Newton Camp modul 1091 "Blandingsskogens mysterier"

Transkript

1 Newton Camp modul 1091 "Blandingsskogens mysterier" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Jordas lunger - vi tilbringer en dag i skogen og blir kjent med blomster, trær og insekter. Aktiviteter: Lage insektfelle og studere dyrene Lage te fra ville planter Studere lokale planter Lage og spille blomster-memory Snekre høydemålere Bestemme skogens alder og rolle i økosystemet Deler av modulen ble pilotert sommeren 2008 på Newton Camp i Oslo.

2 1. Navn "Blandingsskogens mysterier" 2. Kort beskrivelse Jordas lunger - vi tilbringer en dag i skogen og blir kjent med blomster, trær og insekter. Aktiviteter: Lage insektfelle og studere dyrene Lage te fra ville planter Studere lokale planter Lage og spille blomster-memory Snekre høydemålere Bestemme skogens alder og rolle i økosystemet Deler av modulen ble pilotert sommeren 2008 på Newton Camp i Oslo. 3. Dagsplan Kl Oppmøte, oppsummering fra dagen før og kort intro til dagens aktivteter Kl Sette ut insektsfeller på ulike steder. Dele inn i 4 grupper som graver ned glass med 1) overmodne bananer, 2) syltetøy og 3) sukker og 4) råttent kjøtt. Kl Lage te fra ville planter (plukke blader og koke opp vann på bål) kl Bli kjent med skogen (hvilke arter finner vi? Dele barna i 4 grupper) Kl Lunsj Kl Studere lokale planter, lage og spille blomster-memory Kl Bestemme skogens alder og rolle i økosystemet (snekre høydemålere, måle høyde på trær med ulike metoder, studere artsmangfold, se på insektfangst) Kl Opprydning og retur NB. Insektsfeller bør også settes ut kvelden før. 4. Faglige innholdsmomenter 4.1 Faglig tema Biologi (økologi, trærs vekst, botanikk, nyttevekster, systematikk, småkryp) Matematikk (måling, skala) Teknologi og design (redskaper) 2/8

3 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål Treets alder - telle grenkranser Det går an å telle seg frem til alderen på et tre ved å telle grenkranser. En grenkrans er ca. 3-6 grener som sitter i den samme høyde på treet i en krans. Det er ikke alle trær som har grenkranser, men de fleste nåletrær (furu, gran, edelgran og lerk) og noen løvtrær (ahorn, ask og poppel) har grenkranser. Hvert år setter treet en ny grenkrans dvs. fra én krans er dannet til den neste blir dannet er det gått 1 år. Grenkransen blr til fordi det i toppen av treet sitter 3-6 knopper. Den ene knoppen blir til toppskuddet og senere til stammen de andre knoppene blir til sidegrener. Noen trær kan sette grener mellom grenkransene (f.eks. gran) de sitter som enkeltgrener på treet. De skal ikke telles med. Åpent spørsmål: hva avgjør avstanden mellom grenkransene? Blad-memory Et memory spill (memory er et spill man kan kjøpe i butikken der en skal samle like par) som er selvlagd med løv fra ulike planter (blad og navn på tre skal settes sammen). Hensikt: Formidle glede og nysgjerrighet rundt hvilke trær og planter vi omgir oss med, og hvorfor disse har ulike egenskaper. Lære om sentrale planter, forskjell mellom løv og nåletrær, hva som gir bladene deres farge, hvordan planter er viktige i karbonkretsløpet (som igjen er viktige for blant annet klimaet). Lære om hvordan en kan kjenne igjen de ulike plantene, hvordan finne aldre på trær og kort om brennverdi. Laging av blad-memory: Ta et blad, legg det oppi tallerkenen og dekk det helt med kontaktpapir. Kontaktpapiret bør ikke gå over på baksiden, da barna da kan kjenne igjen de ulike bladene/tallerkene. På den andre tallerken skrives navnet på planten. Disse danner da et par. Åpne spørsmål: Hvordan virker korttidshukommelsen? Hva gjør du for å huske hvor de like kortene ligger? Hippocampus er hjernens "hukommelsessenter". Hukommelsen vår har ubegrenset kapasitet og kan kanskje best defineres som vår identitet og personlighet. Alt det vi leser, erfarer, gjør, tenker, opplever osv. blir registrert og lagret i hukommelsen. På en måte kan vi derfor hevde at hele vår fortid ligger i hukommelsen og det er som kjent ut fra disse erfaringene vi handler og tar avgjørelser. Veldig skjematisk kan vi si at hukommelse ikke er et enhetlig fenomen, men en sammensatt prosess. Mennesket blir til enhver tid utsatt for inntrykk, informasjon og annen data, og alt dette bearbeides først i korttidshukommelsen. Forskerne hevder at bare en av ti millioner opplysninger når bevisstheten vår, og det som er avgjørende for om vi vil huske noe, er måten dette blir "lagret" på i langtidshukommelsen. All informasjon etterlater seg hukommelsesspor, og forskjellen mellom en som husker formelen for metangass og en som ikke husker den ligger i hvordan man lykkes i å nå fram til disse hukommelsessporene igjen. Og for at informasjon skal kunne gjenkalles, dvs. huskes, er vi avhengig av at kunnskapene knyttes til eller forbindes med en begivenhet, en hendelse, et sterkt bilde eller kanskje et huskeord. En aktivitet som ofte blir relatert til korttidshukommelse, er for eksempel når du skal huske et telefonnummer for så å glemme det med en gang nummeret er slått. I et forsøk ble både mennesker og sjimpanser plassert foran en dataskjerm. I korte øyeblikk viste skjermen varierende antall sifre fra 1 til 9, plassert forskjellige steder på skjermen. Deretter ble tallene erstattet av blanke felt på skjermen. Oppgaven gikk så ut på å huske hvor på den trykkfølsomme skjermen de forskjellige tallene var blitt vist, og så "telle" seg oppover fra 1 til 9 ved å trykke på de blanke feltene i riktig rekkefølge. Sjimpanseungene viste seg som rene racere på oppgaven, og var overlegne både sine egne mødre og ikke minst menneskene som prøvde seg. For våre artsfrender, som opplevde å bli "parkert" av sjimpanseungene, var det kanskje en liten trøst at de i det minste husket bedre enn sjimpansemødrene. Forskerne gjorde også interessante funn når det gjaldt selve måten sjimpansene trolig bruker hukommelsen på. En del av eksperimentet gikk nemlig ut på å vise tallene på skjermen i stadig kortere glimt. Men at de fikk mindre tid til å huske tallene, affiserte ikke sjimpansene. De løste oppgaven like raskt, uansett. Menneskene, derimot, gjorde 3/8

4 det enda dårligere når tallene ble vist i stadig kortere glimt. Dette vitner om forskjellig bruk av hukommelse hos mennesker og sjimpanser, mener forskerne. Sjimpansene bruker noe som ligner på eidetisk minne, også kalt fotografisk hukommelse, skriver forskerne i rapporten. Denne formen for hukommelse, der hjernen nærmest knipser et bilde av synsinntrykket som formidles via øynene, er en egenskap som også er påvist hos menneskebarn. Men eidetisk minne er kjent for å svekkes med alderen. Insektfelle Lage og sette ut insektsfeller for å studere insektene og de andre småkrypene som har gått i fellen. Hensikt: Formidle glede og nysgjerrighet rundt hvilke insekter og andre småkryp som lever i naturen og hvilken viktig rolle de har i økosystemet. Fremgangsmåte: Fellene graves ned i bakken i skogbunnen, gjerne på ulike steder for å finne ut hvilke småkryp som lever hvor. Kanten av glasset skal være i flukt med bakken. Legg 3-4 småsteiner rundt kanten av glasset og legg en plankebit eller lignende over som tak. La fellene stå så lenge som mulig. Småkryp = den største rekken i dyreriket Leddyr (virvelløse dyr) Mer enn 1,5 mill. arter, godt tilpassede. Leddyr har en kropp som utvendig er delt i mange ledd. På leddene kan det sitte et par leddelte lemmer. De har hudskjelett, dvs hudceller skiller ut en hard, tykk kutikula som omgir kroppen. Tynn kutikula i overgangen mellom leddene à bevegelse. De puster vha Malpighiske rør: spalteåpninger på utsiden av kroppen under vingene leder luft i rør som forgreiner seg inn i kroppen til muskelcellene. Har ikke Hb i blodet à ikke rødt blod. Klasser: Edderkoppdyr: 8 gangbein, rovdyr, todelt kropp, giftkroker i kjevene. Mosskorpioner, Vevkjerringer, Edderkopper, Midd Krepsdyr: Nesten alle lever i vann. Landart:Skrukketroll (flattrykt ovenfra, 1 cm lang, leddelt, 7 par bein, planteetere, lever fuktig) Skolopendre: Langstrakte og kjappe, 1 par bein pr ledd, rovdyr, lange leddelte følere på hodet Tusenbein: Langstrakte og sakte, 2 par bein pr ledd, korte følehorn, stankkjertler, spiser råtne plantedeler. Insekter: Den største dyreklassen på jorda arter i Norge, 3 par bein, fasettøyne ell punktøyne, 3-delt kropp, leddelte antenner, indirekte/ufullst. utvikling (uten puppestadium) eller direkte/fullst. utvikling, ulike munndeler. DE VANLIGSTE Å TREFFE PÅ: Under insektklassen: Orden Biller: Det forreste vingeparet er omdannet til kraftige dekkvinger som dekker flyvingene og hele bakkroppen Bitende munndeler. Har fine farger og mønstre på skallet. Mange arter! Orden Sommerfugler: Har vinger dekket med skjell. Vingene er ofte store og fargerike. Munndeler er omformet til en lang sugesnabel. Lever av nektar og plantesaft. Flest arter er nattaktive. Orden Årevinger: Har både kjever og sugesnabel/slikkemunn. To par klare flygevinger med ribbenett. Sosiale insekter. Bier, maur, veps og humler. Orden Tovinger: 4/8

5 Kun ett par vinger. Fluer, mygg, klegg, stankelbein og knott. Orden Saksedyr: Siste leddet på bakkroppen har en stor tang. To par vinger. Lever av råtne plantedeler og annet organisk materiale. Orden Nebbmunner: Har stikke- og sugesnabel og lever av flytende næring (plantesaft eller kroppsvæske). Bladlus og Tege Orden Hoppere: Har kraftige hoppebein. Planteetere. Gresshopper og sirisser. Orden kakerlakk-dyr Kroppen er flattrykt ovenfra. Forbrystet er stort og dekker nesten hele hodet. Svært lange følehorn. Lange piggete bein. Kakerlakker og knelere. Høydemåling Snekre høydemåler og måle høyde på trær med ulike metoder. Hensikt: Måling av trehøyder har et bredt bruksområde, både innen skogindustri og forskning. I tillegg er det en aktivitet som fordrer samarbeid og hoderegning. Fremgangsmåte: Hvis man skal måle høyden på trær uten å klatre opp til toppen, brukes gjerne metoder som baserer seg på at man fra en kjent avstand sikter inn toppen av treet mot en skala. Trærne man skal måle må stå på et åpent og flatt sted for å redusere feilmarginen ved selve målingen. Skal man måle et veldig høyt tre (ingen trær i Norge blir høyere enn omtrent 30 meter) må man ha en stor plass til målingen, mens kravet til plass blir mindre med lavere trær. Alternativ 1: I figuren under er det brukt en måler der de to vinkelarmene er like lange. Hvis den ene vinkelarmen ligger vannrett, må man se oppover i en vinkel på 45º for å se opp til toppen av den andre vinkelarmen (stiplet linje på figuren). En tretopp på denne linja vil være like langt over øyet som avstanden mellom øyet og trestammen. (Vi har to formlike trekanter, høyden opp til treet og avstanden til treet tilsvarer i dette tilfellet de to like lange vinkelarmene på trehøydemåleren). I eksempelet på arket går linja til tretoppen (tykk linje) ca. 4/10 opp på den vertikale målestaven. Hvis man er 20 meter unna treet, betyr det at tretoppen er ca. 4/10 * 20 m = 8 meter over siktepunktet. Øyets høyde over marka (ca. 1,6 meter) må legges til, slik at treet her er ca. 9,6 meter høyt. Alternativ 2: Nødvendig utstyr: en 50 cm lang og helt rett pinne. Hvordan måle: Om man er to personer: Måleren stiller seg opp foran det treet man ønsker å måle høyden på. Deretter legger han/hun pinnen vannrett ut fra et punkt høyt oppe på skulderen, på linje med ens kinnbein. Måleren tar så tak i den enden av pinnen som ikke er plasser ved skulderen og løfter pinnen opp i en vertikal stilling. Armen skal være helt utstrekt, og pinnen må ikke beveges i noen retninger. Nå skal måleren sikte pinnen mot treet helt til pinnens topp er på linje med treets topp, og pinnens bunn er på linje med treets bunn. For å få til dette må måleren bevege seg enten fremover eller bakover. Når pinnen og treet er på linje i forhold til bunn og topp står måleren stille mens person 2 måler avstanden fra målerens fottupp og bort til treet med målepinnen. Treets høyde blir da avstanden fra måler og bort til treet dividert på 2. Om man kun er en person kan man foreta målingen av avstanden fra en selv og bort til treet på egenhånd. 5/8

6 Spiselige vekster i naturen Naturens spiskammer byr på mange ville vekster som kan utnyttes i et sunt og bærekraftig kosthold. Ofte er vekstene å finne like utenfor døra - i hager og vegkanter, eller i nærmeste skogholt. Tradisjonelt har en rekke planter også vært brukt i folkemedisin. Undersøk hva dere finner av spiselige bær og urter i skolens nærmiljø, og prøv ut oppskrifter på for eksempel te, saft, salater eller supper. NB! Ikke smak på alt som vokser vilt. Enkelte planter, bær og sopp er giftige. Vær også oppmerksom på vekster som kan være utsatt for forurensning eller sprøyting med plantevernmidler. Plukk ikke planter som vokser langs trafikkerte veger med mye støv og eksos. Teiebær, rognebær, blåbær, blokkebær, tyttebær, multer, krekling, bringebær er gode og vitaminrike bær. Vitamin C var det ofte mangel på i sjøfolks kosthold, og de ble derfor ofte rammet av skjørbuk. Vitaminene ble oppdaget i arbeidet med å motvirke mangelsykdommer. Mangel på ett eller flere vitaminer over lengre tid, gir symptomer på alvorlige sykdommer - vitaminmangelsykdommer. Disse har vært kjent helt siden oldtidens Egypt, uten at de har visst årsakene bak dem. Oppdagelser som at appelsiner hindret skjørbuk (C-vitaminmangel) er viktige milepæler i medisinhistorien. Samene har tradisjonelt en liten beholder i beltet med tørkede blader av en plante med svært høyt innhold av C- vitamin. Vitaminmangelsykdommene er utryddet i Norge, men ensidig kosthold kan fortsatt føre til for lav tilførsel, og diffuse symptomer som tretthet, nervøsitet og dårlig tiltakslyst kan forekomme. Det er derfor viktig med sikringskost som inneholder nok av disse stoffene. Alternativt kan en ta vitamin i tablettform. Hensikt: Bli kjent med spiselige vekster i nærmiljøet og kunne utnytte naturens ressurser til mat og drikke. Aktivitet: avhengig av stedet og årstiden, finn nyttevekster og lag mat/drikke av disse. (F. eks. lage te av blåbærblader, plukke ulike bær til syltetøy, lage neslesuppe av brennelseblader, spise eng- og fjellsyre som munnfriskner). 5. Egnet sted for gjennomføring En skog med løv- og bartrær, gjerne med tilgang til elv/bekk/innsjø/tjern. Det bør finnes spiselige vekster der. Veilederne bør ta en befaring slik at de vet hvilke planter som vokser i området, mht lottoaktiviteten og mulighet for å finne nyttevekster der. 6. Anbefalt aldersgruppe år 7. Anbefalt antall deltakere pr leder 20 barn 8. Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen 20 trestykker i cm lengde Syltetøyglass (8 stk) 6/8

7 To små stykker råttent kjøtt, litt syltetøy, litt sukker, to overmodne bananer Papptallerkner (50 stk) Kontaktpapir Spader Luper Flora og insektsbøker Hvite baljer Vannfaste tusjer Spiker (ca 30 stk) Hammer (3-4 stk) 8.2 Materiell/oppgaver Høydemåling 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Kl Hentetid og -sted Kl Utstyr for deltakere Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd, solkrem. NB. Ikke egen turkniv Utstyr for denne modulen: 10. Sikkerhet 10.1 Krav til veiledere Veilederne må ha førstehjelpskunnskaper Krav til aktiviteten Sikkerhetsregler for aktiviteten gjennomgåes før disseksjon og fridret/turning. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem Ansvar og forsikring Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 7/8

8 11. Utviklet av Newton Camp Oslo ved Helene K. Hertwig, Axel Pettersen og Olav F. Kraugerud, samt FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen 8/8