Kjønn og medier 4. februar Kjønn og medier. 2. Feministiske mediestudier

Transkript

1 4. februar februar 2004 Fra grunnfagsundersøkelsen vår 2003: Det er ingen systematiske forskjeller mellom måten menn og kvinner blir fremstilt i mediene. Enig: 9,3% Uenig: 83,7% Vet ikke: 7% God grunn til å studere kjønn og medier Denne forelesningen: 1. Feminisme 2. Tradisjonelle feministiske mediestudier smodeller 4. Dynamiske, refleksive identiteter/kjønn 5. med et Cultural Studies perspektiv 6. i dag 7. m - f - neuter 8. Kort om media events Hovedpoenger: Hva er kjønn? Kommunikasjon? Først: Van Zoonens målsetning: utvikle en kulturell forståelse av forholdet mellom kjønn, makt og medier. 1 Klare paralleller til Eides og Lies artikkel Feminisme 2. Feministiske mediestudier Feminisme Forandre de sosiale strukturene som er årsaken til kvinneundertrykkelsen. Bekjempe kapitalistiske, patriarkalske og sexistiske strukturer. Ny bølge på 60-tallet: Simone de Beauvoir, Betty Friedan, Germaine Greer Friedan: Kritikk mot kvinnebildene i mediene: Lykkelige husmorhelter Greer: kritikk mot den masseproduserte romantiske romaner KJØNN + MAKT Mediene formidler oppfatninger om samfunnet; men ikke snakk om enkelt og direkte påvirkningsforhold Mediene: representasjoner av virkeligheten - naturlig å angripe Tre områder: 1. Stereotyper 2. Ideologi 3. Pornografi 3 4 1

2 2. Feministiske mediestudier/stereotyper 2. Feministiske mediestudier/porno Betty Friedan: den ensidige fremstillingen av kvinner bidrar til en sosialisering som reetablerer stereotypiske forestillinger om kvinner. The image of woman that emerges from this big, pretty magazine [McCall s] is young and frivolous, almost childlike; fluffy and feminine; passive; gaily content in a world of bedroom and kitchen, sex, babies and home ( ) but where is the world of thoughts and ideas, of the life of the mind and spirit (Tuchman: The Feminist Mystique 1963: 32). Publikum: ukritisk, homogen og passiv masse. Total erotisering av makt og vold Det ultimate uttrykket for menns hat mot kvinner Kvinner som underlegne og tilgjengelige objekter > Et visst syn på kvinnen og myten om kvinner og seksualitet rekonstrueres igjen og igjen. Finnes alternativ porno? Marit Synnevåg: pornoen har fornyet seg - nå: aktive og begjærende kvinner Kjetil Rolness: Sex, løgn og videofilm: Et usladdet oppgjør med mytene om porno Feministiske mediestudier/ideologi Innflytelse fra marxisme Innflytelse fra psykoanalyse: Freud, Lacan, Chodorow Ideologi: Kapitalismens metode å overbevise befolkningen om at kapitalismen er uunngåelig og naturlig Språket: middel til å reprodusere det patriarkalske samfunnet. Derfor er mediene en viktig del av naturliggjøringen av den dominerende ideologi. Mediene tar del i en slik naturliggjøring. Derfor er det nødvendig med semiotiske studier for å avdekke denne underliggende ideologien. Tidligere studier: S B M Men: Publikum er aktive - tolker og dekoder medienes budskap i forhold til sosial og historisk kontekst Mediebudskap på vei mot en passiv mottaker 7 8 2

3 Stuart Halls encoding-decoding kommunikasjons-modell Meningsfull diskurs Ulike meningssystemer eller ideologiske rammer: 1. Dekoding i forhold til intendert mening 2. Dekodet stort sett i forhold til intendert mening men forhandlet til et budskap mer i henhold til leserens kontekst 3. Opposisjonell tolkning: Leseren forstår intensjonen men motsetter seg budskapet. koding Produksjon av mening I Sosial kontekst dekoding Produksjon av mening II Sosial kontekst 9 10 James Carey: Rituell kommunikasjonsmodell: fellesskap, deltakelse, samhørighet Myten om kvinnen: ung, vakker og seksuelt tilgjengelig Denne myten blir fremstilt som normalen Men: Mediene bidrart til å rekonstruere samfunnets maktbalanse - kommuniserer innhold som er knyttet opp mot den dominerende sosiale orden. Kjønn er en i stor grad konstruert del av menneskers identitet og dette henger også sammen med hvilke kvinnebilder som er vanlige i samtidens kulturelle uttrykk

4 4. Dynamiske og refleksive kjønn 4. Dynamiske og refleksive kjønn Vår identitet: kjønn, etnisitet, klasse, alder, seksualitet, utdanning, by/land, kulturell bakgrunn > Dynamisk og foranderlig størrelse Kjønn som diskursiv konstruksjon: aldri enhetlig men fylt av motsetninger, konflikt, kamp Diskurs - en måte å snakke om ting på innen en bestemt gruppe, kultur eller samfunn; eller sett av ideer innen en kultur som former hvordan vi oppfatter verden. Politiske, sosiale, kulturelle medvirkende faktorer. Lacan: vi blir subjekter gjennom å tilegne oss språk Gjennom språket har samfunnet definert forståelser av feminin og maskulin > hvordan vi tenker på oss selv. Mangfoldige diskurser > mangfoldig, ikke enhetlig identiet. Fragmentert og dynamisk selv. Det kulturelle kjønnet - Margaret Mead: sex/gender Cultural Studies - kjønn og medier 5. Cultural Studies - medieproduksjon 1960-tallet: Stuart Hall, Raymond Williams/Centre for the study of contemporary culture, Birmingham: kritikk mot massekommunikasjonsstudiet. Behov for helhetlig tilnærming til medier som del av kulturen + helhetlige kommunikasjonsmodeller Populærkultur viktig studieobjekt - fokus på publikums resepsjon av medietekstene Likevel: bestemte meninger og ideologier dominerer i medietekstene > legger opp til en bestemt lesning. Men medietekstene påvirker ikke publikum direkte! Det diskursive kjønn: hvilken rolle har mediene i denne prosessen? Hvordan blir kjønn kodet i medietekster? Mange faktorer: profesjonsnormer, sosialisering, uskrevne regler, organisatoriske rammer, marked > Medietekstenes endelige uttrykk kan ikke føres tilbake til enkeltindivider eller avgjørelser

5 5. Cultural Studies - medieproduksjon 5. Cultural Studies - medieproduksjon Har andelen kvinner og menn noe å si? Van Zoonen: lite, fordi kvinnelige journalister blir sosialisert inn i journalistrollen med tilhørende normer og uskrevne regler > gjeldende profesjonsroller opprettholdes. Elisabeth Eide: Flere studier påviser at flere kvinner på produksjonssiden fører til økt synliggjøring av kvinner i mediene. Kjønnsbestemt forskjell både i teori (vilje, standpunkt) og i praksis Medierepresentasjoner av kjønn i endring? Medienes innhold har endret seg de siste årene. Men fortsatt dominerer stereotypene. Mediene avspeiler samfunnet. Populærkulturen som samfunnets verdibarometer. > Ulike årsaksfaktrer på mikro, meso og makroplan Cultural Studies - resepsjonsstudier 5. Cultural Studies - resepsjonsstudier Studier av publikums mediebruk Hvordan tolker og forstår publikum medietekster? Hva er konteksten for mediebruken? Semiotiske analyser viktige men ikke tilstrekkelige - sier ingenting om hvordan publikum oppfatter teksten Publikum produserer mening gjennom egne tolkninger Janice Radway (1984): Reading the romance Raway studerer de faktiske brukerne, det sosiale publikum Leserne er ikke passive og ukritiske. Har gode kunnskaper om sjangeren - egne tolkninger Radway politiserer lesingen: skjult uttrykk for kritikk mot det patriarkalske samfunnet > Likevel forleder romanene kvinnene: romanenes romantiske univers som virkelig

6 5. Cultural Studies - resepsjonsstudier 6. i dag David Morley: Fjernsynsvaner i britiske arbeiderklassekjernefamilier på slutten av 70- tallet. Menn har fjernkontrollen og sidestiller hjemmet med fritid Kvinnen og husmoren: kombinerer fjernsyn med huslige sysler. Å bare se fjernsyn er bortkastet tid. Behovet for å studere mediebruk i riktig kontekst. Det artikulerte kjønn: ikke fastlagt en gang for alle, reartikuleres og omdefineres avhengig av kontekst, tid og sted Utvikling siste år? Sterke (dog sexy) kvinnekarakter (og menn), utradisjonelle familiekonstellasjoner, homofili Six Feet Under, Sex and the city, Cold Feet, Queer as Folk, Friends, The West Wing, Dawson s Creek Likevel: mange stereotyper igjen m - f - neuter: kjønnsparadokser på nett 6. i dag Merete Lie: den kulturelle teknologien Teknologien og kulturen så sammenvevet at vi ikke oppfatter hvordan de kulturelle elementene styrer hvordan teknologien oppfattes/hva som oppfattes som teknologi. Den maskuline teknologien. Kjønnsparadokser på nett: tilsynelatende er vi frie til å velge kjønn og andre bakgrunnsfaktorer på nett. Kjønn har likevel svært stor betydning for hvordan kommunikasjonen på nett utarter seg. Fra David Gauntlett s Media, Gender and identity (2002): It may be flawed, but Charlies Angels seemed to be making some valiant attempts at role-reversal within the blockbuster mainstream. The final complaint from this film s detractors is usually that these supposedly independent women remain Charlie s women. But what does Charlie do? Apart from being rich, he is totally unimportant. He redistributes his wealth to three women in whom he has absolute trust. In other words, he s a Marxist and a feminist. There can only be one explanation: Charlie s Engels (s. 69)

7 Media Events - Dayan & Katz Storslåtte hendelser med visse sjangerspesifikke kjennetegn Oppbrudd med hverdagen/festivitas Live - remote/ interrupted - preplanned Tre nødvendige elementer: 1. Syntaktisk: avbrudd med hverdagen 2. Semantisk: historisk hendelse, turning point 3. Pragmatisk: massepublikum, oppriktig interesse 25 7