Den kronisk kritisk syke. Drammen, oktober 2005 Stephan Balsliemke og Grethe Hauge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den kronisk kritisk syke. Drammen, oktober 2005 Stephan Balsliemke og Grethe Hauge"

Transkript

1 Den kronisk kritisk syke Drammen, oktober 2005 Stephan Balsliemke og Grethe Hauge

2 DAG 1 Innlegges med magesmerter Rtg viser fri luft i abdomen Lukning av ulcus perforans

3 DAG 2 Atelektaser, pneumoni, maske- cpap. Væsketrengende Septisk? Urolig

4 DAG 3 I bedring Overflyttes post Er veldig urolig Psykotisk? Får analgetika og sedativa for å sove

5 Dag 4 Tilbake til intensiv Sepsis og høy feber Puss fra sår abdomen Reoperasjon med skylling av abdomen Respirator

6 Dag 6-9 Ny operasjon: Sutur av tynntarmsperforasjon og skylling Neste dag operasjon med tømming av abscess Fortsatt septisk

7 Dag 9 Ekstuberes Veldig urolig og engstelig Oksygentrengende Maske-bipap, nitro og diuretikabedring

8 Dag 12 Maskebehandling med høye trykk og høy FiO2 Urolig, mye sedasjon Dårligere blodgasser Må akutt intuberes

9 Maskebehandling

10 Maskebehandling NPPV = Non invasive positive pressure ventilation God etablert ved KOLS med hyperkapni CPAP en gammel metode (1930 Poulton til behandling av lungeødem) BiPAP kom de siste årene Andre akutte indikasjoner

11 Maskebehandling ved ALI og ARDS Studie Delcaux: ALI med PaO2:FiO2 < 300 og bilaterale infiltrater 100 pasienter Ikke KOLS 6 timer CPAP 5-10 cm vann som intervensjon Bedret ratio etter en time Ingen bedring senere under studien 4 tilfelle av (hypoksisk??) hjertestans Samme intubasjonsrate, LOS og mortalitet

12 Maskebehandling ved ALI og ARDS Etablert for andre indikasjoner Variable og få data i litteraturen for akutt hypoksemiske tilstander uten hyperkapni Noen har gode erfaringer Hvem i salen bruker maske på ALI ARDS? Vi har en god erfaring

13 Lett tilgjenglig Maskebehandling på intensivfordeler Sammen ventilator kan brukes til både NIPPV og konvensjonell respiratorbehandling Hvem i salen bruker hvilken metode? Gode forhold ved eventuell intubasjon Tilstrekklig tilsyn fra kyndig sykepleier som kan vurdere vitale funksjoner og ta hyppige BGA

14 Maskebehandling på intensivulemper Mange indikasjoner har et lang tidsperspektiv Mange pasienter har kontraindikasjoner Falsk trygghet fører til at man drar strikken for langt

15 Maskebehandling på intensivkonklusjon Gode studier mangler Kan være en mulighet hos utvalgte pasienter Skal brukes for å unngå en intubasjon ikke som alternativ 1 times regel og klinisk observasjon

16 Tracheostomi

17 Dag Respiratorbehandles Veldig urolig,stort behov for sedering Delernæres parenteralt, men retensjonsproblemer

18 Ernæring i sonde?

19 Hypomobil tarm Stadig et problem Utspilt mave og smerter Fravær av tarmlyd Ventrikkelretensjon 50 % av de med respirasjonssvikt Av intensivpasienter som ernæres enteralt 40 % ventrikkelretensjon 15 % obstirpert

20 Hos de med hypomobil tarm Lenger opphold på intensiv Høyere mortalitet Årsak korrelasjon?

21 Patogenesen til problemet? Generelt sterk nedsatt motilitet av øvre GI traktus Komplett tap av kontraktilitet i ventrikkel og nesten i duodenum Funksjonssvikt i pacemaker celle antralt Høye residual volum Duodeno gastrisk refluks

22 Prokinetika Erythromycin 200 mg daglig Via intestinale reseptorer, krever intakt vagus Metoclopramide Uklar virkemekanisme Cisapride Stimulerer tarmens kolinerge nerver Arytmifremkallende Neostigmin Best for tykktarm Opioidantagonist Gitt via sonde

23 Forebygging og behandling Rette på mangel på kalium og magnesium Unngå: Opioider Dopamin Antikolinergika Calcium antagonister

24 Hva med peroral medikasjon - fordeler Lav pris Lettvint å kontinuere fast medikasjon Ikke alle preparater finnes til iv Enkelt å applisere?

25 Hva med peroral medikasjon - ulemper Usikker absorsjon Sakte innsettende effekt Slow release preperater problematisk En dose virker uforutsigbart lenge Svingende behov hos pasienten

26 Peroral medikasjon hva gjør vi? Gis ikke ved ventrikkelretensjon < 200 ml Greit hvis enteral ernæring > 500 ml/døgn Forsiktig med betablokker, marevan, antibiotika, steroider, immunsuppressiva og andre viktige medikamenter

27 Den kronisk kritisk syke Årsaker, symptomer og behandling

28 Fenomenets omfang Stor og økende gruppe kritisk syke overlever for å bli kronisk kritisk syk Uker eller måneder hospitalisert Uttalt svekket for måneder til år Langvarig respiratoravhengighet Det kan være 1000 pasienter per å i Norge

29 Hva er det egentlig? Ikke bare en forlenget akutt sykdom Men et syndrom med karakteristiske forandringer i stoffskifte, endokrin, psykisk og immunologisk funksjon Kombinert med vedvarende organ dysfunksjon, respiratoravhengighet og nosokomiale komplikasjoner

30 En definisjon for praktisk bruk? Trakestomi for weaning failure markerer begynnelsen av KKS fasen

31 Hvordan går det med KKS Til tross for enorm resursbruk 70% død etter et år 40 % av de som forlater sykehuset er institusjonalisert etter et år 30 % utskrevne trenger massiv støtte hjemme Kun < 10% med god fysisk funksjon Hvordan oppleves behandlingen Er den veldig plagsom?

32 The symptom burden of chronic critical illness Resultat av spørreundersøkelse i weaningfasen på en RCU Crit Care Med 2004 Vol. 32, No. 7 50% hadde opplevd sterkeste smerter 60 % følte alvorlig lufthunger under respiratorbehandling og weaning 60% slet med psykiske plager nærmest kontinuerlig

33 Spørsmålet er Hva kan vi gjøre for å bedre overlevelse og funksjonell og psykisk status av en KKS og samtidig minsker plagsomme symptomer under intensivbehandlingen Det kan være riktig at å forlenge livet er et såpass stort gode at kostnader på alle plan skal aksepteres, men regningen bør ikke gjøres uten å ta hensyn til pasientens lidelse

34 Symptom burden Halvparten kunne avvennes fra respirator De fleste som ble utskrevet fra sykehus var død etter tre måneder Kun veldig få overlevende kom tilbake til selvstendig liv, de fleste trengte høy pleie innsats Konklusjon: Clinical benefit was limited whereas the symptom burden was substantial

35 Fikk pasienten dekket sitt behov for ernæring? Sondeernæring ble startet tidlig Denne ble gjentatte ganger avbrutt pga operative inngrep Retensjonsproblemer Liten lyst på mat da han etter hvert kunne begynne å spise Men han var jo overvektig i utgangspunktet.

36 Ernæringsbehov hos kronisk kritisk syke KKS pasienten utvikler En spesiell form for malnutrisjon Metabolsk bensykdom Hypofyse dysfunksjon Sporstoff mangel

37 Strategien er Rikelig nitrogen men redusert kaloritilførsel God behandling av GI problem diare Korrektur av elektrolytt og metabolske forstyrrelser Farmakologisk behandling av katabolisme

38 Problemet er ikke karbohydrat Stress respons som har ført til Aktivering av hypofyse binyrebark aksen Sympatoadrenerg aktivering Proteolyse Resultat: Dårlig substratutnyttelse, lite glukoneogenese og rask reduksjon av muskelmasse

39 Typisk klinikk Kun 10 % reduksjon fra normalt kroppsvekt Økt 3 rom og væskeretensjon Lav albumin Ingen ketose Ren normokalorisk ernæring har lite for seg For mye fører til væskeretensjon, hypergykemi og fettlever

40 Utredning pragmatisk Undersøkelse: Muskelmasse, fett, ødemer Albumin Urea i blod og urin Nyrefunksjon, leverfunksjon, elektrolytter

41 Strategi Enteral hvis GI trakt fungerer - helst oralt Nasogastrisk eller postpylorisk sonde Hvem bruker dette? Parenteral supplerende for å oppnå ønsket mengde Studier viser høy forekomst av GI komplikajsoner ved enteral: Høye residualvolum, obstirpasjon, diare, oppkast, aspirasjon EN er ikke sikkert bedre mtp sikkerhet og outcome

42 Refeeding syndrome: Hos alvorlig underernærte som gis PN Fosfat mangel og mangel på 2,3-DPG Hjertesvikt Volum ekspansjon Mangel på kalium, magnesium og tiamin Start forsiktig med < 1000 kcal og gradvis økning

43 Enteral ernæring hos KKS Kontinuerlig tilførsel Glukosekontroll, dumping kcal/kg med 1,2-1,5 g/kg protein Hvilke grenser for residualvolum brukes? 100ml 200ml 500ml Ingen grense Fiber ved store residualvolum? Urea økning Vann etter behov (Væskebehov 30 ml/kg/d)

44 Hva ved overvekt? BMI over 30 kg/m2 Diagnose? Obs ødemer Korrigert vekt= Idealvekt + (Vekt-Idealvekt)x0,25 Energibalanse er ikke i fare: Hypoenergetisk ernæring 21 kcal/kg aktuell vekt er basisgjennomsnittsforbruk Anbefalingen: 60 % av dette gis med nok protein Resten skal tas fra endogene depot 1,5-2 g protein/kg Men ikke slankekur

45 Permissive underfeeding 175 cm, 112 kg BMI 36 Basisforbruk 2352 kcal/d 1411 kcal tilførsel med 230 gram protein Daglig deficit 900 kcal

46 Dag Dekanyleres etter 5 døgn Behov for hjelp av maske- bipap eller - cpap fortsatt 14 dager Infeksjonsproblematikk Overflyttet sengepost etter 6 uker i intensivavdelingen

47 Veien videre. Veien videre

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15 Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Intestinal absorbsjon Overflate ~ 200 m² Væske, elektrolytter (natrium, kalium, calsium, magnesium),

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/ Nettsteder http://www.nske.no Ernæring av intensivpasienten http://www.espen.org Anne Berit Guttormsen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus http://www.criticalcarenutrition.com/ NSKE

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E. Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR)

Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR) Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR) Intensivmedisinen er lite standardisert, både med tanke på organisering, drift og terapivalg. Siden NIR er et register som blant annet skal

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål .0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet eller redusert

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

Obstipasjon Encoprese. Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand

Obstipasjon Encoprese. Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand Obstipasjon Encoprese Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand Definisjon Kronisk intestinal pseudoobstipasjon Skiller seg fra en heterogen gruppe sjeldne GI nevrogene

Detaljer

POSTOPERATIV KVALME OG OPPKAST

POSTOPERATIV KVALME OG OPPKAST POSTOPERATIV KVALME Hvordan kan anestesisykepleieren bidra til å forebygge postoperativ kvalme og oppkast? OG OPPKAST Harald Murstad Oktober 2008 Hvorfor bruker vi tid på dette? POKO er en preoperativ

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV on the road : Introdusert i slutten av 1980-årene Varierer mye i bruk mellom sykehus og geografiske regioner

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Refeeding syndrom Forebygging og behandling

Refeeding syndrom Forebygging og behandling Refeeding syndrom Forebygging og behandling Petter Gjessing Lege Avd. for gastroenterologisk kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Historie Første gang beskrevet hos japanske krigsfanger etter 2. verdenskrig

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Pediatrisk populasjon: Legemidlet bør ikke brukes til barn siden det ikke finnes tilgjengelige sikkerhetsdata.

Pediatrisk populasjon: Legemidlet bør ikke brukes til barn siden det ikke finnes tilgjengelige sikkerhetsdata. 1. LEGEMIDLETS NAVN Kaliumklorid Orifarm 750 mg depottabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En depottablett inneholder 750 mg kaliumklorid. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt.

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Refeeding syndrom Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Reernæring - refeeding Samlebetegnelse for væske og elektrolytt skift i forbindelse med oppstart av ernæring (overgang

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Hvordan kan vi forhindre at diagnostikken av de eldre pasientene forringes? Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus NSH 26.09.11 Samhandlingsreformens teser Den kommende aldersbølge

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Førstemann ut Disposisjon Definisjoner Patofysiologi Respiratorbehandling

Detaljer

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

CPAP/ NIV - METODERAPPORT CPAP/ NIV - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at faren for

Detaljer

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter. Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte

Detaljer

Ragnhild Størkson Gastrokir.avd. Aker sykehus

Ragnhild Størkson Gastrokir.avd. Aker sykehus Ragnhild Størkson Gastrokir.avd. Aker sykehus 060209 2-4 dager 3-6 dager Kehlet H et al ACS Surgery 2004 18,7 35,8 Consensus of the European Association of Endoscopic Syrgery (EAES): R.Veldkamp Surg Endosc

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tracheostomi ekskl. for sykd. i ansikt, munnhule eller hals DRG-vekt

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer