SIFOs Minimumsbudsjett for forbruksutgifter

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SIFOs Minimumsbudsjett for forbruksutgifter"

Mikael Ludvigsen
6 år siden
Visninger:

1 SIFOs Minimumsbudsjett for forbruksutgifter Et forbruksbasert fattigdomsmål? Elling Borgeraas, SIFO HiOA

3 Debatten Den offisielle inntektsdefinisjonen er for raus: «Er en firebarns-familie med en hjemmeværende og en i jobb fattige når den ene tjener kroner?» Huitfeldt (Aftenposten )

4 Tone Fløtten (FAFO) «Dessuten finnes det en rekke tiltak og ordninger som kompenserer for de verste levekårsproblemene som følger av lav inntekt. Norske barn i lavinntektsfamilier har dermed bedre levekår og flere forbruksgoder enn fattige barn i mange andre land. Det er langt mindre enn åtte prosent av norske barn som opplever store materielle mangler. Mangelen på overlapp mellom lavinntekt og levekårsmangler er for øvrig godt kjent fra fattigdomsforskningen, og dette er en viktig grunn til at fattigdomsbegrepet stadig er under debatt.» «Hvor grensen mellom fattigdom og ikke-fattigdom går, er et normativt spørsmål. Ambisjonene for en fattigdomsgrense må være at den danner et offentlig referansepunkt og dermed fungerer i politisk sammenheng. En avklaring av hva som skal være et akseptabelt inntekts- eller forbruksnivå for barn og voksne i Norge vil styrke fattigdomsbegrepets legitimitet. Avklaringen vil i neste omgang være viktig for fattigdomspolitikkens legitimitet, og for å kunne vurdere denne politikkens suksess». Arbeidsliv.no

5 Fordelen med lavinntektsmål God datatilgang (også internasjonalt) Sammenlikning mellom land Registrere utviklingen av lavinntekt over tid Identifisere kjennetegn ved grupper med lav inntekt

6 Svakheter ved inntektstilnærmingen Inntektskuttene er tilfeldige Mangler substansiell begrunnelse dvs. hva som er uakseptable levekår Forbruksvektene er vanskelig å begrunne empirisk Voksenvekter begrunnes empirisk Barnevekter ingen akseptert metode Inntektsulikhet ikke fattigdom Lav folkelig/politisk legitimitet fattigdom er et normativt fenomen

7 Arbeidsflyt EKSPERTMODELL UTDANNING BOLIG Offentlige standarder ERNÆRING HELSE Empiriske mål Fokusgrupper FORBRUKSUTGIFTER KJØPSATFERD FORBRUKSMØNSTER FORBRUKSKULTUR INNTEKTSFORDELING VAREKUNNSKAP FORBRUKSOMRÅDER TYPE VARE KVALITET MENGDER LEVE-/BRUKSTID PRIS Minimumsbudsjettet Varekurv 31. okt 2017

8 Hvordan forstå minimum? «A minimum standard of living in Britain today includes, but is more than just, food, clothes and shelter. It is about having what you need in order to have the opportunities and choices necessary to participate in society. (Bradshaw et al. 2008:2). «They include having sufficient resources to participate in society and to maintain human dignity, consuming those goods and services regarded as essential in Britain today. However, the minimum seeks to exclude items that may be regarded as aspirational ; it is about fulfilling needs and not wants 31. okt 2017

9 «Thus a national minimum does not create an acceptable living standard for every individual, but it does suggest a level that is socially unacceptable for any individual to live below» (Bradshaw et al. 2008:3).

10 Minimum vs. referansebudsjettet

11 Øk. sosialhjelp vs. minimumsbudsjettet Enslige Par Barn 0-5 år Barn 6-10 år barn år Minimumsbudsjettet Økonomisk sosialhjelp

12 Minimum vs. statlig livsopphold

13 Vekting

15 Samlede bokostnader

16 Leiekostnader

17 Strømutgifter SIFO-survey 2016 Strømutgift per mnd.: % av leietakere N Betaler ikke for strøm Mindre enn 1000 kr kr kr kr 1 4 Sum okt 2017

18 Minimumsbudsjettet inklusive boutgifter Enslig u/ barn Enslig 1 barn Enslig 2 barn Par u/ barn Par 1 barn Par 2 barn Par 3 barn Min. budsjettet Boutgifter Sum pr. mnd Min. per år

19 Ulike fattigdomsmål inkl. boutgifter Min. budsjettet EU - 60 % OECD 50% Enslig Enslig forsørger med ett barn Enslig forsørger med to barn Par uten barn Par med ett barn Par med to barn Par med tre barn

26 Fordelene med minimumsbudsjettet? Den er konkret mulig å diskutere innholdet Innholdet kan forankres i en brei offentlig diskurs Mindre følsom for endringer i inntektsfordelingen tar tid før inntektsøkning slår inn i grunnleggende forbruksforventninger Bedre estimater på barnekostnader (???) Mer treffsikker (??) 31. okt 2017

27 Å enes om en felles tilnærming til sosiale standarder på EU-nivå (som) kan betraktes som en dialog som involverer unionens organer, medlemsstatene, de som selv opplever fattigdom på kroppen, samfunnsvitere og borgere generelt. Dialogen bør munne ut i en enighet om en «pakke» av livsviktige varer og tjenester som er nødvendig for et anstendig liv, og en prosess med komplementære programmer og tiltak som sikrer at alle har tilgang til en slik «pakke» (EAPN 2007:8).

Like dokumenter

Hva koster det å leve?

Hva koster det å leve? SIFOs Referansebudsjett og minstestandard for forbruk Clarion Collection Hotel Bryggeparken 4. desember 2015 Hovedargumentet: 1. Vi mangler et realinntektsmål i fattigdomsbekjempelsen,