Minstestandard for forbruk

Transkript

1 Minstestandard for forbruk Fagdag om funksjonsevne og velferd hos sosialhjelpsmottakere Fylkesmannen i Vestfold, Tønsberg

2 Tre hovedtemaer Inntekts- vs forbrukstilnærming til fattigdom (Borgeraas (2003): Fattigdom, urimelige levekår og SIFOs standardbudsjett for forbruksutgifter. SIFO) Minstestandard med utgangspunkt i Standardbudsjettet (Borgeraas & Øybø (2004): Minstestandard for forbruk. SIFO) Økonomisk mestring av knapp økonomi (Borgeraas (2006): Knapphetens økonomi. SIFO 2006)

3 2 hovedtilnærminger til fattigdom 1. Inntektstilnærming mest utbredt og høyest vitenskapelig legitimitet i Europa 2. Forbrukstilnærming varekurver. Definerer fattigdomsnivået i USA

4 1. INNTEKTSFATTIGDOM Andel av observasjonen Gjennomsnitt Inntekt 1) Norge: Under 50% av medianinntekten i en periode på minst 3 år 2) EU: Under 60 % av medianinntekten

5 Fordelen med inntektstilnærmingen: - god datatilgang (også internasjonalt) - sammenlikning mellom land - utviklingen over tid - identifisere kjennetegn ved grupper med lav inntekt - høy vitenskapelig legitimitet

6 Ulempen med inntektstilnærmingen: - inntektskuttene er tilfeldige hvorfor ikke 55% eller 45% av medianinntekten som grense? - mangler substansiell begrunnelse - svak folklig legitimitet som faktisk inntekt? (for eksempel som minstenivå for sosialhjelp)

7 2. Forbruksfattigdom Den klassiske tilnærmingen til studier av levekår: Realinntekt, dvs. det kvantum varer som kan kjøpes for en gitt sum penger. Eden (1797): It is hardly possible to form any accurate judgement of the condition of the labouring classes in any district of the Kingdom without first knowing what labouring man earns and how much of the necessaries of life he can purchase by his earnings (The State of the Poor) Le Play ( ). Ducpétiaux ( ). Engel ( ) Fattigdomsforskere: Rowntree ( )

8 Dansk bonde i 1920-årene: When I marrried in 1904, my daily wages during the winter season would buy me a big rye loaf and a pound of margarine. Today I am able to buy a rye loaf, a wheat loaf, two pounds of butter, two punds of margarine, twopounds of bacon, four pounds of sugar, and twenty pounds of potatoes. (Freedom and welfare (1953): 49).

9 I Norden finnes det standardbudsjett som gir innhold til inntekt. SIFOs standardbudsjett å definerer kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå en standardpakke av varer. Fordelen med forbrukstilnærmingen: gir inntekten et konkret innhold stor fleksibilitet kan lage flere varianter ved å endre forutsetninger stor folkelig legitimitet intuitivt forståelig eksplisitte normative resonnementer anvendelig i praktisk økonomisk politikk og økonomisk styring Svakhetene ved forbrukstilnærmingen: tungvint og ressurskrevende å skaffe data lav vitenskapelig legitimitet normativ tilfeldig (?)

10 Minstestandard for forbruksutgifter Oppdraget fra Sosial- og helsedirektoratet: forlag til en minstestandard for forbruk med Utgangspunkt i SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter og skal inngå i Sosialdepartementets arbeid med å utarbeide anbefalte minstenormer for sosialhjelp

11 Alternativer som ble vurdert: 1. Spesialtilpasset versjon av Standardbudsjettet, dvs. ta med varer som inngår i sosialhjelpen i dag 2. Korttid 1 år alle varer med en levetid på mer enn 1 år går ut av budsjettet 3. Korttid 2 år alle varer med en levetid på mer enn 2 år går ut av budsjettet 4. Individspesifikke utgifter + husholdsspesifikke utgifter innen områdene Andre dagligvarer og Telefon, mediebruk m.v.

12 Table 2 Poverty levels according to three poverty measures in different household types. Relative differences. Household type IP MB OG MB/IP/% MB/OG% IP/OG %

13 Kvalitativ studier av langtidsmottakere av sosialhjelp

14 Utvalgskriterier: mottatt sosialhjelp i minst 6 mnd ikke rus eller psykiatri som hovedgrunn til sosialhjelp enslige og enslige forsørgere etnisk norske geografisk spredning (Oslo, Hedmark, Møre- og Romsdal og Finnmark)

15

16

17 Veien inn i økonomisk knapphet 2 sentrale prosesser: 1. Kombinasjonen av skilsmisser og sykdom a) Sårbar alene (forsørger) + langvarig sykdom økonomisk sårbar b) Skilsmisser som sykdomsfremkallende mekanisme øvrige ressurser (nettverk, sosial kapital, klasse etc.) 2. (Det lokale) arbeidsmarkedet stiller for store krav til funksjonsdyktighet (helse, klasse, sosial kapital) sykdom går fra sekundær lyte til primær lyte. I arbeidsfør alder er sykdom og utdanning den eneste legitime alternativet til arbeid.

18

19 Enslige økonomiske mestring Kari (+880): Ebo: føler du at det går rundt? Kari: Ja, jeg får det til å gå rundt. Jeg har jobbet mange steder, så jeg får feriepenger. Og han er veldig raus med meg, han nede på levekår. Aldri sånn at når jeg har hatt noen ekstrapenger at han kommer og.. Overhode ikke. Ebo: Hvis kjøleskapet gikk i stykker, ville du ha råd til å kjøpe et nytt? Kari: Ja, jeg ville vel klart. Men altså det er ikke mange ting som må gå i stykker, nei, det er det ikke. Selv om jeg ikke har all verdens med penger, så føler jeg meg all right. Jeg føler meg ressurssterk. Jeg får det til.

20 Jens (+360): De (sosialkontoret) synes jeg tjener for mye penger. Det synes ikke jeg, fordi mat er dyrt. Går du ut i butikken og kjøper mat, koster det 500 Kroner. Jeg kan ikke bare spise kjøttdeig og pizza, hele tiden.. Jeg har ikke så mye klær akkurat nå. Jeg bruker mesteparten av penger på barna mine. Per (-240): Ebo: Klarer du deg med i måneden da? Per: Nja, jeg klarer meg med mat (latter). Men det er nå alt. Ebo: Hva med klær? Per: Nei. Ebo: Nei? Per: Nei. Ebo: Men, hvordan får du kjøpt klær, da? Per: Jeg er så heldig at jeg har en snill mor og snille søstre som er ute og farter Litt. Ebo: Bruker du over kroner til mat? Per: Nei, jeg har jo bil. Og det er jeg nesten avhengig av å ha her. Det går mye penger til det. Det er ikke billig. Så har jeg noen regninger av og til. Man er jo nødt til å betale, ellers går dem til inkasso Det er gjerne regninger fra før jeg ble sosialklient, nå

21 Mestringsstrategier enslige 1) De resignerte 2) De optimistiske 3) De(n) kreative 4) De(n) ressurssterke

22

23 Mari (-6 540): Utsagnet når alle regninger er betalt passer ikke meg. Jeg har gjeld til Lånekassen, foto i skolen, klassekassa, fløyte 400 kroner til hver av barna. Til sammen små regninger. Jeg fortrenger regninger, jeg kaster dem ikke. Jeg legger dem i en boks og setter på lokk. Det gjør jeg for å overleve. Ebo: Er ikke det strutsepolitikk? Mari: Jo, men hva skal jeg gjøre? Jeg legger lokk på alt.. Jeg mener det må være helt ansvarsløst å ikke ha mat på bordet til barna. Mat det er ikke å kjøpe grønnsaker i hauger og lader, lage får-i-kål eller den slags. Jeg tror aldri barna mine har smakt biff jeg Jeg kjøper ikke mat som er dyr heller.

24 Anne (-5 085) På spørsmål om kroner er tilstrekkelig sier hun: Nei, det er det definitivt ikke. Det blir forsakinger og prioriteringer, ja. Jeg er egentlig ikke storforlangende. Jeg er ikke vant med stor inntekt kroner rekker ikke langt. Til det normale forbruket, til bare mat og klær. Ja, greit. Men i dag koster jo Sosialisering og oppdragelse av unger krever noe mer enn å gå med dem hjemme. (Hun har nettopp hatt konfirmasjon) Jeg fikk ikke en krone til det. Ebo: hvordan klarte du å finansiere den? Anne: Sparing, forsakelse, utsetting av regninger. Lirking og luring. Jeg må se etter tilbud hele tiden. Jeg har fått en enorm radar for alt som er billig. det blir en livsstil. Nytt kjøleskap? Anne: Det ville være et stort problem. Det er ikke penger til å legge av til slikt. Måtte Gud forby at det skjer, Ebo: Men hva ville du gjort, dersom det skjedde? Anne: Da ville jeg solgt noe jeg ikke trenger.

25 Grete (-865) Om nåværende økonomiske situasjon: Grete: Nå synes jeg den er veldig grei god. Ikke god den kunne vært bedre. Det går rundt nå, etter at jeg sluttet å jobbe. Det er et par tusen mer. Sånn sett er det ikke noe fristende å gå på jobb igjen, men jeg orker ikke å bli gående hjemme. Dersom vaskemaskinen gikk i stykker: Grete: Vet ikke, vet rett og slett ikke. Hadde mest sannsynlig forsøkt å søke på sosialkontoret. M: Hvis du skal kjøpe sykkel til sønnen din? Grete: Da ville det bli strammere den måneden.

26 Mestringsstrategier for enslige forsørgere 1) De(n) strategiske 2) De(n) optimistiske 3) De(n) ambisiøse 4) De kaotiske