Newton Camp modul 1015 "Til aksjon"

Transkript

1 Newton Camp modul 1015 "Til aksjon" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Fysikkens vidunderlige verden byr på mange morsomme aktiviteter Hvilke hjelpemidler har vi for å finne frem i naturen? Hvordan hadde livet i Norge vært uten gode broer? Hvor nøyaktig kan vi finne vår posisjon? Hvordan jaktet menneskene for år siden? Aktiviteter: Skyte med pil og bue Kombinere fysisk aktivitet og bruk av GPS Bygge bro over ei elv Komme oss trygt over en frådende elv (scenarioet er dramatisk, men den største faren er kun noen våte føtter) Modulen ble pilotert sommeren 2007.

2 1. Navn "Til aksjon" 2. Kort beskrivelse Fysikkens vidunderlige verden byr på mange morsomme aktiviteter Hvilke hjelpemidler har vi for å finne frem i naturen? Hvordan hadde livet i Norge vært uten gode broer? Hvor nøyaktig kan vi finne vår posisjon? Hvordan jaktet menneskene for år siden? Aktiviteter: Skyte med pil og bue Kombinere fysisk aktivitet og bruk av GPS Bygge bro over ei elv Komme oss trygt over en frådende elv (scenarioet er dramatisk, men den største faren er kun noen våte føtter) Modulen ble pilotert sommeren Dagsplan Kl Oppstart (opprop) Kl Avreise med buss Kl Aktivitet begge grupper: intro: bueskyting, historie og sikkerhet. Kl Aktivitet Gr 1: bueskyting. Gr 2: GPS-spill "Smack the gecco" (15 min) og intro til brobygging+modell (45 min). Kl Lunsj (matlaging og spising, diskutere ernæring) Kl Aktivitet Gr 2. bueskyting. Gr 1: GPS-spill "Smack the gecco" (15 min) og intro til brobygging+modell (45 min). Kl Aktivitet Historie: Landsbyen er delt i to etter at et ras har tatt broa og alle husene. Landsbyboerne kan bruke bueskyting for å få beskjeder over den flomstore elva. De to sidene har hver sine ressurser (for eksempel brød og kjøtt). De må bygge bro over elva så fort som mulig. Brobygging: gruppene må samarbeide om å komme over elva tørrskodd vha de materialene de finner, samt kniv, sag og tau). Veilederne fordeler seg på de to gruppene, men bistår kun med muskelkraft og hjelp til kommunikasjon over 2/6

3 elva. Kl Avreise til basen med buss 4. Faglige innholdsmomenter 4.1 Faglig tema Faglig tema: Teknologi/design (brokonstruksjoner, bue), fysikk (fart), historie (bueskyting). 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål Bueskyting Bue er et eldgammelt våpen som har blitt brukt til jakt og kamp. I dag blir buen ofte brukt som hobby- og konkurranseaktivitet, men det finnes folkegrupper som fortsatt bruker den til jakt, og i en del vestlige land er buejakt på vilt tillatt. Buen ble trolig oppfunnet mot slutten av den paleolittiske eller begynnelsen av den mesolittiske tidsperioden. Den eldste indikasjonen for dets bruk i Europa kommer fra Stellmoor, nord for Hamburg i Tyskland, og stammer fra den paleolittiske kulturen som levde der(c f.kr.). Pilene ble laget av av furu, og var lange og hadde en pilspiss av flint. De eldste kjente buene som per dags dato er kjent, kommer fra Holmegårdmyrene i Danmark, der det i 1940-årene ble funnet to buer. De var laget av alm, hadde flate armer og en D-formet midtseksjon, mens den midterste delen var bikonveks. Buen var 1.50 m lang. Disse buene ble brukt frem til Bronsealderen; konveksiteten av midtseksjonen avtok med tiden. Buen er blant de eldste våpen som kan bruker på avstand, og har hatt stor betydning for utfallet av mange slag. Mest kjent er slag under hundreårskrigen, da de engelske langbuene sikret engelskmennene seier over tallmessig overlegne franske styrker. GPS - Global Positioning System (globalt posisjoneringssystem)refleksjon/åpne spørsmål: Hvilke hjelpemidler har vi for å finne frem i naturen? Hvordan virker GPS-en i forhold til et kompass? Hvor nøyaktig kan vi finne vår posisjon? GPS står for og er en teknologi som gjør at du kan få vite akkurat hvor på jorden du befinner deg. Ca km over oss befinner det seg 24 satellitter (pluss tre ekstra i reserve), som beveger seg rundt jorden. Satellittene er plassert i helt bestemte baner på en slik måte at samme hvor på jorden man befinner seg, vil man til enhver tid kunne se minst fire av dem. Satellittene sender ut radiobølger som litt forenklet består av følgende: ID som sier hvilken satellitt det er Klokkeslettet når meldingen ble sendt GPS-satellittene blir brukt kontinuerlig, alle dager i hele året av millioner av mottakere overalt i verden. Satellittene har uendelig kapasitet siden de bare sender informasjon og ikke mottar noe selv. Navigasjon handler om å bestemme ens egen posisjon og kurs, altså både å kunne finne ut hvor man befinner seg akkurat nå, og kunne vite hvordan man kommer seg til et bestemt sted. I løpet av 6000 år, fra navigasjon oppstod i India til dagens teknologi, har menneskene hele tiden jobbet for å finne en effektiv måte å kartlegge jorden på. Den beste løsningen fant man ved å bruke det ene språket som er uavhengig av landegrenser; matematikk. Med det utgangspunktet ble hele jorden delt opp i grader, der avstanden mellom hver grad er lik. Alle kan i dag kjøpe seg en GPS og det koster ingenting i abonnement, oppstartsavgift eller brukstid. De siste årene har den sivile bruken av GPS økt kraftig. Fram til 1990 var det bestemt fra militæret at nøyaktigheten på en sivil GPS ikke skulle være mer enn +/- 100 meter. Etter at denne begrensningen ble fjernet i 2000 har det blitt en anvendelig verktøy for både sjøfart, flytrafikk og privat bruk. GPS brukes idag i båter, fly, biler og som håndholdt. Mer og mer til fritid som turer i skog og mark og på fjellet, samt bilturer i byer, inn og utland. 3/6

4 Brobygging Vi tenker i det dagelige lite på hvor viktig transportsystemet vårt er. Vi tar veier, broer, biler og så videre som selvfølgeligheter, men slik har det imidlertid ikke alltid vært. Refleksjoner/åpne spørsmål: Det tok f.eks. lang tid før mennesket (hvem?) laget (hvordan?) det vi i dag vil kalle en skikkelig vei eller bro (hvorfor?). Norge er et land som utmerker seg med mange fjorder. Broer er gode eksempler på teknologi som forutsetning for samfunnsutvikling i Norge. "Teknologi er fremgangsmåter vi utvikler for å nå våre mål..." En bro er en fremgangsmåte vi kan benytte oss av for lettere å kunne ta oss frem i geografien. Et lokalsamfunn på en øy kan ønske seg en bro til fastlandet fordi broen gjør det lettere og tryggere å nå sykehus, skoler og større befolkningssentra. En bro kan også gjøre det lettere å transportere varer til og fra øya, og slik kanskje føre til at virksomheter, bedrifter og industri etablerer seg der. Alle disse momentene hører med når elevene skal bygge opp en forståelse av broer som eksempel på teknologi. Når vi har en idé til en brokonstruksjon vi vil bygge må vi bestemme oss for hva slags materiale den skal lages av - skal den lages av tre, jern, betong...? Refleksjoner/åpne spørsmål: Er det noen sammenheng mellom hvor lang og bred broen må være for å gjøre noe nytte for samfunnet og hva den kan lages av? Må vi bruke en bestemt materialsammensetning hvis vi vil at broen skal ha en bestemt form? Hvordan er det med været? Er det noen sammenheng mellom de lokale værforholdene, lengden og bredden på broen og hva den kan lages av? Dette er noen av problemstillingene vi møter når vi først har satt i gang med brobygging! En bro er en bygningskonstruksjon som fører en ferdselåre (f.eks. gang eller kjøreveg, jernbane eller kanal) over en forsenkning i terrenget som dal, elv, fjord, eller over en annen ferdselåre. Broer kan klassifiseres på forskjellige måter. Ingeniørmessig er det vanlig å klassifisere dem etter funksjon, materiale og statisk system. I tillegg kan geometri, utførelse av enkelte bygningsdeler, byggemåte samt spesielle betingelser være med i en beskrivende klassifikasjon. Med en klassifisering av broene kan vi lettere beskrive broene på en oversiktlig og klar måte. Klassifisering etter funksjon, dvs. bruk. Broens betegnelse knyttes som regel til den oppgave eller funksjon broen har, m.h.t. hva den skal "transportere". Vi kan nevne transport av mennesker til fots, pr. kjøretøy, eller bane, transport av gods pr. kjøretøy, bane, bånd eller kran, eller transport av vann pr. kanal, renne eller rør. Betegnelser som blant annet benyttes er: gangbro, veibro (viadukt), jernbanebro, akvedukt ("vannbro"), kanalbro, transportbåndbro.$0klassifisering etter bygningsmateriale$0det bygningsmateriale som benyttes i en bro kommer til uttrykk i betegnelsen av den. Primitive broer benytter naturlige materialer som tre og stein. Ny teknikk muliggjorde broer i stål og betong. En klassifikasjon etter materiale kan f.eks. se slik ut: steinbroer, trebroer, stål- og aluminiumbroer, betongbroer. I tillegg kan en regne samvirkebroer eller hybridbroer, dvs. broer hvor stål og betong kombineres i bærende konstruksjon. Videre kan en regne kunststoffbroer som f.eks. glassfiberarmert plast i en materialklassifisering. Klassifisering etter statisk system Broens virkemåte og bærevirkning kommer til uttrykk i broens statiske system. Det er derfor naturlig å karakterisere en bro ved dens statiske system, dvs. den modell som benyttes i beregningsmessig sammenheng. Betegnelser på broer ordnet etter system kan f.eks. være: bjelke- og platebroer, buebroer og hvelv, ramme- og sprengverksbroer, fagverksbroer, henge- og strekkstagbroer, spennbåndbroer, flytebroer og dykkede rørbroer. Videre klassifisering I tillegg til klassifisering av broene etter funksjon, materiale og statisk system, kan geometri, utførelse (byggemetode), og spesielle betingelser være aktuelle tilleggsopplysninger i beskrivelsen av en bro. 4/6

5 5. Egnet sted for gjennomføring Slette ved ei elv. 6. Anbefalt aldersgruppe år 7. Anbefalt antall deltakere pr leder Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen Kniver, sager, tau (hyssing og nylontau), en stor isoporkloss, GPS. Buskytterforeningen har med barnebuer og to blinker. 8.2 Materiell/oppgaver Ingen. 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Kl. 10 på basen 9.2 Hentetid og -sted Kl på basen 9.3 Utstyr for deltakere Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd, solkrem. NB. Ikke egen turkniv Utstyr for denne modulen: Frivilig: støvler, badetøy og håndkle 10. Sikkerhet 5/6

6 10.1 Krav til veiledere Minst en veileder må ha godkjent livredningsprøve. Veilederne må ha førstehjelpskunnskaper Krav til aktiviteten Sikkerhetsregler for aktiviteten gjennomgåes av Bueskytterforeningen. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem. All bading skjer under oppsyn av en veileder Ansvar og forsikring Innleide bidragsytere må ha egen forsikring på medbrakt utstyr. Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 11. Utviklet av FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen 6/6