1.2. Hvorfor kan det ikke innhentes samtykke fra intensivpasienter?
|
|
- Jens Corneliussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Håndtering av samtykke i 1. Innledning 1.1. Bakgrunn (NIR) ble stiftet i 1998 av Norsk anestesiologisk forening (NAF). Formålet var å få en oversikt over ressursbruk og resultater i norsk intensivmedisin. Registeret har status som nasjonalt kvalitetsregister. Alle intensivavdelingene på region- og sentralsykehusnivå er medlemmer i NIR, i tillegg til intensivenhetene ved de største lokalsykehusene. Totalt er 32 avdelinger med, og NIR omfatter dermed over 95 % av norsk intensivbehandling. Alle intensivpasienter som blir behandlet i medlemsavdelingene i løpet av året, og som oppfyller kravene NIR har utarbeidet for bruk av begrepet "intensivpasient", blir i dag anonymt rapportert til registeret. Intensivmedisinen preges av stor ressursbruk og høy dødelighet. Intensivpasienter er kritisk syke med etablert eller truende svikt i livsviktige organfunksjoner. Det er dermed både i pasienters og samfunnets interesse at helsevesenet og helsemyndigheter har korrekt informasjon om overlevelse bland norske intensivpasienter. Norsk intensivregister ønsker å gi helsemyndighetene og fagmiljøet utfyllende og korrekt oversikt over overlevelse i den norske intensivpopulasjonen, både under sykehusoppholdet og etter utskrivelse. For å oppnå dette har det vist seg at det er nødvendig med tilgang til personidentifiserbare data. Hovedregelen for å registrere og behandle personidentifiserbare data er at den som registreres samtykker til slik behandling. De fleste intensivpasienter er ikke i stand til å gi informert samtykke til registrering, verken under intensivoppholdet eller i fasen etterpå. I 2007 søkte NIR derfor Helsedirektoratet om fritak fra taushetsplikten med denne begrunnelse, med henvisning til at ingen personidentifiserbare data skulle være tilgjengelig, verken internt blant medlemsavdelingene eller i rapporter eksternt. Helsedirektoratet avslo søknaden, med henvisning til at de ikke hadde kompetanse til å gi slik dispensasjon, da dette ikke var å anse som et konkret forskningsprosjekt, samt at selve registreringen av data ikke falt inn under hva som kunne anses som forskning Hvorfor kan det ikke innhentes samtykke fra intensivpasienter? Intensivpasienter har akutt eller truende svikt i livsviktige organfunksjoner. Mange av pasientene er ikke våkne, og en stor andel er også neddopet og får respiratorbehandling. Våkne pasienter er som regel påvirket av ulike medikamenter, og er i tillegg i en dramatisk situasjon på grunn av livstruende organsvikt. Side 1 av 9
2 I en slik situasjon er det verken praktisk mulig eller etisk forsvarlig å forsøke å innhente samtykke til lagring av opplysninger i registeret. En intensivpasient er definitivt ikke i en situasjon der en nøkternt og fritt kan vurdere om en vil gi samtykke til at opplysninger blir lagret eller ikke. For de som dør, og også mange andre, er det heller ikke mulig å innhente slikt samtykke i tiden etter intensivoppholdet. Uten tillatelse til å registrere personidentifiserbare data, blir det derfor umulig for NIR å skaffe gode tall når det gjelder overlevelse i norsk intensivmedisin. NIR presiserer at det selvsagt må innhentes samtykke for eventuelle andre opplysninger enn det som angår selve intensivoppholdet og den direkte oppfølgingen av dette. For eksempel kan dette gjelde livskvalitet og funksjonsevne etter intensivoppholdet. En langt større andel av pasientpopulasjonen vil være samtykkekompetent i en slik fase Gjeldende rett - vurdering av hjemmelsgrunnlag Norsk intensivregister er et medisinsk kvalitetsregister som inneholder en strukturert samling av medisinske opplysninger om utredning og behandling av pasienter, og vil derfor i utgangspunktet være å anse som et helseregister. Helseregisterloven regulerer behandling av helseopplysninger, herunder etablering av helseregistre. Loven utfylles av personopplysningsloven og personopplysningsforskriften, jf. helseregisterloven 36. Registre kan etter helseregisterloven 5 ha hjemmelsgrunnlag i konsesjon fra Datatilsynet, i forskrifter fastsatt i medhold av 7 og 8, eller i egen lov. Sentrale helseregistre reguleres i 8. Bestemmelsens første ledd sier at det må finnes hjemmel i lov, enten i helseregisterloven selv eller i annen lov, for å kunne opprette sentrale helseregistre. I bestemmelsens tredje ledd er det uttømmende opplistet hvilke registre som pr. i dag kan behandle personidentifiserbare opplysninger uten samtykke fra den registrerte. I og med at opprettelse av helseregister er behandling av personopplysninger, jf. helseregisterloven 2 nr. 5, vil en i helseregisterloven ha lovgrunnlag både etter 5 første ledd og etter 7 og 8 for å opprette henholdsvis lokale, regionale og sentrale helseregistre. Det legges med dette til grunn at ordlyden i 8 første ledd ikke er til hinder for at sentrale helseregister også kan bli opprettet etter konsesjon fra Datatilsynet i medhold av helseregisterloven 5 første ledd. Med bakgrunn i dette søker Norsk intensivregister om hjemmel for å behandle helseopplysningene etter hovedregelen i helseregisterloven 5, dvs. konsesjon fra Datatilsynet, jf. personopplysningsloven 33, jf. 9. I vurderingen av aktuelt hjemmelsgrunnlag for registeret er det også lagt til grunn at Nasjonalt traumeregister ved Oslo Universitetssykehus er gitt konsesjon fra Datatilsynet. Dette registeret er sammenlignbart med Norsk intensivregister ved at de begge har pasienter med et skade- og Side 2 av 9
3 sykdomsomfang som gjør at det verken er praktisk mulig eller etisk forsvarlig å prøve å innhente samtykke fra pasienten selv. Det er et vilkår for konsesjon fra Datatilsynet at den registrerte har samtykket til behandling av personopplysningene eller at nærmere bestemte vilkår etter loven er oppfylt, jf. personopplysningsloven 9 første ledd. Det er svært viktig for resultatene og formålet til registeret at dette er utformet slik at alle tilfeller som vurderes å være relevante å inkludere, faktisk blir inkludert. Avvik vil gjøre registeret ubrukbart i forhold til formålet. For å oppnå korrekte data er det dermed nødvendig med hjemmel til å behandle personidentifiserbare data uten samtykke fra den registrerte, jf. personopplysningsloven 8 bokstav f) og 9 bokstav g) og/eller bokstav h). Dette nødvendiggjør en avveining mellom de formålene registeret skal ivareta og de personvernulempene behandlingen i helseregisteret kan medføre for den enkelte. Nytteverdien må klart overstige personvernmessige ulemper. Dette framkommer eksplisitt av personopplysningsloven 8 og 9, samt av lovens formålsbestemmelse. På denne bakgrunn gis i påfølgende avsnitt en nærmere beskrivelse av behovet for og formålet med Norsk intensivregister, med en avveining av samfunnets interesser og pasientinteresser kontra den enkeltes personvern. 2. Nærmere om behovet for Norsk intensivregister 2.1. Status for intensivmedisin og intensivregisteret Intensivmedisin behandler pasienter som er kritisk syke og skadde. Intensivpasienter har akutt eller truende svikt i livsviktige organfunksjonar slik som pustefunksjon, blodsirkulasjon og hjernefunksjon. Dette er en sammensatt gruppe pasienter som har til felles at de er svært ressurskrevende. Opptil % av intensivpasientane dør under sykehusoppholdet, og intensivmedisinen er i praksis ofte et spørsmål om liv eller død. Intensivavdelingene er storforbrukere av personell, utstyr, medikamenter, forbruksvarer, røntgen, laboratorietjenester og andre spesialisttjenester. Det er dermed snakk om svært kostnadskrevende behandling, og et vanlig overslag er at et intensivdøgn her i landet koster kroner. I Norge trenger årlig ca mennesker intensivbehandling, og NIR registrerer hvert år rundt opphold (det vil si at ca. 10 % av pasientene har mer enn et opphold). I 2007 ble det registrert liggedøgn i NIR, noe som representerer en grunnkostnad på 1,4 til 1,7 milliarder kroner. Det er ikke usannsynlig at staten hvert år bruker samlet over to milliarder kroner på intensivmedisin. Side 3 av 9
4 Norsk intensivregister har følgende formål: I. Presentere årlig oversikt over norsk intensivmedisin, herunder rapport og revidert regnskap til Helse Vest, Sosial- og helsedirektoratet, Helse- og omsorgs-departementet, Utdanningsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene. II. III. IV. Registrere kvalitet på behandling av intensivpasienter i Norge, herunder å gi de enkelte intensivavdelingene mulighet til å sammenligne sitt behandlingsnivå og sine resultater med andre intensivavdelinger, slik at en kan øke kvaliteten ved å arbeide særskilt med områder der en ligger under gjennomsnittet. Databasen skal være grunnlag for forskning som tar sikte på å lage kvalitetsindikatorer for norsk intensivmedisin. Databasen kan på særskilte vilkår være tilgjengelig for forskning på intensivbehandling. Registeret samler i dag inn disse opplysningene for hvert opphold: liggetid på intensiv respiratortid/tid med pustehjelp kjønn alder alvorlighetsgrad av tilstanden ved innleggelse på intensiv (SAPS-skåre) ressursbruk for sykepleie (NEMS) kategori innleggelse (medisinsk, akutt kirurgisk eller etter planlagt kirurgi) overlevelse (intensiv og sykehus) Reinnleggelse på intensiv, hoveddiagnoser og overflytting av pasienter mellom avdelinger er også opplysninger NIR registrerer, men disse opplysningene viser det seg i praksis å være vanskelig å få inn korrekte data på. NIR har derfor svært mangelfull statistikk på disse områdene. Siden dødstallene er såpass høye, og det samtidig blir brukt store ressurser på denne pasientgruppen, er det svært viktig å få gode tall når det gjelder overlevelse - både for de enkelte sykehus og for totaloversikten. Paradoksalt nok har ikke NIR god nok statistikk på overlevelse; et helt sentralt felt i intensivmedisinen. Det er tre hovedgrunner til at vi i dag ikke har god statistikk på dette kjernefeltet: 1. Mange pasienter blir innlagt flere ganger på intensivavdelingene, uten at dagens rapporteringssystem greier å fange dette opp. NIR kan derfor ofte ikke gi svar på hvorvidt et opphold dreier seg om reinnleggelse av samme pasient eller nye pasienter med tilfeldigvis Side 4 av 9
5 samme kjønn og alder. Dette gjør selvfølgelig overlevelsesstatistikken usikker. En pasient som dør under sitt tredje opphold på intensiv, kan fort bli til to levende og en død i statistikken, i stedetfor bare en død, som ville være det rette. 2. Intensivpasienter blir flyttet mellom sykehus (både på lokal-, sentral- og regionnivå), og særlig gjelder dette på det sentrale Østlandet. De sparsomme data vi har i dag tyder på at i alle fall 10 % av pasientene blir flyttet mellom sykehus under pågående intensivbehandling, og det dreier seg da om over 1000 pasienter i året. Dette innebærer for eksempel at store intensivavdelinger på store sykehus gjerne får pasienter innlagt i akuttfasen, der alvorlighetsskåren (SAPS) er høy. Etter stabilisering/kirurgi blir pasientene, nå med lavere alvorlighetssskår, kanskje overflyttet til et mindre sykehus. Noen av disse pasientene vil dø på den mindre avdelingen. I NIR kan vi ikke vite at dette er de samme pasientene. En overlevende fra Ullevål som etter overflytting dør av komplikasjoner på sykehuset i Tønsberg, vil være registrert som to ulike pasienter. Og denne pasienten vil bedre overlevingsstatistikken på Ullevål, siden han da var alvorlig syk, men der ble registert som overlevende. Og motsatt vil han forverre statistikken i Tønsberg, siden han da kanskje var mer stabil i startfasen der, men likevel hadde skader/sykdom som gjorde at han til slutt døde. Et sentralt kvalitetsmål i intensivmedisinen, SMR standardisert mortalitetsratio, er definert som observerte tall på dødsfall under sykehusoppholdet delt på forventet tall på dødsfall (ut fra hvor høy alvorlighetsskår pasientene hadde ved innleggelse på intensiv). Bruk av SMR for pasienter som blir flyttet mellom sykehus, gjør statistikken misvisende og full av feilkilder i slike tilfeller. 3. Ikke alle intensivavdelinger greier i dag å levere data som viser om pasientene kommer ut av sykehuset i live eller ikke - noen har bare oversikt over intensivoppholdene og ikke opphold på post etter utskriving fra intensiv. Alle disse feilkildene kan elimineres dersom registeret får lagre personidentifiserbare data Hvilken verdi har opplysningene som i utgangspunktet er omfattet av taushetsplikten? Dersom Norsk intensivregister hadde mulighet til å identifisere intensivpasientene, ville vi få god statistikk på kjernefeltet overlevelse i den ressurskrevende intensivmedisinen, og dette kunne dermed bidra til å oppfylle lovverkets krav om kvalitetssikring i helsetjenesten. Det ville gi oss statistikk som er svært nyttig for intensivmiljøet generelt, for alle sykehus og for helsemyndighetene, samtidig som det vil ha betydning for behandling av en utsatt og sårbar pasientgruppe. 1. Vi ville fått utfyllende og god overlevelsestatistikk for den store og sammensatte pasientgruppen som intensivpasientene utgjør. Dette vil altså gi oss pålitelige tall for det viktigste delresultatet i intensivmedisinen. 2. De ulike sykehus kunne få sammenligne overlevelsesstatistikker og kartlegge faktorer som påvirker disse. Dette vil være nyttig med tanke på sammenligning av medisinsk praksis. Intensivmedisinen er et av de feltene i medisinen der det er minst standardisert behandling det er få allmenne retningsliner og behandlingsalgoritmer. Side 5 av 9
6 3. Vi ville få god oversikt over reinnleggelser i intensivavdelingene (pasienter som havner på intensiv igjen etter utskriving til sengepost). Dette blir regnet som en av kvalitetsindikatorene i intensivmedisinen, og sier noe om kapasitet, utskrivningspraksis og samarbeid med andre avdelinger. 4. Vi ville få god oversikt over hvor mange pasienter som blir flyttet under pågående intensivbehandling, og hvordan det går med overlevelse hos disse. Intensivtransporter er svært ressurskrevende, og utsetter pasientene for ekstra fare. Både punkt 2, 3, og 4 vil være av interesse for samfunnet, sykehuseiere og helsemyndighetene, da det kan utgjøre viktige grunnlagsdata når en skal planlegge utbygging og funksjonsfordeling i intensivmedisinen. 5. Siden vi i Norge har et oppdatert folkeregister, kunne vi lage fullgod overlevelsesstatistikk for intensivpasienter også utover sykehusoppholdet, for eksempel 30- og 60-dagers overlevelse. Dette er data som er etterspurt, siden det tross alt er denne overlevelsen som er viktigst for pasientene (og ikke om de overlever 4 eller 10 dager på sykehuset). Slik statistikk er det ikke mange som greier å framskaffe, og i alle fall ikke for større pasientpopulasjoner. I Norge (og Norden) kan vi altså, siden populasjonen er oversiktlig og vi har et oppdatert folkeregister, lage unik statistikk på dette feltet, noe som vil være av internasjonal interesse. Norsk intensivregister vurderer derfor at det for samfunnets del vil være svært viktig at intensivregisteret får muligheten til å behandle personidentifiserbare data uten samtykke fra den registrerte, for å kunne ivareta behovet for kunnskap for å fremme styring og planlegging av befolkningens helsetilbud innen intensivmedisin. I tillegg vil det ha betydning for at den behandling som gis til den enkelte pasient er faglig forsvarlig. Dette vil i neste omgang bidra til å øke befolkningens tillit til helsetjenesten. 3. Personvernet 3.1. Konsekvenser for personvernet Helseopplysninger er definert som sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr. 8 bokstav c og er underlagt taushetsplikt, jf. helseregisterloven 2 nr. 1, jf. helsepersonelloven 21. Siden Norsk intensivregister vil inneholde helseopplysninger, vil registeret ha personvernmessige konsekvenser. Opplysninger om den enkelte pasient som vil bli lagret i registeret vil i hovedsak være om vitale funksjoner, alvorlighetsgrad og tilsvarende, for en nærmere beskrivelse se vedlegg om variabler Juridiske, organisatoriske, tekniske og virkemidler for å ivareta personvernet Side 6 av 9
7 Lovverket oppstiller regler som bidrar til at personopplysninger behandles på en måte som er i samsvar med grunnleggende personvernhensyn. Norsk intensivregister vurderer følgende lovkrav som tilstrekkelig ivaretatt: 8, 9 c), f), g), h), 11, 13, 18 og 19. Juridiske - Kravet til formålsbestemthet. Formålet til Norsk intensivregister er klart definert (se vedtekter for Norsk intensivregister) og det er kun opplysninger som er nødvendige for å sikre kvaliteten på norsk intensivmedisin som blir registrert. Typen opplysninger som registreres i registeret, vurderes og ikke være av svært sensitiv karakter, selv om de angir opplysninger om den enkeltes helse og således er sensitive opplysninger. - Databehandlingsansvarliges informasjonsplikt og den registrertes innsynsrett. Den registrerte har etter HRL 21 og 22 rett til både generell informasjon om registeret samt en rett til innsyn i opplysninger om seg selv. - Registrertes rett til retting eller sletting av opplysninger. Det følger videre av HRL kapittel 5 at den registrerte har rett til retting eller sletting av opplysninger om seg selv. Informasjon om registeret og om den registrertes rettigheter vil som hovedprinsipp sendes alle som overlever. Kun dersom det i enkelte tilfeller vurderes etisk eller medisinsk ikke forsvarlig å sende slik informasjon vil dette bli unnlatt. Se vedlagte informasjonsbrev til pasientene. - Taushetsplikten. Enhver som behandler helseopplysninger pålegges etter HRL 15 taushetsplikt både etter forvaltningsloven 13-13e og helsepersonelloven. Taushetsplikten innebærer en plikt til å hindre at andre får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger i registeret. Helseregisterloven har videre en bestemmelse som setter et forbud mot og urettmessig tilegne seg helseopplysninger. En rettslig personverskranke er reglene om tilgang til opplysninger i helseregistre. For Norsk intensivregister vil det kun være noen få personer i den daglige ledelsen av registeret som vil ha tilgang til opplysninger i registeret. De institusjoner som avleverer vil ikke ha tilgang til opplysningene i registeret. Data i registeret vil fysisk bare befinne seg på ett sted en server hos Helse Vest IKT. Organisatoriske Det følger av HRL 13 at det kun er databehandlingsansvarlige, databehandler og personer som er under deres instruksjonsmyndighet som kan gis tilgang til helseopplysninger. Det skal kun gis tilgang til opplysninger som er nødvendige for vedkommendes arbeid og i samsvar med taushetspliktbestemmelsene. For Norsk intensivregister vil det kun være de personer som til daglig jobber med registeret som vil ha tilgang til opplysninger. Side 7 av 9
8 Opplysningene i registeret vil bli koblet mot dødsårsaksregisteret en gang per år. Hvis det foreligger en dødsårsak vil opplyningene om denne personen anonymiseres. Opplysningene vil uansett bli anonymisert etter 3 år. Bakgrunnen for perioden på 3 år er at det tar normalt fra 2 til 3 år fra personen er død til dødsårsaksregisteret et oppdatert. Man har også i denne perioden mulighet for å kvalitetssikre opplysningene før de anonymiseres. Rutinene for anonymisering er nærmere beskrevet i beskrivelsen av teknisk løsning. Kun anonymiserte data vil bli utlevert til forskning. Tekniske Opplysningene vil bli lagret avidentifisert. Opplysningene vil bli lagret på en egen passordbeskyttet server på Helse Vest IKT og er dermed godt beskyttet. Virksomheten har rutiner for internkontroll (se vedlegg). Data blir sendt til Norsk intensivregister via helsenettet, med passord- og brukernavnbeskyttet pålogging. 4. Forholdet mellom personvern og pasientinteresser HDir definerer de medisinske kvalitetsregistrene som medisinskfaglige redskaper hvis hovedformål er kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av pasientbehandlingen. Norsk intensivregister vil med konsesjon for å behandle personidentifiserbare opplysninger kunne gi oss aktuell statistikk for kvalitetssikring av behandlingen innen intensivmedisin. Dette vil være til nytte for intensivmiljøet generelt og alle sykehusene, for samfunnet og helsemyndighetene, og ikke minst for den enkelte pasient. Korrekte og adekvate opplysninger i et slikt behandlingsrettet helseregister fremmer pasientens ønske om riktig behandling. Det betyr at registeret vil bidra til å ivareta sentrale pasientinteresser. Samtidig er det en utfordring at opplysningene i registeret vil være sensitive opplysninger om helseforhold som er underlagt taushetsplikt. For å ivareta pasientens personverninteresser vil det derfor være av avgjørende betydning å sikre at opplysningene ikke kommer på avveie og at befolkningen har tillit til at opplysningene blir behandlet på en betryggende måte. Det er et moment i denne sammenhengen at når en intensivpasient ikke selv er i stand til å samtykke, så må det antas at pasienten faktisk er innstilt på å avgi de helseopplysninger som er nødvendige for at vedkommende skal kunne motta forsvarlig og effektiv helsehjelp. Det vil derfor være svært betenkelig å ha et intensivregister med ukorrekte opplysninger, men som ved sin tilstedeværelse da kan gi befolkningen et misvisende bilde av at helsevesenet gjør tilfredsstillende tiltak for å sikre forsvarlig behandling til intensivpasienter. Side 8 av 9
9 5. Konklusjon Det er understreket av Helsedirektoratet at formålet med de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene er kvalitetssikring, kvalitetsforbedring, sikring av faktagrunnlag og utarbeidelse av statistikk og verktøy for vurdering av resultat. Norsk intensivregister og de andre kvalitetsregistrene er oppfordret om særlig å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette ønsker norsk intensivregister å gjøre, men trenger da å få lagre personidentifiserbare personopplysninger for dette formålet. Norsk intensivregister vil inneholde helseopplysninger som har personvernmessige konsekvenser, men med bakgrunn i ovenstående vurderes det at den enkeltes personvern er tilfredsstillende ivaretatt, samt at samfunnets interesser og pasientinteresser ved en slik registrering klart overstiger personvernulempene. Side 9 av 9
Rettslig regulering av helseregistre
Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 2. juli 2019 21.06.2019 nr. 789 Forskrift om medisinske
DetaljerJuridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål
Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med
DetaljerDet må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.
Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede
DetaljerHvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?
Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Mari Hersoug Nedberg, rådgiver Ålesund, 4. September 2009 Hva er person(opplysnings)vern?
DetaljerMedisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen
Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen 15.10.2014 Heidi Talsethagen Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) SKDE - nasjonalt servicemiljø Opprettet 2004 Opprinnelig
DetaljerHVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?
DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller
DetaljerDet juridiske rammeverket for helseregistre
Helse- og omsorgsdepartementet Det juridiske rammeverket for helseregistre Sverre Engelschiøn, fagdirektør Oslo 10. mars 2016 Ny helseregisterlov Erstatter helseregisterloven fra 2001 Prop. 72 L (2013-2014)
DetaljerHelseforskningsrett med fokus på personvern
Helseforskningsrett med fokus på personvern Sverre Engelschiøn Helseforskningsrett 2009 Sverre Engelschiøn 1 Tema Nærmere om personvern Hva menes med informasjonssikkerhet? Helseregistre og forskning Helseforskningsrett
DetaljerNasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE
Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -
DetaljerOppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26
Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven
DetaljerMal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR)
Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR) Intensivmedisinen er lite standardisert, både med tanke på organisering, drift og terapivalg. Siden NIR er et register som blant annet skal
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/9416-2 Dato: 28.10.14 HØRING - FORSKRIFT OM TILGANG TIL HELSEOPPLYSNINGER MELLOM VIRKSOMHETER â INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ
DetaljerLov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje
DetaljerPlikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort
Pasientjournalloven Begrep og rammer Plikt- og rettssubjekter Pliktsubjekt Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Rettssubjekt Den som har krav på noe, den som har rett
DetaljerPersonidentifiserbart Norsk pasientregister
Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet
DetaljerHelseforskningsloven - lovgivers intensjoner
Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerNorsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK
Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Hva er kvalitet? De fleste medarbeidere føler at de gjør en god jobb Få kan begrunne
DetaljerNy lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger
Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal
DetaljerVedtekter for Norsk intensivregister (NIR)
Vedtekter for Norsk intensivregister (NIR) November 2017 Disse vedtektene erstatter vedtekter av 2006, revidert i 2009 Innhold: 1 Registerets navn 2 Databehandlingsansvarlig 3 Formål 4 Tillatelse til å
Detaljeroppgaver og kompetanse
Personvernombudet Personvernombudet oppgaver og kompetanse TEMA Personvernombudsordningen Råd og veiledning for ledelse og den enkelte, Grunnlag for oppslag i journal Utlevering Data til NPR Kreftregisteret
DetaljerWorkshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet
Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes
DetaljerNorsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling
Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte
DetaljerHvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?
Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi
Detaljer29. AUGUST Christer Kleppe Personvernombud Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus
FAGDAG FOR KVALITETSREGISTRE 29. AUGUST 2016 Christer Kleppe Personvernombud Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus PERSONVERNOMBUDET Personvernombudet er en frivillig ordning administrert av Datatilsynet
DetaljerKvalitetssikringsprosjekter og kvalitetsregistre - etablering på en trygg måte
Kvalitetssikringsprosjekter og kvalitetsregistre - etablering på en trygg måte September 2014 Øyvind Røset Om meg Øyvind Røset Informasjonssikkerhetskoordinator Personvernombud Fagavdelingen Begrep Kvalitetsregister
DetaljerHelseforskningsrett. Sverre Engelschiøn
Helseforskningsrett Sverre Engelschiøn Nærmere om personvern Hva menes med informasjonssikkerhet? Helseregistre og forskning Individets interesse i å utøve kontroll med den informasjonen som beskriver
DetaljerKrav til kvalitetsregistre. Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim
Krav til kvalitetsregistre Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim Agenda 1. Utgangspunktet 2. Kvalitetsregistre sentrale tema 3. Kort om Gode helseregistre
DetaljerFagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter)
Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter) 1 Innhold Hva er personopplysninger? Hva er helseopplysninger? Hvorfor skal opplysningene sikres? Den registrerte har rettigheter (samtykke,
DetaljerGenerelle resultat fra 2002 (data fra 2001 n= 22 enheter i parentes).
Årsrapport fra Norsk Intensivregister (NIR) 2002 Hans Flaatten Registeransvarlig NIR Haukeland Universitetssykehus 5021 Bergen Innen fristen for innlevering (+ 2 månder) har det kommet aktivitetsrapport
DetaljerPersonidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007
Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.
DetaljerEks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde
Eks7 Pics DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Adressater i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 201001748 27.08.2010 Helseforskningslovens virkeområde Helse- og omsorgsdepartementet har ved
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen
Helseavdelingen Det Kongelige Helse- og Omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200405796-/NF 06.10.2005 2005/21027-2 FM-H Guro Merethe Breien
DetaljerTaushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!
Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,
DetaljerKvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift
Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden
DetaljerBeskrivelse av prosjektet Formålet med det omsøkte prosjektet er todelt:
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30487297 Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSFF) Fredrik Walby Sognsvannsveien 21
DetaljerHelseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud
Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå
DetaljerEndelig kontrollrapport
Saksnummer: 13/01090 Dato for kontroll: 04.12.2013 Rapportdato: 22.05.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Drammen Helsehus Sted: Drammen Utarbeidet av: Camilla Nervik Grete Alhaug Marius Engh
DetaljerHøringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring Endringer i helsepersonelloven 29 c Høringsfrist: 19. september 2019
DetaljerForslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og forslag til endring av taushetspliktsbestemmelsene i helsepersonelloven
Til høringsinstansene, jf. vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200900661/MAL 13.02.2009 Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og forslag til endring av taushetspliktsbestemmelsene
DetaljerSide 1 av 5. Storgata 38 0182 Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo
Side 1 av 5 Mental Helse Storgata 38 0182 Oslo 1. oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL NY PASIENTJOURNALLOV OG NY HELSEREGISTERLOV Generelt:
DetaljerRegisterbeskrivelse Utarbeidet av styringsgruppen for registeret i samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Helse Nord
Registerbeskrivelse Utarbeidet av styringsgruppen for registeret i samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Helse Nord Illustrasjonsfoto: Colourbox Design / layout Gøril Nordgård,
DetaljerDet vises til departementets høringsbrev av 13. februar 2009.
Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 27.03.2009 200900067-2 008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: SKDE v/anne Høye Tlf. 77626000 13.02.2009 200900661/MAL
DetaljerMal for Vedtekter for nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Mal for Vedtekter for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innhold: 1 Registerets navn 2 Databehandlingsansvarlig 3 Formål 4 Tillatelse til å innhente og behandle opplysninger i registeret 5 Registerets
DetaljerI klartekst betyr vel det at Helsetilsynet ikke lenger ønsker å ha noe ansvar for gjennomføring av denne
Årsrapport NIR 2001 25.04.07 1 Rapport fra Norsk Intensivregister (NIR) 2001 Redigert av Hans Flaatten Overlege Dr.med Leder, Intensivutvalget i NAF Hans.flaatten@haukeland.no Innledning Dette er andre
DetaljerKunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. august 2017 25.08.2017 nr. 1292 Forskrift om
DetaljerGode helseregistre bedre helse
Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 2010-12-06 Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold
DetaljerEr det mulig å kombinere personvern og god pasientservice? Jan Erik Myrvold, advokat og direktør i Kreditorforeningen Øst SA
Er det mulig å kombinere personvern og god pasientservice? Jan Erik Myrvold, advokat og direktør i Kreditorforeningen Øst SA Problemstillingen: Konfliktfeltene: Hensynet til personvernet Hensynet til informasjonsbehovet
DetaljerHvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet
Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og
DetaljerVår referanse (bes oppgitt ved svar)
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 12/3404 12/01097-2/DIJ 16. januar 2013 Dato Datatilsynets høringssvar- Regulering av epikriseutsending
DetaljerVedtekter for Norsk Register for Analinkontinens - NRA revidert mars 2017.
Vedtekter for Norsk Register for Analinkontinens - NRA revidert mars 2017. Innhold: 1 Registerets navn 2 Databehandlingsansvarlig 3 Formål 4 Tillatelse til å innhente og behandle opplysninger i registeret
DetaljerFormidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH
Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH 4.9. 2009 Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Lovendring 19.6. 2009 Åpner for tilgang
DetaljerPersonvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet
Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Disposisjon Innledende bemerkninger om a) personvern b) personopplysning c) personopplysningslovens
DetaljerNy pasientjournallov endringer og muligheter
Helse- og omsorgsdepartementet Ny pasientjournallov endringer og muligheter Sverre Engelschiøn, fagdirektør Fornebu 2. februar 2016 Åpner mulighetsrommet (Prop. 72 L) Legge til rette for at opplysningene
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. mai 2018 kl. 13.55 PDF-versjon 14. mai 2018 27.04.2018 nr. 645 Forskrift om befolkningsbaserte
DetaljerNASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet
NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet
DetaljerHelseforskningsloven - intensjon og utfordringer
Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerRettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning
Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning HEL-8020-1e av registerdata i forskning 24. april 2019 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Disposisjon
DetaljerNorsk hjertestansregister forventninger
Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for
DetaljerPersonidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen /
Personidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen oyc@shdir.no 24 16 35 46 / 922 99 322 Innhold Bakgrunn for et personidentifisert NPR Personvern, sikkerhet og nye rapporteringsrutiner Videreutvikling
DetaljerPersonvern i Dødsårsaksregisteret Lysebu, 7. november 2011
Personvern i Dødsårsaksregisteret Lysebu, 7. november 2011 Hva betyr egentlig personvern? Enkeltindividets rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp og retten til kontrollere hvem som skal få
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerEndelig kontrollrapport
Saksnummer: 10/01153-3 Dato for kontroll: 05.10.2010 Rapportdato: 18.01.2012 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Stiftelsen SUSS-telefonen Sted: Gøteborggata 23, Oslo Utarbeidet av: Henok Tesfazghi
DetaljerPersonvern i helse, både pasientdata og personaldata. Hvilke utfordringer innebærer GDPR?
Personvern i helse, både pasientdata og personaldata. Hvilke utfordringer innebærer GDPR? Stab Fag, pasientsikkerhet og samhandling Avdeling for informasjonssikkerhet og personvern Hovedbudskap fra Datatilsynets
DetaljerDEL I TILRÅDING ELLER KONSESJON?
Veileder: Bruk av sensitive personopplysninger i forskning DEL I TILRÅDING ELLER KONSESJON? Versjon 2.0 publisert 28.03.2017 Innhold Bakgrunn... 3 Målgruppe for veilederen... 3 Ordliste... 4 Hvilken lov
DetaljerSikkerhetskrav for systemer
Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.1 Dato: 17.08.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe
DetaljerFagdag for medisinske kvalitetsregistre Gode kvalitetsregistre for betre helseteneste
Fagdag for medisinske kvalitetsregistre 30.08.16 -Gode kvalitetsregistre for betre helseteneste Kari Guldbrandsøy Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre, Helse Vest Bakgrunn og formål for dagen Personvernombudet
DetaljerVår ref. 2013/197 Deres ref. Dato:
Overlege dr. med. Gunnar Eriksen, Rikshospitalet/OUS, Kardiologisk avdeling. Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato: 18.12.2013 Overlevelse etter kirurgi for medfødt hjertefeil Prosjektbeskrivelse i henhold
DetaljerOt.prp. nr. 51 ( )
Ot.prp. nr. 51 (2008-2009) Tilgang til behandlingsrettede helseregister på tvers av virksomhetsgrenser Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Formålet med lovforslaget Fjerne regelverksmessige
DetaljerBetydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009
Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger
DetaljerÅrsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave
NIR Årsrapport 2003 25-04-07 1 Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave På vegne av styringsgruppen i NIR Hans Flaatten Leder Haukeland Universitetssykehus N-5021 Bergen hkfl@helse-bergen.no
DetaljerEksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer)
Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag 30.11.2012 Kl 10-16 (6 timer) Bokmål Oppgave 1. I regjeringens IKT-politikk og spesielt i Digitaliseringsprogrammet er bruk av felleskomponenter
DetaljerSverre Engelschiøn. Oslo 19. Mai 2008
Utlevering av helseopplysninger til NAV utfordringer for personvernet Sverre Engelschiøn Oslo 19. Mai 2008 Samordning av: Ca 14.000 årsverk Store mengder sensitiv informasjon Vide lovhjemler Deling av
DetaljerSikkerhetskrav for systemer
Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe
DetaljerStudenters tilgang til elektronisk pasientjournal
Studenters tilgang til elektronisk pasientjournal Helge Grimnes Personvernrådgiver Kompetansesenter for personvern og sikkerhet Konsern IT Oslo universitetssykehus HF Helsepersonell, som ikke deltar i
DetaljerPasientjournalloven - endringer og muligheter
Pasientjournalloven - endringer og Sverre Engelschiøn Normkonferansen Åpner mulighetsrommet (Prop. 72 L) 2 Legge til rette for at opplysningene kan følge pasienten uavhengig av sektorens organisering og
DetaljerLovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen
Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen 1 Oppslag i og bruk av pasientjournalen Journalen er et viktig verktøy for tilgang til og deling av informasjon mellom samhandlende helsepersonell.
DetaljerForskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer
Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500
DetaljerRettslig regulering av helseregistre. Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post: dij@datatilsynet.no
Rettslig regulering av helseregistre Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post: dij@datatilsynet.no Innhold Mål og strategier Verdier Holdninger Vurderingstemaer 20.03.2014 Side 2 Datatilsynets strategi i
DetaljerHøringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov
Vår dato Vår referanse 15.10.2013 13/00959-2 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres referanse 13/2992 Saksbehandler: Caroline Ringstad Schultz Høringssvar - Forslag
DetaljerIS-7/2006. Rundskriv vedrørende tilgang til og utlevering av opplysninger i elektroniske pasientjournaler
IS-7/2006 Rundskriv vedrørende tilgang til og utlevering av opplysninger i elektroniske pasientjournaler Heftets tittel: Rundskriv vedrørende tilgang til og utlevering av opplysninger i elektroniske pasientjournaler
DetaljerDeres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/ / /CGN 9. april 2013
= Datatilsynet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00878 13/00116-2/CGN 9. april 2013 Forslag til forskrift om nasjonal
DetaljerSikkerhetskrav for systemer
Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 8 Versjon: 5.0 Dato: 21.11.2018 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe Dette
DetaljerForskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,
Page 1 of 11 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. februar 2019 kl. 15.00 PDF-versjon 25. februar 2019 15.02.2019 nr. 115 Forskrift om
DetaljerREGISTERPROTOKOLL NORSK BRANNSKADEREGISTER
REGISTERPROTOKOLL NORSK BRANNSKADEREGISTER Norsk brannskaderegister Norsk kvalitetsregister for pasienter med alvorlige og/eller spesielle brannskader Kortnavn: NBR Engelsk navn: Norwegian Burn Registry
DetaljerNorsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013
Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 SVEIN ROTEVATN 1 1 Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 31. oktober 2013 Bakgrunn og veiledning
DetaljerBarnediabetesregisteret
Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige
DetaljerHøringsuttalelse - Nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200602512-/TOG 04.04.2006 108/06 - ToNy 15.05.2006 Høringsuttalelse - Nasjonale medisinske kvalitetsregistre
DetaljerRETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER
RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER I. Innledning....2 II. Formål med Norsk pasientregister...2 III. Hva kan man få utlevert?...2 IV. Søknad om tilgang til opplysninger...2
DetaljerVår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 07/ /CBR 26. april 2012
Norsk karkirurgisk register - NORKAR St Olavs Hospital HF Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 07/00382-12/CBR 26. april 2012 NORKAR - varsel om
DetaljerKvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom
Kvalitetssikring i helsetjenesten Grenseoppganger mellom forskning og kvalitetssikring St Olavs forskningskonferanse, Rica Hell hotell, 16 november 2011 Rolf W. Gråwe forskningsleder temaer Forståelse,
DetaljerHer får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.
Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerDeres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/443-13/ /RCA 31. mars 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/443-13/01369-2/RCA 31. mars 2014 Høring - Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv
DetaljerRegistrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø
Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet
DetaljerKlage på vedtak på avslag på søknad om dispensasjon fra taushetsplikten i forbindelse med kvalitetssikring kvalitetsregisteret Gastronet
v2.2-18.03.2013 Prof.dr.med Geir Hoff v/gastronet sekretariat Syhuset Telemark HF 3710 Skien Deres ref.: Vår ref.: 12/7523-15 Saksbehandler: Gunhild J. Røstadsand Dato: 16.08.2013 Klage på vedtak på avslag
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007
Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt
DetaljerJuridiske utfordringer ved innhenting av PROM-data
Juridiske utfordringer ved innhenting av PROM-data Spesialrådgiver/jurist Monica Skagen Fagsenteret for medisinske kvalitetsregistre i Helse Vest 31.05.2017 Pasientenes tilbakemelding på behandling (PROM-data)
DetaljerLovvedtak 75. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 72 L ( )
Lovvedtak 75 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2013 2014), jf. Prop. 72 L (2013 2014) I Stortingets møte 16. juni 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om behandling av
Detaljer