Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR)

Transkript

1 Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR) Intensivmedisinen er lite standardisert, både med tanke på organisering, drift og terapivalg. Siden NIR er et register som blant annet skal kunne brukes til å evaluere innhold og aktivitet i norsk intensivmedisin, er det viktig at registeret er bygget opp av individuelle data som: - dekker mest mulig av intensivaktiviteten i Norge - er samlet inn etter felles mal og definisjoner - er mest mulig presise og utfyllende Styringsgruppen i NIR hadde møte 17. januar 2007 for evaluere og justere den elektroniske malen for innrapportering av individuelle (anonymiserte) data til NIR. Det er gjort noen små endringer fra forrige mal. I arbeidet med malen er det lagt vekt på at: - registreringsarbeidet skal være praktisk gjennomførbart - data i NIR skal være begrenset til det som er nyttig å registrere for NIR og for medlemsenhetene - definisjonene skal være klare og logiske for å sikreså entydige data som mulig Norske intensivenheter er forskjellig organisert. På mellomstore og mindre sykehus er det vanlig at intensivaktivitet og postoperativ overvåkning foregår på det samme arealet. I det følgende blir derfor intensiv/overvåkningsarealet brukt som en fellesbetegnelse. NB! Et intensivopphold refererer i denne sammenhengen til perioden fra pasienten ved innskrivning fysisk er kommet til intensiv/overvåkningsarealet, og til pasienten ved utskrivning fysisk forlater intensiv/overvåkningsarealet. A) Hvilke pasienter skal registreres i NIR? NIR ønsker å registrere pasienter med manifest og truende organsvikt, samt andre pasienter som genererer ressursbruk ut over vanlig postoperativ overvåkning i intensiv/overvåkningsarealet. Styringsgruppen legger NAF-reg til grunn og vil at følgende pasienter skal registreres i data til NIR: 1) Alle pasienter som dør i intensiv/overvåkningsarealet, uansett liggetid (eksempel: en pasient som dør i løpet av den første timen på intensiv, skal registreres) 2) Alle pasienter som ligger i intensiv/overvåkningsarealet > 24 timer, uansett årsak (eksempel: en postoperativ pasient som blir liggende > 24 t på grunn av bemanningsproblemer på vanlig sengepost, skal altså registreres) 3) Alle pasienter som får respirasjonsstøtte i et lukket system (CPAP eller mer støtte) for kortere eller lengre tidsrom (eksempel: en postoperativ pasient som får CPAP eller respiratorbehandling første timen i intensiv/overvåkningsarealet, og så utskrives til sengepost etter 8 timer, skal registreres) 4) Alle pasienter som overføres til annen ressursavdeling/intensivenhet (på samme eller høyere behandlingsnivå) i løpet av de første 24 t (ved > 24 t, se punkt 1))

2 (eksempel: en pasient med SAH som puster spontant med O2 på nesekateter og etter 4 timer blir overflyttet til et sykehus med nevrokirurgisk avdeling, skal registreres) Dette innebærer at ukompliserte postoperative pasienter som bare får O2 på nesekateter/ brille eller maske (ikke CPAP), og som blir utskrevet fra intensiv/overvåkningsarealet < 24 t, ikke skal registreres. NB! Det vil etter disse definisjoner kunne bli ulik registrering mellom sykehus med og sykehus uten egen postoperativ avdeling når det gjelder visse postoperative pasienter. For eksempel vil en pasient som på et stort sykehus blir flyttet til intensiv på grunn av komplikasjoner etter 24 t på postoperativ seksjon, først bli registrert som intensivpasient fra overflyttingstidspunktet. En tilsvarende pasient ved et mellomstort eller mindre sykehus, vil bli regnet som intensivpasient også de første 24 timene. Denne diskrepansen kan NIR godt leve med. B) Rapportering. Kjernedata. Bruk vedlagt xl-fil Kolonne A. Sykehusets navn Kolonne B. Løpenummer = nummerering av innleggelser på intensiv Dette er en fortløpende registrering av alle innleggelser på intensiv som faller inn under definisjonen i A), og dermed skal registreres i NIR. Første pasient som blir innlagt etter kl den , får løpenummer 1 (for eksempel 2006/001 for første innleggelse år 2006), andre innleggelse blir registrert som nummer 2 (2006/002) osv. Løpenummeret blir dermed en kronologisk registrering av innleggelse på intensiv gjennom kalenderåret. Antall innleggelser vil derfor alltid være større enn antall pasienter, bortsett fra i det sjeldne tilfellet der ikke en eneste intensivpasient blir reinnlagt i løpet av sykehusoppholdet (om reinnleggelse, se punkt 2). Samlet tall på løpenummer i NIR blir dermed totalt tall på intensivopphold blant medlemsenhetene i løpet av det aktuelle året. Kolonne C. Reinnleggelse svaralternativ 1=ja 0=nei Her krysser man ja dersom en pasient blir innlagt på intensiv og tidligere har vært innlagt på intensiv under samme sykehusopphold (uavhengig av hvor lang tid det er gått). Dersom pasienten har vært på intensiv før, men har vært utskrevet fra sykehuset før vedkommende havner på intensiv på ny, svarer man her nei, uavhengig av hvor lang tid det er gått. Reinnleggelser blir registrert uavhengig av årstall (dvs. at første pasient et år, for eksempel med løpenummer 2006/001, skal registreres som reinnleggelse dersom pasienten under samme sykehusopphold var på intensiv i slutten av 2005).

3 Kolonne D. Alder Pasientens alder i år (med en desimal) ved starten av intensivoppholdet. Eksempel: hvis pasienten er 38 år og 10 måneder ved innleggelse intensiv, blir alder 38,8 år. Det er tatt med en desimal for å unngå kluss med alderen til de minste (< 1 år). (Verdien 0 kan skape rot i dataene, verdien 0,4 gjør det ikke) Kolonne E. Kjønn Mann=1 Kvinne=0 (alternativt m/k) Kolonne F. Liggetid = timer i intensiv/overvåkningsarealet delt på 24 Den samlede tid fra pasienten fysisk er kommet til intensiv/overvåkingsarealet ved innleggelse, til pasienten fysisk forlater intensiv/overvåkingsarealet ved utskrivning. Liggetiden vil dermed inkludere tid pasienten måtte være utenfor intensiv (røntgen, operasjon osv.). Liggetiden blir registrert i døgn med en desimal, dvs. timer/24. Eksempel: 60 timer = 2,5 døgn, 5 timer = 0,2 døgn Kolonne G. Respirasjonsstøtte. Oppgitt som døgn (sum av timer/24) NIR ønsker å registrere dette som et mål på behandlingstyngde. En pasient med maske-cpap kan være mer ressurskrevende enn en respiratorpasient. Styringsgruppen vil derfor her ha registrering av den tiden pasienten har fått respirasjonsstøtte ut over O2-tilførsel i åpent system (dvs. bruk av et lukket system med eller uten inspiratorisk støtte: maske-cpap, CPAP på tube eller trakeostomi, non-invasiv og invasiv overtrykksventilasjon). Tiden skal registreres i antall timer/24 = døgn, med én desimal. Ved pause/avbrudd i respirasjonsstøtten, summerer man tidene. Eksempel: a) Spontanventilasjon med kunstig nese på trakeostomi fra kl.08 til kl.20, og CPAP fra kl.20 til kl.08. Dette blir 12/24 = 0,5 respiratordøgn. b) Overtrykksventilasjon (BIPAP/ASB) første 36 t av intensivoppholdet, CPAP på tube de neste 4 t, kunstig nese på tube siste 8 t før ekstubasjon og bare O2 på åpen maske deretter. Dette blir (36 + 4)/24 t = 1,7 respiratordøgn. NB! Dersom data for respirasjonsstøtte ikke blir innrapportert etter disse definisjoner, må det gjøres oppmerksom på hvordan det er registrert. Kolonne H. SAPS II/III-skåring Skåring på pasienter over 18 år. Ved SAPS II skal alle verdier skåres de første 24 timene fra det tidspunkt pasienten fysisk befinner seg på intensiv/i overvåkningsarealet. Ved død innen 24 t på intensiv, bruker man verdier nærmest innleggelsestidspunktet på intensiv.

4 Unntaket er Glasgow Coma Scale (GCS), der man kan skåre ut fra opplysninger man måtte ha på forhånd (f. eks. før intubasjon på et skadested). På sederte pasienter skal GCS ta utgangspunkt i skåre før terapeutisk intervensjon (en våken, men respiratorisk utslitt pasient som må sederes og intuberes før overføring til intensiv, skal altså ha GCS=15). Styringsgruppen tilrår at man setter GCS til 3 ved kjøling av pasient som har hatt hjertestans utenfor sykehus. Man skal registrere laveste PaO2/FiO2-ratio, dvs. der målingene er gjort samtidig og gir lavest ratio. Laveste PaO2 registrert er dermed ikke nødvendigvis den som skal brukes, det kommer an på FiO2. NB! Alle reinnleggelser på intensiv skal skåres med SAPS. Dette for at alle data for overlevelse/død på sykehus (og intensiv) skal kunne knyttes opp mot et opphold det er SAPSskåre for. SAPS-skåre ved reinnleggelse kan være svært ulik SAPS-skåre ved tidligere intensivophold under samme sykehusopphold. Kolonne I. NEMS-poeng NEMS-poeng: Totalt antall NEMS-poeng for oppholdet. Faste definisjoner (Miranda) NEMS skåres på pleiedøgnet, dvs. fra morgen til morgen (07-07) Tid før og etter (første og siste døgn) teller med dersom det er mer enn 8 timer Her er en feilkilde ved korte opphold som strekker seg over døgngrensen. Da kan et intensivopphold på 18 timer få en NEMS-skåre som er høyere enn det som er mulig på ett døgn. Styringsgruppen går likevel inn for at NEMS-registreringen og rapporteringen skjer uendret. NIR vil sentralt rette opp NEMS-verdien for de korte oppholdene. NB! Revisjon av spesielle intervensjoner på intensiv som skal gi NEMS-poeng etter NEMSveiledningen på Intensivforum: Tillegg av: - Terapeutisk hypotermibehandling - Isolasjon av pasient - Mobilisering som krever mer enn 1 sykepleier Kolonne J. Årsak til intensivoppholdet Det skal skilles mellom Etter planlagt operasjon (det vil si at pasienten havner på intensiv etter et elektivt kirurgisk inngrep), Akutt non-operativ (pasienten er ikke operert) og Etter akutt operasjon (pasienten havner på intensiv etter en akutt operasjon). For å unngå misforståelser og ulik rapporteringspraksis, holder vi oss strengt til definisjonene (fra SAPS II) og tar bare hensyn til om pasienten er operert planlagt, akutt eller ikke er operert siste 7 døgn, uavhengig av moderavdeling. NB! Styringsgruppen har vedtatt at grensene skal utvides fra 3 døgn til 7 døgn for å komme på linje med SAPS-definisjonene. Eksempel: 0 = etter planlagt operasjon (til intensiv etter elektiv operasjon i løpet av de siste 7 døgn) 1 = akutt non-operativ (til intensiv uten forutgående operasjon de siste 7 døgn) 2 = etter akutt operasjon (til intensiv etter akutt operasjon i løpet av de siste 7 døgn)

5 Pasient til intensiv med pneumoni 4 døgn etter elektiv gastrektomi: 0=etter planlagt operasjon Multitraumepasient med miltruptur og stabile frakturer, pasienten er ikke operert: 1=akutt non-operativ Til intensiv med multiorgansvikt på bakgrunn av pankreatitt, pasienten er ikke operert: 1=akutt non-operativ Til intensiv for stabilisering/oppvæsking før reoperasjon for anastomoselekkasje etter tarmoperasjon for 8 døgn siden, ikke operert i mellomtiden: 1=akutt non-operativ Kolonne K. Pasient overført fra annen intensivavdeling på annet sykehus NIR ønsker å få en oversikt over forflytting av pasienter mellom norske sykehus under pågående intensivbehandling. Med nivå skal det i denne sammenheng forståes lokalsykehusnivå, sentralsykehusnivå og regionsykehusnivå 0 = ikke overført fra annen intensivavdeling på annet sykehus 1 = overført fra intensivavdeling på sykehus på lavere nivå 2 = overført fra intensivavdeling på sykehus på samme nivå 3 = overført fra intensivavdeling på sykehus på høyere nivå Kolonne L. Status ved utskrivning fra sykehuset Dette gjelder status ved utskrivning fra sykehuset der pasienten er blitt intensivbehandlet i denne omgang (ikke status ved utskrivning fra intensiv) Bruk én av følgende 0 = i live (dvs utskrevet fra sykehuset i live) 1 = død intensiv (dvs. død under intensivoppholdet) 2 = død avdeling/post (dvs. død på sykehuset etter intensivoppholdet) NB! Dersom pasienten blir reinnlagt på intensiv under samme sykehusopphold, skal statusfeltet bare fylles ut for siste intensivopphold, og ellers stå tomt. Ellers kan vi få misvisende data både med tanke på pasienter vs. opphold, og antall overlevere på sykehus og døde på intensiv. Eksempel: en pasient er tre ganger på intensiv i løpet av samme sykehusopphald (dvs. to reinnleggelser på intensiv), og dør på sengepost etter det siste intensivoppholdet. En slik pasient må ikke registreres i statusfeltet ved utskriving fra sykehus som 2 overlevere og 1 død. Her skal i stedet reinnleggelse markeres i kolonne C på de to siste intensivoppholdene. Statusfeltet i kolonne L skal stå åpent for de to første oppholdene, og markeres med 2 (=død post) for det siste intensivoppholdet. Antallet tomme statusfelt i en rapport vil dermed samtidig være en kontroll på antallet reinnleggelser. Kolonne M. ICD 10-koder Her registrerer man inntil 10 ICD 10-koder (de man anser for de mest relevante for intensivoppholdet)