Oppsummeringsforelesning. Det kulturelle kjønnet
|
|
- Hallvard Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummeringsforelesning Denne forelesningen: Det kulturelle kjønnet + kjønn, makt og medier Globalisering og medier: vesten og resten? 2004: konvergens? Aktuelle eksempler 1 Det kulturelle kjønnet Feminismen: Analyserer kjønn som en mekanisme som strukturer virkeligheten og vår oppfattelse av den. Makt Strukturelle samfunnsforhold: menn dominerer mediebransjen Men er makt dikotomisk definert? Makt - ikke makt? > Michel Foucault: Maktforhold som noe som oppstår i interaksjon mellom mennesker. Maktposisjoner og makt gjennom relasjoner. 2 1
2 Det kulturelle kjønnet Betty Friedan: den ensidige fremstillingen av kvinner bidrar til en sosialisering som re-etablerer stereotypiske forestillinger om kjønn. Ikke en rett frem og enkel påvirkningsprosess, men mediene er betydningsfulle i sin fremstilling av kjønnene. Kjønn som diskurs: aldri enhetlig og harmonisk, men klare tendenser. Språket. Kjønn er en i stor grad konstruert del av menneskers identitet og dette henger også sammen med hvilke kvinnebilder som er vanlige i samtidens kulturelle uttrykk. > Medienes betydning. Diskurs - en måte å snakke om ting på innen en bestemt gruppe, kultur eller samfunn; eller sett av ideer innen en kultur som former hvordan vi oppfatter verden. Politiske, sosiale, kulturelle medvirkende faktorer. 3 Det kulturelle kjønnet Vår kulturelle identitet: kjønn er et av aspektene som påvirker hvem vi er: Kan kjønn sidestilles som en størrelse på linje med utdanning, rase, seksualitet, by/land, kulturell bakgrunn? Identitet kan deles i to deler: ID, fingeravtrykk, eller vårt biologiske selv + vårt sosiale/kulturelle selv: hvordan vi presenterer oss selv i samfunnet (Erving Goffman 1959: The presentation of self in everyday life). > Biologisk og kulturelt kjønn Det kulturelle kjønnet er en dynamisk og foranderlig størrelse! 4 2
3 Det kulturelle kjønnet Lacan: Vi blir subjekter gjennom å tillegne oss språk. Tenker, føler og uttrykker oss selv gjennom språket. Samfunnets definerte forskjeller mellom maskulin og feminin. Kjønn som diskurs: aldri enhetlige, alltid fylt av motsetninger. Mangfoldige diskurser > mangfolding, ikke enhetlig identitet: motsetninger og ulike aspekter ved selvet og ved vår identitet som kvinne eller mann. Fragmentert og dynamisk selv. Margaret Mead: sex and gender Simone de Beauvoir: kvinnen som Den Andre Ien Ang: det artikulerte kjønn 5 Det kulturelle kjønnet Det diskursive kjønn: Hvilken rolle har mediene i denne prosessen? MEDIER, KJØNN, IDENTITET Fortidens medier: akkurat så stereotypiske som vi skulle tro. Populærkultur siste tiår: hva har skjedd? Sex and the city? Buffy? Queer as folk? Six feet under? Melonas? Kill Bill? Charlies Angels? Snikende tiger, skjult drage? Baise moi? 6 3
4 Det kulturelle kjønnet Hva med virekeligheten? Sigurd Allern: Mediemenn til besvær (Morgenbladet 2. april) En redaksjon som er seg bevisst at det finnes et kjønnsperspektiv i journalistikken vil ikke passivt akseptere at fire av fem kilder skal være en mann. Hvorfor er det slik? Fordi menn dominerer i alle samfunnets sfærer? Fordi kvinner ikke blir spurt? Fordi kvinner kvier seg for å fremstå som så bastante eller offentlige som mediene foretrekker? 7 Det kulturelle kjønnet Sigurd Allern: Mediemenn til besvær (Morgenbladet 2. april) Standardargumentet fra pressens ledende menn er at journalistikken speiler virkeligheten. Et samfunn dominert av menn gir nødvendigvis en journalistikk dominert av menn. Dessuten er kvinner ofte mindre villige enn menn til å kaste seg ut i medieoffentligheten som intervjupersoner. -Dette er til dels sant, mener Allern, men ( ) speilmetaforen er villedende. Journalistikk er ( ) sosialt konstruert. -> Vinkling, tolkningsramme, kildebruk. Vaner, konvensjoner og holdninger påvirker redaksjonelle handlinger. -> Hva som anses som som en autorativ og naturlig kilde varierer med kjønn. 8 4
5 Det kulturelle kjønnet Kulturelt og diskursivt kjønn > betyr at kjønn også er makt - jfr. Sigurd Allerns påvisning av mannsdominans i mediene - jfr. Elisabeth Eides artikkel på pensum: mannlig mediedominans på tre nivåer: 1. Mediene er eid av menn, ledet av menn, mannlige journalister 2. Medietilbudet gir mer av det menn vil ha enn det kvinner vil ha (sport, kvinner som objekter) 3. Menn dominerer som kilder Kan påvirke den kvinnelige delen av publikum og deres syn på egen betydning. Menns dagsorden/menns verden. 9 Globalisering og medier Globalisering Den stadig økende utviklingen av komplekse forbindelser mellom samfunn, kulturer, institusjoner og individer verden rundt. Verdensomspennende prosesser. Nasjonalstaten mindre betydning som politisk og kulturell enhet? En global gjensidig avhengighet: eks. miljø og terror. Jfr. også Thompsons artikkel og betydningen av moderne massemedier. Er globaliseringen kun styrt av Vesten og USA? Tomlinson et nyttig korrektiv. 10 5
6 Globalisering og medier Det er ikke kun vestlige medier som skaper virkelighetsbilder av verden. Al-Jazeera Al-Arabiya Jfr. Harald Stanghelle: Kampen om virkelighetsbildene (Aftenposten 15. April: Eksempler: Al-Jazeeras dekning av urolighetene i Fallujah presenterer ikke den samme virkeligheten som CNN gjør (jfr. Også Thompsons argument om den medierte virkeligheten). 11 Globalisering og medier Fjernsynet: globaliserer og nasjonaliserer Jfr: Jan. E. Hansens Vårt sanne TV-ansikt (Aftenposten 28. mars: Det er bare halvveis sant at TV-mediet globaliserer oss. Det forsterker også nasjonale egenheter. ( ) både journalistikk og underholdning prøver å treffe et publikum som fortsatt har sine nasjonale og lokale preferanser. Vi må ikke forstå globaliseringen utelukkende som en vestliggjøring/amerikanisering av resten av verden (jfr. også Tomlinsons artikkel på pensum: Cultural globalisation: placing and displacing the west ) 12 6
7 2004: Konvergens? Konvergens et ord som beskrev situasjonen i forrige århundre, men som ikke lenger er like treffende? Konvergens: Sammensmeltniong av tele-, data- og mediebransjen. Overskrider tradisjonelle grenser mellom telekommunikasjon, kringkasting og informasjonsteknologi. > Store konsekvenser medie- og kulturpolitisk, f.eks. konsesjonslovgivningen. NOU 1999: 26: Konvergensutviklingens konsekvenser: > Teknologinøytral/horisontal regulering CMC-programmet: Competence and Media Convergence: : Konvergens? Fra CMC-seminaret 17. Mars Hilde Lovett (Telenor FOU, NOU 1999: 26) Fokus på mangfold og divergens: utall tekniske anordninger og teknologisk bevegelse i ulike retninger handler blant annet om: Mobilitet og trådløst Internett Intelligente terminaler med åpne grensesnitt Mobiltelefon som betalingsterminal P2P Altså mangfold og divergens (i tillegg til konvergens) 14 7
8 2004: Konvergens? Eks: konvergens mellom terminaler Hvem vinner? TV eller datamaskinen? Digital TV og bredbåndsforbindelser > TV og data i ett? Gunnar Stavrum: TV2 Interaktiv: Betydningen av brukervaner og konteksten for mediebruken. Teknologisk konvergens ikke alltid tilstrekkelig for at vi endrer våre medievaner. 15 8
Pressens underrepresenterte om «otherness» i media. MEVIT 2336 - Kjønn og medier UiO, vår 2008 Ragnhild Fjellro
Pressens underrepresenterte om «otherness» i media MEVIT 2336 - Kjønn og medier UiO, vår 2008 Ragnhild Fjellro 1 østlig nettilgang under 1 prosent av verdens nettbrukere er i araberland bare seks prosent
DetaljerKjønn og medier 4. februar 2004. Kjønn og medier. 2. Feministiske mediestudier
4. februar 2004 4. februar 2004 Fra grunnfagsundersøkelsen vår 2003: Det er ingen systematiske forskjeller mellom måten menn og kvinner blir fremstilt i mediene. Enig: 9,3% Uenig: 83,7% Vet ikke: 7% God
DetaljerLederskap i hjemmetjenesten
Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt
DetaljerConsuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts
Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap
DetaljerMediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer
Pensum til forelesningen: Herman and McChesney: The global media in the 1990 s Murdock, Graham: Corporate dynamics and broadcasting futures Slaatta, Tore:, kontroll og kreativitet Steemers, Jeanette: Broadcasting
Detaljer2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul
2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerPengespill i nyhetene
Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerTema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati
Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerLast ned Hva Helmer kunne sagt til Nora - Dag Østerberg. Last ned
Last ned Hva Helmer kunne sagt til Nora - Dag Østerberg Last ned Forfatter: Dag Østerberg ISBN: 9788205507517 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse: 12.89 Mb «Du og jeg utgjorde ikke noe fellesskap,
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerHva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no
Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike
Detaljer«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»
044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det
DetaljerFaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.
1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta
DetaljerMEVIT oppsummering
MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerDen sosiale konstruksjon av sosial identitet
Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet
DetaljerMangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH
Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en
DetaljerStatistikk Dette er Norge
Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk
DetaljerKjønn uten kropp. Grenseoppløsning. - gutter og jenter på nett. konvergens gir muligheter også for kjønn?
Kjønn uten kropp - gutter og jenter på nett MEVIT2336 Kjønn og medier UiO, IMK Ragnhild Fjellro Grenseoppløsning konvergens gir muligheter også for kjønn? Unges internettbruk 7 av 10 gutter og 5 av 10
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerStatlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse
Statlig balansekunst Barn, medier og beskyttelse Eva Liestøl, Kunsten å dele, 1. des. 2015 1913-2015 barn medier - beskyttelse Barnets rett på beskyttelse mot skadelig påvirkning fra levende bilder Grunnloven
DetaljerYrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.
Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis
DetaljerNoen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal
1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerMediepolitikk og ytringsfrihet. I dag
Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få
DetaljerBarnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi
Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerIdentitetenes epistemologi
Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor
DetaljerEggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU
Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte
DetaljerMetaforer noen dør med
Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde
Detaljerfordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet
fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.
DetaljerBildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen
Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner
DetaljerIntroduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner
Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen
DetaljerINNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13
INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerLett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte
Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette
DetaljerULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER
ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige
DetaljerMediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?
Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk
DetaljerReligion, kompetansemål Etter Vg3
Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere
DetaljerMediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer
Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk
DetaljerMaskulin omsorg i en feminin arena. Et foredrag om kjønn,omsorg og menns inntreden i barnehager
Maskulin omsorg i en feminin arena. Et foredrag om kjønn,omsorg og menns inntreden i barnehager Foredrag av Pia Friis ved kurs i Bergen kommune Kan vi snakke om menns inntreden i barnehager? Pr i dag ca
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:
DetaljerMedievaner blant journalister
Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerLæreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon»
Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon» Mediesamfunnet 1 gjøre rede for gjøre greie for beskrive bruke sammenligne presentere
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger
DetaljerFortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?
Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Trine Kvidal Ph.D., Førsteamanuensis Institutt for reiseliv og nordlige studier Finnmarkskonferansen 2014 "Varför gör hon på detta
DetaljerUtstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien
Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerMedievaner blant publikum
Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerEr du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv
Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
Detaljer-fordi nærmiljøet betyr mest
-fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerEn internasjonal bevegelse blir til
En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
DetaljerMangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013
Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000
DetaljerFeminin og maskulin ledelse myter og eventyr. Martekonferansen Anne Grethe Solberg Gender Consulting 17. oktober 2013
Feminin og maskulin ledelse myter og eventyr Martekonferansen Anne Grethe Solberg Gender Consulting 17. oktober 2013 Ledelsesmyte? Kvinner er feminine. Menn er maskuline. De leder forskjellig, derfor viktig
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Undervisning i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning i Undervisning i det flerkulturelle og
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerLederidentiteter i skolen
Lederidentiteter i skolen 1 2 Jorunn Møller Lederidentiteter i skolen Posisjonering, forhandlinger og tilhørighet UNIVERSITETSFORLAGET 3 Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00287-0 Materialet i denne
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
Detaljer19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerHvorfor rekruttere for mangfold?
KAN MAN REKRUTTERE UTEN TILLIT? Hvorfor rekruttere for mangfold? Det viktigste prinsipielle argumentet for mangfoldperspektiv i rekruttering er argumentet om at ansatte i velferdsprofesjonene i størst
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
SV-143 1 Sosiale institusjoner Kandidat 5661 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SV-143,
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerMEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C
MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene
Detaljer1) Mediene, samfunnet og markedene
Sigurd Allern Forelesning 28.2.05 Notater/dokumenter 1) Mediene, samfunnet og markedene De fleste større nyhetsmedier i Norge er i dag eid og kontrollert av børsnoterte selskaper. NRK er et unntak. Slik
DetaljerKULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold
Detaljer