OMOP. Overordnet miljøoppfølgingsprogram FJORDBYEN OKTOBER 2003

Transkript

1 Overordnet miljøoppfølgingsprogram OMOP FJORDBYEN OKTOBER 2003 FJORDBYEN OMOP

2 Overordnet miljøoppfølgingsprogram OMOP FJORDBYEN OK- Havnestyresak nr. 64/2003 OVERORDNET MILJØOPPFØLGINGS PROGRAM FOR FJORDB DBYEN Styret drøftet saken og vedtok havnedirektørens forslag ifølge innstillingen: Vedtak: 1. Havnevesenet skal legge «Overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen» til grunn for all sin virksomhet i Oslo havn. OMOP FJORDBYEN Ansvarli arlig utgiv giver: Oslo havnevesen Prosjektl ektleder: eder: Torild Jørgensen Tek ekst: t: Charlotte Iversen Torild Jørgensen Utformin orming g og desk sk top: op: Ellen Dalen Trykk: GAN Grafisk AS på Cyclus print 100% resirkulert papir Opplag: ag: Fot oto: o: Fjellanger Widerøe AS, forside og side 4 Ellen Dalen side 26 Charlotte Iversen side Havnevesenet slutter seg til følgende visjon for overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen: Når Fjordbyen er realisert vil en størst mulig del av havneområdene være utviklet til attraktive og bærekraftige bolig-, kultur-, nærings- og rekreasjonsområder, mens havnevirksomheten er effektivisert og konsentrert. 3. Havnevesenet vil som grunneier forplikte innhold og krav i miljøoppfølgings programmet videre til nye grunneiere, ved å sikre dette ved tidlig planlegging (for eksempel i konkurransegrunnlag) og i salgskontrakter for eiendommene. 4. For praktisk å få gjennomført visjonen og målene i overordnet miljøoppfølgingsprogram forutsettes det at det utarbeides miljøplaner for de enkelte delprosjekter og delområder som klargjør hvilke tiltak som skal brukes for å nå miljømål og visjonen. Krav om miljøplan tas også med i salgskontrakter Havnevesenet utarbeider. 5. Havnevesenet vurderer anvendelse av midlertidige ledige lokaliteter til kulturelle tiltak/rekreasjon ved overgang til byutvikling på markedsmessig grunnlag. 6. Det er ønskelig at også andre grunneiere i Fjordbyen legger programmet til grunn ved utvikling på deres områder, og at kommunens andre enheter arbeider etter det samme programmet. Administrasjonen bes derfor om å oversende programmet til Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel for sentral behandling i kommunen som en oppfølging av Byøkologisk program behandlet i bystyret i FJORDBYEN OMOP 2003

3 Forord Med bakgrunn i Havnevesenets miljøsertifisering i henhold til ISO var det naturlig å starte arbeidet med et miljøprogram for alle prosjektene i Fjordbyprosjektet. Programmet var tenkt som en informasjon til alle parter om hvilke miljøkrav som foreligger, om hvilke miljøtema som er viktige i dette spesifikke området, at vi ville få forutsigbarhet for alle parter og at det ville bli en felles innsats rundt de samme miljøaspektene. For å kunne sette ned de riktige miljøaspektene for området og byen inviterte Havnevesenet til et felles prosjekt med Plan- og bygningsetatens Fjordbykontor. I oktober 2002 og mars 2003 ble det avholdt seminarer med deltagere fra offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og kompetansemiljøer for å få innspill til arbeidet. Det ble også etablert flere arbeidsgrupper, som har arbeidet selvstendig på ulike miljøområder. Resultatet er blitt en «kommunal» OMOP, som er tuftet på etatenes politikk og Oslo kommunes byøkologiske program. Det overordnede miljøoppfølgingsprogrammet ble vedtatt i Havnestyret, den Videre behandling etter dette er ikke fastlagt. Programmet er imidlertid ikke forankret i en kommunedelplan eller reguleringsplan, og punktene vil selvfølgelig bli gjenstand for forhandlinger og forskjellige løsninger. Men det er viktig at dokumentet blir brukt som et inspirasjons- og idédokument, og at det setter de forskjellige aktørene på rett spor. Detaljerte løsninger og gode forslag blir det opp til de forskjellige å konkurrere om. Målsetningen er at programmet kan være med på å FJORDBYEN OMOP 2003 gjøre Fjordby-prosjektet til et langsiktig positivt prosjekt for byen, og at utbyggingen over tid vil gi byen og innbyggerne et positivt miljøtilskudd. God sameksistens mellom havn og by er også viktig, og dette er et viktig mål for den havnedriften som vil eksistere i Oslo i framtiden. Viktigere enn programmet selv, har sannsynligvis samarbeidet og prosessen vært. Dette har skapt bevissthet om emnene, kjennskap til forskjellige aktører og det er bygd et nettverk. Dette er vel så viktig for å sikre arbeidet videre som selve dokumentet er. Vi håper at dette samarbeidet også fortsetter etter at programmet er sluttført. Vi takker alle arbeidsdeltagere og bidragsytere for arbeidet med programmet, og spesielt til Plan- og bygningsetatens Fjordbykontor for det store samarbeidet vi har hatt i prosjektet. Deltagere i prosjektgruppen har vært Nina Fjeldheim og Cecilie Høgden Mæle, Fjordbykontoret, Bjørn Andvig, Norconsult, Harald Wærstad, Gjertrud Melhus, Charlotte Iversen og Torild Jørgensen (prosjektleder), Havnevesenet. September 2003 Anne Sigrid Hamran havnedirektør 3

4 4 FJORDBYEN OMOP 2003

5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FØRINGER Fjordbyen Føringer for et overordnet miljøoppfølgingsprogram (OMOP) for Fjordbyen OVERORDNET MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM Formål og innhold Miljøvisjon Mål, strategi og gjennomføring Miljøplan Prosess Ansvar Informasjon Oppbygging av tema og miljøaspekt Inndeling Oppbygging HAVNEVIRKSOMHET Areal og transport Luftkvalitet og støy Avfall Miljø og energivennlige bygninger Vann SEDIMENTER HELSE, MILJØ OG SIKKERHET UNDER ANLEGGSPERIODEN I FJORDBYEN BYUTVIKLING Arealanvendelse og transportløsninger Fremtidsrettede bygg og stasjonær energibruk Støy og vibrasjoner Luftkvalitet Vann Avfall Jord FJORDBYEN OMOP

6 Figur 1. Kart over det totale Fjordbyområdet med delområder Kart: PBE Fjordbykontoret Figur 2. Kart over Havnevesenets eiendommer i Fjordbyområdet som vil bli berørt av overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen. I områdene Bjørvika, Bispevika, Lohavn gjelder OMOP Bjørvika. Kart: Oslo havnevesen Hjortnes Filipstad Pipervika Tjuvholmen Akershuskaia Vippetangen Revierhavna Bjørvika Sørenga GrønliaLohavn Bispevika Oslo havn Hovedøya Kongshavn Lindøya Bleikøya Sjursøya Bærekraft i Bjørvika - Overordnet miljøoppfølgingsprogram Oslo havn 2009 Til byutvikling Ormsund 6 FJORDBYEN OMOP 2003

7 Bakgrunn og føringer FJORDBYEN Oslo kommune vedtok 19. januar 2000 å legge Fjordbyalternativet til grunn for utviklingen av Oslos sentrale sjøside. «Fjordbyen» representerer en visjon for hvordan kommunen ønsker å frigi en størst mulig del av havnearealene til byutvikling for bolig-, kultur-, nærings- og rekreasjonsformål ved å arealeffektivisere havnedriften og flytte den kranbaserte containervirksomheten ut. Figur 1 viser Fjordbyområdet med delområder. Havnestyret har fulgt opp bystyrets vedtak gjennom et prinsippvedtak 18. september 2000 om at Fjordbyvisjonen skal være grunnlaget for havneplanleggingen. Plan- og bygningsetaten (PBE) utarbeidet et oppfølgingsprogram for Fjordbyvedtaket i mai 2001, hvor det er angitt hvordan vedtaket skal kunne gjennomføres. I november 2001 vedtok Havnestyret en hovedplan for gjennomføring av Fjordbyen. Videre er strategisk plan revidert i henhold til dette. Det overordnede miljøoppfølgingsprogrammet (OMOP) for Fjordbyen skal være et rammeverk for områder eid av Oslo kommune ved Havnevesenet (Figur 2). OMOP vil også kunne være retningsgivende for prosesser som omfatter utvikling av andre arealer i Fjordbyområdet, og det er ønskelig at andre grunneiere i Fjordbyen legger programmet til grunn. For byutviklingsområdene i Bjørvika, Bispevika og Lohavn er det allerede vedtatt et miljøprogram, og dette programmet vil være sidestilt overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen. 1.2 FØRINGER FOR ET OVERORDNET MILJØOPPFØLGINGS GINGSSPROGRAM (OMOP) FOR FJORDBYEN Havnevesenet (HAV) etablerte i 2001 Fjordbyprosjektet for å gjennomføre omstilling av havnedriften og fraflytting fra havneområder, basert på bystyrets behandling av: Fjordby eller havneby? Utredning om Oslos havneog sjøside (Bystyresak 53/00) I den forbindelse så man nytten av å utarbeide et miljøoppfølgingsprogram som skulle sikre nødvendige miljøkvaliteter og ivaretagelse av Oslo kommunes miljøpolitikk både i byutviklingsområdene og i havneområdene. For å sikre oppfølging av programmet så man at kommunens planetat satt med viktige virkemidler, og etter kontakt med Plan- og bygningsetaten i 2002 ble prosjektet utvidet til et fellesprosjekt mellom Plan- og bygningsetatens Fjordbykontor og Havnevesenet. For å holde rollefordelingen klar er det HAV alene som presenterer programmet. Det finnes en rekke nasjonale og lokale føringer om at Oslo kommune og kommunens virksomheter skal bidra til bærekraftige løsninger både ved tilrettelegging for produksjon i privat sektor og i sin egen virksomhet. Oslo kommunes oppfølging av disse føringene er konkretisert i: Bystyremelding 1/2003 Strategi for bærekraftig utvikling. Byøkologisk program Bystyremelding 3/2003 Grønn kommune: Innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune FJORDBYEN OMOP

8 Byøkologisk program er byrådets redskap for å realisere visjonene, og legge grunnlaget for utarbeidelse og rullering av kommunale sektor- og etatsplaner på området. Et av Byrådets innsatsområder er at Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling, trivelige byrom og godt fungerende kretsløp. En strategi for å nå dette målet er at det skal utarbeides egne miljøoppfølgingsprogrammer for å sikre at viktige miljøhensyn som ikke kan nedfelles i reguleringsplaner blir ivaretatt ved utbygging av alle større byutviklingsområder og prosjekter. Utarbeidelse av et miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen er nevnt som et eksempel i Byøkologisk program , punkt Et annet mål for Oslo kommune er å styrke samarbeidet med næringslivet og frivillige organisasjoner om økt miljøbevissthet og miljøinnsats for byen. Andre planer og utredninger som ligger til grunn for arbeidet med overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen er: Oppfølgingsprogram for Fjordbyen, som danner grunnlaget for konkretisering av de ulike deler av havneområdet utarbeidet av Plan- og bygningsetaten, dato Hovedplan for gjennomføring av Fjordbyen utarbeidet av Oslo havnevesen, dato Revidert strategisk plan for Oslo Havnevesen, dato Kommuneplan 2000 Forslag til Klima- og energistrategi for Oslo-regionen, 2001 Bærekraft i Bjørvika - Overordnet miljøoppfølgingsprogram (utkast ) I tillegg er følgende miljøoppfølgingsprogrammer benyttet under utarbeidingen som eksempler: Etterbruk av Fornebu Miljøoppfølgingsprogram, april 1999 (revidert februar 2000) Miljøoppfølgingsprogram Pilestredet Park, oktober 1999 Prosjekt for nytt regionssykehus i Trondheim Miljøoppfølgingsprogram, juni FJORDBYEN OMOP 2003

9 Overordnet miljøoppfølgingsprogram FORMÅL OG INNHOLD sing skal sikre at videreutviklingen av området bidrar til høyere miljøstandard for hele byen. Figur 3. Det overordnede miljøoppfølgingsprogrammet er utarbeidet ved et bredt samspill. Kompetansemiljøer Kommunale og statlige myndigheter Overordnet miljøoppfølgingsprogram OMOP FJORDBYEN OK Havnevesenet ønsker å legge et miljøbevisst og langsiktig perspektiv til grunn for utviklingen av de områder som omfattes av Fjordbyen. Området består av Oslos sentrale sjøside, og miljøoppfølgingsprogrammet skal først og fremst fokusere på de temaer og miljøaspekter som er av vesentlig betydning for virksomhet i grenselandet mellom fjord og by. Programmet er begrenset til hovedsakelig å omhandle det fysiske miljøet. Forslag til mål og tiltak er utarbeidet ved et bredt samarbeid med kommunale- og statlige myndigheter, frivillige organisasjoner og kompetansemiljøer (Figur 3). Det har vært avholdt to arbeidsseminar, i oktober 2002 og mars 2003, samt at det har vært nedsatt arbeidsgrupper for de ulike miljøtemaene. Arbeidsgruppene har hatt deltagelse fra følgende virksomheter; Plan- og bygningsetaten ved Fjordbykontoret, Havnevesenet, Samferdselsetaten, Helsevernetaten, Friluftsetaten, Renovasjonsetaten, Vann- og avløpsetaten, Bydel Ekeberg-Bekkelaget, Enøk-bedriften, Viken Fjernvarme AS, Oslo Sporveier AS, SL Stor-Oslo Lokaltrafikk AS, Jernbaneverket, Statens Vegvesen Region Øst, Fylkesmannen i Oslo/Akershus v/miljøvernavdelingen, Statsbygg og GRIP-senteret (stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk). Overordnet miljøoppfølgingsprogram (OMOP) for Fjordbyen utgjør rammeverket for miljøsatsningen og retter seg mot alle faser i fra planlegging og prosjektering til bygging, drift og forvaltning. Det enkelte prosjekt eller tiltak må utarbeide egne miljøplaner som angir hvordan slike rammer og krav skal ivaretas. Vi foreslår som prinsipp at man gjennom bevisst miljøsat- Miljøvernorganisasjoner Frivillige organisasjoner og velforeninger FJORDBYEN OMOP

10 Miljøoppfølgingsprogrammet er et overordnet rammeverk for de konkrete miljøplaner knyttet til det enkelte tiltak og de respektive områder i Fjordbyen. Det overordnede miljøoppfølgingsprogrammet for Bjørvika var nær fullført da man startet arbeidet med OMOP for Fjordbyen, og de to er forsøkt harmonisert. OMOP Bjørvika er i noen grad mer detaljert og oppdelt på en annen måte. De to dokumentene er tenkt til sammen å danne rammen for utviklingen innenfor området. Programmet er ment å være retningsgivende og er ikke juridisk bindende lenger enn det som allerede fremgår av lover og forskrifter (særlig plan- og bygningsloven og forurensningsloven). OMOP vil fungere som et idédokument, ha funksjon som veileder og inspirasjon og vil være politisk førende ved en eventuell politisk behandling. For at miljømål utover lovens rammer skal være bindende for aktørene, må de nedfelles i avtaler mellom partene. Særlig aktuelt her er salgs- og utbyggingsavtaler. Havnevesenet forvalter og eier store deler av Fjordbyområdet, som vist i Figur 2. Figur 1 viser det totale Fjordbyområdet, og det er ønske om at andre grunneiere og innenforliggende by også tar inn over seg intensjonen, mål og tiltak som står i dette programmet. Programmet har tatt utgangspunkt i Byøkologisk program og er utviklet i samarbeid med mange kommunale etater slik at programmet trygt også skal kunne brukes av andre i andre områder. 2.2 MILJØVISJON Fjordbyen skal skapes med miljøet i tankene. Det overordnede miljøoppfølgingsprogrammet skal være et hjelpemiddel for å nå dette, og følgende visjon legges til grunn for programmet: Når Fjordbyen er realisert vil en størst mulig del av havnearealene være utviklet til attraktive og bærekraftige bolig-, kultur-,nærings- og rekreasjonsområder, mens havnevirksomheten er effektivisert og konsentrert. 2.3 MÅL, STRA TRATE TEGI OG GJENNOMFØRING Målsetningen med det overordnede miljøoppfølgingsprogrammet er at det skal være et middel for å sikre oppfølging og samordne innsatsen fra kommunen, grunneiere, utviklere, utbyggere og entreprenører. OMOP knytter seg til byens infrastruktur og skal etablere prinsipper og føringer for virksomhet og utvikling i hele området. Oppfølging av miljømålene vil skje gjennom prosesser og rutiner. Disse skal identifiseres og beskrives i tidlig fase ved utarbeidelse av miljøplan som kontinuerlig oppdateres. Dette bør skje ved blant annet: Tilrettelegging og innarbeiding av miljøhensyn i planer Innføre tilrettelagte og gjennomførbare systemer for dokumentasjon og oppfølging av krav i de enkelte trinn av utviklingen Bruk av salgskontrakter og veiledere for å formidle miljømål og krav til utbyggere Informasjonstiltak for å skape høy bevissthet Velge utbyggere med dokumentert vilje og evne til nytenkning på miljø Prosesskrav Et viktig virkemiddel er at fremtidige utbyggere blir pålagt å utarbeide egne miljøplaner som redegjør for hvordan miljømålene er ivaretatt i deres prosjekter (Figur 4). Et slikt krav bør fremsettes i salgskontrakter og i Oslo kommunes plan- og byggesaksbehandlig. Miljøoppfølgingsprogrammet forutsetter som et minimum at gjeldende lover og forskrifter på miljøområdet legges til grunn og følges opp av aktørene. Det er samtidig lagt vekt på at mulighetene for å gå lenger, for ytterligere å styrke områdets miljøkvaliteter, blir vurdert før det endelige valget av løsning blir truffet. Valg av ambisjonsnivå utover det lovpålagte bør bygge på en kost-nytte vurdering, for å oppnå en kombinasjon av miljømessige gevinster og økonomisk og teknisk gode løsninger. At ikke alle mål er absolutte betyr allikevel at det forventes at utbyggere strekker seg på enkelte områder. Se nærmere diskusjon om dette i kapittel 2.4. Konsekvensutredninger utarbeidet for de respektive områdene skal legges til grunn, sammen med OMOP 10 FJORDBYEN OMOP 2003

11 Overordnet miljøoppfølgingsprogram OMOP FJORDBYEN Visjon for Fjordbyen OK Miljøplan Resultatmål Figur 4. Sammenhengen mellom OMOP og miljøplanene. Fjordbyen, ved utarbeiding av miljøplaner. Samlet oppsummerende miljøplan og miljøregnskap Miljøplan For å tilfredsstille miljøoppfølgingsprogrammet skal det lages en miljøplan for hvert spesifikke prosjekt. Planen skal omhandle de sentrale miljøutfordringene og miljømålene i prosjektet, og rette seg mot alle involverte aktører i alle faser. Det er viktig at miljøplanen beskriver hvordan man har møtt utfordringene i det overordnede miljøoppfølgingsprogrammet, og spesielt begrunner hvorfor eventuelt mål eller tiltak er fraveket. Planen må bearbeides og utvikles etter hvert som prosjektet går gjennom de ulike fasene (Figur 5). For å sikre innarbeiding av miljøhensyn, samt oppfølging bør byggherrer, prosjekterende og entreprenører ha en egen miljøansvarlig person. Målet er at miljøplanen skal bli et aktivt styringsdokument for utbygger under alle faser av planlegging, prosjektering og utbygging. Når det eksisterer flere miljøplaner fra igangsetter, prosjekterende og entreprenører i tillegg til byggherrens, har byggherren koordineringsansvar og herved er ansvarlig for å lage: Samlet foreløpig miljøplan ved rammesøknad Fullstendig miljøplan ved søknad om igangsetting som sluttdokumentasjon Slik vil man få en helhetlig oversikt over hvilke mål og krav som er satt for hele utbyggingen, og når i utbyggingsfasen de blir implementert. Oppfølging av de ulike prosjekter vil i stor grad måtte gjennomføres av Plan- og bygningsetaten, gjennom krav som vil stilles i behandling av reguleringsplaner samt oppfølging av hvert enkelt byggeprosjekt. I forbindelse med miljøoppfølgingsprogrammet - etterbruk av Fornebu, er det utarbeidet en mal for miljøplaner, og vi har fått tillatelse av Bærum kommune og Statsbygg til å benytte denne malen som et utgangspunkt. Malen er skrevet i Word 97 og kan lastes ned fra eller fra bdafile904.html. Oslo kommune bør tilpasse denne miljøplanmalen til Bjørvika- og Fjordbyprosjektene. Inntil dette er gjort kan «Mal for miljøplan med veiledning etterbruk av Fornebu» benyttes som et utgangspunkt. Prosess Ethvert område er unikt, og ethvert prosjekt vil i forskjellig grad påvirke og bli påvirket av miljøfaktorer. FJORDBYEN OMOP

12 Grunneier/ igangsetters (evt. idedokument/ konkurranse) miljøplan Grunneier/igangsetters «miljøkrav» er del av byggherrens miljøplan. Byggherrens miljøplan Byggherrens «miljøkrav» er del av prosjekterendes miljøplan. Prosjekterendes/ byggherrens miljøplan Prosjekterendes «miljøkrav» er del av entreprenørens miljøplan. Entreprenørens miljøplan Figur 5. Eksempel på ulike faser i prosessen med miljøplaner på forskjellige nivå. I realisering av Fjordbyen ser vi at man både må se helhetlig på dette området med særskilte kvaliteter, og for hvert prosjekt må det tas spesielle hensyn. Det overordnde miljøoppfølgingsprogrammet må ses på som et inspirasjons- og idédokument og er ment å skulle gi veiledning og påvirke tankegangen så tidlig i igangsettingen at det blir et helthetsgrep og gjennomsyring av miljøivaretagelsen. Det vil være grunneier, planmyndighet eller eventuelt andre som tar initiativ til utvikling av et nærmere definert og avgrenset område eller tiltak i området. Før man kan iverksette konkurranser eller utviklingstiltak skal det legges premisser for utviklingen, og presiseres hvilke miljøelementer som skal beskrives i en utviklingsplan eller forslag til bruk. Krav til utforming og rammer for et prosjekt eller arkitektkonkurranse kan så legges i programmeringsfasen. Detaljprosjektering bygger på et konkretisert løsningsforslag. Resultatene av forutsetninger som ble lagt i rammeverket vil bli synliggjort i prosjektens miljøplaner. Dette gjelder også andre viktige miljøaspekt ved prosjektet. Reguleringsbehandlingen bygger på de krav som er stilt til prosjektet spesielt, samt forskrifter og krav i området generelt. Det sentrale virkemiddelet for gjennomføring av miljøarbeidet er reguleringsplaner. Det er denne plantypen (og til dels kommuneplan) som skal sikre at miljøkravene blir ivaretatt i en eventuell bebyggelsesplan og gjennomført i byggesaken. Adgangen til å stille miljøkrav følger av plan og bygninsloven (PBL) 26 jfr. 22. I tillegg kan det være miljøtiltak, utenfor rammene av plan og bygningsloven, som krever forankring i salgseller utbyggingsavtaler. Ved gjennomføring av de ulike prosjektene i Fjordbyområdet bør det etableres et system for oppfølging og videreføring av miljøkrav hos de involverte aktørene. Ansvar En vellykket gjennomføring av OMOP-programmet avhenger av at ansvaret for oppfølging er klart definert. En stor utfordring er at det ikke er en tiltakshaver med hovedansvar for planlegging og utbygging, eller noen 12 FJORDBYEN OMOP 2003

13 vedtatt plan for området. Dette gir imidlertid muligheter for å komme tidlig inn med gode miljøføringer. Oslo kommu ommune Kommunen opptrer i flere roller, både som grunneier, aktører innenfor infrastruktur og kommunikasjon og som reguleringsmyndighet. Måloppnåelsen er avhengig av at aktuelle etater som Samferdselsetaten, Renovasjonsetaten, Vann- og avløpsetaten og Eiendoms- og by-fornyelsesetaten følger opp ulike deler av programmet, både ved gjennomføring av egne arbeider og ved å innarbeide mål fra OMOP i de kontraktene som disse etatene inngår. Havnevesenet vil som grunneier forplikte innhold og krav i miljøoppfølgingsprogrammet videre til nye grunneiere, ved å sikre dette ved planlegging og i salgskontrakter for eiendommene. Plan- og bygningsetaten er kommunens fagetat i byplanleggingen og ivaretar politiske mål, lover og retningslinjer i byutviklingsspørsmål. Dette gjøres bl.a. gjennom overordnede strategiske planer, formelle planer etter plan- og bygningsloven og byggesaksbehandlingen. Gjennom Plan- og bygningsetatens veiledning og plansaksbehandling vil OMOPs retningslinjer og krav kunne innarbeides i miljøplaner for det enkelte tiltak. Kravene følges deretter opp gjennom byggesaksbehandlingen. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) vil ha en rolle som representant for de av kommunens grunneierinteresser som ikke ligger til Havnevesenet, tilrettelegger og koordinator av kommunens interesser i byutviklingen (herunder økonomisk inntjening, bokvalitet og byøkologi) blant annet gjennom forhandling av utbyggingsavtaler. Det er naturlig at PBE og HAV er ansvarlig for oppfølging av miljøoppfølgingsprogrammet samt nødvendige oppdateringer. Grunneier nneiere Der det finnes andre grunneiere enn Oslo kommune anmodes disse å gjennomføre utbygginger i tråd med overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen, blant annet er NSB grunneier på Filipstad. Utbygger ere Den enkelte utbygger, både private, kommunale og statlige, skal gjennom egne miljøplaner klargjøre hvilke tiltak som skal brukes for å nå miljømål/krav. I tillegg forutsettes det en selvstendig vurdering av prosjektets miljøaspekter, miljøpåvirkning og mer detaljerte mål. Arbeidsmetodikken baseres på kravene i miljøstandarden ISO Miljømål må innarbeides i arkitektkonkurranser, anbudsinnbydelser, kontrakter og byggeplaner. En miljøplan må utarbeides og utvikles etter hvert som prosjektet går gjennom ulike faser. For å sikre innarbeiding av miljøhensyn og oppfølging bør byggherrer, prosjekterende og enterpenører ha en egen miljøansvarlig person. Informasjon Utbyggingen av områdene i Fjorbyen vil stille store krav til kommunikasjon med berørte parter. Fjordbyen angår i prinsippet alle, fra spesifikke grupper som kunder og ansatte på havna, utviklere, entreprenører, politikere, offentlige myndigheter, miljøvernorganisasjoner, media, naboer, næringslivet og publikum for øvrig. Under den lange utbyggingsperioden må mange av disse tilpasse seg hverandre. I dette samspillet vil informasjon og kommunikasjon være en spesielt viktig faktor. Motivasjon og nødvendig kunnskap hos aktørene og alle involverte i utviklingen av Fjordbyen anses som helt nødvendig, dessuten er informasjon til allmennheten og omverdenen avgjørende for å få befestet betydning av å gjennomføre en miljøvennlig utvikling. Det må være en åpen kommunikasjon, og riktig informasjon til rett tid vil være en viktig oppgave i miljøoppfølgingen. Aktuelle tiltak for å klare dette er utarbeidelse av en plan for kommunikasjon og informasjon om Fjordbyen. Informasjon kan gis både via pressen og web. Det kan også arrangeres konferanser, studieturer, seminar og lignende. FJORDBYEN OMOP

14 2.4 Miljømål jømål OPPBYGGING AV TEMA OG MILJØASPEKT jømål og tilt ltak I kapitel 3-6 har vi tatt for oss miljøtemaer som er aktuelle for byutviklingen og havnedriften. Hvilke temaer som får innvirkning på de forskjellige prosjektene må vurderes i oppstartsfasen, og vil være et viktig grunnlag for utarbeidingen av miljøplaner. Det er ikke gjort noen vekting mellom temaene. Imidlertid vil vi peke på de mest relevante innsatsområdene fra Byøkologisk program for perioden 2002 til Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling, trivelige byrom og godt fungerende kretsløp Banebyen Oslo skal ha et miljøeffektivt transportsystem og bruke fornybare energikilder Oslo skal bevare og styrke sin blå-grønne struktur Hvert av innsatsområdene har delmål med tilhørende strategier/tiltak, for disse henvises det til Byøkologisk program. Inndeling Det er gjort noen hovedinndelinger for områder og temaer slik at det skal være enklere å finne fram og bruke dokumentet. Kapittel 3 omhandler byutvikling og kapittel 4 havnevirksomheten. Temaet sedimenter er behandlet for seg i kapittel 5, da dette er pågående arbeide uavhengig av hvilken aktivitet det er på land. Arbeidsmiljø og sikkerhet under anleggsperioder blir behandlet spesielt i kapittel 6 da dette allerede er innarbeidede systemer med blant annet HMS-planer. Det er viktig å få knyttet dette systematiske arbeidet opp mot miljø. konkurranse på miljønivå, og at vi kan få pilotprosjekter som viser vei til nye fremtidsrettede løsninger. Ved å sette absolutte mål på en del områder kan vi oppleve at disse vil virke begrensende innen kort tid, samtidig som urealistisk høye mål ikke vil bli tatt seriøst. Her er det derfor gitt frihet, og vi håper at involverte tar ansvar og den utfordringen vi dermed gir til kreativitet og utfoldelse. For orslag til tilt ltak Forslag til tiltak legges til grunn ved utarbeidelse av miljøoppfølgingsprogrammer for delområder og prosjekter. Hensiktsmessigheten av de foreslåtte tiltakene vurderes i det aktuelle tilfellet. Den som igangsetter eller er tiltakshaver bør synliggjøre tiltakene som velges, og begrunne hvorfor de eventuelt fravikes eller velges bort. De foreslåtte tiltakene kan ikke uten videre anses som tilstrekkelige for å nå målene. Ut over de foreslåtte tiltakene programmet inneholder, er tiltakshavere derfor forpliktet til å vurdere ytterligere tiltak som er relevante for å nå målene i programmet. Foreslåtte tiltak kan erstattes med nye dersom man finner at andre gir bedre måloppnåelse på mer optimal måte, for eksempel som resultat av teknologisk utvikling. Ansvar ar og oppgav aver er Under ansvar og oppgaver er det tatt med forhold som de forskjellige aktørene skal utføre, og som ansees som viktige i forhold til temaene. Ansvarsområdene vil dermed gå utenfor det som er nevnt her, og hver aktør har plikt til å gjøre seg kjent med pålagte krav gitt gjennom lover, forskrifter og annet. Oppbygging Hvert tema er bygd opp på samme måte med en kort motivasjons- eller statusdel innledningsvis. Deretter følger mål for temaet. Disse er blant annet utarbeidet i arbeidsgrupper med kommunale etater og andre virksomheter. Tiltakshaverne er forventet å gjøre en oppriktig og uforbeholden innsats for å komme så nær målene som mulig innenfor de praktiske og økonomiske rammer som ligger til grunn. Vi håper at det også kan bli 14 FJORDBYEN OMOP 2003

15 Byutvikling AREALANVENDELSE OG TRANSPOR PORTLØSNINGER Fjordbyen har potensiale til å bli et attraktivt sted å leve og oppholde seg. I utvikling av området er det viktig å vektlegge prinsipper som arealfleksibilitet, høy arealutnyttelse, god tilgjengelighet, tilrettelegge for størst mulig andel gående og syklende og en begrenset bilbruk. FORSLAG TIL TILTAK Overflatetrafikk begrenses i boligområder til stillegående kollektivtrafikk, servicetrafikk, syklister og fotgjengere. Fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk prioriteres i veisystemet. Det utarbeides egne parkeringsplaner for området basert på sambruk mellom plasser for private, næringsliv og handel. Parkeringsandelen må tilpasses planlagt kollektivtilbud. Planen bør og inneholde sykkelparkering, ladestasjon for el-biler, fysisk tilrettelegging for bildeleordninger med mer. Utvikle et sykkelnett for transportsyklisten. Opparbeide ladeplasser for EL-biler, bildelingsordninger med mer. Attraktive uterom som bidrar til aktivitet i området. Området må knyttes til bakenforliggende bystruktur/ grønnstruktur og blant annet på denne måten sikre allmennheten tilgjengelighet til de nye områdene. Det skal primært benyttes miljøsertifiserte byggematerialer. Når materialenes opprinnelse og MÅL AREALANVENDELSE OG TRANSPORTLØSNING Arealfleksibilitet bør tilstrebes uansett bebyggelsens formål. Utvikling av området må preges av god utforming, høy kvalitet og attraktive byrom. Størst mulig ferdsel i, fra og til Fjordbyen skal foregå til fots eller med sykkel, størst mulig andel motoriserte reiser bør foregå med kollektivtransport. Fjordbyen skal ha en godt utbygd grønnstruktur med en sammenhengende havnepromenade som viktigste element. De eksisterende naturområdene må bevares og utvikles, samt at nye områder må etableres. Det skal etableres rekreasjonsarealer som dekker beboernes og besøkendes behov for slike. Rekreasjonstilbudet skal være variert og supplere det som finnes i tilliggende områder. Ved planlegging og utvikling av Fjordbyen skal planområdene nå nasjonale mål for støy. FJORDBYEN OMOP

16 egenskaper ikke er allmenn kjent, bør det stilles krav til leverandør/produsent om dokumentasjon av miljø- og livsløpsegenskaper. Beplantede områder skal tilrettelegges med variert vegetasjon. Det må tilrettelegges for servicetrafikk/varelevering i området tilpasset både trafikkvolum og gatebilde. Dette gjelder både kjøretraseer og plasser for av- og pålasting. Vurdere holdningsskapende tiltak som sponsing av ett års kollektivkort hvis nyinnflyttede velger å ikke ha bil, kostnadsberegne og selge garasjeanlegg separat for å synliggjøre kostnadene ved å ha bil. ANSVAR AR OG OPPGAVER Oslo kommu ommune Oslo havnevesen vurderer anvendelse av midlertidige ledige lokaliteter til kulturelle tiltak/rekreasjon. Gjennom Plan- og bygningsetatens veiledning og plansaksbehandling vil OMOPs retningslinjer og krav kunne innarbeides i miljøplaner/programmer for det enkelte tiltak. Kravene følges deretter opp gjennom byggesaksbehandlingen. Eiendoms- og byfornyelsesetaten ivaretar arealutnyttelsen av kommunal grunn som ikke disponeres av Havnevesenet. Utbygger/ut er/utvik ikler er Legge ovenstående mål og forslag til tiltak til grunn ved planutarbeiding for det aktuelle prosjekt. I Fjordbyområdet legges i utgangspunktet gjeldende parkeringsnorm for bolig- og næringsbebyggelse til grunn. Programmet viser til flere forslag til tiltak som naturlig vil gi en lavere parkering enn dette. Redusere anleggstrafikk til, fra og i Fjordbyområdet. 16 FJORDBYEN OMOP 2003

17 3.2 FREMTID TIDSRET SRETTEDE TEDE BYGG OG STASJONÆR ENERGIBRUK FREMTIDSRETTEDE BYGG OG STASJONÆR ENERGIBRUK Områdene i Fjordbyen skal etableres med null netto energiforbruk kombinert med lavt spesifikt forbruk i de respektive bygg, basert på overkapasitet fra varmepumper og vannbaserte løsninger, og tilknytning til byens fjernvarmenett. MÅL Bygningsmassen skal planlegges med maksimal fleksibilitet for alternative bruksområder over et langt tidsspenn. Bygningsmassen skal etableres med bruk av langsiktig miljøvennlige materialer for å sikre «sunne hus». Bygningsmassen i Fjordbyen representerer den største ressursbruken og valg av løsninger vil påvirke miljø, samfunnskostnader og energibruk i meget stor grad og over lang tid. Krav til stasjonær energibruk bygger på behovet for å redusere utslipp av klimagasser og forbedre lokal luftkvalitet i byområdene. Valg av materialer, sammenstilling og byggemetoder påvirker inneklima og kan bidra til bærekraftig utvikling. Bevisst bruk av materialer som kan gjenvinnes eller gjenbrukes i en eller annen form bidrar til redusert total ressursbruk. Høy utnyttelse av områdene i Fjordbyen skal kombineres med energieffektive løsninger og en bygningsmasse som gir fleksible arealer over en lang tidshorisont. Bygningsmassens utforming må ses i forhold til «byen innenfor» og ikke som isolerte øyer, og samtidig representerer de mange del-områder i Fjordbyen et viktig hele, byens ansikt mot fjorden. Fjordområdet ligger stort sett innenfor Viken Fjernvarmes konsesjonsområde for fjernvarme. Dette betyr at nybygg i Fjordbyen vil bli pålagt bygget med vannbårent varmesystem og knyttet til Viken Fjernvarmes fjernvarmeanlegg. Med beliggenhet langs vannet har områdene de beste forutsetninger for å utnytte lokale energikilder i sjøvann med varmepumpe. Avhengig av områdets kjølebehov kan det i tillegg til fjernvarme bli aktuelt å tilby fjernkjøling til næringsbyggene i Fjorbyen. Gjennom gunstig utforming av bygningsmassen gis det mulighet for lavt energibruk, blant annet ved beliggenhet med stort soltilfang. FORSLAG TIL TILTAK AK For hvert delprosjekt bør det vurderes et utviklings prosjekt med midler fra FoU (forsknings- og utviklingsfondet) eller lignende. Det etableres et eget prosjekt i forbindelse med Fjordbyen som har til oppgave å utarbeide veiledere for alle trinn i prosessen fra idéutvikling til etablerte arealløsninger og spesifikke bygg. «Sunne hus» bør bli en del av Fjordbyens miljøprofil. Det skal primært benyttes miljøsertifiserte byggematerialer. Når materialenes opprinnelse og egenskaper ikke er allmenn kjent, bør det stilles krav til leverandør/produsent om dokumentasjon av miljøog livsløpsegenskaper. Det samme gjelder produksjons etiske forhold. Gjennom aktiv design av bygg og bruk av best tilgjengelige teknologi bør best mulig miljøkvalitet etterstrebes til lavest mulig kostnad. Stille krav om at fremtidige utbyggere skal levere et «energiregnskap» for utbyggingen, samtidig med byggemelding. Planlegging og prosjektering av nye bygg skal sikre at det tilføres grønne elementer, for eksempel grønne tak. Ved fraflytting av havneområder kan bygningsmasse vurderes til bruk for annet formål istedenfor å bli revet. FJORDBYEN OMOP

18 ANSVAR AR OG OPPGAVER Oslo kommune Enøkbedriften i kommunen har som ansvar å stimulere til energiøkonomisk- og miljømessig gunstige energiløsninger for alle utbygginger i Fjordbyen. Det skal stilles krav om at bygningene skal oppføres med vannbårene oppvarmingssystemer. Utbygger/ut er/utvik ikler Sikre fleksible løsninger som gir lave kostnader og miljømessig gunstig ressursbruk av arealene over lang tid. Utbygger skal gjøre seg kjent med NABUs (Norske arkitekter for bærekraftig utvikling) eksempelsamling «Urban Ecology, Projects in Europe-visions for Oslo?» (se baksiden). Arbeidet foreligger også i en mer utdypende versjon på norsk; «Rapport om byøkologi i prosjekter i Europa og en modell for evaluering av bærekraft.» Begge disse dokumentene finnes på Følgende litteratur/henvisninger anbefales: «Miljøriktig prosjektering» utgitt av GRIP/ØkoBygg «Integrert miljøstyring» som er en videreføring av «Miljøriktig prosjektering» «Miljøriktig mål og prosjektering» Andre e aktører er Viken Energinett AS plikter å utarbeide en samlet plan for energitilgang og energibruk i Fjordbyområdet, samt retningslinjer for mulige energiløsninger tilpasset sjøfronten og arealenes anvendelser. Ved etablering av varmepumpeanlegg vil Viken Fjernvarme utrede konsekvenser ved utslipp av varmepumpevann vedrørende temperaturendring og konsekvenser for biologisk mangfold. Det må også utredes om eventuell tildekking av forurensede sedimenter kan bli forstyrret ved utslippspunkter. 18 FJORDBYEN OMOP 2003

19 3.3 STØY OG VIBRASJONER STØY OG VIBRASJONER Ulemper som følge av støy og vibrasjoner skal begrenses. MÅL Nye rekreasjonsarealer skal være tilstrekklige og varierte for beboere og besøkende, og supplere de tilliggende områder. Rekreasjonsarealene skal omfatte skjermede, stille områder. I et bymiljø vil trafikk være en viktig støykilde, så vel jernbane og trikk som biler og busser. Det er viktig å planlegge arealbruk og bygningsløsninger slik at støyfølsom bruk ikke eksponeres mot de største støykildene. Det bør tilrettelegges for stille soner for opphold og rekreasjon. Ved utforming av bygningene må det tas hensyn til vibrasjoner, strukturstøy og konflikt mellom bruksområder ved plassering av ulike aktiviteter som bolig, restaurant/diskotek og forretninger. Anleggsviksomhet vil i mange tilfeller være en påkjenning for omgivelsene. Aktiviteter som spunting, sprengning, boring og pigging i fjell, samt generell anleggsstøy fra blant annet maskiner og massetransport, vil være belastende for berørte beboere og virksomheter. FORSLAG TIL TILTAK I ANLEGGS GGSPERIODEN Tiltak kan være begrensninger i arbeidstid, bruk av støysvake metoder/maskiner og støyreduserende tiltak som voller og tette støyskjermer. Hvis mulig planlegges arbeidene slik at skjerming oppstår (i forbindelse med utgraving av byggegroper og lignende). Støyende arbeider skal om mulig koordineres med aktiviteten på berørte undervisningsinstitusjoner. Det bør gjennomføres tilstandsregistreringer før anleggsstart på bygninger og anlegg som kan bli utsatt for vibrasjoner. Det bør utarbeides konkrete grenseverdier for vibrasjoner på enkelteiendommer der det er nødvendig. Uavhengig konsulentfirma bør engasjeres til dette arbeidet. (Jfr. Norsk Standard NS 8141). FORSLAG TIL TILTAK AK I BYGNINGER OG I FOR- HOLD TIL TRAFIKK Utbygger og planmyndighet bør benytte Støy handboka (utgitt av SFT) som veiviser i planarbeidet og i anleggsfasen. Byrommene må omfatte soner som har lite støy. Det er spesielt viktig å tilrettelegge for uteoppholdsarealer for ro og stillhet dersom øvrige byrom i delområdet er støyutsatt. (Jfr. Miljøverndepartementets retningslinjer, rundskriv T-8/79). Siden skjerming i form av vegetasjon og beplantning gir subjektivt inntrykk av lavere støynivå, bør dette virkemiddelet brukes. Støyende virksomheter bør plasseres slik at bygg med støyømfintlig formål (boliger, skoler etc.) ikke blir utsatt for støy innendørs eller utendørs: - Kombinasjon av bolig og støyende næringsvirksomhet i samme bygning bør unngås. - Byggeområder med kombinert bolig og industri formål bør unngås. - Kombinasjon av bolig og formålene bevertningssted, industri eller trimsenter i samme bygning frarådes. - Plassering av rampe eller sted for varelevering i nærheten av soverom frarådes. Bygninger må plasseres slik i forhold til støykilden at støykonflikter unngås. Ved planlegging av bygningenes utforming og planløsning, må det tas hensyn til støybelastningen slik at både innendørsforhold og utendørs oppholdsplasser blir støymessig tilfredsstillende. Bygg med mindre støyømfintlig formål kan benyttes som støyskjerm for bygg med mer støyømfintlig formål som skoler og boliger etc. Boliger bør utformes slik at det er mulig å ha en stille side. Først og fremst soverom, men også viktige oppholdsrom som stue etc. bør plasseres på stille side. FJORDBYEN OMOP

20 Det bør etableres utendørs oppholdsarealer som har tilfredsstillende støyforhold. (Jfr. Miljøverndepartementets retningslinjer, rundskriv T-8/79). Gatebelegg og skinnegang for trikk bør være så støysvake som mulig. (For strukturoverført støy fra trikk, jfr. Norsk Standard NS 8175 tabell 4). ANSVAR AR OG OPPGAVER Oslo kommu ommune Helsevernetaten er et ressurs- og kompetansesenter for Oslo kommune på støyområdet som arbeider med rådgivning og støymålinger i klagesaker hos bydelshelsetjenestene, høringssuttalelser i plansaker, utredninger og kvalitetssikring av utredninger bestilt av andre kommunale virksomheter. Helsevernetaten er delegert myndighet til å behandle saker etter kommunehelseloven som gjelder flere bydeler og byomfattende saker. Bydelene har lokalt ansvar etter kommunehelsetjenesteloven. gjennomføres sprengning, bruk av fallhammer og lignende impulsstøy. Støyende anleggsarbeider om natten og i helger skal unngås så langt det er mulig. Sprenging og pigging skal i utgangspunktet ikke forekomme nattestid. Ingen skal utsettes for støy og vibrasjoner fra anleggsvirksomhet utover gjeldende grenseverdier uten at dette er avklart med kommunehelsetjenesten i de bydelene som berøres. Beboere og virksomheter som blir berørt av overskridelser skal informeres på forhånd. Støy og vibrasjoner skal kontrollmåles jevnlig ved utsatte boliger og andre utsatte bygninger. I bebyggelsesplaner skal det redegjøres for de ulike arealenes støyeksponering. Utbygger/ut er/utvik ikler er Ved planlegging og utvikling skal nasjonale mål for støy legges til grunn for tiltak. Utbygger/byggherre må stille krav til anleggsarbeider med sikte på å begrense støyulemper for etablert boligbebyggelse og rekreasjonsområder (jfr. Støyforskriftene for Oslo og Folkehelseinstituttes rapport: «Anbefalte faglige normer for inneklima», november 1998, kapittel 16 Støy). Det må på forhånd søkes om dispensasjon fra gjeldende støyforskrifter dersom det er fare for overskridelse av de gjeldende grenseverdiene. Dispensasjonssøknad sendes til helsetjenesten i bydelene som berøres. Beboere og virksomheter som utsettes for slike overskridelser skal varsles på forhånd. Eventuelle konkrete avbøtende tiltak skal avtales med helsetjenesten i berørte bydeler, eller med Helsevernetaten dersom flere bydeler blir berørt. Nødvendige tiltak for å sikre akseptable støynivåer for berørte, skal gjennomføres systematisk under hele utbyggingsperioden. Det skal avtales konkrete avbøtende tiltak med helsetjenesten i berørte bydeler, eller med Helsevernetaten dersom flere bydeler blir berørt når det skal 20 FJORDBYEN OMOP 2003

21 3.4 LUFTKV TKVALITET LUFTKVALITET MÅL Fjordbyen skal ha tilfredsstillende luftkvalitet, og det skal planlegges slik at minimum nasjonale mål for luftkvalitet i alle områder utendørs oppfylles. Oslo er en av hovedstedene med lavest klimagassutslipp i Europa, men uteluftskvaliteten er utilfredsstillende i perioder vinterstid. I indre by og langs de mest trafikkerte hovedveiene finnes det største luftforurensningsproblemet i Oslo. Fjordbyen vil til dels ligge i slike områder, eller motta luft fra disse under gitte værforhold. Det er begrenset hva en kan gjøre med dette innenfor rammen av Fjordbyprosjektet. Innenfor området vil den motoriserte gjennomgangstrafikken fortsatt bli den største bidragsyter til lokal luftforurensning. Ved hjelp av ulike tiltak kan forholdene i bygatene bedres, men flere av tiltakene er av en mer generell karakter og mindre aktuelle å iverksette bare lokalt. Påvirkning av luftkvalitet fra stasjonær energibruk er ivaretatt i kapittel 3.2 Fremtidsrettede bygg og stasjonær energibruk. Dette gjelder også tiltak under kapittel 2.1 Arealanvendelse og transportløsninger, mange av tiltakene her vil ha positiv innvirkning på luftkvaliteten. FORSLAG TIL TILTAK Anlegg for bruk av fossil brensel eller lokal vedfyring tillates ikke. Spredning av støv skal begrenses spesielt med tanke på rive- og byggeprosessene. Minimalisere utslipp til luft i anleggsperioden. Hyppig, rutinemessig renhold av gater, veiskuldre og tunneler i vinterhalvåret. Sette ned kjørehastigheten. Rense ventilert luft fra tunneler. Piggdekkforbud ANSVAR AR OG OPPGAVER Oslo kommu ommune Oslo kommune v/bystyret er forurensningsmyndighet for forskrift om lokal luftkvalitet. Anleggseiere som bidrar vesentlig til forurensningsnivået, som Statens vegvesen og Samferdselsetaten, må bidra til at luftkvaliteten tilfredsstiller grenseverdiene. I forbindelse med planlegging anbefales det imidlertid at nasjonale mål legges til grunn da disse er mer langsiktige. Piggdekkforbud vurderes som virkemiddel for hele Oslo kommune for å få ned svevestøvmengder. Redusert hastighet har vært benyttet som virkemiddel på ekstra dårlige dager både på kommunalt og statlig veinett. Utbygger/ut er/utvik ikler er Utbygger må vise konsekvensen av tiltak og løsning for luftkvaliteten slik at nasjonale mål overholdes. Andre e aktører er Ved bygging av tunnel i Bjørvika vil Statens vegvesen legge opp til luftetårn i tunnelen. Dagens renseteknologi av slike utslipp er ikke tilfredsstillende, men når slik teknologi er på markedet vil Statens vegvesen vurdere installasjon. FJORDBYEN OMOP

22 3.5 VANN MÅL VANN Vannmiljøet i havnebassenget skal fremstå som en attraktiv del av Fjordbyen. Det skal tilfredsstille kravene til rekreasjon og opplevelse. Vannkvaliteten skal tilfredsstille kravene til hygiene og biologisk mangfold. Sammenhengen mellom fjorden og byens vassdrag skal utvikles og forsterkes. Det marine miljø må søkes forbedret for å oppnå et større biologisk mangfold. God vannkvalitet i fjordbassenget er avgjørende for Fjordbyens attraktivitet og biologiske mangfold. Utforming av bebyggelse og offentlige rom må derfor legge vekt på tema vann både med hensyn til estetikk og vannmiljø/vannkvalitet i fjordbassenget. I kommunens strategi for bærekraftig by er det å bevare og styrke byens blågrønne struktur sentralt. For Fjordbyen blir det viktig å sørge for at sammenhengen mellom vassdragene og fjorden synliggjøres. Sentrale byområder som Fjordbyen vil preges av høy utnyttelse og tette flater. Dette generer store mengder forurenset overvann. Utformingen av bebyggelse og offentlige rom må derfor være slik at en hindrer at overvann fører til uakseptabel forurensing av havnebassenget. På den andre siden skal overvannet i størst mulig grad håndteres lokalt. Det vil si at minst mulig av overvannet skal tilføres kommunens hovedrenseanlegg. Utforming av sjøfronten bør være slik at strømningsforholdene i havnebassenget bidrar til å holde vannmiljøet rent. Vannkvaliteten i havnebassenget påvirkes også av forholdene oppstrøms Fjordbyen. Overløp og lekkasjer på kloakknettet, akutte utslipp, snøtipp og manglende selvrensing på grunn av liten infiltrering i grunnen er alle kilder til forurensning av vassdragene og fjorden. Mål og tiltak for å redusere disse forurensningene er beskrevet i kommunens hovedplan for avløpshåndtering og vannmiljø. Miljøoppfølgingsprogrammet retter seg mot de forhold som påvirkes av Fjordbyens utforming og drift. De konkrete kravene til Fjordbyen må defineres for det enkelte område/prosjekt ut i fra overordnede mål for vannmiljøet i Fjordbyen. Kravene må bygge på en helhetlig vurdering hvor en ser på den samlede effekten av alle forurensningskildene. FORSLAG TIL TILTAK AK Gamle elve- og bekkelukkinger bør i størst mulig grad gjenåpnes ut mot havnebassenget. Overvann skal utnyttes som ressurs og estetisk element i de offentlige rommene. Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt. Utforming av bebyggelse og offentlig uterom, tekniske anlegg og drift skal være slik at forurensninger i minst mulig grad tilføres havnebassenget. Utformingen av sjøfronten skal være slik at en unngår uønsket oppsamling av søppel i havnebassenget. ANSVAR AR OG OPPGAVER Oslo lo kommu ommune ne Oslo kommune ved de aktuelle etater Plan- og bygningsetaten, Vann- og avløpsetaten, Friluftsetaten og Helsevernetaten vurderer innkomne planer med hensyn til målene for vannmiljøet. Utbygger/ut er/utvik ikler I planleggingen av de enkelte områdene/prosjektene skal en ha en helhetlig betraktning rundt utformingen med hensyn til å oppnå målene for vannmiljøet. Det skal utarbeides en egen temaplan som beskriver hvordan målene for vannmiljøet er tenkt tilfredsstilt innenfor delområdet og det enkelte byggeprosjekt. Planene skal inneholde en beskrivelse for hvordan målene til vannmiljøet er ivaretatt. Beskrivelse/plan (beskrivelse/ tegninger/beregninger) skal gi et tilfredsstillende grunnlag for kommunen til å vurdere om målene for vannmiljøet er ivaretatt. 22 FJORDBYEN OMOP 2003

23 3.6 AVFALL ALL AVFALL MÅL Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Restavfall fra husholdninger skal søkes minimert. Mengde bygg- og anleggsavfall skal være lavere enn dagens generelle erfaringstall. Renovasjonsetaten er Oslo kommunes forvaltningsetat for avfallsbehandling, og skal sørge for en forsvarlig og miljømessig god innsamling, transport og sluttbehandling av forbruksavfall. Etatens virksomhetsformål er at etaten skal sørge for en effektiv og miljømessig riktig avfallshåndtering i Oslo, tilrettelegge for avfallsreduksjon og gjenvinning og utnytte energipotensialet i avfallet. Høy grad av kildesortering gir gode muligheter for å utnytte ressurser i avfallet. Ved å sortere avfallet og dermed redusere mengden restavfall, reduseres både miljøbelastningen og renovasjonsgebyrene. Oslo kommune har vedtatt forskrift om styring av produksjonsavfall. Formålet med forskriften er å redusere mengdene bygg- og anleggsavfall (BA-avfall) som oppstår, fremme ombruk og gjenvinning, unngå at miljøfarlige stoffer kommer på avveie samt unngå ulovlig deponering av avfallet for øvrig. FORSLAG TIL TILTAK HUSHOLDNINGSAVF VFALL God tilgjengelighet til avfallsbeholdere for brukerne. Praktiske, funksjonelle og hygieniske løsninger. Minimal bruk av renovasjonskjøretøyer i området. Løsninger som er estetiske, tilpasset omgivelsene og lite arealkrevende. I den enkelte husstand og foretak skal det legges opp til nødvendige løsninger for full kildesortering avfallet. ANSVAR AR OG OPPGAVER HUSHOLDNINGSAVF VFALL Oslo kommu ommune Renovasjonsetaten etablerer returpunkter for innsamling av glass og metallemballasje i en slik tetthet at det er gangavstand fra alle boliger i Fjordbyen. Renovasjonsetaten etablerer minst to miljøstasjoner i Fjordbyen for levering av spesialavfall. Utbygger/ut er/utvik ikler er Internt i delområdet må løsningene sees i sammenheng med levetidskostnader. Investeringskostnader må vurderes i sammenheng med driftskostnadene for beboerne i framtiden. Det skal benyttes en teknologi for avfallsinnsamlingen som ivaretar arbeidsmiljøet, minimerer kjørearealet og gir en effektiv innsamling. Plan for valg av løsning for avfallshåndtering, henting med mer skal gjøres i samråd med Renovasjonsetaten. Utvikler må avsette nødvendig areal til returpunkter. FORSLAG TIL TILTAK BYGG- OG ANLEGGS GGSAVF VFALL Prosjekterende foreskriver prinsipper for miljøvennlig riving. Avfallshåndtering som egen prisbærende post i anbud. Vurdere mulighetene for å ta ut materialer til ombruk og gjenvinning. Stille krav til entrepenør om utarbeidelse av regnskap for avfallsdisponering. Instruksjon av personell i planer for avfallshåndtering under anleggsperioden. Utførende bør benytte Miljøsaneringsveileder. FJORDBYEN OMOP