Mediepåvirkning. Medier, makt og samfunn. Mediepåvirkning Allmektige medier. Mediepåvirkning Allmektige medier. Mediepåvirkning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mediepåvirkning. Medier, makt og samfunn. Mediepåvirkning Allmektige medier. Mediepåvirkning Allmektige medier. Mediepåvirkning"

Transkript

1 Medier, makt og samfunn Torsdag 30 mars 2006 Hovedtrekk i forskningen på mediepåvirkning: Allmektige medier frem til 1940 Avmektige medier : syntese av de to foregående Allmektige medier Allmektige medier mellomkrigstiden Mediene har direkte effekt på publikum. Mediene som en injeksjonssprøyte. Stimulus respons-tenkning. Allmektige medier Massesamfunnsteorier. Propagandaens glanstid. Ex. Leni Riefenstahls filmer Vijens Triumf (1935), Olympiafilmene (1936) Tanken om allmektige medier står sterkt. 1

2 Allmektige medier Avmektige medier Etter 1940 avmektige medier Diffusjonsforskning Bruksforskning Leni Riefenstahl Viljens Triumf 1935 Avmektige medier Paul Lazarsfeld 1940: Folks samhandling og opinionsledere var viktige. Injeksjonsteorien var klar for revisjon. Lazersfeld og Elihu Katz 1945: Budskapet filtreres via opinionsledere Mediebudskap! Opinionsleder! Menig mottager 2

3 Kjennetegn ved opinionsledere: flittigere brukere av massemedia saksspesifikke kosmopolitiske, utadrettet samme sosiale status som andre mottagere i alle sosiale sjikt, på alle samfunnsfelt Kritikk mot tostegshypotesen: Spesifiserer ikke innholdet i prosessen. Må skille mellom faktainformasjon og holdningsdannelse Utelukker viktige deler av kommunikasjonsprosessen. For statisk, presser kommunikasjon inn i et rigid mønster. Diffusjonsteorier Diffusjon = Spredning Opptatt av hvordan en nyvinning kommuniseres over tid til medlemmene av et sosialt system. Fokuserer på hvordan noe nytt blir tatt i bruk: Et medium, et prinsipp eller en idé. Noen systemer er mer åpen for sosiale spredningsprosesser enn andre. Diffusjonsforskning Kunnskapsstadiet Påvirkningsstadiet Avgjørelsesstadiet Iverksettelsesstadiet Bekreftelsesstadiet 3

4 Diffusjonsforskning Trinnene i spredningsprosessen: Innovatører (2-3 %) Tidlige brukere (13-14%) Tidlig majoritet (35 %) Sen majoritet (35 %) Etternølerne (15%) Diffusjonsforskning Spredningens hastighet Tiden det tok å nå 50 millioner brukere: Radio: Fjernsyn: Internett: 38 år 13 år 4 år Bruksstudiene Uses and gratification. Utgangspunktet er mer hva publikum gjør med mediene enn motsatt. Medienes funksjoner må sees i sammenheng med folks hverdagsliv. Publikum er aktive brukere snarere enn passive mottagere. Behov. Bruksstudiene Bruksstudiene åpner for konkurranse mediene imellom mellom mediene og andre aktiviteter. Forutsetter at publikum har klar og konsistent motivert seleksjon bevisst refleksjon rundt opplevelsen 4

5 Bruksstudiene Kritikerne: mediebruk mer vanepreget og tilfeldig enn som så.kan lett bli misbrukt av markedspopulister. Lett å havne i et sirkelresonnement: mediebruk! behov Mektige Medier Cultural Studies University of Birmingham 1970-tallet. Kultur som meningssystem og sosial praksis knyttet til makt og politikk. Ideologi. Stuart Hall. David Morley.Raymond Williams. Richard Hoggart. Cultural Studies Stuart Hall Encoding Decoding (Culture, Media, Language 1980). Knytter ideologi til tekstproduksjon under spesifikke sos, øk. og pol. forhold. Semiotisk analyse ex. Roland Barthes om mytene i den moderne hverdag. Før budskapet kan ha en effekt må det tolkes som meningsfullt av publikum. Cultural Studies Encoding Decoding tre mulige lesermåter: foretrukket, dominerende forhandlet opposisjonelt 5

6 Allmektige "Avmektige " Mektige Syntese: Mediene blir tolket inn i den enkeltes forståelseshorisont. Mediene setter rammene for hva som tolkes. Mening oppstår i møtet tekst og leser. Pendelen svinger mot mektige medier: Teorier om Medienes Dagsordenfunksjon Opinionsdannelsen:Taushetsspiralen Definisjon: finner sted når det som et resultat av kommunikasjons-prosessen er noe (ikke er noe) i mediets omgivelser som ikke ville vært (ville vært) der uten kommunikasjonsprosessen. Mulige påvirkningstyper (Waldahl) Oppdatering Forsterkning Svekkelse Omvending Nyskapelse Allmektige medier " Avmektige medier ". 6

10. Mediebruk og påvirkning (I) Mediebruk og påvirkningbolken

10. Mediebruk og påvirkning (I) Mediebruk og påvirkningbolken 10. Mediebruk og påvirkning (I) MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 11. April 2005 Gunnar Sæbø Mediebruk og påvirkningbolken! 11.4 Sentrale begreper. Publikums- og påvirkningsforskningens historie. Effektforskning

Detaljer

Påvirkning, publikum og mediebruk. Hva er påvirkning, og når finner det sted? Sentrale faktorer

Påvirkning, publikum og mediebruk. Hva er påvirkning, og når finner det sted? Sentrale faktorer Påvirkning, publikum og mediebruk MEVIT1310, V08 16.04.08 Audun Beyer Hva er påvirkning, og når finner det sted? Med påverknad meiner vi korleis media innverkar eller influerer på våre kjensler, kunnskapar,

Detaljer

Påvirkning, publikum og mediebruk. Hva er påvirkning, og når finner det sted?

Påvirkning, publikum og mediebruk. Hva er påvirkning, og når finner det sted? Påvirkning, publikum og mediebruk MEVIT1310, V07 18.04.07 Audun Beyer Hva er påvirkning, og når finner det sted? Med påverknad meiner vi korleis media innverkar eller influerer på våre kjensler, kunnskapar,

Detaljer

Publikum og mediebruk. Medier, makt og samfunn

Publikum og mediebruk. Medier, makt og samfunn Medier, makt og samfunn Publikum og mediebruk Torsdag 27 april 2006 kristin.orgeret@media.uio.no Publikum og mediebruk Innfallsvinkler: Etnografisk publikumsforskning Kultivasjonsteorier Ulike måter å

Detaljer

Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING. Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen

Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING. Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen 2009 Digital medieproduksjon Avdeling for informasjonsteknologi Høgskolen i Østfold INNLEDNING

Detaljer

11. Mediebruk og påvirkning (II) Mediebruk og påvirkningbolken

11. Mediebruk og påvirkning (II) Mediebruk og påvirkningbolken 11. Mediebruk og påvirkning (II) MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 18. April 2005 Gunnar Sæbø Mediebruk og påvirkningbolken! Forrige gang: Sentrale begreper (særlig mediepåvirkning). Publikums- og

Detaljer

Mediebruk til ulike tider

Mediebruk til ulike tider Mest bruk av radio og avis på morgen og formiddag. Fjernsynsseingen dominerer om ettermiddagen og kvelden. Fjernsynsseingen er dominerende alle dager i uka. Radiolytting helst på hverdager. Avislesing

Detaljer

Mediebruk til ulike tider

Mediebruk til ulike tider Mest bruk av radio og avis på morgen og formiddag. Fjernsynsseingen dominerer om ettermiddagen og kvelden. Fjernsynsseingen er dominerende i helgen. Radiolytting helst på hverdager. Avislesing nokså jevnt

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 215 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 218 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Støy Kanal Tilbakemelding

Detaljer

Spredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell

Spredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 07.10.2011 Spredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell Tiden det tar for en nyhet å nå ut til markedet er avhengig av hvor raskt det enkelte individ

Detaljer

I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag,

I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag, Del 1 Oppgave 1: Vi har flere ulike teorier når det kommer til mediepåvirkning. Først og fremst kan det være verdt å nevne at vi har tre ulike syn på medias påvirkning når vi skal begynne å se på de ulike

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Bacheloroppgave i Markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI

Bacheloroppgave i Markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI Sandra Christine Hamborg Marte Lovise Hernes Vibeke Røstvold Bacheloroppgave i Markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI Opinionslederskap Eksamenskode og navn: MRK36901 Bacheloroppgave i Markedskommunikasjon

Detaljer

Kjønn og medier 4. februar 2004. Kjønn og medier. 2. Feministiske mediestudier

Kjønn og medier 4. februar 2004. Kjønn og medier. 2. Feministiske mediestudier 4. februar 2004 4. februar 2004 Fra grunnfagsundersøkelsen vår 2003: Det er ingen systematiske forskjeller mellom måten menn og kvinner blir fremstilt i mediene. Enig: 9,3% Uenig: 83,7% Vet ikke: 7% God

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Last ned Markedskommunikasjon - Thorolf Helgesen. Last ned

Last ned Markedskommunikasjon - Thorolf Helgesen. Last ned Last ned Markedskommunikasjon - Thorolf Helgesen Last ned Forfatter: Thorolf Helgesen ISBN: 9788202236311 Antall sider: 336 Format: PDF Filstørrelse:22.23 Mb Det norske reklame- og mediemarkedet er i sterk

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015 VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther

Innhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innhold Forord... 3 Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13 Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innleiing... 15 Teori om innovasjon: Entreprenørskap og

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Media i samfunnsplanleggingen. Samplan, Lillehammer

Media i samfunnsplanleggingen. Samplan, Lillehammer Media i samfunnsplanleggingen Samplan, Lillehammer 14.9.16 https://tv.nrk.no/serie/valg-2015- tv/nnfa80002015/11-09-2015 https://www.youtube.com/watch?v=xhizd 4GKwak Bildet av Aylan Medier Maleriet/tegningen

Detaljer

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V08 14.05.08 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker

Detaljer

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir

Detaljer

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V07 03.05.07 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker

Detaljer

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske

Detaljer

Kommunikasjonstenking

Kommunikasjonstenking Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger

Detaljer

Hva vil forbrukerne ha?

Hva vil forbrukerne ha? Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke

Detaljer

Kommunikasjonsteori. Et kompendium med de rådende teorier og modeller innen kommunikasjonsfaget. Utgitt av: Kunnskapssenteret.om

Kommunikasjonsteori. Et kompendium med de rådende teorier og modeller innen kommunikasjonsfaget. Utgitt av: Kunnskapssenteret.om Et kompendium med de rådende teorier og modeller innen kommunikasjonsfaget Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om Revisjon: 1.1 (Jan. 2016) Innhold Innhold...2 Brukervilkår (terms of

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Makten bak mediene. Oppgave i Medier, kultur og samfunn v/ Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta henriksen

Makten bak mediene. Oppgave i Medier, kultur og samfunn v/ Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta henriksen Makten bak mediene Oppgave i Medier, kultur og samfunn v/ Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta henriksen «Den nye medieindustrien drives ikke med ambisjonen om å få noe sagt, men om å få noe solgt» Innledning

Detaljer

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012 Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM FOR DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE 1. VISJON Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk:

Detaljer

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen 3 Arbeidet har ført til vedvarende forbedring

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Film- reklamefilm gjøre rede for språklige virkemidler

Detaljer

kulturstudier, den sosiale kontekst første forankring del 2 vs del 1 kulturforståelse De utvalgte tekstene de utvalgte tekstene...

kulturstudier, den sosiale kontekst første forankring del 2 vs del 1 kulturforståelse De utvalgte tekstene de utvalgte tekstene... 1 2 3 4 5 kulturstudier, den sosiale kontekst mevit 2110 tore.slaatta første forankring hovedsakelig dekker bidragene en periode mellom 1960 1980 8 bidrag, stor kompleksitet, men noen grunnleggende fellesstrekk:

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Den flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID

Den flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID Den flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID Hva er kultur? Kultur Overflatekultur (synlig) Dypkultur (usynlig)

Detaljer

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Øvre Eiker, 07. april 2011

Øvre Eiker, 07. april 2011 Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?

Detaljer

Kommunikasjon for Orkland

Kommunikasjon for Orkland Kommunikasjon for Orkland Rådmannskollegiet Orkdal, Meldal, Agdenes og Snillfjord Mars 2017 1 Kortfattet sammendrag Når flere kommuner skal slås sammen til èn er informasjonsbehovet stort. Evaluering av

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER

EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER SELVUTNEVNT EKSPERT PÅ SOSIALE MEDIER Hvilken navn går jeg under på sosiale medier? NETTET SOVER ALDRI HVA ER SOSIALE MEDIER? «SOSIALE MEDIER ER NETTBASERTE TJENESTER SOM

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 Hva er kunst? «Kunst» i snever forstand Billedkunst (malerier og skulpturer) «Kunst» i videre forstand (jf. pensumboka) Flere kunstu.rykk: billedkunst,

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B1 Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg

Detaljer

Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare. Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen.

Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare. Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen. Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare!" Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen. Vi tar utgangspunkt i en alminnelig forståelse av begrepet medier, og

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017

Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017 Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017 Personvern: Hele året: 35, 36 - Bruke grunnleggende nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om regler for personvern i digitale medium. - Formulere spørsmål

Detaljer

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 1 Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 2 Forord En framgangsrik bedrift trenger mer enn en god forretningsidé. Den trenger også en bedriftskultur som skaper inspirasjon og bygger

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Litt om Providor Attføringsbedrift i Brumunddal i Ringsaker kommune 33 ordinært ansatte Ca. 175 tiltaksdeltakere (inkludert ART) 12 plasser i Avklaring skjermet

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti

Detaljer

Sammendrag. Gi en mann en fisk og han har mat i dag. Lær han om akvakultur og han har mat for livet! Kinesisk ordtak

Sammendrag. Gi en mann en fisk og han har mat i dag. Lær han om akvakultur og han har mat for livet! Kinesisk ordtak Forord Denne oppgaven er en avsluttende masteroppgave i Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Arbeidet med masteroppgaven har vært

Detaljer

Holdningsskapende HMS-arbeid «Alle skal trygt hjem!»

Holdningsskapende HMS-arbeid «Alle skal trygt hjem!» Holdningsskapende HMS-arbeid «Alle skal trygt hjem!» 30.11. 2017 Samfunnets beste valg Bakgrunn Flere alvorlige skader i 2015 og 2016 Mange «småskader» i 2017 Eksempel på skader En sorteringsmaskin gikk

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic

Detaljer