Oppdragrapport nr Elling Borgeraas. Knapphetens økonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppdragrapport nr. 1-2006. Elling Borgeraas. Knapphetens økonomi"

Transkript

1 Oppdragrapport nr Elling Borgeraas

2 SIFO 2006 Oppdragsrapport nr STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporten er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar.

3 Oppdragsrapport nr Tittel Title Life on a low income Forfatter(e) Elling Borgeraas Antall sider 124 ISBN (kun fagrapport) Prosjektnummer Dato ISSN (kun fagrapport) Faglig ansvarlig sign. Oppdragsgiver: Sosial- og helsedirektoratet Sammendrag Problemstillingen i denne studien er å undersøke i hvilken grad SIFOs forslag til en minstestandard for forbruk reflekter et nivå som ivaretar sosialhjelpsmottakernes velferd på en akseptabel måte. Problemstillingen ble formulert i to spørsmål: Hvordan mestrer langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp dagens livsoppholdsbeløp? Hva er de velferdsmessige konsekvensene av å endre dagens regime for sosialhjelp ved å innføre en anbefalt minstenorm for sosialhjelp lik minstestandarden for forbruk? Det ble gjennomført intervjuer med 15 langtidsmottakere av sosialhjelp i 4 regioner i Norge. Åtte av informantene var enslige, mens de resterende sju var enslige forsørgere. Det var også en forutsetning at stoffmisbruk eller psykisk lidelse ikke var hovedgrunnen til at informantene mottok sosialhjelp. Det er sterke indikasjoner på at den subjektive velferden øker med økende livsoppholdsnivå. Det ser imidlertid ut til at det ikke primært er snakk om en skala, men om nivåer. Selv om det er eksempler på informanter som mestrer et svært lavt livsoppholdsbeløp, går det et tydelig skille mellom de få med et relativt sett høyt livsoppholdsnivå og de øvrige. Summary The objective of this study is to examine the welfare effects of SIFOs minimum consumption standard. Based on a qualitative research design, we address the following two questions: how do long term recipients of social benefit manage their income? what is the welfare consequences of changing from the current regime of economic support to SIFOs minimum consumption standard? The qualitative material consists of 15 long term recipients of social assistance; 8 single persons and 7 lone parents in 4 different regions in Norway. The study identifies a limited array of incidences that may explain the dependency of social security; illness, divorce and unemployment. In most of the cases there is a combination of two or more incidents that operate over longer periods of time. We find also that the nominal subsistence level has an important impact on the subjectively experienced economic welfare. This goes for single persons as well as single parents. The overall conclusion is that actual economic subsistence levels are generally too low. Indirectly, this findings support the assertion that SIFOs minimum standard at least defines an acceptable upper level for economic support to recipients of social services. Stikkord sosialhjelp, minstestandard, forbruk, levekår, velferd Keywords social benefit, minimum standard, consumption, level of living, welfare

4 2

5 3 En kvalitativ studie av sosialhjelpsmottakeres økonomiske mestring av Elling Borgeraas 2006 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Postboks 4682 Nydalen, N-0405 Oslo

6 4

7 Forord Den foreliggende rapporten er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og inngår som del 2 i et prosjekt som tar sikte på å utvikle en minstestandard for forbruk. Første del av dette arbeidet er presentert i rapporten: Borgeraas, Elling & Anne Marie Øybø (2003): Minstestandard for forbruksutgifter. Oppdragsrapport SIFO, Oslo. Oslo, STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

8 6

9 Innhold...3 Forord...5 Innhold...7 Sammendrag...9 Summary Problemstillinger Bakgrunn Problemstillinger Metode Utvalg Gjennomføringen Presentasjon av utvalget Historien: Livsbegivenheter Innledning To livsløp To livsløp, samme skjebne? Veien inn i økonomisk knapphet Oppsummering Enslige: hva er situasjonen og hvordan mestres den? Innledning Ensliges økonomi De resignerte De optimistiske De(n) kreative De(n) ressurssterke Livsoppholdssatsen for enslige og velferd Sivilstatus Tidshorisont Oppsummering...67

10 8 5 Enslige forsørgere: hva er situasjonen og hvordan mestres den? Innledning Enslige forsørgeres økonomi Mestring og mestringssressurser Den strategiske Den ambisiøse Den optimistiske De kaotiske Livsoppholdssatsen for enslige forsørgere og velferd Diskusjon og oppsummeringer Innledning Veier inn i økonomisk uføre Mestring Konklusjon...95 Litteratur...99 Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

11 Sammendrag Problemstillingen i denne studien er å undersøke i hvilken grad SIFOs forslag til en minstestandard for forbruk reflekter et nivå som ivaretar sosialhjelpsmottakernes velferd på en akseptabel måte. Problemstillingen ble formulert i to spørsmål: 1. Hvordan mestrer langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp dagens livsoppholdsbeløp? 2. Hva er de velferdsmessige konsekvensene av å endre dagens regime for sosialhjelp ved å innføre en anbefalt minstenorm for sosialhjelp lik minstestandarden for forbruk? Vi nærmet oss det første spørsmålet ved en kvalitativ analyse av to antakelser. Den første antakelsen knytter sosialhjelpsmottakernes velferd direkte opp mot livsoppholdsbeløpet og lyder: Antakelse 1. Sosialhjelpsmottakernes velferd er avhengig av størrelsen på livsoppholdsbeløpet. Den andre antakelsen reduserer betydningen av livsoppholdsbeløpet og fremhever at det er andre aspekter ved sosialhjelpmottakernes livssituasjon som har betydning for deres velferd. Antakelse 2. Sosialhjelpsmottakernes velferd er avhengig av den totale livssituasjonen de befinner seg i, og er i begrenset grad bestemt av størrelsen på livsoppholdsbeløpet. Med velferd forstår vi i denne studien mottakernes subjektive oppfatninger av hvordan man mestrer sin økonomiske situasjon.

12 10 Siden vi ikke har hatt anledning til å studere velferden til sosialhjelpsmottakere som har et livsoppholdsbeløp som tilsvarer SIFOs minstestandard, er den empiriske delen av studien rettet inn mot det første spørsmålet og de to antakelsene. Intensjonen er at resultatene av denne analysen kan gi oss et empirisk holdepunkt for om de sentrale forutsetningene som ligger til grunn for minstestandarden er realistiske. Det vil si at vi kun er i stand til å gi et indirekte svar på spørsmålet om den velferdsmessige betydningen av å legge det økonomiske sosialhjelpsbeløpet lik minstestandarden. Det ble gjennomført intervjuer med 15 langtidsmottakere av sosialhjelp i 4 regioner i Norge. Åtte av informantene var enslige, mens de resterende sju var enslige forsørgere. Det var også en forutsetning at stoffmisbruk eller psykisk lidelse ikke var hovedgrunnen til at informantene mottok sosialhjelp. I vårt materiale er det et begrenset knippe av livsbegivenheter som i avgjørende grad bidrar til en negativ økonomisk spiral. Sykdom, samlivsbrudd og arbeidsløshet er de mest påfallende. Som oftest er det kombinasjonen av to eller flere livsbegivenheter som over lang tid bidrar til at man ender opp som sosialhjelpsmottaker. Kombinasjonen sykdom og skilsmisse fører til langvarig sosialhjelp på to måter. Den første måten er knyttet til den allmenne økonomiske sårbarheten som eneansvar for barn fører med seg. Den andre er knyttet til sykdom som følge av en dramatisk oppløsning av ekteskap; fysisk vold, forfølgelse over lengre tid og rasering av bolig er eksempler i dette materialet. Disse personlige belastningene, samtidig som en også har ansvaret for å beskytte barna, har ført til psykisk sykdom. I tilfellene som inngår i denne studien har imidlertid denne effekten av skilsmissen ikke fullt ut blitt akseptert som en gyldig grunn til ikke å søke arbeid, eller å gå inn på attføring. Sosialkontoret har for dem i perioder vært den eneste instansen som kan hjelpe dem økonomisk. Når det gjelder forskjellen mellom enslige og enslige forsørgere, er det vanskelig å identifisere systematiske forskjeller i veien inn i økonomisk sosialhjelp. Det er generelt sett en klar sammenheng mellom den nominelle størrelsen på livsoppholdet og den subjektivt opplevde, økonomiske velferden. Dette gjelder både for enslige og enslige forsørgere. Slik sett kan vi si at antakelsen om betydningen av livsoppholdet er kommet styrket ut av analysen. Selv om vi registrerer en klar sammenheng mellom høyt livsoppholdsbeløp og et relativt sett høyt velferdsnivå, er det et noe mer blandet bilde som tegner seg blant dem med lavt livsopphold. Vi registrerer her at det er noen som mestrer

13 Sammendrag 11 lav inntekt vesentlig bedre enn andre. Dette ser vi klarest blant de enslige, men det er også tilfellet for de enslige forsørgerne. Den andre antakelsen, som reduserer betydningen av livsoppholdsbeløpet for mottakernes velferd, gjelder til en viss grad for informanter med lavt livsoppholdsbeløp. For å forstå hvordan livsoppholdet har betydning for opplevd økonomisk velferd, er det nødvendig å trekke inn den livssituasjonen sosialhjelpsmottakerne befinner seg i. For bedre å få fram sammenhengen mellom spesifikke livssituasjoner og økonomisk mestring, utviklet vi en typologi som antyder viktige likheter og ikke minst forskjeller i livssituasjon som har avgjørende betydning for informantenes subjektive velferd. Vi utviklet ett sett av typer for enslige og ett for enslige forsørgere. Enslige For enslige skilte vi mellom de resignerte, de optimistiske, de kreative og de ressurssterke. Den første hovedtypen er de resignerte. Kjennetegnet ved disse er for det første at de erkjenner at de aldri vil komme i ordinært, inntektsgivende arbeid. Denne erkjennelsen innebærer for det andre en tilpasning av livsførselen i forhold til en knapp økonomisk ramme. Forbruket bærer preg av det. Det tredje kjennetegnet er at sosialhjelp ikke blir ansett som noe varig alternativ og at man aktivt søker andre alternativer. Den andre hovedtypen er (de unge) optimistene. Det primære kjennetegnet ved disse er at de er ganske desperate i sine bestrebelser på å finne seg fast arbeid, med en lønn de kan leve av. Det er flere grunner til at disse ikke er i arbeid. Den viktigste grunnen er manglende utdanning og formelle kvalifikasjoner, kombinert med sykdom. Det at vi i denne sammenhengen har lagt vekt på at de er jobbsøkere, er at de i motsetning til de resignerte verken har tilpasset forbruket sitt eller livsstilen sin i forhold til inntekten i de periodene de er avhengig av sosialhjelp. Det (den) kreative henspeiler på kreativ bruk av sosialhjelp, i den forstand at han supplerte sosialhjelpen med inntektsgivende arbeid, uten å oppgi inntekten til sosialkontoret. Betegnelsen kreativ er informantens egen. Den ressurssterke er en person som til tross for sykdom og et til tider svært vanskelig sosialt liv har kvalifisert seg i forhold til arbeidsmarkedet.

14 12 Enslige forsørgere For enslige forsørgere kan det skilles mellom de strategiske, de optimistiske, de kaotiske og de ambisiøse. Kjennetegnet ved den strategiske er overskudd til å handle og tenke langsiktig i en tvangssituasjon. Den optimistiske er den eneste blant de enslige forsørgerne som utelukkende har et arbeidsløshetsproblem. Det er klare likhetstrekk mellom de optimistiske blant de enslige og den optimistiske blant de enslige forsørgerne. Den største gruppen i det foreliggende materialet er de som har fått betegnelsen de kaotiske. Betegnelsen henspeiler på den gruppen av enslige forsørgere som har lavt livsopphold og er psykisk nedkjørte som en følge av ansvaret for barn og dramatiske opplevelser i kjølvannet av en skilsmisse. Livssituasjonen framstår for denne gruppen som både følelsesmessig, sosialt og økonomisk svært vanskelig. I motsetning til strategene og optimistene, er det utelukkende det å overleve på kort sikt som er hovedutfordringen. I tillegg har disse svært lave livsoppholdsbeløp. Samlet vurdering Blant de enslige er det de resignerte som skiller seg spesielt ut. Det er ingen blant de enslige forsørgerne som har slike kjennetegn. Dette skyldes først og fremst alder/livsfase. Den aktuelle situasjonen til de resignerte er ikke kaotisk, verken følelsesmessig eller økonomisk. Selv om de kan ønske seg arbeid, har de innsett at de ikke vil komme ut i arbeidslivet igjen. Framtidsplanene handler om å komme over på uføretrygd i stedet for å motta sosialhjelp. Ingen av de enslige forsørgerne har gitt uttrykk for at uføretrygd er et reelt alternativ. Blant de enslige forsørgerne er det de kaotiske som skiller seg ut i forhold til de enslige. Det er ingen blant de enslige som har en kaotisk økonomi som en følge av alvorlige, psykologiske traumer, og der tidshorisonten er å overleve fra dag til dag. Det er mye som tyder på at det er livssituasjonen som gjør enslige og enslige forsørgere til to distinkt ulike grupper. Dessuten er forskjellen i forsørgelsesbyrde også et viktig skille mellom disse to gruppene. Det er ingen tvil om at eneansvaret for barn reduserer handlingsrommet vesentlig. Dette gjelder samtlige av de enslige forsørgerne.

15 Sammendrag 13 Det er sterke indikasjoner på at den subjektive velferden øker med økende livsoppholdsnivå. Det ser imidlertid ut til at det ikke primært er snakk om en skala, men om nivåer. Selv om det er eksempler på informanter som mestrer et svært lavt livsoppholdsbeløp, går det et tydelig skille mellom de få med et relativt sett høyt livsoppholdsnivå og de øvrige. Det er vanskelig å gradere velferdsvirkningene av beløp som ligger under de høyeste. Det er ikke mulig å gi et entydig svar på spørsmålet om de velferdsmessige konsekvensene av å endre dagens regime for sosialhjelp ved å innføre en anbefalt minstenorm for forbruk. Det vi ser er at de som har et livsoppholdsbeløp som ligger like over eller like under satsen for minstestandarden, rapporterer om en bedre mestring/kontroll av sin økonomi enn dem som har et vesentlig lavere livsoppholdsbeløp. Det er ikke mulig å konkludere med at minstestandarden nødvendigvis gir et entydig bedre velferdsnivå. Studien indikerer imidlertid at enslige med et livsopphold over minstestandarden mestret økonomien vesentlig bedre enn dem med lavere livsopphold. Blant de enslige forsørgerne var også mestringsevnen god, selv om ingen av dem hadde et månedlig livsoppholdsbeløp som var høyere enn vel 860 kroner lavere enn minstestandarden. Det er derfor ikke urimelig å konkludere med at minstestandarden definerer et nivå som gir et vesentlig bedre velferdsnivå enn dagens sosialhjelpsnivå. Vårt standpunkt er at studien støtter opp under den foreslåtte minstestandarden for forbruk og de forutsetningene som ligger til grunn for den. Utvalget av informanter til denne studien ble satt sammen av personer fra fire ulike regioner i Norge for å se om det finnes viktige geografiske forskjeller med hensyn en eller flere av dimensjonene i sosialmottakernes livssituasjon, velferd og synspunkter på den assistanse de mottar. Vi finner imidlertid ingen slike forskjeller av prinsipiell betydning.

16 14

17 Summary The objective of this study is to examine the welfare effects of SIFOs minimum consumption standard. Based on a qualitative research design, we address the following two questions: - how do long term recipients of social benefit manage their income? - what are the welfare consequences of changing from the current regime of economic support to SIFOs minimum consumption standard? We approach the first question by the help of two assumptions. The first of these states that the economic subsistence level is the determinant variable in the social recipients assessments about their welfare: Assumption 1: The social recipients assessments about their welfare level depend on the size of the economic subsistence level The second assumption states that the economic subsistence level is not the single most important variable explaining social recipients assessments about their welfare level, but must be seen in a wider social context: Assumption 2: The social recipients assessment about their welfare level depends on one s total life situation and actual life chances and to a lesser extent on the economic subsistence level. In this study we delimit welfare to include the social recipients opinions about of the sufficiency of their current income and the extent to which they feel they are in control of their own consumption.

18 16 The qualitative material consists of 15 long term recipients of social assistance; 8 single persons and 7 lone parents in 4 different regions in Norway. None of the informants have a psychiatric diagnosis or are addicted to drugs or alcohol. Our main conclusions are as follows: Firstly, the study identifies a limited array of incidences that may explain the dependency of social security; illness, divorce and unemployment. In most of the cases there is a combination of two or more incidents that operative over longer periods of time. The combination of illness and divorce may for example lead to dependency on social security through two mechanisms; the first is the vulnerability that single parents experience dealing with serious illness which eventually leads to reduced income and unexpected expenditures. The second mechanism is the serious psychological effects and mental illness that follow from the divorce and former husbands violent and aggressive behaviour. Bad health as a reaction to threats and actual violence are not always seen as a legitimate reason to receive illness benefit. Secondly, we find that the nominal subsistence level has an important impact on the subjectively experienced economic welfare. This goes for single persons as well as single parents. The positive connection between welfare assessments and the level of subsistence is first of all identified among people with a relatively high level of economic support. The tendency is not as distinct among informants with lower support levels; in fact some of them report a relatively higher level of subjective welfare than expected. The implication is that the ability to cope with low income varies along dimensions such as one s total life situation and actual life chances. Thirdly, the study identifies four typical coping strategies (the resigned, the optimists, the creative and the resourceful) among the singles and four among the single parents (the strategic, the optimists, the chaotic and the ambitious). The most interesting coping strategies are the single resigned and the chaotic single parents. The resigned are people who are dependent on social benefit, but knows that they never will enter the labour market and hence that their income will remain modest or low for the rest of their lives. They have adapted to the situation both in terms of consumption expenditures and lifestyle, and are capable of living on very little money. As an alternative to social benefit most of them would prefer to receive disability benefit until they are entitled to old age pension. The chaotic single parents, on the other hand, are mentally worn out from living on low income and are in fact unable to seek and keep paid work until they have consolidated their life situation.

19 Summary 17 This may take several years. They have no legitimate alternative income source other than social benefit. Fourthly, the overall conclusion is that actual economic subsistence levels are generally too low. Respondents with income levels slightly above or under SIFOs minimum standard report a significantly better welfare level than respondents with a lower income level do. Indirectly, this finding supports the assertion that SIFOs minimum standard at least defines an acceptable upper level for economic support to recipients of social services.

20 18

21 1 Problemstillinger 1.1 Bakgrunn Dette prosjektet inngår i et arbeid med å utvikle en minstestandard for forbruk. Bakgrunnen er en henvendelse fra Sosial- og helsedirektoratet om muligheten for å utarbeide en slik standard med utgangspunkt i SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter. Standardbudsjettet definerer kostnadene ved å ha et rimelig forbruksnivå ved hjelp av et i prinsippet fullstendig sett av varer og tjenester som inngår i dette forbruksnivået. Utgiftene ved anskaffelsen, samt brukstiden for disse varene, er grunnlaget for kostnadsberegningene. Vareutvalget og kostnadsberegningene varierer etter antall personer i husholdet og etter kjønn og alder på personene. Varene som inngår i beregningsgrunnlaget fungerer som representantvarer for et gitt forbruksnivå. Det er mange måter å avgrense et rimelig forbruksnivå på. En mulig avgresning er å si at det skal gjenspeile et forbruksnivå som er akseptabelt for folk flest. Det er med andre ord ikke tenkt i forhold til hva som for eksempel er rimelig for personer som mottar økonomisk støtte fra det offentlige; sosialhjelp, ulike trygder etc. Det rimelige forbruksnivået er tvert om knyttet til hva som kan sies å være et grunnleggende forbruksnivå for husholdninger der de voksne, som hovedregel, er i inntektsgivende arbeid. En mer presis måte å avgrense et rimelig forbruksnivå på, er å tenke seg at det finnes en standardpakke av varer og tjenester som det er allment akseptert at de fleste har tilgang til. Vi kan utdype standardpakkebegrepet på følgende måte: Med utgangspunkt i klassisk sosiologisk teori kan vi grovt sett skille mellom forbrukets hovedfunksjoner. For det første må man forholde seg til den kulturelle (i motsetning til den juridiske) definisjonen av en familie. En slik

22 20 kulturell definisjon av familien forutsetter et visst minimum av varer (gjenstander) som fyller ulike funksjoner. Det snakkes her om kulturell overlevelse som, i tillegg til rent fysisk overlevelse, også tar hensyn til symbolsk differensiering i forhold til kjønns-, alders- og generasjonsforskjeller. This list described under the term standard pacage is relatively invariant in the face of moderate income changes. (Parsons & Smelser 2001: 222). For det andre er det et krav til forbruket at det gir rom for konfliktdemping ( tension management ) utgifter til fritidsforbruk, ferie, underholdning er eksempler på denne type forbruk. Den tredje funksjonen forbruket har, er å opprettholde et klasse- og prestisjesystem, med integrasjon og differensiering 1 som den viktigste funksjonen. Forbrukets grunnleggende funksjoner er med andre ord å plassere familien i en samfunnsmessig kontekst, sørge for reproduksjon og å håndtere konflikter i familien, samt å plassere familien i et klasse- og prestisjesystem. Standardpakken er slik sett kun ett av flere aspekter ved forbrukets funksjon, og som styrer husholdningens bruk av inntekt. Selv om standardpakken slik den er definert her til en viss grad varierer etter klasseposisjon, its most important characteristic is its relative stability at any given level (Parsons & Smelser 2001: 224). I tillegg til forventinger til det umiddelbare, positive forbruket, ligger det også klare forventninger knyttet til å kunne tilpasse seg situasjonsbetingede hendelser i framtiden. Det vil i praksis si sparing/investeringer for å kunne møte framtidige forpliktelser. For mange er sparing defined residually as an amount to be set aside only after meeting other role commitments (Parsons & Smelser 2001: 223). Standardbudsjettet slik det foreligger per i dag består primært av det Parsons og Smelser betegner som standardpakken. Vi er imidlertid av den oppfatning at deler av fritidsforbruket også inngår i denne pakken. Det er vanskelig å tenke seg en familie der det ikke brukes penger til for eksempel underholdning, både hjemme (tv, dvd, elektroniske spill etc.) og ute, for eksempel kino, og til friluftsliv. Det at ferier ikke er med i standardbudsjettet, skyldes ikke at dette per se ikke tilhører standardpakken, men utelukkende at det er vanskelig å finne en ferieform som er representativ (representantvare). 1 Parsons & Smelser legger hovedvekten på den integrative funksjonen til det klasse- og prestisjerelaterte forbruket. Dette er imidlertid avhengig av perspektivet. Det er fullt mulig å se på denne type forbruk både i et integrativt og differensiert perspektiv.

23 Problemstillinger 21 Det som derimot ikke hører til standardbudsjettet, er typisk livsstils- og klassemessig forbruk. Selv om det alltid vil være rom for store variasjoner i forbruket og forbruksmønsteret for husholdninger med en inntekt på standardbudsjettnivået, er ikke dette bygd eksplisitt inn i standardbudsjettet. I praksis er det imidlertid vanskelig å tenke seg et forbruk som ikke er preget av livsstiler og klasse. Det gjelder også varer i standardpakken. Det ligger derfor en idé om folk flest i standardbudsjettet som er vanskelig å forsvare. I praksis vil det være svært vanskelig, for ikke å si umulig, å utarbeide et sett standardvarer som er frakoblet konkrete livsstils- og/eller klasseelementer. Det må imidlertid aksepteres at budsjettet ikke har et eksplisitt intendert livsstil/klasseresonnement i bunnen. Dette lar seg forsvare ved at standardpakken er en metode for å komme fram til en sum penger (inntekt), og ikke en anbefaling av bestemte varer eller en bestemt forbruksstil. Innenfor de økonomiske rammene som defineres av budsjettet, er det muligheter for relativt sett store variasjoner. Dessuten antas det at inntekt som går ut over det som skal til for å dekke standardpakken, primært brukes til sosial posisjonering, enten det nå er livsstil eller klasse, eller begge deler. Også når det gjelder tilpasning til situasjonsbestemte, framtidige behov, er det en dobbelthet i standardbudsjettet. På den ene siden ligger det en forutsetning om at det rimelige nivået skal vedlikeholdes over tid. Det innebærer at alle varer som inngår i budsjettet avskrives over varens levetid. I praksis betyr det at det beregnes en spareandel i budsjettet når kjøleskapet går i stykker skal man ha spart opp penger til å kunne kjøpe et nytt uten å måtte redusere på det øvrige forbruket. Argumentet for det er at det vil være vanskelig å opprettholde en standardpakke, uten at det også legges inn et vedlikeholdsaspekt. Hvis ikke, vil nivået forringes over tid, og kostnadene ved å komme opp på det samme nivået vil være høyere enn avskrivningskostnadene. Det er med andre ord bygd inn en økonomisk buffer i standardbudsjettet. På den annen side er det trolig ikke den type kortsiktig økonomisk buffer som Parsons og Smelser tenker på når de viser til sparing som defined residually as an amount to be set aside only after meeting other role commitments (Parsons & Smelser 2001:223). Her tenkes det mer på langsiktige investeringer og sparing til tunge og store kapitalgoder; utdanning, bolig, bil etc. Denne type sparing ligger helt klart utenfor standardbudsjettet. For enkelhets skyld kan vi derfor skille mellom sparing for å tilegne seg varer som ligger utenfor standardpakken på den ene siden, og vanlig privatøkonomisk

24 22 atferd ved at man planlegger innkjøp av en rekke vanlige, men dyre varer på den andre. Vi betegner dette som økonomiske avsetninger og ikke sparing. SIFOs Minstestandard for forbruk Når vi har brukt plass på å redegjøre for og avgrense standardpakken, både i forhold til hvilke funksjoner den har og i forhold til hvordan den finansieres, skyldes det våre argumenter for avgrensingen av minstestandarden for forbruk (se Borgeraas & Øybø 2003). Det argumenteres i den første rapporten for at det er prinsipielt vanskelig å anbefale en minstestandard med et vesentlig annet innhold enn det som ligger til grunn for standardbudsjettet. Selv om det godt kan tenkes at det finnes klassespesifikke standardpakker, ønsker vi ikke å utarbeide slike. Siden varene som ligger i standardbudsjettet tar sikte på å tilfredsstille grunnleggende materielle og kulturelle behov, er det vanskelig å hevde at disse varierer etter en klassedimensjon. Det er spesielt vanskelig i et så egalitært innstilt samfunn som Norge. Det klassespesifikke forbruket ligger her i prinsippet utenfor denne pakken. I praksis er det vanskelig å få til. Nå er det imidlertid ikke varene som er standardbudsjettets output, men forbruksutgifter. Denne utgiftsrammen er så vid at det gir muligheter til et variert faktisk forbruk som selvsagt kan ta opp i seg både livsstils- og klassespesifikt forbruk. Det er med noen få unntak som vi straks skal komme tilbake til svært vanskelig å gi fornuftige argumenter for at det er varer eller varegrupper som er unødvendige i den eksisterende pakken. Det kunne argumenteres for at sammensettingen av varene bør være annerledes i minstestandarden enn i standardbudsjettet. Dette ville i praksis bety at en for eksempel reduserte antallet av samme vare, senket kvalitetsnivået på varene eller økte leve- og brukstiden for varene i standardpakken. Det kunne også tenkes at innkjøpene forventes gjort i forretninger med utelukkende lave priser. Dette ble vurdert i første fase av prosjektet, men ble forkastet. Hovedbegrunnelsen er at vareutvalget i standardbudsjettet er såpass nøkternt i seg selv, at nivået ville bli uforsvarlig lavt. Dessuten ville denne type tilnærming rent faktisk være et bidrag i retning av å utvikle klassespesifikke pakker. Selv om standardpakken inneholder varer som i all hovedsak er uproblematiske, og som det ville være uforsvarlig å ta ut av standardpakken, vil det alltid være gjenstander som er diskutable. Dette også fordi standardpakken endrer seg over tid, selv om tidsspennet er stort. I den perioden SIFO har arbeidet med standardbudsjettet (fra 1987), er det kommet inn nye gjenstander som dekker nye bruskområder, de siste eksemplene er PC, Internett, telefon, elektroniske spill etc. Når nye typer av forbruksgjenstander kommer inn i standardpakken, vil det ofte skape en diskusjon om disse er

Økonomisk mestring under økonomisk knapphet -Minstestandard for forbruk

Økonomisk mestring under økonomisk knapphet -Minstestandard for forbruk Oppdragsrapport nr.1-2006 Elling Borgeraas Økonomisk mestring under økonomisk knapphet -Minstestandard for forbruk SIFO 2006 Oppdragsrapport nr.1 2006 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien

Detaljer

Minstestandard for forbruk

Minstestandard for forbruk Minstestandard for forbruk Fagdag om funksjonsevne og velferd hos sosialhjelpsmottakere Fylkesmannen i Vestfold, Tønsberg 28.09.06. Tre hovedtemaer Inntekts- vs forbrukstilnærming til fattigdom (Borgeraas

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

SIFOs Referansebudsjett

SIFOs Referansebudsjett SIFOs Referansebudsjett Lenker > SIFOs Referansebudsjett > Om budsjettet Om budsjettet Referansebudsjett for forbruksutgifter Nynorsk Referansebudsjettet 2014 SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Christian Poppe SIFO

Christian Poppe SIFO Christian Poppe SIFO Økonomiske karrierer og miserer - utspiller seg i sosiale kontekster Økonomiske problemer er underlagt institusjonelle føringer Økonomiske problemer varierer følgelig med: Spesifikke

Detaljer

Forbruk og levekår i norske familier. Aschehougs etterutdanningskurs 2006 Elling Borgeraas, SIFO

Forbruk og levekår i norske familier. Aschehougs etterutdanningskurs 2006 Elling Borgeraas, SIFO Forbruk og levekår i norske familier Aschehougs etterutdanningskurs 2006 Elling Borgeraas, SIFO Dimensjoner ved forbruk: Bruksverdi: forbruket tilfredsstiller behov. a) løse praktiske - ofte livsnødvendige

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Hva koster det å leve?

Hva koster det å leve? Hva koster det å leve? SIFOs Referansebudsjett og minstestandard for forbruk Clarion Collection Hotel Bryggeparken 4. desember 2015 Hovedargumentet: 1. Vi mangler et realinntektsmål i fattigdomsbekjempelsen,

Detaljer

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Fra Foreningen Fattignorge, Juss-Buss og Fagforbundet 9. mai 2007

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Sverre Nesvåg, forskningsleder, KORFOR Ingrid Elin Dahlberg, HUSK, UiS Introduksjon Betydningen av tid i vårt samfunn: Tidserfaringen

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Livsopphold ved Startlån en praktisk oppfølging

Livsopphold ved Startlån en praktisk oppfølging Oppdragsrapport nr. 4-2012 Elling Borgeraas og Ragnhild Brusdal Livsopphold ved Startlån en praktisk oppfølging SIFO 2012 Oppdragsrapport nr. 4 2012 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Tradisjonelt har næringslivet gruppert sin verdiskapning i 3 distinkte modeller:

Tradisjonelt har næringslivet gruppert sin verdiskapning i 3 distinkte modeller: Ingress Tradisjonelt har næringslivet gruppert sin verdiskapning i 3 distinkte modeller: Verdikjeden, prosjektbasert virksomhet og nettverksbasert virksomhet. Felles for alle tre er at de setter rammen

Detaljer

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006

Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006 Prosjektnotat nr.5-2006 Ragnhild Brusdal Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006 Prosjektnotat. 5-2006 Tittel Boligalarm Forfatter(e) Ragnhild Brusdal Antall sider 21 Prosjektnummer 11-2004-45 Dato

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Bø i Telemark 7.oktober 2015 Hvem er vi? Etablert høst 2008 22 personer i hel- og deltidsstillinger

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Brukerne er den nye oljen

Brukerne er den nye oljen LAVRANS LØVLIE Altinndagen 2014 Brukerne er den nye oljen Tjenestedesign for høyeffektive innbyggere 30 November 2014 Anders Kjeseth Valdersnes anders@liveworkstudio.com 2012 live work Studio Ltd 1 Selvangivelsen

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Vurdering av fire plagg etter vask

Vurdering av fire plagg etter vask Oppdragsrapport nr. 1-2010 Sara Almgren og Ingun Grimstad Klepp Vurdering av fire plagg etter vask SIFO 2010 Oppdragsrapport nr. 1 2010 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Brukertesting i et nøtteskall

Brukertesting i et nøtteskall Brukertesting i et nøtteskall Seniorrådgivere brukervennlighet og design Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Steria Introduksjon av deltakerne Hvor jobber du og hvilken rolle har du? Nevn en ting du

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Hva er det rimelig å ha av forbruksvarer? folks meninger om hva barnefamilien generelt og barnefamilier på trygd bør ha

Hva er det rimelig å ha av forbruksvarer? folks meninger om hva barnefamilien generelt og barnefamilier på trygd bør ha Prosjektnotat nr. 6-2007 Ragnhild Brusdal Hva er det rimelig å ha av forbruksvarer? folks meninger om hva barnefamilien generelt og barnefamilier på trygd bør ha SIFO 2007 Prosjektnotat nr.6 2007 STATENS

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer