Innhold. Forord Det syke mennesket i møte med helsetjenesten Sykepleie til pasienter som skal opereres... 36
|
|
- Ole Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Forord Det syke mennesket i møte med helsetjenesten Unni Knutstad Pasientforløp Individuell plan Pasientenes rettigheter Helsepersonells plikter Pasientsikkerhet Kvalitet i helsetjenestene Fagutvikling og forskning i sykepleie Kunnskapsbasert praksis Referanser Aktuelle nettsteder Sykepleie til pasienter som skal opereres Live Kaasa Operasjonspasienten Kirurgisk behandling Vurdering av pasientens fysiologiske status før operasjonen Preoperativ sykepleie Pasientens opplevelser ved kirurgisk behandling Informasjon og støtte Innholdet i preoperativ informasjon Grunnleggende behov sykepleierens vurderinger og forberedelser Forberedelser på operasjonsdagen Peroperativ sykepleie Anestesi- og operasjonssykepleiernes forberedelser Å ta imot pasienten i operasjonsavdelingen Anestesisykepleierens funksjoner Operasjonssykepleierens funksjoner Avslutning av operasjonen Innhold 7
2 Postoperativ sykepleie i oppvåkningsfasen Overvåking av bevissthet og sanser Overvåking av respirasjon Overvåking av sirkulasjon Overvåking av kroppstemperatur Pasientens velvære Personlig hygiene og psykososiale behov Postoperativ sykepleie etter oppvåkningsfasen Respirasjon Sirkulasjon Ernæring Eliminasjon Hud og operasjonssår Mobilisering Søvn og hvile Smerter og kvalme Forberedelse for hjemreise undervisning og veiledning Sykepleie ved dagkirurgi Informasjon til pasienter som skal ha dagkirurgi Operasjonsdagen Utskrivning etter dagkirurgi Referanser Aktuelle nettsteder Sykepleie til pasienter med kreft Tore Kr. Schjølberg Å få diagnosen kreft Sykepleierens funksjon og ansvar i kreftbehandlingen Hvordan kan vi formidle dårlige nyheter? Sykepleierens rolle i kreftbehandling Kurativ og palliativ behandling Kirurgi Kjemoterapi Strålebehandling Hormonbehandling Supplerende behandling Kvalme og kvalmebehandling Smerter og smertebehandling Kreftrelatert fatigue Ernæring Lymfødem Seksualitet Endret kroppsbilde Rehabilitering Behov for koordinerte tjenester og individuell plan Innhold
3 Kreftforekomst i Norge Forebygging av kreft Risikofaktorer Forebygging av kreft på ulike nivåer Referanser Aktuelle nettsteder Sykepleie til pasienter med hjertesykdommer Jofrid Høybakk Å få en hjertesykdom Eldre pasienter med hjertesykdommer Ulike symptomer, behandling og risikofaktorer hos kvinner og menn ved hjertesykdommer Pasientforløp ved akutt hjertesykdom Pasienter med angina pectoris Symptomer og observasjoner ved ustabil angina pectoris Observasjoner ved farmakologisk behandling ved ustabil angina pectoris Sykepleierens observasjoner og vurderinger etter gjennomført perkutan koronar intervensjon Forventet forløp ved hjertekirurgi ved koronarsykdommer Observasjoner av mulige komplikasjoner etter hjertekirurgi Pasienter med hjerteinfarkt Sykepleierens observasjoner og vurderinger Behandling ved akutt hjerteinfarkt Forebygging av mulige komplikasjoner etter akutt hjerteinfarkt Pasienter med forstyrrelser i hjerterytmen Kliniske symptomer og observasjoner ved alvorlige arytmier Alvorlige arytmier som kan påvirke pasientens sirkulasjon Handlingsberedskap ved hjertestans Basal hjerte-lunge-redning Hjerte-lunge-redning med defibrillator Avansert hjerte-lunge-redning Regelmessig trening i basal hjerte-lunge-redning Når pårørende er til stede i akuttsituasjoner Når pasienter utvikler akutt og kronisk hjertesvikt Observasjoner, vurderinger og tiltak til pasienter med lungeødem Pasienter med kronisk hjertesvikt Observasjoner, vurderinger og tiltak til pasienter med kronisk hjertesvikt Poliklinisk oppfølging av pasienter med hjertesykdommer Når hjertetransplantasjon er siste utvei Rehabilitering ved hjertesykdommer Pasientens behov for informasjon Risikofaktorer for videreutvikling av hjertesykdommer Å leve videre med hjertesykdom Referanser Aktuelle nettsteder Innhold 9
4 5 Sykepleie til pasienter med lungesykdommer Trine Oksholm Å ha en kronisk lungesykdom Symptomer hos og kartlegging av pasienter med kols Perifer oksygenmetning Blodgassanalyse Besværet respirasjon Fare for sirkulasjonsforstyrrelser Smerter og nedsatt allmenntilstand Ventilasjonsstøtte Sykepleie til pasienter med alvorlig lungesykdom Personlig hygiene Hudatrofi og nedsatt sårtilheling relatert til legemiddelbruk Respirasjon og sirkulasjon Røykeslutt Økt dyspné Oksygenbehandling Slimstagnasjon og økt infeksjonstendens Ernæring Søvn og hvile Psykososiale forhold Rehabilitering og hjemreise Rehabilitering Forberedelse til hjemkomst Pårørende til pasienter med kols Pasienter med lungekreft Symptomer og sykepleietiltak ved lungekreft Bronkoskopi Pasienter med astma Symptomer ved astma Undersøkelser ved astma Behandling av astma Sykepleie til pasienter med astma Pasienter med thoraxdren Når er thoraxdren nødvendig? Sykepleie til pasienter med thoraxdren Når transplantasjon er siste utvei Referanser Aktuelle nettsteder Sykepleie til pasienter med fordøyelsessykdommer Marit Hegg Reime Å få en sykdom i fordøyelsessystemet Sykepleie til pasienter med akutt abdomen Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Innhold
5 Tiltak for å ivareta pasientens behov Preoperativ sykepleie ved kirurgisk behandling Postoperativ sykepleie Pasienter med sykdommer i spiserøret Sykepleie til pasienter med reflukssykdom Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Sykepleie ved kirurgisk behandling Pasienter med sykdommer i magesekken Sykepleie til pasienter med magesår Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Endoskopisk, radiologisk og kirurgisk behandling Sykepleie ved endoskopisk og kirurgisk behandling Pasienter med sykdommer i tarmen Sykepleie til pasienter med cøliaki Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Sykepleie til pasienter med inflammatorisk tarmsykdom Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Sykepleie ved kirurgisk behandling Sykepleie til pasienter med anorektale sykdommer Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Sykepleie ved kirurgisk behandling Pasienter med sykdommer i galleveiene Sykepleie til pasienter med galleveissykdom Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Sykepleie ved endoskopisk behandling Sykepleie ved kirurgisk behandling Pasienter med sykdommer i bukspyttkjertelen Sykepleie til pasienter med mild akutt pankreatitt Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Sykepleie til pasienter med alvorlig pankreatitt Tiltak for å ivareta pasientens behov Sykepleie til pasienter med kronisk pankreatitt Tiltak for å ivareta pasientens behov Pasienter med sykdommer i leveren Virushepatitter Sykepleie til pasienter med hepatitt Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Poliklinisk oppfølging Innhold 11
6 Sykepleie til pasienter med leversvikt Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Tiltak for å ivareta pasientens behov Forebygging og behandling av komplikasjoner Referanser Aktuelle nettsteder Sykepleie til pasienter med sykelig fedme Marit Hegg Reime Medisinsk behandling Kirurgisk behandling Sykepleie til pasienter som blir behandlet med bariatrisk kirurgi Preoperativ sykepleie Postoperativ sykepleie Mulige komplikasjoner ved bariatrisk kirurgi Utskrivning og oppfølging Referanser Sykepleie til pasienter med kreft i fordøyelsesorganene Anne Øverlie Å møte et menneske med en kreftdiagnose Å gi støtte til pasient og pårørende Opplæring og informasjon til pasienten Pasienter med kreft i fordøyelsesorganene Behandlingsformer ved kreft i fordøyelsesorganene Kirurgisk behandling Preoperativ sykepleie Postoperativ sykepleie Observasjon og kontroll av bandasjer, operasjonssår og stomi Smertelindring Forebygging av kvalme Forebygging av underernæring Observasjon av anastomoselekkasje Sykepleietiltak til pasienter etter ERAS-protokollen Paienter med kreft i spiserøret Kirurgisk behandling Preoperative forberedelser Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i magesekken Aktuell behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i bukspyttkjertelen Kirurgisk behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i leveren Innhold
7 Kirurgisk behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i galleblæren eller gallegangen Kirurgisk behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med kreft i tykktarmen eller endetarmen Kirurgisk behandling Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Pasienter med analkreft Postoperative observasjoner, vurderinger og tiltak Avslutning Referanser Aktuelle nettsteder Sykepleie til pasienter med stomi Kirsten Lerum Indrebø Å få anlagt stomi Sykepleierens ansvar i den polikliniske konsultasjonen Innleggelse i sykehus Sykepleie til pasienter som skal ha stomi Ulike typer stomier Preoperativ sykepleie Preoperativ informasjon Merking av stomisted Sykepleie til pasienter som har fått stomi Stomiens utseende og funksjon Opplæring i bandasjeskift Pleie av huden rundt stomien Aktuelle temaer for opplæring før utskrivning fra sykehus Komplikasjoner relatert til stomi og huden rundt stomien Kost, væskebalanse og eliminasjon Utskrivning og rehabilitering Utskrivning fra sykehus Kontroll og oppfølging etter utskrivning Å leve med stomi noen problemstillinger Fysisk opptrening Alternativer til bruk av stomipose Kan det komme avføring eller annet rektalt? Legemiddelbruk Hvordan er det å reise når en har stomi? Seksualitet og stomi Kultur og religion Livskvalitet og tilpasning til å leve med stomi Referanser Aktuelle nettsteder Innhold 13
8 10 Sykepleie til pasienter med nyresykdom Fanny Bruserud og Mette Ellingsen Å få en nyresykdom Pasientens opplevelse av å få en kronisk nyresykdom Kronisk nyresykdom Utvikling og symptomer Estimert GFR Et folkehelseproblem Årsaker til kronisk nyresykdom Pasientforløp og oppfølging Predialytisk oppfølging Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved kronisk nyresykdom Respirasjon Sirkulasjon Ernæring Eliminasjon Hud og vev Aktivitet Søvn Smerter Seksualitet og reproduksjon Psykososiale behov Kommunikasjon Kunnskap og utvikling Åndelige og kulturelle behov Ivaretakelse av pårørende Nyreerstattende behandling Hemodialyse Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved hemodialysebehandling Peritonealdialyse Mulige komplikasjoner ved peritonealdialyse Nyretransplantasjon Bivirkninger av immunsuppressiv behandling Informasjon til og opplæring av pasienten Behandling og omsorg i livets sluttfase ved kronisk nyresvikt Akutt nyresvikt Sykepleieobservasjoner, vurderinger og tiltak ved akutt nyresvikt Behandling ved akutt nyresvikt Etiske problemstillinger Referanser Aktuelle nettsteder Innhold
9 11 Sykepleie til pasienter med sykdommer i sentralnervesystemet Hilde Marie Andreassen Sykepleie til pasienter med hjerneslag Hva er hjerneslag? Behandling ved intrakraniale blødninger Sykepleie i akuttfasen Pasientstatus Sykepleie i rehabiliteringsfasen Pasientens livskvalitet Utskrivning Sykepleie til pasienter med epilepsi Fokale anfall Generaliserte anfall Sykepleietiltak Observasjoner ved GTK-anfall Å leve med epilepsi Sykepleie til pasienter med multippel sklerose Pasientstatus Sykepleietiltak Å leve med MS Sykepleie til pasienter med Parkinsons sykdom Pasientstatus Sykepleietiltak Å leve med Parkinsons sykdom Sykepleie til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose Pasientstatus Medisinsk behandling Sykepleietiltak Å leve med amyotrofisk lateralsklerose Sykepleie til pasienter med hodeskader Ulike former for hodeskader Medisinsk behandling Sykepleietiltak Sykepleie ved intrakraniale svulster Pasientstatus Behandling Sykepleietiltak Referanser Aktuelle nettsteder Sykepleie til personer med diabetes mellitus Lis Ribu og Tone Singstad Hva er diabetes? Å leve med diabetes Sykepleie i en akutt fase av diabetes Innhold 15
10 Sykepleie til pasienter med ketoacidose Sykepleie til pasienter med non-ketotisk ukontrollert diabetes Sykepleie til pasienter med hypoglykemi Et godt pasientforløp ved diabetes Pasientundervisning i den akutte fasen Undervisning i egenbehandling Kostens betydning Mosjon Diabetesmedisinering Blodglukosemåling Livsstilsendring en endringsfokusert strategi Emosjonelle forhold Psykisk lidelse og diabetes Diabetiske senkomplikasjoner Diabetisk øyesykdom Diabetisk nyresykdom Nevropati Diabetiske fotsår Etter utskrivning Oppfølging Referanser Aktuelle nettsteder og -publikasjoner Sykepleie til pasienter med revmatiske sykdommer Heidi A. Zangi Å få en revmatisk sykdom Revmatiske sykdommer Kartlegging og vurdering av pasientens helsetilstand, funksjon og ressurser Smerter og stivhet Utmattelse og søvnproblemer Endringer i funksjon og kroppsbilde Sykepleietiltak ved smerter, utmattelse, søvn- og funksjonsproblemer Informasjon og undervisning Å styrke pasientens evne til å håndtere problemene Å styrke pasientens mestringsforventning Psykologiske aspekter ved revmatisk sykdom Å møte pasientens følelsesmessige behov Samliv og sosiale relasjoner Å invitere pårørende med som en samarbeidspartner Seksualitet og revmatisk sykdom Svangerskap og revmatisk sykdom Livsstil og revmatisk sykdom Betydningen av fysisk aktivitet og trening Revmatisk sykdom og kosthold Komplementære behandlingsmetoder Kirurgisk behandling ved revmatisk sykdom Innhold
11 Vanlige revmakirurgiske operasjoner Preoperative tiltak til pasienter med revmatiske sykdommer Postoperativ sykepleie til pasienter med revmatiske sykdommer Revmatiske sykdommer som medfører hudproblemer Hudproblemer ved sklerodermi Hudproblemer ved systemisk lupus erythematosus (SLE) Hudproblemer ved psoriasisartritt Legg- og fotsår ved inflammatoriske revmatiske sykdommer Å leve med revmatisk sykdom over tid Læring og mestring Rehabilitering Referanser Aktuelle nettsteder Sykepleie til pasienter med sykdom og skade i bevegelsesapparatet Elisabeth Østensvik Generelt om pasientgruppen Alderssammensetning Redusert bevegelighet og smerter Risiko for dyp venetrombose og infeksjoner Psykiske reaksjoner Behov for opptrening og rehabilitering Planlagt og akutt innleggelse i sykehus Pasientens opplevelse av planlagt innleggelse Pasientens opplevelse av akutt innleggelse Legemiddelliste ved akuttinnleggelser Sykepleie til pasienter med brudd i ekstremitetene Symptomer Observasjon av sentral og perifer sirkulasjon Bruddbehandling Sentrale områder for sykepleie til pasienter med brudd i ekstremitetene Pasienter med akutt muskellosjesyndrom Pasienter med ekstern fiksasjon Pasienter med hoftebrudd Risikofaktorer ved hoftebrudd Behandling Preoperativ sykepleie til pasienter med hoftebrudd Postoperativ sykepleie til pasienter med hoftebrudd Pasienter med skiveprolaps i ryggen Symptomer Behandling Sentrale områder for sykepleie til pasienter etter prolapsoperasjoner Pasienter med kompresjonsfraktur i ryggen Behandling Innhold 17
12 Sentrale områder for sykepleie til pasienter med kompresjonsfraktur i ryggen Sykepleie til pasienter med amputert underekstremitet Karakteristika ved pasientgruppen Sentrale områder for sykepleie til pasienter med amputert underekstremitet Sykepleie til pasienter med hofteprotese og kneprotese Symptomer ved artrose i hofteledd og kneledd Behandling ved artrose i hofteledd og kneledd Akselerert og «fast track»-pasientforløp ved hofteprotese- og kneproteseoperasjoner Preoperativ sykepleie til pasienter med hofteprotese eller kneprotese Postoperativ sykepleie til pasienter med hofteprotese eller kneprotese Utskrivning og et godt pasientforløp Når er en pasient utskrivningsklar fra sykehus? Alternativer i kommunehelsetjenesten etter utskrivning Referanser Aktuelle nettsteder og -publikasjoner Sykepleie til pasienter med infeksjonssykdommer Elin Børøsund og Line Volstad Melbye Å få en infeksjon Smittekjeden Sykepleierens ansvar for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner Forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner Forebygging av uhell med kroppsvæsker Sykepleie til pasienter som er isolert Isolering som virkemiddel i pasientbehandling Forberedelse og mottak av pasienten Prøver og undersøkelser Pasientens opplevelse av langvarig isolering Opphør av isolering, utskrivning Sykepleie ved pneumoni Forberedelse til mottak av pasienten Symptomer og observasjoner Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Sykepleie ved tuberkulose Tuberkulose i Norge Forberedelse til mottak av pasienten Symptomer og observasjoner Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Opphør av isolering, utskrivning Etiske utfordringer Sykepleie ved gastroenteritt Forberedelse til mottak av pasienten Innhold
13 Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Utskrivning Sykepleie ved hiv-infeksjon Smittemåter for hiv Forberedelse og mottak av pasienten Symptomer og observasjoner Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Å leve med hiv Sykepleie ved meningitt Symptomer og observasjoner Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Sykepleie ved sepsis Sykepleievurderinger og -tiltak Septisk sjokk Sykepleie ved MRSA Forebygging av spredning Prøver og undersøkelser Sykepleievurderinger og -tiltak Utskrivning Utfordringer framover Referanser Aktuelt nettsted Sykepleie til pasienter med gynekologiske lidelser Ingeborg Ulvund Gynekologisk sykepleie Økt sårbarhet hos kvinner med gynekologiske plager Behov for kultursensitivitet Sykepleieanamnese og pasientstatus ved sykdom i genitaliene Smerter Blødning Utflod Urin og avføring Seksualitet Livsfase og reproduksjon Intim- og seksualhygiene Genitale infeksjoner Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved infeksjon i nedre genitalier Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved infeksjon i øvre genitalier Innhold 19
14 Komplikasjoner i svangerskapet Hyperemesis gravidarum sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Svangerskapsavbrudd Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved truende abort Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved spontan abort Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved provosert abort Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved ektopisk graviditet Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak ved trofoblastsvulst Ufrivillig barnløshet Utredning, behandling og overvåking Problemer i seksuallivet Seksuelle problemer relatert til forandringer i kjønnsorganene Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Endometriose Behandling Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Genital descens Behandling Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Genitale benigne (godartede) tumorer Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Genitale maligne (ondartede) tumorer Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Spredning og komplikasjoner Palliativ behandling og terminal pleie Gynekologiske undersøkelser Sykepleie ved gynekologisk undersøkelse Kompletterende undersøkelser Kirurgisk behandling av gynekologiske lidelser Sykepleierens observasjoner, vurderinger og tiltak Utfordringer Referanser Aktuelle nettsteder Lindrende sykepleie Ellen Lykke Trier Hva er lindrende sykepleie? Bakgrunn Valg av begrep Utfordringer i lindrende sykepleie Et historisk tilbakeblikk En helhetlig tilnærming Kommunikasjon, relasjon og kontinuitetens betydning Utvikling av det palliative tilbudet i Norge Innhold
15 Døden på flyttefot fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste Hjemmedød Lindrende sykepleie i praksis et møte med Finn Lindring av kvalme Omsorg for hele familien Lindring av smerter Væskebehandling og munnstell Sentrale sykepleieutfordringer ved livets slutt Respirasjon Ernæring Eliminasjon Aktivitet, søvn og hvile De siste timene Oppfølging av etterlatte Med stellet som møtepunkt Stellets status Det utfordrende kroppslige nærværet Et møte med Bente en fortelling om lidelse Om å opprettholde kroppens grenser Lukt et ikke-tema i omsorgsforskning? Bærende relasjoner Blikket som bekrefter en felles sårbarhet Den utfordrende balansen mellom nærhet og avstand Døden som avskjedspunkt Lindrende behandling og omsorg til alle? Liverpool Care Pathway Samhandlingsreformen Etiske dilemmaer Framtidens palliative utfordringer Medikalisering av døden? Referanser Aktuelle nettsteder Om forfatterne Stikkord Illustrasjoner Innhold 21
Innhold. Klinisk sykepleie. Sykepleieboken 3. Unni Knutstad (red.) ISBN 978 82 02 41033 9
Innhold Klinisk sykepleie Sykepleieboken 3 Unni Knutstad (red.) ISBN 978 82 02 41033 9 1 Det syke mennesket i møte med helsetjenesten (ca. 12 sider) Unni Knutstad Pasientforløp Individuell plan Pasientenes
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerKommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG
Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerVidereutdanning i klinisk sykepleie
Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie
DetaljerInnleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.
Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen
DetaljerInnhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19
Innhold Forord... 15 Noen av de vanligste forkortelsene som er brukt i boka... 16 Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Anestesisykepleiefagets mangfold...
DetaljerKODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer
Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerSykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
Detaljer4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
Detaljer4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
DetaljerNedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)
Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerSomatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR
Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerHva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerVedlegg 7. DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF.
Vedlegg 7 DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF. Regioner (sykehusregion) DAECA hoved pasientgrupper Kirurgi 39 % 32 % 33
Detaljer4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
DetaljerPrioriteringsveileder - Kvinnesykdommer
Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerSluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerSmerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010
Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerSandnessjøen. Mo i Rana Mosjøen. Bodø
Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmark Mo i Rana Mosjøen Antall gruppebaserte lærings- og mestringskurs i Helse Nord i 2016 for pasient- og pårørende! Tall angis i antall kurs. Lengden på
DetaljerOm statistikken Rapport oppdatert:
AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - juni 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 04.07.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no
DetaljerOm statistikken Rapport oppdatert:
AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - september 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 10.10.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerOm statistikken Rapport oppdatert:
AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - mars 2018 Om statistikken Rapport oppdatert: 03.04.2018 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerKreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon
Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier
DetaljerEr mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge
DetaljerKapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------
Uke Helsefremmende arbeid 1 og 2 Håndbok og filmnettsted Yrkesutøvelse Kommunikasjon Kapittel: Kapittel: Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill 2 Helsefagarbeideren og sykepleie
DetaljerHJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI
HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerNavn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter
Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerKommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege
Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse
DetaljerSENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerOslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
Kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell på tvers av nivåene. «Den viktige samtalen i livets siste fase» Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
DetaljerKT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp
KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerHeving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING
Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerHeving av vurderingskompetanse
Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerHeving av vurderingskompetanse
Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerStudieveiledning til fagemnet sykdomslære
Studieveiledning til fagemnet sykdomslære Pensum: Undervisningspresentasjonene sammen med oppgitte sider i lærebøkene er å betrakte som pensum. Lærebøkene som nevnes i undervisningspresentasjonene er:
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerBariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig
Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004
DetaljerFoto: Privat. Konto nr.: Org. nr.: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr.: 1207.25.02521 Org. nr.: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen ALS Norge har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerFYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM
FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerAAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned
Om statistikken Rapport oppdatert: 02.05.2019 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger
DetaljerAAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned
Om statistikken Rapport oppdatert: 02.07.2019 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger
DetaljerPasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerSomatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?
Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis? Petter Andreas Ringen, OUS Ekstern fagansvarlig tiltakspakke somatisk helse og levevaner «Hilde» 25 år gammel Tvungen døgnbehandling i ett år Utgang 10
DetaljerInnhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19
Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerModell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.
Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerOPPFØLGING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON (Htx)
OPPFØLGING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON (Htx) Fagdager om organdonasjon og transplantasjon 4.September 2018 Transplantasjonssykepleier, Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Marit Rasmussen Kunszt DISPOSISJON
Detaljer