Innhold. Klinisk sykepleie. Sykepleieboken 3. Unni Knutstad (red.) ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Klinisk sykepleie. Sykepleieboken 3. Unni Knutstad (red.) ISBN 978 82 02 41033 9"

Transkript

1 Innhold Klinisk sykepleie Sykepleieboken 3 Unni Knutstad (red.) ISBN Det syke mennesket i møte med helsetjenesten (ca. 12 sider) Unni Knutstad Pasientforløp Individuell plan Pasientenes rettigheter Helsepersonells plikter Pasientsikkerhet Kvalitet i helsetjenestene Fagutvikling og forskning i sykepleie Kunnskapsbasert praksis 2 Sykepleie til pasienter som skal opereres (ca. 63 sider) Live Kaasa Operasjonspasienten Kirurgisk behandling Vurdering av pasientens fysiologiske status før operasjonen Preoperativ sykepleie Pasientens opplevelser ved kirurgisk behandling Informasjon og støtte Innholdet i preoperativ informasjon Grunnleggende behov sykepleierens vurderinger og forberedelser Forberedelser på operasjonsdagen Peroperativ sykepleie

2 Anestesi- og operasjonssykepleiernes forberedelser Å ta imot pasienten i operasjonsavdelingen Anestesisykepleierens funksjoner Operasjonssykepleierens funksjoner Avslutning av operasjonen Postoperativ sykepleie i oppvåkningsfasen Overvåking av bevissthet og sanser Overvåking av respirasjon Overvåking av sirkulasjon Overvåking av kroppstemperatur Pasientens velvære Personlig hygiene og psykososiale behov Postoperativ sykepleie etter oppvåkningsfasen Respirasjon Sirkulasjon. Ernæring Eliminasjon Hud og operasjonssår Mobilisering Søvn og hvile. Smerter og kvalme Forberedelse for hjemreise undervisning og veiledning Sykepleie ved dagkirurgi Informasjon til pasienter som skal ha dagkirurgi Operasjonsdagen Utskrivning etter dagkirurgi 3 Sykepleie til pasienter med kreft (ca. 57 sider) Tore Kr. Schjølberg Å få diagnosen kreft Hvordan kan vi formidle dårlige nyheter? Sykepleierens rolle i kreftbehandling Kurativ og palliativ behandling Kirurgi Kjemoterapi Strålebehandling Hormonbehandling Supplerende behandling Kvalme og kvalmebehandling Smerter og smertebehandling Kreftrelatert fatigue Ernæring Lymfødem Seksualitet. Endret kroppsbilde Rehabilitering Rehabilitering og ulike grupper av kreftpasienter Behov for koordinerte tjenester og individuell plan

3 Kreftforekomst i Norge Forebygging av kreft Risikofaktorer Forebygging av kreft på ulike nivåer 4 Sykepleie til pasienter med hjertesykdommer (ca. 65 sider) Jofrid Høybakk Å få en hjertesykdom Eldre pasienter med hjertesykdommer Ulike symptomer, behandling og risikofaktorer hos kvinner og menn ved hjertesykdommer Pasientforløp ved akutt hjertesykdom Pasienter med angina pectoris Symptomer og observasjoner ved ustabil angina pectoris Observasjoner ved farmakologisk behandling ved ustabil angina pectoris. Sykepleierens observasjoner og vurderinger etter gjennomført perkutan koronar intervensjon Forventet forløp ved hjertekirurgi ved koronarsykdommer Observasjoner av mulige komplikasjoner etter hjertekirurgi Pasienter med hjerteinfarkt Behandling ved akutt hjerteinfarkt Forebygging av mulige komplikasjoner etter akutt hjerteinfarkt Pasienter med forstyrrelser i hjerterytmen Kliniske symptomer og observasjoner ved alvorlige arytmier Alvorlige arytmier som kan påvirke pasientens sirkulasjon Handlingsberedskap ved hjertestans Basal hjerte-lunge-redning Hjerte-lunge-redning med defibrillator Avansert hjerte-lunge-redning Regelmessig trening i basal hjerte-lunge-redning Når pårørende er til stede i akuttsituasjoner Når pasienter utvikler akutt og kronisk hjertesvikt Observasjoner, vurderinger og tiltak til pasienter med lungeødem Pasienter med kronisk hjertesvikt Observasjoner, vurderinger og tiltak til pasienter med kronisk hjertesvikt Poliklinisk oppfølging av pasienter med hjertesykdommer Når hjertetransplantasjon er siste utvei Rehabilitering ved hjertesykdommer Pasientens behov for informasjon Risikofaktorer for videreutvikling av hjertesykdommer Å leve videre med hjertesykdom

4 5 Sykepleie til pasienter med lungesykdommer (ca. 45 sider) Trine Oksholm Å ha en kronisk lungesykdom Symptomer hos og kartlegging av pasienter med kols Perifer oksygenmetning Blodgassanalyse Besværet respirasjon Fare for sirkulasjonsforstyrrelser Smerter og nedsatt allmenntilstand Ventilasjonsstøtte Sykepleie til pasienter med alvorlig lungesykdom Personlig hygiene Hudatrofi og nedsatt sårtilheling relatert til legemiddelbruk Respirasjon og sirkulasjon Røykeslutt.. Økt dyspné Oksygenbehandling Slimstagnasjon og økt infeksjonstendens ErnæringSøvn og hvile Psykososiale forhold Rehabilitering og hjemreise Rehabilitering Forberedelse til hjemkomst Pårørende til pasienter med kols Pasienter med lungekreft Symptomer og sykepleietiltak ved lungekreft Bronkoskopi Pasienter med astma Symptomer ved astma Undersøkelser ved astma Behandling av astma Sykepleie til pasienter med astma Pasienter med thoraxdren Når er thoraxdren nødvendig? Sykepleie til pasienter med thoraxdren Når transplantasjon er siste utvei 6 Sykepleie til pasienter med fordøyelsessykdommer (ca. 103 sider) Marit Hegg Reime Å få en sykdom i fordøyelsessystemet Sykepleie til pasienter med akutt abdomen Preoperativ sykepleie ved kirurgisk behandling Postoperativ sykepleie

5 Pasienter med sykdommer i spiserøret Sykepleie til pasienter med reflukssykdom Sykepleie ved kirurgisk behandling Pasienter med sykdommer i magesekken Sykepleie til pasienter med magesår Endoskopisk, radiologisk og kirurgisk behandling Sykepleie ved endoskopisk og kirurgisk behandling Pasienter med sykdommer i tarmen Sykepleie til pasienter med cøliaki Sykepleie til pasienter med inflammatorisk tarmsykdom Sykepleie ved kirurgisk behandling Sykepleie til pasienter med anorektale sykdommer Sykepleie ved kirurgisk behandling Pasienter med sykdommer i galleveiene Sykepleie til pasienter med galleveissykdom Sykepleie ved endoskopisk behandling Sykepleie ved kirurgisk behandling Pasienter med sykdommer i bukspyttkjertelen Sykepleie til pasienter med mild akutt pankreatitt Sykepleie til pasienter med alvorlig pankreatitt Sykepleie til pasienter med kronisk pankreatitt Pasienter med sykdommer i leveren Sykepleie til pasienter med hepatitt Poliklinisk oppfølging Sykepleie til pasienter med leversvikt Forebygging og behandling av komplikasjoner

6 7 Pasienter med sykelig fedme (ca. 12 sider) Marit Hegg Reime Medisinsk behandling Kirurgisk behandling Sykepleie til pasienter som blir behandlet med bariatrisk kirurgi Preoperativ sykepleie Postoperativ sykepleie Mulige komplikasjoner ved bariatrisk kirurgi Utskrivning og oppfølging 8 Sykepleie til pasienter med kreft i fordøyelsesorganene (ca. 40 sider) Anne Øverlie Å møte et menneske med en kreftdiagnose Å gi støtte til pasient og pårørende Opplæring og informasjon til pasienten Pasienter med kreft i fordøyelsesorganene Behandlingsformer ved kreft i fordøyelsesorganene Kirurgisk behandling Preoperativ sykepleie Postoperativ sykepleie Observasjon og kontroll av bandasjer, operasjonssår og stomi Smertelindring Forebygging av kvalme Forebygging av underernæring Observasjon av anastomoselekkasje Sykepleietiltak til pasienter i ERAS-protokollen Pasienter med kreft i spiserøret Kirurgisk behandling Preoperativ forberedelse Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i magesekken Aktuell behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og -tiltak Pasienter med kreft i bukspyttkjertelen Kirurgisk behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i leveren Kirurgisk behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i galleblæren eller gallegangen

7 Kirurgisk behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i tykktarmen og endetarmen Kirurgisk behandling ved kolorektal kreft Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med analkreft Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak 9 Sykepleie til pasienter med stomi (ca. 43 sider) Kirsten Lerum Indrebø Å få anlagt stomi Sykepleierens ansvar i den polikliniske konsultasjonen Innleggelse i sykehus Sykepleie til pasienter som skal ha stomi Ulike typer stomier Preoperativ sykepleie Preoperativ informasjon Merking av stomisted Sykepleie til pasienter som har fått stomi Stomiens utseende og funksjon Opplæring i bandasjeskift Pleie av huden rundt stomien Aktuelle tema for opplæring før utskrivning fra sykehus Komplikasjoner relatert til stomi og huden rundt stomien Kost, væskebalanse og eliminasjon Utskrivning og rehabilitering Utskrivning fra sykehus Kontroll og oppfølging etter utskrivning Å leve med stomi noen problemstillinger Fysisk opptrening Alternativer til bruk av stomipose Kan det komme avføring eller annet rektalt? Legemiddelbruk Hvordan er det å reise når en har stomi? Seksualitet og stomi Kultur og religion Livskvalitet og tilpassing til å leve med stomi 10 Sykepleie til pasienter med nyresykdom (ca. 50 sider) Fanny Bruserud og Mette Ellingsen Å få en nyresykdom Kronisk nyresykdom

8 Utvikling og symptomer Kronisk nyresykdom, et folkehelseproblem Pasientforløp og oppfølging Respirasjon Sirkulasjon Ernæring Eliminasjon Væskebalansen Hud/vev Aktivitet Søvn Smerter Seksualitet og reproduksjon Psykososiale behov Kommunikasjon Kunnskap og utvikling Pasientens åndelige og kulturelle behov Ivaretakelse av pårørende Ulike former for nyreerstattende behandling Dialysebehandlinger Nyretransplantasjon Behandling og omsorg i livets sluttfase ved kronisk nyresvikt Akutt nyresvikt Sykepleieobservasjoner, vurderinger og tiltak Etiske problemstillinger 11 Sykepleie til pasienter med sykdommer i sentralnervesystemet (ca. 68 sider) Hilde Marie Andreassen Sykepleie til pasienter med hjerneslag Hva er hjerneslag? Behandling ved intrakraniale blødninger Sykepleie i akuttfasen Pasientstatus Sykepleie i rehabiliteringsfasen Pasientens livskvalitet Utskrivning Sykepleie til pasienter med epilepsi Fokale anfall Generaliserte anfall Sykepleietiltak Observasjoner ved GTK-anfall Å leve med epilepsi Sykepleie til pasienter med multippel sklerose Pasientstatus

9 Sykepleietiltak Å leve med MS Sykepleie til pasienter med Parkinsons sykdom Pasientstatus Sykepleietiltak Å leve med Parkinsons sykdom Sykepleie til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose Pasientstatus Medisinsk behandling Sykepleietiltak Å leve med amyotrofisk lateralsklerose Sykepleie til pasienter med hodeskader Ulike former for hodeskader Medisinsk behandling Sykepleietiltak Sykepleie ved intrakraniale svulster Pasientstatus Behandling Sykepleietiltak 12 Sykepleie til personer med diabetes mellitus (ca. 52 sider) Lis Ribu og Tone Singstad Hva er diabetes? Å leve med diabetes Sykepleie i en akutt fase av diabetes Sykepleie til pasienter med ketoacidose Sykepleie til pasienter med non-ketotisk ukontrollert diabetes Sykepleie til pasienter med hypoglykemi Et godt pasientforløp ved diabetes Pasientundervisning i den akutte fasen Undervisning i egenbehandling Kostens betydning Mosjon Diabetesmedisinering Blodglukosemåling Livsstilsendring en endringsfokusert strategi Emosjonelle forhold Psykisk lidelse og diabetes Diabetiske senkomplikasjoner Diabetisk øyesykdom Diabetisk nyresykdom Nevropati Diabetiske fotsår Etter utskrivning Oppfølging.

10 og -publikasjoner 13 Sykepleie til pasienter med revmatiske sykdommer (ca. 48 sider) Heidi A. Zangi Å få en revmatisk sykdom Revmatiske sykdommer Kartlegging og vurdering av pasientens helsetilstand, funksjon og ressurser Smerter og stivhet Utmattelse og søvnproblemer Endringer i funksjon og kroppsbilde Sykepleietiltak ved smerter, utmattelse, søvn- og funksjonsproblemer Informasjon og undervisning Å styrke pasientens evne til å håndtere problemene Å styrke pasientens mestringsforventning Psykologiske aspekter ved revmatisk sykdom Å møte pasientens følelsesmessige behov Samliv og sosiale relasjoner Å invitere pårørende med som en samarbeidspartner Seksualitet og revmatisk sykdom Svangerskap og revmatisk sykdom Livsstil og revmatisk sykdom Betydning av fysisk aktivitet og trening Revmatisk sykdom og kosthold Komplementære behandlingsmetoder Kirurgisk behandling ved revmatisk sykdom Vanlige revmakirurgiske operasjoner Preoperative tiltak for pasienter med revmatiske sykdommer Postoperativ sykepleie for pasienter med revmatiske sykdommer Revmatiske sykdommer som medfører hudproblemer Hudproblemer ved sklerodermi Hudproblemer ved systemisk lupus erythematosus (SLE) Hudproblemer ved psoriasisartritt Legg- og fotsår ved inflammatoriske revmatiske sykdommer Å leve med revmatisk sykdom over tid Læring og mestring Rehabilitering 14 Sykepleie til pasienter med sykdom og skade i bevegelsesapparatet (ca. 62 sider) Elisabeth Østensvik Generelt om pasientgruppen Alderssammensetning Redusert bevegelighet og smerter

11 Risiko for dyp venetrombose og infeksjoner Psykiske reaksjoner Behov for opptrening og rehabilitering Planlagt og akutt innleggelse i sykehus Pasientens opplevelse av planlagt innleggelse Pasientens opplevelse av akutt innleggelse Legemiddelliste ved akuttinnleggelser Sykepleie til pasienter med brudd i ekstremitetene Symptomer Observasjon av sentral og perifer sirkulasjon Bruddbehandling Sentrale områder for sykepleie til pasienter med brudd i ekstremitetene Pasienter med akutt muskellosjesyndrom Pasienter med ekstern fiksasjon Pasienter med hoftebrudd Risikofaktorer ved hoftebrudd Behandling. Preoperativ sykepleie til pasienter med hoftebrudd Postoperativ sykepleie til pasienter med hoftebrudd Pasienter med skiveprolaps i ryggen Symptomer Behandling. Sentrale områder for sykepleie til pasienter etter prolapsoperasjoner Pasienter med kompresjonsfraktur i ryggen Behandling. Sentrale områder for sykepleie til pasienter med kompresjonsfraktur i ryggen Sykepleie til pasienter med amputert underekstremitet Karakteristika ved pasientgruppen Sentrale områder for sykepleie til pasienter med amputert underekstremitet Sykepleie til pasienter med hofteprotese og kneprotese Symptomer ved artrose i hofteledd og kneledd Behandling ved artrose i hofteledd og kneledd Akselerert og «fast track»-pasientforløp ved hofteprotese- og kneproteseoperasjoner Preoperativ sykepleie til pasienter med hofteprotese eller kneprotese Postoperativ sykepleie til pasienter med hofteprotese eller kneprotese Utskrivning og et godt pasientforløp Når er en pasient utskrivningsklar fra sykehus? Alternativer i kommunehelsetjenesten etter utskrivning 15 Sykepleie til pasienter med infeksjonssykdommer (ca. 48 sider) Elin Børøsund og Line Volstad Melbye Å få en infeksjon Smittekjeden Sykepleierens ansvar for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner Helsetjenesteassosierte infeksjoner

12 Forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner Forebygging av uhell med kroppsvæsker Sykepleie til pasienter som er isolert Isolering som virkemiddel i pasientbehandling Forberedelse og mottak av pasienten Prøver og undersøkelser Pasientens opplevelse av langvarig isolering Opphør av isolering, utskrivning Sykepleie ved pneumoni Forberedelse til mottak av pasienten Symptomer og observasjoner Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Sykepleie ved tuberkulose Tuberkulose i Norge Forberedelse til mottak av pasienten Symptomer og observasjoner Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Opphør av isolering, utskrivning Etiske utfordringer Sykepleie ved gastroenteritt Forberedelse og mottak av pasienten Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Utskrivning Sykepleie ved hiv-infeksjon Smittemåter for hiv Forberedelse og mottak av pasienten Symptomer og observasjoner Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og tiltak Å leve med hiv Sykepleie ved meningitt Symptomer og observasjoner Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Sykepleie ved sepsis Sykepleievurderinger og -tiltak Septisk sjokk Sykepleie ved MRSA Forebygging av spredning Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Utskrivning Utfordringer framover Aktuelt nettsted

13 16 Sykepleie til pasienter med gynekologiske lidelser (ca. 58 sider) Ingeborg Ulvund Gynekologisk sykepleie Økt sårbarhet hos kvinner med gynekologiske plager Behov for kultursensitivitet Sykepleieanamnese og pasientstatus ved sykdom i genitaliene Smerter Blødning Utflod Urin og avføring Seksualitet Livsfase og reproduksjon. Intim- og seksualhygiene Genitale infeksjoner ved infeksjon i nedre genitalier ved infeksjon i øvre genitalier Komplikasjoner i svangerskapet Hyperemesis gravidarum sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Svangerskapsavbrudd ved truende abort ved spontan abort ved provosert abort ved ektopisk graviditet ved trofoblastsvulst Ufrivillig barnløshet Utredning, behandling og overvåking Problemer i seksuallivet Seksuelle problemer relatert til forandringer i kjønnsorganene Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse Endometriose Behandling. Genital descens Behandling.. Genitale benigne (godartede) tumorer Genitale maligne (ondartede) tumorer Spredning og komplikasjoner Palliativ behandling og terminal pleie Gynekologiske undersøkelser Sykepleie ved gynekologisk undersøkelse Kompletterende undersøkelser Kirurgisk behandling av gynekologiske lidelser

14 Utfordringer i framtiden 17 Lindrende sykepleie (ca. 55 sider) Ellen Lykke Trier Hva er lindrende sykepleie? Bakgrunn Valg av begrep Utfordringer i lindrende sykepleie Et historisk tilbakeblikk En helhetlig tilnærming Kommunikasjon, relasjon og kontinuitetens betydning Utvikling av det palliative tilbudet i Norge Døden på flyttefot fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste Hjemmedød Lindrende sykepleie i praksis et møte med Finn Lindring av kvalme Omsorg for hele familien Væskebehandling og munnstell Sentrale sykepleieutfordringer ved livets slutt Respirasjon Ernæring Eliminasjon Aktivitet, søvn og hvile De siste timene Oppfølging av etterlatte Med stellet som møtepunkt Stellets status Det utfordrende kroppslige nærværet Et møte med Bente en fortelling om lidelse Om å opprettholde kroppens grenser Lukt et ikke-tema i omsorgsforskning? Bærende relasjoner Blikket som bekrefter en felles sårbarhet Den utfordrende balansen mellom nærhet og avstand Døden som avskjedspunkt Lindrende behandling og omsorg til alle? Liverpool Care Pathway Samhandlingsreformen Etiske dilemmaer Framtidens palliative utfordringer Medikalisering av døden?. Stikkord

Innhold. Forord... 5. 1 Det syke mennesket i møte med helsetjenesten... 23. 2 Sykepleie til pasienter som skal opereres... 36

Innhold. Forord... 5. 1 Det syke mennesket i møte med helsetjenesten... 23. 2 Sykepleie til pasienter som skal opereres... 36 Innhold Forord... 5 1 Det syke mennesket i møte med helsetjenesten... 23 Unni Knutstad Pasientforløp... 24 Individuell plan... 25 Pasientenes rettigheter... 26 Helsepersonells plikter... 28 Pasientsikkerhet...

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Innhold Forord... 15 Noen av de vanligste forkortelsene som er brukt i boka... 16 Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Anestesisykepleiefagets mangfold...

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

IS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast

IS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast Adressater etter liste Deres ref.: Saksbehandler: UNN Vår ref.: 09/542 Dato: 14.01.2011 IS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast Bakgrunn Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse-

Detaljer

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI - Samhandling med fastlegen Jørgen Nordentoft Martina Hansens Hospital NORDAF vintermøte 14. januar 2011 DISPOSISJON Bakgrunn Definisjon BHL-konseptet Suksess-kriterier

Detaljer

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19 Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner

Detaljer

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Storbrukarar av sjukehus

Storbrukarar av sjukehus Storbrukarar av sjukehus ei målgruppe for Samhandlingsreforma? Presentasjon i Nordfjordeid november 2012 Torhild Heggestad FoU-avdelinga, Haukeland Universitetssjukehus (Ei) målgruppe for reformarbeidet

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Velkommen som hospitant

Velkommen som hospitant Velkommen som hospitant Innhold 1. Velkommen som hospitant ved Haraldsplass Diakonale Sykehus... 2 2. Medisinsk klinikk... 2 Akuttmottaket og observasjonsposten... 2 Slagposten... 2 Hjerte / lungepost...

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer