Barnehagebehovsundersøkelse. Kristiansand 2006

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 5/2006 Barnehagebehovsundersøkelse i Kristiansand 2006 May-Linda Magnussen og Liv Mari Nesje

2 Tittel Forfattere Barnehage-behovsundersøkelse i Kristiansand 2006 May-Linda Magnussen og Liv Mari Nesje Rapport Prosjektrapport nr. 5/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer Pris 100 Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3 Forord Denne rapporten presenterer resultatene av en barnehagebehovsundersøkelse som ble gjennomført for barnehageetaten i Kristiansand kommune våren Vi takker alle de som svarte på undersøkelsen for hjelpen. Liknende undersøkelse av barnehagebehovet i Kristiansand har blitt gjennomført i 2003 (Prosjektrapport 8/2003), 2002 (Prosjektrapport 24/2002), i 1999 (Prosjektrapport 31/1999), i 1997 (Prosjektrapport 23/1997), og i 1991 (FOU- rapport 114/92). Kristiansand 26. mai 2006 May-Linda Magnussen Prosjektleder i

4 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...II 1 INNLEDNING OM UNDERSØKELSEN DATA FRA SPØRREUNDERSØKELSEN...4 Behov for barnehage for barn født 2004 og Behov for barnehage for barn med minoritetsspråklig bakgrunn...9 De som ikke ønsker barnehage høsten DATA FRA DEN KVALITATIVE DELEN AV UNDERSØKELSEN...19 FOU INFORMASJON...24

5 1 Innledning Rapporten omhandler resultatene fra en barnehage-behovsundersøkelse i Kristiansand kommune våren Spørreundersøkelsen er gjennomført blant foreldre med barn født 2004 og 2005, det vil si foreldre til barn som fyller 1 og 2 år i løpet av Rapporten sier noe om hvorvidt barna bruker barnehage i dag, hva slags barnehage de i så fall bruker og hvilke barnehageønsker foreldrene har for høsten Rapporten forteller også hva slags type tema/innhold foreldrene ønsker at barnehagene skal fokusere på, og går inn på spørsmålet om hvorvidt foreldrene ville ønsket å benytte seg av et bringe- og hentetilbud for barna. I tillegg er der en del spørsmål knyttet mer spesifikt til de som ikke ønsker å bruke barnehage høsten Bakgrunnen for dette er et ønske om å få mer informasjon om hva som hindrer bruk av barnehage og hva som kan få flere til å se barnehage som et alternativ for sitt barn. Vi har også med et spørsmål om barnas morsmål i årets undersøkelse, noe som gir oss mulighet til å kunne fokusere barn med minoritetsspråklig bakgrunn og deres behov for barnehage. I tillegg til spørreundersøkelsen er der gjennomført kvalitativ datainnsamling av data knyttet til barnehagebehov for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. 2 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført slik at spørreskjemaet og intervjuguiden til den kvalitative delen av undersøkelsen er laget i samarbeid mellom Agderforskning og barnehageetaten i kommunen, mens Agderforskning står ansvarlig for de resterende delene av prosjektet. Undersøkelsen omfatter familier med barn født årene 2004 og 2005, og det ble sendt ut spørreskjema til hele populasjonen mars Totalt ble skjema sendt til 1854 foreldre, og vi fikk 910 skjemaer i retur. Det utgjør en svarprosent på 49,1 %. Svarprosenten er dermed noe bedre enn i 2003 (44,7 %). Det ble ikke foretatt purring. Vi har fått inn svar knyttet til 459 barn født 2004 og 445 barn født 2005, noe som gir en jevn aldersfordeling mellom de to fødselsårene. Foreldre med fle- 1 Dette har bakgrunn i at barnehagedekningen i dag er veldig høy i de eldste aldersgruppene, og at informasjon om denne gruppen ikke lenger etterspørres i samme grad. 1

6 re barn i den aktuelle aldersgruppen ble bedt om å svare for det barnet med første bokstav i fornavnet først i alfabetet. Dette betyr at det ikke har vært mulig å fylle ut skjema for enkelte barn i den aktuelle aldersgruppen (søsken til barn det har blitt svart for). Det er imidlertid tilfeldig hvilke barn dette gjelder. Av de totale innkomne spørreskjemaene, svares det for 64 barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Det utgjør 7 prosent av det totale antall barn det er svart for. Andelen barn mellom 0-5 år med mor med ikke-vestlig fødeland var på 11,8 prosent i Kristiansand kommune. Selv om definisjonen ikke er den samme vi har brukt (som går på morsmål), så tyder dette på at minoritetsspråklige er noe underrepresentert i spørreskjemaundersøkelsen. Selv om vi har 910 spørreskjemaer til sammen, vil det totale antallet barn det svares for, variere noe fra spørmål til spørsmål. Dette angis i tabellene eller i fotnoter. Det kan tenkes at vi har en underrepresentasjon av foreldre som ikke ønsker barnehage i undersøkelsen, siden undersøkelsens tittel var barnehageundersøkelse. Barnehagedekningen blant de eldste barna i undersøkelsen (på 57,2 prosent, mot 59 prosent, som er dekningsgraden for de to yngste barnekullene våren 2006 ) tyder på at en slik underrepresentasjon i så fall ikke er stor. Feilmarginen for hele utvalget er 2,32 prosent med en sikkerhetsmargin på 95 prosent. Dette gir de aggregerte tallene en veldig høy grad av sikkerhet. I den kvalitative delen av undersøkelsen var den opprinnelige tanken å samle en fokusgruppe med om lag åtte mødre med ulik minoritetsspråklig bakgrunn, og som ikke hadde eller ikke ønsket å ha sine barn i barnehage. Etter kontakt med Pedagogisk lekesenter, Voksenopplæringa på Mottaksskolen i Kristiansand, Vabua barnehage, Øvre Slettheia barnehage og med en person som jobber i barnehage i tilknytning til et asylmottak, kom vi imidlertid frem til at det opprinnelig planlagte opplegget ville bli vanskelig å gjennomføre. Alle vi pratet med kom inn på at det ikke ville bli lett å finne informanter i den ønskede gruppen. For at en fokusgruppe skal gi utbytte for både deltakere og forskere krever det først og fremst at deltakerne er trygge på seg selv og hverandre, og at de føler at de har noe å si om det man vil prate med dem om. Vi ønsket som sagt minoritetsspråklige informanter, noe som gjør at språket kommer inn som en kompliserende faktor. I følge de fagpersonene vi intervjuet er de aller fleste som er hjemme med barna og ikke ønsker barnehageplass, relativt nyankomne. Disse har begrensede språkkunnskaper og ordforråd, noe som gjør at både de som deltakere og vi som forskere ville få minimalt utbytte av en fokusgruppe uten å bruke 2

7 tolk. Informanter med svært ulike språkbakgrunner krever også flere tolker. Det ville komplisere en fokusgruppe ytterligere. På denne bakgrunnen valgte vi å gjøre telefonintervjuer med nøkkelpersoner i offentlige aktører som er i kontakt med minoritetsspråklige familier. Det innebar intervjuer med barnehagene og de andre aktørene nevnt over. Etter innspill fra barnehageetaten kontaktet vi også helsestasjoner i bydeler som har en større andel innbyggere med minoritetskulturell bakgrunn. I alt intervjuet vi ni personer. 3

8 3 Data fra spørreundersøkelsen Dette kapittelet oppsummerer bolk 1 av spørreskjemaet, en bolk som er rettet mot alle informantene. Vi har inndelt tabellene etter aldersgruppen barna det svares for, tilhører. Behov for barnehage for barn født 2004 og 2005 Bruk av barnehage i dag Tabellen under viser hvordan barna det er svart for i undersøkelsen fordeler seg i forhold til bruk av barnehage: Tabell 1. Prosentandel barn fordelt etter dagens bruk av barnehage (Absolutte tall i parentes) Tilsynsordning Alle Barn født 2004 Barn født 2005 Barn med plass i ordinær barnehage 24,7 % (224) 42,1 % (193) 6,3 % (28) Barn med plass i familiebarnehage 9,2 % (83) 15,1 % (69) 3,2 % (14) Barn i barnehage totalt 33,8 % (307) 57,2 % (262) 9,5 % (42) Barn uten barnehageplass 66,2 % (600) 42,7 % (196) 90,5 % (401) Totalt 100 % (907) 100 % (458) 100 % (443) 307 av 901 av barna det er svart for på dette spørsmålet har barnehageplass i dag. Det utgjør 33,8 prosent av barna det er svart for. Vi ser at det er langt flere av de eldste barna (toåringene) som går i barnehage. Dette henger naturlig nok også sammen at en del barn fremdeles er så små at foreldrene er hjemme i permisjon med dem. Barnehageetatens tall for andel 1- og 2- åringer ved fjorårets opptak var på 59 prosent. I 2003-undersøkelsen var barnehagedekningen i de to yngste barnekullene annerledes: Da hadde bare 39,9 prosent av toåringene plass, mens dekningen for toåringer nå er på hele 57,2 prosent. Samtidig har andelen av ettåringer med plass sunket noe i perioden, fra 14,4 prosent til 9,5 prosent. 4

9 Ønsker om barnehage høsten 2006 Tabellen nedenfor viser hvor mange barn det ønskes barnehage for høsten Tabell 2. Prosentandel barn fordelt etter ønske om barnehage høsten 2006 (Absolutte tall i parentes). Tilsynsordning Alle Barn født 2004 Barn født 2005 Vil beholde plass i ord. bhg. 23,8 % (216) 39,8 % (182) 7,0 % (31) Vil beholde plass i fam.bhg 5,6 % (51) 9,4 % (43) 1,8 % (8) Vil søke plass, vil helst ha ord. bhg. 38,5 % (349) 28,9 % (132) 48,6 % (216) Vil søke plass, vil helst ha fam.bhg. 6,4 % (58) 3,5 % (16) 9,5 % (42) Ønsker barnehage totalt 74,3 % (674) 81,6 % (373) 66,9 % (297) Vil ikke ha barnet i barnehage 21,2 % (192) 15,5 % (71) 27,0 % (120) Vet ikke 4,4 % (40) 2,8 % (13) 6,1 % (27) Totalt 100 % (906) 100 % (457) 100 % (444) Tabellen viser at det ønskes barnehageplass for totalt 74,3 prosent av barna det er svart for i undersøkelsen. Det samme tallet var i 2003-undersøkelsen på 56,1 prosent, så her er der en betydelig økt etterspørsel, på hele 18,2 prosentpoeng. For ettåringene ble det ønsket barnehageplass for 47,0 prosent av barna høsten 2003, mens dette tallet er 66,9 prosent for høsten 2006 (økning på 19,9 prosentpoeng). For toåringene ble det etterspurt barnehageplass for 64,4 prosent av toåringene høsten 2003, mens det samme tallet er på 81,6 prosent høsten 2006 (økning på 17,2 prosentpoeng). Tallene viser at det ønskes plass i familiebarnehage for totalt 12,0 prosent av de yngste barna høsten 2006, mens det ønskes plass i ordinær barnehage for 62,3 prosent. Dette betyr at det ønskes familiebarnehage for 16,2 prosent av barna det ønskes barnehage for høsten 2006, mens det ønskes ordinær barnehage for de resterende 83,8 prosentene. 5

10 Barnehagens faglige profil I spørreskjemaet ba vi foreldre krysse av på hva slags faglig profil de ville hatt på barnehagen om de kunne velge fritt. Det var mulig å sette flere kryss: Tabell 3. Prosentandel foreldre som har krysset av for hvilket fokus barnehagen bør ha. (Absolutte tall i parentes) Rangert Fokus på Foreldre som har krysset av på alternativet 2 Fysisk utfoldelse og aktivitet 79 % (711) Natur og miljø 62 % (555) Friluftsliv 61 % (545) Musikk/drama 53 % (470) Kunst og forming 41 % (366) Språkstimulering 40 % (355) Lese- og skrivetrening 22 % (193) Matematikkopplæring 14 % (129) Religion/livssyn 10 % (88) Alt. pedagogisk retning, som f. eks. Steiner, Montessori o.l. 4 % (36) Annet 3 % (25) Vil ikke bruke barnehage uansett 4 % (33) Vi ser at en profil knyttet til fysisk utfoldelse og uteliv skårer absolutt høyest av alternativene. Til sammenligning viser vi tabellen fra 2003 under (selv om der er gjort en del endringer), slik at det blir mulig å se etter trender i hva foreldre etterspør. Vi ser at tendensen er at det i dag legges enda større vekt på fysisk aktivitet og å være ute i naturen, og at denne interessen går noe på bekostning av interessen for mer innendørs aktiviteter som musikk, kunst og forming. Samtidig er det interessant å se at så mange som 40 prosent som mener at språkstimulering er viktig, og at så mange som henholdvis 22 og 14 prosent mener at barnehagen bør inneholde mer typiske skoleoppgaver som lese-/skrivetrening og matematikkopplæring foreldre har krysset av på dette spørsmålet. 6

11 Tabell 4. Prosentandel foreldre som har krysset av for hvilket fokus barnehagen bør ha. Rangert Fokus på: Foreldre som har krysset av på alternativet Friluftsliv 84 % Musikk 63 % Kunst og forming 47 % Miljø 26 % Lese-, skrive- og matematikkopplæring 24 % Idrett 23 % Religion/livssyn 14 % I årets undersøkelse var det mulig å føre opp andre typer temaer/profiler foreldrene prefererte. En (1) respondent står bak hver av kommentarene under: - Data - Dyr, bondegård - Lekbasert matematikk-, lese- og skriveopplæring - Internasjonalitet/flerspråklighet - Kristendom - Lek - Likestilling - Geografi - Middag, varm mat - Nærmiljø - Sosial kompetanse, empati, lek - Sosial trening En har presisert at matematikk-, lese- og skrivetreningen bør være lekbasert, mens en annen ønsker at barnet blir servert varm mat hver dag. Disse tilbakemeldingene er ikke knyttet til faglig profil, men er mer generelle innspill til barnehagedagens innhold. Flere kommenterer at profil ikke er så viktig, at det er omsorg og trygghet som bør stå i fokus, spesielt for de minste barna. Omsorg og trygghet må imidlertid mer kunne kalles en kjerneverdi i all barnehagedrift, og ikke spesifikt knyttet til faglig profil. Mange respondenter har også krysset av for annet uten å spesifisere nærmere. Behov for henting/bringing av barn I spørreskjemaet spurte vi foreldrene et hypotetisk spørsmål knyttet til bringing/henting av barn i forbindelse med barnehagedagens begynnelse og slutt. Vi sa ikke noe om eventuell pris på dette tilbudet. Spørsmålet var som føl- 7

12 ger: Ville du benyttet et tilbud hvor barnehagen henter/bringer barnet høsten 2006, dersom det var mulig? Tabell 5. Prosentandel barn fordelt etter ønske om bringing/henting høsten 2006 (Absolutte tall i parentes). Tilsynsordning Alle Barn født 2004 Barn født 2005 Ville brukt tilbudet 5 dager per uke 12 % (108) 12 % (52) 13 % (55) Ville brukt tilbudet 3-4 dager per uke 10 % (87) 10 % (43) 10 % (44) Ville brukt tilbudet 1-2 dager per uke 9 % (77) 10 % (42) 8 % (34) Ville brukt tilbud totalt 31 % (272) 31 % (137) 31 % (133) Ville ikke brukt et slikt tilbud 49 % (431) 49 % (217) 48 % (210) Vet ikke 21 % (186) 21 % (92) 22 % (94) Totalt 100 % (889) 100 % (446) 100 % (437) Her ser vi at så mange som 31 prosent av de spurte foreldrene kunne tenke seg å bruke et slikt tilbud i et eller annet omfang. I tillegg er der store vet ikke skårer på dette spørsmålet, noe som kan indikere at potensialet for økt etterspørsel etter et slikt tilbud absolutt er til stede. En kan se for seg at et tilbud om henting/bringing ville hatt en god sosial profil, ved at barnehage kunne blitt lettere tilgjengelig for grupper med dårlig tilgang til bil. 8

13 Barnehagebehov for barn med minoritetsspråklig bakgrunn Det har vært ønskelig med mer informasjon om barnehagebehov for minoritetsspråklige barn. Derfor er disse tatt ut som en egen gruppe. Det er imidlertid kun svart for til sammen 64 minoritetsspråklige barn, noe som betyr at disse tallene er altfor små til å kunne gi representative svar. Tallene i kolonnene om minoritetsspråklige barn under kan derfor kun brukes som en indikasjon på eventuelle tendenser. Tabell 6. Prosentandel barn fordelt etter dagens bruk av barnehage (Absolutte tall i parentes) Tilsynsordning Norskspråklige barn Minoritetsspråklige barn Barn med plass i ordinær barnehage 25,5 % (213) 17,1 % (11) Barn med plass i familiebarnehage 9,2 % (77) 4,7 % (3) Barn i barnehage totalt 34,7 % (290) 21,8 % (14) Barn uten barnehageplass 65,3 % (545) 78,1 % (50) Totalt 100 % (835) 100 %(64) Tallene kan indikere at det er relativt færre minoritetsspråklige enn norskspråklige barn i barnehager i Kristiansand. Tabell 7. Prosentandel barn fordelt etter ønske om barnehage høsten 2006 (Absolutte tall i parentes). Tilsynsordning Norskspråklige barn Minoritetsspråklige barn Vil beholde plass i ord. bhg. 25,0 % (208) 12,7 % (8) Vil beholde plass i fam.bhg 5,9 % (49) 1,6 % (1) Vil søke plass, vil helst ha ord. bhg. 38,8 % (324) 34,9 % (22) Vil søke plass, vil helst ha fam.bhg. 6,1 % (51) 9,5 % (6) Ønsker barnehage totalt 75,7 % (632) 58,7 % (37) Vil ikke ha barnet i barnehage 20,8 % (174) 25,4 % (16) Vet ikke 3,5 % (29) 15,9 % (10) Totalt 100 % (835) 100 % (63) Denne tabellen kan indikere at også etterspørselen etter barnehage er mindre for minoritetsspråklige barn enn for norskspråklige. Andelen som svarer vet ikke er relativt høy, noe som kan indikere et informasjonsbehov knyttet til barnehage blant minoritetsspråklige foreldre. 9

14 Tabell 8. Prosentandel foreldre som har krysset av for hvilket fokus barnehagen bør ha (Absolutte tall i parentes). Flere kryss mulig. Rangert etter norskspråklige barn Fokus på: Norskspråklige barn 3 Minoritetsspråklige barn 4 Fysisk utfoldelse og aktivitet 80 % (662) 71 % (45) Natur og miljø 63 % (515) 56 % (35) Friluftsliv 62 % (512) 46 % (29) Musikk/drama 53 % (434) 54 % (34) Kunst og forming 41 % (336) 46 % (29) Språkstimulering 38 % (316) 57 % (36) Lese- og skrivetrening 19 % (158) 52 % (33) Matematikkopplæring 13 % (106) 35 % (22) Religion/livssyn 9 % (75) 14 % (9) Alt. pedagogisk retning, som f. eks. Steiner, Montessori o.l. 4 % (30) 8 % (5) Annet 3 % (22) 3 % (2) Vil ikke bruke barnehage uansett 2 % (14) - Tabellen kan indikere en tendens til at foreldre med minoritetsspråklige barn i større grad prefererer utdanningsaspekter ved barnehagens innhold (språkstimulering, lese- og skrivetrening og matematikkopplæring), og at det generelt er større vekt på innendørs aktiviteter. Fokus på spesielt språk kan selvfølgelig henge sammen med nettopp barnas minoritetsspråklige bakgrunn foreldre har krysset av på spørsmålet foreldre har krysset av på spørsmålet. 10

15 De som ikke ønsker barnehage høsten 2006 I denne bolken ser vi spesielt på den gruppen av foreldre som ikke ønsker barnehage til sine barn (ettåringer og toåringer) høsten foreldre har svart at de ikke ønsker barnehageplass høsten 2006, mens 40 oppgir at de ikke vet. Når vi kommer til spørsmålene i undersøkelsen rettet kun til de som ikke ønsker barnehageplass høsten 2006 (bolk 2 i spørreskjemaet), er det imidlertid rundt 240 foreldre som har svart. Dette kan innebære at også en del av de som ikke vet, har svart på disse spørsmålene. Med et utvalg på 240 personer, får vi en feilmargin på 5,9 med en sikkerhetsmargin på 95 prosent. Dette innebærer at disse tallene har en lavere grad av sikkerhet knyttet til seg enn tallene for hele utvalget.. Tabell 9. Prosentandel barn det er svart ja på følgende spørsmål for. (Absolutte tall i parentes) Spørsmål Alle Barn født 2004 Barn født Ville du ønsket barnehageplass om 6,6 % (16) 5 6,8 % (7) 5,8 % (8) barnehagen var kveldsåpen? 2. Ville du ønsket barnehageplass om 2,1 % (5) 6 2,9 % (3) 1,5 % (2) barnehagen var nattåpen? 3. Ville du ønsket barnehageplass om 6,2 % (15) 7 8,7 % (9) 4,4 % (6) barnehagen var helgeåpen? 4. Ville du ønsket barnehageplass om 38,0 % (92) 8 37,9 % (39) 40,0 % (52) prisen ble redusert til 1750 kr per mnd? 5. Ville du ønsket barnehageplass om 47,5 % 49,0 % (50) 47,1 % (64) det var et gratis tilbud? (115) 9 6. Ville du ønsket barnehageplass hvis kontantstøtten falt bort? 30,6 % (74) 10 34,3 % (35) 28,8 % (38) Her ser vi at 6,6 prosent av de som har svart på spørsmålet, ville ønsket barnehageplass dersom barnehagen var kveldsåpen. Så å si like mange ville ønske plass dersom barnehagen var helgeåpen. Andelen som ønsker barnehageplass ved nattåpen barnehage er mindre, på 2,1 % av de foreldrene som har svart på spørsmålet. Andelen som har svart vet ikke på disse tre spørsmålene (spørsmål 1,2 og 3) ligger på henholdsvis 9, 7 og 3 prosent foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet 11

16 Så kommer vi over til spørsmålene vedrørende økonomi. Vi ser at hele 38 prosent av de som har svart, og som altså ikke ønsker barnehageplass til høsten slik prisen er nå, ville ønsket plass med en prisreduksjon på 500 kroner fra dagens nivå (fra 2250 til 1750 kr.). Legger vi sammen de absolutte tallene (92 barn) sammen med antallet barn som det ønskes barnehageplass for høsten 2006 for med dagens prisnivå (674 barn), kommer vi opp i en samlet barnehageetterspørsel på 84,2 prosent (766 barn). Det innebærer en økning i etterspørselen på 9,9 prosent. Ser vi på andelen som hadde ønsket barnehageplass dersom det var et gratis tilbud (115 barn), ville den samlede etterspørselen (også med de som ønsker barnehage slik prisen er i dag) vært 86,7 prosent. Vi ser videre at 30,6 prosent av de som ikke ønsker barnehage i dag, ville ønsket barnehage dersom kontantstøtten falt bort. At pris innvirker på etter spørsel etter barnehager, er det ingen tvil om. Andelen som har svart vet ikke på disse tre spørsmålene (spørsmål 4, 5 og 6) ligger på henholdsvis 12, 15 og 19 prosent. Der er altså en del flere som er usikre på hva økonomi vil ha å si for deres etterspørsel etter barnehage enn for barnehagens åpningstider. Tabellen under viser svarene for norskspråklige versus for minoritetsspråklige barn. Tabellen er ønsket inn i rapporten av oppdragsgiver, men det må presiseres at tallgrunnlaget for den minoritetsspråklige gruppen er så lite at tallene har veldig begrenset verdi. 12

17 Tabell 10. Antall barn det er svart ja på følgende spørsmål for Spørsmål Ville du ønsket barnehageplass om barnehagen var kveldsåpen? Ville du ønsket barnehageplass om barnehagen var nattåpen? Ville du ønsket barnehageplass om barnehagen var helgeåpen? Ville du ønsket barnehageplass om prisen ble redusert til 1750 kr/mnd? Ville du ønsket barnehageplass om det var et gratis tilbud? Ville du ønsket barnehageplass hvis kontantstøtten falt bort? Norskspråklige barn Minoritetsspråklige barn Tabellen under viser hva foreldre som ikke ønsker å brukebarnehage høsten 2006, oppgir som årsaker til dette. Det må påpekes at utvalgene her er små, og at forskjellen i størrelse mellom respondenter i de tre kategoriene ( alle, barn født 2004 og barn født 2005 ) gir ulik feilmargin. Feilmargin for alle (de 217 som har svart på spørsmålet) er 6,27 med en sikkerhetsmargin på 95 prosent foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet 13

18 Tabell 11. Prosentandel foreldre som har krysset av på årsaker til at de ikke ønsker å bruke barnehage høsten (Absolutte tall i parentes). Flere kryss mulig. Rangert. Barn født Årsak Alle 23 Barn født De minste barna trenger aller mest mye 57 % (124) 54 % (50) 59 % (73) tid med foreldrene Jeg er uansett hjemme, og da er barnet 40 % (87) 43 % (40) 37 % (46) også hjemme Annet 31 % (68) 29 % (27) 32 % (39) Barnehage er for dyrt 30 % (65) 28% (26) 32 % (39) Barnehage er et for stort miljø for de 29 % (62) 30 % (28) 28 % (34) minste barna Barnet mitt har det bedre hjemme 22 % (48) 25 % (23) 20 % (24) Barnet mitt har det bedre hos dagmamma/slekt 18% (39) 22 % (20) 15 % (19) eller i barnepark Barnet mitt ville ikke fått nok omsorg i 10 % (22) 13 % (12) 8 % (10) barnehage Barnet mitt har behov barnehagen ikke 5 % (10) 6 % (6) 3 % (4) kan ivareta Hverdagen i barnehagen er for voksenstyrt 4 % (8) 2 % (2) 5 % (6) Barnehagen har ikke åpent når jeg 3 % (6) 3 % (3) 2 % (3) trenger det Jeg får ikke barnehageplass i nærmiljøet 3 % (6) 3 % (3) 2 % (3) Barn i barnehage er for mye ute 2 % (4) 1 % (1) 2 % (3) Vet ikke 2 % (4) 2 % (2) 2 % (2) Det er for vanskelig å komme seg til og 2 % (4) 3 % (3) 1 % (1) fra barnehagen De aktuelle barnehagene har for dårlige 1 % (3) 2 % (2) 1 % (1) lokaler/uteområder Barnet snakker ikke norsk 1 % (2) 2 % (2) - Barnet mitt er for beskjedent og forsiktig for barnehage 1 % (2) - 2 % (2) Vi ser at det er spesielt utsagnet De minste barna trenger aller mest mye tid sammen med foreldrene som skårer høyt. Dette betyr at foreldrene mener at det beste for barna er å være hjemme. Også utsagnet Jeg er uansett hjemme, og da er barnet også hjemme, skårer også høyt. Her trenger ikke mangelen på barnehageplass å knyttes til at det ses som det beste for barnet å være hjemme, men at en av foreldrene (sannsynligvis mor) er hjemme uansett, og foreldre har svart på spørsmålet foreldre med barn født 2004 har svart på spørsmålet foreldre med barn født 2005 har svart på spørsmålet 14

19 at familien da for eksempel kan komme greit ut av det økonomisk og praktisk ved å ikke bruke barnehage. Vi ser at 30 prosent mener at barnehage er for dyrt, og at økonomiske hensyn for dem er en (av eventuelt flere) årsak(er) til at de velger å ikke bruke dette tilbudet. Kun 3 prosent av de som ikke ønsker barnehageplass høsten 2006, nevner begrensede åpningstider som årsak til dette. Om vi ser nærmere kun på den gruppen som har krysset av på at en årsak til at de ikke bruker barnehage, er at det er for dyrt (totalt 65 respondenter), ser vi at ganske mange av disse foreldrene samtidig krysser av for årsakene De minste barna trenger aller mest mye tid med foreldrene (29 respondenter), Jeg er uansett hjemme, og da er barnet også hjemme (28 respondenter), og Barnehage er et for stort miljø for de minste barna (18 respondenter). (Dette er de alternativene som opptrer oftest sammen med prisargumentet). Disse foreldrene blander ganske ulike typer og til dels motstridende argumentasjon når de skal forklare hvorfor de ikke bruker barnehage: De bruker både argumenter knyttet til hva som er best for familiens økonomi og argumenter knyttet til barnas beste. Det er videre interessant å se kun på den gruppen som krysser av på at en årsak til at de ikke ønsker å bruke barnehage, er at De minste barna trenger aller mest mye tid med foreldrene det argumentet som sterkest sier noe om prioritering av tid sammen som årsak til å ikke bruke barnehage. Av de 124 som har krysset av på dette argumentet, ville rundt en tredjedel (40 respondenter) benyttet seg av et barnehagetilbud dersom det var gratis. Dette kompliserer bildet av hvilke årsaker som er mest sentrale i valg av barnetilsyn. Annet har fått relativt høy skåre. Mange av de som har krysset av her, er foreldre til barn født sent i 2005, og som derfor vil være hjemme i permisjon også høsten Ellers er kommentarene til at en ikke vil ha barnehage høsten 2006 disse: - Jeg har et alvorlig sykt barn. - Det passer ikke inn med min arbeidstid å ha barnet i barnehage. - Jeg ønsker å være hjemme så lenge jeg har mulighet til det, og det har jeg nå som jeg kan motta kontantstøtte. - Det er for mange barn på 0-3 årsavdelingene. Det bør være under 10 barn der, og 3 voksne. - Jeg er jobbsøkende. - Vi finansierer dagmamma med kontantstøtte. 15

20 - Vi skal flytte utenlands. - Det blir for lange dager for de minste, ville ønsket 50 % dag, dvs 4-5 timer. - Småbarnsgruppene er for store (14 barn per avdeling). - Jeg får kontantstøtte og ønsker å være hjemme med barnet til det er 3 år, da skal det i barnehage. - Vi har behov for fleksibilitet (helger/kvelder/ettermiddager), skal derfor ha au pair. - Vi har dagmamma pga kontantstøtten. - Jeg har permisjon for å være ekstra lenge hjemme med barnet. - Ønsker å være hjemme ett år ekstra, og så barnehage etter det. - Hele familien skal på reise høsten jeg var ikke arbeid da fristen for å søke barnehageplass gikk ut. - Barnehage er ikke fleksibelt. Jeg ønsker reduserte dager med timebetaling. - Det er ikke sikkert jeg har behov for barnehage, for jeg har ikke jobb. - Jeg har permisjon til barnet er 3 år, da vil jeg ha det i barnehage. - Jeg jobber turnus og har ikke faste dager per uke. Da blir det vanskelig med barnehage. - Jeg vil være hjemme til barnet er ca halvannet år. - Jeg jobber kun på kvelds- og nattestid. - Jeg jobber kveldstid nå, så da er det naturlig å ha barnet hjemme. - Jeg kan utvide permisjonen takket være kontantstøtten. - Kontantstøtte brukes til dagmamma. - Jeg vil ikke bruke barnehage fordi kontantstøtten da vil falle bort. - Vi bruker ikke barnehage av medisinske årsaker. - Mor vil være hjemme litt ekstra for å ivareta familien. Slik slipper vi også SFO for de eldre barna. - Jeg har mange venner som er hjemme med småbarn nå. Kunne tenke med barnehageplass fra 3-4 års alder, når barnet kan gi uttrykk for trivsel og behov. - Barnet mitt er ofte sykt og ville vært mye borte. - Helsemessige forhold. - Synes barn har best utbytte av barnehage etter 3-års alder. - Jeg ønsker ikke barnehage før barnet er 2 år. - Jeg har turnusvakt og natt. Hvem har åpent da? - Vi har valgt at en av foreldrene tar seg et ekstra friår for å være hjemme. 16

21 - Vi synes det er litt tidlig å sende et barn på nesten 1 år i barnehage. Når barnet blir 2 år, vil det ha mer glede av å være sammen med andre barn. - Vi vil oppdra barnet selv. - Vi ønsker barnehageplass når barnet blir eldre. - Jeg vil ikke ha barnet i barnehage før det er 1 år. - Jeg ønsker å bruke tid med barna. - Jeg har ikke jobb foreløpig. - Kontantstøtten. - Jeg synes barnet er for lite ennå. 3 år er greit. - Jeg synes barnet er så lite ennå og er glad at jeg har anledning til å stimulere barnet hjemme litt til. Her ser vi at mange mener at de minste barna er for små for barnehage. Vi ser videre at kontantstøtten for en del gjør andre tilsynsformer enn barnehage mer attraktive. Tabellen under viser tall for norskspråklige versus minoritetsspråklige barn i nevnte årsaker til å ikke bruke barnehage. Igjen påpeker vi de små tallene for de minoritetsspråklige. 17

22 Tabell 12. Antall foreldre som har krysset av på årsaker til at de ikke ønsker å bruke barnehage høsten Flere kryss mulig. Rangert etter norskspråklige barn. Årsak Norskspråklige barn 26 Minoritetsspråklige barn 27 De minste barna trenger aller mest mye tid med foreldrene Jeg er uansett hjemme, og da er barnet også hjemme 80 7 Annet 65 3 Barnehage er for dyrt 58 8 Barnehage er et for stort miljø for de minste barna 57 5 Barnet mitt har det bedre hjemme 43 4 Barnet mitt har det bedre hos dagmamma/slekt eller i 36 3 barnepark Barnet mitt ville ikke fått nok omsorg i barnehage 17 4 Barnet mitt har behov barnehagen ikke kan ivareta 7 2 Hverdagen i barnehagen er for voksenstyrt 7 1 Barnehagen har ikke åpent når jeg trenger det 5 1 Jeg får ikke barnehageplass i nærmiljøet 5 1 Barn i barnehage er for mye ute 3 1 Vet ikke 3 1 Det er for vanskelig å komme seg til og fra barnehagen 4 - De aktuelle barnehagene har for dårlige lokaler/uteområder 2 1 Barnet snakker ikke norsk 2 - Barnet mitt er for beskjedent og forsiktig for barnehage foreldre har svart på spørsmålet foreldre har svart på spørsmålet 18

23 4 Data fra den kvalitative delen av undersøkelsen Dette kapittelet oppsummerer intervjuer med ulike fagpersoner som er i kontakt med minoritetsspråklige familier. Temaet for intervjuene er mulige årsaker til denne gruppens relativt lave barnehagebruk og muligheter for å få flere barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehage. De som arbeider tett opp til minoritetsspråklige foreldre, for eksempel i introduksjonstilbudet, opplever at mange av de nyankomne er skeptiske med hensyn til å ha barn i barnehage. Samtidig ser de også at eventuell skepsis mot barnehage forvinner med økende språk- og samfunnskunnskap. Etter hvert som foreldrene kommer mer inn i hvordan det norske samfunnet fungerer, opplever de som oftest barnehagen som en viktig arena for barns integrering. På tross av erfaringer med at nyankomnes skepsis mot barnehage ofte forsvinner, ser de som arbeider tett opp til de minoritetskulturelle også at det finnes familier som har vært her lenger som velger bort barnehageplass. Motargumentene er svært ofte på et eller annet vis tuftet på økonomi, hevdes det. Fapersonene setter minoritetsspråklige familiers lavere barnehagebruk i sammenheng med at de voksne sliter mer enn norske med å få arbeid, og at de ofte er i lavtlønnsyrker. I en slik sammenheng er manglende eller lav inntekt en grunn for at en del foreldre velger å ha annet tilsyn for barna. Barnehageplass koster penger, og dersom mor likevel er hjemme med små barn, ser en del ingen hensikt i å sende eldre søsken i barnehagen. Prisen er slik sett et argument, og lavere priser hevdes å være et tiltak for å få flere til å vurdere barnehage som et alternativ. En av de intervjuede fortalte at de hadde et gratis barnehagetilbud noen timer i uka som de fikk statstilskudd til. Så lenge det var gratis, var det i følge vedkommende alltid fullt, mens deltakelsen ble halvert ved innføring av betaling for tilbudet. Flere av de vi har snakket med, mener at når mor er hjemme utover permisjonstiden, blir også kontantstøtten et viktig argument. Pengene man sparer på å kutte ut barnehage, i tillegg til kontantstøtten, gjør at mange lettere kan klare seg på en inntekt. Dette er også viktig for foreldre som sliter med å få fast arbeid, eller på annen måte har en usikker inntektskilde. Økonomiske argumenter går også hånd i hånd med kulturforskjeller, hevdes det. De avgjørende argumentene for å ikke velge barnehage kan være pris og at man har rett på kontantstøtte. Men bakgrunnen for valget som blir tatt kan også være kulturelt betinget. 19

24 Noen av dem som velger bort barnehage kommer fra land der det ikke er vanlig med barnehage, eller hvor det ikke finnes noen tradisjon for å la andre enn familien ta seg av barna. Det pedagogiske tilbudet barnehagen gir blir ikke alltid tillagt vekt, og det kan hende at noen opplever barnehage mest som et oppbevaringstilbud. Noen hevdes også å komme fra kulturer hvor skole og barnehage har et annet annet syn på utvikling og læring enn det man har i Norge. Dersom barnehagen oppleves mer som et sted for lek enn for læring, er det naturlig at noen heller foretrekker at barna leker hjemme fremfor i barnehagen. Ulike oppfatninger om hva som er normalt og ikke er også viktig for hvilken holdning foreldre kan ha til barnehagen, hevder våre informanter. Enkelte opplever nordmenn som kalde oppdragere. De reagerer på ting som i vår oppdragelseskultur regnes som vanlig, som for eksempel at norske foreldre kan la småbarna skrike i butikken hvis de ikke får det de vil ha, eller på at de må sove på eget rom allerede fra de er helt små. Noen vil nødig sende barna sine i barnehagen av den grunn, hevdes det. Noen av de vi har snakket med mener videre at dersom man kommer fra en varmere klimasone enn den Norge befinner seg i, så kan den norske hardhauskulturen virke skremmende. Det kan ta tid å venne seg til å møte barna sine skitne og snørrete etter en utedag, eller til at barnehagen skal ha minst to utedager i uka, uavhengig av været. Dersom man oppfatter at barnehagebarn må gjennom ting som ut fra ens eget ståsted ikke oppleves som trygt og bra, er det forståelig at noen foreldre velger å ikke sende barna sine i barnehage. Under temaet trygghet nevnes også at minoritetsspråklige er spesielt opptatt av å få barnehageplass i nærmiljøet. I noen tilfeller kan dette bli vanskelig. Med bil blir kanskje ikke barnehageplass i en annen bydel opplevd som noen stor hindring, men uten bil kan det bli mer komplisert. For noen kan det føles som om man mister kontrollen med barna, hevdes det. En hente- og bringeordning kunne ha lettet på dette for de det eventuelt gjelder, men vi blir samtidig gjort oppmerksom på at dette bare er et av flere argumenter som er avgjørende for om foreldre velger å la barna være hjemme eller ikke. Med tanke på integrering er det lettere å få fotfeste nærmiljøet dersom man går i barnehagen sammen med nabobarna. Dette taler for at barnehageplass i nærmiljøet er viktig ut fra et integreringsståsted. En av de barnehageansatte nevner at den norske barnehagen kan virke for stor og åpen. I barnehager med mange avdelinger er det ikke alltid de samme voksne som møter barna når de kommer om morgenen. For noen kan dette telle negativt på ønsket om trygghet og stabilitet for barna. Noen av de mino- 20

25 ritetsspråklige har også en spesiell bagasje med seg til landet, og de har kanskje av den grunn bruk for eller ønske om litt mer faste rutiner og rammer som skaper trygghet. Som nevnt ovenfor, hevdes det at de fleste minoritetsspråklige foreldre ser barnehage som en viktig arena for språklæring, og til å bli kjent med og forstå den norske kulturen. De mener at barna bør gå i barnehagen for å lære norsk før de begynner på skolen, men de ser det svært ofte som nok med ett år, ikke opptil tre, noe som blir anbefalt av de vi har snakket med. Noen av barna har også eldre søsken. Lekespråket er ofte norsk etter at de har begynt på skolen, og gjennom dette ser foreldre at mindre søsken plukker opp og bruker norske ord. At barna har lært norske ord, blir ofte tolket som om at de kan norsk, og dette er også en grunn til at noen foreldre ikke ser noen grunn for at barna trenger gå i barnehagen. At språklæring også dreier seg om mye mer enn å lære norske ord er noe helsesøsteren vi intervjuet bruker en god del tid på å informere brukerne av helsestasjonen om. En av de andre vi snakket med mente også at dette handlingsmønsteret var i endring. Mer informasjon og større fokus på norskopplæring gjør sitt til at foreldre forstår mer og mer hvor viktig barnehagen er. De som jobber i introduksjonstilbudet fremhever tydelig informasjon og et aktivt foreldrearbeid som spesielt viktig i forhold til minoritetsspråkliges barnehageerfaringer. Det er viktig hvordan foreldrene opplever at de blir møtt av de ansatte i barnehagen. Mens det til norske foreldre kan være nok å dele ut en lapp med skriftlig informasjon om foreldremøte eller andre aktiviteter, opplever de at man må være mye mer pågående for å oppnå samme kontakt med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. I denne sammenhengen nevnes også morsmålsassistentene som en viktig gruppe i barnehagen, også etter at barna er ferdig i introduksjonsbarnehagen og er kommet over i vanlig barnehage. Vanskeligheter som oppstår bygger ofte på misforståelser i en eller annen retning, og de kan lettere oppklares når barnehagen har morsmålsassistenter, hevdes det. For mange oppleves det også tryggere å ha en person i barnehagen som kan morsmålet til barna. En av de intervjuede arbeider i barnehage med mange minoritetsspråklige barn, og har samtidig selv minoritetsspråklig bakgrunn. Hun bekrefter det som har kommet frem i intervjuene med de andre intervjuede fagpersonene. I all hovedsak mener hun at det er økonomiske årsaker som gjør at de familiene hun kjenner til velger å la barn under skolealder være hjemme. I en del tilfeller har de fra hennes kultur storfamilien eller andre fra hjemlandet å støtte seg på. De kan overlate tilsynet til besteforeldre, tanter/onkler, eller de 21

26 kan ha dagmammaer med samme kulturelle bakgrunn, noe som ofte koster halve prisen av det man må betale for en norsk dagmamma. Kontantstøtten er etter hennes oppfatning en viktig årsak til at noen foreldre velger å la barna være hjemme. Enkelte foreldre strekker seg slik hun ser det langt, noen kanskje for langt, for å beholde kontantstøtten. Så lenge mor har kontantstøtte på grunn av småsøsken ses det som nevnt tidligere ikke som naturlig å ha barnehageplass til de større. Storesøsken kan i slike situasjoner bli tatt ut av barnehagen, noe som rett nok ikke bare gjelder minoritetsspråklige barn. Noen kvinner som er hjemme er også dagmamma til andre barn, og mener at egne barn på denne måten får nok sosial kontakt. Foreldrearbeid er etter hennes syn viktig, men det når jo fortrinnsvis de som har eller ønsker å ha barnehageplass. For å informere foreldre som har barna hjemme om barnehagens innhold og dens rolle for barnas integrering i det norske samfunnet, mener kvinnen at det er viktig å møte de minoritetsspråklige der de er. Med dette mener hun at man kanskje bør drive litt oppsøkende virksomhet for å nå dem man ønsker å nå. Et tiltak som kan virke positivt i denne sammenhengen er oppfordring til bruk av de åpne barnehagene. Disse barnehagene er gratis, men kravet er at foreldrene kommer og er tilstede sammen med barna. I forbindelse med de åpne barnehagene nevnes også et hente- og bringetilbud som viktig. Det ville gjøre terskelen for å oppsøke en helt ny og ukjent arena lavere. Oppsummeringsvis kan vi si at de som arbeider tett opp til folk med minoritetsspråklig bakgrunn opplever en viss skepsis til det å sende barna i barnehagen, i alle fall den første tiden. De opplever at skepsisen blir mindre eller forsvinner etter hvert som kunnskapene om språk og samfunn blir større, og kjennskap til barnehagens innhold øker. Dette krever imidlertid en god del arbeid. Årsakene til at foreldre ikke ønsker barnehageplass for barna sine er mange og sammensatte, men økonomi, først og fremst i form av barnehagepris og kontantstøtte, kan være de avgjørende argumentene for å ha barna hjemme. Andre viktige momenter som påvirker er ulike former for kulturforskjeller, som for eksempel manglende tradisjon for at andre skal ta seg av barna, eller ulike syn på barns læring og utvikling. Det er også viktig at foreldrene føler seg sikre på at barnehagen er et trygt og godt sted for sine barn. 22

27 Alle de intervjuede fremhever dialog, informasjon og foreldrearbeid som viktig for å øke forståelsen for hvorfor det er viktig for barna å begynne i barnehagen ganske tidlig. Det er også viktig å nå foreldre uten barnehageplass. For denne gruppen kan åpen barnehage være nyttig som en innfallsvinkel til å økt kunnskap om hva barnehagen er, og for å fremme integrering for både barn og voksne. 23

28 FoU informasjon Tittel Barnehage-behovsundersøkelse i Kristiansand 2006 Prosjektnr 1303 Oppdragets tittel Prosjektleder Forfatter Oppdragsgiver Rapport type Barnehage-behovsundersøkelse i Kristiansand 2006 May-Linda Magnussen May-Linda Magnussen og Liv Mari Nesje Kristiansand kommune, barnehageetaten Prosjektrapport Rapport nr 5/2006 ISSN-nummer Tilgjengelighet til rapporten Åpen 4 emneord Barnehage, behov, minoritetsspråklig Sammendrag Denne rapporten omhandler resultatene av en behovsundersøkelse i forhold til barnehager i Kristiansand kommune. Tallene som presenteres beskriver bruk av barnehage våren 2006 og ønsker om barnehagebruk høsten 2006 for barn født 2004 og