hos den døende intensivpasienten og hans pårørende Handlinger for å ivareta pasientens behov Å møte den døendes behov Lindrende sedering Møte med sorg og fortvilelse Informasjon til pasient og pårørende Referanser Organdonasjon Behov for organer Indikasjoner for å være organgiver Skifte av fokus fra intensivpasient til potensiell avdød organgiver Ivaretakelse av pårørende Tverrfaglig samarbeid Kontakt med transplantasjonssenteret Dødsdiagnostisering Klinisk diagnostisering Undersøkelse av hjernens elektriske aktivitet Røntgenundersøkelse Organpreservering Monitorering av en potensiell organgiver Respirasjon Sirkulasjon Forebygging av hypotermi Endokrin substitusjon Avslutning av behandling Situasjoner der det kan være vanskelig å ta opp spørsmålet om organdonasjon Autonomi rett til å bli spurt Ansvar for å ta opp temaet organdonasjon Avskjed Organuttaket Stell av den døde Ettersamtale med pårørende Referanser Innhold 9
6 Del 3 Monitorering 15 Pulmonal monitorering Pulsoksymetri Bruksområder for pulsoksymetri Plassering av pulsoksymeteret Feilkilder ved bruk av pulsoksymetri Transkutan oksygen- og karbondioksidmåling Måling av endetidal karbondioksidkonsentrasjon Blodgassanalyser Ulike prøvetakingsmetoder for blodgasser Vurdering av blodgassutskrift Respiratoriske og metabolske syre-base-forstyrrelser Gamble-diagrammet Bruk av Gamble-diagrammet Bufferbase (BB) og baseoverskudd (BE, base excess) Referanser Kardiovaskulær monitorering EKG-overvåking Blodtrykksovervåking Overvåking av sentralt venetrykk Overvåking med pulmonalarteriekateter Overvåking med PiCCO-kateter Ikke-invasive metoder for måling av hjertefunksjon og hemodynamiske parametre Referanser Del 4 Intensivsykepleie til spesielle pasientgrupper 17 Lungesvikt Fysiologiske forhold ved svikt i lungefunksjonen Shunt Dødrom Respirasjonssvikt Akutt luftveisobstruksjon Thoraxskader Lungeemboli Fettembolisyndrom Akutt lungesviktsyndrom Akutt alvorlig astma Kronisk obstruktiv lungesykdom Atelektaser Pneumoni Pleuravæske Innhold
7 Handlinger for å ivareta pasientens behov Vurdering av respirasjon Vurdering av sirkulasjon Sikring av frie luftveier Oksygenterapi Bronkoskopi Intubering og trakeostomi Leiring og mobilisering av pasienten Thoraxdrenasje Medikamentell behandling av akutte lungesykdommer Ikke-invasiv overtrykksventilering Invasiv overtrykksventilering (respiratorbehandling) Hygieniske tiltak ved bruk av respirasjonsstøttende utstyr Alternativer til konvensjonell respiratorbehandling Negativt trykk-ventilasjon Extracorporeal membrane oxygenation Extracorporeal carbon dioxide removal Intravaskulær oksygenator Uavhengig lungeventilering Liquid ventilation Nitrogenoksid Hyperbar oksygenbehandling High frequency ventilation Beregning av volumet i en gasskolbe og av hvor lenge gassen varer Måleparametre for kliniske enheter Referanser Sirkulasjonssvikt Generelle observasjoner ved sirkulasjonssvikt Respirasjon Sirkulasjon Bevissthet Eliminasjon Aktuelle legemidler ved sirkulasjonssvikt Akutt koronarsyndrom UAP (ustabil angina pectoris) og NSTEMI (non-st-elevasjons myokardinfarkt) Akutt hjerteinfarkt (STEMI) Handlinger for å ivareta pasientens behov Spesielle observasjoner knyttet til sirkulasjonssvikt Revaskularisering Hjertesvikt Akutt lungeødem Handlinger for å ivareta pasientens behov Hjertearytmier Forstyrrelser i sinusknutens impulsdannelse Arytmi med impulsdannelse utenfor sinusknuten Arytmier på grunn av blokk Spesielle behandlingsformer ved hjertearytmier Innhold 11
8 Infeksiøse tilstander Endokarditt Myokarditt Perikarditt Hjertekirurgi Hjerte-lunge-maskin (HLM) Ulike tilstander som krever kirurgisk behandling Handlinger for å ivareta pasientens behov Sjokktilstander Hypovolemisk sjokk Kardiogent sjokk Distributive sjokk Obstruktivt sjokk Hjertestans Avansert hjerte-lunge-redning Behandling med mild hypotermi Handlinger for å ivareta pasientens behov Pårørende til stede ved resuscitering Assistert sirkulasjon Pacemaker Implanterbar defibrillator Aortaballongpumpe Ekstrakorporal membranoksygenering Referanser Akutt nyresvikt Prerenal akutt nyresvikt Renal akutt nyresvikt Postrenal akutt nyresvikt Symptomer og konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov i predialysefasen Sirkulasjon Respirasjon Bevissthet Eliminasjon Ernæring Hygiene og velvære Nyreerstattende behandling (dialysefasen) Prinsipper ved nyreerstattende behandling Dialysefilteret Teknikker for nyreerstattende behandling Dialysevæske Dialysemaskinen Sentralt dialysekateter Gjennomføring av nyreerstattende behandling Forebygging av blodsmitte Komplikasjoner til dialysebehandling Innhold
9 Peritonealdialyse Prinsipper Gjennomføring av peritonealdialyse Komplikasjoner ved peritonealdialyse Referanser Leversvikt Akutt leversvikt Symptomer og konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Akutte komplikasjoner til kronisk leversvikt Handlinger for å ivareta pasientens behov Referanser Endokrin svikt Diabetisk ketoacidose Symptomer og konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Hyperosmolært ikke-ketotisk syndrom Handlinger for å ivareta pasientens behov Hypoglykemi Legemidler som påvirker blodglukosen Handlinger for å ivareta pasientens behov Thyreoideasykdommer Hypertyreose og tyreotoksisk krise Hypotyreose og myksødem Myksødemkoma Hyperparatyreose og hyperkalsemi Addisonkrise Handlinger for å ivareta pasientens behov Feokromocytom Hypertensiv krise Handlinger for å ivareta pasientens behov Referanser Akutt pankreatitt Symptomer og konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Respirasjon Sirkulasjon Eliminasjon Ernæring Referanser Innhold 13
10 23 Sepsis Symptomer og konsekvenser for pasienten Handlinger for å ivareta pasientens behov Respirasjon Sirkulasjon Bevissthet Eliminasjon Ernæring Hygiene Aktivitet Referanser Sykepleie til pasienter i akuttmottak Spesielle forhold i akuttmottak Spesielle forhold hos pasienten Koordinering Katastrofehåndtering Handlinger for å ivareta pasientens behov Triage Mottak Observasjoner og tiltak i henhold til ABCDE-prinsippene Observasjon og vurdering av pasientens smerter Iverksetting av medisinsk behandling Overflytning eller utskrivning Referanser Den postoperative pasienten Kroppens fysiologiske reaksjon på kirurgisk traume Anestesi Generell anestesi Lokal- og regionalanestesi Konsekvenser av kirurgi og anestesi for pasientens grunnleggende behov Respirasjon Sirkulasjon Bevissthet Eliminasjon Velvære Psykososiale behov Postoperativ hypotermi Temperaturregulering og hypotermi Årsaker til postoperativ hypotermi Konsekvenser av postoperativ hypotermi Malign hypertermi Handlinger for å ivareta pasientens behov Mottak av pasient fra operasjonsavdelingen Ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov Innhold
11 Forebygging og behandling av postoperativ hypotermi Behandling av malign hypertermi Overflytning av pasient til sengeavdeling Referanser Den gravide og fødende Preeklampsi Preeklampsi med HELLP-syndrom Eklampsi Handlinger for å ivareta pasientens behov Respirasjon Sirkulasjon Eliminasjon Aktivitet, søvn og hvile Velvære Psykososiale behov Aktuelle observasjoner av blodprøver Spesielle problemstillinger ved preeklampsi, preeklampsi med HELLP-syndrom og eklampsi Eklamptiske anfall Observasjon av uterus Amming Når barnet dør Når mor dør Resuscitering av gravide Referanser Brannskader Årsaker og konsekvenser for pasienten Flamme- og skåldingsskader Kontaktskader Kjemiske skader (etseskader) Elektriske skader Inhalasjonsskader Sårhelingsprosessen Handlinger for å ivareta pasientens behov i akuttmottaket Respirasjon Sirkulasjon Skadebedømming Handlinger for å ivareta pasientens behov i intensivavdelingen Respirasjon Sirkulasjon Ernæring Aktivitet, søvn og hvile Hygiene Velvære Psykososiale behov Innhold 15
12 Handlinger ved spesielle skader Håndskader Ansiktsskader Palliativ behandling Referanser Nevrointensivpasienten Intrakranial skade og sykdom Traumatiske hodeskader Intrakraniale svulster Konsekvenser av intrakranial skade og sykdom Spesielle undersøkelser ved intrakranial skade og sykdom Nevrokirurgi Handlinger for å ivareta pasientens behov Spinale skader Handlinger for å ivareta pasientenes behov Guillain-Barrés syndrom Handlinger for å ivareta pasientens behov Referanser Traumer Skadeenergier og skademekanismer Skadegradering Skader Skader i ansiktet Skader i halsen Skader i thorax Torakolumbale frakturer Abdominalskader Skader på tynntarm, colon og rectum Skader på duodenum og pancreas Skade på milten Skader på lever og galleveier Skade på diafragma Skader på nyrer, urinveier og genitalier Skader i bekkenet Skader på ekstremitetene Perifere karskader Skuddskader Eksplosjonsskader Den gravide traumepasienten Komplikasjonsutvikling Handlinger for å ivareta pasientens behov Skadevurdering Intensivsykepleie til traume pasienten i intensivavdelingen Innhold
13 Behandlingsresultat etter traume Missed injuries Livskvalitet Kriminelle handlinger og «forensic nursing» Taushetsplikten og mediene Debrifing Referanser Transplantasjoner Hjertetransplantasjon Hjertetransplantasjon hos barn Handlinger for å ivareta pasientens behov Lungetransplantasjon Lungetransplantasjon hos barn Handlinger for å ivareta pasientens behov Levertransplantasjon Handlinger for å ivareta pasientens behov Komplikasjoner ved levertransplantasjon Etter transplantasjonen Nyretransplantasjon Handlinger for å ivareta pasientens behov Pancreastransplantasjon Handlinger for å ivareta pasientens behov Generelle problemstillinger ved transplantasjon Transplantasjonsimmunologi Hygiene og infeksjonsforebygging Immunsuppresjon Livet etter transplantasjon Organtransplantasjon hos barn Framtidsperspektiver og etiske utfordringer Referanser Forgiftninger Komplikasjoner ved forgiftninger Handlinger for å ivareta pasientens behov Livreddende førstehjelp Motgifter Ventrikkeltømming og aktivt kull Forsert gifteliminasjon Symptomatisk behandling Videre oppfølging Referanser Pasienter i selvmordskrise Selvmordskrisens «anatomi» Selvmord Innhold 17
14 Selvmordsforsøk Selvskading «villet egenskade» Selvmordstanker Selvmordsprosessen Hvem er den selvmordstruede pasienten? Selvmordsutsatte risikogrupper Ansvar knyttet til oppfølging av selvmordstruede pasienter Handlinger for å ivareta pasientens behov Å møte det selvmordstruede mennesket Å etablere kontakt balanse mellom nærhet og distanse «Containing function» Varsom verbalisering Å forstå det selvmordstruede mennesket Å forholde seg til etiske og eksistensielle problemstillinger Referanser Referanseverdier for laboratorieprøver Om forfatterne Stikkord
Innhold. Del 1 Innledning. 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 29. 2 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar...
Innhold Del 1 Innledning 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 29 Intensivsykepleierens målgruppe... 29 Akutt og kritisk sykdom... 30 Akutt sykdom... 30 Kritisk sykdom... 30 Å vurdere alvorlighetsgraden
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerInnhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19
Innhold Forord... 15 Noen av de vanligste forkortelsene som er brukt i boka... 16 Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Anestesisykepleiefagets mangfold...
Detaljer3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt
Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet
DetaljerFagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie. 90 studiepoeng.
Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Godkjent i avdelingsstyret 19. mai 2011 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie Pensumlitteraturen
DetaljerMIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del
MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerFagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009
Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Innhold 1. Innledning... 1 Verdigrunnlag og
Detaljer4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerIntensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte
Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester
DetaljerInnhold. Forord... 5. 1 Det syke mennesket i møte med helsetjenesten... 23. 2 Sykepleie til pasienter som skal opereres... 36
Innhold Forord... 5 1 Det syke mennesket i møte med helsetjenesten... 23 Unni Knutstad Pasientforløp... 24 Individuell plan... 25 Pasientenes rettigheter... 26 Helsepersonells plikter... 28 Pasientsikkerhet...
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerPasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
DetaljerInnhold. Klinisk sykepleie. Sykepleieboken 3. Unni Knutstad (red.) ISBN 978 82 02 41033 9
Innhold Klinisk sykepleie Sykepleieboken 3 Unni Knutstad (red.) ISBN 978 82 02 41033 9 1 Det syke mennesket i møte med helsetjenesten (ca. 12 sider) Unni Knutstad Pasientforløp Individuell plan Pasientenes
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.
DetaljerKT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp
KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerTRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE
TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE Bjørn Lien Seksjon for transplantasjonskirurgi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Organisering av transplantasjonsvirksomheten i Norge Nasjonalt transplantasjonssenter
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerTRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE
TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE Kristine L. Fasting Seksjon for transplantasjonskirurgi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Disposisjon Litt om organiseringen rundt transplantasjon Økonomi Nyretransplantasjon
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre
DetaljerAlltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske
DetaljerHSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II
HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerMIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del
MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerIntermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen
Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost Morten Syversen Barnesykepleier, Enhetsleder Barnemedisin post 2 OUS, Rikshospitalet Begrep Intermediær- mellomliggende, som ligger i midten; formidlende
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerAnnette Robertsen overlege intensiv OUS-U IDENTIFIKASJON
Annette Robertsen overlege intensiv OUS-U IDENTIFIKASJON Gjenkjenn og meld mulig donor MÅL Potensiell donor = person som er død eller med stor sannsynlighet vil dø innen kort tid, der livreddende behandling
DetaljerHva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?
"Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,
DetaljerOPPFØLGING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON (Htx)
OPPFØLGING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON (Htx) Fagdager om organdonasjon og transplantasjon 4.September 2018 Transplantasjonssykepleier, Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Marit Rasmussen Kunszt DISPOSISJON
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerFeltnavn Variabelnavn Felttype Obligatorisk DataDumpnavn Har pasienten ligget > 24 t i intensivenheten? MoreThan24Hours Enum Ja MoreThan24Hours -1 =
Feltnavn Variabelnavn Felttype Obligatorisk DataDumpnavn Har pasienten ligget > 24 t i intensivenheten? MoreThan24Hours Enum Ja MoreThan24Hours Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte noen gang
DetaljerPraksishefte for Bachelor i sykepleie 1. studieenhet
Praksishefte for Bachelor i sykepleie 1. studieenhet 1 For generell informasjon som er gjeldende for alle praksisperioder gjennom hele studiet, se: Bachelor i sykepleie Praksishefte Generell del. Innhold:
DetaljerSpesialistutdanning i anestesi med vekt på kursutdanningen
Spesialistutdanning i anestesi med vekt på kursutdanningen Annamaria Forsmark Lege ved Anestesi-og intensivavdeling,st. Olav Hospital Medlem Spesialitetstkomiteen i anestesiologi Medlem Utdanningsutvalget
DetaljerAkutte sykdomssymptomer
Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse
DetaljerRegistrering av intensivopphold i MRS for NIR 2016 (Hvilke opphold skal registreres? se side 5)
Registrering av intensivopphold i MRS for NIR 2016 (Hvilke opphold skal registreres? se side 5) Gå til denne adressen på en datamaskin tilkoplet helsenettet: https://mrs.nhn.no/ Velg Norsk intensivregister
DetaljerANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE
ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ
DetaljerÅ gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
DetaljerOksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport
Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerAnnette Robertsen overlege intensiv OUS-U HVEM ER EN POTENSIELL DONOR
Annette Robertsen overlege intensiv OUS-U HVEM ER EN POTENSIELL DONOR Gjenkjenn og meld mulig donor MÅL Potensiell donor = person som er død eller med stor sannsynlighet vil dø innen kort tid, der livreddende
DetaljerKommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege
Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse
DetaljerProgramplan for videreutdanning i intensivsykepleie
Programplan for videreutdanning i intensivsykepleie Kull 2012 90 studiepoeng Heltid VUINTEN Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning:
DetaljerUnderventilering Diagnostikk og behandling
Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
Detaljerer sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerSide: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.
Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10
DetaljerKapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------
Uke Helsefremmende arbeid 1 og 2 Håndbok og filmnettsted Yrkesutøvelse Kommunikasjon Kapittel: Kapittel: Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill 2 Helsefagarbeideren og sykepleie
DetaljerAmbulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
Detaljer4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
DetaljerDøgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift
Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,
DetaljerTolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser
Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerDet funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner?
Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Hilde Margrete Dahl Overlege ved Barnenevrologisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag OUS Aktuelle
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerDyspne hos palliative pasienter
Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerKvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet
Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent
DetaljerRespirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
DetaljerNorsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs
Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring
DetaljerSykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerHeving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING
Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).
DetaljerAkutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09
Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt
DetaljerPasientfokusoppgave Psykisk helsearbeid/helsevern
Praksis periode 2 / 3 Pasientfokusoppgave Psykisk helsearbeid/helsevern Læringsutbytter Har kunnskap om relevante psykiske og rusrelaterte lidelser, behandling, rehabilitering, ulike metoder inklusiv miljøterapi
DetaljerSkal du skrive studentoppgave? (bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse
Skal du skrive studentoppgave? (bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerForslag til ny mal etter møte i Styringsgruppa i NIR mandag i Trondheim Endringer/tillegg er markert i rødt.
Forslag til ny mal etter møte i Styringsgruppa i NIR mandag 26.01.15 i Trondheim Endringer/tillegg er markert i rødt. Registrering av intensivopphold i MRS for NIR 2015 Merk: Observasjonspasienter som
DetaljerPresentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit
Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE
ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerSkal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse
Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse
DetaljerOrganbevarende behandling
Organbevarende behandling ER DET NOE NYTT? Viesturs Kerans Overlege Akuttklinikken OUS Rikshospitalet Paradigmeskifte i behandling av septisk sjokk Skal disse endringene transformeres direkte til donorbehandling?
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
Detaljer